Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

14.09.2013 Views

Det ser nesten ut som et moderne, abstrakt maleri, men er bilde av to nysgjerrige berggylter. Profundas satsing på oppdrett av leppefisk ble endelig avviklet i fjor. Det var en svært kompli sert produksjon. (Foto: Profunda) PON POWER ØNSKER DERE LYKKE TIL! Vi gratulerer mannskap og rederi til “KINGS BAY” samt Larsnes Mekaniske Verksted AS, og takker for oppdraget. Pon Power Scandinavia har levert både hovedmotor og hjelpemotor med ytelsene: Hovedmotor: MaK 8M32C 4000 kW @ 600 rpm Hjelpemotorer: 2 stk Cat C32 Genflex, 910 kW Generatorsett C9 MSD fuel og variabelt turtall ned til 500 rpm ved lav last. “Recognized as the best” The Pon Power vision 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 www.ponpower.no prob lem. I november 2010 sto Ressem frem i en artikkel i «Sunnmørsposten». Han kunne fortelle at Profunda satset på å levere to millioner berggylter i året for effektiv lakseavlusing. Veien fra torsk til berggylte var ikke så lang — i begge til feller snakker vi om saltvannsarter som fôres opp på levende larver. Og at det ikke var så enkelt. — Oppdrett av berggylte er en veldig komplisert produksjon som det ikke finnes mye litteratur om, konstaterer Ressem, som heller ikke er sikker på den langsiktige trenden for leppefisk med de stadig nye lusetiltakene som settes inn. I tillegg konkurrerer man med leverandører som kan slippe unna med å sette ut en teine på gunstig tidspunkt. Allerede i 2008 hadde man begynt å se på stamlaks. I 2010 kom man i gang, og to år senere bestemte Profun da seg for

å satse kun på stamlaks. Ressem tror laksenæringen ennå er på spedbarnsstadiet innen avl, og viser til hvordan avlsarbeidet på kylling siden 1940-tallet har gitt fremskritt av helt andre dimensjoner. I 1925 tok det 120 dager for en kylling å nå 1,5 kilo. I dag tar det 28 dager. «Havets Farris» vil være det beste utgangspunktet for å ta utviklingen i norsk oppdrettsnæring videre mot et lignende nivå. — Laksenæringen er så stor at hvis vi fikk løftet produksjonen med noen prosent, ville det bety voldsomt mye, sier Ressem i Profunda. Valget i 2012 innebærer at all torsk og leppefisk er vekk og historie, og at anlegget nå er bygd og designet for laks. Vrir på kalenderen Profundalaksen har en livssyklus som er mange pionerers og miljøforkjemperes våte drøm. Hele lakselivet fra rogn til gyting leves på land og under tak. — Det ene fortrinnet vårt er at vannet kan holde laksen sykdoms fri. Det andre er at den ikke utsettes for dagslys i det hele tatt. Vår fisk har julaften ved høstsolverv og St. Hans til påske. Det innebærer tre måneders forskyvning i forhold til den vanlige produksjonssyklusen, og at vi kan levere lakserogn på andre tidspunkt, sier han, og viser et bilde av stamlaks med rogn tatt 11. april — et tidspunkt da ingen villaks ved sine fulle fem går i elva og gyter. En slik forskyvning av årsrytmen er Fisk og Forskning Det er vakkert i Barstadvika. Og under havbunnen i vika er det store reservoar av sølvrent saltvann. Dette bildet ble tatt før Profunda bygget dagens store produksjonshall. Den sto ferdig i 2009. ikke mulig utendørs. Der er sollyset. — Utendørs kan man lage tidligere vår, men ikke tidligere høst, poengterer Ressem. Følgene av Profunda-måten, der man stryker i august og ikke november, er ikke til å kimse av. — Nullåringer som er strøket i november, vil gjerne settes ut i september neste år. Da er den ganske liten, og har heller ikke rukket å vokse seg særlig stor før det er jul og temperaturen går ned. Kanskje 150 gram. Da vil den slutte å vokse frem til mai, og månedene i mellomtiden blir ren oppbevaring. Utviklingen blir helt annerledes dersom fisken innen jul har rukket å nå over en bestemt vektgrense på la oss si 500 gram. Da vil den fortsette å vokse og kan veie en kilo i mai. Det er betydelig mer enn 150 gram, forklarer stamlaksprodusenten, som mener at den nevnte kiloen altså er innen rekkevidde med Profunda-rogn. Det impor teres i dag også noe rogn fra Island med det samme formålet. Fødestue for millioner Profunda samarbeider i dag tett med Lerøy Seafood Group og avls selskapet Aquagen, som hvert år leverer ny smolt til stamfiskpro duksjonen. Smolten holdes to år i sjøvann hos Profunda før stam fisken fraktes til ferskvann og stryking hos Lerøy Aakvik. Etter 400 døgngrader kan rogna leveres videre til settefiskprodusentene i Lerøy-systemet. Overskuddsrogn går til eksterne produsenter. Dagens anlegg i Barstadvik gir grunnlag for en produksjon på 20 millioner rognkorn i året. Fullt utbygd er det snakk om 150 millioner rognkorn. Ressem anslår det norske markedet i dag til 450-500 millioner rognkorn inklusive «backup». Utbygningsplanene er omsider klare, selv om det tok mye Profunda samarbeider med Lerøy-konsernet. I realiteten er det Lerøy som kjøper smolten fra Aquagen og eier stamfisken. Denne blir levert til Lerøy Aakvik (bildet), som stryker fisken og fordeler det meste av rogna på Lerøys settefiskanlegg. (Foto: Lerøy Aakvik) "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 105

å satse kun på stamlaks.<br />

Ressem tror laksenæringen<br />

ennå er på spedbarnsstadiet<br />

innen avl, og viser til hvordan<br />

avlsarbeidet på kylling siden<br />

1940-tallet har gitt fremskritt<br />

av helt andre dimensjoner. I<br />

1925 tok det 120 dager for en<br />

kylling å nå 1,5 kilo. I dag tar<br />

det 28 dager. «Havets Farris»<br />

vil være det beste utgangspunktet<br />

for å ta utviklingen i<br />

norsk oppdrettsnæring videre<br />

mot et lignende nivå.<br />

— Laksenæringen er så<br />

stor at hvis vi fikk løftet produksjonen<br />

med noen prosent,<br />

ville det bety voldsomt mye,<br />

sier Ressem i Profunda.<br />

Valget i 2012 innebærer at all<br />

torsk og leppefisk er vekk og<br />

historie, og at anlegget nå er<br />

bygd og designet for laks.<br />

Vrir på kalenderen<br />

Profundalaksen har en livssyklus<br />

som er mange pionerers<br />

og miljøforkjemperes<br />

våte drøm. Hele lakselivet fra<br />

rogn til gyting leves på land og<br />

under tak.<br />

— Det ene fortrinnet vårt<br />

er at vannet kan holde laksen<br />

sykdoms fri. Det andre er at<br />

den ikke utsettes for dagslys<br />

i det hele tatt. Vår fisk har<br />

julaften ved høstsolverv og St.<br />

Hans til påske. Det innebærer<br />

tre måneders forskyvning i<br />

forhold til den vanlige produksjonssyklusen,<br />

og at vi kan<br />

levere lakserogn på andre<br />

tidspunkt, sier han, og viser<br />

et bilde av stamlaks med rogn<br />

tatt 11. april — et tidspunkt<br />

da ingen villaks ved sine fulle<br />

fem går i elva og gyter. En slik<br />

forskyvning av årsrytmen er<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Det er vakkert i Barstadvika. Og under havbunnen i vika er det store reservoar av sølvrent saltvann. Dette<br />

bildet ble tatt før Profunda bygget dagens store produksjonshall. Den sto ferdig i 2009.<br />

ikke mulig utendørs. Der er<br />

sollyset.<br />

— Utendørs kan man lage<br />

tidligere vår, men ikke tidligere<br />

høst, poengterer Ressem.<br />

Følgene av Profunda-måten,<br />

der man stryker i august og<br />

ikke november, er ikke til å<br />

kimse av.<br />

— Nullåringer som er<br />

strøket i november, vil gjerne<br />

settes ut i september neste<br />

år. Da er den ganske liten, og<br />

har heller ikke rukket å vokse<br />

seg særlig stor før det er jul<br />

og temperaturen går ned.<br />

Kanskje 150 gram. Da vil den<br />

slutte å vokse frem til mai, og<br />

månedene i mellomtiden blir<br />

ren oppbevaring. Utviklingen<br />

blir helt annerledes dersom<br />

fisken innen jul har rukket å nå<br />

over en bestemt vektgrense<br />

på la oss si 500 gram. Da<br />

vil den fortsette å vokse og<br />

kan veie en kilo i mai. Det er<br />

betydelig mer enn 150 gram,<br />

forklarer stamlaksprodusenten,<br />

som mener at den nevnte<br />

kiloen altså er innen rekkevidde<br />

med Profunda-rogn.<br />

Det impor teres i dag også<br />

noe rogn fra Island med det<br />

samme formålet.<br />

Fødestue for<br />

millioner<br />

Profunda samarbeider i dag<br />

tett med Lerøy Seafood Group<br />

og avls selskapet Aquagen,<br />

som hvert år leverer ny smolt<br />

til stamfiskpro duksjonen.<br />

Smolten holdes to år i sjøvann<br />

hos Profunda før stam fisken<br />

fraktes til ferskvann og stryking<br />

hos Lerøy Aakvik. Etter<br />

400 døgngrader kan rogna<br />

leveres videre til settefiskprodusentene<br />

i Lerøy-systemet.<br />

Overskuddsrogn går til<br />

eksterne produsenter. Dagens<br />

anlegg i Barstadvik gir grunnlag<br />

for en produksjon på 20<br />

millioner rognkorn i året. Fullt<br />

utbygd er det snakk om 150<br />

millioner rognkorn. Ressem<br />

anslår det norske markedet<br />

i dag til 450-500 millioner<br />

rognkorn inklusive «backup».<br />

Utbygningsplanene er omsider<br />

klare, selv om det tok mye<br />

Profunda samarbeider med<br />

Lerøy-konsernet. I realiteten er<br />

det Lerøy som kjøper smolten<br />

fra Aquagen og eier stamfisken.<br />

Denne blir levert til Lerøy Aakvik<br />

(bildet), som stryker fisken og<br />

fordeler det meste av rogna på<br />

Lerøys settefiskanlegg. (Foto:<br />

Lerøy Aakvik)<br />

"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />

105

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!