Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På under 25 år har eksportverdien av sjømat fra Norge tidoblet seg om vi regner i løpende kroner. Oppdrettslaksen må ha det meste av æren.<br />
Torben Foss vil også trekke frem Syse-regjeringen. Den tok noen viktige — og sett i ettertid — meget smarte grep.<br />
æren for veksten<br />
i norsk fiskerinæring?<br />
av advokat Torben Foss<br />
Hvem har<br />
EKSPORTVERDIEN AV<br />
NORSK sjømat har gått<br />
10-gangen fra 1990 til 2013,<br />
dvs. fra ca. 5 milliarder til over<br />
50 milliarder kroner. Verdiøkningen<br />
har vært formidabel, og<br />
større enn noen gang tidli gere.<br />
Denne økningen var ikke selvsagt.<br />
Den var heller ikke ventet.<br />
I de første 45 årene etter<br />
krigen var økningen i verdiskapningen<br />
i sjømatnæringen<br />
lavere enn veksten i brutto<br />
nasjonal produkt. Ser man på<br />
figur 1 gjør verdiskapningen i<br />
sjømatnæringen en klar knekk<br />
oppover fra 1990, og overgår<br />
alt annet av verdis kapning i<br />
fastlands-Norge.<br />
Var dette tilfeldig?<br />
Nei, egentlig ikke. I all hovedsak<br />
var veksten et resultat av<br />
politiske valg gjort av Syse-regjeringen,<br />
den foreløpig siste<br />
samlings-regjeringen i Norge<br />
ledet av Høyre. Går man inn<br />
i his torien og analyserer hva<br />
som egentlig skjedde rundt<br />
«knekkpunk tet», er det vanskelig<br />
å komme til en annen<br />
konklusjon enn at det var de<br />
dereguleringstiltakene Syseregjeringen<br />
satte i verk som<br />
har hovedæren for det solide<br />
«frasparket». Denne svært<br />
kortlevde regjeringen — den<br />
satt litt over ett år — er altså<br />
den som først og fremst skal<br />
takkes for at veksten etterpå<br />
ble formida bel.<br />
Hva var det så Syse-regjeringen<br />
gjorde?<br />
Jo, helt enkelt; den deregulerte.<br />
Den tok et oppgjør med<br />
korpor ativismen som arbeidsform,<br />
og slo et hull i prinsippet<br />
om at den fremvoksende<br />
oppdrettsnæringen skulle<br />
styres av prinsippet om «en<br />
oppdretter, en konsesjon».<br />
Resultatet ble at deler av den<br />
gamle makteliten ble parkert<br />
og nye mennesker slapp til i<br />
nærin gen. Arbeiderparti-regjeringen<br />
som overtok i oktober<br />
1991 slo på ingen måte bakk<br />
i maskinen, men var heller<br />
medvirkende til at denne «frigjøringen»<br />
av sjømatnæringen<br />
aksellererte.<br />
Tre smarte grep<br />
Først ble eksporten av norsk<br />
fisk gitt fri. Før og like etter<br />
krigen hadde staten gitt 11<br />
eksportutvalg enerett til å<br />
selge omtrent alt av norske<br />
fiskeprodukter. Motivet bak<br />
det var at norske eksportører<br />
skulle opptre som en selger og<br />
ikke konkurrere seg i mellom.<br />
Riktignok hadde det vært en<br />
viss liberalisering på 1980-tallet<br />
med frigivelse av markeder.<br />
Men fiskeeksportloven av april<br />
1990 gjorde kort prosess med<br />
de 11 eksportutvalgene. I stedet<br />
fikk vi ett nytt — Eksportutvalget<br />
for Fisk, eller det som<br />
i dag heter Norges sjømatråd.<br />
Oppdraget var å drive reklame<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
25
Change language