Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

å kunne ha flere konsesjoner i
samme selskap.
Dette er Syse-regjeringens
”trois glorieuses” reformer.
Egentlig gjorde Syseregjeringene
bare det Høyre i
lang tid hadde sagt den skulle
gjøre. I arbeidsprogrammet
foran stortingsvalget 1981-85
uttalte Høyre blant annet:
«Høyre vil gjennomgå
alle offentlige reguleringer i
fiskerinærin­gen­med­sikte­påå
gi næringen større frihet til å
utvikle seg på sunt økonomisk
grunnlag.»
En lykkelig
konkurs?
Den siste organisatoriske
jordskjelvet skjedde høsten
1991. Da gikk Fiskeoppdretternes
Salgslag (FOS)
konkurs. All oppdrettsfisk
produsert i Norge skulle ved
lov omsettes gjennom FOS.
FOS sørget for prisstabilitet i
lange perioder, men til sist ble
markedsk reftene for sterke.
Konkursen var ikke-villet selv
for lagets motstandere, men
staten var ubøyelig motstander
av å bruke stats kassen
til en refinansiering av salgslaget.
Forsøkene på å bygge
Figur 1: Vekst i verdiskaping totalt i Norge, i industrien generelt og
i fiskeri/fiskeoppdrett. (Fra Reve og Sasson 2012)
opp et nytt slagslag falt i fisk.
Grasrot-motstanden blant
op pdretterne var for sterk. De
opplevde sin «arabiske vår»
og ville ikke gi den fra seg.
I dag vil vel nesten alle
være enige i at det var best at
det «gikk som det gikk». Det
er nesten utenkelig at selskaper
som Cermaq, Lerøy, Sal-
Mar, Marine Harvest og Grieg
Seafood ville ha utviklet seg til
det de er i dag under en salgslagsordning.
I 1991 var mange
usikre på om begravelsen av
FOS ville føre til kaos i oppdrettsnæringen.
Det skjedde
ikke. Men nesten tyve år med
trussel om anti-dumping avgift
til hovedmarkedet for norsk
laks, viser vel at også friheten
har en pris.
Slik jeg ser det, er den store
veksten i norsk sjømateksport
forankret i disse fire
hjørnesteinene. Det er en
bekreftelse på at liberalismens
grunnide virket; det er større
verdiskapingspo tensial i det å
gi næringsaktørene frihet til å
utvikle seg enn det er i å binde
dem opp i forskjellige reguleringsmodeller.
Slik fremstilte Arbeiderpartiet den borgerlige koalisjonen før valget i 1989 — fem partiledere bak frem på en hest. Den gikk heldigvis ikke
velgerne på. I oktober overtok Jan P. Syse som statsminister for en mindretallsregjering utgått av Høyre, Sen terpartiet og KrF. I november 1990
trakk Senterpartiet seg ut av regjeringen på grunn av EU-spørsmålet, og Gro Harlem Brundtland overtok som regjeringssjef. På hesten fra
venstre Arne Fjørtoft (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan P. Syse (H), Johan J. Jakob sen (Sp) og Carl I. Hagen (FrP).
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
27