Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
— Betyr det at man har kommet<br />
frem til bedøvingsløsninger<br />
ombord som faktisk<br />
fungerer?<br />
— Ja. Både løsninger med<br />
elektrisk bedøving og slag vil<br />
fungere, og det er flere båter<br />
som har automatbedøving installert.<br />
Mye av teknologien fra<br />
laks kan overføres. Samtidig<br />
har man ikke den samme regulariteten,<br />
og produksjonsmiljøet<br />
er mye tøffere; fukti gere,<br />
mer korrosivt og ikke minst<br />
urolig. Anatomien kan også<br />
være forskjellig. En torsk ser<br />
ikke ut som en laks. Likevel<br />
kan en del av løsningene for<br />
håndtering av laks helt klart<br />
fungere for hvitfisk.<br />
— Kan dette også bli<br />
normen i norsk fiskeri?<br />
— Ja, absolutt. Vi tenker<br />
løsninger som fungerer både<br />
for kys tflåten og for store båter<br />
og trål. Den største utfordringen<br />
er nok å få plass til<br />
utstyret, noe som man jo ikke<br />
sliter med på samme måte i<br />
en fiskefabrikk på land.<br />
— Hvordan vurderer du<br />
generelt verdien av å overføre<br />
kompetanse, metoder og<br />
teknologi mellom havbruks-<br />
og fangstbasert næring?<br />
— Mange av utfordringene<br />
og problemstillingene er like.<br />
Kompe tansen som er oppar-<br />
beidet på de ulike sidene av<br />
gjerdet kan overføres og videreføres,<br />
svarer tobarnsfaren i<br />
Trondheim.<br />
Automatisk<br />
fiskerinæring?<br />
Talen til forskningslederen<br />
på Brattøra vitner om at han<br />
også er vokst opp i trønderhovedstaden,<br />
og i dag holder<br />
familien hus i Sverresli nederst<br />
i Byåsen. Røttene er imidlertid<br />
i Nord-Troms og Nordmøre,<br />
og navnet Westavik kommer<br />
av en vik ved Bud på Romsdalskysten.<br />
Det er kanskje<br />
ikke så merkelig at han tar<br />
master på å plundre med et<br />
fiskebein.<br />
— Å trekke ut tykkfiskbein<br />
kan være nyttig både<br />
for oppdret tsfisk og villfisk.<br />
Hva er statusen der?<br />
— For postrigor er det ikke<br />
vanskelig å plukke tykkfiskbeina<br />
ut av laksefileten<br />
automatisk. Men når laksen er<br />
prerigor, har vi et problem med<br />
at beina ryker slik at halvparten<br />
blir igjen. Det er ikke noen<br />
kommersiell løsning på dette<br />
ennå, men vi er svært nære.<br />
På laks skjærer man derfor<br />
disse beina ut. Men da har<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Å trekke ut tykkfiskbeina av laksen er relativt enkelt så lenge fisken<br />
behandles postrigor. Prerigor derimot, har beina en lei tendens til å<br />
ryke, slik at halvparten blir sittende igjen i fisken. (Foto: SINTEF)<br />
man ikke en hel filet lenger.<br />
Disse beina sitter jo i den absolutt<br />
fineste delen av laksen.<br />
Hos hvitfisk ligger de litt på<br />
siden av dette ryggstykket, slik<br />
at følgene ikke blir så store.<br />
Likevel er det interessant å<br />
kommersialisere automatisert<br />
fjerning også for hvitfisk, men<br />
heller ikke her eksisterer det<br />
noen fullgod løsning i dag.<br />
— Ikke så lite dreier seg<br />
om automatisering i dine<br />
prosjekter. Er det ikke noe<br />
mennesker gjør bedre enn<br />
maskiner?<br />
— Jo, selvfølgelig. Vi er<br />
tross alt tenkende individer og<br />
i stand til å håndtere enorme<br />
mengder informasjon bevisst<br />
og ube visst. Vi kan handle<br />
effektivt og riktig under mange<br />
ulike for hold og betingelser,<br />
og kan ikke erstattes fullt ut<br />
av maskiner. Samtidig er det<br />
oppgaver maskiner er bedre<br />
til. De kan gjøre arbeidsoppgaver<br />
raskere og med større<br />
nøyaktighet, og de kan jobbe<br />
døgnet rundt. I dag blir de<br />
også bedre og bedre med en<br />
«hjernekapasitet» som stadig<br />
øker. De fleste roboter koster<br />
ikke mer enn et årsverk i innkjøp,<br />
og utviklingen vil nok gå i<br />
den retningen. Så får vi heller<br />
bruke den menneskelige kapasiteten<br />
på områder der vi ikke<br />
kan erstattes og der det ikke<br />
er så kjedelig og repeterende,<br />
svarer Westavik. Automatisk<br />
Mennesker kan fortsatt gjøre<br />
ting bedre enn maskiner. Men<br />
samti dig er det mange oppgaver<br />
maskiner og roboter gjør best. I<br />
dagens bilproduksjon er det snart<br />
bare maskiner igjen. Slik kan det<br />
etterhvert bli i fiskeforedlingen<br />
også, tror Westavik. (Foto: GM)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
111
Change language