Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fisk og<br />
Forskning<br />
Profunda AS i Barstadvika på Sunnmøre har prøvet og feilet seg frem til dagens satsing på stamfisk. De siste årene har omsetnin gen variert fra<br />
nesten 36 millioner kroner i 2008 til under 10 millioner i 2010. Her viser Helge Ressem det solide røret som henter opp saltvann fra 40-50 meter<br />
under havbunnen. (Foto:HMS)<br />
Under veterinærstudiet i Oslo<br />
hadde Malm-gutten truffet<br />
kona, Else Marie Halse Ressem,<br />
som også var med på<br />
leken. I tillegg var Bergensprofessoren<br />
Sindre Grot mol<br />
og økonomen og seriegründeren<br />
Hans-Petter Michelet med<br />
på etableringen av Profunda<br />
— et navn som blant annet<br />
kan bety dyptgående.<br />
— Det er ikke funnet slike<br />
kilder i Norge så langt. Vår bedrift<br />
kan i hvert fall ikke flagge<br />
ut til Litauen eller Estland. Vi<br />
må bli her, slår Ressem fast.<br />
Undersjøisk saltvann er nemlig<br />
et konkurransefortrinn. Vannet<br />
som har funnet veien ned<br />
gjennom løsmassene i sunnmørsvika<br />
er sølvende rent.<br />
Det første gruslaget fungerer<br />
som biofilter, ved hjelp av aktive<br />
bakterier på sandkor nene.<br />
Resten blir mekanisk filter.<br />
— Det vi pumper opp, er<br />
havets Farris, proklamerer<br />
Ressem fornøyd.<br />
Kveite og torsk<br />
I 1998 hadde man problemer<br />
med sykdom på stamkveite i<br />
kveiteop pdrett, og den første<br />
forretningsideen var å holde<br />
stamkveite på land og levere<br />
det som kalles spesifikk patogenfri<br />
rogn. Dette forutsetter<br />
nettopp et så beskyttet miljø<br />
som «saltvannsfarrisen» på<br />
Sunnmøre kan gi. Men kveita<br />
var jo uansett et problembarn<br />
og litt for de få.<br />
— Rundt årtusenskiftet<br />
var torskekvoten på vei ned i<br />
Norge, med tilhørende svært<br />
høye priser. Mange hadde<br />
også torskekollapset på New<br />
Foundland i bakhodet, og<br />
mente tiden var inne for<br />
oppdret tstorsk, sier Ressem.<br />
Oppdrettstorsken ga helt<br />
andre utfordringer enn laksen,<br />
og lenge var det å få tilstrekkelig<br />
mange yngel den største.<br />
Profunda var blant dem som<br />
klarte denne bøygen og var<br />
oppe i en totalproduksjon på<br />
10 millioner torskeyngel av<br />
god kvalitet — levert til nye<br />
stjerner som Codfarmers og<br />
Skei Marine Farms.<br />
— Alle skulle jo være med på<br />
eventyret, og jo større planer,<br />
jo mer kapital fikk selskapene<br />
inn. Vi merket først at det<br />
begynte å bli vanskelig å få<br />
oppgjør. Så fikk vi ikke nye<br />
kontrakter. Men alt dette har<br />
jeg egentlig glemt.<br />
Den endelige<br />
løsningen<br />
For Profunda var det ingen<br />
annen utvei enn å parre<br />
grunnvannet med nye ideer<br />
— og litt ny kapital. Laksenæringen<br />
var mer stødig enn<br />
oppdrettstorsken, samtidig<br />
som lusa var et vedvarende<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
103
Change language