Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
for norsk fisk uten reguleringsfullmakter. Dernest ble tilvirkerloven av 1973 opphevet. Denne loven var gitt for å regulere forholdet mellom tilvirkerne i Nord-Norge og eksportørene i Sør-Norge. Mange vil hevde at den egentlig skulle «fryse fast» den gamle arbeidsdelingen mellom nord og sør. I de knappe 20 årene loven eksisterte hindret den nok mang en nord norsk ungdom i å bli eksportør og tilegne seg eksportkompetanse. Det hører med til historien at dette var en av årsakene til at Eksportutvalget ble lagt til Tromsø og ikke til Bergen, som mange ville. Det la forholdene til rette for en «kick-start» for eksportmiljøene i Nord-Norge. Det tredje «smarte grepet» var at oppdretterne ble gitt anledning til å eie mer enn ett anlegg. I 1990 var det uenighet innad i samlingsregjeringen om dette spørsmålet, men Senterpartiet aksepterte til slutt å åpne opp for 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 Artikkelforfatteren Torben Foss er advokat og leder av fiskeri- og oppdrettssenteret i PricewaterhouseCoopers i Bergen. Det hører med at han var ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet fra 1990 til 1995. (Foto: T. Rasmussen) at et selskap kunne eie flere konsesjoner. Begrunnelsen var enkel. Det var åpenbart kostnadsre duserende at oppdretterne kunne slå seg sammen og drive i fel lesskap. Prisene på laks var på vei nedover og behovet for rasjonell drift økte. Selve regelverket ble ikke endret, men Fiskeri departementet brukte sin dispensasjonsadgang med full kraft. Kanskje var liberaliseringen av eierskapet den beslutningen som har betydd mest for oppdrettsnæringens utrolige vekst i ettertid. Arbeiderparti-regjeringen som overtok høsten 1990 endret på ingen måte dette, men gjorde det til det normale
å kunne ha flere konsesjoner i samme selskap. Dette er Syse-regjeringens ”trois glorieuses” reformer. Egentlig gjorde Syseregjeringene bare det Høyre i lang tid hadde sagt den skulle gjøre. I arbeidsprogrammet foran stortingsvalget 1981-85 uttalte Høyre blant annet: «Høyre vil gjennomgå alle offentlige reguleringer i fiskerinæringenmedsiktepåå gi næringen større frihet til å utvikle seg på sunt økonomisk grunnlag.» En lykkelig konkurs? Den siste organisatoriske jordskjelvet skjedde høsten 1991. Da gikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) konkurs. All oppdrettsfisk produsert i Norge skulle ved lov omsettes gjennom FOS. FOS sørget for prisstabilitet i lange perioder, men til sist ble markedsk reftene for sterke. Konkursen var ikke-villet selv for lagets motstandere, men staten var ubøyelig motstander av å bruke stats kassen til en refinansiering av salgslaget. Forsøkene på å bygge Figur 1: Vekst i verdiskaping totalt i Norge, i industrien generelt og i fiskeri/fiskeoppdrett. (Fra Reve og Sasson 2012) opp et nytt slagslag falt i fisk. Grasrot-motstanden blant op pdretterne var for sterk. De opplevde sin «arabiske vår» og ville ikke gi den fra seg. I dag vil vel nesten alle være enige i at det var best at det «gikk som det gikk». Det er nesten utenkelig at selskaper som Cermaq, Lerøy, Sal- Mar, Marine Harvest og Grieg Seafood ville ha utviklet seg til det de er i dag under en salgslagsordning. I 1991 var mange usikre på om begravelsen av FOS ville føre til kaos i oppdrettsnæringen. Det skjedde ikke. Men nesten tyve år med trussel om anti-dumping avgift til hovedmarkedet for norsk laks, viser vel at også friheten har en pris. Slik jeg ser det, er den store veksten i norsk sjømateksport forankret i disse fire hjørnesteinene. Det er en bekreftelse på at liberalismens grunnide virket; det er større verdiskapingspo tensial i det å gi næringsaktørene frihet til å utvikle seg enn det er i å binde dem opp i forskjellige reguleringsmodeller. Slik fremstilte Arbeiderpartiet den borgerlige koalisjonen før valget i 1989 — fem partiledere bak frem på en hest. Den gikk heldigvis ikke velgerne på. I oktober overtok Jan P. Syse som statsminister for en mindretallsregjering utgått av Høyre, Sen terpartiet og KrF. I november 1990 trakk Senterpartiet seg ut av regjeringen på grunn av EU-spørsmålet, og Gro Harlem Brundtland overtok som regjeringssjef. På hesten fra venstre Arne Fjørtoft (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan P. Syse (H), Johan J. Jakob sen (Sp) og Carl I. Hagen (FrP). "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 27
- Page 1 and 2: Norske lakseslakterier side 77
- Page 3 and 4: Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-
- Page 5 and 6: Banken for næringslivet i Møre og
- Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Da vi jobb
- Page 9 and 10: • leder • En drittavis! VG ER E
- Page 11 and 12: Satser på regjeringsskifte Marine
- Page 13 and 14: Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
- Page 16 and 17: fra sjømatnæringen, men det vil h
- Page 18 and 19: seg. Da skulle man kanskje tro at i
- Page 20 and 21: 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
for norsk fisk uten reguleringsfullmakter.<br />
Dernest ble tilvirkerloven<br />
av 1973 opphevet. Denne<br />
loven var gitt for å regulere<br />
forholdet mellom tilvirkerne i<br />
Nord-Norge og eksportørene<br />
i Sør-Norge. Mange vil hevde<br />
at den egentlig skulle «fryse<br />
fast» den gamle arbeidsdelingen<br />
mellom nord og sør.<br />
I de knappe 20 årene loven<br />
eksisterte hindret den nok<br />
mang en nord norsk ungdom i<br />
å bli eksportør og tilegne seg<br />
eksportkompetanse. Det hører<br />
med til historien at dette var<br />
en av årsakene til at Eksportutvalget<br />
ble lagt til Tromsø og<br />
ikke til Bergen, som mange<br />
ville. Det la forholdene til rette<br />
for en «kick-start» for eksportmiljøene<br />
i Nord-Norge.<br />
Det tredje «smarte grepet»<br />
var at oppdretterne ble gitt<br />
anledning til å eie mer enn ett<br />
anlegg. I 1990 var det uenighet<br />
innad i samlingsregjeringen<br />
om dette spørsmålet,<br />
men Senterpartiet aksepterte<br />
til slutt å åpne opp for<br />
26 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Artikkelforfatteren Torben<br />
Foss er advokat og leder av<br />
fiskeri- og oppdrettssenteret<br />
i PricewaterhouseCoopers<br />
i Bergen. Det hører med at<br />
han var ekspedisjonssjef i<br />
Fiskeridepartementet fra 1990 til<br />
1995. (Foto: T. Rasmussen)<br />
at et selskap kunne eie flere<br />
konsesjoner. Begrunnelsen<br />
var enkel. Det var åpenbart<br />
kostnadsre duserende at<br />
oppdretterne kunne slå seg<br />
sammen og drive i fel lesskap.<br />
Prisene på laks var på vei<br />
nedover og behovet for rasjonell<br />
drift økte. Selve regelverket<br />
ble ikke endret, men<br />
Fiskeri departementet brukte<br />
sin dispensasjonsadgang med<br />
full kraft. Kanskje var liberaliseringen<br />
av eierskapet den<br />
beslutningen som har betydd<br />
mest for oppdrettsnæringens<br />
utrolige vekst i ettertid.<br />
Arbeiderparti-regjeringen<br />
som overtok høsten 1990<br />
endret på ingen måte dette,<br />
men gjorde det til det normale
Change language