Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
— Innen 2016 er målsettingen å utvikle maskinell fulltrimming av oppdrettslaks, forteller Harry Westavik. Her en av prototypene i RoboTromNo1-prosjektet, som forhåpentligvis skal bidra til det. (Foto: SINTEF) bløgging, automatisk kvalitetssortering, maskinell pakking av klippfisk og pelagisk fisk og sortering av melke og rogn fra sild er andre eksempler på automatikk i forskerhverdagen og på merittlista. Arbeidet med å utvikle automatisk vektanslag av fangsten er også i gang. Det letter arbeidet for fisker og gir kjøper informasjon om fangsten og mulig anvendelse. — Noen av forsøkene dine er gjennomført med sjøbein ombord, noen i landindustrien, samtidig som kokken Westavik vel ikke slipper blikket på fisken i panna. Hvor i verdikjeden er det i dag vik tigst med grep for å øke kvaliteten på sluttproduktet? — Jeg tror fremdeles vi har mye å hente på å behandle fisken riktig før avliving. Det betyr at vi forlenger perioden der vi kan jobbe med prerigor fisk og i håndteringen av fisken. Fiskekjøtt er veldig delikat vare og må behandles forsiktig helt til det er ferdig 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 pakket. Hvert slag gjør at produktet faktisk blir mindre fast i fisken. I dagens fiskeindustri kan det godt forekomme slenging av fisk eller at den slår seg når den dumper fra et bånd og ned på neste. Så er selvfølgelig effektivitet og hygiene i alle ledd viktig. Til slutt skal man sitte med en fisk som på alle måter oppleves fersk. — Hva er drømmeprosjektet ditt? — Mange av prosjektene mine er drømmeprosjekter. Uansett må det være utfordrende og med problemstillinger man ikke har løst tidligere. Samarbeidspartnerne bør omfatte den beste kompetansen innen FoU, teknologi (utstyrsleverandører) og hos brukere som kan sitt fag. Når et slikt team kommer i lag, kan det skje veldig spennende ting. Men det forutsetter høy kompetanse, stor tillitt og at man har tilgang på best mulig tilgjengelig utstyr. Vi er i gang med et slikt prosjekt nå. RoboTromNo1 skal innen høsten 2016 gi oss fullautomatisert trimming av laksefilet. Samarbeidspart neren på teknologisiden er Tronrud Engineering. De er svært dyktige på å sette sammen velfungerende og effektive løsninger, men har liten erfaring med fisk. Ellers er SalMar med på laget, og SINTEF har også NOFIMA med på FoU-siden. Det er en kjempeut fordring å komme i mål med robotisert trimming, men nå har vi det beste utgangspunktet for å få det til.
på tampen fra Provence Dyr torskefest Årets rekordstore kvote av torsk har kjørt prisen til et skummelt lavt nivå. Det burde ha gitt de som styrer fiskerinæringen en lærepenge. Men det ser ikke slik ut. Når markedene svikter er det ingen løsning å sende enda mer fisk inn i markedet. Prisnedgangen har vært dramatisk. Det pøses på land fisk i store mengder til rekordlave priser. Nå varsler havforskerne at kvoten av torsk for 2014 skal bli enda større. Anbefalingen er 53.000 tonn høyere enn i år, og på nyhetene hører jeg at lakse-Lisbeth ikke har noen intensjoner om å redusere uttaket. Mye tyder på at torskenæringen nå kjører seg inn i en skikkelig mørk bakgate, som det kan bli vanskelig å komme ut av. Rett og slett fordi det er galskap å hente opp nesten 1 million tonn torsk, slik situasjonen er i øyeblikket. Forskerne har sin jobb å gjøre. De skal gi objektive vurderinger om hvor mye som kan fiskes. Men det er myndighetene som til sist skal bestemme utta ket, selvsagt i forståelse med russerne. Akkurat det siste kan selvsagt bli en utfordring. En stund hadde man en handlingsregel om at torskekvoten ikke kunne økes eller reduseres med mer enn 10 prosent i forhold til året før. Den er glemt. Fra 2012 til 2013 øket man kvotene med 30 prosent. Loven om tilbud og etterspørsel gjelder i alle marked. Når pris nivået på en vare når et uakseptabelt lavt nivå på grunn av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, må det møtes med å redu sere utbudet for å gjenvinne balansen. I motsatt fall risikerer man å kjøre prisen så langt ned at det tar år og få den opp igjen. Men denne lærdommen virker det ikke som om hverken norske myndigheter eller fiskernes organisasjoner bryr seg noe om. De tror på julenissen, og han eksisterer som kjent ikke. Det blir som å fylle opp et glass som er fullt fra før. Det er ikke den siste dråpen som får glasset til å renne over, men det som er der fra før. Torsken har tradisjonelt vært «Mercedesen» i fiskemarkedet. Nå er den i ferd med å bli redusert til en billigfisk. Faren er at både importører, grossister, detaljister og ikke minst forbrukerne etter hvert forventer at det skal være slik. Etter min mening bør torskekvoten i 2014 justeres ned til 2012-nivå. Det vil også være et sterkt signal til markedet, og gi den nødvendige psykologiske effekten for økt etterspørsel. Det er absolutt til å undres over, at hverken myndighetene eller næringen ser at dette kan gå skikkelig ille. Selv i en så stor bransje som i handelen med olje, er Organisasjonen av oljeekspor terende land (OPEC) nøye med å sikre prisstabiliteten. OPEC eliminerer raskt skadelige og unødvendige svingninger i oljepri sen. Men norsk fiskerinæring har endret seg lite. Blikket for utfordringene i markedet er nesten ikke-eksisterende. Det er fortsatt fokus på volum, og for mange slutter tankevirksomheten på kaikanten. Det ser ut til at lakse-Lisbeth synes det er greit. Fiskernes organisasjoner også. Men samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk er dette en grov feilvurdering. Norge blir ikke verdens fremste sjømatnasjon ved å pumpe store mengder fisk inn i markeder med redusert kjøpekraft og betalingsproblemer. Snarere tvert i mot. Det plasserer torsken i gruppen «billigfisk», og der hører den definitivt ikke hjemme! "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 113
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
- Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
- Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
- Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
- Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
- Page 107 and 108: ekstra tid å møte de sær lige kr
- Page 109 and 110: SINTEFforskeren Harry Westavik g
- Page 111: — Betyr det at man har kommet fre
- Page 115 and 116: Dahl vrs. Torvanger Etter to uavgjo
— Innen 2016 er målsettingen<br />
å utvikle maskinell fulltrimming<br />
av oppdrettslaks, forteller Harry<br />
Westavik. Her en av prototypene<br />
i RoboTromNo1-prosjektet, som<br />
forhåpentligvis skal bidra til det.<br />
(Foto: SINTEF)<br />
bløgging, automatisk kvalitetssortering,<br />
maskinell pakking<br />
av klippfisk og pelagisk fisk<br />
og sortering av melke og rogn<br />
fra sild er andre eksempler på<br />
automatikk i forskerhverdagen<br />
og på merittlista. Arbeidet med<br />
å utvikle automatisk vektanslag<br />
av fangsten er også<br />
i gang. Det letter arbeidet for<br />
fisker og gir kjøper informasjon<br />
om fangsten og mulig<br />
anvendelse.<br />
— Noen av forsøkene<br />
dine er gjennomført med<br />
sjøbein ombord, noen i<br />
landindustrien, samtidig<br />
som kokken Westavik vel<br />
ikke slipper blikket på fisken<br />
i panna. Hvor i verdikjeden<br />
er det i dag vik tigst med<br />
grep for å øke kvaliteten på<br />
sluttproduktet?<br />
— Jeg tror fremdeles vi har<br />
mye å hente på å behandle<br />
fisken riktig før avliving. Det<br />
betyr at vi forlenger perioden<br />
der vi kan jobbe med prerigor<br />
fisk og i håndteringen av<br />
fisken. Fiskekjøtt er veldig<br />
delikat vare og må behandles<br />
forsiktig helt til det er ferdig<br />
112 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
pakket. Hvert slag gjør at<br />
produktet faktisk blir mindre<br />
fast i fisken. I dagens fiskeindustri<br />
kan det godt forekomme<br />
slenging av fisk eller at den<br />
slår seg når den dumper fra<br />
et bånd og ned på neste. Så<br />
er selvfølgelig effektivitet og<br />
hygiene i alle ledd viktig. Til<br />
slutt skal man sitte med en fisk<br />
som på alle måter oppleves<br />
fersk.<br />
— Hva er drømmeprosjektet<br />
ditt?<br />
— Mange av prosjektene<br />
mine er drømmeprosjekter.<br />
Uansett må det være utfordrende<br />
og med problemstillinger<br />
man ikke har løst tidligere.<br />
Samarbeidspartnerne bør<br />
omfatte den beste kompetansen<br />
innen FoU, teknologi<br />
(utstyrsleverandører) og hos<br />
brukere som kan sitt fag. Når<br />
et slikt team kommer i lag,<br />
kan det skje veldig spennende<br />
ting. Men det forutsetter høy<br />
kompetanse, stor tillitt og<br />
at man har tilgang på best<br />
mulig tilgjengelig utstyr. Vi er<br />
i gang med et slikt prosjekt<br />
nå. RoboTromNo1 skal innen<br />
høsten 2016 gi oss fullautomatisert<br />
trimming av laksefilet.<br />
Samarbeidspart neren på<br />
teknologisiden er Tronrud Engineering.<br />
De er svært dyktige<br />
på å sette sammen velfungerende<br />
og effektive løsninger,<br />
men har liten erfaring med<br />
fisk. Ellers er SalMar med på<br />
laget, og SINTEF har også<br />
NOFIMA med på FoU-siden.<br />
Det er en kjempeut fordring å<br />
komme i mål med robotisert<br />
trimming, men nå har vi det<br />
beste utgangspunktet for å få<br />
det til.
Change language