Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

ing av fiskekvoter. Lagmannsretten
uttalte at selv om hovedregelen
i forskriften er at strukturkvoter ikke
kan over dras, er likevel formålet
med reglene nettopp at kvoter skal
kunne omfordeles dersom fiskefartøyer
kondemneres, og dermed
bidra til en effektiv næring og
fornuftig ressursforvaltning. Denne
realiteten mente lagmannsretten
også må gjenspeiles i den skattemessige
vurderingen.
Retten uttalte:
«Det kan i en skattemessig sammenheng,
og ut fra den bedriftsøkonomiske
realitet, ikke uten videre
være avgjørende at det formelt sett
er­slik­at­kvoten­etter­fiskeriregelverket
oppgis, og tildeles på ny.»
Retten viste også til skatteetatens
egen bokettersynsrapport,
hvor det het følgende: «Selv om
Lafjords kvote formelt ble in ndratt
og nye kvoter med nye identitetsnumre
ble tildelt kjøperrederienes
fartøy, er det ikke tvil om at kvotene
i skat terettslig sammenheng må
anses overført fra Lafjord til rederiene.
Denne bedriftsøkonomiske
realitet må være avgjørende».
Skattemyndighetene hadde
imidlertid distansert seg fra dette
utsagnet i ettertid. Lagmannsretten
kom videre til at transaksjo nene
som hadde funnet sted var helt i
orden. Det ble uttalt:
«I vår sak er det på det rene
at­fisjonen­og­fusjonene­oppfylleraksjelovens
krav til kontinuitet og
tilfredsstiller de regnskaps rettslige
krav. Lafjords samlede eiendeler,
rettigheter og for pliktelser ble
overført til rederiene via datterselskapene.
Transaksjonen var
også­ønskelig­fra­et­fiskerirettsligperspek
tiv. De involverte parter
forholdt seg lojalt til vilkårene for
strukturering, og formålet om å få
ned antall fartøy og tilrette legge
for fornuftig ressursforvaltning og
bedre lønnsomhet, ble ivaretatt
gjennom partenes etablering av
samarbeidet.»
Neppe til Høyesterett
I skrivende stund er det ennå
uklart om staten vil anke saken inn
for Høyesterett. Fristen løper ut i
midten av juni. Selv tror jeg ikke
nom formaliteter er ofte at skattyt er
må betale skatt ut fra de reelle forhold.
Moralen er at prin sippet om
at realitetene må legges til grunn,
også må gjelde når det er til skatteyters
fordel. Selv skatteetaten
må respektere at reglene blir brukt
konsekvent og ikke etter «høyeste
skatts prinsipp».
Norske fiskebåtredere kan
forhåpentligvis snart puste lettet
ut. Jeg tviler som sagt på at det blir
Fristen for å anke til Høyesterett løper ut i midten av juni. Om Høyesterett tar
saken vet vi neppe før i slutten av august eller i september. (Foto: Høyesterett)
det vil skje. Lagmannsretten legger
etter min oppfatning utvilsomt et
korrekt utgangspunkt til grunn når
den fastholder at det er realiteten
i en transaksjon som må ligge til
grunn for den skattemessige vurdering
— ikke tilfeldig formalisme i
et offen tligrettslig regelverk. Dette
er et sunt prinsipp når skattemyndighetene
forestår gjennomskjæring,
og ser bort fra betydningsløse
formaliteter i andre sammenhenger.
Konsekvensen av å skjære gjen-
en ny runde i Høyesterett. Jeg tror
ikke skatteetaten klarer å argumentere
for et prinsipielt skille mellom
saker som kan være gjenstand for
skattefritak på transaksjonen, og
de som ikke kan det. Skattemyndighetene
prøver å etablere en
«siste skanse» ved at saker som
angår rene struk tureringer av kvoter
skal beskattes — i motsetning til
alle andre fisjoner og fusjoner. Det
er imidlertid svært vanskelig å lage
en logisk forskjell på disse sakene.
Men vi får vente litt til i spenning.
Skatteetaten er, som mange av
leserne sikkert har erfart, ikke alltid
like forutsigbar, noe denne saken
har bekref tet til fulle.
Lafjord-dommen var viktig ikke bare
for de rederiene som var direkte
involvert. Om skattemyndighetene
hadde vunnet frem kunne den ha
kostet havflåten flere milliarder kroner.
Hvorvidt «Trønderbas» er en av de
båtene som risikerte en skattesmell, vet
vi ikke. Men den har også 200 tonn i
strukturkvoter. (Foto: fiskerimedia)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
31