Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I denne utgaven av «Fisk<br />
og Forskning» står utvikling<br />
sentralt. Og omforming av<br />
kompetanse. SINTEF-forskeren<br />
Harry Westavik gikk<br />
fra å være kokk til forsker<br />
og fra fisk til sjokolade og<br />
tilbake igjen. Noen vil si han<br />
har rotet. Unge forskere i<br />
dag er gjerne i gang direkte<br />
fra skolebenken. Kan de<br />
likevel ha gått glipp av noe?<br />
Impulser av annet slag<br />
og bredere kontaktflate?<br />
Muligheten til å overføre<br />
fra andre fagfelt, næringer<br />
og virkeligheter? Heldigvis<br />
finnes i det minste sommerjobber.<br />
Intervjuet med Helge<br />
Ressem i Profunda dreier<br />
seg delvis om at virksomheten<br />
har en unik vannkilde.<br />
Den har de lært å gjøre seg<br />
nytte av, noe som har gitt<br />
fortrinn innen ulike former<br />
for marin akvakultur. Kilden<br />
er mer stabil enn noen form<br />
for menneskelig næringsaktivitet.<br />
Det kan man ikke si<br />
om marin akvakultur. Profunda<br />
har måttet hoppe fra<br />
art til art etter som markedet<br />
har svingt. En gjennomgang<br />
av historien til<br />
102 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
selskapet gir mindre lystige<br />
påminnelser om historien<br />
til marint oppdrett. Det<br />
posi tive er jo at man har<br />
overlevd — og faktisk klart<br />
å ta noe av erfaringene og<br />
kunnskapene videre.<br />
Men ser vi bort fra egne<br />
ideer og omstillingsevne<br />
samt gode meds pillere, har<br />
Helge Ressem i Profunda<br />
altså ett konkurransefortrinn:<br />
Rent, salt vann. Det<br />
minner oss også om hva<br />
som til sy vende og sist er<br />
Norges fortrinn, nemlig rent<br />
vann. Man kan få mange<br />
morsomme ideer og se<br />
mange mulige markeder.<br />
Men forurenser man kilden,<br />
er det nytteløst. Selv om<br />
man skulle få gjort nødvendige<br />
grep og ryddet opp,<br />
kan markedet ha mistet<br />
tilliten.<br />
Satsingen til Profunda<br />
minner også litt om norsk<br />
oljenæring. Man borer<br />
og suger opp fra under<br />
havbunnen. Den vesentlige<br />
forskjel len er at det man<br />
får opp i Barstadvika, er<br />
en kilde til renhet, ikke til<br />
forurensing. Og så tar det<br />
litt lenger tid å bli rik.<br />
Levedyktige<br />
ideer tilsatt marint<br />
grunnvann<br />
Helge Ressem og Profunda baserer virksomheten<br />
på en grunntanke, etterfulgt av en rekke ideer og<br />
arter. Grunntanken er å ta i bruk saltvann som<br />
har sunket i dypet. Dette har gitt beskyttet miljø<br />
for kveite, torsk, berggylte og nå stamlaks. Ambisjonen<br />
er å tilby rogn i et omfang som tilsvarer en<br />
trejedel av det norske behovet i dag.<br />
Sammen med Helge Ressem<br />
i Profunda har vi fulgt et svart<br />
rør fra halvdypet i Barstadvika<br />
inn på land. Vi vet det er<br />
havsalt in nhold som strømmer<br />
rundt i tankene, under<br />
svart duk i den store hallen.<br />
Når Profunda-sjefen åpner<br />
duken i den ene tanken, er<br />
det likevel ikke godt å vite hva<br />
vi har i vente. I riktig gamle<br />
dager ville det vært kveite.<br />
Det kunne vært torsk. Lusenappende<br />
berg gylte har også<br />
svømt rundt i salt Profundavann.<br />
Men i dag er det en stim<br />
med stamlaks. En gruppe ble<br />
hentet forrige uke. Vannet er<br />
det samme som de siste tusen<br />
årene, men ideene strømmer<br />
på.<br />
Ute etter vann<br />
Helge Ressem i Barstadvik<br />
tilhører den delen av menneskeheten<br />
som får ideer. Det kan<br />
man lett lese ut av historien<br />
til selskapet. Grunnlaget for<br />
alt som skjer er likevel det vi<br />
i enhver forstand kan kalle<br />
grunnideen, nemlig tanken<br />
om å finne og ta i bruk marint<br />
grunnvann.<br />
— Teorien om at det måtte<br />
finnes slike reservoarer langs<br />
norske kysten var kjent, men<br />
ingen var funnet. Vi begynte<br />
å kikke på kart og kom frem<br />
til at Barstadvik på Sunnmøre<br />
var en god kandi dat. I 1998<br />
gjennomførte vi testboringer<br />
og fikk også bygd perma nente<br />
brønner, sier Helge Ressem.<br />
Det er god plass og mange kar inne i den røde produksjonsbygnin gen<br />
til Profunda. Her har det svømt både kveite, torsk og leppe fisk. Nå er<br />
det stimer av stamlaks i karene. (Foto: HMS)
Change language