Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Men jeg forventer ingen store endringer uansett hvem som vinner valget. Signalene fra Høyre og FrP tyder dessverre ikke på det. I FORBINDELSE MED årsmøtet i FHL i Ålesund i mars ble rapporten «Sjømat 2025 — Villfisk» lagt frem. Månedens intervjuobjekt var en av dem som var med på å skrive rapporten. «Norsk Fiskerinæring» håper forfatterne får rett om utviklingen i villfisknæringen frem mot 2025, men vi tror det ikke. I rapporten kan vi f.eks. lese at Deltakerloven blir opphevet, at vi bare har ett fiske salgslag eid i fellesskap av fiskerne og industrien, at Norges Fiskarlag og FHL har slått seg sammen, at det er innført helt fri strukturtilpasning i flåten og at fiskekvotene er fristilt fra fartøyene — alt innen 2025. Redaktøren mener rapporten er for mye preget av ønsketenkning. Men Inger-Marie Sperre føler seg slett ikke truffet av den karakteristikken: 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 — I 2005 satt jeg i styret i Aalesunds Fotballklubb. Vi utarbeidet et strategidokument hvor det fremgikk at klubben skulle bli cupmester innen 2012. Mange, inklusiv meg, mente det var urealis tisk. I 2012 hadde vi hentet hjem pokalen to ganger. Det sier noe om betydningen av å ha vyer; av å tørre og si hvor man vil. Poenget med «Sjømat 2025 — Villfisk» er å skape debatt og syn liggjøre potensialet og utfordringene i næringen. Det mener jeg vi har fått godt frem. I debatten fremover bør virkemidlene stå sentralt, ikke sannsynligheten for at våre spådommer slår til. — Hvorfor er det en god ide at FHL og Norges Fiskarlag slår seg sammen? — Fordi medlemmene i realiteten befinner seg i samme båt og har felles utfordringer. Dersom vi skal nå frem med våre synspunkter må vi lære oss å snakke med en stemme. I dag er det alt for mange særinteresser som sloss om oppmerksomheten. De store og viktige sakene som virkelig har betydning, og som vi stort sett er enige om, drukner i all støyen. — Men ingen vil da foreslå å fusjonere LO og NHO? — Det er noe helt annet. LO og NHO representerer først og fremst partene i lønnsforhandlingene. Fiskarlaget og FHL er rene interesseorganisasjoner som sloss for næringens fremtid. I de store og viktige sakene for næringens utvikling og samfunnsmessige betydn ing, står vi på samme side. Likevel fortsetter mange å dyrke konflikten mellom «væreierne» og de med «lua i hånda». Bakstreversk og skivebom, spør noen meg. Det fjerner fokuset fra de sakene politikerne burde være opptatt av og jobbe med. — Du sitter i styret i Norges sjømatråd. Er du helt overbevist om at de pengene Sjømatrådet bruker på felles markedsføring virkelig betaler seg? — Ja, det er jeg. Men det har skjedd en strukturering i næringen som har gitt Sjømatrådet nye utfordringer, og — Da Domstein og Global oppdaget at de hadde satset feil i Nord-Norge ville de ha produsentene på Sunnmøre til å være med på å strukturere bort anlegg. Den måten å tenke på faller på sin egen urimelighet, mener Inger-Marie Sperre. (Foto: Brødrene Sperre) som gjør at vi må jobbe på litt andre måter enn før. Først og fremst tror jeg vi må finne bedre måter å samarbeide på med de aller største aktørene. Jeg er sikker på at vi gjør en fin og viktig jobb for små og mellomstore aktører. Men vi kan bli en enda bedre medspiller for de aller største, og kanskje tenke noe annerledes på noen marked er og for noen produkter. — Betyr dette at du mener at eksportavgiften til Sjømatrådet bør økes? — Nei. Den er høy nok. — Er det virkelig mulig atnorskvillfiskiløpetavde neste 12-13 årene kan opparbeide seg en like sterk internasjonal merkevarestatus som «Norwegian salmon»? — Ja absolutt, i alle fall for mange viktige produktgrupper. Norsk klippfisk har allerede et sterkt merkenavn i mange klippfiskmarkeder, og i Japan står den norske makrellen fjellstøtt. Dette dreier seg igjen om å sette ambisiøse mål. Hvis ikke kommer vi ingen vei. — Brødrene Sperre betaler hvert år inn et millionbeløp til Sjømatrådet. Kunne bedriften brukt disse pengene bedre selv? — Ikke frem til nå. Men vi er i ferd med å nå en størrelse som gjør det naturlig å engasjere seg mer i markedsføringen av egne produkter. Jeg ser derfor for meg et tettere samarbeid mellom Brødrene Sperre og Norges sjømatråd i årene som kommer. Som alt antydet etterlyser flere av de store aktørene nye måter å jobbe på. Næringen er ekstremt dynamisk og det skjer endringer hele tiden. Jeg kan forsikre at det er stor vilje til å tenke nytt i Sjømatrådet. — Fra toppledelsen i Fiskebåt hevdes det at sterke krefter i industrien ikke ønsket noen ekstra markedsføringsinnsats for torsken i fjor høst. Målsettingen var å holde førstehåndsprisen på torsk nede. Kommentar? — Bare sprøyt. Den på-
standen er grepet ut av løse lufta, og vitner om manglende forståelse for de utfordringer vi har møtt i markedet siden kvoteanbefalingen ble offentliggjort sommeren 2012. — Dersom du måtte velge mellom å avvikle avgiften til Norges sjømatråd eller Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), hva hadde du valgt? — Som styremedlem i Sjømatrådet er jeg inhabil. Men for å svare som en politiker: Begge institusjoner må hele tiden ha fokus på hvordan de bruker pengene. Samtidig må jeg innrømme at jeg har relativt lite kjennskap til FHF. DEN PELAGISKE KONSU- MINDUSTRIEN på Sunnmøre oppfattes av mange som veldig «individualistisk» og lite villig til å være med på felles strukturordninger. Det er i alle fall meldingen som kommer fra andre steder i landet. Inger-Marie Sperre føler seg overhodet ikke truffet av denne karakteristikken. — Rett nok må jeg selvsagt innrømme at sunnmøringer har et godt utviklet konkurranseinstinkt. Det har aldri skadet å gjøre det bedre enn naboen. Når det er sagt, tror jeg samtidig mange vil bli forbauset om de visste hvor tett vi faktisk samarbeider. Det gjelder ikke minst i sjømatnæringen. Det sterke klippfiskmiljøet har vokst frem nettopp som et resultat av hard konkurranse I 2007 kjøpte Brødrene Sperre det gamle West- Fish anlegget i Skarbøvika av Aker Seafoods. I dag er den pelagiske virksomheten avviklet, og anlegget brukes kun til produksjon av saltfisk og klippfisk. (Foto: Thv jr.) parret med evne til å samarbeide når det gavner begge parter. Vi samar beider når vi kan og konkurrerer når vi må. Jeg har en mistanke om at mye av karakteristikken er knyttet til strukturdebatten i pelagisk konsumindustri. Det er riktig at flere store bedrifter på Sunnmøre, Brødrene Sperre I 2013 ligger Norge an til å eksportere over 100.000 tonn klip pfisk. Den som hadde tippet det for 50 år siden hadde blitt plassert på galehus. Brødrene Sperre vil stå for litt over 10 prosent av dette kvantumet. (Foto: HMS) inkludert, ikke uten videre har vært villige til å strukturere slik andre deler av næringen har ønsket. Forklaringen er enkel. Da Domstein og Global, de to største pelagiske aktørene slo seg sammen, valgte de å ekspandere sterkt i Nord-Norge. Det gjorde forøvrig Nergård og Egersund Fisk også. Det mente mange av oss på Sunnmøre var feil strategi. Da Domstein og Global omsider innså at vi hadde rett, og at produksjonskapasite ten måtte reduseres, ville de at alle skulle bidra. Jeg aksepter er ikke denne logikken. Dessuten har Brødrene Sperre og de andre pelagiske produsentene på Sunnmøre bare en fabrikk hver. Mener man virkelig at disse skulle trekke seg ut av bransjen fordi Domstein og Global tabbet seg ut? Vi hadde med andre ord ingen fabrikk å strukturere. Ærlig talt; etter min mening faller påstanden om at vi har hindret en nødvendig strukturering av pelagisk konsumindustri på sin egen urimelighet. Så kan jeg i parantes legge til at Brødrene Sperre faktisk har avviklet et pelagisk anlegg. Det skjedde "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 47
- Page 1 and 2: Norske lakseslakterier side 77
- Page 3 and 4: Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-
- Page 5 and 6: Banken for næringslivet i Møre og
- Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Da vi jobb
- Page 9 and 10: • leder • En drittavis! VG ER E
- Page 11 and 12: Satser på regjeringsskifte Marine
- Page 13 and 14: Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
- Page 16 and 17: fra sjømatnæringen, men det vil h
- Page 18 and 19: seg. Da skulle man kanskje tro at i
- Page 20 and 21: 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 26 and 27: for norsk fisk uten reguleringsfull
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Men jeg forventer ingen store<br />
endringer uansett hvem som<br />
vinner valget. Signalene fra<br />
Høyre og FrP tyder dessverre<br />
ikke på det.<br />
I FORBINDELSE MED årsmøtet<br />
i FHL i Ålesund i mars<br />
ble rapporten «Sjømat 2025<br />
— Villfisk» lagt frem. Månedens<br />
intervjuobjekt var en av<br />
dem som var med på å skrive<br />
rapporten. «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
håper forfatterne får rett<br />
om utviklingen i villfisknæringen<br />
frem mot 2025, men vi<br />
tror det ikke. I rapporten kan<br />
vi f.eks. lese at Deltakerloven<br />
blir opphevet, at vi bare har ett<br />
fiske salgslag eid i fellesskap<br />
av fiskerne og industrien, at<br />
Norges Fiskarlag og FHL har<br />
slått seg sammen, at det er<br />
innført helt fri strukturtilpasning<br />
i flåten og at fiskekvotene er<br />
fristilt fra fartøyene — alt innen<br />
2025. Redaktøren mener rapporten<br />
er for mye preget av<br />
ønsketenkning. Men Inger-Marie<br />
Sperre føler seg slett ikke<br />
truffet av den karakteristikken:<br />
46 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
— I 2005 satt jeg i styret i<br />
Aalesunds Fotballklubb. Vi<br />
utarbeidet et strategidokument<br />
hvor det fremgikk at klubben<br />
skulle bli cupmester innen<br />
2012. Mange, inklusiv meg,<br />
mente det var urealis tisk. I<br />
2012 hadde vi hentet hjem pokalen<br />
to ganger. Det sier noe<br />
om betydningen av å ha vyer;<br />
av å tørre og si hvor man vil.<br />
Poenget med «Sjømat 2025<br />
— Villfisk» er å skape debatt<br />
og syn liggjøre potensialet<br />
og utfordringene i næringen.<br />
Det mener jeg vi har fått godt<br />
frem. I debatten fremover bør<br />
virkemidlene stå sentralt, ikke<br />
sannsynligheten for at våre<br />
spådommer slår til.<br />
— Hvorfor er det en god<br />
ide at FHL og Norges Fiskarlag<br />
slår seg sammen?<br />
— Fordi medlemmene i realiteten<br />
befinner seg i samme<br />
båt og har felles utfordringer.<br />
Dersom vi skal nå frem med<br />
våre synspunkter må vi lære<br />
oss å snakke med en stemme.<br />
I dag er det alt for mange<br />
særinteresser som sloss om<br />
oppmerksomheten. De store<br />
og viktige sakene som virkelig<br />
har betydning, og som vi stort<br />
sett er enige om, drukner i all<br />
støyen.<br />
— Men ingen vil da foreslå<br />
å fusjonere LO og NHO?<br />
— Det er noe helt annet.<br />
LO og NHO representerer<br />
først og fremst partene i<br />
lønnsforhandlingene. Fiskarlaget<br />
og FHL er rene interesseorganisasjoner<br />
som sloss<br />
for næringens fremtid. I de<br />
store og viktige sakene for<br />
næringens utvikling og samfunnsmessige<br />
betydn ing, står<br />
vi på samme side. Likevel fortsetter<br />
mange å dyrke konflikten<br />
mellom «væreierne» og de<br />
med «lua i hånda». Bakstreversk<br />
og skivebom, spør noen<br />
meg. Det fjerner fokuset fra de<br />
sakene politikerne burde være<br />
opptatt av og jobbe med.<br />
— Du sitter i styret i Norges<br />
sjømatråd. Er du helt<br />
overbevist om at de pengene<br />
Sjømatrådet bruker på<br />
felles markedsføring virkelig<br />
betaler seg?<br />
— Ja, det er jeg. Men det<br />
har skjedd en strukturering i<br />
næringen som har gitt Sjømatrådet<br />
nye utfordringer, og<br />
— Da Domstein og Global oppdaget at de hadde satset feil i Nord-Norge ville de ha produsentene på<br />
Sunnmøre til å være med på å strukturere bort anlegg. Den måten å tenke på faller på sin egen urimelighet,<br />
mener Inger-Marie Sperre. (Foto: Brødrene Sperre)<br />
som gjør at vi må jobbe på<br />
litt andre måter enn før. Først<br />
og fremst tror jeg vi må finne<br />
bedre måter å samarbeide på<br />
med de aller største aktørene.<br />
Jeg er sikker på at vi gjør en<br />
fin og viktig jobb for små og<br />
mellomstore aktører. Men vi<br />
kan bli en enda bedre medspiller<br />
for de aller største, og<br />
kanskje tenke noe annerledes<br />
på noen marked er og for noen<br />
produkter.<br />
— Betyr dette at du<br />
mener at eksportavgiften til<br />
Sjømatrådet bør økes?<br />
— Nei. Den er høy nok.<br />
— Er det virkelig mulig<br />
atnorskvillfiskiløpetavde<br />
neste 12-13 årene kan<br />
opparbeide seg en like<br />
sterk internasjonal merkevarestatus<br />
som «Norwegian<br />
salmon»?<br />
— Ja absolutt, i alle fall for<br />
mange viktige produktgrupper.<br />
<strong>Norsk</strong> klippfisk har allerede et<br />
sterkt merkenavn i mange klippfiskmarkeder,<br />
og i Japan står<br />
den norske makrellen fjellstøtt.<br />
Dette dreier seg igjen om å<br />
sette ambisiøse mål. Hvis ikke<br />
kommer vi ingen vei.<br />
— Brødrene Sperre<br />
betaler hvert år inn et millionbeløp<br />
til Sjømatrådet.<br />
Kunne bedriften brukt disse<br />
pengene bedre selv?<br />
— Ikke frem til nå. Men vi<br />
er i ferd med å nå en størrelse<br />
som gjør det naturlig å engasjere<br />
seg mer i markedsføringen<br />
av egne produkter. Jeg<br />
ser derfor for meg et tettere<br />
samarbeid mellom Brødrene<br />
Sperre og Norges sjømatråd<br />
i årene som kommer. Som<br />
alt antydet etterlyser flere av<br />
de store aktørene nye måter<br />
å jobbe på. Næringen er ekstremt<br />
dynamisk og det skjer<br />
endringer hele tiden. Jeg kan<br />
forsikre at det er stor vilje til å<br />
tenke nytt i Sjømatrådet.<br />
— Fra toppledelsen i Fiskebåt<br />
hevdes det at sterke<br />
krefter i industrien ikke ønsket<br />
noen ekstra markedsføringsinnsats<br />
for torsken i<br />
fjor høst. Målsettingen var å<br />
holde førstehåndsprisen på<br />
torsk nede. Kommentar?<br />
— Bare sprøyt. Den på-
Change language