Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Grunnideen til Profunda er tilgangen på rent saltvann. Det er til syvende og sist også det største konkurransefortrinnet til norsk oppdrettsnæring. Masse rent og kaldt vann. Mange liker å bade i det! Av og til er det litt for kaldt! Vi utfører et stort utVaLg aV anaLyser på fisk, fôr og marint biråstoff eurofins har lang erfaring og høy kompetanse på rådgivning og analyser innen mikrobiologi og kjemi Vi har et bredt analyseutvalg å tilby våre kunder kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon eller tilbud. tlf: 09450 (+47 21005100) / e-post: mat@eurofins.no mob: 945 04 126 / e-post: thommy.holmvag@eurofins.no www.eurofins.no – Les mer om våre tjenester Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 — Vi lærte mye, men det var jo feil art i forhold til i dag. En eller annen lærdom får man alltid med seg. Det er holdningen min. — Profunda har skiftet fra kveite til torsk og fra leppefisk til laks. Hva er den røde tråden? — Det er grunnvannet vårt, og at vi hele tiden går etter spesi fikt patogenfrie løsninger for fisk i saltvannsfasen. — Kanskje også at dere har vært avhengig av nye ideer underveis? — Ja, det dreier seg om å tilpasse seg til endringer i markedet. Da vi begynte med kveite, var det interesse i markedet for det. Det samme gjaldt torsken og artene vi har fulgt opp med siden. — Hva er de viktigste erfaringene dere kunne ta med videre? — Først og fremst mange års erfaring med grunnvann. Vi har fått erfaring med lysstyring og lysregime, og et teknisk innkjørt anlegg. Slike saltvannsanlegg stiller helt spesielle krav med tanke på korrosjon og andre påkjenninger. Det tar uansett tid å få et anlegg til å fungere. I dag har alle jobbet her i minst ti år, og det er mulig å senke skuldrene med tanke på at maskineriet skal fungere. Ellers har vi mye erfaring med småskalaforsøk, som vi kjører hele tiden. Det kan godt være helt enkle ting og spørsmål som vi ønsker svar på. Vi er også vant med å bruke ulike spesiallaboratorium i inn- og utland når det er noe vi bør få undersøkt. — Samarbeider dere også med FoU-institusjoner? — I konkrete spørsmål, men ikke i prosjekt. Men dette kan jo endre seg. — Du leder en bedrift som forutsetter kontinuerlig nytenking. I mye av fritiden sykler du eller spiller trekkspill. Er dette frakobling, eller kan slik aktivitet stimulere til jobbrelaterte ideer. — Det blir nok mest frakobling. Særlig musikken krever full konsentrasjon, men under sykling kan det komme kreative ideer. Når man jobber med marine arter, er behovet for avkobling vel så stort som å få nye tanker. — Har du andre prosjekter i tankene? — Å ja, men det er konfidensielt. Jeg er en slik som får ideer og må alltid ha noe i bakhånd.
SINTEFforskeren Harry Westavik går den omdiskuterte LOlederen Gerd Kristiansen en høy gang og vil ha slutt på at mennesker i fiskeindustrien trimmer i det hele tatt. Samtidig som han får bukt med svarthinna på torsken, fronter automatbløgging ombord og går til bakholdsangrep på tykkfiskbeina. Men når fisken er fremme ved kjøkkenbenken, tar den utdannede kokken seg god tid med håndarbeidet. Automatisk tøtsj i Trondheim SVARTHINNA ER NOE herk. For salt og klippfisknæringen er dette proteinsjiktet i torskebuken også fordyrende. For torsken selv kan den selvfølgelig være grei nok. Og for portugiserne. Hos torsken kan den glatte hinna bidra til å kverke bakterier, be skytte innmaten og sannsynligvis holde lyset fra fluorescerende åte innenfor bukveggene. Portugiserne ser den som en slags ekthetsgaranti, mens andre markeder som Brasil vil ha den vekk. Å fjerne den er imidlertid ikke grei skuring, derimot et manuelt, treigt og stressende arbeid. Da Harry Westavik og kollegene hos SINTEF Fiskeri og havbruk ble spurt om å hjelpe næringen med å få av ruklet, var både vannspyling, trykkluft og børster blant kandidatene. Valget ble noe helt annet. — Dersom men en kald vin- terdag stikker tungen bortpå klessta tivet ute, vil den fryse fast. Det er det samme prinsippet vi følger her. Svarthinna sitter stort sett ikke helt fast i buken, og nå skal vi utvikle en labvariant med sunnmørsbedriften Nordic Supply System der vi tester dette på ulike råstoffkvaliteter av torsk. Dernest er det aktuelt å bygge en automatisert svarthin nefjerner for industrien. Vi har testet det i laboratoriet i Trondheim, men det er ikke det samme som at det fungerer over to skift i et klippfiskanlegg, sier SINTEFforskeren. Lenge så det ut til For noen er svarthinna på klippfisken et herk og noe man bør fjerne før den kommer på markedet. For portugiserne er den en slags ekthetsgaranti. Her fra et supermarked i Cascais i Portu gal. at han skulle ende opp med helt andre arbeidsoppgaver. Tur-retur Friogrill Da trondhjemsgutten Harry Westavik var ung, var han in- Fisk og Forskning Harry Westavik har jobbet som SINTEF-forsker siden 2001. Da hadde han jobbet noen år både med fisk og sjokolade. (Foto: SINTEF) teressert i god mat og tilberedning av mat, og utdannet seg til kokk. Litt kokkeerfaring ble det også, men under førstegangstjenesten best emte han seg for å bygge på utdannelsen med en bachelor i næringsmiddelfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fisken kom tidlig inn i bildet. — I 1983 begynte jeg på Friogrill, som lå der jeg faktisk har arbeidsplassen på SIN- TEF Fiskeri og havbruk i dag, sier Westavik, som slett ikke ble værende der. Etter noen år med Frionorfisk, fulgte årene han omtaler som det søte, men lærerike livet hos Nidar. — Det var tungt for ungene da jeg sluttet med sjokolade og gikk tilbake til fisk. Likevel er de glade i fisk. Jeg er opptatt av å lage den til så den blir god, sier 55-åringen. Da han var 43, i 2001, ble han ansatt som senioringeniør hos SINTEF. Her ble han snart involvert i forskningsprosjekter, også som prosjektleder og bestemte seg for å gjennomføre en masterutdanning ved NTNU. Selve masteroppgaven ble om automatisk fjerning av tykkfiskbein i prerigor laksefilet. Gjennom årene har han også gjennomført bedriftsø- "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 109
Page 1 and 2:
Norske lakseslakterier side 77
Page 3 and 4:
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-
Page 5 and 6:
Banken for næringslivet i Møre og
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Da vi jobb
Page 9 and 10:
• leder • En drittavis! VG ER E
Page 11 and 12:
Satser på regjeringsskifte Marine
Page 13 and 14:
Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
Page 16 and 17:
fra sjømatnæringen, men det vil h
Page 18 and 19:
seg. Da skulle man kanskje tro at i
Page 20 and 21:
20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Page 22 and 23:
Øystein Sandøy drømte om å ta t
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
for norsk fisk uten reguleringsfull
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
overført til kjøperrederiene via
Page 32 and 33:
Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
Page 34 and 35:
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
Page 36 and 37:
ANKER & KJETTING En av verdens stø
Page 38 and 39:
I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
Page 44 and 45:
nivået i det landet arbeiderne kom
Page 46 and 47:
Men jeg forventer ingen store endri
Page 48 and 49:
da vi overtok West-Fish i Ålesund.
Page 50 and 51:
av den totale eksportverdien av sj
Page 52 and 53:
*Nye Skretting-selskaper vil implem
Page 54 and 55:
mere definerte havområder, ikke mi
Page 56 and 57:
Marin ingrediensindustri — fortsa
Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
Page 107: ekstra tid å møte de sær lige kr
Page 111 and 112: — Betyr det at man har kommet fre
Page 113 and 114: på tampen fra Provence Dyr torskef
Page 115 and 116: Dahl vrs. Torvanger Etter to uavgjo
show all

Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?