Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong><strong>Norsk</strong>e</strong> <strong>lakseslakterier</strong><br />
side 77
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-316
Velkommen til<br />
ÅLESUND
Banken for<br />
næringslivet i Møre<br />
og Romsdal
• innhold •<br />
32<br />
Brødrene Sperre AS<br />
ledes av en søster. Hun er månedens inter vjuobjekt og daglig<br />
leder for den største fiskeribedriften i Møre og Romsdal.<br />
49<br />
Marine Harvest ASA<br />
er størst i verden, og følgelig også størst i Norge. Vi har listen<br />
over de 50 største oppdrettsselskapene i Norge i 2012, rangert<br />
etter omsetning. Her fra et Marine Harvest-anlegg på Tustna.<br />
77<br />
Det blir stadig færre av dem.<br />
De siste fem årene er antallet redusert med nesten 20 prosent.<br />
Om du lurer på hvem som fortsatt er igjen og hvor mye de slakter,<br />
skal du slå opp på side 75<br />
6<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
11<br />
Det siste budet fra Marine Harvest forteller at John Fredriksen<br />
satser på et regjeringsskifte. Når Erna overtar går prisen på<br />
Cermaq ned.<br />
21<br />
Det som fort kommer, fort går. Øystein Sandøy synes synd på<br />
fis kere som knapt eier klærne de står i etter et langt liv på havet.<br />
25<br />
Syse-regjeringen gjorde tre smarte grep. Her ligger det meste<br />
av forklaringen på at sjømateksporten er tidoblet siden 1990,<br />
mener Torben Foss.<br />
29<br />
Lafjord-dommen er et sviende slag for skattemyndighetene.<br />
Den setter realitetene foran formalitetene, og bør ikke ankes.<br />
53<br />
ICES har gudestatus. Oli Samro etterlyser politikere og forvaltere<br />
som tør å stille spørsmålstegn ved forskernes høyst<br />
tvilsom me estimater av makrellbestanden.<br />
56<br />
Fra 2007 til 2011 doblet marin ingrediensindustri sin omsetning.<br />
Fortsatt består den av mange spennende bedrifter i en<br />
utviklings fase.<br />
64<br />
Skal vi tro Pareto er det strålende utsikter for de børsnoterte<br />
laksegigantene. Fra 2012 til 2014 vil de øke omsetningen med<br />
30 prosent og mer enn tredoble overskuddet.<br />
71<br />
Firda Seafood har investert over 100 millioner kroner i nytt slakteri.<br />
Ola Braanaas satser så det svir og regner med at lykken<br />
enda en gang står den kjekke bi.<br />
87<br />
På merdkanten økte lønna med 14 prosent fra 2008 til 2012.<br />
Top psjefen i de børsnoterte sjømatselskapene økte sin lønn<br />
med 17 prosent. De har til salt på kaviaren!<br />
102<br />
«Fisk og Forskning» har besøkt Profunda på Sunnmøre, som<br />
har droppet leppefisken og nå satser på stamfisk av laks.<br />
115<br />
Sist ble det uavgjort. Dermed braker Tommy Torvanger og Birger<br />
H. Dahl sammen igjen. Og nå fikk vi en avgjørelse.<br />
Les også<br />
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen,<br />
som du finner fra side 94. Vi har som vanlig kommentarartikkel<br />
fra Petur Bjarnason, «På tampen fra Provence»<br />
og mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side<br />
114. Annonser er alltid interessant lektyre.
”MÅNEDENS GULLFISK”<br />
Da vi jobbet med 75-årshistorien<br />
til Norges Råfisklag,<br />
oppdaget vi til vår forbauselse<br />
at Hilmar Blikø ikke satt i<br />
styret de første årene. Nå er<br />
det tilbake til start for både<br />
lag og mann.<br />
30. mai i år var det 65 år siden Hilmar<br />
Blikø ble født — ti år etter at 75-årsjubilanten,<br />
Norges Råfisklag, ble en<br />
del av grun nmuren for norske fiskere i<br />
nord. Etter femten år var unge Hilmar<br />
selv i gang med fiske, sammen<br />
REDAKTØR<br />
Cand. oecon.<br />
Thorvald<br />
Tande jr.<br />
ANNONSER<br />
Cand. oecon.<br />
Thorvald<br />
Tande Sr.<br />
ANNONSER<br />
Kristin<br />
A. Tande<br />
med faren. Verken<br />
yrkesvalget eller<br />
tidspunktet kan sies<br />
å ha vært unaturlig<br />
for en fiskersønn<br />
fra Kolvereid, heller<br />
ikke at han fikk seg<br />
sin første båt året<br />
etter. I Råfisklaget<br />
ble han kastet inn.<br />
38-åringen ante ikke<br />
at han skulle bli valgt<br />
som yngstemann i<br />
styret som følge av<br />
uventede rokeringer.<br />
Det var i 1986, mens<br />
Knut Hoem ennå var<br />
direktør i laget. Siden<br />
har Blikø vært med på tre direktører i sin<br />
tid som styremedlem: Knut Hoem, Kjell<br />
Hastad og Trygve Myrvang.<br />
Månedens gullfisk har vært på lag med<br />
mange formenn også, og i 2004 ble han<br />
selv nestformann og har vært det helt til i<br />
vår. Med 27 sammenhengende år i styret<br />
er nordtrønderen også den som har sittet<br />
lengst i nyere tid. Ja, sannsynligvis i hele<br />
den tiden laget har eksistert.<br />
Selv husker han best jobben med å få<br />
i stand oppgjør gjennom laget. Før dette<br />
måtte både Blikø og andre fiskere selv gå<br />
til kjøperne og mase om oppgjør, noe som<br />
Utgitt av: <strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong> AS<br />
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166<br />
E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no<br />
Utkommer med 12 nummer pr. år.<br />
Årsabonnement kr. 1.985,-<br />
ANNONSER<br />
Elisabeth<br />
Sjøberg Yri<br />
ABONNEMENT<br />
/JOURNALIST<br />
Therese Marie<br />
Tande<br />
SEKRETÆR<br />
Helene<br />
Tande Håland<br />
LAYOUT<br />
Torbjørn<br />
Rasmussen<br />
ikke var så lett for en<br />
ung sjarkfisker. Å få<br />
den nye oppgjørsordningen<br />
på plass, tok<br />
både tid<br />
og møtte<br />
motstand<br />
— særlig<br />
fra kjøperne.<br />
—<br />
Men<br />
vi fikk<br />
det igjennom,<br />
og i dag<br />
er den store hop<br />
av fiskere svært takknemlig for ordningen,<br />
sier han til «<strong>Norsk</strong> Fiskerinær ing» en liten<br />
mannsalder senere. Han var også med<br />
på å legge premissene da Kystfiskarlaget<br />
kom inn i Råfisklaget, og var like selvsagt<br />
på plass i styret da Fiskebåtredernes Forbund<br />
kom inn et par år senere.<br />
— Det er positivt at vi alle er samlet,<br />
sier Blikø. Nå går han selv på land fra<br />
den store båten, men har fremdeles den<br />
lille. Stålbåten han hadde med sønnen,<br />
solgte de i 2008. Samtidig kjøpte han en<br />
sjark, og der blir det mer tid og mer fisk<br />
fra i år. Vi gratulerer Hilmar Blikø for vel<br />
utført arbeid.<br />
JOURNALIST<br />
Hans Morten<br />
Sundnes<br />
Tlf. 70 05 20 32<br />
E-mail:<br />
hans.morten.sundnes@tussa.com<br />
ANNONSER og<br />
BÅTOMTALER<br />
Kåre Høyland<br />
Tlf. 92 22 54 58<br />
E-mail:<br />
hoyland5@hotmail.com<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
orsk fiskerinæri<br />
Trykk:<br />
Merkur Trykk AS<br />
Norge har 48 <strong>lakseslakterier</strong>.<br />
Dette<br />
er hos Martin E.<br />
Birkenes Eftf. AS<br />
på Byrknesøy.<br />
(Foto: HMS)<br />
7
Steigen<br />
tlf. 907 52 488<br />
steigen@nfth.no<br />
• bygd i 2002, oppgradert<br />
i 2008 og 2011<br />
• Lastekapasitet:<br />
960 m 3 /2 rom<br />
novatranS<br />
tlf. 469 71 498<br />
novatrans@nfth.no<br />
• bygd i 2011<br />
• Lastekapasitet:<br />
1200 m 3 /2 rom<br />
DønnLanD<br />
tlf. 406 96 625<br />
donnland@<br />
norskfisketransport.no<br />
• bygd i 2012.<br />
• Lastekapasitet:<br />
1500 m 3 /2 rom<br />
havtranS<br />
tlf. 971 77 115<br />
havtrans@nfth.no<br />
• bygd i 1999, oppgradert<br />
i 2007<br />
• Lastekapasitet:<br />
700 m 3<br />
viknatranS<br />
tlf. 469 76 276<br />
viknatrans@nfth.no<br />
• bygd i 2011<br />
• Lastekapasitet:<br />
1200 m 3 /2 rom<br />
Servicebåt<br />
vågtranS<br />
tlf. 917 96 161<br />
vagtrans@online.no<br />
• bygd i 1968,<br />
oppgradert i 2007<br />
• Lastekapasitet:<br />
400 m 3 /2 rom<br />
rune viking<br />
tlf. 901 47 200<br />
rune.viking@nfth.no<br />
• bygd i 1997, oppgradert<br />
i 2007 og 2011<br />
• Lastekapasitet:<br />
650 m 3 /2 rom<br />
veiDneS<br />
tlf. 917 20 986<br />
veids@nfth.no<br />
• bygd i 2002, forlenget<br />
og oppgradert i 2012<br />
• Lastekapasitet:<br />
950 m 2 /2 rom.<br />
kompetanse og<br />
sikkerhet i alle ledd<br />
norsk Fisketransport aS<br />
harry bøe, tlf. 908 78 071<br />
e-post: harry@norskfisketransport.no<br />
arnt-erling Paulsen, tlf. 951 37 984<br />
e-post: arnt@norskfisketransport.no<br />
www.ntFgruppen.no<br />
Din samarbeidspartner innen transport av levende fisk
• leder •<br />
En drittavis!<br />
VG ER EN DRITTAVIS. Redaktøren kjøper den hver dag, og vet<br />
hva han snakker om. På dette området er altså verden rettferdig.<br />
Han får som fortjent.<br />
For noen år siden var Harald Heide-Steen jr. gjest i et TVpro<br />
gram. På den tiden reiste han mye mellom Norge og Italia,<br />
og programlederen lurte på hva som var den største forskjellen<br />
mellom de to landene:<br />
— Avisene. Når jeg ser forsidene til Dagbladet og VG vet jeg<br />
med en gang hvor jeg er, svarte Heide-Steen uten å nøle, og<br />
klasket 15-20 aviser på bordet med den ene mer fargesprakende<br />
forsiden enn den andre. — Se her. Bare tull og tøys. I Norge<br />
er været det viktigste. Og selvfølgelig alt som har med helsa å<br />
gjøre. Noen saftige mord er heller ikke å forakte. Det som skjer<br />
av viktige ting i verden er det ingen av de to avisene som bryr<br />
seg om, sa den populære skuespilleren med et tungt sukk. —<br />
Det jeg savner minst med Norge er tabloidene.<br />
Å gi seg til å krangle med VG og Dagbladet er bare tull. Det<br />
er en kamp man er nødt til å tape. Ingen slutter rekkene tettere<br />
enn journalister. Og for å være på den helt sikre siden setter<br />
de seg til doms over seg selv. Den beste strategien er derfor å<br />
sitte helt stille inntil det går over. Og det skjer heldigvis fort. Få<br />
steder er gårdsdagens toppsaker fortere glemt. Forklaringen er<br />
åpenbar; Harald Heide-Steen jr. har rett. Tabloidene i Norge lager<br />
toppsaker av tull og tøys. Det prøver de å skjule ved å bruke<br />
store bokstaver og heftige farger. Resultatet er bare at de ikke<br />
lenger klarer å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke<br />
er det. VG bruker de samme krigsoverskriftene på forsidene<br />
enten sola skal skinne eller kongen dør.<br />
OPPVAKTE LESERE HAR selvfølgelig skjønt hvorfor VG og<br />
Dagbladet er tema. Mandag 10. juni slo VG til med følgende<br />
kraftsalve over hele forsiden: «Ikke gi laks til barna». Inne i<br />
avisen var det avsatt tre hele sider til den alarmerende nyheten.<br />
Som sannhets vitne hadde VG kontaktet en kvinnelig barnelege<br />
ved Haukeland Universitetssykhus i Bergen, som i dramatiske<br />
ordelag kunne fortelle om alle de farlige giftstoffene som finnes i<br />
oppdret tslaksen. Hennes råd var klokkeklart: Barn og unge kvinner<br />
må ikke spise laks.<br />
I VG ble barnelegen presentert som «uavhengig» ekspert.<br />
Det avisen dessverre hadde glemt å sjekke, var om hun kunne<br />
ha noen baktanker med det voldsomme angrepet på norsk<br />
oppdrettsnæring. Det tok ikke mange timene etter at VG var<br />
på gata, før svaret kom: Hun var medlem av stort sett alt som<br />
finnes av anti-oppdret tslaks grupper — ikke bare i Norge, men i<br />
hele verden. Hun hadde vært i voldsomt klammeri med et oppdrettsanlegg<br />
like ved et småbruk hun hadde i Sveio, og mente at<br />
oppdrettslaks var like helseskadelig som sigaretter. Kort og godt<br />
en laksehater av den mest innbitte sorten.<br />
«Dette burde nok ha kommet bedre frem», sa VG-redaktør<br />
Torry Pedersen, da han dagen etter måtte forklare saken.<br />
«Bedre frem?», spør vi. Legens innbitte kamp mot lakseoppdrett<br />
var ikke nevnt med ett eneste ord i oppslaget. Men hva<br />
ellers kunne en stakkars lig redaktør si til sitt forsvar. I alle andre<br />
sammenhenger er det jo få, om noen, som er mer opptatt av<br />
habilitet enn VG. Bare Lisbeth Berg-Hansen såvidt åpner munnen<br />
om norsk fiskeoppdrett, blir hun konfrontert med eierskapet<br />
Redaktør Thorvald Tande jr.<br />
i Sinkaberg-Hansen. Sin egen hovedkilde til det voldsomme<br />
forsideoppslaget om at man ikke må gi laks til barn, hadde VG<br />
droppet å sjekke.<br />
Drittavis, gjentar vi.<br />
SÅ TIL SELVE SAKEN. Bør barn og unge kvinner spise oppdrettslaks?<br />
Det spørsmålet skal ikke vi svare på. Det overlater<br />
vi til myn dighetene, som har ansvaret for ernæringspolitikken i<br />
Norge. Og svaret er klart og entydig: Ja, barn og unge kvinner<br />
bør spise oppdrettslaks. Den inneholder fettstoffer som er svært<br />
viktige for kroppen. Spør vi ernæringsforskere, må man sannsynligvis<br />
lete med lys og lykter før man finner noen som stiller<br />
seg bak forsi deoppslaget til VG. Barnelegen fra Haukeland Universitetssykehus<br />
er for alt vi vet den eneste i Norge. De fleste vil<br />
si at det finnes farlige stoffer i oppdrettslaks, som man ikke bør<br />
spise for mye av. Det gjelder også de forskerne som står bak<br />
den offi sielle ernæringspolitikken i Norge. Man bør spise fisk 2-3<br />
ganger i uken, hvorav maks halvparten bør være fete fiskeslag<br />
som f.eks. laks. Å spise mer enn 2 måltider med fet fisk pr. uke<br />
over lang tid kan innebære en moderat overskridelse av de<br />
grenseverdiene som er satt for inntaket av farlige giftstoffer. Det<br />
bør derfor særlig gravide kvinner unngå.<br />
VG er Norges største avis. Det som står på forsiden bør<br />
være gjennomtenkt. Vi velger å tro at det som sto 10. juni var<br />
mot bedre vitende. Også VG vet at det knapt finnes ernæringsforskere<br />
som mener at barn ikke må spise laks. Forsiden hadde<br />
følgelig bare en hensikt: Å selge mer aviser. Hvorvidt oppslaget<br />
kunne ramme en viktig distriktsnæring økonomisk eller skape<br />
unødig frykt blant forbrukerne, tok VG overhode ikke hensyn til.<br />
Egen økonomi gikk foran.<br />
Er det så ingen formidlende omstendigheter?<br />
Det må i så fall være at også VG er klar over at det som står<br />
på avisens forsider ikke lenger blir tatt alvorlig. Og da er det<br />
jo ikke så farlig hva man skriver. Oslo Børs tok i alle fall VGoppslaget<br />
med et stort gjesp. Mandag 10. juni falt aksjekursen i<br />
Marine Harvest med 6 øre. Dagen etter steg den med 8 øre.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
9
OPPDAG HVA DU TIDLIGERE<br />
HAR GÅTT GLIPP AV<br />
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no<br />
10 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER,<br />
FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT<br />
KONKURRERENDE SYSTEMER.<br />
Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kavlitet på våre<br />
kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere<br />
deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein,<br />
glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien.<br />
Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra<br />
prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for<br />
en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.<br />
God påvisning av kyllingbein Dual X komplett påvisning av kyllingbein
Satser på<br />
regjeringsskifte<br />
Marine Harvest har lenge<br />
ønsket seg Cermaq. Ifølge<br />
selskapets ledelse er det store<br />
synergieffekter ved en fusjon<br />
mellom de to norske sjømatgigantene.<br />
I bakgrunnen har<br />
kobbelet av norske meglerhus<br />
klappet henrykt. Store oppkjøp<br />
betyr store penger for denne<br />
bransjen. Men enn så lenge<br />
har det norske regelverket hindret<br />
en sammenslåing. Ingen<br />
enkeltaktør kan jo eie mer enn<br />
25 prosent av det samlede<br />
konsesjonsvolumet for matfiskoppdrett<br />
av laks og ørret.<br />
Nå har de rød-grønne<br />
bestemt seg for å heve<br />
denne grensen til 40 prosent.<br />
«Bestemt seg for» er forresten<br />
ikke helt korrekt. De ble<br />
• nf's blå •<br />
tvunget til det av EU. Dermed<br />
har John Fredriksen og Marine<br />
Harvest for alvor startet jakten.<br />
Men det er mange skjær i sjøen.<br />
For det første ønsker ikke<br />
ledelsen i Cermaq en fusjon.<br />
Den kaller det heller ikke det,<br />
men et regulært oppkjøp. Jon<br />
Hindars dager som konsern-<br />
ice.net dekker 91% av norske husstander, 80% av alle<br />
hytter, og 75% av landområdet og 120 km utover kysten.<br />
En kyst som krever<br />
overlegen dekning<br />
sjef er historie fra det øyeblikket<br />
Marine Harvest overtar<br />
kommandoen. Da må også resten<br />
av toppledelsen i Cermaq<br />
finne seg noe annet å gjøre.<br />
Ingen skal fortelle nf’s blå at<br />
ikke slike betraktninger preger<br />
holdningen til oppkjøpstilbu det<br />
fra Marine Harvest. Ingen liker<br />
ice.net er en av Norges største leverandører av mobile internettjenester,<br />
spesielt til fi skerinæringen. ice.net har bygget et nett med unik kystdekning<br />
som strekker seg hele 120 km ut fra kysten. ice.net leverer alt fra enkle<br />
mobile internettabonnement til store skreddersydde løsninger enten du<br />
tilbringer tiden i båten eller på oppdrettsanlegget.<br />
Hva kan vi hjelpe din bedrift med? Ring 08200 eller besøk ice.no/bedrift<br />
Jon Hindar overtok som<br />
konsernsjef i Cermaq ASA<br />
i mars 2012. Han er ikke<br />
spesielt begeistret for frieriet<br />
fra Marine Harvest, for å si det<br />
forsiktig. Skjønt frieri? Forsøk<br />
på tvangsekteskap er vel den<br />
karakteristikken Hindar vil bruke.<br />
Til syvende og sist står det på<br />
hvor mye John Fredriksen vil<br />
betale.<br />
å miste jobben — aller minst<br />
godt betalte toppledere. Hvorvidt<br />
ønsket om å kjøpe det<br />
peru vianske og børsnoterte<br />
sjømatselskapet Copeinca var<br />
et forsøk fra Cermaq-ledelsen<br />
på å stoppe Marine Harvest,<br />
er likevel vanskelig å si. Et ærlig<br />
svar får vi dessverre aldri.<br />
Dessuten er denne oppkjøpsplanen<br />
historie. Marine Harvest<br />
klarte å samle nok støtte<br />
blant Cermaqs aksjonærer til å<br />
hindre at Copeinca blir en del<br />
av Cermaq.<br />
Det første tilbudet fra Marine<br />
Harvest til aksjonærene i<br />
Cermaq lød på 104 kroner pr.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
BBF12 Bouvet Reklamebyrå / Foto: Terje Borud<br />
11
aksje. Staten, som er største<br />
aksjonær med en eierandel på<br />
vel 43 prosent, sa fnysende<br />
nei. De rød-grønne vil ha<br />
vesentlig mer. Ifølge ryktene<br />
mener næringsminister Trond<br />
Giske at Cermaq-aksjen minst<br />
er verdt 115 kroner. Nylig kom<br />
derfor Marine Harvest med<br />
et nytt tilbud, denne gang på<br />
107 kroner pr. aksje. Det tyder<br />
ikke akkurat på at man har<br />
funnet tonen med Giske.<br />
Marine Harvest har et stort<br />
dilemma. I dag har Cermaq en<br />
hove daksjonær som egentlig<br />
ikke vil selge. Rett nok har de<br />
rød-grønne bestemt at staten<br />
skal redusere sin eierandel<br />
i Cermaq, og kansk je trekke<br />
seg helt ut. Men ingen i regjeringen<br />
har det minste lyst til å<br />
selge til Marine Harvest. At de<br />
rød-grønne svært mot villig er<br />
12<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
innovasjonnorge.no<br />
MARINT<br />
verdiskapingsprogram<br />
– hjelper deg å omsette markedskunnskap til økt lønnsomhet<br />
Gjennom Marint verdi skapingsprogram har<br />
Ervikfisk utviklet forbrukerferdig linefanget kvalitetsfisk<br />
tilpasset markedet. Dette har bidratt til at Ervikfisk har<br />
styrket sin posisjon i markedet og økt sin lønnsomhet.<br />
Stig Ervik, Ervik Havfiske Gruppen<br />
Vi gir lokale ideer globale muligheter<br />
blitt tvunget til å heve eiergrensen<br />
i oppdrettsnærin gen<br />
til 40 prosent, betyr ikke at<br />
de ønsker så store selskaper.<br />
Men samtidig er staten opptatt<br />
av å fremstå som en seriøs<br />
eier i næringslivet. Det betyr<br />
at man ikke kan la politiske<br />
ambisjoner og målsettinger gå<br />
foran hensynet til de selskapene<br />
man er invol vert i. Dersom<br />
Marine Harvest kommer med<br />
et kanontilbud, blir det nesten<br />
umulig for Trond Giske å si<br />
nei. Hvem kan da stole på at<br />
staten vil opptre som en tro-<br />
Vil din bedrift utvikle en<br />
markedsrettet strategi for å oppnå<br />
økt lønnsomhet? Da er Marint verdiskapingsprogram<br />
noe for deg!<br />
Innovasjon Norge søker bedrifter som<br />
vil bli enda bedre og mer lønnsomme.<br />
Les mer her:<br />
www.innovasjonnorge.no/mvp<br />
Staten har alt for mange<br />
eierinteresser i norsk næringsliv.<br />
Det mener nf’s blå, og det mener<br />
både Høyre og FrP. Mye kan tyde<br />
på at strategene i Marine Harvest<br />
derfor satser på et regjerings-<br />
s kifte til høsten. Da er det ut<br />
med Trond Giske og spillet kan<br />
begynne.<br />
verdig og ryddig eier i børsnoterte<br />
selskaper?<br />
Mye tyder på at vi får et<br />
regjeringsskifte til høsten. Noe<br />
av det første Høyre og FrP i<br />
så fall vil gjøre er å kvitte seg<br />
med statens aksjer i Cermaq.<br />
Om noen måneder kan altså<br />
Marine Harvest stå overfor<br />
en helt nye situasjon. I stedet<br />
for å by på aksjer som eieren<br />
helst ikke vil selge, kan man<br />
by på aksjer som skal selges.<br />
Det kan altså være mange<br />
penger å spare på å vente til<br />
etter valget. Baksiden av medaljen<br />
er at det vil gi Cermaqledel<br />
sen tid til å pønske ut nye<br />
mottrekk. Det kan også lokke<br />
frem andre potensielle kjøpere<br />
Foto: pål bugge/innovasjon norge
Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgelig til stede under feiringen av<br />
Råfisklagets 75-års jubileum i Tromsø. Går det som nf’s blå tror og<br />
håper blir det snart slutt på slike oppdrag for Lisbeth. (Foto: Therese<br />
Tande)<br />
av selskapet. Slik nf’s blå<br />
tolker budet på 107 kroner, har<br />
strategene i Marine Harvest<br />
med styre leder Ole-Eirik Lerøy<br />
og Alf-Helge Aarskog i spissen,<br />
bestemt seg for å satse<br />
på et regjeringsskifte.<br />
Det hadde nf’s blå også<br />
gjort.<br />
Hvem overtar?<br />
Apropos regjeringsskifter.<br />
I 1985 falt det seg slik at<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» nr. 7<br />
skulle komme leserne i hende<br />
dagen etter Stortingsvalget.<br />
De borgerlige hadde ledet<br />
klart på gallupmålingene og<br />
vi tok sjansen på å trykke et<br />
flott bilde av Kåre Willoch over<br />
hele forsiden med favnen full<br />
av roser, og teksten «Gratulerer<br />
med seieren». Inne i<br />
bladet hadde vi endog laget<br />
et «seiersintervju» med Thor<br />
Listau, der han gledet seg<br />
stort til å gå løs på fire nye år<br />
som fiskeri minister. Det hadde<br />
vi avtalt på forhånd. Thor var<br />
gjerne med på en spøk.<br />
Valgdagen ble mye mer<br />
spennende enn vi satte pris<br />
på. Utover natten bikket det<br />
frem og tilbake flere ganger,<br />
men heldigvis rett vei til<br />
slutt. Vi kunne puste lettet ut.<br />
Mange ble nok imponert over<br />
at vi hadde tatt sjansen på<br />
å forskuttere valgre sultatet.<br />
Noen ble forbannet. Ryktene<br />
i etterkant ville ha det til at<br />
fiskarlagets mektige informasjonssjef<br />
Martin Dahle hadde<br />
satt morgenkaffen i vrangstrupen<br />
da han fikk «<strong>Norsk</strong><br />
Fiskerinær ing» inn på kontorpulten.<br />
Martin var definitivt<br />
ingen tilhenger av Willochregjeringen<br />
og Thor Listau.<br />
For sistnevnte fikk seiersintervjuet<br />
i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
en besk ettersmak. Så<br />
vidt vi vet hadde Kåre Willoch<br />
på forhånd lovet Listau fortsatt<br />
plass i regjeringen. Delvis av<br />
den grunn hadde han takket<br />
nei til renominering som Høyres<br />
førstemann på stortingslisten<br />
i Finnmark. Etter valget<br />
forlangte Senterpartiet å få<br />
fiskeriministeren. De ville ha<br />
«wonderboy» Eivind Reiten<br />
som sjef i Øvre Slottsgt. 2, der<br />
Fiskeridepartementet holdt til<br />
i de dager. Dermed måtte en<br />
meget skuffet Listau takket<br />
for seg. Men det er en annen<br />
historie.<br />
Det siste året har vi hatt<br />
mye moro med å konstaterer<br />
at det blir et regjeringsskifte til<br />
høsten. Vi har bevisst skrevet<br />
«når» Erna Solberg blir<br />
statsminister, ikke «om» hun<br />
blir det. Litt for å erte Lisbeth<br />
Berg-Hansen og alle rød-grønne,<br />
men selvsagt mest fordi vi<br />
føler oss temmelig sikre på at<br />
Aqua Nor<br />
i hall E<br />
på Stand<br />
E-404<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
13
det blir et skifte. De borgerlige<br />
leder så klart på meningsmålingene<br />
at de må rote det fryktelig<br />
til om Jens skal overleve<br />
som statsminister. De gjorde<br />
det riktignok i 2009. Men nå<br />
må de da ha lært!<br />
nf’s blå er ikke alene som<br />
å spå Erna Solberg som ny<br />
regjeringss jef. De fleste medier<br />
med politisk stoff har for<br />
lengst gitt seg til å spekulere<br />
på fordelingen av statsrådspostene.<br />
Uansett hvor dan<br />
partisammensetningen vil bli<br />
— en ren Høyre-regjering, en<br />
regjering med Høyre og FrP,<br />
en regjering med Høyre, KrF<br />
og Ven stre eller en regjering<br />
der alle fire er med, vil<br />
fiskeriminis teren komme fra<br />
enten Høyre eller FrP. nf’s<br />
blå er helt sikker på at verken<br />
Venstre eller KrF vil ha<br />
Fiskeridepartementet på sine<br />
ønskelister.<br />
Av de spekulasjonene<br />
vi har lest til nå, har ingen<br />
tatt høyde for at Fiskeri- og<br />
kystdepartementet blir avviklet.<br />
Slike tanker vil uansett<br />
ikke Erna Solberg og hennes<br />
rådgivere lansere på forhånd.<br />
Men det ville forundre oss mye<br />
om vi ikke får noen fiskeri- og<br />
kystminister de neste fire<br />
årene. Og skuffe oss!<br />
Da står det altså mellom<br />
Høyre og FrP. Sett med våre<br />
øyne kan valget være hipp<br />
som happ. Høyre har tradisjonelt<br />
vært opptatt av å sikre<br />
seg fiskeridepartementet, og<br />
14<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Seks potensielle arvtakere etter Lisbeth Berg-Hansen. Øverst fra venstre mot høyre Jonni Solsvik, Thorhild<br />
Widvey, og Torbjørn Hansen, alle fra Høyre. Nederst fra venstre Svein Ludvigsen fra Høyre og deretter<br />
Harald T. Nesvik og Helge Andre Njåstad fra FrP.<br />
vi ser ingen grunn til at dette<br />
ikke skulle gjelde like sterkt i<br />
dag som før. Heller tvert om.<br />
Norges posisjon som ledende<br />
sjømatnasjon er styrket, og<br />
ambisjonene om at vi skal<br />
bli verdens fremste på dette<br />
området, deles av alle partier.<br />
Mest sannsynlig kommer den<br />
nye fiskeri- og kystministeren<br />
fra Høyre. Men nf’s blå vil tro<br />
at også FrP kan tenke seg<br />
fiskeriminister-posten. Partiet<br />
ha lenge stått relativt sterkt i<br />
fiskerinæringen, og har gode<br />
kandidater til jobben. Alt i alt<br />
tror vi Lisbeths arvtaker vil<br />
komme fra Høyre, men er slett<br />
ikke sikker.<br />
Hvem er så de heteste<br />
kandidatene?<br />
La oss først konstatere<br />
at erfaringene med aktive<br />
næringsutøvere som fiskeri-<br />
og kystminister, og særlig<br />
slike med eierskap i næringen<br />
— les Lisbeth Berg-Hansen,<br />
ikke frister til gjenta kelse.<br />
Det vil forundre oss mye om<br />
Solveig Strand, Rolf Domstein<br />
eller Ole-Eirik Lerøy overtar<br />
som fiskeri- og kystminister,<br />
for å si det slik. Det kan man<br />
To meget aktuelle kandidater til<br />
å overta etter Lisbeth — begge<br />
sitter på Stortinget og begge<br />
tilfredsstiller de fleste kvalifikasjonene<br />
som kreves. Men om<br />
Frank Bakke-Jensen (t.h.) eller<br />
Øyvind Korsberg når opp? Se det<br />
vet ingen i dag. (Foto: Therese<br />
Tande)<br />
gjerne beklage, men slik er<br />
det blitt. Fokuset på habilitet<br />
og eierskap overskygger det<br />
meste. Derfor kommer den<br />
nye regjeringen først og fremst<br />
til å bestå av profes jonelle<br />
politikere, ikke aktive næringsutøvere<br />
og teknokrater.<br />
Vi snakker med andre ord om<br />
folk med solide politiske CV-er,<br />
og gjerne slike som behersker<br />
det parlamentariske spillet og<br />
forhol det mellom Storting og<br />
regjering. Det blir ekstra viktig<br />
dersom vi får en mindretallsregjering,<br />
som jo må forholde<br />
seg til Stor tinget på en helt<br />
annen måte enn en regjering<br />
med flertallet bak seg.<br />
Sentrale politiske poster vil<br />
altså telle mye, gjerne slike<br />
med relevans for jobben som<br />
fiskeri- og kystminister. Da<br />
tenker vi særlig på medlemsskap<br />
i stortingets næringskomite,<br />
ordførerverv i viktige fiskerikommuner<br />
eller medlemsskap<br />
av toppledelsen i partiet.<br />
Man må ikke nødvendigvis ha<br />
kunnskaper om eller bakgrunn
fra sjømatnæringen, men det vil<br />
hjelpe. Og så kommer selvfølgelig<br />
geografi og kjønn inn i bildet.<br />
Mange forhold skal vektlegges<br />
når en regjering blir skapt.<br />
La oss ta Høyre først.<br />
1) Frank Bakke-Jensen<br />
(48) har sittet på Stortinget<br />
siden 2009. Han er medlem av<br />
Næringskomiteen og har vært<br />
Høyres fiskeripoli tiske talsmann<br />
de siste fire årene, blant annet<br />
som leder for partiets sjømatutvalg<br />
foran valget i 2009. Han var<br />
ordfører i Båtsfjord og medlem<br />
av Fylkestinget i Finnmark fra<br />
2007 til 2009 og har vært formann<br />
i Finnmark Høyre siden<br />
2012. Det betyr at han også er<br />
medlem av Høyres sentralstyre.<br />
Frank har med andre ord alle de<br />
kvalifikasjonene som teller, og<br />
er en meget het kandidat.<br />
2) Jonni Solsvik (61) har<br />
vært ordfører i Andøy kommune<br />
siden 1999, og har ved flere an-<br />
16<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Skreddersøm av smarte løsninger<br />
for oppdrettsnæringen<br />
SeaSide AS, 6201 Stranda<br />
www.stansas.no<br />
Arne Hjeltnes trekkes frem av mange som et godt statsrådsemne. En av de postene han har blitt knyttet<br />
til er jobben som fiskeri- og kystminister. Her på talerstolen under Høyres landsmøte — blid som alltid.<br />
(Foto: Høyre)<br />
ledninger markert seg som<br />
en handlekraf tig og dyktig<br />
politiker. Han har vært med<br />
i Høyres sjømatutvalg, og er<br />
landsmøtevalgt medlem av<br />
Høyres sentralstyre. Siden<br />
2009 har han vært 1. vararepresentant<br />
til Stortinget. Jonni<br />
kan meget vel få oppgaven<br />
som fiskeri- og kystminister.<br />
3) Thorhild Widvey (57)<br />
har en lang karriære bak seg i<br />
Høyre. Hun satt på Stortinget<br />
fra 1987 til 1999, var statssekretær<br />
i Fisker idepartementet<br />
fra juni 2002 til januar 2003,<br />
og deretter stats sekretær i<br />
Utenriksdepartementet før
hun var olje- og energimin ister<br />
fra juni 2004 til oktober 2005.<br />
Siden 2008 har hun vært medlem<br />
av Høyres sentralstyre.<br />
Widvey kan meget vel bli den<br />
som får kabalen til å gå opp<br />
ved å overta som fiskeri- og<br />
kystmin ister.<br />
4) Arne Hjeltnes (49) er<br />
moromann, men også en<br />
sentral Høyre-politiker. Alt<br />
på 1980-tallet var han aktiv i<br />
Unge Høyre og i 2010 ble han<br />
valgt inn i partiets sentralstyre.<br />
Hjeltnes har jobbet mye med<br />
fisk og sjømat, både som<br />
eksportutsending i Hong kong<br />
og som kommunikasjonssjef<br />
i Marine Harvest ASA. Arne<br />
Hjel tnes er en politisk potet<br />
som kan brukes i flere sammenhenger.<br />
Kanskje får han<br />
spørsmålet om å bli fiskeri- og<br />
kystminister, selv om han ikke<br />
glir rett inn i den kvalifikasjonsbeskrivelsen<br />
nf’s blå har gitt.<br />
5) Torbjørn Hansen (40)<br />
var Høyres fiskeripolitiske<br />
talsmann i forrige stortingsperiode,<br />
og gjorde en meget god<br />
jobb. Han satt på Stortinget fra<br />
2001 til 2009. Han var også<br />
leder for Bergen Høyre fra<br />
2002 til 2010, og kjenner Erna<br />
godt. I 2009 frasa han seg<br />
gjenvalg, og de senere årene<br />
har han jobbet som direktør<br />
for transaksjonsrådgivning i<br />
Ernst & Young. Hansen er ikke<br />
vårt førstetips, og kanskje heller<br />
ikke interessert. Men han<br />
vil garantert gjøre en veldig<br />
god jobb.<br />
6) Svein Ludvigsen (66) blir<br />
nevnt av noen som en aktuell<br />
kandi dat. Det vil forundre oss<br />
mye om Erna børster støv av<br />
en gammel sirkushest, men<br />
man skal aldri si aldri. Mange<br />
Høyre-folk langs kysten kan<br />
godt tenke seg en ny runde<br />
med Svein som sjef i Fis keri-<br />
og kystdepartementet. Og<br />
trenger regjeringen en nestor,<br />
kan Svein godt være mannen.<br />
Han fyller 67 år i juli.<br />
Hva så om FrP får Fiskeri-<br />
og kystdepartementet?<br />
De samme kriteriene teller.<br />
Vi vil trekke frem tre gode<br />
kandidat er.<br />
1) Øyvind Korsberg (53)<br />
har sittet på Stortinget siden<br />
1997 som representant for<br />
Troms. De siste fire årene<br />
har han vært første visepresident.<br />
Fra 2005 til 2009<br />
var han andre nestleder i<br />
Nær ingskomiteen og FrP’s<br />
fiskeripolitiske talsmann. Han<br />
er medlem av FrP’s gruppestyre<br />
på Stortinget og var<br />
medlem av FrP’s sentral styre<br />
fra 2001 til 2006. Korsberg er<br />
en rutinert politiker som kan<br />
sjømatnæringen godt.<br />
2) Harald T. Nesvik (47) har<br />
også sittet på Stortinget siden<br />
1997. Han kommer fra Ålesund<br />
og har de siste fire årene<br />
vært nestleder i Næringskomiteen<br />
og FrP’s fiskeripolitiske<br />
talsmann. Han er også medlem<br />
av FrP’s gruppestyre på<br />
Stortinget og er stortingsgruppens<br />
representant i FrP’s sentralstyre.<br />
Han satt i formannsskapet<br />
i Ålesund fra 1987 til<br />
1997 og har vært nestfor mann<br />
i Møre og Romsdal FrP siden<br />
2005. Nesvik har studert<br />
eks portmarkedsføring for<br />
fiskeri ved Møre og Romsdals<br />
fiskeriteknis ke høgskole og er<br />
en åpenbar kandidat som ny<br />
fiskeri- og kystmin ister om FrP<br />
får dette departementet.<br />
3) Helge Andre Njåstad (33)<br />
har vært ordfører i Austevoll<br />
kommune siden 2003. Han er<br />
medlem av FrP’s sentralstyre<br />
og har blant annet tatt Fiskarfagskulen<br />
i Austevoll. Om FrP<br />
får fiskeriminis teren vil ganske<br />
sikkert fiskerimiljøet i og rundt<br />
Bergen presse på for Njåstads<br />
kandidatur. I våre øyne<br />
er både Korsberg og Nesvik<br />
sterkere kandidater. Men<br />
begge kan jo være aktuelle for<br />
andre regjeringsposter. Den<br />
kan åpne veien for den unge<br />
Auste voll-ordføreren.<br />
Vi har nå trukket frem 9<br />
mulige arvtakere til Lisbeth<br />
Berg-Hansen. Vi påstår ikke at<br />
det blir noen av dem. I politikk<br />
og kjærlighet er jo som kjent<br />
alt mulig. Vi vet heller ikke om<br />
våre kandidater vil påta seg<br />
jobben, og slett ikke hvilke<br />
geografiske, kjønnsmessige,<br />
etniske, religiøse og partimessige<br />
vurderinger som må<br />
gjøres. Det er f.eks. en regel<br />
som sier at minst halvparten<br />
av regjeringens medlemmer<br />
må stå i statskirken. I 1985<br />
tok vi sjan sen på å skrive at<br />
Thor Listau ville fortsette som<br />
fiskerimin ister. Da tok vi feil.<br />
Å forskuttere hvem som blir<br />
fiskeri- og kystminister etter<br />
høstens valg er mye vanskeligere.<br />
Det skal vi derfor ikke<br />
gjøre.<br />
Ny lyd i pipa!<br />
Mange har hevdet at det var<br />
galskap å øke torskekvoten<br />
i Bare ntshavet med 250.000<br />
Han har vært en av dem som<br />
har uttalt seg mest kritisk til den<br />
sterke kvoteøkningen på torsk<br />
fra 2012 til 2013. Nå vil Steinar<br />
Eliassen omfordele kvoter slik at<br />
all fisken kommer på land. Vel og<br />
merke om nf’s blå kan stole på<br />
«FiskeribladetFiskaren». (Foto:<br />
Thv jr.)<br />
tonn i 2013. Ikke minst med<br />
tanke på den vanskelige<br />
økonomiske situasjonen i<br />
Sør-Europa, der vi har noen<br />
av våre viktigste torskemarkeder.<br />
Også ledende tillitsmenn i<br />
Norges Fiskarlag har beklaget<br />
Månedens morsomme<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
17
seg. Da skulle man kanskje<br />
tro at iveren etter å ta på land<br />
hele kvoten ikke var så stor.<br />
Torske prisen har jo falt mer<br />
enn nok som det er. Men nei.<br />
Landsstyret i Norges Fiskarlag<br />
hadde møte i slutten av mai,<br />
og der ble det tatt kraftig til<br />
ordet for å slippe torskefisket<br />
helt fritt for fartøy under 11<br />
meter og å øke gruppekvotene<br />
for torsk i kystflåten. Hvis ikke<br />
risikerer vi at det står torsk<br />
igjen på kvoten når året er ute,<br />
var hovedargumentasjonen.<br />
Og det er ikke bare Norges<br />
Fiskarlag som vil ha mer torsk<br />
på land. Også Fiskekjøpernes<br />
Forening krever en refordeling<br />
av torskekvoten for å få fart på<br />
fisket. Denne foreningen ledes<br />
og styres av Steinar Eliassen,<br />
kanskje den i Norge som gikk<br />
hardest ut mot den sterke<br />
kvoteøkningen fra 2012 til<br />
2013. Ifølge Elias sen har man<br />
i slutten av mai faktisk problemer<br />
med å tilby det markedet<br />
etterspør av fersk torsk. Skal<br />
si at pipa har fått en annen<br />
lyd.<br />
Fra tøv til galskap<br />
Under årsmøtet i Norges<br />
Sildesalgslag i 2012 fikk nf’s<br />
blå an ledning til å studere<br />
regnskapet til Sildesalgslagets<br />
Hjelpefond. Fondet ble stiftet<br />
i 1943 og hadde frem til 2007<br />
som formål «å yde stønad til<br />
familien til fiskere som mister<br />
livet eller blir invalide under<br />
utøvelsen av pelagisk fiske».<br />
Siden 2007 har formålet vært<br />
å støtte sikkerhetstiltak og rekruttering<br />
til fiskerfaget. Altså<br />
gode og fornuftige tiltak.<br />
Fondets regnskap for<br />
2011 kunne fortelle at det var<br />
innvilget i alt 6 søknader på til<br />
18<br />
www.norskfisk.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
I 2010 overtok Coldwater Prawns Of Norway rekefabrikken til Nergård i Senjahopen. Her et bilde fra den<br />
gangen selskapet het Nergård Reker AS. Med nesten 366 millioner kroner i omsetning i 2012, var Coldwater<br />
Prawns nr. 51 på listen over Norges 100 største sjømatselskaper etter omsetning. (Foto: Nergård)<br />
sammen 175.000 kroner. For<br />
å tildele disse pengene hadde<br />
fondet brukt den nette sum<br />
av 104.573,50 kroner! nf’s blå<br />
trodde ikke sine egne øyne.<br />
Og vi ble enda mer forundret<br />
da ikke en eneste representant<br />
i salen ba om ordet. Dette<br />
skrev vi også i en kommentar<br />
på blåsidene i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
nr. 5/2012. Vi<br />
mente det var tøv å bruke over<br />
100.000 kroner på å dele ut<br />
175.000 kroner.<br />
Men vi skrev åpenbart for<br />
blinde øyne.<br />
For hva viser Hjelpefondets<br />
regnskap for 2012? Jo, i alt 5<br />
søknader ble innvilget med et<br />
samlet støttebeløp på 130.000<br />
kroner. Det kostet — hold deg<br />
fast — 201.128 kroner! 25.000<br />
kroner gikk til forretningsfører,<br />
72.808 kroner var godtgjørelse<br />
og reisekostnader til de tre<br />
styremedlemmene og 103.302<br />
kroner gikk til diverse driftskostnader.<br />
Til neste nummer av bladet<br />
forventer vi en forklaring fra<br />
Fondets styre, og helst med<br />
en forsikring om at denne<br />
galskapen skal ta slutt. Man<br />
kan ikke bruke 1,61 kroner på<br />
å dele ut 1 krone!<br />
Rett skal være rett!<br />
I forrige utgave av nf’s blå<br />
måtte redaktøren pinlig<br />
erkjenne å ha uteglemt et<br />
selskap på listen over de 30<br />
største fiskebåtre deriene i<br />
Norge rangert etter omsetning<br />
i 2012. Denne listen sto på<br />
trykk i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
nr. 2/2013. Her må han dessverre<br />
til pers igjen.<br />
Nylig ble vi nemlig kontaktet<br />
av adm. direktør Knut Helge<br />
Vestre i Ålesund-selskapet<br />
Coldwater Prawns Of Norway<br />
AS, som lettere irritert — forståelig<br />
nok — kunne fortelle<br />
at selskapet ikke var kommet<br />
med på vår årlige liste over de<br />
100 største sjømat selskapene<br />
i Norge, som ble presentert i<br />
NF nr. 4/2013.<br />
Redaktøren beklager så mye,<br />
og skal gjøre sitt beste for at<br />
dette ikke skjer igjen. Coldwater<br />
Prawns Of Norway ble<br />
etablert i oktober 2007, og<br />
har hatt en fantastisk utvikling.<br />
Det første hele driftsåret<br />
i 2008 omsatte selskapet for<br />
15,6 millioner kroner. I fjor<br />
var omsetningen hele 365,8<br />
millioner. Resultatet før skatt<br />
viser et pluss på nesten 2,7<br />
millioner. Bedriften ble endog<br />
kåret til «Årets gasellebedrift»<br />
i Møre og Romsdal. Selskapet,<br />
som eies av Einar, Olav<br />
og Stig Rune Remøy fra<br />
Fosnavåg på Søre Sunnmøre,<br />
produserer og selger reker<br />
fra eiernes trålere «Remøy»<br />
(Olav) og «Arctic Swan»<br />
(Einar) samt «Olympic Prawn»<br />
og «Nordøytrål» (Stig). I 2010<br />
overtok Coldwater Prawns Of<br />
Norway rekefabrikken Nergård<br />
Reker AS i Senjahopen, som<br />
i dag heter Coldwater Prawns<br />
Production AS.<br />
Rett skal være rett!
JULI<br />
Fisk- og Havbrukskalender<br />
Tors 4. juli Kvartalsseminar Laks, Oslo Kongressenter, Oslo Se: seafood.no<br />
AUGUST<br />
Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no<br />
Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Os Se: fiskebat.no<br />
Ons 21. aug Pelagiske dager 2013, Rica Parken Hotel Ålesund Se: seafood.no<br />
Tirs 2 7.-28. aug FHF-samling «Økt overlevelse i sjøfasen», Bergen Se: fhf.no<br />
SEPTEMBER<br />
Tirs 10.-12. sept <strong>Norsk</strong>-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no<br />
Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, Oslo Se: fhl.no<br />
Man 23.-27. sept ICES Annual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk<br />
Tirs 24.-25. sept HMS-konferanse, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen Se: fhl.no<br />
Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />
OKTOBER<br />
Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com<br />
Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />
Ons 9.-11. okt The 43rd Annual WEFTA Meeting, Radisson Blu Hotel, Tromsø Se: wefta2013.org<br />
Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com<br />
Ons 23.-24. okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Gardermoen Se: norskindustri.no<br />
Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net<br />
NOVEMBER<br />
Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no<br />
Tirs 5.-6. nov Verftskonferansen, Ålesund Se: norskindustri.no<br />
Tirs 5.-7. nov China Fisheries & Seafood Expo, Dalian, Kina Se: chinaseafoodexpo.com<br />
Man 11.-12. nov Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />
Ons 13.-15. nov Landsmøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no<br />
Fre 29.-30. nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag, Thon Hotel Kristiansund Se: mrfisk.no<br />
FEBRUAR 2014<br />
Tors 13.-14. feb Årsmøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no<br />
Vi styrker vår operasjon<br />
i Nord Atlanteren!<br />
Mer info på www.eimskip.no<br />
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 19
20 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
scanlift 10-12_ANNONSEMAL MP 11.08.12 16.18 Side 1<br />
DOOSAN – MONTINI<br />
SAMAG – BAUMANN<br />
DOOSAN<br />
Interntrucker<br />
Jekketraller, ledetrucker,<br />
stablere og skyvemasttruck.<br />
Fiskeriutførelse.<br />
MONTINI<br />
elektriske trucker<br />
Rustfrie elektriske modeller<br />
fra 1200 til 3000 kg.<br />
Elektriske trucker fra 1200<br />
til 15 000 kg.<br />
Fiskeri, offshore, EX-trucker<br />
og næringsmiddeltrucker.<br />
Hamar: 62 55 08 10 / 90 16 14 57<br />
Stavanger/Haugesund:<br />
51 57 10 50 / 90 11 49 41 / 97 12 34 74<br />
Forhandlere:<br />
Hordaland 55 94 34 00<br />
Agder 90 11 49 41<br />
Vestfold 33 36 09 00<br />
Troms/Finnmark 77 63 96 00<br />
DOOSAN<br />
Motvektstrucker<br />
Elektriske trucker fra 1000 til<br />
5000 kg.<br />
Dieseltrucker fra 1500 til<br />
18 000 kg.<br />
Industri og fiskeritrucker.<br />
BAUMANN<br />
sidelaster<br />
Kapasitet fra 3000 til<br />
18 000 kg<br />
4-veis truck med 3000 kg<br />
kapasitet<br />
Terrenggående truck<br />
fra 4000 til 6000 kg<br />
Trøndelag 73 82 79 00<br />
Nordland 75 12 21 90<br />
Lofoten 76 08 07 74<br />
www.scanliftmaskin.no<br />
e
Øystein Sandøy<br />
Storkna mannesveitte<br />
NÅ SKAL JEG virkelig stikke nakken<br />
frem og terge på meg et faretruende<br />
antall mennesker. Jeg skal<br />
ta på meg rollen som den snusfornuftige,<br />
bedrevitende faren, storebroren,<br />
rederen, ar beidsgiveren og<br />
moralisten. Jeg skal fremstå som et<br />
skoleeksempel på den ansvarlige<br />
og høyverdige vestlandske haugianeren,<br />
som spiser sitt brød i sitt<br />
ansikts sved og lever trofast etter<br />
Luther’s ord om at den som ikke<br />
arbeider, heller ikke skal ete. Den<br />
minste utskeielse er syndig skjørlevnet,<br />
der pengene heller skulle<br />
vært brukt til grovbrød, brunost og<br />
surmelk.<br />
Dette var helt sikkert god latin i<br />
eldre tider. Min kjære farfar Øyvind,<br />
en bunnhederlig og dypt religiøs<br />
avholdsmann av den gamle skolen<br />
ville ha nikket anerkjennende og<br />
sagt: «Slik skal det låte, gutten<br />
min.» Men jeg hadde nok skuffet<br />
ham. Han døde i 1973, og slapp<br />
å oppleve sin eldste sønnesønns<br />
første besøk på Vinmonopolet i<br />
Bergen. Forresten, jeg tviler på om<br />
jeg hadde turt å komme hjem igjen<br />
med selve djevelens urin på flasker<br />
merket Johnnie Walker og Smirnoff.<br />
Jeg vet ikke hva farfar ville ha<br />
sagt, men blikket han hadde sendt<br />
meg hadde vært nok til å gi meg<br />
dårlig samvittighet resten av livet.<br />
Men slik er det!<br />
Noen ungdomssynder har vi<br />
alle, og jeg har sikkert min rundelige<br />
andel av dem. Jeg, og de fleste<br />
av mine jevnaldringer hjemme,<br />
reiste på sjøen så fort ungdomsskolen<br />
var unnagjort. Ytterligere<br />
skolegang fikk komme senere. Litt<br />
startkapital burde vi ha. Det var<br />
både vi og foreldrene våre skjønt<br />
enige om. Dermed fikk vi litt penger<br />
mellom hendene, men det var opplest<br />
og vedtatt at en ikke ubetydelig<br />
del av oppgjørene skulle i banken.<br />
Det var ingen mangel på formaninger<br />
i så måte, og jeg hadde mer<br />
Det virkelig store varpet hører kanskje tiden til da dette bildet ble malt. I dag er<br />
det meste regulert til siste spor. Men fort satt er det svært gode penger å hente for<br />
ungdom som er villige til å stå på. 70.000-80.000 kroner på en god linetur er ikke<br />
uvanlig. Da brenner pengene i lommeboka.<br />
enn en gang lyst til å be foreldrene<br />
mine om å ryke og reise. Det var jo<br />
mine penger, for pokker. Jeg hadde<br />
ærlig og redelig slitt for dem.<br />
Men merkelig nok; fra en liten,<br />
bortgjemt avkrok i bakhodet hvisket<br />
en sped fornuftens røst at mine<br />
foresatte hadde rett. Noen by- og<br />
ferieturer ble det selvsagt, og garderoben<br />
tålte sammenligning med<br />
selv den mest forfengelige italieners,<br />
men da tiden kom for ytterligere<br />
skolegang hadde jeg — under<br />
over alle undere — noen kroner<br />
igjen, såpass at lån og skamfulle<br />
bønner til mor og far kunne holdes<br />
innen rimelighetens grenser.<br />
Noen år senere opprant den<br />
store dagen da jeg kjøpte min første<br />
bil. Det var ingen smågutt som<br />
kom hjem igjen med en pent brukt<br />
Audi 80, 1980-modell. Men mor<br />
tok nesten til tårene da hun hørte<br />
prisen, og at mesteparten av spa-<br />
repengene hadde gått med. «Så<br />
mye penger for en bil» hikstet hun,<br />
rystet i dypet av sin økonomisk<br />
bevisste modersjel. Heldigvis roet<br />
det seg litt om litt, ikke minst etter<br />
at hun ved passende anledninger<br />
kunne reise på han dletur til Førde<br />
med egen sjåfør.<br />
TIDENE FORANDRER SEG, og<br />
menneskene med dem. I dag er<br />
det jeg som er forelder og arbeidsgiver,<br />
med hevet pekefinger og<br />
snusfornuf tige formaninger. Men<br />
jeg har etter hvert fått forståelse<br />
for foreldre og besteforeldre sin<br />
pukking på nødvendigheten av å<br />
spare. Det de måtte ha av penger<br />
kom så visst ikke rekende på<br />
en fjøl. De kjente så altfor godt<br />
sannhetsgehalten i Åsmund Olavs-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
21
Øystein Sandøy drømte om å ta turen til Vinmonopolet i Ålesund. Dagens unge fiskere har større<br />
drømmer. Etter noen uker på tøft fiske er det fristende å hoppe på flyet til Bali eller Thailand for å ha<br />
det moro. Man er da ungkar og spellemann!<br />
22 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
son Vinjes ord: Pengar er storkna<br />
mannesveitte.<br />
En sparekonto i banken var et<br />
uvurderlig ryggstø i tilværelsen<br />
deres, og å sette penger over styr<br />
var selve dødssynden. Jeg tror<br />
at litt av denne holdningen hadde<br />
gjort seg også i dag, anno 2013.<br />
Denne påstanden har sin rot i<br />
noe av det jeg har sett de senere<br />
årene, med adresse til noen av de<br />
yngre mannskapsmedlem mene<br />
våre. De er dyktige, arbeidssomme<br />
og flinke. Stå-på-viljen er det ingen<br />
ting i veien med. Flere av dem<br />
reiser på sjøen, og har reist som<br />
piskede skinn i lengre perioder. De<br />
er gjerne ungkarer og spillemenn<br />
med få sosiale forpliktelser, og vil<br />
bruke tiden til å legge seg opp litt<br />
penger. Noe de også gjør.
Så er det dags for en fritur. Og det<br />
er dem vel unt. Men når jeg hører<br />
planene for turen, skjønner jeg at<br />
jeg for lengst er ute på dato. Her<br />
er det ikke snakk om en weekend i<br />
Oslo, en sydentur, en hyttetur med<br />
kjæresten eller biltur til Danmark.<br />
Neida! USA, Brasil, Bali eller<br />
Thailand må det være, og noe<br />
mindre enn tre uker duger ikke.<br />
Kapitalen er på plass, og livet skal<br />
— brukes ukritisk, og det kan virke<br />
som om penger er noe abstrakt de<br />
ikke trenger å forholde seg til når<br />
de ikke har dem i hånden i form av<br />
kontanter.<br />
Jeg tror ikke at dette er et typisk<br />
linefiskerfenomen, eller fiskerfenomen<br />
i det store og hele. Kanskje<br />
sniker det seg inn alle steder. Man<br />
setter sin lit til alskens sikkerhetsnett.<br />
Gjeldsfengsel og tiggerstav<br />
blir neppe konsekvensen av litt<br />
ungdommelig fart i svingene anno<br />
2013. Men sporene bør skremme.<br />
Jeg vet om personer på min egen<br />
alder som har drevet sjøen siden<br />
konfirmasjonsalderen, og tjent<br />
gode penger fra første dag. De<br />
eier knapt klærne de går og står<br />
i, og bor på nåde hos snille slektninger.<br />
De har sikkert hatt mye<br />
moro underveis, men det må være<br />
begredelig å nærme seg pensjonsalderen,<br />
og vite at canossa gang på<br />
sosialen og økonomiske problemer<br />
har fulgt, og vil følge dem livet ut.<br />
Det kunne med letthet vært unngått<br />
med et minimum av styr på en i<br />
utgangspunktet velfylt lommebok.<br />
Jeg kan ikke dy meg når jeg<br />
hører planene noen av de yngre<br />
av mannskapet vårt har for friperiodene<br />
sine. Turen nærmer seg<br />
slutten, og lotten blir bra. «Vær så<br />
snille», sier jeg. «Ta dere ti minutter,<br />
og tenk dere om. Dere får et<br />
godt brukbart oppgjør inn på konto<br />
uavkortet, minus skatt og eventuelt<br />
forskudd. Disse pengene er alt<br />
annet enn lettjent. Dere har slitt<br />
og strevet i ukevis. Været har vært<br />
dårlig, og dere har stått like mye<br />
på hodet som på bena. Dere har<br />
forbannet været, strømforholdene,<br />
skipperen, stuerten og murmeldyret<br />
som måtte purres tre ganger før<br />
han innfant seg, fem minutter for<br />
Det som fort kommer, fort går. Og pengene går ekstra fort når man har lommeboka full av kredittkort. Øystein Sandøy synes<br />
synd på fiskere som etter et lang liv på havet knapt eier klærne de går i.<br />
leves. World wide! Der fortelles om<br />
en kar fra Jølster som på heisatur<br />
sammen med kompisene våknet<br />
om morgenen med tidenes bakrus,<br />
og ble fortalt at han hadde drukket<br />
opp alle pengene sine. «Gudskjelov»,<br />
sa han. «Jeg trodde jeg<br />
hadde mistet dem!»<br />
HELDIGVIS BOR VI I et fritt land,<br />
og folk må få reise dit de vil.<br />
Men ulykken er at de velbeslåtte<br />
karene som reiste, er alt annet enn<br />
velbeslåtte når de kommer hjem<br />
igjen, i verste fall med foreldrenes<br />
sponsing av returbilletten. Pengene<br />
er blåst bort, og så er det samme<br />
runddansen en gang til. Like ille<br />
er det å regis trere at ungdommer i<br />
20-årsalderen er nedsyltet i gjeld,<br />
uten at det synes å affisere dem<br />
noe særlig. Kredittkortene — gudene<br />
må vite hvor de kommer fra<br />
sent. Det har mange ganger vært<br />
med livs fortapelse bare å få kastet<br />
lina, der grønnsjøen kom fossende<br />
inn dragerluken når dreggen skulle<br />
gå. Når tørnen var over, har dere<br />
følt dere som sundtråkkede krabber.<br />
Kunne det ikke være en ide å<br />
ta godt vare på i hvert fall noen av<br />
de kro nene som har kostet dere så<br />
mye?»<br />
Jeg vet ikke om det går inn. Jeg<br />
tviler nesten på det. Men jeg vet at<br />
mange får seg en brutal øyeåpner<br />
når de møter sin hjer tenskjær og<br />
skal stifte familie med hus og hjem.<br />
Egenkapitalen er null, og i verste<br />
fall må man starte med flere hundre<br />
tusen på minussiden. Pengene<br />
som skulle sørget for bryllupsfest,<br />
barnevogn og grunnmuren på<br />
det nye huset ligger igjen på dyre<br />
hoteller, nattklubber og handlegater<br />
verden over, og i en minnebok om<br />
artige, men akk så kostbare opplevelser<br />
da man var fri og frank.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Øystein Sandøy<br />
er skipper og<br />
medeier<br />
i linebåten<br />
M/S "Sjøvær".<br />
Han er bosatt<br />
ved Måløy.<br />
23
24 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
...Ferskere fisk lengre<br />
- et komplett emballasjesystem for<br />
lengre holdbarhet & optimal transport<br />
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-521<br />
Vartdal Plast<br />
Vartdal Plast avd. Vartdal og Ualand - Tlf: +47 70 04 83 00<br />
Fax: +47 70 04 83 01 - E-post: vartdal@vartdalplast.no<br />
www.vartdalplast.no
På under 25 år har eksportverdien av sjømat fra Norge tidoblet seg om vi regner i løpende kroner. Oppdrettslaksen må ha det meste av æren.<br />
Torben Foss vil også trekke frem Syse-regjeringen. Den tok noen viktige — og sett i ettertid — meget smarte grep.<br />
æren for veksten<br />
i norsk fiskerinæring?<br />
av advokat Torben Foss<br />
Hvem har<br />
EKSPORTVERDIEN AV<br />
NORSK sjømat har gått<br />
10-gangen fra 1990 til 2013,<br />
dvs. fra ca. 5 milliarder til over<br />
50 milliarder kroner. Verdiøkningen<br />
har vært formidabel, og<br />
større enn noen gang tidli gere.<br />
Denne økningen var ikke selvsagt.<br />
Den var heller ikke ventet.<br />
I de første 45 årene etter<br />
krigen var økningen i verdiskapningen<br />
i sjømatnæringen<br />
lavere enn veksten i brutto<br />
nasjonal produkt. Ser man på<br />
figur 1 gjør verdiskapningen i<br />
sjømatnæringen en klar knekk<br />
oppover fra 1990, og overgår<br />
alt annet av verdis kapning i<br />
fastlands-Norge.<br />
Var dette tilfeldig?<br />
Nei, egentlig ikke. I all hovedsak<br />
var veksten et resultat av<br />
politiske valg gjort av Syse-regjeringen,<br />
den foreløpig siste<br />
samlings-regjeringen i Norge<br />
ledet av Høyre. Går man inn<br />
i his torien og analyserer hva<br />
som egentlig skjedde rundt<br />
«knekkpunk tet», er det vanskelig<br />
å komme til en annen<br />
konklusjon enn at det var de<br />
dereguleringstiltakene Syseregjeringen<br />
satte i verk som<br />
har hovedæren for det solide<br />
«frasparket». Denne svært<br />
kortlevde regjeringen — den<br />
satt litt over ett år — er altså<br />
den som først og fremst skal<br />
takkes for at veksten etterpå<br />
ble formida bel.<br />
Hva var det så Syse-regjeringen<br />
gjorde?<br />
Jo, helt enkelt; den deregulerte.<br />
Den tok et oppgjør med<br />
korpor ativismen som arbeidsform,<br />
og slo et hull i prinsippet<br />
om at den fremvoksende<br />
oppdrettsnæringen skulle<br />
styres av prinsippet om «en<br />
oppdretter, en konsesjon».<br />
Resultatet ble at deler av den<br />
gamle makteliten ble parkert<br />
og nye mennesker slapp til i<br />
nærin gen. Arbeiderparti-regjeringen<br />
som overtok i oktober<br />
1991 slo på ingen måte bakk<br />
i maskinen, men var heller<br />
medvirkende til at denne «frigjøringen»<br />
av sjømatnæringen<br />
aksellererte.<br />
Tre smarte grep<br />
Først ble eksporten av norsk<br />
fisk gitt fri. Før og like etter<br />
krigen hadde staten gitt 11<br />
eksportutvalg enerett til å<br />
selge omtrent alt av norske<br />
fiskeprodukter. Motivet bak<br />
det var at norske eksportører<br />
skulle opptre som en selger og<br />
ikke konkurrere seg i mellom.<br />
Riktignok hadde det vært en<br />
viss liberalisering på 1980-tallet<br />
med frigivelse av markeder.<br />
Men fiskeeksportloven av april<br />
1990 gjorde kort prosess med<br />
de 11 eksportutvalgene. I stedet<br />
fikk vi ett nytt — Eksportutvalget<br />
for Fisk, eller det som<br />
i dag heter Norges sjømatråd.<br />
Oppdraget var å drive reklame<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
25
for norsk fisk uten reguleringsfullmakter.<br />
Dernest ble tilvirkerloven<br />
av 1973 opphevet. Denne<br />
loven var gitt for å regulere<br />
forholdet mellom tilvirkerne i<br />
Nord-Norge og eksportørene<br />
i Sør-Norge. Mange vil hevde<br />
at den egentlig skulle «fryse<br />
fast» den gamle arbeidsdelingen<br />
mellom nord og sør.<br />
I de knappe 20 årene loven<br />
eksisterte hindret den nok<br />
mang en nord norsk ungdom i<br />
å bli eksportør og tilegne seg<br />
eksportkompetanse. Det hører<br />
med til historien at dette var<br />
en av årsakene til at Eksportutvalget<br />
ble lagt til Tromsø og<br />
ikke til Bergen, som mange<br />
ville. Det la forholdene til rette<br />
for en «kick-start» for eksportmiljøene<br />
i Nord-Norge.<br />
Det tredje «smarte grepet»<br />
var at oppdretterne ble gitt<br />
anledning til å eie mer enn ett<br />
anlegg. I 1990 var det uenighet<br />
innad i samlingsregjeringen<br />
om dette spørsmålet,<br />
men Senterpartiet aksepterte<br />
til slutt å åpne opp for<br />
26 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Artikkelforfatteren Torben<br />
Foss er advokat og leder av<br />
fiskeri- og oppdrettssenteret<br />
i PricewaterhouseCoopers<br />
i Bergen. Det hører med at<br />
han var ekspedisjonssjef i<br />
Fiskeridepartementet fra 1990 til<br />
1995. (Foto: T. Rasmussen)<br />
at et selskap kunne eie flere<br />
konsesjoner. Begrunnelsen<br />
var enkel. Det var åpenbart<br />
kostnadsre duserende at<br />
oppdretterne kunne slå seg<br />
sammen og drive i fel lesskap.<br />
Prisene på laks var på vei<br />
nedover og behovet for rasjonell<br />
drift økte. Selve regelverket<br />
ble ikke endret, men<br />
Fiskeri departementet brukte<br />
sin dispensasjonsadgang med<br />
full kraft. Kanskje var liberaliseringen<br />
av eierskapet den<br />
beslutningen som har betydd<br />
mest for oppdrettsnæringens<br />
utrolige vekst i ettertid.<br />
Arbeiderparti-regjeringen<br />
som overtok høsten 1990<br />
endret på ingen måte dette,<br />
men gjorde det til det normale
å kunne ha flere konsesjoner i<br />
samme selskap.<br />
Dette er Syse-regjeringens<br />
”trois glorieuses” reformer.<br />
Egentlig gjorde Syseregjeringene<br />
bare det Høyre i<br />
lang tid hadde sagt den skulle<br />
gjøre. I arbeidsprogrammet<br />
foran stortingsvalget 1981-85<br />
uttalte Høyre blant annet:<br />
«Høyre vil gjennomgå<br />
alle offentlige reguleringer i<br />
fiskerinæringenmedsiktepåå<br />
gi næringen større frihet til å<br />
utvikle seg på sunt økonomisk<br />
grunnlag.»<br />
En lykkelig<br />
konkurs?<br />
Den siste organisatoriske<br />
jordskjelvet skjedde høsten<br />
1991. Da gikk Fiskeoppdretternes<br />
Salgslag (FOS)<br />
konkurs. All oppdrettsfisk<br />
produsert i Norge skulle ved<br />
lov omsettes gjennom FOS.<br />
FOS sørget for prisstabilitet i<br />
lange perioder, men til sist ble<br />
markedsk reftene for sterke.<br />
Konkursen var ikke-villet selv<br />
for lagets motstandere, men<br />
staten var ubøyelig motstander<br />
av å bruke stats kassen<br />
til en refinansiering av salgslaget.<br />
Forsøkene på å bygge<br />
Figur 1: Vekst i verdiskaping totalt i Norge, i industrien generelt og<br />
i fiskeri/fiskeoppdrett. (Fra Reve og Sasson 2012)<br />
opp et nytt slagslag falt i fisk.<br />
Grasrot-motstanden blant<br />
op pdretterne var for sterk. De<br />
opplevde sin «arabiske vår»<br />
og ville ikke gi den fra seg.<br />
I dag vil vel nesten alle<br />
være enige i at det var best at<br />
det «gikk som det gikk». Det<br />
er nesten utenkelig at selskaper<br />
som Cermaq, Lerøy, Sal-<br />
Mar, Marine Harvest og Grieg<br />
Seafood ville ha utviklet seg til<br />
det de er i dag under en salgslagsordning.<br />
I 1991 var mange<br />
usikre på om begravelsen av<br />
FOS ville føre til kaos i oppdrettsnæringen.<br />
Det skjedde<br />
ikke. Men nesten tyve år med<br />
trussel om anti-dumping avgift<br />
til hovedmarkedet for norsk<br />
laks, viser vel at også friheten<br />
har en pris.<br />
Slik jeg ser det, er den store<br />
veksten i norsk sjømateksport<br />
forankret i disse fire<br />
hjørnesteinene. Det er en<br />
bekreftelse på at liberalismens<br />
grunnide virket; det er større<br />
verdiskapingspo tensial i det å<br />
gi næringsaktørene frihet til å<br />
utvikle seg enn det er i å binde<br />
dem opp i forskjellige reguleringsmodeller.<br />
Slik fremstilte Arbeiderpartiet den borgerlige koalisjonen før valget i 1989 — fem partiledere bak frem på en hest. Den gikk heldigvis ikke<br />
velgerne på. I oktober overtok Jan P. Syse som statsminister for en mindretallsregjering utgått av Høyre, Sen terpartiet og KrF. I november 1990<br />
trakk Senterpartiet seg ut av regjeringen på grunn av EU-spørsmålet, og Gro Harlem Brundtland overtok som regjeringssjef. På hesten fra<br />
venstre Arne Fjørtoft (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan P. Syse (H), Johan J. Jakob sen (Sp) og Carl I. Hagen (FrP).<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
27
28 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013
Dommen i Lafjord-saken:<br />
MENS OPPDRETTSKONSESJO-<br />
NER er fritt omsettelige, er virkeligheten<br />
en annen for fiskekvoter.<br />
Her er rettighetene knyttet til fartøy<br />
og eier. Dette fører til utfordringer<br />
om man ønsker å omstruktur ere<br />
et selskap som har kvoterettigheter.<br />
Dersom man f.eks. ønsker å<br />
fordele fiskekvotene til et eksisterende<br />
fartøy på flere andre fartøyer,<br />
er det rettslige hinder både<br />
i fiskeri- og selskaps lovgivningen.<br />
Et annet spørsmål er om slik omstrukturering<br />
av fiskekvoter utløser<br />
skatteplikt. Det er dette Lafjordsaken<br />
han dler om.<br />
Selskapet Lafjord Fiskebåtrederi<br />
AS hadde fiskefartøyet «Møgsterbas»<br />
med kvoter for å fiske både<br />
med loddetrål, kolmuletrål og ringnot.<br />
Eierne av båten ønsket å selge<br />
fangstrettighetene til en rekke<br />
andre aktører i bransjen. Disse var<br />
Møgsterfjord 1 AS, Møgsterfjord<br />
AS, Talbor AS, Birkeland Fiskebåtrederi<br />
AS, Smaragd AS, Kings<br />
Cross AS og Maron AS.<br />
Transaksjonen ble gjort ved at<br />
Lafjord Fiskebåtrederi ble fisjo nert.<br />
En fisjon betyr at selskapets verdier,<br />
herunder fiskekvo tene, blir delt opp<br />
i mange biter. Kjøperne opprettet<br />
egne dat terselskaper for transaksjonsformålet.<br />
Verdiene i Lafjord<br />
ble altså splittet opp og overført til<br />
de nyopprettede datterselska pene.<br />
Deretter ble disse selskapene fusjonert<br />
(slått sammen) med kjøperselskapene.<br />
På denne måten ble<br />
kvotene til «Møgsterbas» fordelt på<br />
de nye eierene. Avtalene ble inngått<br />
i 2005, men ble ikke gjennomført før<br />
i januar 2006.<br />
Skattepliktig<br />
transaksjon<br />
Parallelt med de rent privatrettslige<br />
transaksjonene, fant det også sted<br />
en prosess overfor Fiskeridirekto-<br />
ratet. For selv om hovedregelen<br />
er at en fiskekvote er knyttet til et<br />
bestemt fartøy, kan myndighetene<br />
med hjemmel i strukturkvoteforskriftene<br />
tillate at kvoter tildelt et<br />
fartøy kan fiskes av ett eller flere<br />
andre fartøyer. Formålet med<br />
reglene var blant annet å<br />
få ned overkapasiteten i<br />
fiskeflåten. Ble et fiskefartøy<br />
kondemnert, kunne kvoten fordeles<br />
på andre fartøy. I august<br />
2005 godkjente Fiskeridirektoratet<br />
den nye eiersammensetningen<br />
i Lafjord, og ga også<br />
tilsagn om tildeling av strukturkvoter<br />
til de rederiene som sto<br />
som kjøpere. I desember 2006<br />
ble Fiskeridirektoratet underre ttet<br />
om at fartøyet til Lafjord, ville bli<br />
hugget opp innen 1. mars 2006.<br />
Lov og rett<br />
Realiteter foran formaliteter ved<br />
overføring av fiskekvoter<br />
Lafjord-saken har bokstavelig talt ligget som en brottsjø foran de syv involverte<br />
rederiene. Til sammen har det vært snakk om rundt 140 millioner kroner i<br />
skattesmell om staten vant frem. Det gjorde den heldigvis ikke, og eierne<br />
av rederiene kan puste lettet ut. En av de båtene som overtok kvoter fra<br />
«Møgsterbas» var 52-metringen «Siglar» (bildet), som er eid av Maron AS.<br />
(Foto: Rune Kvamme)<br />
Alle partene trodde alt var vel og<br />
bra, også skattemessig.<br />
Men i 2010 foretok Skatt<br />
Vest et bokettersyn. De konkluderte<br />
med at kvotene ikke var blitt<br />
Ulf Sørdal er partner ved Steenstrup<br />
Stordranges kontor i Bergen, og<br />
har lang erfaring med saker for<br />
fiskeri og oppdrett. Steenstrup<br />
Stordrange er sjømatnæringens<br />
kompetansepartner, og har et<br />
dedi kert team av advokater<br />
med lang erfaring fra fiskeri<br />
og havbruk. Med kontorer i<br />
Tromsø, Trondheim, Ålesund,<br />
Bergen, Tønsberg og Oslo er<br />
Steenstrup Stordrange beredt<br />
til å bistå sjømatnæringen langs hele<br />
kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat for<br />
<strong><strong>Norsk</strong>e</strong> sjømatbedrifters landsforening. Firmaet<br />
publiserer bloggen Fiskejuss.no.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 29
overført til kjøperrederiene via<br />
dat terselskapene gjennom fisjon<br />
og fusjon. Dermed var Lafjords<br />
fisketillatelser etter skattemyndighetenes<br />
oppfatning vederlags fritt<br />
overført til kjøperrederiene. Dette<br />
var en fordel skatte myndighetene<br />
mente burde beskattes som ulovlig<br />
utbytte. Det oppsiktsvekkende<br />
var at de mente at vedtaket fra<br />
fiskerimyndighe tene i august 2005 i<br />
realiteten innebar å ta ut verdier av<br />
sels kapet. Dermed kunne det ikke<br />
skje en skattemessig fisjon.<br />
For Lafjords del mente skattemyndighetene<br />
at verdien av<br />
kvotene skulle uttaksbeskattes.<br />
Staten hevdet altså at eierne av<br />
aksjene i Lafjord hadde fått overført<br />
30 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
verdier fra selskapet i forbindelse<br />
med transaksjonen, og at denne<br />
fordelen måtte beskattes med 28<br />
prosent. Alt i alt dreide skattebeløpet<br />
seg om ca. 140 millioner kroner<br />
for de involverte partene.<br />
Fiskekvoter kan<br />
ikke selges<br />
Under rettssaken var både staten<br />
og de involverte selskapene enige<br />
om at skatteloven åpner for skattefrie<br />
fusjoner og fisjon er. Bakgrunnen<br />
for skattefritaket er hensynet<br />
til næringslivets behov for å kunne<br />
omorganisere virksomheten uten<br />
«Smaragd» er også en av de båtene<br />
som i 2006 kjøpte kvoter fra Lafjord<br />
Fiskebåtrederi AS. I dag er båten<br />
fullstrukturert med 650 basistonn.<br />
Av disse er 200 tonn strukturkvoter,<br />
hvorav noen altså fra «Møgsterbas».<br />
(Foto: Rune Kvamme)<br />
at det utløser skatteplikt. Staten<br />
mente imidlertid at fiskekvotene til<br />
Lafjord ikke kunne overføres ved<br />
fisjon og fusjon. Begrunnelsen for<br />
dette standpunktet var helt enkelt<br />
at staten mente at fiskekvoter pr.<br />
definisjon ikke kan overføres. Det<br />
Fiskeridirektoratet formelt sett<br />
hadde gjort — ifølge staten — var<br />
å inndra kvotene fra Lafjord, og<br />
deretter fordele disse på rederiene<br />
som sto som kjøpere. Det dreide<br />
seg etter statens syn ikke om en<br />
overføring, men først en inndragning<br />
og deretter en retildeling.<br />
Partene i transaksjonen mente<br />
skattemyndighetene tok feil når de<br />
hevdet at kvoteverdiene ikke var<br />
overført ved fusjon/fisjon. Partene<br />
argumenterte med at man måtte<br />
forholde seg til realite tene i de<br />
transaksjonene som var foretatt<br />
— ikke formalitetene i Fiskeridirektoratet.<br />
Kort sagt at de skattemessige<br />
vurderingene må bygges på<br />
de reelle og faktiske forholdene.<br />
Dette synspunktet er det støtte for i<br />
ligningslovens paragraf 8-1.<br />
Tapte så det sang<br />
Lagmannsretten støttet partenes<br />
synspunkt. Ifølge retten hadde<br />
staten feil. Man kan ikke legge til<br />
grunn et formalistisk syn på overfø
ing av fiskekvoter. Lagmannsretten<br />
uttalte at selv om hovedregelen<br />
i forskriften er at strukturkvoter ikke<br />
kan over dras, er likevel formålet<br />
med reglene nettopp at kvoter skal<br />
kunne omfordeles dersom fiskefartøyer<br />
kondemneres, og dermed<br />
bidra til en effektiv næring og<br />
fornuftig ressursforvaltning. Denne<br />
realiteten mente lagmannsretten<br />
også må gjenspeiles i den skattemessige<br />
vurderingen.<br />
Retten uttalte:<br />
«Det kan i en skattemessig sammenheng,<br />
og ut fra den bedriftsøkonomiske<br />
realitet, ikke uten videre<br />
være avgjørende at det formelt sett<br />
erslikatkvotenetterfiskeriregelverket<br />
oppgis, og tildeles på ny.»<br />
Retten viste også til skatteetatens<br />
egen bokettersynsrapport,<br />
hvor det het følgende: «Selv om<br />
Lafjords kvote formelt ble in ndratt<br />
og nye kvoter med nye identitetsnumre<br />
ble tildelt kjøperrederienes<br />
fartøy, er det ikke tvil om at kvotene<br />
i skat terettslig sammenheng må<br />
anses overført fra Lafjord til rederiene.<br />
Denne bedriftsøkonomiske<br />
realitet må være avgjørende».<br />
Skattemyndighetene hadde<br />
imidlertid distansert seg fra dette<br />
utsagnet i ettertid. Lagmannsretten<br />
kom videre til at transaksjo nene<br />
som hadde funnet sted var helt i<br />
orden. Det ble uttalt:<br />
«I vår sak er det på det rene<br />
atfisjonenogfusjoneneoppfylleraksjelovens<br />
krav til kontinuitet og<br />
tilfredsstiller de regnskaps rettslige<br />
krav. Lafjords samlede eiendeler,<br />
rettigheter og for pliktelser ble<br />
overført til rederiene via datterselskapene.<br />
Transaksjonen var<br />
ogsåønskeligfraetfiskerirettsligperspek<br />
tiv. De involverte parter<br />
forholdt seg lojalt til vilkårene for<br />
strukturering, og formålet om å få<br />
ned antall fartøy og tilrette legge<br />
for fornuftig ressursforvaltning og<br />
bedre lønnsomhet, ble ivaretatt<br />
gjennom partenes etablering av<br />
samarbeidet.»<br />
Neppe til Høyesterett<br />
I skrivende stund er det ennå<br />
uklart om staten vil anke saken inn<br />
for Høyesterett. Fristen løper ut i<br />
midten av juni. Selv tror jeg ikke<br />
nom formaliteter er ofte at skattyt er<br />
må betale skatt ut fra de reelle forhold.<br />
Moralen er at prin sippet om<br />
at realitetene må legges til grunn,<br />
også må gjelde når det er til skatteyters<br />
fordel. Selv skatteetaten<br />
må respektere at reglene blir brukt<br />
konsekvent og ikke etter «høyeste<br />
skatts prinsipp».<br />
<strong><strong>Norsk</strong>e</strong> fiskebåtredere kan<br />
forhåpentligvis snart puste lettet<br />
ut. Jeg tviler som sagt på at det blir<br />
Fristen for å anke til Høyesterett løper ut i midten av juni. Om Høyesterett tar<br />
saken vet vi neppe før i slutten av august eller i september. (Foto: Høyesterett)<br />
det vil skje. Lagmannsretten legger<br />
etter min oppfatning utvilsomt et<br />
korrekt utgangspunkt til grunn når<br />
den fastholder at det er realiteten<br />
i en transaksjon som må ligge til<br />
grunn for den skattemessige vurdering<br />
— ikke tilfeldig formalisme i<br />
et offen tligrettslig regelverk. Dette<br />
er et sunt prinsipp når skattemyndighetene<br />
forestår gjennomskjæring,<br />
og ser bort fra betydningsløse<br />
formaliteter i andre sammenhenger.<br />
Konsekvensen av å skjære gjen-<br />
en ny runde i Høyesterett. Jeg tror<br />
ikke skatteetaten klarer å argumentere<br />
for et prinsipielt skille mellom<br />
saker som kan være gjenstand for<br />
skattefritak på transaksjonen, og<br />
de som ikke kan det. Skattemyndighetene<br />
prøver å etablere en<br />
«siste skanse» ved at saker som<br />
angår rene struk tureringer av kvoter<br />
skal beskattes — i motsetning til<br />
alle andre fisjoner og fusjoner. Det<br />
er imidlertid svært vanskelig å lage<br />
en logisk forskjell på disse sakene.<br />
Men vi får vente litt til i spenning.<br />
Skatteetaten er, som mange av<br />
leserne sikkert har erfart, ikke alltid<br />
like forutsigbar, noe denne saken<br />
har bekref tet til fulle.<br />
Lafjord-dommen var viktig ikke bare<br />
for de rederiene som var direkte<br />
involvert. Om skattemyndighetene<br />
hadde vunnet frem kunne den ha<br />
kostet havflåten flere milliarder kroner.<br />
Hvorvidt «Trønderbas» er en av de<br />
båtene som risikerte en skattesmell, vet<br />
vi ikke. Men den har også 200 tonn i<br />
strukturkvoter. (Foto: fiskerimedia)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
31
Inger-Marie<br />
Sperre<br />
BRØDRENE SPERRE AS<br />
LEDES av en søster. For 30<br />
år siden ville det vært nesten<br />
utenkelig. Mannsdominansen<br />
i fiskeindustrien var så godt<br />
som total. En og annen datter<br />
slapp nølende til, men alltid<br />
med far eller storebror et årvåkent<br />
skritt i bakgrunnen.<br />
Nå kunne vi skrive at det er<br />
slik i Brødrene Sperre også i<br />
dag. Storebror Kjetil, som var<br />
daglig leder frem til i fjor, følger<br />
nøye med på hva lillesøster<br />
Inger-Marie foretar seg. Men<br />
det er også jobben hans. I juli<br />
i fjor byttet nemlig de to roller.<br />
Kjetil overtok som styreleder,<br />
Inger-Marie ble daglig leder.<br />
Begrunnelsen var et behov<br />
for å styrke selskapets administrative<br />
ressurser. Sammen<br />
med Arne, den tredje av<br />
Sperre-søsknene, utgjør de et<br />
meget dynamisk, offensivt og<br />
engasjert lederteam, som de<br />
siste årene har gjort Brødrene<br />
Sperre AS til den største<br />
sjømatbedriften på Sunnmøre,<br />
ja faktisk i Møre og Romsdal.<br />
Da holder vi Norway Pelagic<br />
ASA utenom, som har en<br />
begrenset virk somhet i fylket<br />
og snart flytter hovedkontoret<br />
fra Ålesund til Bergen.<br />
32 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Det betyr at selskaper som<br />
Fjordlaks, Jangaard Export,<br />
West-Norway, <strong>Norsk</strong> Sjømat<br />
og nabobedriften Nils Sperre<br />
er parkert, for å bruke et ord<br />
som helt sikkert vil få månedens<br />
intervjuobjekt til å rynke<br />
irritert på nesa.<br />
Det startet med saltfisk<br />
like etter krigen. I dag er<br />
Brødrene Sperre AS en av<br />
Norges største produsenter av<br />
klippfisk, og en betydelig aktør<br />
i pelagisk konsumproduksjon.<br />
Selskapet selger også mye<br />
frosne produkter av hvitfisk.<br />
Den årlige omsetningen har<br />
for lengst passert milliarden.<br />
På en måte kan vi skrive at<br />
Inger-Marie Sperre har kommet<br />
mye til dekket bord. Det<br />
meste av selskapets vekst har<br />
kommet med store broren ved<br />
roret, og hun er veldig klar på<br />
at hun har mye å lære, både<br />
av Kjetil (52), som i dag er styreleder<br />
og salgs- og markedssjef<br />
i selskapet, og av Arne<br />
(46), som hovedsakelig tar<br />
seg av klippfisken. Men hun<br />
har altså vært medeier og styremedlem<br />
i selskapet i snart<br />
15 år, og har i aller høyeste<br />
grad vært involvert i den vellykkede<br />
og ekspansive ferden.<br />
Så hører det også med til<br />
historien at hun tidligere i år<br />
ble valgt som leder for FHL<br />
Industri. Det betyr at hun sitter<br />
i hovedstyret i FHL. Hun<br />
er dertil styremedlem i Norges<br />
sjømatråd. Månedens<br />
inter vjuobjekt er med andre<br />
ord en dame med mange<br />
jern i ilden. Så mange at hun<br />
i desember i fjor var nødt til<br />
å søke ett års per misjon fra<br />
Formannskapet i Ålesund og<br />
jobben som leder for Høyres<br />
kommunestyre-gruppe. Døgnet<br />
hadde rett og slett ikke<br />
nok timer. Advokat-praksisen<br />
måtte også tones kraftig ned.<br />
I dag driver hun som advokat<br />
nærmest på hobbybasis.<br />
Alt dette skal vi komme<br />
tilbake til.<br />
INGER-MARIE SPERRE<br />
(42) ER født og oppvokst<br />
på Ellingsøy utenfor Ålesund.<br />
Hun kom til verden<br />
samme dag som rockebandet<br />
Grateful Dead holdt den<br />
fjerde og klart beste av de<br />
fem livekonsertene som ble<br />
til det legendariske albumet<br />
månedens intervju
Jeg var verdens største pappajente og mye sammen med far på jobb. Du kan godt skrive at jeg vokste opp<br />
på et fiskebruk. I bakhodet svirret det alltid en tanke om at jeg skulle jobbe i Brødrene Sperre, men den var<br />
nok svakere enn noen gang da jeg faktisk gjorde det i fjor sommer, forteller månedens intervjuobjekt. (Foto:<br />
T. Rasmussen)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
33
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1<br />
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-520<br />
Leveres med<br />
ultralyd sveiser<br />
- Sveiser uten varme<br />
- Kun 0,8 sek. pr. stropp<br />
- Godkjent for IP 56 krav<br />
Våre kunder er våre beste referanser:<br />
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)<br />
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)<br />
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)<br />
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)<br />
TA KONTAKT I DAG<br />
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no<br />
34 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
®<br />
«Fillmore East». Det skjedde<br />
28. april 1971, og gikk nok<br />
Sperre-familien hus forbi. Men<br />
det er en annen historie.<br />
Etter barne- og ungdomsskolen<br />
på Ellingsøya, begynte<br />
hun på Fagerlia Vgs. Etter<br />
artium var hun sterkt i tvil om<br />
hva hun skulle bli — økonom<br />
eller jurist. Hun bestemte seg<br />
like godt for å prøve begge<br />
deler, og studerte et par år<br />
både økonomi og juss ved<br />
BI i Ålesund. Økonomi var<br />
ikke tingen. Så jobbet hun en<br />
periode i familiebedriften på<br />
Ellingsøya, før hun i 1992 dro<br />
til Bergen for å bli jurist. Det<br />
tok fire år. I 1996 fikk hun jobb<br />
i Garantiinstituttet for eksportkreditt<br />
i Oslo, ifølge henne<br />
selv en spennende og veldig<br />
lærerik arbeidsplass. I oktober<br />
1999 fikk hun tilbud om jobb<br />
som dommerfullmektig ved<br />
Sunnmøre tingrett i Ålesund.<br />
— Jeg hadde egentlig ikke<br />
så lyst til å flytte hjem, men<br />
det var en mulighet jeg rett<br />
og slett ikke kunne si fra meg.<br />
Etter nesten tre år som dommerfullmektig,<br />
jobbet jeg i ett<br />
år med organisas jonsutvikling<br />
i Brødrene Sperre, før jeg<br />
begynte i advokatfirmaet Tømmerdal<br />
& Co i Ålesund, som<br />
i dag heter Steenstrup Stordrange.<br />
Det var i 2003. I 2006<br />
begynte jeg som politiadvokat<br />
ved Sunnmøre politidistrikt.<br />
Så, i en periode på noen<br />
måneder var jeg konsti tuert<br />
sorenskriver i Søre-Sunnmøre<br />
tingrett, før jeg våren 2008<br />
startet egen advokatpraksis<br />
i Ålesund sammen med en<br />
kollega, forteller månedens<br />
intervjuobjekt.<br />
— I 2007 ble jeg innvalgt<br />
i Ålesund bystyre for Høyre.<br />
Ved kommunevalget i 2011<br />
rykket jeg opp til andreplassen<br />
på listen og fikk plass i<br />
Formannskapet. Politikk har<br />
alltid interessert meg, og det<br />
var leit å måtte søke permisjon<br />
like før jul. Arbeidspres set ble<br />
for stort. En av grunnene var<br />
dessuten at jeg havnet i en<br />
bilulykke i november i fjor, som<br />
satte meg tilbake, fort setter<br />
hun.<br />
— Hvorfor Høyre?<br />
— Jeg har verdikonservative<br />
grunnholdninger. Det går<br />
f.eks. på enkeltindividers frihet<br />
og ansvar. I lokalpolitikken må<br />
dessverre prinsipper ofte vike<br />
for mer pragmatiske holdninger.<br />
Jeg må også innrømme<br />
at jeg meldte meg inn i Høyre<br />
samme dag som jeg ble bedt<br />
om å stå som listefyll i 2007.<br />
Jeg hadde ærlig talt ikke<br />
drømt om å bli innvalgt i kommunestyret.<br />
Den første «Gamlebuda» til Brødrene Sperre ble bygget på slutten av<br />
1940-tallet, og ligger der hovedanlegget er i dag. Inger-Marie Sperre<br />
er seg arven vel bevisst, og siterer gjerne Ivar Aasen: «Lat oss ikkje<br />
forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu; for dei gav oss<br />
ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru.» (Foto: Brødrene<br />
Sperre)
Alt i alt tok Brødrene Sperre AS imot ca. 50.000 tonn sild og makrell ved hovedanlegget på Ellingsøya i 2012, der dette bildet er tatt. Tar vi også<br />
med Vikomar AS, som ble en del av konsernet i november i fjor, tok man i året som gikk imot ca. 85.000 tonn pelagisk fisk. Japan og Øst-Europa<br />
er de viktigste markedene for denne fisken. (Foto: Brødrene Sperre)<br />
— På hvilke områder av<br />
politikken har du engasjert<br />
deg mest?<br />
— Lokalpolitikk handler<br />
som sagt mest om å finne<br />
pragmatiske løsninger, og<br />
veldig mye om å få endene til<br />
å møtes. Ålesund kommune<br />
har en stram økonomi. I forrige<br />
periode var jeg medlem<br />
av «Helse og velferdskomiteen».<br />
Nå har jeg permisjon<br />
fra formannska pet og «byutviklingskomiteen».<br />
I formannskapet<br />
jobber vi mest med<br />
økonomi og kommuneplanlegging.<br />
Det siste omfatter også<br />
arealbruk, noe kommunen<br />
bør være seg mer bevisst og<br />
bruke tid på. Ettergi vende politikere<br />
uten ryggrad har alt for<br />
lett for å gi dispen sasjoner.<br />
— Du kommer fra det som i<br />
alle fall tidligere var Norges<br />
fiskerihovedstad.Harfiskeripolitikk<br />
vært avgjørende<br />
for ditt politis ke ståsted?<br />
— Svaret på det spørsmålet<br />
er kort og godt nei.<br />
— Om vi ikke tar helt feil<br />
må vi 45 år tilbake i tid for å<br />
finnedensistefiskeriministeren<br />
fra Sunnmøre, nemlig<br />
Oddmund Mykle bust (1965-<br />
68). Bør Høyre gjøre noe<br />
med det etter høstens stortingsvalg<br />
og har du forslag<br />
til en god kandidat?<br />
— I utgangspunktet bør<br />
dialekten være av underordnet<br />
betydning når slike verv skal<br />
fordeles. Dessuten tror jeg det<br />
er vel så viktig at fiskeri- og<br />
kystministeren har tyngde og<br />
gjennomslagsk raft i regjeringen,<br />
som at vedkommende<br />
kan alt om fisk og hav bruk.<br />
Jeg kan ikke umiddelbart<br />
se at Høyre har noen gode<br />
fiskeri minister-kandidater på<br />
Sunnmøre.<br />
— Du har jobbet noen år<br />
somadvokatiegetfirma.<br />
Hva slags saker påtar du<br />
deg?<br />
— Etter at jeg overtok som<br />
daglig leder i Brødrene Sperre<br />
har det blitt vesentlig mindre<br />
tid til å drive som advokat. På<br />
sett og vis har advokatpraksisen<br />
blitt en hobby. I små byer<br />
som Åle sund må man være<br />
forberedt på det meste. Saksmengden<br />
gir ikke grunnlag for<br />
spesialisering. For egen del<br />
har jeg jobbet mest med straf-<br />
fesaker, samt fast eiendom<br />
og noe forretningsjus. Jeg er<br />
fortsatt endel i retten, faktisk<br />
senest i dag.<br />
— Du er nylig valgt som<br />
leder for FHL Industri.<br />
Hvorfor tok du på deg dette<br />
vervet?<br />
— Å engasjere seg i<br />
FHL-systemet har vært en<br />
rent strategisk beslutning for<br />
Brødrene Sperre. Vi ønsker<br />
å være med på å påvirke<br />
sjømatindustriens økonomiske<br />
og politiske rammebetingelser.<br />
At jeg ble valgt som styreleder<br />
for FHL Industri var derimot<br />
tilfel dig, og kom av at den<br />
tidligere lederen brått valgte å<br />
trekke seg. Men da jeg først<br />
fikk sjansen, var jeg ikke i tvil<br />
om å ta den.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 35
ANKER &<br />
KJETTING<br />
En av verdens største<br />
grossister av anker og<br />
kjetting, med ca. 10 000<br />
tonn nye og brukte anker<br />
og kjettinger ved anlegg<br />
i Norge, Skottland,<br />
Nederland og Kina.<br />
Tel: 56 32 68 50<br />
Fax: 56 32 68 60<br />
36 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
VI LEVERER TIL:<br />
Havbruk<br />
Offshore<br />
Verft<br />
Skip<br />
E-mail: sales@sotra.net<br />
Web: www.sotra.net Vindenes, 5363 Ågotnes<br />
Inger-Marie Sperre er styremedlem i FHL, og forsikrer at for de som<br />
engasjerer seg er det gode muligheter til å påvirke hva organisasjonen<br />
skal jobbe med. Jo flere som ser viktigheten av dette, jo større mulighet<br />
for FHL til å få politisk gjennomslag. Her styret på Gardermoen i<br />
slutten av mai. Bak fra venstre Arne Møgster, Jan Sverre Røstad, Alf-<br />
Helge Aarskog og Inger-Marie Sperre. Foran fra venstre Elin Tveit<br />
Sveen, styreleder Rolf Domstein og Hanne Benjaminsen. (Foto: T.<br />
Rasmussen)<br />
— Er det saker du er spesielt<br />
opptatt av?<br />
— Mye kunne vært nevnt.<br />
Men det meste koker vel ned<br />
til at vi må få mer politisk fokus<br />
på sjømatindustrien. I dag<br />
utformes det meste av fiskeripolitikken<br />
på flåtens premisser.<br />
Politikerne kan alt for lite<br />
om industrien, og ser ikke hva<br />
som faktisk kreves for å utvikle<br />
verdens fremste sjømatnasjon.<br />
Samtidig må vi få bedre<br />
frem at sjømatnæringen ikke<br />
lenger kan stå som garantist<br />
for å opprettholde sysselsettingen<br />
og bosettingsstrukturen<br />
langs kysten. Fokuset må vris<br />
over fra «lys i husan» til lønnsomhet<br />
og konkurransekraft.<br />
Da kommer også lysene av<br />
seg selv. Jeg vil ikke bli fremstilt<br />
som en «lokalsamfunnsdødare».<br />
Men det kan ikke<br />
være fiskeindustrien alene<br />
som skal bære kostnadene<br />
ved dis triktspolitikken.<br />
BRØDRENE SPERRE BLE<br />
etablert kort etter krigen av<br />
brødrene Peder og Knut<br />
Sperre. Peder hadde jobbet<br />
som elektromontør og ville<br />
forsøke seg som fisketilvirker<br />
på Ellingsøya sammen med<br />
broren. Saltfisk og etterhvert<br />
klippfisk var hovedproduktene.<br />
På 60-tallet fikk selskapet eksportrett<br />
og Kristoffer Sperre,<br />
sønnen til Peder, overtok<br />
ledelsen. Ekspansjonen<br />
fortsatte og bedriften begynte<br />
også med innfrysing av sild og<br />
makrell.<br />
I 1986 begynte Kjetil Sperre<br />
i selskapet, og senere også<br />
Arne. Begge var sønner av<br />
Kristoffer. Som så mange<br />
andre gode sunnmørs-bedrifter<br />
ble virksomheten bygget<br />
«stein på stein». Leveregelen<br />
var at krona skulle tjenes før<br />
den ble brukt. På slutten av<br />
1990-tallet ble det foretatt et<br />
generasjonsskifte, som også<br />
brakte månedens intervjuobjekt<br />
inn på eiersiden. I dag<br />
eies selskapet av Kjetil Sperre<br />
(43,6%), Arne Sperre (20,1%)<br />
og Inger-Marie Sperre (20,1%)<br />
samt deres onkel Inge Peder<br />
Sperre (16,2%).<br />
Vi skriver «stein på stein».<br />
Den aller siste utbyggingen<br />
var like mye «glass på glass».<br />
Da kom nemlig det nye administrasjonsbygget<br />
på plass.<br />
— Vi må vel innrømme at<br />
den nøkternheten vi, og kanskje<br />
særlig vår far, alltid har
likt å forfekte, fikk seg en liten<br />
knekk i 2011, sier Inger-Marie<br />
Sperre. — Men jammen ble<br />
det fint. Det var på tide også.<br />
Brødrene Sperre har i alle<br />
år vært ledet fra et gammelt<br />
bolighus oppe i lia bak hovedanlegget.<br />
Ikke akkurat så mye<br />
å imponere kundene med, og<br />
på ingen måte tidsriktig for å<br />
gi våre ansatte gode arbeidsvilkår,<br />
sier hun. — Nå har vi et<br />
topp moderne bygg og all den<br />
plassen vi trenger.<br />
Brødrene Sperre AS har i<br />
alt tre produksjonsanlegg på<br />
Ellingsøya. Hovedanlegget,<br />
hvor den pelagiske produksjonen<br />
og mye av klippfiskproduksjonen<br />
foregår,<br />
Brødrene Sperre avdeling<br />
Øst, tidli gere Jon og Kåre<br />
Stokke, samt Brødrene<br />
Sperre avdeling Hoff, tidligere<br />
Oskar Hoff AS. Det<br />
sistnevnte anlegget ble kjøpt<br />
i september 2011. Begge<br />
steder drives produksjon<br />
av saltfisk og klippfisk. Det<br />
fjerde produksjonsanlegget,<br />
Brødrene Sperre avdel ing<br />
Vest, er det gamle West-<br />
Fish-anlegget i Skarbøvika<br />
i Ålesund, som de kjøpte av<br />
Aker Seafoods i 2007. Her er<br />
det også saltfisk og klippfisk<br />
det dreier seg om.<br />
— Alt i alt har vi ganske<br />
mange kvadratmeter med<br />
gammel bygningsmasse.<br />
Drømmen er å samle alt i et<br />
helt nytt anlegg på Ell ingsøya<br />
tilpasset dagens produksjon<br />
og tekniske løsninger. Men<br />
da må vi nok først tjene noe<br />
kroner, sier månedens intervjuobjekt.<br />
Som i de fleste andre<br />
fiskerbedrifter på Ellingsøya<br />
er det klip pfisken som står i<br />
sentrum. I 2012 produserte og<br />
eksporterte Brødrene Sperre<br />
nesten 11.000 tonn klippfisk,<br />
hvorav sei utgjorde hovedandelen.<br />
I år blir det i alle fall<br />
ikke mindre, selv om tørkekapasiteten<br />
på det nærmeste er<br />
utnyttet. Nesten alt er basert<br />
på ombordfryste råvarer og<br />
egen produksjon av saltfisk.<br />
Hovedmakeder for klippfisken<br />
er Brasil og de karibiske<br />
landene. Noe går også til<br />
tradisjonelle klippfiskmarkeder<br />
i Europa, med Portu gal og<br />
Frankrike i spissen.<br />
— Vi produserer klippfisk 7<br />
dager i uka året rundt, og har<br />
ca. 130 personer på lønningslisten.<br />
Av disse jobber 60-70<br />
med hvit fisken. 35 prosent<br />
av de ansatte er kvinner. 70<br />
prosent har utenlandsk opprinnelse,<br />
de fleste fra Litauen<br />
og Latvia, fortell er Inge-Marie<br />
Sperre.<br />
Med en produksjon på ca. 11.000 tonn klippfisk i 2012 er Brødrene<br />
Sperre blant de største aktørene i denne bransjen. Klippfisken har vært<br />
selve grunnmuren i virksomheten helt siden etableringen på slutten av<br />
1940-tallet. (Foto: HMS)<br />
Inger-Marie<br />
Sperre<br />
oppriktig<br />
talt<br />
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?<br />
— Jeg har spurt. Fellesnevneren er snill, nådeløs ærlig,<br />
generøs og arbeidssom.<br />
— Hva er din dårligste egenskap?<br />
— At jeg er utålmodig.<br />
— Og din beste?<br />
— Det samme.<br />
— Hva gjør deg skikkelig sint?<br />
— Folk som snur kappen etter vinden.<br />
— Hva gjør deg glad?<br />
— At mine nærmeste lykkes med det de gjør.<br />
— Hva liker du å gjøre i fritiden?<br />
— Alt jeg kan drive med utendørs.<br />
— Favorittrett?<br />
— Klippfisk. Til den drikker jeg helst øl.<br />
— Hvilken bok leste du sist?<br />
— «Fyrsten» av Henrik Langeland.<br />
— Favorittmusikk?<br />
— Jeg hører på alt mulig.<br />
— Hva ser du helst på TV?<br />
— Litt filmer og av og til en serie, f.eks. danske Borgen.<br />
— Velg deg et annet yrke?<br />
— Politiet eller rettsvesenet.<br />
—Hvamenerduomfiskeripressen?<br />
— Til tider sensasjonspreget og ofte skremmende lite opptatt<br />
av å få frem fakta.<br />
— Hvem var ditt ungdoms ideal?<br />
— Ingen spesiell.<br />
— Har du et livsmotto?<br />
— Nei.<br />
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?<br />
— Alle de jeg har møtt opp gjennom livet som har gitt av seg<br />
selv og vært villige til å lære bort.<br />
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?<br />
— Nei.<br />
— Hva liker du minst å gjøre?<br />
— Å gi folk dårlige beskjeder. Som advokat og leder er det<br />
ikke til å unngå.<br />
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?<br />
— At jeg er fysisk og mentalt fraværende.<br />
— Hva gjør du om 5 år?<br />
— Akkurat det samme som i dag, håper jeg.<br />
— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog<br />
imot?<br />
— Dårlig behandling av minoriteter.<br />
—Hvisvigadegendagsomfiskeriministermeduinnskrenket<br />
makt, hva hadde du først gjort?<br />
— Lagt til rette for et nøytralt eierskap av fiskesalgslagene.<br />
—Omdufikk100millionerkronersomdukunneinvestere<br />
i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?<br />
— Samlet klippfiskproduksjonen til Brødrene Sperre AS i et<br />
nytt og topp moderne anlegg på Ellingsøya.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 37
I 2012 MOTTOK BRØDRENE<br />
Sperre AS knapt 50.000 tonn<br />
pelagisk fisk ved hovedanlegget<br />
på Ellingsøya. Av dette var<br />
noe over halvparten makrell.<br />
Alt ble rundfryst.<br />
— En av grunnene til at vi<br />
kjøpte litt over 50 prosent av<br />
aks jene i Vikomar AS på Aukra<br />
i november i fjor fra <strong>Norsk</strong><br />
Sjømat AS, er at vi ønsker å<br />
utvikle et best mulig forhold til<br />
våre lever andører. Nå kan vi<br />
også betjene fiskere som vil<br />
levere sild og makrell til filetering,<br />
forteller månedens intervjuobjekt,<br />
som bare ler når<br />
vi spør om kjøpesummen for<br />
de vel 50 prosent av aksjene i<br />
Vikomar. — Slike tall holder vi<br />
for oss selv. I fjor tok Vikomar<br />
imot ca. 10.000 tonn makrell<br />
og ca. 25.000 tonn sild. Mye<br />
av denne fisken ble filetert.<br />
Salget skal hovedsakelig skje i<br />
regi av Brødrene Sperre.<br />
— Hva var omsetningen<br />
og det økonomiske resultatet<br />
i 2012?<br />
— For konsernet totalt var<br />
omsetningen tett på 1,2 milliarder<br />
kroner. Driftsresultatet var<br />
for dårlig, dvs. vel 2 millioner.<br />
Resultatet før skatt noe bedre,<br />
nemlig 12,5 millioner, men fortsatt<br />
for svakt i relasjon til omsetningen.<br />
2012 ble dessverre<br />
et av de dårligste driftsårene i<br />
selskapets historie.<br />
38 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
— Det skyldes kanskje den<br />
nye daglige lederen?<br />
— Mine brødre har mye<br />
moro med å antyde det, ja.<br />
Men vi må vel bare konstatere<br />
at 2012 ble et dårlig år for<br />
de fleste som driver med det<br />
samme som oss. Når både<br />
klippfisken og den pelagiske<br />
konsumproduksjonen svikter,<br />
blir det tungt. Alt i alt var det<br />
hvitfisken som ga den dårligste<br />
dekningsgraden.<br />
Hovedanlegget på Ellingsøya, som ligger nesten<br />
vegg i vegg med Nils Sperre AS. Innfelt det nye<br />
administrasjonsbygget, som skill er seg ganske klart ut<br />
fra resten av anlegget. (Foto: Thv jr.)<br />
— Hva kan du si om lønnsomheten<br />
i 2013?<br />
— Prisfallet på torsk har<br />
holdt seg lenger enn vi trodde.<br />
Det har med andre ord vært<br />
en vanskelig start på året for<br />
alle som driver med saltfisk og<br />
klippfisk. I snitt har eksportprisen<br />
på klippfisk av torsk falt<br />
med over 10 kroner pr. kilo hittil<br />
i år, dvs. med 21,5 prosent.<br />
Hvordan det går med den pelagiske<br />
fisken er for tidlig å si.<br />
Inger-Marie Sperre trekker gjerne<br />
frem de mange dyktige medarbeiderne<br />
i konsernet når hun skal<br />
forklare den positive utviklingen.<br />
Kjartan Stokke (bildet) har vært<br />
driftsleder i mange år og er en<br />
sentral nøkkelperson for vår<br />
produksjon. (Foto: Brødrene<br />
Sperre)<br />
Vi er veldig spent på høstens<br />
makrellsesong og håper førstehåndsprisene<br />
havner på et<br />
fornuftig nivå. I sum mener vi<br />
at forholdene ligger til rette for<br />
et bedre pelagisk år enn i fjor.<br />
Men sånn skal man helst ikke<br />
si. Da øker forvent ningene og<br />
dermed auksjonsprisene.<br />
— Vil Brødrene Sperre<br />
også gjøre det bedre i 2013?<br />
— Jeg håper og forventer<br />
det. Men i vår bransje er det i<br />
alle fall en regel som gjelder:<br />
selg ikke skinnet før bjørnen<br />
er skutt.<br />
— Hvilken strategi har<br />
selskapet hatt de siste<br />
årene?<br />
— Ordet strategi er vel ikke<br />
akkurat det vi bruker så ofte.<br />
Men spør du om målsettinger<br />
er det å befeste posisjonen på<br />
de tre områdene vi er engasjert<br />
i — klippfisk, pelagisk<br />
konsum og lager hold og salg<br />
av sjøfrosset hvitfisk. Vi har<br />
hatt sterk organisk vekst de<br />
siste årene, og bruker alt vi
Foruten klippfisk og pelagisk<br />
konsumproduksjon satser<br />
Brødrene Sperre på lagerhold og<br />
salg av fryst hvitfisk. Hvert år går<br />
mellom 80.000 og 90.000 tonn<br />
fisk innom fryselageret.<br />
(Foto: HMS)<br />
tjener på å utvikle sels kapet.<br />
Kjøpet av aksjene i Vikomar<br />
var et lite brudd på tidligere<br />
praksis. Vanligvis har vi kjøpt<br />
konkursbo eller bedrifter i svak<br />
utvikling med økonomiske og<br />
andre utfordringer. Vikomar er<br />
i høyste grad et oppegående<br />
selskap, med mange dyktige<br />
medarbeidere og svært engasjerte<br />
medeiere som i høyeste<br />
grad skal være med videre.<br />
Kanskje må vi ta flere slike<br />
grep i fremtiden for å holde tritt<br />
med konkurrentene. Akkurat i<br />
øyeblikket planlegger vi ingen<br />
nye store investeringer. Men<br />
vi er i stand til å handle raskt<br />
om sjansen byr seg. Hovedmålet<br />
er best mulig lønnsomhet,<br />
som gir grunnlag for nye<br />
investeringer.<br />
— Hva vil du trekke frem<br />
som de sterkeste sidene til<br />
Brødrene Sperre AS?<br />
— Eiere og drivere som<br />
er hundre prosent engasjert<br />
i selskapet, og med ekstremt<br />
pågangsmot og ståpåvilje. Jeg<br />
kan ikke under streke nok hvor<br />
viktige disse egenskapene er.<br />
Det er «hands on» hele tiden.<br />
Skal man tjene penger på<br />
fiskeforedling nytter det ikke å<br />
slappe av et sekund. Vi jobber<br />
hardt for å ha kontroll på utgiftene,<br />
og er veldig fokusert på<br />
kjøp og salg. I tillegg til eierne<br />
har Brødrene Sperre mange<br />
svært dyktige folk på lønningslisten<br />
som i stor grad har<br />
bidratt til veksten. Ingen nevnt,<br />
ingen glemt. Men jeg kommer<br />
ikke utenom Kjartan Stokke,<br />
som har vært driftsleder hos<br />
oss i mange år. Han er helt<br />
sentral for produksjonen på<br />
alle anleggene.<br />
FRA 2003 TIL 2011 OMSATTE<br />
Brødrene Sperre AS for til<br />
sammen 7,8 milliarder kroner.<br />
Det ga et overskudd før skatt<br />
på 265 million er, altså en resultatgrad<br />
på ca. 3,4 prosent.<br />
Det beste året var resultatgraden<br />
8,4 prosent, det dårligste<br />
0,4 prosent. Inger-Marie<br />
Sperre har ingen problemer<br />
med å vedgå at inntjeningen<br />
er for dårlig.<br />
— Men det er jo noe alle<br />
vet. <strong>Norsk</strong> fiskeindustri sliter<br />
med lav inntjening og små<br />
marginer. Samtidig vet jeg at<br />
Brødrene Sperre jevnt over<br />
hører blant de selskapene<br />
som gjør det best. Vi op plever<br />
verdiallokeringen som noe<br />
annerledes enn det regnskapet<br />
beskriver, og føler oss<br />
godt rustet for fremtiden. I dag<br />
kunne vi selvsagt ha ønsket<br />
at bestefar begynte som<br />
fisker rett etter krigen og ikke<br />
som industrimann, eller at far<br />
hadde satset på oppdrett på<br />
1970- og 1980-tallet. Det er jo<br />
ingen tvil om hvem som tjener<br />
mest penger i norsk sjømatnæring.<br />
— Hvilke forhold vil du<br />
trekke frem som mest avgjørende<br />
for de økomomiske<br />
resultatene til Brødrene<br />
Sperre AS? Kort sagt; hva<br />
er kunsten å tjene penger<br />
på den virksomheten dere<br />
driver?<br />
— Det har jeg allerede vært<br />
inne på. Engasjerte og aktive<br />
eiere er første bud. Dernest<br />
dreier det seg mest om det jeg<br />
vil kalle teft, dvs. rett timing. Vi<br />
må selge på rett tid. De fleste<br />
kjøper råvarene omtrent på<br />
samme prisnivå, og produksjonskostnadene<br />
varierer<br />
heller ikke så mye. Vi jobber<br />
selvsagt for å holde kostnadene<br />
nede, og tror vi er blant<br />
de beste i klassen på dette<br />
området. Mulighetene for å<br />
skille seg ut er først og fremst<br />
i timingen av salget. Her er<br />
det Arne, Kjartan og Kjetil som<br />
styr er. Foreløpig har jeg alt for<br />
liten erfaring. En forutsetning<br />
for å kunne time rett er god<br />
likviditet. Man må ha råd til<br />
å sitte på fisken i påvente av<br />
prisstigning. Det koster dyrt å<br />
ha klippfisk på lager. Derfor er<br />
god likviditet et stort konkurransefortrinn,<br />
og noe vi jobber<br />
hardt for å ha.<br />
— For 10 år siden var<br />
Brødrene Sperre det sjette<br />
størstefiskeriselskapetpå<br />
Sunnmøre. I dag er dere i<br />
realiteten størst, om vi ser<br />
bort fra Norway Pelagic<br />
ASA. Siden 2003 har dere<br />
mer enn fordoblet omsetningen<br />
og tjent penger hele<br />
veien. Hva er etter din meningen<br />
hovedforklaringene<br />
på denne suksessen?<br />
— Slike spørsmål liker vi<br />
ikke. På Sunnmøre skal man<br />
ikke stikke hodet frem. Men<br />
svaret er det samme. Engasjement<br />
og teft kombi nert<br />
med mange dyktige medarbeidere<br />
som gir av seg selv.<br />
Samtidig må jeg trekke frem<br />
min eldste bror. Det er under<br />
Kjetils ledelse mye av denne<br />
utviklingen har skjedd. Han<br />
har gjort en fantastisk god<br />
jobb. Jeg har stor respekt for<br />
arbeidskapasiteten og lysten<br />
til å skape verdier.<br />
— Hva ser du som de<br />
viktigste utfordringene for<br />
Brødrene Sperre på kort og<br />
mellomlang sikt?<br />
— Å utvikle en organisasjon<br />
og et driftssystem som<br />
ikke gjør oss så avhengige<br />
av enkeltpersoner. Dernest<br />
må vi bli enda flinkere til å<br />
tenke industrielt og strømlinjeforme<br />
produksjonen. Skjønt<br />
dette bør jo være kontinuerlige<br />
prosesser i alle bedrifter. Vi<br />
har også utfordringer knyttet til<br />
å gjøre bedriften til en interessant<br />
arbeidsplass for neste<br />
generasjon.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 39
40 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013
Det startet med to brødre. I dag ledes og eies Brødrene Sperre AS av tre søsken. Inger-Marie er yngst og daglig leder. Arne (bak) har<br />
hovedansvaret for salget av klippfisken, mens Kjetil er styre leder og har det overordnede ansvaret for alt salg. (Foto: HMS)<br />
SOM NYVALGT LEDER FOR<br />
FHL Industri er månedens intervjuobjektet<br />
mer enn normalt<br />
opptatt av fiskeindustriens<br />
rammebetingelser. Alt er ikke<br />
helsvart.<br />
— I det store og hele tror<br />
jeg vi har en rimelig god<br />
næringspo litikk i Norge. Uansett<br />
parti er de fleste politikere<br />
opptatt av å føre en stram<br />
økonomisk politikk, prøve å<br />
holde stabil valutakurs og<br />
sikre norske eksportprodukter<br />
best mulig markedsadgang.<br />
Den norske handlingsregelen,<br />
altså hvordan vi skal bruke<br />
oljemil liardene, er et godt<br />
eksempel på den ansvarlige<br />
linjen som følges. Alt dette er<br />
viktig også for fiskeindustrien.<br />
Så er det selvfølgelig<br />
ikke vanskelig å komme<br />
med forslag til forbedringer.<br />
Formueskatten på arbeidende<br />
kapital er ødeleggende for<br />
mange bedrifter. At vi må<br />
betale formueskatt for verdi-<br />
ene av bygninger og maskiner,<br />
er vanskelig å akseptere. Selv<br />
om Brødrene Sperre skulle<br />
tape penger, må eierne ta<br />
utbytte, betale skatt en gang til<br />
av beløpet, og deretter bruke<br />
resten på å betale formueskatt.<br />
Det forundrer meg at<br />
ikke alle skjønner hvor uheldig<br />
dette er for bedriften, som blir<br />
tappet for ressurser. Formueskatt<br />
på arbeidende kapital<br />
er i alle fall ikke veien å gå<br />
om man er opptatt av å sikre<br />
arbeidsplassene i industrien.<br />
Råfiskloven kan feire 75<br />
års-jubileum i år. På 1930-tallet<br />
hadde den muligens en<br />
misjon. I dag er loven en<br />
anakronisme som jeg ikke ser<br />
noen grunn til å feire. Mange<br />
lurer sikkert på hvorfor fiskeindustriens<br />
talsmenn aldri gir<br />
seg med å klage. Det natur lige<br />
svaret er at Råfiskloven, eller<br />
det som heretter skal hete<br />
Fiskesalgslagsloven, regulerer<br />
førstehåndsomsetningen på<br />
en måte som gjør det svært<br />
vanskelig å drive fiskeindustri<br />
i Norge. Salgslagene har<br />
lovbeskyttet rett til å diktere<br />
prisene. Maktfor delingen er<br />
helt feil. Industriens krav, og<br />
her snakker jeg som leder for<br />
FHL Industri, er at salgslagene<br />
må få et nøytralt eierskap. De<br />
må enten eies av industrien<br />
og fiskerne sammen eller av<br />
staten. Nå blir industrien overkjørt,<br />
og all verdiskaping går<br />
til flåteleddet. Minstepriser og<br />
forretningsvilkår må fastsettes<br />
av partene i fellesskap. Som<br />
et minimum må meklingsmannen<br />
få det siste ordet.<br />
— Det virker ikke som<br />
om Høyre har tenkt å gjøre<br />
så mye med dette, i alle fall<br />
ikke i neste Stortingsperiode.<br />
— Nei, og det er bare trist.<br />
Jeg blir deprimert og frustrert<br />
når jeg hører Høyres fiskeripolitiske<br />
talsmann Frank Bakke-<br />
Jensen nærmest lovprise<br />
utkastet til ny Fiskesalgslagslov.<br />
Det viser en dyptgående<br />
og manglende forståelse for<br />
industriens utfordringer.<br />
— Kan vi håpe at dette<br />
er ren taktikk foran valget,<br />
og at Høyre vil ta de riktige<br />
grepene når Erna Solberg<br />
er trygt på plass øverst ved<br />
Kongens bord?<br />
— Jeg er redd for at heller<br />
ikke Høyre vil utfordre salgslagenes<br />
monopol. Dersom<br />
man virkelig mener noe med<br />
målsettingen om å gjøre<br />
Norge til verdens fremste<br />
sjømatnas jon, kan vi ikke ha<br />
det som i dag. Da må vi legge<br />
til rette for en helt annen form<br />
for samarbeid og samhandling<br />
mellom flåte og industri. I dag<br />
løper det en skyttergrav langs<br />
kaikantene. Det er ingen av<br />
partene tjent med. Jeg synes<br />
mange fiskere verken har<br />
forstått eller erkjent at de i<br />
realiteten er helt avhengige<br />
av en lønnsom og veldrevet<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 41
I fjor lot Frank Bakke-Jensen barten gro noen måneder i forbindelse<br />
med en veldedig aksjon. Vi benyttet anledningen til å ta et bilde<br />
for historiebøkene. Mange i fiskeindustrien er i dag skuf fet over<br />
de signalene han og Høyre kommer med når det gjelder den nye<br />
fiskesalgslagsloven. Månedens intervjuobjekt er definitivt en av dem.<br />
(Foto: Thv jr.)<br />
fiskeindustri. Hva skulle de<br />
gjøre uten oss?<br />
— Bør hvem som helst<br />
kunneeiefiskebåter?<br />
— Noen mener at det er et<br />
interessant spørsmål. Mitt svar<br />
er at vi må få til eierstrukturer<br />
42 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
i næringen som sikrer stabile<br />
og forutsigbare leveranser<br />
av fisk, og som kan ivareta<br />
hensynet til kvalitet, produktutvikling<br />
og markedstilpasning.<br />
Og da spiller det ingen rolle<br />
hvem som eier, verken på<br />
sjøen eller på land, sier Inger-<br />
Marie Sperre, og fortsetter før<br />
vi rekker å bryte inn:<br />
— Fabrikktråleren «Granit»<br />
har i mange år vært en verdifull<br />
samarbeidspartner med Brødrene<br />
Sperre. Dette samarbeidet<br />
og stabile leveranser<br />
er nøkkelord når «Granit» ble<br />
en viktig del av vår satsing på<br />
ombordfrosset filet. I fjor solgte<br />
hovedaksjonæren båten.<br />
Deltakerloven gjorde Brødrene<br />
Sperre uaktuell som ny eier.<br />
Heldigvis valgte den nye eieren<br />
å videreføre samarbeidet med<br />
oss. Men det var rent tilfeldig.<br />
Salget av «Granit» er et typisk<br />
eksempel på hvordan Deltakerloven<br />
vanskeliggjør langsiktig<br />
sats ing og planlegging. Etter<br />
hvert vil loven også bli en hemsko<br />
for generasjonsskifter, noe<br />
jeg tror vil sette fart på endringen<br />
av den.<br />
— Vil Brødrene Sperre kjøpe<br />
fiskebåteromDeltakerlovenblir<br />
borte?<br />
— Vi har andre satsingsområder.<br />
Jeg nevnte samarbeidet<br />
med «Granit». Vi har også hatt<br />
et tett samarbeid med trålerne<br />
til Strand-rederiene i Ålesund.<br />
Halstensen og Strand har<br />
på mange måter vært selve<br />
ryggraden i vår industrielle<br />
oppbygging. Det har gitt oss<br />
anledning til langsiktig produksjonsplanlegging.<br />
Samti dig har<br />
begge rederier sett betydningen<br />
av å jobbe med kvaliteten<br />
på produktene. Vi har fått<br />
være med på å markedstilpasse<br />
både driftsopplegg og<br />
fangstmønster. Vi har snakket<br />
mye med mannskapet ombord<br />
om hvordan kvaliteten<br />
kan bedres slik at de får best<br />
mulig betalt for fisken. <strong><strong>Norsk</strong>e</strong><br />
fiskere har mye å lære når det<br />
gjelder kvaliteten på den fisken<br />
de tar på land. Her ligger<br />
et stort uforløst potensiale for<br />
verdiskaping, forteller Inger-<br />
Marie Sperre, og legger til:<br />
— Vi eier 45 prosent av Unique<br />
Seafood, som driver salg<br />
og distribusjon hovedsakelig<br />
av sjøfrosset filet til sluttbrukere<br />
i det engelske markedet.
Denne virksomheten er bygget<br />
opp rundt «Granit» og filet fra<br />
de to båtene til Strand-rederiene.<br />
Et fan tastisk produkt som<br />
via vårt system har blitt solgt til<br />
utallige «Fish & ships»-shops<br />
i London.<br />
—Atfiskerneikkeersåopptatt<br />
av kvalitet er kanskje<br />
ikke så rart. De får jo<br />
samme pris nesten uansett<br />
hva de kommer med.<br />
— Nå skal ikke jeg si så<br />
mye om hva som skjer over<br />
kaikanten i Nord-Norge. Der<br />
har vi ingen anlegg. Men jeg<br />
kan i alle fall forsikre at båter<br />
som leverer til oss får betalt<br />
etter kvalitet. For et par uker<br />
siden kjøpte vi fisk fra linebåten<br />
«Geir 2». Der var stortor-<br />
— <strong><strong>Norsk</strong>e</strong> fiskere er ikke flinke<br />
nok til å ivareta kvaliteten på den<br />
fisken de tar på land. Her ligger<br />
et stort potensial for verdiøkning,<br />
sier månedens intervjuobjekt.<br />
Hun avviser kategorisk at ikke<br />
Brødrene Sperre honorerer god<br />
kvalitet.<br />
sken hengt opp etter sporden<br />
under frysing. Jeg har ikke<br />
opplevd maken til førsteklasses<br />
kvalitet på råvarene. Det<br />
skaper grunnlag for en perfekt<br />
klippfisk som markedet, og<br />
dermed også vi, er villige til å<br />
betalte «riktig» pris for.<br />
ET AV HOVEDPROBLE-<br />
MENE med videreforedling<br />
av fisk i Norge er det høye<br />
norske lønnsnivået. Vi spurte<br />
månedens intervjuobjekt hva<br />
hun mener om «Sekkingstadmodellen».<br />
Denne går ut på<br />
å hente arbeidskraft inn til et<br />
utenlandsk selskap registrert i<br />
Norge, og betale etter lønns-<br />
Brødrene Sperre produserer det aller meste av saltfisken selv. Den går nesten utelukkende til egen produksjon av klippfisk. Produksjonen skjer<br />
ved fire anlegg — tre på Ellingsøya og ett i Ålesund. (Foto: HMS)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 43
nivået i det landet arbeiderne<br />
kommer fra. På den måten<br />
unngår bedriften å bli rammet<br />
av EU’s vikarbyrå-direk tiv.<br />
— For vår del er nok denne<br />
løsningen uaktuell. Vi ønsker<br />
44 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
at de ansatte skal føle seg<br />
knyttet til Brødrene Sperre, og<br />
helst bosette og etablere seg<br />
med familier i lokalmiljøet. Det<br />
gir bærekraft på sikt. Men så<br />
lenge lovverket åpner for krea-<br />
tive løsninger, har jeg ingen<br />
innvendinger mot den måten<br />
Sekkingstad har gjort det på.<br />
Jeg har imidlertid en mistanke<br />
om at dette «smutthullet» ganske<br />
raskt vil bli lukket.<br />
11.000 tonn klippfisk blir ganske<br />
mange pappesker med fisk.<br />
Fisken havner stort sett i Brasil<br />
eller i de karibiske øystatene som<br />
tradisjonelt har kjøpt klippfisk fra<br />
Norge. Noe går også til Europa,<br />
primært Portugal og Frankrike.<br />
(Foto: HMS)<br />
— De rødgrønne har lagt<br />
frem en stortingsmelding<br />
om Norge som verdens<br />
fremste sjømatnasjon. Jeg<br />
går ut i fra at du har leste<br />
avsnittet om sjømatindustrien.<br />
Hva er dine kommentarer?<br />
— Meldingen er lite<br />
ambisiøs på vegne av den<br />
industrien jeg representerer.<br />
Det er alt for lite fokus på<br />
lønnsomhet, konkur ransekraft<br />
og investeringsevne. Det er<br />
naivt å tro at man kan utvikle<br />
verdens fremste sjømatnæring<br />
dersom hovedmålet med<br />
fis keindustrien skal være å<br />
opprettholde bosettingen og<br />
sysselset tingen langs kysten.
Jeg forstår ikke at ledelsen i<br />
Fiskeri- og kystdepartementet<br />
ikke ser det. Det er fint med<br />
en levende kyst og sterke<br />
lokalmiljø, men disse må være<br />
tuftet på konkurransedyktige<br />
bedrifter med fokus på<br />
lønnsomhet, ikke på å ha flest<br />
mulig folk i arbeid. Dersom<br />
fiskeindustrien ikke får rammebetingelser<br />
som gjør det<br />
mulig å drive med overskudd,<br />
vil stadig flere av «lysene i<br />
husan» bli nødbluss. Så enkelt<br />
er det.<br />
Jeg reagerer også negativt<br />
på regjeringens ferskfiskstrategi.<br />
Brødrene Sperre AS<br />
baserer nesten all sin produksjon<br />
på ombord fryst råstoff.<br />
Vi har nemlig som målsetting<br />
å produsere jevnt gjennom<br />
hele året. Dette er altså fisk<br />
som gir mange arbeids plasser<br />
og gode inntekter. Etter min<br />
mening er det meningsløst å<br />
stimulere til levendelagring<br />
av fisk og straffe de fiskerne<br />
I 2005 var månedens<br />
intervjuobjekt med på å lage et<br />
strategidoku ment som blant annet<br />
sa at Aalesunds Fotballklubb<br />
skulle bli cup mester innen<br />
2012. I 2012 hadde laget vunnet<br />
cupfinalen to gang er! — Det viser<br />
hvor viktig det er å tørre og legge<br />
lista høyt, sier hun i dag. (Foto:<br />
Ålesund Fotballklubb)<br />
som fryser fisken ombord, sier<br />
Sperre, og kommer med et<br />
hjertesukk:<br />
— Men nå har jo den konvensjonelle<br />
industrien i Norge<br />
vært dømt nord og ned de<br />
siste 50 årene. I myndighetenes<br />
øyne har saltfisk, klippfisk<br />
og tørrfisk hørt fortiden til.<br />
Fryst filet var tidens løsen<br />
inntil subsidiene tok slutt og vi<br />
måtte begynne å produsere<br />
det markedene helst ville ha. I<br />
år ligger vi an til å eksportere<br />
over 100.000 tonn klippfisk,<br />
til tross for alle spådommer.<br />
Den som hadde tippet det for<br />
50 år siden hadde havnet på<br />
galehus. Mitt råd til myndighetene<br />
er å la markedskreftene<br />
få bestemme hva vi skal gjøre<br />
med fisken. I lengden blir det<br />
alltid feil når politikere gir seg<br />
til å bestemme hva vi skal<br />
bruke fisken til.<br />
— Stoltenberg-regjeringen<br />
vil nedsette et utvalg<br />
som i 2014 skal gjennomgå<br />
sjømatindustriens rammevilkår.<br />
Bør et slikt utvalg også<br />
bli nedsatt av en eventuelt<br />
borgerlig regjering etter<br />
høstens valg?<br />
— La meg si det slik; det<br />
skader aldri å ha fokus på<br />
sjømatin dustrien. FHL har selv<br />
bedt om en slik gjennomgang.<br />
Månedens intervjuobjekt har en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Vikomar AS på Harøysund (bildet), der Brødrene Sperre overtok<br />
aksjemajoriteten sist høst. Hun er styremedlem i offshore-selskapet Rem Maritime AS, samt i Ålesund Parkering AS og Ålesund Kommunes<br />
Eiendomsforetak, de to siste i egenskap av kommunalpolitiker. Hun er også nestleder for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern på<br />
Sunnmøre og nylig innvalgt som styreme dlem i GK Kredittforsikringsselskap AS. (Foto: Brødrene Sperre)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 45
Men jeg forventer ingen store<br />
endringer uansett hvem som<br />
vinner valget. Signalene fra<br />
Høyre og FrP tyder dessverre<br />
ikke på det.<br />
I FORBINDELSE MED årsmøtet<br />
i FHL i Ålesund i mars<br />
ble rapporten «Sjømat 2025<br />
— Villfisk» lagt frem. Månedens<br />
intervjuobjekt var en av<br />
dem som var med på å skrive<br />
rapporten. «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
håper forfatterne får rett<br />
om utviklingen i villfisknæringen<br />
frem mot 2025, men vi<br />
tror det ikke. I rapporten kan<br />
vi f.eks. lese at Deltakerloven<br />
blir opphevet, at vi bare har ett<br />
fiske salgslag eid i fellesskap<br />
av fiskerne og industrien, at<br />
Norges Fiskarlag og FHL har<br />
slått seg sammen, at det er<br />
innført helt fri strukturtilpasning<br />
i flåten og at fiskekvotene er<br />
fristilt fra fartøyene — alt innen<br />
2025. Redaktøren mener rapporten<br />
er for mye preget av<br />
ønsketenkning. Men Inger-Marie<br />
Sperre føler seg slett ikke<br />
truffet av den karakteristikken:<br />
46 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
— I 2005 satt jeg i styret i<br />
Aalesunds Fotballklubb. Vi<br />
utarbeidet et strategidokument<br />
hvor det fremgikk at klubben<br />
skulle bli cupmester innen<br />
2012. Mange, inklusiv meg,<br />
mente det var urealis tisk. I<br />
2012 hadde vi hentet hjem pokalen<br />
to ganger. Det sier noe<br />
om betydningen av å ha vyer;<br />
av å tørre og si hvor man vil.<br />
Poenget med «Sjømat 2025<br />
— Villfisk» er å skape debatt<br />
og syn liggjøre potensialet<br />
og utfordringene i næringen.<br />
Det mener jeg vi har fått godt<br />
frem. I debatten fremover bør<br />
virkemidlene stå sentralt, ikke<br />
sannsynligheten for at våre<br />
spådommer slår til.<br />
— Hvorfor er det en god<br />
ide at FHL og Norges Fiskarlag<br />
slår seg sammen?<br />
— Fordi medlemmene i realiteten<br />
befinner seg i samme<br />
båt og har felles utfordringer.<br />
Dersom vi skal nå frem med<br />
våre synspunkter må vi lære<br />
oss å snakke med en stemme.<br />
I dag er det alt for mange<br />
særinteresser som sloss om<br />
oppmerksomheten. De store<br />
og viktige sakene som virkelig<br />
har betydning, og som vi stort<br />
sett er enige om, drukner i all<br />
støyen.<br />
— Men ingen vil da foreslå<br />
å fusjonere LO og NHO?<br />
— Det er noe helt annet.<br />
LO og NHO representerer<br />
først og fremst partene i<br />
lønnsforhandlingene. Fiskarlaget<br />
og FHL er rene interesseorganisasjoner<br />
som sloss<br />
for næringens fremtid. I de<br />
store og viktige sakene for<br />
næringens utvikling og samfunnsmessige<br />
betydn ing, står<br />
vi på samme side. Likevel fortsetter<br />
mange å dyrke konflikten<br />
mellom «væreierne» og de<br />
med «lua i hånda». Bakstreversk<br />
og skivebom, spør noen<br />
meg. Det fjerner fokuset fra de<br />
sakene politikerne burde være<br />
opptatt av og jobbe med.<br />
— Du sitter i styret i Norges<br />
sjømatråd. Er du helt<br />
overbevist om at de pengene<br />
Sjømatrådet bruker på<br />
felles markedsføring virkelig<br />
betaler seg?<br />
— Ja, det er jeg. Men det<br />
har skjedd en strukturering i<br />
næringen som har gitt Sjømatrådet<br />
nye utfordringer, og<br />
— Da Domstein og Global oppdaget at de hadde satset feil i Nord-Norge ville de ha produsentene på<br />
Sunnmøre til å være med på å strukturere bort anlegg. Den måten å tenke på faller på sin egen urimelighet,<br />
mener Inger-Marie Sperre. (Foto: Brødrene Sperre)<br />
som gjør at vi må jobbe på<br />
litt andre måter enn før. Først<br />
og fremst tror jeg vi må finne<br />
bedre måter å samarbeide på<br />
med de aller største aktørene.<br />
Jeg er sikker på at vi gjør en<br />
fin og viktig jobb for små og<br />
mellomstore aktører. Men vi<br />
kan bli en enda bedre medspiller<br />
for de aller største, og<br />
kanskje tenke noe annerledes<br />
på noen marked er og for noen<br />
produkter.<br />
— Betyr dette at du<br />
mener at eksportavgiften til<br />
Sjømatrådet bør økes?<br />
— Nei. Den er høy nok.<br />
— Er det virkelig mulig<br />
atnorskvillfiskiløpetavde<br />
neste 12-13 årene kan<br />
opparbeide seg en like<br />
sterk internasjonal merkevarestatus<br />
som «Norwegian<br />
salmon»?<br />
— Ja absolutt, i alle fall for<br />
mange viktige produktgrupper.<br />
<strong>Norsk</strong> klippfisk har allerede et<br />
sterkt merkenavn i mange klippfiskmarkeder,<br />
og i Japan står<br />
den norske makrellen fjellstøtt.<br />
Dette dreier seg igjen om å<br />
sette ambisiøse mål. Hvis ikke<br />
kommer vi ingen vei.<br />
— Brødrene Sperre<br />
betaler hvert år inn et millionbeløp<br />
til Sjømatrådet.<br />
Kunne bedriften brukt disse<br />
pengene bedre selv?<br />
— Ikke frem til nå. Men vi<br />
er i ferd med å nå en størrelse<br />
som gjør det naturlig å engasjere<br />
seg mer i markedsføringen<br />
av egne produkter. Jeg<br />
ser derfor for meg et tettere<br />
samarbeid mellom Brødrene<br />
Sperre og Norges sjømatråd<br />
i årene som kommer. Som<br />
alt antydet etterlyser flere av<br />
de store aktørene nye måter<br />
å jobbe på. Næringen er ekstremt<br />
dynamisk og det skjer<br />
endringer hele tiden. Jeg kan<br />
forsikre at det er stor vilje til å<br />
tenke nytt i Sjømatrådet.<br />
— Fra toppledelsen i Fiskebåt<br />
hevdes det at sterke<br />
krefter i industrien ikke ønsket<br />
noen ekstra markedsføringsinnsats<br />
for torsken i<br />
fjor høst. Målsettingen var å<br />
holde førstehåndsprisen på<br />
torsk nede. Kommentar?<br />
— Bare sprøyt. Den på-
standen er grepet ut av løse<br />
lufta, og vitner om manglende<br />
forståelse for de utfordringer<br />
vi har møtt i markedet siden<br />
kvoteanbefalingen ble offentliggjort<br />
sommeren 2012.<br />
— Dersom du måtte velge<br />
mellom å avvikle avgiften til<br />
Norges sjømatråd eller Fiskeri-<br />
og havbruksnæringens<br />
forskningsfond (FHF), hva<br />
hadde du valgt?<br />
— Som styremedlem i Sjømatrådet<br />
er jeg inhabil. Men<br />
for å svare som en politiker:<br />
Begge institusjoner må hele<br />
tiden ha fokus på hvordan de<br />
bruker pengene. Samtidig må<br />
jeg innrømme at jeg har relativt<br />
lite kjennskap til FHF.<br />
DEN PELAGISKE KONSU-<br />
MINDUSTRIEN på Sunnmøre<br />
oppfattes av mange<br />
som veldig «individualistisk»<br />
og lite villig til å være med på<br />
felles strukturordninger. Det<br />
er i alle fall meldingen som<br />
kommer fra andre steder i landet.<br />
Inger-Marie Sperre føler<br />
seg overhodet ikke truffet av<br />
denne karakteristikken.<br />
— Rett nok må jeg selvsagt<br />
innrømme at sunnmøringer<br />
har et godt utviklet konkurranseinstinkt.<br />
Det har aldri skadet<br />
å gjøre det bedre enn naboen.<br />
Når det er sagt, tror jeg samtidig<br />
mange vil bli forbauset<br />
om de visste hvor tett vi faktisk<br />
samarbeider. Det gjelder ikke<br />
minst i sjømatnæringen. Det<br />
sterke klippfiskmiljøet har<br />
vokst frem nettopp som et<br />
resultat av hard konkurranse<br />
I 2007 kjøpte Brødrene<br />
Sperre det gamle West-<br />
Fish anlegget i Skarbøvika<br />
av Aker Seafoods. I dag er<br />
den pelagiske virksomheten<br />
avviklet, og anlegget brukes<br />
kun til produksjon av saltfisk og<br />
klippfisk. (Foto: Thv jr.)<br />
parret med evne til å samarbeide<br />
når det gavner begge<br />
parter. Vi samar beider når vi<br />
kan og konkurrerer når vi må.<br />
Jeg har en mistanke om<br />
at mye av karakteristikken er<br />
knyttet til strukturdebatten i pelagisk<br />
konsumindustri. Det er<br />
riktig at flere store bedrifter på<br />
Sunnmøre, Brødrene Sperre<br />
I 2013 ligger Norge an til å<br />
eksportere over 100.000 tonn<br />
klip pfisk. Den som hadde tippet<br />
det for 50 år siden hadde blitt<br />
plassert på galehus. Brødrene<br />
Sperre vil stå for litt over 10<br />
prosent av dette kvantumet.<br />
(Foto: HMS)<br />
inkludert, ikke uten videre har<br />
vært villige til å strukturere slik<br />
andre deler av næringen har<br />
ønsket. Forklaringen er enkel.<br />
Da Domstein og Global, de to<br />
største pelagiske aktørene slo<br />
seg sammen, valgte de å ekspandere<br />
sterkt i Nord-Norge.<br />
Det gjorde forøvrig Nergård<br />
og Egersund Fisk også. Det<br />
mente mange av oss på<br />
Sunnmøre var feil strategi. Da<br />
Domstein og Global omsider<br />
innså at vi hadde rett, og at<br />
produksjonskapasite ten måtte<br />
reduseres, ville de at alle<br />
skulle bidra. Jeg aksepter er<br />
ikke denne logikken. Dessuten<br />
har Brødrene Sperre og de<br />
andre pelagiske produsentene<br />
på Sunnmøre bare en fabrikk<br />
hver. Mener man virkelig at<br />
disse skulle trekke seg ut<br />
av bransjen fordi Domstein<br />
og Global tabbet seg ut? Vi<br />
hadde med andre ord ingen<br />
fabrikk å strukturere. Ærlig<br />
talt; etter min mening faller<br />
påstanden om at vi har hindret<br />
en nødvendig strukturering av<br />
pelagisk konsumindustri på sin<br />
egen urimelighet. Så kan jeg i<br />
parantes legge til at Brødrene<br />
Sperre faktisk har avviklet et<br />
pelagisk anlegg. Det skjedde<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013 47
da vi overtok West-Fish i<br />
Ålesund.<br />
— Har etableringen av<br />
Norway Pelagic vært en fordel<br />
for utvik lingen i pelagisk<br />
sektor i Norge de siste 5-6<br />
årene?<br />
— Alt i alt tror jeg svaret<br />
er ja. Det ga færre norske<br />
eksportører av pelagisk fisk og<br />
et norsk selskap med betydelig<br />
markedsmakt. Det har<br />
også ført til noen færre anlegg<br />
i Norge, selv om strukture-<br />
Tobias 28 Admiral<br />
48 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
ringen av konsernet neppe<br />
har gått så raskt og smertefritt<br />
som stifterne håpet på<br />
forhånd.<br />
— Hva er dine hovedankepunkter<br />
mot den måten<br />
førstehåndsomset ningen<br />
avpelagiskfiskforegårpåi<br />
Norge?<br />
— Sildelagets direktør Otto<br />
Gregussen hevder at laget<br />
har skapt en optimal markedsplass<br />
for pelagisk fisk.<br />
Det er helt riktig, men bare<br />
for fiskerne. Som industribedrift<br />
må man forholde seg til<br />
et nådeløst auksjonssystem<br />
skreddersydd for å gi fiskerne<br />
maksimal uttelling. Resultatet<br />
kan man lese av regnskapene.<br />
Mens flåteleddet tjener gode<br />
penger er det bare såvidt konsumanleggene<br />
holder hodet<br />
over vann. Det er vanskelig å<br />
bygge industri med slike rammevilkår.<br />
Dernest er det frustrerende<br />
å oppleve hvordan<br />
Sildelaget hele tiden prøver å<br />
Brødrene Sperre satser nesten<br />
utelukkende på fryst råstoff<br />
til klippfiskproduksjonen. Det<br />
gjør det mulig å drive mer eller<br />
mindre kontinuerlig produksjon<br />
året rundt. — Det hadde ikke<br />
vært mulig om vi satset på ferskt<br />
råstoff, sier månedens intervjuobjekt.<br />
Her fra hovedanlegget.<br />
(Foto: HMS)<br />
legge til rette for og stimulere<br />
til leveranser i utlandet. Fiskerne<br />
går gjerne til Danmark<br />
eller Irland om de får et par<br />
øre mer pr. kilo. Denne «lekkasjen»<br />
er ekstra irriterende<br />
når vi vet at norske konsumanlegg<br />
boikotter leveranser<br />
av makrell fra færøyske og<br />
islandske båter i et forsøk på å<br />
løse makrellstriden. Industrien<br />
tar hele belastningen, mens<br />
fiskerne driter i det, unnskyld<br />
uttrykket, og leverer hvor som<br />
helst bare prisen er god nok.<br />
Ordet «lojalitet» er ikke-eksisterende<br />
i vokabularet. Dessverre<br />
er det nå bygget opp en<br />
pelagisk produksjonskapasitet<br />
på Færøyene og Island som vi<br />
kommer til å slite med i mange<br />
år.<br />
— Mener du at norske<br />
fiskerebørlanderåstoffeti<br />
Norge rent prinsipielt?<br />
— Nei. Konkurranse er bra,<br />
også mellom land. Men jeg<br />
skjønner ikke hvorfor Sildelaget<br />
må stimulere fiskerne til å lande<br />
utenfor Norge, spesielt ikke i en<br />
periode da norske bedrifter tar<br />
en stor belastning for å redde<br />
makrellbestanden, avslutter<br />
Inger-Marie Sperre.<br />
Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver!<br />
Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens<br />
behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men<br />
mulighet for god fart.<br />
Lengde: 850 cm Motor: 220-400 hk<br />
Bredde: 320 cm Fart: 27 knop m/340hk<br />
Dypgående: 110 cm<br />
Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim<br />
tlf 56169079 fax 56169303<br />
www.tobias.no
Norges 50<br />
største oppdrettsfirma<br />
2012 ble et dårlig år for norsk fiskeoppdrett. Mange hadde håpet<br />
at det kraftige prisfallet i andre halvår 2011 raskt skulle gå over.<br />
Det gjorde det ikke. I 2012 falt lakseprisene med nesten 20 prosent<br />
sammenlignet med året før. Fra 2010 til 2012 fikk altså oppdretterne<br />
ganske nøyaktig 10 kroner mindre pr. kilo for laksen. Sånt svir i<br />
lommeboka. Det gjør noe med humøret også.<br />
Den samlede produksjonen av laks og<br />
ørret økte likevel med nesten 200.000<br />
tonn i 2012, og endte på rekordstore<br />
1.260.000 tonn, regnet i rund vekt. Men<br />
volumøkningen kunne ikke kompensere<br />
for de lave prisene. De store laksegigantene<br />
liker å måle sine økonomiske resultater<br />
i det som kalles ROCE (Return On<br />
Capital Employed), eller det som på godt<br />
norsk er avkastning på engasjert kapital.<br />
For Marine Harvest ASA falt ROCE-en<br />
fra 19,7 prosent i 2010 via 15,5 prosent i<br />
2011 til bare 3,6 prosent i 2012. SalMar<br />
ASA hadde et driftsresultat i 2010 på<br />
973 millioner kroner. To år senere var<br />
resultatet falt til 341 millioner. For all del<br />
nok til salt på maten, men altså vesentlig<br />
dårligere enn i 2010. Cermaq og Lerøy<br />
hadde tilsvarende utvikling for sin lakseproduksjon.<br />
I gjennomsnitt for alle produktgrupper<br />
falt eksportprisen på laks med 5,09<br />
kroner pr. kilo fra 2011 til 2012, dvs.<br />
med 14,6 pros ent. I desember 2012 var<br />
den bare 29,72 kroner pr. kilo. Eksportkvantumet<br />
økte fra 838.000 tonn<br />
til 997.000 tonn, regnet i rund vekt.<br />
Eksporten av ørret økte også, fra tett<br />
på 40.000 til 56.000 tonn. Eksportprisen<br />
på ørret falt med nesten<br />
6 kroner pr. kilo, dvs. med 16<br />
prosent.<br />
Etter halvannet år med prisfall,<br />
kom omslaget ved årsskiftet.<br />
Fra desember 2012 til<br />
januar 2013 økte snittprisen<br />
på laks med over 6<br />
kroner, og siden har<br />
den bare fortsatt å<br />
stige. I mai var<br />
snit tprisen kr.<br />
43,20, dvs. nesten 14 kroner høyere enn<br />
i desember. Vi snakker altså om en prisstigning<br />
på utrolige 45 prosent i løpet av<br />
et halvt år. Vi liker det veldig dårlig.<br />
I 2012 — som året før — heter Norges<br />
tre største oppdrettssels kaper Marine<br />
Harvest, Cermaq og Lerøy Seafood<br />
Group. Deretter er det et langt sprang<br />
ned til SalMar AS på fjerdeplass, som<br />
nådde 4,2 milliarder kroner i omsetning<br />
i fjor.<br />
Samtlige av de tre største oppdrettsselskapene<br />
i Norge har bety delig virksomhet<br />
i utlandet. Holder vi oss kun til<br />
det som skjedde her hjemme i 2012, var<br />
Marine Harvest klart størst med en produksjon<br />
på 255.306 tonn. Lerøy Seafood<br />
Group produserte 153.403 tonn, mens<br />
SalMar, som var tredje størst, produserte<br />
116.200 tonn i Norge, alt i rund vekt. De<br />
tre største sto altså for ca. 42 prosent av<br />
totalen.<br />
35 oppdrettsselskaper omsatte for mer<br />
enn 100 millioner kroner i 2012. Det var<br />
6 færre enn året før, og viser at prisfall<br />
slår inn på omsetningen. Grensen for å<br />
komme med blant de 50 største gikk ved<br />
52 millioner kroner. For å være blant de<br />
10 største produsen tene i 2012 krevdes<br />
et kvantum på vel 24.300 tonn. Så sent<br />
som i 1990 var det bare 5 oppdrettsanlegg<br />
med mer enn 1.000 tonn i årlig<br />
produksjon.<br />
I ALT EKSPORTERTE NORGE oppdrettslaks<br />
for 29,6 milliarder kroner i<br />
2012, 500 millioner mer enn i 2011. Ørreteksporten<br />
nådde 1,7 milliarder kroner,<br />
nesten 300 millioner mer enn året før.<br />
Til sammen sto laks og ørret for 60,7<br />
prosent av fiskevareeksporten fra Norge.<br />
I 2009 var andelen 57,3 prosent, i 2010<br />
hele 61,3 prosent og i 2011 57,3 prosent.<br />
Det er som nevnt ingen grunn til å<br />
klage over utviklingen så langt i 2013.<br />
Prisene har gått voldsomt opp, og alle<br />
tjener veldig gode penger. Pr. utgangen<br />
av mai sto laks og ørret for 67,6 prosent<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
49
av den totale eksportverdien av sjømat<br />
fra Norge. Så høy har andelen aldri vært<br />
før. De fleste spår at produksjonen i 2013<br />
blir noe lavere enn i 2012, og etterspørselen<br />
er meget sterk. Det vil sannsynlig<br />
bidra til å holde prisene oppe gjennom<br />
hele året.<br />
I 2011 omsatte de 50 bedriftene på<br />
listen, inkludert virksomheter i utlandet,<br />
for 56,1 milliarder kroner. I 2012 var<br />
omsetningen 58,3. Den økte produksjonen<br />
kompenserte altså for fallet i eksportverdien.<br />
De 10 største produsentene<br />
av laks og ørret i Norge — som ikke må<br />
forveksles med de 10 største rangert<br />
etter omsetning, produserte ca. 813.000<br />
tonn rund vekt i 2012, eller 65 prosent av<br />
den totale produksjonen av laks og ørret<br />
her hjemme. Det fortell er det meste om<br />
hvor langt strukturprosessen har gått.<br />
VI HAR VÆRT I KONTAKT med et stort<br />
antall oppdrettsanlegg i forbindelse<br />
med listen over de 50 største. Samtlige<br />
selskaper med mer enn to konsesjoner<br />
har fått forespørsel om å oppgi sin om-<br />
50 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
setning. Ut fra de kriteriene som gjelder<br />
for å komme i betraktn ing, og som vi<br />
redegjør for helt til slutt i artikkelen, tror<br />
vi at listen er rimelig korrekt. Noen få<br />
firma har ikke ønsket eller vært i stand<br />
til å oppgi tall, og det har vi akseptert.<br />
Dersom noen er uteglemt — ta snarest<br />
kontakt med redaksjonen.<br />
Tabellen under viser de 10 største<br />
oppdrettsfirmaene rangert etter produksjonen<br />
av laks og ørret i Norge i 2012,<br />
regnet i rund vekt.<br />
1. Marine Harvest ASA : 255.306<br />
2. Lerøy Seafood Group : 153.403<br />
3. SalMar ASA : 116.200<br />
4. Grieg Seafood ASA : 70.000<br />
5. Cermaq ASA : 50.500<br />
6. Nova Sea AS : 42.996<br />
7. Alsaker Konsern AS : 37.500<br />
8. Nordlaks Holding AS : 34.000<br />
9. Bremnes Fryseri Konsern : 28.500<br />
10. SinkabergHansen AS : 24.300<br />
TIL SLUTT NOEN ORD OM måten listen<br />
er satt opp på. Det eneste kriteriet for<br />
å komme i betraktning er at selskapet<br />
Grieg Seafood ASA har deler av sin<br />
virksomhet i Finnmark. Det innebærer ofte<br />
tøffe driftsforhold. I fjor økte konsernets<br />
produksjon i Norge med over 30.000 tonn,<br />
dvs. fra 39.000 til 70.000 tonn.<br />
(Foto: Grieg Seafood)<br />
innehar konsesjon for oppdrett av laks<br />
og ørret i Norge. Men har man først det,<br />
tar vi med all omsetning med tilknytning<br />
til havbruksvirksomhet, herunder salg<br />
av rogn, stamfisk, settefisk, matfisk, fôr,<br />
villaks og innkjøpt laks og ørret fra andre<br />
oppdrettere. Eventuell foredlingsverdi av<br />
egenprodusert og innkjøpt fisk er også<br />
med. Mottak og foredling av hvitfisk er<br />
holdt utenom der dette har vært praktisk<br />
mulig.<br />
Vi har bestrebet oss på å oppgi hvert<br />
enkelt firmas egenproduks jon i rund vekt.<br />
Ved å sammenholde egenproduksjonen<br />
med omset ningstallet, får man et brukbart<br />
inntrykk av den øvrige virksom heten.<br />
Helt til slutt vil vi gjerne takke alle<br />
som har gjort oss i stand til å sette opp<br />
listen, også de som ikke var store nok til<br />
å komme med.
Tabell 1: Norges 50 største oppdrettsanlegg i 2012 rangert etter om-<br />
setning. Produksjon av laks og ørret. Alle verdier i 1.000 kroner<br />
Nr. Navn Adresse Omsetning MTB Ant. Ansatte Prod. Aktiva Egenkap Omsetn.<br />
i 2012 i tonn lokal. i tonn 1.000 kr. 1.000 kr. i 2011<br />
1. Marine Harvest ASA 1) Bergen 15.569.300 167.778 * 6.389 392.306 23.317.400 11.688.700 16.023.600<br />
2. Cermaq ASA 2) Oslo 11.781.921 * * 5.993 119.600 12.081.170 5.697.808 11.634.344<br />
3. Lerøy Seafood Group ASA Bergen 9.102.941 102.960 * 1.767 153.403 11.774.419 5.963.956 9.176.873<br />
4. SalMar ASA 3) Kverva 4.205.000 * * 823 116.200 7.627.000 2.968.000 3.834.000<br />
5. Grieg Seafood ASA 4) Bergen 2.050.065 * * * 70.000 4.070.279 1.513.230 2.046.000<br />
6. Norway Royal Salmon ASA 3) Trondh. 1.744.266 22.635 25 105 21.162 1.675.526 607.769 1.734.022<br />
7. Nordlaks AS 5) Stokm. 1.600.000 * * 420 34.000 * * 1.263.000<br />
8. Nova Sea AS 6) Lovund 1.313.158 22.880 25 197 42.996 1.342.998 617.495 929.356<br />
9. Bremnes Fryseri AS Bremnes 1.133.000 16.380 * 261 28.500 1.350.406 460.256 996.000<br />
10. Fjordlaks AS Ålesund 1.070.000 5.460 * 172 10.000 875.000 125.868 1.146.000<br />
11. Alsaker-Gruppen AS Onarheim 879.000 17.160 20 170 37.500 1.437.000 619.000 875.000<br />
12. SinkabergHansen AS Rørvik 760.000 11.700 * 183 24.300 622.400 409.300 780.000<br />
13. Villa Organic AS 7) Kirkenes 594.348 39.690 10 121 14.012 683.798 306.583 526.880<br />
14. Firda Management AS Florø 480.000 * 100 * * * * 480.000<br />
15. Midt-<strong>Norsk</strong> Havbruk AS Rørvik 389.723 7.800 6 34 17.618 419.978 205.688 372.859<br />
16. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy 380.462 5.670 4 160 8.247 420.048 206.441 379.000<br />
17. Ellingsen Seafood AS Skrova 369.052 8.580 * 85 15.076 * * 311.667<br />
18. AS Bolaks 3) Eikelandso. 314.000 7.800 10 45 11.000 * * 343.000<br />
19. Måsøval Fiskeoppdrett AS 8) Kverva 293.000 7.020 * 40 13.450 525.000 104.000 183.527<br />
20. Erco Seafood AS 6) Bergen 292.453 7.800 14 25 14.176 488.959 104.325 319.531<br />
21. Kobbev.&Furuh. Oppdr. AS Storebø 228.711 * * 18 * 391.400 68.702 247.531<br />
22. Salmo Nor AS Rørvik 225.000 5.460 5 20 12.000 * * 224.385<br />
23. Blom Fiskeoppdrett AS Rong 224.350 5.960 11 27 * * * 199.000<br />
24. Bjørøya Fiskeoppdrett AS Flatanger 216.641 4.400 3 18 * * * 209.858<br />
25. Northern Lights Salmon AS Grovfjord 201.268 3.780 4 10 6.300 133.257 41.777 114.714<br />
26. Eidesvik Havfiske AS 6) Bømlo 201.000 2.340 3 50 3.650 525.000 201.000 218.846<br />
27. Emilsen Fisk AS Rørvik 195.214 4.680 6 55 9.072 260.662 134.266 241.718<br />
28. Lingalaks AS Strandeb. 191.296 5.180 * 25 * * * 234.761<br />
29. Steinvik Fiskefarm AS Eikefjord 188.295 5.180 7 17 9.480 * * 257.000<br />
30. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 176.641 6.615 10 44 8.014 250.144 171.019 178.151<br />
31. E.Kristoffersen & Søn. AS Straumsj. 175.000 * * 34 * * * 185.000<br />
32. Eide Holding AS 6) Eikelandso. 173.995 5.000 8 21 7.400 164.976 105.804 172.454<br />
33. Salaks AS 3) Sjøvegan 161.746 3.600 * 50 * * * 62.400<br />
34. Vartdal Invest AS Vartdal 141.000 3.120 3 30 4.500 * * 142.200<br />
35. Arnøy Laks AS 6) Lauksletta 120.400 3.780 3 14 5.589 137.857 64.090 81.673<br />
36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken 109.000 2.835 4 27 4.200 * * 64.608<br />
37. Øyfisk AS Myre 107.126 3.120 6 7 4.947 * * 122.201<br />
38. Gratanglaks AS Gratangen 98.000 2.835 * 12 * * * 106.833<br />
" Kleiva Fiskefarm AS Engenes 98.000 2.835 * * * * * 105.418<br />
40. Kvarøy Fiskeoppdrett AS Indr.Kvarøy 86.639 3.120 2 10 3.656 187.492 63.088 63.504<br />
41. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 86.000 2.340 5 6 3.640 138.000 107.000 98.046<br />
42. Sandnes Fiskeoppdrett AS Fjaler 81.000 2.340 * 5,5 * * * 76.544<br />
43. Fylkesnes Fisk AS Bremnes 78.622 2.340 4 7 3.500 * * 114.070<br />
44. Sulefisk AS Hardbakke 72.024 3.120 * * * 122.731 57.885 82.685<br />
45. AS Knutshaugfisk Dolmøy 71.283 2.340 4 5 3.321,5 90.504 60.001 91.519<br />
46. Selsøyvik Havbruk AS 6) Selsøyvik 63.100 1.560 2 5,5 3.000 * * 58.000<br />
47. Austevoll Melaks AS Torangsvåg 62.122 2.340 3 8 2.800 * * 53.119<br />
48. Wenberg Fiskeoppdrett AS Fauske 58.000 1.560 4 8 2.200 102.655 60.670 58.931<br />
49. Edelfarm AS Rognan 53.375 1.560 3 9,5 * 83.600 40.389 58.937<br />
50. Quatro Laks AS 3) Eikelandsosen 52.000 1.560 5 4 2.210 9.000 54.000 72.500<br />
Fotnoter: 1) Av totalomsetningen ble ca. 8,0 milliarder kroner skapt i Norge. Produksjonen i Norge i 2012 var 255.306 tonn. 2) Av totalomsetningen kom<br />
3,3 milliarder kroner fra Mainstream, hvorav ca. 1,4 milliarder ble skapt i Norge. Av produksjonen var 50.500 skapt i Norge. 3) Produksjonen oppgitt i<br />
sløyd vekt. 4) Av produksjonen var ca. 45.000 tonn skapt i Norge. 5) Inkluderer Pundslett Laks AS. 6) Antall ansatte oppgitt i årsverk. 7) Antall ansatte<br />
i årsverk og produksjonen i sløyd vekt. 8) Inkluderer Måsøval Fishfarm AS, Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS og Refsnes Laks AS.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
51
*Nye Skretting-selskaper vil implementere SEA-programmet i løpet av en de nert periode.<br />
et nutreco-selskap<br />
www.skretting.no<br />
www.nutreco.com<br />
Møt oss på<br />
Aqua Nor:<br />
Stand nr 516 /<br />
Hall F<br />
SEA leverer bærekraftige fôrløsninger til havbruksnæringen<br />
Havbruk har en viktig rolle i å forsyne en voksende verdensbefolkning med bærekraftig sjømat.<br />
SEA* – Sustainable Economic Aquafeeds – er Skrettings program for å utvikle fôrløsninger som<br />
tar hensyn til langsiktige miljøutfordringer samtidig som vi gjør det mulig for oppdretterne å drive<br />
lønnsomt. Bærekraftig havbruk åpner et hav av muligheter!<br />
Les mer på www.skretting.no<br />
Illustration: Tom Berry
Oli Samro er fra Færøyene, og følgelig svært skeptisk til mye av det som kommer fra ICES. Kampen om makrellen handler helt enkelt om at det<br />
er for lite makrell og for mange fiskere. Men påstanden om at det er for lite makrell, står helt og holdent for ICES’s regning, skriver han. Og den<br />
er helt sikkert feil!<br />
ICES med gudestatus<br />
TELEFONEN RINGTE DA vi var på<br />
ringveien rundt Paris. Året var 2004 og<br />
jeg var på vei til EM i fotball i Portugal<br />
sammen med mine sønner. «Har du<br />
barn?», var det første journalisten fra<br />
Intrafish/Fis karen ville vite. Dagen før<br />
hadde Fiskedagsutvalget avlevert sin<br />
rapport til den færøyske fiskeriministeren.<br />
Vårt råd var å op prettholde antall fiskedager<br />
i fiskeåret 2004/05<br />
på samme nivå<br />
som året før. Det<br />
sto i skrikende<br />
kontrast til an-<br />
befalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet<br />
i København (ICES). To uker<br />
før hadde nemlig ICES kommet med sin<br />
vurdering av fiskebestandene i Nordatlanteren<br />
og om hva det var tilrådelig å fiske.<br />
ICES mente at det ikke burde fiskes torsk<br />
ved Færøyene i det hele tatt, samt at<br />
fangstene av hyse og sei måtte reduseres<br />
med en tredjedel.<br />
Spørsmålet om jeg hadde barn var<br />
ikke til å misforstå. Jeg var motvillig<br />
formann i Fiskedagsutvalget. De øvrige<br />
medlemmene representerte ulike fartøygrupper.<br />
Spørsmålet ble stilt på en måte<br />
som fremstilte utval gets medlemmer som<br />
uansvarlige overfor kommende generasjoner.<br />
Hele samtalen og de mange etterfølgende<br />
artiklene i «Fiskaren» var sterkt<br />
negative overfor Fiskedagsutvalget. Det<br />
kom ikke en eneste kritisk linje til ICES’s<br />
vurderinger.<br />
Samarbeid mellom 20 land<br />
I årenes løp har ICES oppnådd gudestatus.<br />
Det er blitt politisk ukorrekt ikke blindt<br />
å følge de rådene ICES kommer med.<br />
Alle regjeringer i landene rundt Nordatlanteren<br />
ønsker et uavhengig vitenskapelig<br />
organ som kan gi objektive råd om<br />
uttaket av fisk. Denne viktige rollen har<br />
ICES fått, og derfor er det avgjørende at<br />
ICES lever opp til dette store ansvaret.<br />
ICES er et samarbeid mellom tyve<br />
land; Belgia, Canada, Danmark, Estland,<br />
Finland, Frankrike, Tyskland, Island,<br />
Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge,<br />
Polen, Portugal, Russland, Spania, Sverige,<br />
England og USA. ICES-nettverket<br />
består av ca. 300 insti tusjoner, og de<br />
årlige aktivitetene involverer rundt 1.600<br />
vi tenskapsfolk. ICES har opprettet ca.<br />
150 ekspertgrupper som overvåker og<br />
analyserer bestandssituasjonen i nær-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
53
mere definerte havområder, ikke minst<br />
Det nordøstlige atlanterhav.<br />
Dette betyr at de fleste nordatlantiske<br />
havforskere på en eller annen måte er<br />
knyttet sammen gjennom ICES. Det er<br />
svært vanske lig for noen av dem å klare<br />
seg på utsiden av ICES-nettverket. De<br />
mange og omfattende prosjektene i regi<br />
av ICES gir forskningsin stitusjonene og<br />
havforskerne smør på bordet.<br />
Men hvordan er så de vitenskapelige<br />
metodene?<br />
Som formann i Fiskedagsutvalget fra<br />
2002 til 2009 studerte jeg nøye alle ICESrapporter<br />
med betydning for Færøyene.<br />
Det er et omfattende arbeid ICES må<br />
gjøre for å komme med pålitelige råd.<br />
Data blir innsamlet og analysert i alle<br />
nordatlantiske land, og de enkelte forskningsrapportene<br />
består ofte av flere hundre<br />
sider med tekst samt et stort antall<br />
tabeller og grafer. Kvantitativt gjør altså<br />
ICES en imponerende jobb. Men forskningsmetodene<br />
og ikke minst selvkritikken<br />
imponerer ikke, og følgelig heller ikke<br />
kvaliteten på de rådene som kommer.<br />
Det første jeg lærte om statistiske<br />
metoder på universitetet var å kvalitetssikre<br />
dataene; å sette spørsmålstegn ved<br />
tallmaterial et og metodene, og deretter<br />
vurdere om man faktisk målte det man<br />
skulle. Dernest må man forsøke å beregne<br />
hvor stor usikkerheten er, og helst tallfeste<br />
denne. Min bestemte mening er at<br />
ICES ikke er interessert og dyktig nok til<br />
kritisk å vurdere egne data og resultater.<br />
Det er et langt sprang fra de klare konklu-<br />
54 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
sjonene og skråsikre anbefalingene til det<br />
ofte ekstremt svake datagrunnlaget og de<br />
tvilsomme forskningsmetodene.<br />
Da Intrafish/Fiskaren ringte meg i<br />
2004, mente ICES at fisket av torsk dette<br />
året ville utgjøre ca. 40 prosent av totalbestanden<br />
rundt Færøyene, altså høyt<br />
over de kritiske grenseverdiene. Noen<br />
år senere kom ICES til at fisket i 2004<br />
neppe utgjorde mer enn 25-30 prosent av<br />
totalbestanden, altså innenfor de fleste<br />
aksepterte grenseverdier. Men at de tok<br />
feil i 2004 skrev de selvfølgelig ingen ting<br />
om i senere rapporter.<br />
Det som bekymrer meg mest, er at<br />
ingen havforskere som kjenner ICES<br />
innenfra offentlig tør å kritisere metodene<br />
og påpeke usikkerhetsmar ginene.<br />
Det kan umulig være slik at flere hundre<br />
havforskere og biologer er enige i ICES<br />
metoder og datagrunnlag. La oss virkelig<br />
håpe at de ikke er redde for å bli frosset<br />
ut av det gode selskap, med andre ord for<br />
å miste muligheten til å delta i økonomisk<br />
attraktive pros jekter. Dette er hard kritikk,<br />
men den er både nødvendig og kanskje<br />
riktig.<br />
Elendig datagrunnlag<br />
Makrellstriden handler helt enkelt om at<br />
landene vil fiske mer makrell enn ICES<br />
mener det er grunnlag for. Kaka er kort<br />
sagt for liten, og det er ICES som bestemmer<br />
kakens størrelse. De som vet<br />
hvordan ICES går frem for å vurdere<br />
totalbestanden, vet også at beregningsmetodene<br />
overhode ikke holder mål.<br />
Makrellen mangler svømmeblære og<br />
kan ikke sees på ekkolodd. Derfor er det<br />
veldig vanskelig å spore dens vandringer.<br />
Forskerne baserer sine bestandsestimater<br />
på eggprøver hvert tredje år og registrert<br />
fangst. Men verken eggprøvene eller<br />
fangststatistikkene er pålitelige nok til å<br />
kunne måle en bestand som befinner seg<br />
i hele Nordatlanteren fra Portugal i sør til<br />
Barentshavet i nord og Grønland i vest.<br />
For å si det rett ut: Det er uansvarlig av<br />
forvalterne å bruke ICES vurderinger av<br />
makrellbestanden som beslutningsgrunnlag.<br />
Til det er datamaterialet uegnet og alt<br />
for svakt.<br />
Eggprøvene, som gir den beste<br />
indikasjonen på bestandens utvik ling og<br />
størrelse, blir som nevnt bare tatt hvert<br />
tredje år. Der nest er utbredelsesområdet<br />
så stort at havforskerne ikke har noen<br />
Selv i Norge, et land som bruker mye penger<br />
på havforskning, er makrellen stemoderlig<br />
behandlet. Verken datagrunnlag eller beregningsmetoder<br />
holder mål, mener Samro.<br />
Her fra et forskningstokt med "G.O. Sars".<br />
Makrell og sild er på vei ned til samlebåndet<br />
for veiing, sortering og opparbeiding i<br />
fiskeprøverommet.
muligheter til å samle inn nok stikkprøver.<br />
Som et minimumskrav bør man ta prøver<br />
i hele det området makrellen befinner<br />
seg. Det har man ikke gjort. Frem til 2010<br />
ble det f.eks. ikke tatt prøver nord for<br />
Shetland, selv om russiske fartøyer har<br />
fisket "sommermakrell" rundt Færøyene i<br />
over 50 år. Den makrellen som alltid har<br />
befunnet seg i dette området, er altså<br />
ikke med i målingene før 2010. Dessuten<br />
får selvfølgelig eggprøvene svekket betydning<br />
jo lenger tid det går fra de er tatt.<br />
Vurderingene av bestanden i 2013 bygger<br />
på eggmålinger gjort i 2010!<br />
For det andre er de offisielle fangsttallene<br />
for de siste 40 årene ikke til å stole<br />
på. Det bekrefter de mange sakene og<br />
politianmeldelsene av underrapportering<br />
av makrellfangster i EU. ICES, og heller<br />
ingen andre, vet rett og slett hvor mye<br />
makrell som har vært fisket, og kjenner<br />
følgelig ikke den korre kte størrelsesfordelingen<br />
i fangstene. Havforskerne aner<br />
heller ikke hvor mye makrell som har vært<br />
dumpet på havet eller har vært omskrevet<br />
til hestmakrell eller annen fisk de siste 40<br />
årene. Omfattende utkast har bidratt til å<br />
gjøre beregningene enda mer usikre. For<br />
å konklu dere diplomatisk: Det er svært<br />
ambisiøst bare å gjøre et forsøk på å estimere<br />
makrellbestanden med det elendige<br />
datagrunnlaget ICES har. Jeg etterlyser<br />
en politisk leder i Norge som tør å si at<br />
ICES metode for å måle makrellbestanden<br />
ikke er troverdig. Og at den heller<br />
aldri har vært det!<br />
Over 10 millioner tonn<br />
De senere årene har ICES vurdert makrellbestanden<br />
til å være et sted mellom<br />
2 og 3 millioner tonn. For 2013 er det<br />
fastsatt en TAC på 542.000 tonn — en reduksjon<br />
på 15 prosent fra 2012. Selv om<br />
beregningsgrunnlaget er uhyre spinkelt<br />
og lite troverdig, tør verken forskere, byråkrater,<br />
organisasjonsfolk eller politikere<br />
å komme med kritiske spørsmål.<br />
Flere havforskere som jobber med makrellbestanden<br />
har uttalt — selvfølgelig<br />
«off record» — at makrellbestanden mest<br />
sannsynlig har vært over 10 millioner<br />
tonn de senere årene, ikke 2-3 mil lioner.<br />
Det er enorme mengder makrell over alt i<br />
Nordatlanteren. Den norske hav forskeren<br />
Jens Christan Holst har gjentatte ganger<br />
Havforsker Jens Christian Holst er en av<br />
dem som mener at det er mye mer makrell<br />
i havet enn ICES skriver i sine offisielle<br />
bestandsrapporter. Også Holst er selvfølgelig<br />
en av dem som er opptatt av å utvikle en<br />
livskraftig norskekyst. (Foto: Thv jr.)<br />
Makrellen er spredt over et enormt<br />
havområde som strekker seg fra Portugal i<br />
sør til Barentshavet i nord og Grønland i vest.<br />
Stram me budsjettrammer gjør at havforskerne<br />
ikke har noen muligheter til å ta prøver i hele<br />
utbredelsesområdet.<br />
hevdet at bestanden er vesentlig høyere<br />
enn det ICES hevder, og at vi må øke<br />
uttaket av makrell kraftig dersom vi skal<br />
unngå en full kollaps i sildebestanden. I<br />
øyeblikket er nemlig makrellbestanden i<br />
ferd med å tømme sildas matfat. Mange<br />
i Norge vil nikke bekref tende til denne<br />
påstanden, men det offisielle Norge, herunder<br />
Havforskningsinstituttet i Bergen,<br />
kan ikke gi Holst rett. Fis keriministeren og<br />
forvaltningsapparatet må forholde seg til<br />
ICES.<br />
Ingen med politisk makt tør å gjøre noe<br />
annet. Derfor overskrif ten på denne artikkelen.<br />
Så lenge anbefalingene ikke kan<br />
dis kuteres, har ICES en «gudestatus».<br />
Både i EU og Norge er det politisk selvmord<br />
å gå i mot de rådene som kommer<br />
fra ICES i København og HI i Bergen.<br />
Dersom ICES skal bli bedre, er det nå<br />
helt avgjørende at forskere med kunnskaper<br />
og innblikk tør å komme med<br />
konstruktiv kritikk. Bare på den måten kan<br />
ICES bestandsestimater og kvoteanbefalinger<br />
bli mer troverdige. Men det forutsetter<br />
altså at havforskere på innsiden<br />
av systemet våger å uttale seg fritt. På<br />
samme måte må politiske myndigheter<br />
og forvaltning tørre å stille de kritiske<br />
spørsmålene.<br />
De står nemlig i kø!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
55
Marin ingrediensindustri<br />
— fortsatt spennende utvikling<br />
av Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
Den marine ingrediensindustrien i Norge har vokst kontinuerlig<br />
gjennom hele 2000-tallet. Nå ser vi for første gang på mange år en<br />
tendens til konsolidering, men fortsatt på et høyt omset ningsnivå.<br />
Årets undersøkelse, som omfatter tall frem til 2011 og inkluderer<br />
mel- og oljeindustrien, viser at 63 selskaper hadde en samlet omsetning<br />
på ca. 8 milliarder kroner i 2011. Veksten fra 2007 til 2011 har<br />
vært på 48 prosent. Og fortsatt er mange spen nende bedrifter i en<br />
utviklingsfase.<br />
Denne artikkelen er et sammendrag av SINTEF-rapporten «Marin<br />
ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet 2007-2011».<br />
Utgangspunktet for videre vekst i den<br />
marine ingrediensindustrien er todelt.<br />
For det første har oppdrettsnæringens<br />
jevne vekst gitt stabilitet i tilførselen av<br />
restråstoffer, og dermed grunnlag for<br />
investeringer i prosessanlegg som kan<br />
utnyttes stabilt over året. Bare i laksenæringen<br />
ble det i 2011 skapt 275.000 tonn<br />
restråst offer. Alt ble utnyttet. Totalt ble 76<br />
prosent av et beregnet totalkvantum på<br />
816.000 tonn restråstoffer utnyttet i 2011.<br />
For det andre har den globale helse-<br />
56 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
kostbølgen med omega-3 produkter gitt<br />
interessante muligheter for oppbyggingen<br />
av en verdensle dende norsk industri for<br />
rensing, raffinering og foredling av marine<br />
restråstoffer.<br />
Fersk anvendelse av restråstoff<br />
fra laks til ekstraksjon av lakseolje og<br />
proteiner, er den sektoren som vokser<br />
raskest. Etablert industri for anvendelse<br />
av restråstoff til mel og olje, samt ensilasjebasert<br />
foredling har solid og god<br />
inntjening. Det samme gjelder produksjon<br />
av fersk lakseolje, samt de fleste selskaper<br />
med produkter til omega-3 markedet.<br />
Den marine ingre diensindustrien har i<br />
gjennomsnitt god eller tilfredsstillende<br />
egenkapital-finansiering.<br />
Bedrifter som renser marine oljer til<br />
det globale helsekostmarke det dominerer<br />
Pronova BioPharma produserer legemidler<br />
basert på omega-3. I 2012 omsatte dette<br />
selskapet alene for nesten 1,8 milliarder<br />
kroner, eller for 22,5 prosent av den totale<br />
omsetningen i marin ingre diensindustri<br />
i Norge. Her fra selskapets avanserte<br />
prosessanlegg i Danmark. (Foto: Pronova)
fortsatt bransjen. Men disse bedriftenes<br />
relative andel av totalomsetningen har<br />
gått ned de siste to årene. Årets undersøkelse,<br />
som også inkluderer fiskemelindustrien,<br />
viser at omega-3 sektoren<br />
sto for 44 prosent av totalomsetningen i<br />
2011. Etablerte teknologier for å anvende<br />
restråstoffer, som i mel- og oljefabrikkene,<br />
samt ensilasjebasert foredling utgjør<br />
fremdeles viktige tyngdepunkt.<br />
Nye marine råstoffkilder er under rask<br />
utvikling. Det gjelder særlig krill og rauåte,<br />
samt foredling av høstet tare, som alle-<br />
r ede har en produksjonsverdi som utgjør<br />
hele 16 prosent av den totale omsetningen<br />
i industrien.<br />
Figur 1 på neste side viser hvordan<br />
omsetningen i marin ingrediensindustri<br />
fordelte seg på de ulike undergruppene i<br />
2011.<br />
Vekst med varierende<br />
lønnsomhet<br />
Tabell 1 viser omsetning og driftsresultater<br />
for alle viktige deler av den marine<br />
ingrediensindustrien. Helt til høyre i tabel-<br />
Marin ingrediensindustri omfatter et bredt<br />
spekter av bedrifter og mange ulike produkter.<br />
De store produktene i volum er ensilas je,<br />
fiskemel og fiskeolje. Men i kroner og øre<br />
utgjør omega-3 produktene mest, dvs. ca. 44<br />
prosent av bransjens totale omsetn ing. De<br />
gyldne pillene er altså mest gyldne også i<br />
regnskapene!<br />
len har vi regnet ut den gjennomsnittlige<br />
driftsmarginen i pros ent av omsetningen<br />
for hele perioden 2007 til 2011. Dette<br />
er gjort for å «glatte ut» relativt store<br />
svingninger i enkeltbe drifter fra år til år,<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
57
Tabell 1: Sektorvis omsetning og driftsresultat i marin ingrediensindustri 2007-2011. Totalt for<br />
hele bransjen. Helt til høyre gjennomsnittlig driftsmargin 2007-2001.<br />
Figur 1: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i<br />
2011 fordelt på delsektorer.<br />
58 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Omsetning i mill. kroner Driftsresultat i mill. kroner<br />
2011 2010 2009 2008 2007 2011 2010 2009 2008 2007<br />
Omega 3 oljeforedling (import) 3 511 3 443 3 580 3 012 2 350 361 367 655 612 412 15 %<br />
Ferskprosessert lakseolje 424 321 203 180 122 58 45 9 22 11 15 %<br />
Andre marine lipider 89 51 69 72 39 –37 –36 –28 5 –17 – 35 %<br />
Ensilasjebasert foredling 823 852 699 566 433 93 120 54 38 56 11 %<br />
Marin bioenergi 8 * * * * –3 * * * * – 31 %<br />
Fiskeolje/fiskemelfabrikker 1 346 1 614 1 162 1 030 1 182 57 219 130 113 35 9 %<br />
Marine biokjemikalier/enzymer 203 211 162 189 183 –28 –12 –17 –54 –26 – 15 %<br />
Krillprodukter 402 403 151 105 403 –148 –133 –300 –193 –151 – 63 %<br />
Algeprodukter 1 257 1 179 1 145 919 695 136 52 –92 –26 –7 1 %<br />
ofte forårsaket av store investeringer og<br />
ekstra kostnader som følge av utprøving<br />
av prosesser og ny teknologi.<br />
Som vi ser av tabellen viser driftsresultatene<br />
at etablerte sektorer som<br />
«ensilasjebasert foredling» og «mel- og<br />
oljefabrik ker» har tilfredsstillende og til<br />
dels gode driftsmarginer. Det samme<br />
gjelder for produsentene av «omega-3» til<br />
«helsekost» og «fersk lakseolje».<br />
Gruppen som jobber med «andre råstofftyper<br />
for marine lipider» og bedrifter<br />
innen «marine biokjemikalier og enzymer»<br />
har ikke til fredsstillende lønnsomhet.<br />
Kategorien «marine biokjemikalier<br />
og enzymer» har hatt en tilnærmet «flat»<br />
utvikling de siste fire årene, med underskudd<br />
hvert eneste år. Noen få bedrifter<br />
har lang fartstid innen fagfeltet, og ennå<br />
færre har virkelig lykkes med å fremstille<br />
produkter i stor internasjonal skala til<br />
avansert biokjemisk anvendelse.<br />
Forutsetningen for å lykkes internasjonalt<br />
er at det foreligger en meget omfattende<br />
forskningsbasert dokumentasjon på<br />
at produk tene har spesielle egenskaper<br />
som er nyttige for brukerne. Det er ikke<br />
uvanlig at bedrifter som skal inn i dette<br />
markedet må bruke 20 prosent eller mer<br />
av omsetningen på FoU, altså samme<br />
nivå som internasjonal farmasøytisk<br />
Interessen for å utnytte restråstoffer er<br />
stor. En av de bedrif tene som har fått<br />
offentlig støtte hittil i 2013 er Smøla Klekkeri<br />
og settefiskanlegg AS. Det er flere<br />
samarbeidspartnere inne i prosjektet, blant<br />
andre Nofima, Bioforsk og Møreforsking.<br />
Hovedmålet er å utvikle kostnadseffektive<br />
metoder for å samle opp og utnytte slam fra<br />
settefiskanlegg til produksjon av biogass<br />
og plantegjødsel. Prosjektet ble støttet med<br />
4.595.000 kroner.
industri ligger på. Driftsresultatet samlet<br />
for disse bedriftene er preget av at<br />
enkeltbedrifter i oppstartsfasen har svært<br />
store kostnader til forskning, prosess- og<br />
produktutvikling. Selv om enkelte bedrifter<br />
har grei inntjen ing, har den akkumulerte<br />
driftsmarginen for sektoren vært minus 15<br />
prosent i gjennomsnitt for perioden 2007<br />
til 2011. Dette er foreløpig dårlig butikk.<br />
Bruk av fersk restråstoff fra laks til<br />
ekstraksjon av olje og hydrolyserte proteiner<br />
har virkelig skutt i været de siste 5<br />
årene. Som vi ser av tabell 1 har omsetningen<br />
for denne delen av industrien<br />
økt fra 122 millioner kroner i 2007 til 424<br />
millioner i 2011. Også annen virksomhet<br />
basert på marine lipider har vokst<br />
betydelig i prosent, men fra et relativt lavt<br />
nivå i kroner. Ensilasjebasert foredling<br />
har også hatt en pen vekst i omsetningen,<br />
dvs. med hele 90 prosent på 5 år.<br />
Derimot er det lav vekst for selskaper<br />
som jobber med marine biokjemikalier<br />
og enzymer. Krillselskapene har samlet<br />
ingen vekst, mens produksjon av restråstoffer<br />
til bioenergi og biogass er så<br />
ny at det foreløpig er usikkert hvordan<br />
denne sektoren vil utvikle seg. Figur 2<br />
viser hvor sterkt de ulike delsektorene av<br />
den marine ingrediensindus trien har vokst<br />
siden 2007. Søylene viser prosentvis<br />
omsetnings vekst fra 2007 til 2011.<br />
Det er umulig å gi eksakte tall for<br />
hvor mye som faktisk er investert i marin<br />
ingrediensindustri, siden vi ikke har fulgt<br />
industrien detaljert over mange år. Men<br />
ut fra størrelsen på bokførte aktiva er det<br />
i alle fall ingen overdrivelse å skrive at det<br />
er investert godt over 20 milliarder kroner.<br />
Den bokførte balansen ved utgangen av<br />
2011 var 12,9 milliarder, en svak nedgang<br />
fra året før. Det betyr at balanseførte<br />
nyinvesteringer i 2011 var mindre enn<br />
bokførte avskrivninger. Egenkapitalandelen<br />
hadde også en marginal nedgang fra<br />
året før.<br />
33 prosent norsk<br />
restråstoff<br />
I rapporten har vi spesifisert andelene<br />
av omsetningen basert på norsk restråstoff.<br />
Figur 3 viser at det i 2011 ble skapt<br />
verdier for vel 2,3 milliarder kroner på<br />
basis av norsk restråstoff. Det utgjorde 33<br />
prosent av den samlede omsetningen i<br />
industrien. I tillegg kommer omsetningen<br />
fra andre norske råstoffkilder, som krill og<br />
makroalger.<br />
Importert råstoff, i all hovedsak<br />
anchovis-olje til omega-3 industrien og litt<br />
ensilasje, utgjorde i 2011 ca. 44 prosent<br />
av den totale omsetningen, altså 3,1<br />
Produksjonen av lakseolje i Norge har økt voldsomt de senere årene, mye i takt med den økte<br />
produksjonen av oppdrettslaks. Men det produseres også lakseolje andre steder i verden, f.eks.<br />
i USA basert på restråstoffer fra vill laks fisket utenfor Alaska. Konkurransen i markedet er<br />
knallhard.<br />
Figur 2: Prosentvis omsetningsvekst i delsektorer fra 2007<br />
til 2011.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
59
Figur 3: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i<br />
2011 etter restråstoffets opprinnelse.<br />
milliarder kroner. Også dette fremgår av<br />
figur 3.<br />
Den marine ingrediensindustrien har<br />
foretatt betydelige invester inger i infrastruktur,<br />
prosessutstyr og ikke minst<br />
FoU, kompe tanseutvikling og markedsutvikling.<br />
Som nevnt er det investert<br />
over 20 milliarder kroner i bransjen for å<br />
komme dit den er i dag. Rundt halvparten<br />
av dette er privat egenkapital. Det er<br />
fortsatt stor vilje til investeringer og videre<br />
kompetanseutvik ling, noe som forutsetter<br />
en god dialog og tett samarbeid mellom<br />
industri, forskningsmiljøer og myndigheter.<br />
Bransjen er sterkt kompetansedrevet<br />
og kapitalkrevende, og flaskehalsen er<br />
tilgang på investeringskapital og FoUmidler.<br />
Stort potensial i marine<br />
proteiner<br />
Det er utviklet funksjonelle løsninger for<br />
å ta vare på det meste av norske fiskeressurser.<br />
I dag utnyttes alt råstoff fra<br />
oppdret tsnæringen og pelagisk sektor.<br />
Dette har også vært drivkraften bak den<br />
positive utviklingen i marin ingrediensindustri.<br />
Men fortsatt er det mye som kan<br />
gjøres. En del ressurser blir ikke ivaretatt<br />
Krill er blitt et viktig råstoff for produksjon<br />
av ulike marine ingredienser. Men fortsatt vil<br />
det nok gå noen år før forfatteren av denne<br />
teksten får rett.<br />
60 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
fordi det ikke har vært praktiske og økonomiske<br />
løsninger til stede. Det er utviklet<br />
bra betalende markeder for alle typer<br />
råstoff, og hovedutfordringen fremover er<br />
utvilsomt å få på plass en økonomisk effektiv<br />
logistikk mellom flåte og landanlegg<br />
for optimal verdiskaping. Det er allerede<br />
tilstrekke lig kapasitet i den marine ingrediensindustrien<br />
til å håndtere betydelige<br />
økte volumer.<br />
<strong><strong>Norsk</strong>e</strong> firma som er ledende innen<br />
verdiskapende utnyttelse av ensilasje<br />
har et stort potensial for eksport av sine<br />
forretnings konsepter, ikke minst som<br />
følge av utkastforbudet i EU. Slike initiativ<br />
bør støttes med bistand til posisjonering<br />
for internas jonalisering.<br />
Med et par unntak går proteinandelen<br />
av restråstoffene i dag til de minst<br />
avanserte anvendelsene, i første rekke til<br />
produksjon av fôringredienser. Men det<br />
bør absolutt være mulig å utvikle logistikk<br />
og prosesser som kan gi grunnlag for<br />
produkter innen func tional food, sportsernæring<br />
og helsekost. Slike anvendelser<br />
er ennå langt fra å ta store volum av<br />
norsk restråstoff. Enn så lenge virker det<br />
derfor fornuftig å utnytte volummarkedene<br />
på best mulig måte.<br />
Et utviklingsarbeid for fremstilling av<br />
lukt-og smaksnøytrale proteiner og peptider<br />
er begynt. Bransjen bør få hjelp til å<br />
fremskaffe en omfattende dokumentasjon<br />
av funksjoner og helsemes sige effekter<br />
av marine proteiner. Det har vi jo allerede<br />
for effektene av marine oljer. Innledende<br />
studier viser svært inter essante effekter<br />
av marine proteiner, og her ligger et stort<br />
potensial til verdiøkning.<br />
Fortsatt vekst i havbruksnæringen er<br />
helt avhengig av at fôrtil gangen, og da<br />
særlig tilgangen på marine oljer, ikke blir<br />
en begrensende faktor. Det er behov<br />
for programmer som systematisk evaluerer<br />
og bidrar til utvikling av andre og<br />
nye fôrkilder. Høsting av biomasser på<br />
lavere trofisknivå, f.eks. calanus og annet<br />
plankton, må evalueres og testes. Dyrking<br />
av tang og tare kan gi viktige bidrag,<br />
likeledes produksjon av marine oljer via<br />
mikroalger. Dette er store og ressurskrevende<br />
oppgaver som best kan løses i et<br />
samarbeid mellom kommersielle aktører<br />
og nasjonale organer for forskning og<br />
innovasjon.
La oss fortelle<br />
sammen!<br />
På 1980-TALLET JOBBET jeg for<br />
rekeindustrien på Island. Den gangen<br />
samarbeidet de nordiske rekeprodusentene<br />
om ulike saker, særlig ved å utveksle<br />
informasjon om produksjon og salg. Etter<br />
hvert klarte vi også å innføre en rekekonferanse<br />
— Coldwater Prawn Forum, som<br />
ble arrangert noen lunde regelmessig<br />
hvert andre år. Etter noen år ble det slutt<br />
på disse konferansene. Men nå har jeg<br />
til min glede registrert at de har startet<br />
opp igjen, og til høsten skal konferansen<br />
arrangeres på nytt.<br />
Fra 1994 til 1998 klarte vi også å<br />
samarbeide om felles markedsføring<br />
av pillede reker i Tyskland. Etter min<br />
mening var dette et ganske lærerikt og<br />
interessant prosjekt, og på mange måter<br />
også vellykket. Hovedpoenget med den<br />
tyske markedskampanjen var å forsøke<br />
og differensiere kaldtvannsreker fra<br />
varmtvannsrek er i markedet. Målsettingen<br />
var ikke å profilere kaldtvannsrekene<br />
som generelt bedre — noe vi i Norden<br />
ofte tror er tilfellet, men å få frem at det<br />
i en del sammenhenger er best å bruke<br />
kaldtvan nsreker, f.eks. i kalde retter der<br />
smaken på rekene er viktig.<br />
Vi innledet kampanjen med å gjennomføre<br />
en omfattende spørreun dersøkelse<br />
for å finne ut hvilket forhold tyske konsumenter<br />
egentlig hadde til kaldtvannsreker.<br />
Plassen tillater ikke at jeg går i detaljer<br />
om undersøkelsen. Men jeg kan i alle fall<br />
røpe såpass at stillingen til kaldtvannsrekene<br />
var meget dårlig. Forbrukerne<br />
oppfattet reker som reker. Produsentene<br />
brukte en rekke ulike merkenavn, og<br />
det var ingen logikk eller sammenheng.<br />
Forskjellen mellom «shrimp» og «prawn»<br />
kunne f.eks. være at den ene var større<br />
enn den andre, rødere eller hadde sterkere<br />
smak. Forvirringen var tilsynelatende<br />
like stor blant fagfolk som blant forbruker-<br />
Midt på 1990-tallet var Petur Bjarnason med på et felles markedsføringsprosjekt av<br />
nordiske reker i Tyskland. Mye av målsettingen var å få tyskerne til å skjønne hvor glimrende<br />
kaldtvannsreker egner seg i cocktailer og ulike småretter. Pros jektet varte i tre år og avdekket<br />
blant annet hvor krevende det er å drive generisk markedsføring i samarbeid mellom flere land.<br />
ne. Kort sagt; det var mye å ta fatt i. Det<br />
var også en utfordring å få rekeprodusenter<br />
fra ulike land, som til daglig var harde<br />
konkurrenter, til å samarbeide i markedet.<br />
«Eismeer garnelen»<br />
Hensikten med markedssamarbeidet<br />
var som sagt å forbedre stillin gen til<br />
pandalus-rekene rent generelt. Vi hadde<br />
problemer med å forstå hvorfor 80 millioner<br />
tyskere bare spiste 4-5.000 tonn<br />
kaldtvannsreker, mens 60 millioner briter<br />
spiste 30-35.000 tonn.<br />
Og ikke bare det. Det totale rekemarkedet<br />
i Tyskland hadde i løpet av 5-6 år<br />
økt fra 12-13.000 tonn til 17-18.000 tonn,<br />
uten at salget av kaldtvannsreker hadde<br />
endret seg. Vår oppgave var å etablere et<br />
felles navn på produktet, slik at tyskerne<br />
ville velge «Eismeer Garnelen» når de<br />
ønsket kaldtvannsreker. Vi skulle lære<br />
tyskerne å bruke kaldtvannsrekene på sitt<br />
beste, dvs. i rekecocktailer og lignende<br />
retter. Markedet skulle økes til glede for<br />
alle de nordiske leverandørene.<br />
Det var mange hinder å passere. Felles<br />
markedsføring er ikke lett. De nordiske<br />
produsentene hadde ulike ønsker<br />
og meninger om hvordan midlene skulle<br />
brukes. På Island hadde de fleste rekefabrikkene<br />
gått sammen i en felles forening.<br />
På Færøyene var det bare en rekeprodusent,<br />
som solgte via et felles salgslag<br />
for hele fiskeindustrien. På Grønland var<br />
Royal Greenland den desidert største og<br />
dominerende aktøren, og i Norge kunne<br />
rekeprodusentene dra nytte av Eksport-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
61
utvalget for fisk. For egen del var jeg<br />
mest i tvil om hvorvidt Royal Greenland<br />
ville delta i samarbeidet. I Tyskland var jo<br />
kaldtvannsreker mest kjent som «Grønlandsreker»,<br />
et navn som selvsagt passet<br />
dette selskapet godt. Å etablere et annet<br />
navn var kanskje ikke ønskelig. Min tvil<br />
kom også av at Royal Greenland ofte<br />
likte å fremstille seg selv som bedre og<br />
flinkere enn alle de andre produsentene,<br />
uten at det på noen måte var like opplagt<br />
for oss andre. Min skepsis viste seg heldigvis<br />
ubegrunnet. Royal Greenland ble<br />
med, akkurat som alle de andre viktige<br />
aktørene i bransjen.<br />
Samarbeid må forplikte<br />
Opplegget var altså at tyske konsumenter<br />
skulle lære at kaldtvan nsrekene kom<br />
fra «det kalde nord», og at de skulle ha<br />
Norden i bakhodet hver gang de planla å<br />
kjøpe reker. Men ingen enkeltland skulle<br />
være mer i fokus enn de andre.<br />
Underveis dukket det stadig opp<br />
problemer. Vi samarbeidet med to firma i<br />
Hamburg — et reklamebyrå og et selskap<br />
62 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
som skulle stå for alle PR-fremstøt. Fra<br />
disse fikk vi blant annet et forslag om at<br />
den islandske ambassadøren skulle delta<br />
på et pressemøte sammen med en del<br />
damer i norske bunader. Det ble selvfølgelig<br />
nedstemt. Vi fikk imidlertid god<br />
dekning i den tyske fagpresssen via to<br />
pressemøter der journalistene fikk smake<br />
på forskjellige retter med kaldtvannsreker.<br />
Vi deltok på fiskerimessen i Bremen og<br />
sendte direkte mail til fagfolk i fiskeribransjen.<br />
I forhold til midlene vi hadde<br />
til disposisjon, fikk vi etter min mening<br />
utret tet mye. Kampanjen var en suksess,<br />
noe som ble bekreftet av en oppfølgende<br />
spørreundersøkelse. Konsumentenes<br />
kjennskap til kaldtvannsreker var klart<br />
styrket. Da Royal Greenland valgte å<br />
bryte ut av samarbeidet, fortsatte selskapet<br />
å bruke «Eismeer Garnelen» i et<br />
markedstiltak sammen med McDonalds.<br />
Royal Greenlands beslutning om å<br />
trekke seg, ble tatt av topple delsen etter<br />
vel ett år. Det kom ingen begrunnelse, og<br />
beslutnin gen vakte irritasjon blant mange<br />
av de ansatte i selskapet som jobbet med<br />
salg og markedsføring. Beslutningen var<br />
også et brudd på avtalen om at den felles<br />
På 1990-tallet var Royal Greenland kjent for<br />
å gå sine egne veger. Selskapet ble likevel<br />
med på rekeprosjektet i Tyskland, i alle fall<br />
det første året. Her fra en av selskapets<br />
rekefabrik ker.<br />
markedsføringskampanjen skulle vare i<br />
minst tre år. Men det forundret ingen. Det<br />
var nettopp slik mange av oss oppfattet<br />
Royal Greenland. «Han starter mange<br />
ting, men fullfører ingen», heter det i et<br />
kjent dikt på Island. Det samme kunne<br />
man si om Royal Greenland på 1990-tallet.<br />
Jeg håper det har endret seg.<br />
Også fabrikken på Færøyene valgte<br />
å trekke seg ut av samarbeidet etter det<br />
første året. Denne avgjørelsen vakte betydelig<br />
oppsikt. Færøyene var den minste<br />
aktøren i kampanjen, og fikk bli med uten<br />
særlig betaling. Grunnen til utmeldelsen<br />
var enkel. Den nye direktøren for salgslaget<br />
på Færøyene hadde bakgrunn fra<br />
politik ken. Han mente Island hadde oppført<br />
seg dårlig i rekefisket på Flemmings<br />
Cap utenfor Canada, og ville ikke lenger<br />
samarbeide med islandske rekefiskere og<br />
-produsenter. Beslutningen var nok forhastet.<br />
Det tredje året av kampanjen kom<br />
Færøyene tilbake igjen.<br />
Som denne raske gjennomgangen<br />
viser er det mange problemer knyt tet til<br />
felles markedsføring mellom land. Det<br />
er mye skepsis ute og går. Forhold som<br />
egentlig ikke har noe med saken å gjøre,<br />
kan ofte forstyrre. Derfor er det viktig<br />
å definere oppgaven grundig fra start.<br />
Deltakerne må forplikte seg til å stå løpet<br />
ut. Å trekke seg underveis må få økonomiske<br />
konsekvenser.<br />
Felles nordisk<br />
markedsføring?<br />
I en av mine tidligere artikler skrev jeg<br />
om Terje Martinussens besøk på en stor<br />
islandsk fiskerikonferanse høsten 2012.<br />
Terje var en av dem jeg samarbeidet<br />
med om den nordiske rekekampanjen i<br />
Tyskland. Vi har kjent hverandre siden<br />
studietiden ved Norges fiskerihøgskole på<br />
80-tallet.
Moderne forbrukere drukner i tilbud. De kan spise seg mette flere ganger om dagen. Alle sjømatleverandører har et felles ønske om at de<br />
skal velge nettopp sjømat som spise. Da må fakta og de gode historiene komme frem, og på dette området er det åpenbart et stort behov for å<br />
samarbeide bedre, mener Petur Bjarnason.<br />
Etter hans besøk har det vært mye diskusjon<br />
på Island om felles markedsføring av<br />
sjømat. Diskusjonen har både dreid seg<br />
om å gjøre noe felles mellom islandske<br />
produsenter og eksportører, men også<br />
om man skal tenke på et bredere samarbeid,<br />
altså med produ senter i andre land.<br />
Man har allerede fått til et felles markedstiltak<br />
for saltfiskprodusentene. Resultatene<br />
av dette samarbei det vil sikkert bli<br />
Det siste året har fiskeindustrien på Island<br />
diskutert behovet for felles markedsføring<br />
av islandske sjømatprodukter. Det er kanskje<br />
ikke så viktig som enkelte tror, skriver Petur<br />
Bjarna son. Derimot er det et skrikende<br />
behov for felles samarbeid på en rekke andre<br />
områder med andre store sjømatnasjoner, ikke<br />
minst Norge, mener han.<br />
veldig avgjørende for hvordan vi skal<br />
gjøre det i fremtiden.<br />
Mye har endret seg på Island siden<br />
90-tallet. I alle henseender er fiskebedriftene<br />
blitt større og økonomisk<br />
sterkere. I mange tiår var næringen<br />
knyttet til tre salgslag, som drev en<br />
omfat tende virksomhet. De var i grunnen<br />
både markeds- og utviklingsavdeling<br />
for medlemmene. Det meste av<br />
markedskompetansen lå i salgslagene,<br />
og var felles for alle. Nå er dette en<br />
saga blott. De enkelte selskapene har<br />
skaffet seg disse kunnskapene selv, har<br />
sterkere tilknytning til markedene og<br />
større kjennskap til de ulike kundene.<br />
Derfor har man også bedre evne til å<br />
tilpasse seg kundenes behov, og utvikle<br />
produksjonen i riktig retning. Behovet<br />
for felles markedsføring er definitivt til<br />
stede, men et bredt samarbeid på dette<br />
feltet er mer komplisert enn før. Jeg er<br />
fristet til å si nesten umulig, og kanskje<br />
heller ikke så nyttig som mange tror.<br />
Fortelle historiene sammen<br />
Betyr så dette at vi ikke lenger har felles<br />
interesser?<br />
Definitivt ikke. Verdens fiskerier står<br />
overfor mange utfordring er. De må vi<br />
løse. I de fleste tilfellene vil det være<br />
en stor fordel å stå sammen. Selv om<br />
verdens befolkning øker og trenger<br />
stadig mer sjømat, har alle som kjøper<br />
fisk fra vår verdensdel mer enn nok mat.<br />
Vi er og vil bli i konkurransepregede<br />
markeder, der vi kjemper mot andre<br />
matvarer og interessegrupper av ulike<br />
slag. Mange forbrukere tror sjømatnæringen<br />
forurenser. Mange tror vi fisker<br />
for mye, og at klodens fiskebestander er<br />
truet av utrydning. Vi vet også at mange<br />
setter et stort spørsmålstegn ved de<br />
helsemessige aspektene ved sjømat —<br />
utrolig nok. Vi vet at sjømatnæringen<br />
utsettes for usaklig kritikk, og at den<br />
gjør alt for lite for å forsvare seg.<br />
Selvfølgelig er det mye vi kan og bør<br />
forbedre. Men stort sett har vi en god<br />
historie å fortelle. Den kan vi godt samarbeide<br />
om. Jeg vil foreslå at vi forener<br />
krefter for å analysere den kritik ken<br />
som fremkommer i den internasjonale<br />
debatten om sjømatnærin gen, retter på<br />
det som er feil og villedende og skaffer<br />
nærin gens aktører korrekt informasjon.<br />
Alle må vite hva som er rett og hva som<br />
er galt. Et slik samarbeid er etter min<br />
mening mye vikti gere enn de fleste er<br />
klar over.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
63
Oppdrettslaksen på børsen:<br />
Strålende utsikter for<br />
2013 og 2014<br />
De syv norske laksegigantene på Oslo Børs vil<br />
tredoble lønnsomhe ten fra 2012 til 2014. Alle<br />
piler peker oppover. Omsetningen vil øke med 30<br />
prosent og overskuddet før skatt fra vel 3 milliarder<br />
til nesten 11 milliarder kroner. Bak denne<br />
spådommen står Pareto Securities og sjømatanalytiker<br />
Henning Lund. Betyr dette at du bør løpe<br />
og kjøpe lakseaksjer? Nødvendigvis ikke. Høye<br />
laksepris er og solid inntjening både i 2013 og<br />
2014 er for lengst bakt inn i dagens aksjekurser.<br />
Men det kan jo selvfølgelig gå enda bedre enn<br />
Henning Lund tror.<br />
Alt dette skal vi komme tilbake<br />
til. Først litt om sjømatselskapenes<br />
historie på Oslo Børs.<br />
Da må vi skru klokken nesten<br />
30 år tilbake i tiden.<br />
Bobbysocks vant Melodi<br />
Grand Prix og Nokias toppmodell<br />
så omtrent ut som en<br />
middels stor amerikakoffert.<br />
Eivind Reiten overtok som<br />
fiskeriminister og det ble fritt<br />
frem for å produsere settefisk<br />
i Norge. Høyre-bølgen<br />
var i ferd med å flate ut, og<br />
64 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Willoch-regjeringen overlevde<br />
valget med et nødskrik.<br />
Den søte kløe skulle snart<br />
bli til sur svie. Men det visste<br />
ingen av de mange håpefulle<br />
investorene i Sea Farm AS,<br />
som etter en emisjon i 1985<br />
ble det første fiskeriselskapet<br />
på Oslo Børs.<br />
Sea Farm var etablert<br />
i 1972 av skipsreder og<br />
haugesunder Jacob Stolt-<br />
Nielsen. Selskapet drev<br />
smoltproduksjon flere steder<br />
Oslo Børs er verdens ledende<br />
sjømatbørs. Men de siste par<br />
årene har det vært dårlig med<br />
nye sjømatnoteringer. Tvert om<br />
er to selskaper tatt av børs —<br />
Aker BioMarine og Pronova<br />
Biopharma. Nå forsvinner også<br />
Norway Pelagic, som jo er<br />
kjøpt opp av Austevoll Seafood.<br />
Hva som skjer med Morpol er<br />
mer uvisst. Det er overtatt av<br />
Marine Harvest, og forsvinner<br />
sannsynligvis fra børsen etter<br />
hvert det også.<br />
i Norge, og i 1985 skulle<br />
det virkelig satses. Konsesjonsloven<br />
var ikke lenger et<br />
hinder, noe strategen Stolt-<br />
Nielsen aktet å ut nytte for alt<br />
det var verdt. Intetanende<br />
børsspekulanter skjøt inn<br />
millioner av kroner. I dag vet<br />
vi hvordan det gikk. «Alle» i<br />
Norge skulle bygge settefiskanlegg,<br />
nærmest koste hva<br />
det koste ville. Og det gjorde
det også. De mest spinnville<br />
prosjektene opererte med<br />
kostpriser pr. smolt på godt<br />
over 40 kroner.<br />
Det måtte gå galt!<br />
Børsnoteringen av Sea<br />
Farm AS ble en katastrofe.<br />
Etter et par år kjøpte Stolt-<br />
Nielsen aksjene tilbake for en<br />
brøkdel av aksjekur sen ved<br />
børsnoteringen. Selskapet<br />
skiftet navn til Stolt Sea Farm,<br />
og satset friskt på lakseoppdrett<br />
i Canada og på oppdrett<br />
av arter som piggvar, sea<br />
bass, sea bream, stør, tilapia<br />
og kveite. I 2005 ble laksevirksomheten<br />
solgt til Marine<br />
Harvest. Adm. direktør Bjørn<br />
Myrseth sa takk for seg, og<br />
stiftet Marine Farms. Dette<br />
selskapet ble børsnotert året<br />
etter, og deretter kjøpt opp<br />
av polske Morpol i 2010, som<br />
igjen ble kjøpt opp av Marine<br />
Harvest i 2012. Dermed var<br />
ringen sluttet.<br />
En fisker<br />
vender hjem<br />
Børsmarerittet Sea Farm AS<br />
var en av grunnene til at det<br />
tok over 10 år før Oslo Børs<br />
fikk sitt neste fiskeriselskap.<br />
Etter en liten bølgedal er<br />
oppdrettsnæringen igjen på vei<br />
opp i lyset. Prisene er strålende<br />
og utsiktene for 2013 og 2014<br />
de aller beste. Siden mai i fjor,<br />
altså i løpet av det siste året, har<br />
børsverdien på de syv norske<br />
oppdrettsselskapene på Oslo<br />
Børs fordoblet seg, fra 30 til 60<br />
milliarder kroner.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
65
30. juni 2010 var turen kommet<br />
til ledelsen i Morpol ASA. Ved<br />
børsintroduksjon ringer man som<br />
kjent med klokken. At selskapet et<br />
par år senere skulle bli kjøpt opp<br />
av Marine Harvest var det neppe<br />
noen som tenkte på da klokken<br />
klang i Oslo Børs.<br />
Brent barn skyr som kjent ilden,<br />
og i det relativt beskjedne<br />
investormiljøet i Norge — av<br />
omfang — var erfaringene<br />
med Sea Farm og sjømat noe<br />
som ikke akkurat bidro til å<br />
øke interessen for å investere<br />
i fiskeri og havbruk. Men da en<br />
ung fisker fra Seattle vendte<br />
hjem og bestemte seg for å<br />
satse på fisk i Norge, begynte<br />
snøballen så smått å rulle. I<br />
1996 valgte Kjell Inge Røkke<br />
å børsnotere Norway Seafoods.<br />
Det ble forøvrig heller<br />
ingen suksess. Også dette<br />
selskapet ble etter hvert tatt av<br />
børsen, men relansert i 2005<br />
og omdøpt til Aker Seafoods. I<br />
fjor ble Aker Seafoods splittet i<br />
to. Norway Seafoods-biten ble<br />
enda en gang tatt av børsen,<br />
mens flåtedelen ble videreført<br />
og omdøpt til Havfisk ASA.<br />
66 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Holder vi Sea Farm utenom,<br />
kan altså børsnoteringen av<br />
Norway Seafoods regnes<br />
som starten på Oslo Børs<br />
som verdens ledende sjømatbørs.<br />
Pan Fish var nummer<br />
to, og ble listet 1. juli 1997. I<br />
dag heter selskapet Marine<br />
Harvest. Deretter fulgte Fjord<br />
Sea foods (2000), Domstein<br />
(2001), Lerøy Seafood Group<br />
(2002), Cermaq (2005),<br />
Austevoll Seafood (2006),<br />
Grieg Seafood (2007), SalMar<br />
(2007), peruvianske Copeinca<br />
(2007), Norway Pelagic<br />
(2008), færøyske Bakkafrost<br />
(2010), polske Morpol (2010),<br />
Hofseth BioCare (2011), Norway<br />
Royal Salmon (2011) og<br />
The Scottish Salmon Company<br />
(2011).<br />
Underveis har også Aker<br />
Biomarine ASA og Pronova<br />
Biopharma ASA vært på<br />
børsen. Det første, som driver<br />
fiske av krill og produksjon av<br />
krillprodukter, ble notert i juni<br />
2007 og strøket i januar i år<br />
etter fusjon med Aker Sea-
foods Holding. «Et sinnsvakt<br />
pengesluk» er vel den eneste<br />
dekkende karakteristikken for<br />
årene på Oslo Børs. Pronova<br />
Biopharma, som produserer<br />
avanserte omega-3 produkter,<br />
ble børsnotert i oktober 2007.<br />
Selskapet ble strøket av børsen<br />
20. februar i år etter at det<br />
ble kjøp opp av tyske BASF.<br />
Også Codfarmers ASA har<br />
vært børsnotert. Det skjedde i<br />
2006. Tidligere i år ble selskapet<br />
slettet etter store økonomiske<br />
tap.<br />
I øyeblikket har vi altså 14<br />
sjømatselskaper på Oslo Børs,<br />
hvorav 3 utenlandske etter at<br />
Marine Harvest overtok Morpol.<br />
I 2012 omsatte disse 14<br />
selskapene for ganske nøyaktig<br />
60 milliarder kroner. Da har<br />
vi tatt høyde for at omsetningen<br />
til Lerøy Seafood Group er<br />
inkludert i omsetningen til Austevoll<br />
Seafood. Børsver dien<br />
på disse selskapene i midten<br />
av mai i år var 71 milliarder<br />
kroner. Selskapene er altså litt<br />
mer verdt på Børsen enn de<br />
omsetter for på årsbasis.<br />
I tillegg til de rene sjømatselskapene<br />
har vi to børsnoterte<br />
leverandører til sjømatnæringen<br />
— Akva Group, som ble<br />
børsnotert i 2006 og brønnbåtselskapet<br />
Sølvtrans Holding<br />
som ble listet i 2010. Disse<br />
omsatte i fjor for 1,1 milliarder<br />
kroner og hadde en bøsverdi i<br />
midten av mai i år på ca. 670<br />
millioner.<br />
Flere ansatte<br />
hjemme enn ute<br />
For folk med fartstid i sjømatnæringen<br />
har de mange<br />
børsnoterin gene skapt en helt<br />
ny tid. Ikke bare har sjømatnæringen<br />
fått større oppmerksomhet<br />
og status i finans- og<br />
analytikermiljøene. Næringen<br />
har også rekruttert folk med en<br />
annen bakgrunn og kompetanse<br />
enn det som var vanlig<br />
helt frem til årtusenskiftet. I<br />
dag består toppledelsen i flere<br />
av de store sjømatselskapene<br />
av folk uten sterke eiermessige<br />
eller kulturelle bånd til<br />
næringen. Selskapene er blitt<br />
profesjonalisert og har fått<br />
en størrelse og økonomisk<br />
tyngde som få om noen kunne<br />
ha drømt om for 20 år siden.<br />
Henning Lund er aksjeanalytiker<br />
i Pareto Securities AS og<br />
følger mange av de børsnoterte<br />
sjømatselskapene med lupe.<br />
Før han kom til Pareto jobbet<br />
han blant annet i DnB Markets,<br />
Glitnir Bank og RS Platou<br />
Markets. Her fotografert under<br />
NASF i Bergen i mars i år. (Foto:<br />
Thv jr.)<br />
Det første norske sjømatselskapet<br />
med over 1 milliard<br />
kroner i omsetning kom i<br />
1990. I dag har vi tre selskaper<br />
som omsetter for over 10<br />
milliarder og ytterligere nesten<br />
20 som omsetter for over 1<br />
milliard. Internasjonaliseringen<br />
er også tydelig. <strong><strong>Norsk</strong>e</strong><br />
sjømatselskaper har i dag<br />
flere ansatte i utlandet enn her<br />
hjem me. 2 av 3 ansatte i de<br />
100 største norske sjømatselskapene<br />
jobber utenfor Norge.<br />
Børsnotering er viktig av<br />
mange grunner. En av dem er<br />
at selska pene på Oslo Børs<br />
blir fulgt svært tett av finansanalytikere<br />
og investorer. Og<br />
dermed nærmer vi oss det<br />
som er tema i denne artikkelen.<br />
Ett av de selskapene<br />
Grieg Seafood ASA har økt sin børsverdi med en drøy milliard kroner det siste året, sikkert til stor glede for Grieg-famil ien, som er<br />
hovedaksjonær. Fra venstre Camilla Grieg, Per Grieg jr, Elna-Kathrine Grieg og Elisabeth Grieg. Per er styreleder i selskapet. (Foto: Bjørn<br />
Erik Larsen)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
67
som lenge har brukt mye tid<br />
og ressurser på å analysere<br />
de børsnoterte sjømataktørene<br />
er Pareto Securities AS,<br />
med hovedkontor i Oslo. Dette<br />
selskapet, som i fjor omsatte<br />
for tett på 1,2 millioner kroner<br />
og hadde et drifts resultat på<br />
imponerende 470 millioner,<br />
eier også 60 prosent av North<br />
Atlantic Seafood Forum AS<br />
(NASF), som hvert år arrangerer<br />
den store sjømatkonferansen<br />
i Bergen med<br />
samme navn. I forbin delse<br />
med denne konferansen arrangerer<br />
Pareto Securities<br />
et investorseminar der de<br />
børsnoterte sjømatselskapene<br />
får anledning til å presentere<br />
seg. Pareto legger også frem<br />
sine analyser av de største<br />
selskapene, med spådommer<br />
om omsetning og økonomiske<br />
resultater for de to kommende<br />
årene. Vi har sett nærmere på<br />
de analysene Pareto kom med<br />
i forbindelse med NASF i mars<br />
2012, og nå sist i mars 2013.<br />
Hovedmannen bak analysene<br />
er Henning Lund, og de omfatter<br />
Austevoll Seafood, Cermaq,<br />
Grieg Seafood, Lerøy<br />
Seafood Group, Marine Harvest,<br />
Norway Royal Salmon<br />
og SalMar. I 2012 sto disse<br />
7 selskapene for nesten 80<br />
prosent av totalomset ningen til<br />
de børsnoterte sjømatselskapene<br />
på Oslo Børs, og for 85<br />
68 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Tabell 1: Pareto Securities estimater, 2012-2014 i millioner kroner.<br />
Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014<br />
Estimat 2012 Faktisk 2012<br />
Austevoll Seafood ASA<br />
2013 2014<br />
— omsetning 12.202 11.829 12.693 13.696<br />
— resultat før skatt<br />
Cermaq ASA<br />
1.153 893 1.796 2.141<br />
— omsetning 12.081 11.782 12.842 13.208<br />
— resultat før skatt<br />
Grieg Seafood ASA<br />
1.092 309 941 1.307<br />
— omsetning 2.064 2.057 2.462 2.680<br />
— resultat før skatt<br />
Lerøy Seafood Group ASA<br />
129 – 203 348 466<br />
—omsetning 9.701 9.104 9.944 10.731<br />
—resultat før skatt<br />
Marine Harvest ASA<br />
987 682 1.572 1.758<br />
— omsetning 16.564 15.550 18.699 23.384<br />
— resultat før skatt<br />
Norway Royal Salmon ASA<br />
1.608 788 2.602 3.492<br />
— omsetning 1.764 1.745 2.257 2.304<br />
— resultat før skatt<br />
SalMar ASA<br />
78 48 217 243<br />
— omsetning 3.968 4.102 4.801 5.113<br />
— resultat før skatt 666 636 1.213 1.413<br />
Tabell 2: Totalestimater fra Pareto Securities for de 7 største lakse-<br />
selskapene på Oslo Børs, 2012-2014 i millioner kroner.<br />
Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014<br />
Esitmat 2012 Faktisk 2012 2013 2014<br />
Omsetning 58.344 56.169 63.698 71.116<br />
Resultat før skatt 5.743 3.153 8.689 10.820<br />
Resultatgrad 9,8% 5,6% 13,6% 15,2%
De nærmeste par årene ser veldig gode ut for lakseselskapene på Børsen. For de tradisjonelle fiskeriselskapene<br />
er bildet ikke på langt nær like lyst. Det gjelder f.eks. for Norway Pelagic, som blir rammet av<br />
den sterke kvotenedgangen på nvg-sild. (Foto: Norway Pelagic)<br />
prosent av børsverdien. De<br />
viktigste selskapene er altså<br />
med.<br />
15 milliarder i økt<br />
omsetning<br />
I mars i fjor spådde Pareto<br />
at disse syv selskapene ville<br />
omsette for 58,3 milliarder<br />
kroner i 2012. Resultatet<br />
ble 56,2 milliard er. Pareto<br />
bommet altså med bare 3,6<br />
prosent. Det kaller vi nesten<br />
innertier. Som vi ser av tabell<br />
1 tok Pareto litt for hardt i for<br />
samtlige av selskapene, med<br />
unntak av SalMar. Størst<br />
feilmargin hadde Pareto på<br />
Lerøy Seafood Group og<br />
Marine Harvest, der Hen ning<br />
Lund og hans medhjelpere<br />
bommet med henholdsvis 6,6<br />
og 6,5 prosent på omsetningen<br />
i 2012.<br />
Ser vi på estimatene for<br />
resultat før skatt, var Pareto<br />
mer ute å kjøre. Prognosene<br />
lagt frem under NASF var<br />
at de syv sjømatsels kapene<br />
ville levere et samlet resultat<br />
før skatt på vel 5,7 mil liarder<br />
kroner. Fasiten ble bare knapt<br />
3,2 milliarder. Henning Lund<br />
var altså for optimistisk. Som<br />
vi ser av tabell 2 spådde<br />
Pareto en samlet resultatgrad<br />
på 9,8 prosent. Det faktiske<br />
resul tatet ble 5,8 prosent, en<br />
feilmargin på hele 82 prosent.<br />
Ikke spesielt imponerende, og<br />
heller ikke mer treffsikkert enn<br />
det norske havforskere er med<br />
sine bestandsestimater.<br />
Det som skjedde i 2012<br />
er imidlertid historie. I dag<br />
er det mye mer interessant<br />
hvordan de største norske<br />
sjømatselskapene vil utvikle<br />
seg i 2013 og 2014. Holder vi<br />
oss til Pareto Securities med<br />
Henning Lund i spissen, er<br />
fremtiden usedvanlig lys. Den<br />
var det i alle fall så sent som i<br />
mars i år. Det fremgår både av<br />
tabell 1 og tabell 2. I forbindelse<br />
med investorseminaret på<br />
NASF, spådde Pareto at samt-<br />
lige av de syv sjømatselskapene<br />
vil øke både omsetningen<br />
og resultatet før skatt de<br />
to neste årene. Størst omsetningsvekst<br />
fra 2012 til 2014<br />
forventes i Marine Harvest<br />
ASA (50%) og Norway Royal<br />
Salmon ASA (32%). Størst<br />
lønnsomhetsforbedring vil<br />
komme i Grieg Seafood, som<br />
vil snu et underskudd på over<br />
200 millioner kroner i 2012<br />
til et overskudd på nesten<br />
470 millioner i 2014. Norway<br />
Royal Salmon forventes å<br />
femdoble sitt resultat før skatt<br />
fra 2012 til 2014, mens både<br />
Marine Harvest og Cermaq vil<br />
firedoble sine resultater.<br />
Vel og merke om spådommene<br />
til Pareto slår til.<br />
Ser vi de syv selskapene<br />
under ett vil vi altså få en<br />
voldsomt positiv utvikling i<br />
2013 og 2014. Selskapenes<br />
omsetning vil øke med 15<br />
milliarder kroner, eller med<br />
nesten 27 prosent relativt likt<br />
fordelt på 2013 og 2014. Og<br />
lønnsomheten vil øke enda<br />
mer. Overskuddet før skatt<br />
vi stige fra vel 3,1 milliarder<br />
kroner i 2012 til 8,7 milliarder<br />
i 2013 og 10,8 milliarder i<br />
2014. Vi snakker om mer enn<br />
en tredobling. I 2014 vil de<br />
tunge lakseaktørene på Oslo<br />
Børs oppnå en resultatgrad<br />
før skatt på imponerende 15,2<br />
prosent.<br />
Vi understreker «lakseaktørene».<br />
Vi er nemlig<br />
dessverre nødt til å innsnevre<br />
denne strålende utviklingen<br />
til de selskapene som<br />
produserer, foredler og selger<br />
oppdrettslaks. Vi har ikke<br />
sett noen analyser av tradisjonelle<br />
fiskeriselskaper som<br />
Domstein, Norway Pelagic og<br />
Havfisk, men tviler sterkt på<br />
at Pareto og Henning Lund<br />
forventer tilsvarende lyse<br />
utsikter. Det vi altså først og<br />
fremst kan konkludere med,<br />
er at oppdrettsnæringen er på<br />
full fart opp av den bølgedalen<br />
som var i 2011 og 2012. I<br />
og for seg ingen sensasjonell<br />
analyse. Verden er jo som<br />
regel enkel: Når lakseprisen<br />
stiger og holder seg høy, går<br />
det også bedre med de syv<br />
norske lakseaktørene på Oslo<br />
Børs.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
69
Vakttelefon 815 333 43<br />
Vi takker for oppdraget med levering av komplett linje<br />
for bedøving, avliving, sløying og kjøling av fisk.<br />
SeaSide AS, 6201 Stranda<br />
www.stansas.no<br />
Windsor Door AS er et landsdekkende, norskeid selskap med fabrikk<br />
og hovedkontor på Tysnes i Hordaland. Vi er 80 ansatte og har 12 salgskontorer<br />
i Norge. Produktene våre er leddheiseporter, automatikk, laste-<br />
Windsor Door har levert og<br />
montert leddheiseporter med motordrift.<br />
Windsor Door AS<br />
Postboks 10 Hylkje<br />
5877 Bergen<br />
70 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Industriporter<br />
Siden<br />
1961<br />
systemer, hurtigporter, foldeporter, dukporter, rulleporter, porter og dører for kjøl og<br />
fryserom. Windsor leverer produkter som er CE-merket og godkjent etter gjeldende krav.<br />
Tlf: 917 86 411<br />
Faks: 947 64 025<br />
E-post: bergen@windsor.no<br />
Web: www.windsor.no<br />
Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud.
Firda Seafood AS har gravd dypt i lommeboka og oppgradert konser nets slakteri på Byrknesøy. Prosessen tok i underkant av tre måneder og<br />
bidro til å øke gulvflaten med nesten 2.500 kvadrat meter. Alt er skinnende rent og tilfredsstiller de strengeste hygienekrav. Men slakte laks for<br />
Russland får Firda Seafood ikke! I fjor omsatte konsernet for litt over 400 millioner kroner. Året før var det nesten 500 millioner. (Foto: HMS)<br />
Firda Seafood vokser på trass<br />
Ola Braanaas og Firda Seafood AS trosser pessimister og kalkulatortrykkere<br />
ved å satse 100 millioner kroner på slakting og pakking<br />
av oppdrettslaks på en øy i Sogn. El-bedøving, bløgging for hånd,<br />
hygiene for viderekommende og palletering med robot er noen av<br />
stikkordene for det nye slakteriet, som er så effektivt at det skriker<br />
etter vekst. Samtidig innleder det nye anlegget på Byrknesøy oversiktsartikkelen<br />
om norske <strong>lakseslakterier</strong> i 2013.<br />
Etter å ha gått av ekspressbåten mellom<br />
Nordfjord og Bergen på Mjømna, blir<br />
vi plukket opp av Ola Braanaas i egen<br />
skyssbåt og kjørt i sikk-sakk mellom<br />
Gulens holmer og skjær til Sogn og Fjordanes<br />
nyeste industrianlegg på Byrknesøy.<br />
Når fabrikksjef Tore Larsen peker ut<br />
oppdrettslokaliteter på kartet, blir det klart<br />
at dagens laks er hentet mellom Vatnøy<br />
og Vassøy i egne merder det skal være<br />
mulig å se fra ekspressbåten. Nå skal<br />
den uansett til pers. Fra ventemerdene<br />
pumpes sognelaksen opp i dødens forbasseng<br />
der den til slutt ledes medstrøms<br />
inn mot elektrisk bedøving etterfulgt av<br />
manuell bløgging.<br />
— Avlivningsmetoden var det valget vi<br />
brukte lengst tid på å ta, sier Larsen, og<br />
fortsetter: — Slagbedøving kan gi lenger<br />
«rigor tid», som jo er gunstig. Men elektrisk<br />
støt fungerer uavhengig av størrelse,<br />
er lettere i drift og gir mindre vedlikehold.<br />
Dessuten slakter vi også ørret, som<br />
oppfører seg annerledes enn laks. Her<br />
har elektrobedøving en fordel, forteller<br />
Larsen, som har hatt prosjektansvaret for<br />
den nye fabrikken.<br />
— Uansett hva man velger, må man<br />
gjøre en jobb for at det skal fungere;<br />
sjekke strømstyrken og ha personell som<br />
kjenner system et, slår han fast. Etter<br />
bedøvingen venter folk som vet hvor de<br />
skal stikke kniven.<br />
— Dette var også et bevisst valg. Vi vil<br />
vente med robotløsning er. Manuell bløgging<br />
er sikrere pr. i dag.<br />
Det glatte lag<br />
Det er ikke mange månedene siden det<br />
var CO2-bedøving og ganske andre rom<br />
og forhold på produksjonsanlegget til<br />
Firda Seafood. 28. november stengte det<br />
gamle pakkeriet. 18. februar var man i<br />
gang igjen, og den lange innkjøringstiden<br />
man gruet for, var over på fjorten dager.<br />
Tanken på utvidelsen kom alt i 2008-<br />
09, og man har altså brukt lang tid på<br />
planleggingen. I tillegg har dette skjedd<br />
sammen med leverandørene, og ikke<br />
med eksterne konsulent er. Samtidig har<br />
Larsen og produksjons- og kvalitetsansvarlig<br />
Hovlandsdal reist rundt på andre<br />
anlegg for å se hva som fungerer og ikke.<br />
Disse ulike faktorene mener Firda-sjef<br />
Braanaas kan forklare at det gikk så glatt<br />
ved oppstart.<br />
Veggflatene er kanskje det aller glatteste.<br />
Både Braanaas og Larsen legger<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
71
vekt på fremgangen på hygienesiden.<br />
Alle flater er lette å vaske, lysarmaturet<br />
er bygd inn i taket, ledninger ført bak<br />
veggene eller i rør og alt utstyret er<br />
designet for rengjøring. Skal man inn i en<br />
av de to avdelingene, slipper man ikke<br />
gjennom slusen før hendene er desinfisert<br />
— og ikke ut igjen før støvlene har<br />
72 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
vært gjennom den automatiske støvelvasken.<br />
Etter knivstikket oppe på det første<br />
båndet går Firda-laksen i utblødningskaret<br />
der temperaturen tas ned til seks<br />
grader. Fem Baader sløyemaskiner pluss<br />
en manuell sløyestasjon for fisk med avvik<br />
i størrelsen står klar. Sløyd laks føres<br />
Fabrikksjef Tore Larsen hadde<br />
hovedoppsynet med og hovedansvaret for<br />
den nye fabrikken på Byrknesøy. Det som<br />
tok lengst tid å bestemme seg for, var hvilken<br />
metode man skulle bruke for å bedøve laksen<br />
før slakting. Til slutt falt valget på strøm.<br />
(Foto: HMS)<br />
til neste avdeling for inspeksjon, grading,<br />
automatisk legging i kasse og påfyll av<br />
is. Deretter kommer lokk og stropper, før<br />
laksen bringes til kjølelager og palletering<br />
med en kjernetemperatur på to grader.<br />
Det er nå gått ca. en time siden fisken<br />
kom opp av sjøen. Siden tar to gule<br />
og utrettelige Samey-roboter de tunge<br />
løftene og gjør pallene klare for truckfolket.<br />
Totalt talte man i 2012 40 årsverk<br />
på anlegget, fordelt likt på kvinner og<br />
menn. Sju av ti på lønningslisten kommer<br />
fra utlandet. Ikke så få av husene<br />
vi så fra sjøen på veien ut, var bosatt av<br />
Firda-folk. I kantinen har de muligheten<br />
til å følge med på TV-skjermen der hver<br />
fisk som slaktes, hver kasse som pakkes,<br />
snittvekten og kilo pr. time automatisk<br />
kommer opp. Fruktene av egen innsats<br />
er kanskje den beste pauseunderholdning?<br />
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-554
Fem Baader 142-maskiner gjør mye av jobben. Denne maskinen kom på markedet på tampen<br />
av 1990-tallet, og til nå er det solgt noe over 300 maskiner på verdensbasis. På et 8 timers<br />
skift kan det nye anlegget slakte 150 tonn. I år er planen å slakte ca. 23.000 tonn totalt. (Foto:<br />
HMS)<br />
Investering i fleksibilitet<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» har aldri før måttet<br />
vente på grønt lys i hygiene-slusa. Ellers<br />
er det lite som egentlig er dramatisk annerledes<br />
hvis man sammenligner med<br />
andre nye, norske laksepak kerier. Av<br />
de 100 millionene som er investert, har<br />
55 millioner gått til utstyr. Gulvflaten er<br />
utvidet fra 4.257 til 6.755 kva dratmeter,<br />
alle lokaler er lyse og oversiktlige, mens<br />
de mest belastende jobbene og flaskehalsene<br />
er borte.<br />
— Den største forskjellen er likevel<br />
fleksibiliteten den nye kapasiteten gir oss.<br />
Også tidligere har vi pakket for eksterne<br />
oppdrettere, men da måtte vi ofte vente<br />
med å pakke egen fisk til neste dag og<br />
vi måtte vite i god tid. Nå kan vi ta imot<br />
ekstern fisk alle dager i uken uten at<br />
det går på bekostning av noe, sier Ola<br />
Braanaas. Den nye graderen er med på<br />
å skape denne fleksibil iteten. Det er også<br />
det nye kjølelageret, med grei plass for<br />
8-10 billaster og med mulighet for å laste<br />
rett fra rampe til bil. Det meste går rett øst<br />
og siden til kontinentet. Russland er man<br />
ennå utelukket fra — sikkert litt surt når<br />
anlegget er flunkende nytt og skreddersydd<br />
for å møte russiske krav.<br />
Ola Braanaas fylte 50 i fjor. Han er utdannet<br />
agronom ved Mo Jordbruksskole og har vært<br />
sjef i Firda-gruppen siden 1986. I dag bor<br />
han på en lite øy ytterst i Gulen kommune.<br />
Fra slakteriet på Byrknesøy er det en relativt<br />
drøy biltur til de store kundene i Europa.<br />
(Foto: HMS)<br />
Smolten som ble full pakke<br />
Under vårt besøk venter fem laksebiler<br />
på fisk, hvorav to neder landske. På<br />
skiltet ved hovedinngangen står FIRDA<br />
SEAFOOD AS øverst. Deretter Martin<br />
E. Birknes Eftf. AS, Firda Sjøfarmer AS,<br />
Firda Settefisk Alvøen AS, Firda Eiendom<br />
AS, Firda Management AS og Skjerjehamn<br />
AS. Dette er Ola Braanaas sitt sognerike.<br />
Han er født i Hamar, oppvokst i<br />
Bergen og begynte sitt lakseeventyr med<br />
egenhendig å bygge et settefiskanlegg i<br />
sunnfjordske Nordalsfjor den i 1986.<br />
I 1998 overtok Firda Gruppen den tidligere<br />
boksekrabbeprodusenten Martin E.<br />
Birknes Eftf. på Byrknesøy, som det siste<br />
tiåret har vært navet i den helintegrerte<br />
oppdrettsgrupperingen. De tre settefiskanleggene<br />
ligger i nevnte Nordalsfjorden,<br />
Botnane og Alvøen. Firda-systemet er<br />
mildest talt selvforsynt med smolt, men<br />
erfaringene med å selge eksternt er ikke<br />
så gode.<br />
— I dag produserer vi smolt utelukkende<br />
til egne anlegg. Vi aksepterer<br />
høyere kostnader for bedre kvalitet, sier<br />
Braanaas. Matfisklokalitetene er fordelt<br />
på Askvoll lenger nord, Hyllestad nord for<br />
Sognefjorden og i Gulen der hovedtyngden<br />
ligger. Totalt har Firda Seafood 14<br />
tillatelser for matfiskproduksjon av laks og<br />
sjøørret. Og eget eksportselskap.<br />
Braanaas og Fredriksen<br />
Like etter «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» dukket<br />
også NRK Dagsrevyen opp på Byrknesøy.<br />
De ville ha en uttalelse fra Braanaas<br />
om Marine Harvests planer om å kjøpe<br />
Cermaq. Bortsett fra at begge har satset<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
73
på laks og bosatt seg på en øy, er det<br />
vanskelig å tenke seg større kontraster<br />
enn Marine Harvest-eier John Fredriksen<br />
og Firda-eier Ola Braanaas. Mens Fredriksen<br />
har meldt flytting til skatteparadiset<br />
Kypros, bor Braanaas på den småskårne<br />
Svinøya mellom Byrknesøy og Skjerjehamn.<br />
Filosofien er å bidra til å bygge<br />
samfunnet rundt seg, noe som ikke bare<br />
gir seg utslag i nytt pakkeri, men også i<br />
å ta vare på gammelt handelssted, lage<br />
eget visningssenter for laksenæringen,<br />
gi omstridte kongestatuer et nytt hjem<br />
og endatil stille seg bak musikkfestivalen<br />
«Utkant festivalen». Braanaas har ikke<br />
noe imot Marine Harvest, men er blant<br />
annet skeptisk til maktkonsentrasjonen et<br />
Cermaq-oppkjøp kan gi på fôrsiden.<br />
— Jeg synes ikke noe om at enkeltaktører<br />
får for stor kontroll over deler av<br />
næringen. Du ser hvordan det har gått<br />
med maisnær ingen i USA der kjempen<br />
Monsanto har fått kontroll over såkornet<br />
og har hele bransjen i sin hule hånd.<br />
Det er ikke umulig å tenke seg at en stor<br />
aktør innen oppdrett og fôr kan få kontroll<br />
over råvaretilgangen til fiskefôrproduksjonen.<br />
Det ville være svært uheldig, sier<br />
laksegründeren i Gulen.<br />
74 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
To, stor gule roboter sorterer og legger<br />
kassene på paller. Tunge løft hører historien<br />
til. Det meste av fisken blir solgt fersk på is.<br />
(Foto: HMS)<br />
Trass og fremtidstro<br />
En ting til har likevel Braanaas til felles<br />
med Fredriksen. Han har tro på vekst<br />
innen oppdrett av laksefisk. Hvis ikke<br />
kunne han umulig ha satset som han har<br />
gjort. Pakkeriet Martin E. Birknes Eftf.<br />
slaktet 17.500 tonn netto før nedstengingen<br />
i fjor, og har ambisjoner om 23.000<br />
tonn i år. Kapasiteten på et åtte timers<br />
skift er 150 tonn.<br />
— Selv produserer vi 17.000 tonn laks<br />
i sjø. I pakkeriet klarer vi 35.000 tonn i<br />
året om vi kjører dagskift. Dette kan godt<br />
dobles om vi putter inn et skift til, sier<br />
Braanaas, som selvfølgelig ser at dette<br />
regnestykket ikke går opp. I fjor valgte<br />
den betydelige lokale produsenten Steinvik<br />
Fiskefarm å flytte slaktingen av sin<br />
fisk fra Slakteriet i Florø til Firda-gruppens<br />
pakkeri på Byrknesøy. Det monner, men<br />
ikke i forhold til satsingen de har gjort.<br />
— Isolert fremstår denne utbyggingen<br />
som en syk investering. Selv en blåruss<br />
kan se at regnestykket ikke går opp.<br />
Dersom vi ikke får tilført eksternt råstoff<br />
eller får organisk vekst, vil vi faktisk øke<br />
pakkekostnadene våre. Da ville det også<br />
vært rimeligere å pakke andre steder, sier<br />
Braanaas. Han er snar med å legge til.<br />
— Men jeg tror det bare er tid før vi<br />
har politisk aksept for at næringen skal<br />
få vokse. Både i forhold til lus og rømming<br />
har det vært enorme fremskritt, og<br />
miljøavtrykket i forhold til annen proteinproduksjon<br />
er utrolig bra. En eller annen<br />
gang må vi klare å formidle dette budskapet<br />
så det sitter. Dermed tror jeg helt<br />
klart det er grunnlag for en satsing som<br />
denne, sier han og viser til at selskapet<br />
bare hadde en fjerdedel av den fisken de<br />
trengte forrige gang det ble bygd ut — i<br />
1999.<br />
— Vi har altså tatt høyde for vekst.<br />
Dersom vi ikke hadde bygd nå, ville det<br />
gamle anlegget uansett blitt tatt igjen av<br />
tiden. Vi kunne selvfølgelig avviklet anlegget<br />
og pakket fisken et annet sted. Men<br />
jeg føler et ansvar for lokalsamfunnet.<br />
Det er kjekt å få en slik fabrikk på et slikt<br />
sted. Det gir stor tilfredsstil lelse. I tillegg<br />
har vi det fandenivoldske «vi skal faen<br />
meg klare det». Men i sum: Hvis ting blir<br />
gjort skikkelig, tror jeg det har livets rett,<br />
mener Ola Braanaas. Han er aldri så lite<br />
klar for et regjeringsskifte og gleder seg til<br />
å vokse videre.<br />
El-bedøving er lett å drifte og krever mindre vedlikehold en slag-bedøving. Her kommer fisken<br />
ut på bløggebordet. Denne oper asjonen skjer fortsatt manuelt på Byrknesøy. — Manuell<br />
bløgging er det sikreste, sier fabrikksjefen. (Foto: HMS)
scanvacc.com<br />
Sølvtrans is the worlds largest wellboat<br />
company for transport of salmon and trout<br />
within the aquaculture segment<br />
Tlf. +47 70 12 80 20 - Faks +47 70 12 80 21<br />
www.solvtrans.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
GanDaLF<br />
75
Foto: Per Eide Studio<br />
24.05.2013<br />
VESO Apotek Fiskehelse<br />
• Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk<br />
• Bred fagkompetanse innen fiskehelse<br />
• Konkurransedyktige priser<br />
76 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
NetKem Notimpregnering<br />
NetKem Notimpregnering bygger på mer enn 25 års utvikling og erfaring. Produktene<br />
er grundig testet og dokumentert, blant annet når det gjelder beskyttelse mot groe og<br />
innvirkning på miljøet. Dette sikrer en optimal og trygg impregnering av nøtene dine.<br />
Netwax NI 3<br />
Fortsatt på topp etter mer<br />
enn 25 år på markedet.<br />
For normale driftsforhold.<br />
Hjelper kundene til suksess!<br />
VESO Vikan Forsøksstasjon<br />
• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid<br />
• En nøytral samarbeidspartner<br />
• Konkurransedyktige priser<br />
Netwax NI 4<br />
Forsterket notimpregnering<br />
til bruk der driftsforholdene<br />
er mer krevende.<br />
Netwax NI Gold<br />
Seneste generasjon<br />
notimpregnering som gir<br />
den beste beskyttelse.<br />
Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS<br />
Mørenot Karmsund AS - Mørenot Radøy AS - Mørenot Vevang AS - Mørenot Øksningan AS - Helnessund Bøteri AS<br />
Mørenot Hammerfest AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund<br />
Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no<br />
Europas ledende<br />
smittelaboratorium<br />
for oppdrettsfisk!<br />
www.veso.no Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70<br />
12-17-2012_v3.indd 1 07.01.13 20.56
Den største investeringen i 2012/13 sto Firda Seafood for. Rundt 100 millioner kroner ble investert i det nye slakteriet til Martin E. Birknes Eftf.<br />
AS på Byrknesøy. I år skal dette anlegget slakte ca. 23.000 tonn. Slaktekapasiteten pr. åtte timers skift er 150 tonn. (Foto: HMS)<br />
Norge kan slakte 2,5 millioner tonn<br />
Norge har i dag 48 <strong>lakseslakterier</strong> som i 2012<br />
slaktet ca. 1,1 millioner tonn sløyd laks og ørret.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» har oversikt over 47 av<br />
dem, inklusive bedøvingsmetode, planlagt produksjon<br />
i 2013, antall årsverk og kapasitet pr.<br />
skift. Total kapasitet for den norske slakteriparken<br />
er over 1,2 millioner tonn i året basert på ett<br />
åttetimers skift og 230 produksjonsdag er. Øker<br />
samtlige til to skift, får vi en kapasitet på hele<br />
2,5 millioner tonn. I teorien vil den norske fiskeslaktebenken<br />
av i dag dermed kunne ta unna en<br />
dobling av lakseproduksjonen.<br />
Det er snart gått seks år<br />
siden forrige gang «<strong>Norsk</strong><br />
Fiskerinær ing» saumfarte de<br />
norske lakseslakteriene. Da<br />
endte vi på 60 i alt. I 2006 lå<br />
det største årlige slaktekvantumet<br />
på 32.000 tonn, det<br />
minste på 650 tonn. Den gang<br />
var det særlig struktureringen<br />
som gjorde inntrykk. På 20 år<br />
hadde antall <strong>lakseslakterier</strong><br />
blitt redusert fra nesten 250<br />
til 60. Det er lenge siden vi<br />
hadde ett slakteri pr. merd<br />
eller nes, og tendensen har<br />
selvfølgelig fort satt. Nå har vi<br />
48 oppegående slakterier. 47<br />
av dem er med i tabell 1. Bare<br />
Lofoten Sjøprodukter AS har<br />
av en eller annen grunn ikke<br />
villet gi oss sine tall. 12 ut av<br />
rekken siden 2007 innebærer<br />
en ytterligere reduksjon på 20<br />
prosent.<br />
Over hundre tusen!<br />
Til gjengjeld har anleggene<br />
selvfølgelig blitt større! I 2012<br />
fikk vi for første gang et lakseslakteri<br />
som passerte den<br />
magiske hundretusentonnsgrensen.<br />
SalMar på Frøya fikk<br />
unna 103.000 tonn, sløyd vekt<br />
og planlegger ytterligere volumvekst<br />
i år. De neste på lis-<br />
ten er heller ingen smågutter.<br />
Marine Harvest, som jo har<br />
bedrevet betydelig selvstrukturering,<br />
har faktisk anlegg<br />
to, tre, fire og seks på listen.<br />
Firerbanden til Marine Harvest<br />
pakket alene over 250.000<br />
tonn laks. Samler vi ti på topp,<br />
blir summen over 580.000,<br />
som er mer enn halve totalen.<br />
De minste slakteriene ligger<br />
på ca. 4.000 tonn, og her<br />
dreier det seg stort sett om<br />
slakting av egen fisk.<br />
Ved å jobbe frem en fullstendig<br />
oversikt, får vi også<br />
muligheten til å summere total<br />
slakt. For 2012 kom 1.106.000<br />
tonn sløyd ut i den andre enden<br />
av våre 47 slakterier. Altså<br />
i overkant av 1,1 million. Omregnet<br />
til rund vekt blir dette<br />
ca. 1,3 millioner tonn, noe<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
77
som er rimelig bra i overensstemmelse<br />
med offisielle tall.<br />
Summerer vi forventet slakting<br />
i år, ender vi på 1.160.000<br />
tonn sløyd laks, noe som<br />
innebærer at lakseslakteriene<br />
i snitt venter en vekst på ca.<br />
fem prosent. Den «offisielle»<br />
produksjons prognosen er<br />
derimot en nedgang på et par<br />
78 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
prosent. Men det er slik det<br />
ofte er. Også lakseslaktere tar<br />
heller litt for hardt i.<br />
Kapasitet:<br />
Tre millioner tonn<br />
Kapasiteten på enkeltanleggene<br />
viser ikke uventet det<br />
samme spennet. De største<br />
Marine Harvest-slakteriene<br />
oppgir 200 tonn laks pr. åttetimers<br />
skift. Da er det tatt<br />
utgangspunkt i fisk som veier<br />
4,5 kilo i snitt. Regner vi fisk<br />
på 6 kilo blir kapasiteten tilsvarende<br />
høyere. SalMar ønsker<br />
å holde dette tallet for seg<br />
selv, men det må ligge over<br />
Tabell 1: <strong><strong>Norsk</strong>e</strong> <strong>lakseslakterier</strong> rangert etter slaktevekt i 2012. Antall årsverk<br />
og slaktekapasitet pr. 8 timers skift. Alle kvanta i tonn sløyd vekt.<br />
Slakteri Adresse Slaktevekt Årsverk Slaktekap.<br />
2012 2013 8 t. skift<br />
1. SalMar ASA Kverva 103.000 116.000 307 220<br />
2. MHN AS avd. Eggesbønes Eggesbønes 86.000 74.000 200 200<br />
3. MHN AS avd. Herøy Herøy 60.000 58.000 126 200<br />
4. MHN AS avd. Ulvan Knarrlagsund 58.000 58.000 150 170<br />
5. Nordlaks AS Stokmarknes 54.000 50.000 90 150<br />
6. MHN AS avd. Ryfisk Hjelmeland 50.600 47.200 123 200<br />
7. Nova Sea AS Lovund 48.000 50.000 100 150<br />
8. Lerøy Aurora AS Tromsø 46.000 - 100 140<br />
9. Bremnes Seashore AS Bremnes 40.367 41.000 67 190<br />
10. Austevoll Laksepakkeri AS Storebø 36.500 36.500 75 130<br />
11. Lerøy Midnor AS Hestvika 35.000 37.500 50 120<br />
12. MN AS avd. Hammerfest Hammerfest 31.900 42.000 99 145<br />
13. Sekkingstad AS Fjell 30.000 30.000 80 120<br />
14. Brandas. Fiskeforedling AS Brandasund 32.000 30.000 65 110<br />
15. Viking Fjord AS Sunde 29.916 27.000 65 100<br />
16. Slakteriet AS Florø 26.000 26.000 55 120<br />
17. SinkabergHansen AS Rørvik 25.750 27.800 35 130<br />
18. Nils Williksen AS Rørvik 24.500 24.500 50 125<br />
19. Grieg Seafood Finnm. AS Alta 23.000 28.000 45 115<br />
20. Sotra Fiskeindustri AS Glesvær 23.000 23.000 32 90<br />
21. Vikenco AS Aukra 20.500 20.000 21 75<br />
22. Grieg Seafood Rog. AS Helgøysund 19.148 17.452 28 90<br />
23. Martin E. Birknes Eftf. AS Byrknesøy 17.500 23.000 40 150<br />
24. Fiskekroken AS Sørarnøy 17.000 16.000 28 60<br />
25. Hardanger Fiskeforedl. AS Strandeb. 15.000 16.000 37 85<br />
26. Alsvåg Fiskeprodukter AS Alsvåg 14.423 14.500 35 100<br />
27. Espevær Laks AS Bømlo 14.000 15.000 30 80<br />
28. Kråkøy Slakteri AS Roan 13.500 13.700 35 60<br />
29. MN AS avd. Skutvik Skutvik 12.500 13.200 22 85<br />
30. Ellingsen Seafood AS Skrova 10.750 11.000 30 55<br />
31. Kirkenes Processing AS Kirkenes 10.000 11.000 22 90<br />
32. Slakteriet Brekke AS Brekke 10.000 10.000 25 75<br />
33. Fjordlaks Aqua AS Ålesund 10.000 10.000 30 50<br />
34. Astafjord Slakteri AS Gratangen 9.600 11.000 20 70<br />
35. Emilsen Fisk AS Rørvik 7.500 7.500 31 60<br />
36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken 7.000 7.500 11 35<br />
37. Egil Kristoffersen & Sø.AS Jennskaret 7.000 7.000 18 50<br />
38. Breivoll Marine Prod. AS Hamnvik 6.803 7.000 20 45<br />
39. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 6.700 6.700 16 50<br />
40. Flakstadvåg Laks AS Flakstadvåg 6.500 7.000 18 20<br />
41. Salaks AS Sjøvegan 6.454 7.500 19 50<br />
42. Arnøy Laks Slakteri AS Lauksletta 6.000 9.000 15 60<br />
43. Lerøy Fossen AS Osterøy 6.000 6.500 6 40<br />
44. Gunnar Klo AS Myre 4.300 4.300 7 40<br />
45. Pure Norw. Seafood AS Averøy 4.000 4.500 18 40<br />
46. Western Seaproducts AS Vartdal 4.000 4.500 12 45<br />
47. Nord Senja Laks AS Botnhamn 3.900 3.500 8 20<br />
(MHN = Marine Harvest Norway AS, MN = Mainstream Norway AS)<br />
dette, og vi har gjort et rundt<br />
estimat på 220 tonn. I den<br />
andre enden av skalaen har vi<br />
Nord Senja Laks i Botnhamn<br />
med 20 tonns kapasitet pr.<br />
skift.<br />
Flere av slakteriene har betydelig<br />
uutnyttet kapasitet. Det<br />
gjeld er for eksempel Martin<br />
E. Birknes Eftf. AS som vi har<br />
en egen artikkel om på sidene<br />
foran. Dersom vi summerer<br />
kapasiteten i den norske pakkeriparken,<br />
ender vi på 4.635<br />
tonn pr. skift. Det skulle bli<br />
rundt regnet 245 fulle vogntog<br />
hver åttende time — egentlig<br />
ganske svimlende. Regner<br />
vi om til rundt vekt, blir dette<br />
i overkant av 1,2 millioner<br />
tonn om vi fortsatt holder oss<br />
til ett skift og 230 driftsdager.<br />
Utvider vi til to skift, blir det ca.<br />
2,5 millioner tonn. Slik slakteri-<br />
Norge er satt sammen, vil ikke<br />
alle ha denne utvidelsesmuligheten,<br />
men kapasiteten til<br />
vekst er utvilsomt der. Men<br />
skal vi videre mot visjonen<br />
på fem millioner tonn, må det<br />
imidlertid gjøres grep.<br />
Slag og strøm<br />
Antall årsverk i slakteriene<br />
er 2.530 — et betydelig tall,<br />
særlig med tanke på at dette<br />
er en rekke virksomheter man<br />
ofte vil omtale som utkantbedrifter.<br />
Det er ikke mange<br />
norske utkant næringer som<br />
gjør lakseslakteriene rangen<br />
stridig. Hvert av disse årsverkene<br />
produserte 438 tonn i<br />
2012. Heller ikke dårlig. Her<br />
lå ikke de største helt på topp,<br />
derimot mellomstore som<br />
Sinkaberg Hansen (950 tonn),<br />
Vikenco (830 tonn), Lerøy<br />
Midnor (700 tonn) og Bremnes<br />
Seashore (600 tonn).<br />
Helt nytt siden 2007 var<br />
spørsmålet om bedøvingsmetode.<br />
Som kjent var ikke<br />
CO2-bedøving helt ute av<br />
dansen før nylig. Alle norske<br />
slakterier har erstattet den<br />
omdiskuterte gassen med<br />
enten strøm eller slag. 29<br />
satser på strømbedøving, 15<br />
på slagbedøving og to anlegg<br />
har begge deler. I prosent blir<br />
det 63 prosent med strøm,
33 prosent med slag og fire<br />
prosent med begge deler.<br />
Litt inter essant er det å se på<br />
hvordan selskap av ulik størrelse<br />
velger. De tre største og<br />
seks av de ti største har slagløsning.<br />
Dermed blir volumet<br />
mer eller mindre likt fordelt<br />
mellom slag og strøm.<br />
Hjelmeland<br />
neste store<br />
Investeringer er det vanskelig<br />
å få full oversikt over. Mye<br />
av innsatsen løper over flere<br />
år — også videre etter 2013.<br />
Mange forteller om ting de<br />
ønsker å utbedre eller utvide,<br />
men uten å oppgi tall. Summerer<br />
vi opp det vi har fått i<br />
rene tall, blir det 329 millioner<br />
i 2012. Utvidelsen til Martin<br />
E. Birknes Eftf. var den klart<br />
største. Kjempene SalMar og<br />
Marine Harvest Eggesbønes<br />
var jo rimelig flunkende og fine<br />
før 2012. Regner vi sammen<br />
Norges desidert største lakseslakteri ligger på Frøya og tilhører SalMar ASA. Vi har ikke fått oppgitt<br />
slaktekapasiteten, men antar at den ligger på rundt 220 tonn pr. åtte timers skift om fisken holder en<br />
snittvekt på 4,5 kilo. SalMar har 8 Baader 142-maskin er.<br />
planlagte investeringer for i år,<br />
kommer vi opp i 517 millioner,<br />
men da er de 300 millionene<br />
Marine Harvest vil bruke på<br />
Hjelme land frem mot 2015<br />
med i regnestykket. Dette<br />
blir utvilsomt det store krafttaket<br />
den nærmeste perioden.<br />
Marine Harvest på Eggesbø-<br />
nes har også planer som går<br />
videre. 15 millioner i år og et<br />
anslag på 40 millioner i 2014,<br />
uten at det siste er vedtatt.<br />
Hvor skal så dette ende?<br />
Som vi har vært inne på,<br />
har vi egentlig kniver og bånd<br />
til å ta unna laksen i dette<br />
tiåret og vel så det. Samtidig<br />
er det vel ingen grunn til å tvile<br />
på at struktureringen fortsetter<br />
og at frafallet vil bli blant<br />
de minste. Samtidig er mange<br />
av disse små også hjørnesteinsbedrifter<br />
som gjerne er<br />
effektive, lønnsomme og godt<br />
integrert med lokalt oppdrett<br />
— og gjerne også med lokalt<br />
eierskap. Forslagene om å<br />
dele inn næringen i produksjonsområder,<br />
kan også sette<br />
en grense for struktureringen.<br />
Dersom vi ender opp med<br />
Gullestad-utvalgets forslag om<br />
20 produksjonsområder langs<br />
laksekysten, blir det umulig å<br />
flytte brønnbåter mellom disse<br />
sonene og svært vanskelig å<br />
lage vesentlig større enheter<br />
enn i dag. Hvordan tabellen<br />
blir seende ut neste gang<br />
«<strong>Norsk</strong> Fiskeri næring» listefører<br />
norske <strong>lakseslakterier</strong>, vil<br />
avhenge av hvilken forvaltning<br />
man velger. Det blir neppe<br />
flere, en del av de minste vil<br />
falle ut, men det er mulig utflatingen<br />
er i gang.<br />
Baader 142-maskinen, som står<br />
i alle norske <strong>lakseslakterier</strong>, kan<br />
i praksis ta unna ca. 13 fisk pr.<br />
minutt. Det er ca. 80 prosent<br />
av den teoretiske kapasiteten.<br />
Regner vi en snittvekt pr. fisk på<br />
4,5 kg, betyr det at en maskin<br />
kan slakte ca. 3.500 kilo pr. time.<br />
Pr. et 8 timers skift tilsvarer det<br />
knapt 30 tonn. Her fra det store<br />
slakteriet til Marine Harvest på<br />
Hjelmeland.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
79
Teller ned<br />
til 2014:<br />
«Norges Fiskeri- og kysthistorie»<br />
blir fiskerinæringens og fiskerihistorikernes<br />
markering av<br />
200årsjubileet for grunnloven.<br />
Det første av de fem bindene går<br />
i trykken i sommer, men ingen<br />
utenforstående får bla før det<br />
ferdige verket legges frem under<br />
NorFishing 2014. «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
vil likevel gi smakebiter<br />
på veien. Her er første del<br />
av en serie som løper helt frem<br />
til verket foreligger. Den handler<br />
om fiskerinæringen under<br />
okkupas jonsårene 194045.<br />
Prosjektleder Nils Kolle ved Universitetet i<br />
Bergen håper Kong Harald blir den første<br />
som blar i det nye praktverket. Ellers har<br />
Kolle kontroll over det meste, selv om<br />
det selvfølgelig kan bli forsinkelser i et så<br />
sammensatt prosjekt der 25 historikere er<br />
med på å dra lasset.<br />
Historieverket er et samarbeid mellom<br />
Universitetet i Bergen, Universitetet i<br />
Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskulen<br />
i Volda og Museum Vest. Den<br />
største endringen underveis er det femte<br />
bindet med oppdrettshistorien, som ikke<br />
var med i den op prinnelige planen. Denne<br />
har fått egen finansiering, men vil skos<br />
over samme lest og etter alt å dømme<br />
være på plass i Trondheim i god tid.<br />
Snart levert<br />
Bind I har leveringsfrist 1. juli og bind II<br />
1. september, mens bind III hadde frist 1.<br />
mai.<br />
— Vi kjemper fremdeles med å få<br />
alt inn og sette strek. Samtidig er det jo<br />
80 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
slik at bind III på en måte brøyter vei for<br />
de andre, sier prosjektleder Nils Kolle.<br />
Bind IV har frist 1. november og Bind V<br />
31. januar. Dette er også de to bindene<br />
som det er mest aktuelt å smi inn nyere<br />
hendelser i.<br />
— Vi regner med å holde flere av<br />
fristene, men ikke alle. Det er ingen grunn<br />
til å snakke om krise, sier Kolle. Hos Nor-<br />
Fishing er de sikkert glade for det. Lanseringen<br />
var etter deres ønske, og stiftelsen<br />
har selv gitt 2,5 millioner kroner til verket.<br />
Pros jektet har en samlet ramme på 40<br />
millioner kroner, og man jobber ennå med<br />
å komme helt i mål med finansieringen.<br />
Finansierings gruppen ledes av Leiv Grønnevet.<br />
Selve lanseringen under åpningen<br />
av Nor-Fishing ønsker man å kombinere<br />
med et fagseminar i etterk ant, men dette<br />
har man ikke begynt å planlegge.<br />
— Kan vi vente oss noen overraskelser?<br />
— I stoffet? Det kunne jo vært kjekt å<br />
vise en tråler som var spionskip. Men slikt<br />
gjør seg gjerne best som oppslag i media,<br />
og jeg bryr meg ikke om å skrive om slike<br />
ting. Det er alltid vans kelig for oss som<br />
sitter midt oppi det å si hva som vil være<br />
nytt for andre. Jeg har noen svigersønner<br />
Nils Kolle er leder for det store bokprosjektet<br />
om Norges fisker ihistorie. Det koster rundt<br />
40 millioner kroner og alt skal være klart til<br />
lansering i forbindelse med Nor-Fishing i<br />
Trondheim i august 2014. (Foto: Thv jr.)<br />
som er godt utdannet og høyst oppegående.<br />
For dem vil likevel absolutt alt være<br />
helt nytt, svarer Kolle i Bergen.<br />
Første forsmak<br />
August 2014 er lenge til, og vi kan ikke<br />
riktig dy oss. Vi har fått tilgang på små<br />
smakebiter fra det nye historieverket<br />
som vil komme i hver utgave av «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» frem til publi seringen. I<br />
tillegg til å lede hele prosjektet er Nils<br />
Kolle re daktør for Bind III, som dekker<br />
fiskeriene i industrialiseringens tidsalder,<br />
dvs. perioden 1880-1970. Bindet består<br />
av tre deler. Det første heter «Nye tider<br />
på sjø og land», med særlig vekt på<br />
motoriseringen av fisket. Bolken om mellomkrigstiden<br />
har fått navnet « Motstrøms<br />
i motvind», ut i fra de mange problemene<br />
i denne perioden. Nils Kolles egen del,<br />
som omhandler årene 1945- 1970, har<br />
betegnende nok navnet «Næringen<br />
skyter fart».<br />
— Da går alt på skinner og utbyttet<br />
mangedobles, selv om også dette har<br />
en pris, sier Kolle. I vår første smakebit<br />
fra Norges fiskeri og kysthistorie har vi<br />
plukket fra midt i dette tredje bindet, men<br />
helt på tampen av «motstrøms»-perioden.<br />
Bjørn-Petter Finstad er førsteamanuensis<br />
ved Norges fiskerihøgskole og Universitetet<br />
i Tromsø. Han gir her et innblikk i<br />
hvordan den tyske okkupasjonen endret<br />
den norske fiskerinæringen, samtidig som<br />
han fremhever kontinuiteten med perioden<br />
før krigsutbruddet.
Det<br />
tredje<br />
riket:<br />
Krigsårene ligger kilt mellom tredvetallets<br />
dype krisetilstand og etterkrigstidens oppgangstid<br />
i norsk fiskerinærings historie.<br />
I de fem årene med okkupasjon og krig<br />
ble fiskerisamfunn langs kysten gjenstand<br />
for omfattende endringer, særlig på det<br />
økono miske området. Årsakene var flere.<br />
Dels førte okkupasjonsmakten en målrettet<br />
politikk for å integrere norsk næringsliv<br />
i det tyske riket, dels var endringene<br />
forårsaket av krigføringen og det massive<br />
militære nærværet. Fisk og sild var<br />
blant de ressurs er Tyskland var særlig<br />
opptatt av å utnytte, både i et kortsiktig<br />
forsyningsperspektiv til sivile og militære<br />
behov, men også som et ledd i en<br />
planlagt fremtidig organisering av Europa<br />
under tysk ledelse der Norge var tiltenkt<br />
rollen som storleverandør av proteinrike<br />
produkter fra havet.<br />
Okkupasjonen medførte endringer i<br />
selve produksjonsforholdene i næringen,<br />
med innføring av ny produksjonsteknologi,<br />
nye markeds forhold, tilførsel av utenlandsk<br />
kapital og importert arbeidsk raft<br />
— endringer vi vanligvis forbinder med<br />
begrepet globaliser ing. En viktig del av<br />
bakteppet har å gjøre med at Norge som<br />
fiskerinasjon er særdeles eksponert for<br />
forandringer i markeds forholdene i verden<br />
utenfor. I 1939 gikk omtrent 90 prosent<br />
av alle norske fiskeprodukter ut av landet.<br />
Men etter april 1940 ble kontrollen med<br />
utførselen av fisk prisgitt okkupasjonsmakten.<br />
Parallelt med at Tyskland forsøkte å få<br />
kontroll over størst mulig andel av fangstene,<br />
økte etterspørselen etter sild og<br />
fisk også i norske husholdninger. Krigens<br />
hverdagsliv var preget av knapphet på fødevarer,<br />
særlig i byene. I tillegg til å sørge<br />
for den norske befolkningen på omtrent<br />
tre millioner innbyggere, skulle landets<br />
matproduksjon nå bidra til å dekke tyske<br />
protein behov, både til dem som var<br />
stasjonert i Norge og til sivilbe folkningen<br />
hjemme i Tyskland. På det meste var det<br />
omtrent 400.000 tyskere på norsk jord,<br />
fordelt på hæren, marinen, luft forsvaret<br />
og øvrig personell. Okkupasjonstiden ble<br />
således en drakamp om fordeling av fisk<br />
mellom norske forsyningsmyndigheter på<br />
den ene siden, og tyske militære og sivile<br />
interesser på den andre.<br />
Da krigen brøt ut i 1940 eksisterte<br />
det nesten ikke kjøle- og fryseteknologi<br />
innenfor norsk fiskerinæring, til tross for<br />
sta tlige tiltak på 1930-tallet for å stimulere<br />
utbyggingen av fry serier. Det ble i stedet<br />
okkupasjonsårene som ble gjennombrud-<br />
På det meste var det stasjonert 400.000 tyske<br />
soldater i Norge under krigen. Det bidro<br />
selvfølgelig til å legge ytterligere press på den<br />
innenlandske matforsyningen, også av fisk og<br />
sjømat.<br />
<strong>Fiskerinæring</strong> og kystsamfunn i krig og okkupasjon<br />
dsperioden for industriell frossenfiskproduksjon<br />
i Norge, med etablering av fire<br />
tyske filetfabrikker. Den første ble oppført<br />
i Trondheim. Deretter ble det etablert<br />
filetfabrikker i Bodø, på Melbu og i Hammerfest.<br />
Arbeidskraften ved fabrikkene i<br />
Bodø og Hammerfest besto i hovedsak<br />
av tvangsutskrevne arbeidere fra tyskokkuperte<br />
områder i Øst-Europa, mens ved<br />
de to øvrige fabrik kene var det nordmenn<br />
som jobbet.<br />
Råstoffet til de nye filetfabrikkene<br />
kom fra den norske kystflåten. Tyskerne<br />
etablerte et nettverk av fraktefartøyer ved<br />
navn «Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen»,<br />
som sørget for distribusjon av iset<br />
fisk fra de lokale fiskekjøperne inn til fabrikkene.<br />
Fartøyene var som regel større<br />
fiskeskøyter som enten ble rekvir ert eller<br />
som gikk frivillig i fraktvirksomhet.<br />
En av de viktigste økonomiske endringene<br />
i krigsårene var at fiskeprisene<br />
steg kraftig. De økte inntektene brukte<br />
fiskeribe folkningen til gjeldsnedbetaling.<br />
Skal vi vurdere endringene i fiskerinæringen<br />
i et lengre perspektiv, er konklusjonen<br />
at de strukturelle hovedtrekkene<br />
fra mellomkrigsårene ble styrket gjennom<br />
krigsårene. I sildesektoren på Vestlandet<br />
fortsatte utviklingen i retning av større<br />
snurperederier, mens i torskesek toren<br />
i Nord-Norge ble småskalatilpasningen<br />
med små og mellom store kystfartøyer<br />
konsolidert.<br />
Tyskerne hadde veldig tro på fryserinæringen,<br />
og etablerte fire store fryserianlegg under<br />
krigen. Tre av dem kom i Hammerfest, Bodø<br />
og Trondheim. Det fjerde ble plassert på<br />
Melbu, der dette flotte bildet ble tatt mange<br />
tiår senere.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
81
82 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013
Det første famlende norske bistandsprosjektet på fiskeriområdet<br />
foregikk i Kerala i India. Siden har man kranglet om hvor vellyk ket<br />
prosjektet var. Dette bildet ble tatt nylig i Kerala, og viser at mye<br />
fortsatt foregår omtrent på steinaldernivå — selvfølgelig uten at<br />
det skyldes den norske bistanden.<br />
Sjømatnæringen<br />
og utviklingssamarbeid<br />
I forrige nummer av «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» ble<br />
det gitt en over sikt over innholdet i Stortingsmelding<br />
22 (20112012) «Verdens fremste sjømatnasjon».<br />
Artikkelen nevnte kort hva den nye sjømatmeldingen<br />
sier om internasjonalt utviklingssamarbeid,<br />
uten å gå i detaljer. Derfor skal vi ta<br />
et nærmere blikk på norsk utviklingssamarbeid<br />
og sjømatnæringen i denne artikkelen. Konklusjonen<br />
er enkel. Det satses alt for lite på fiskeri og<br />
havbruk i norsk bistandsarbeid. Fiskerisektoren<br />
er rett og slett nedpriori tert. De mange fagre ordene<br />
og målsettingene i bistandspolitikken stemmer<br />
ikke med realitetene.<br />
Det er med stor glede<br />
vi registrerer at den nye<br />
stortingsmeldin gen inneholder<br />
et helt — om enn kort<br />
— kapitel om internasjo nalt<br />
utviklingssamarbeid. Tidligere<br />
har man hatt en tendens til å<br />
skille mellom bistandsarbeid<br />
og egen næringsutvikling, men<br />
her er dette skillet borte.<br />
Vi har forstått det slik at<br />
norsk bistand skal konsentrere<br />
seg om de sektorene hvor<br />
Norge har særlige forutsetninger<br />
for å bidra. Ettersom Norge<br />
er spesielt dyktige innen<br />
fiske, oppdrett og forvaltning,<br />
er det naturlig å forvente at<br />
vi også skal satse på fiskeri<br />
og oppdrettssektoren innen<br />
bistandsarbeidet. Dette sies<br />
konkret i UDs hovedmål for<br />
norsk utviklingspolitikk:<br />
«<strong>Norsk</strong> bistand skal tilbys<br />
der Norge har særskilt kompetanse,<br />
som klima, miljø og<br />
bærekraftig utvikling, fredsbygging,<br />
menneskeret tigheter<br />
og humanitær bistand, olje og<br />
ren energi, kvinner og likestilling,<br />
godt styresett og kamp<br />
mot korrupsjon.»<br />
Selv om fiskeri og havbruk<br />
ikke nevnes spesifikt, blir<br />
næringens plass i bistandsarbeidet<br />
nevnt i den nye sjømatmeldingen:<br />
«Fis keri, havbruk<br />
og havmiljøforvaltning skal bli<br />
tydeligere og mer fremtredende<br />
i norsk utviklingspolitikk.»<br />
av Erik Hempel<br />
I meldingen er regjer ingens<br />
ambisjon beskrevet slik:<br />
a) Å fremme sjømatnæringens<br />
betydning og plass i<br />
global ernæring.<br />
b) Å fremme utviklingssamarbeidet<br />
innenfor fiskeri og<br />
havbruk, og gjøre dette til en<br />
sentral pilar i norsk internasjonalt<br />
utvik lingssamarbeid.<br />
Jeg ber leserne spesielt<br />
merke seg formuleringen<br />
«sentral pilar».<br />
Seks nøkkelkriterier<br />
For en del år siden ble det diskutert<br />
hvorvidt fiskeri og havbruk<br />
skulle være en viktig del<br />
av norsk utviklingshjelp. Flere<br />
røster hevdet den gangen at vi<br />
ikke hadde noe å bidra med;<br />
at norsk fiskeri og oppdretts-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
83
Nylig ble Norge hedret ved at en nyoppdaget afrikansk frosk i Tanzania<br />
fikk navnet Norvegicorum. Bakgrunnen for æren var Norges innsats<br />
for å bevare verdens regnskoger. «New Species Award» deles ut av<br />
den USA-baserte organisasjonen African Rainforest Conservancy. Vi<br />
er altså veldig gode på skog-bistand; i 2011 med nesten 2 milliarder<br />
kroner.<br />
Tabell 1: <strong>Norsk</strong> bistand fordelt på sektorer 2002–2011. Verdi i millioner kroner. Kilde: Norad: 2012<br />
Sektor 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />
Administrasjon og multilateral 4.613 4.599 4.958 5.456 6.102 6.672 7.251 7.656 7.839 8.144<br />
Offentlig forvaltning og sivilt samf. 1.518 1.338 1.665 1.845 1.858 2.206 2.258 2.632 2.564 2.646<br />
Skog 44 30 46 25 20 30 179 904 2.707 1.996<br />
Nødhjelp 1.033 1.228 1.008 2.133 1.380 1.578 1.597 1.179 1.752 1.766<br />
Energiproduksjon og -distribusjon 377 439 429 641 616 1.673 1.108 568 1.022 1.541<br />
Flyktninger i Norge 994 1.249 750 438 399 456 806 2.533 2.027 1.475<br />
Konfliktløsning og forebygging 314 375 367 484 1.027 1.151 1.196 1.264 1.301 1.295<br />
Grunnutdanning 443 651 781 1.072 1.065 872 923 1.030 925 1.007<br />
Budsjettstøtte 236 372 409 390 577 824 1.162 1.100 1.079 872<br />
Multisektor 400 597 565 1.000 877 986 940 680 949 856<br />
Miljøvern 357 374 373 374 471 566 679 894 760 767<br />
Bankog finansielle tjenester 87 77 160 109 84 244 221 286 253 764<br />
Landbruk 331 294 353 320 370 446 418 489 462 470<br />
Sosial infrastruktur og tjenester 591 514 565 737 571 514 574 552 479 465<br />
Befolkningspolitikk og helse 252 277 269 287 386 399 449 508 455 434<br />
Helse, generell 257 328 263 370 377 404 368 348 349 407<br />
Primærhelse 207 190 253 333 356 274 456 605 207 375<br />
Uspesifisert 132 116 157 245 361 335 272 338 346 367<br />
Mineralressurser og gruvedrift 16 21 17 43 57 90 148 162 185 242<br />
Utdanning, uspesifisert 164 215 295 357 445 394 269 336 320 235<br />
Høyere utdanning 190 194 185 181 146 208 297 323 299 224<br />
Næringsliv 125 150 217 229 252 274 212 240 193 199<br />
Katastrofeforebygging og-beredskap - - - - - - 51 130 119 190<br />
Fiskeri 101 117 110 208 128 117 123 139 138 152<br />
Gjenoppbygging og rehabilitering 149 119 84 94 91 154 112 89 291 150<br />
Gjeldstiltak 107 157 83 15 145 276 197 80 100 130<br />
Vannforsyning og sanitær 217 152 213 282 231 273 255 261 234 129<br />
Handelspolitikk og reguleringer 39 59 65 76 82 131 119 126 123 112<br />
Industri 49 1 70 77 80 69 47 61 120 92<br />
Turisme 1 6 4 36 6 3 28 0 19 72<br />
Videregående utdanning 58 25 32 51 64 42 52 70 57 49<br />
Transport og lagerhold 67 145 51 64 96 115 9 59 31 23<br />
Kommunikasjon 54 27 17 19 66 26 63 –26 –30 12<br />
Matvarehjelp og -sikkerhet 20 29 1 0 42 5 8 5 4 3<br />
Bygg og anlegg 0 2 1 0 0 1 1 0 0 0<br />
Annen varebistand - - - 0 0 0 15 3 3 -<br />
TOTAL 13.544 14.469 14.815 17.995 18.827 21.808 22.862 25.624 27.681 27.663<br />
84 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
næring var for avansert for<br />
utviklingslan dene. Det ble<br />
likevel besluttet at fiskeri og<br />
oppdrett skulle være blant de<br />
næringene som var prioritert i<br />
utviklingssamarbei det.<br />
Historien har vist at dette<br />
var en riktig beslutning, både<br />
sett fra norsk side og ut fra<br />
hensynet til utviklingslandene.<br />
Spørsmålet i dag er hvordan<br />
vi kan videreutvikle dette<br />
samarbei det slik at det blir til<br />
beste for alle parter i fremtiden?<br />
Det er også grunn til å<br />
spørre om fiskeri og havbruk<br />
faktisk er sen trale pilarer i<br />
norsk internasjonalt utviklingssamarbeid,<br />
eller om dette<br />
foreløpig bare er tomme ord?<br />
Den nye sjømatmeldingen<br />
innleder med å omtale en<br />
rekke forutset ninger, prinsipper<br />
og målsetninger for norsk<br />
sjømatpolitikk. På sett og vis<br />
er innledningen til meldingen<br />
nærmest å oppfatte som et<br />
slags evangelium for fiskeri<br />
og havbruksforvaltningen —<br />
et evangelium som nå skal<br />
forkynnes for all verden, og<br />
spesielt for utviklingslandene.<br />
Blant de viktigste prinsippene<br />
sjømatpolitikken skal<br />
bygge på, nevnes bærekraftig<br />
utvikling, ansvarlig fiske, kunnskapsbaserte<br />
beslutninger og<br />
«føre var»-prinsippet. I meldingen<br />
har man også definert<br />
fire nøkkelkriterier for vellykkede<br />
utviklingsprosjekt er:<br />
1. Bredde: Det er viktig<br />
å utvikle hele bredden i<br />
fiskeriforvalt ningen, fra forskning<br />
til fiskeriforvaltning og<br />
kontroll. Gode eksempler er<br />
Namibia og Thailand.<br />
2. Lengde: Prosjektene må
Det meste av fiskeribistanden fra Norge går til institusjonsbyg ging, forskning og utdannelse. Nesten ingen ting går til næring sutvikling eller<br />
fiskehandel. Begge deler betyr mye for utvik lingsland. Her fra et fiskemarked i Gambia.<br />
ha en varighet som sikrer at<br />
kunnskapen får rotfeste og at<br />
lokale aktører er i stand til å<br />
videreføre en god forsknings-<br />
og forvaltningspraksis etter at<br />
prosjektene er avsluttet.<br />
3. Praksis: Teori må alltid<br />
være grunnlaget, men all<br />
erfaring viser at å kombinere<br />
teori med praktisk utførelse gir<br />
raskere og mer varige resultater.<br />
4. Mottaker-eierskap:<br />
Utviklingsprosjekter kan bare<br />
lykkes så lenge de er i samsvar<br />
med samarbeidslandenes<br />
egne planer og prioriteringer.<br />
I tillegg kunne jeg ut fra egne<br />
erfaringer være fristet til å<br />
tilføye ytterligere to prinsipper,<br />
nemlig:<br />
5. Romslige budsjetter: Ofte<br />
blir prosjekter underbudsjettert,<br />
gjerne av de som foreslår<br />
dem. De frykter at prosjektene<br />
skal se for dyre ut. Dette kan<br />
I 2011 bevilget Norge nesten<br />
1,3 milliarder kroner i<br />
bistand til konfliktløsning og<br />
konfliktforebygging. Mye av disse<br />
pengene gikk til Afganistan. Her<br />
er Kronprinsen på besøk.<br />
lett føre til at man mislykkes.<br />
6. Kontinuitet: Det har vært<br />
— og er — en tendens i norsk<br />
bistandstenkning til å fordele<br />
bistandsoppgavene «rettferdig»<br />
blant norske aktører, ved<br />
f.eks. å bringe inn en organisasjon<br />
som skal ta over arbeidet<br />
en annen organisasjon har<br />
startet. Dette er mot-produktivt<br />
og skaper forvirring hos mottakerne<br />
og sløsing med midlene.<br />
Nye medarbeidere må bruke<br />
tid og penger på å sette seg<br />
inn i prosjektene før de blir effektive,<br />
og de må bruke svært<br />
mye tid på å opparbeide tillit<br />
hos mottakerne.<br />
Evalueringer av vellykkede<br />
prosjekter, f.eks. i Thailand,<br />
Sør-Afrika og Namibia, har vist<br />
at disse to kriteriene har stor<br />
betydning for gjennomføringen<br />
av prosjektene.<br />
0,5 prosent til<br />
fiskeri og havbruk<br />
Hvor mye av norsk bistand går<br />
så til fiskeriprosjekter?<br />
Det er sannelig ikke mye. I<br />
2011 brukte Norge 152 millioner<br />
kroner på bistand til fiskerisektoren<br />
i utviklingsland. Det<br />
utgjorde bare 0,5 prosent av<br />
den totale norske bistanden i<br />
2011. Dette harmonerer veldig<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
85
Den som ønsker mer penger totalt til norsk bistandsarbeid blir neppe bønnhørt om denne duoen overtar til<br />
høsten. Men kanskje vil Erna og Siv ta mer hensyn til norske næringsinteresser i utvik lingsprosjektene? Vi<br />
kan jo også håpe at de vil legge mer vekt på fiskeri- og havbruksbistand.<br />
dårlig med at fiskeri er en av<br />
de sektor ene hvor Norge har<br />
spesiell kompetanse, og som<br />
derfor bør være et prioritert<br />
område for norsk bistand.<br />
Tabell 1 viser den norske<br />
bistanden fordelt på sektorer i<br />
tiden 2002 til 2011. Ved første<br />
øyekast kan det virke som om<br />
svært mye går til administrasjon<br />
— 8,1 milliarder kroner<br />
eller nesten 30 prosent av den<br />
totale bistanden i 2011. Men<br />
her er nok multilat eral hjelp<br />
også med, slik at bildet ikke<br />
er riktig så ille som man kan<br />
få inntrykk av. Likevel; svært<br />
mye av norsk utviklingsh jelp<br />
går til offentlig forvaltning og<br />
konfliktløsning. På det sistnevnte<br />
området går veldig<br />
mye av midlene til krigføringen<br />
i Afganistan.<br />
Jordbruk og skogbruk er<br />
de to andre primærnæringene<br />
Norge er aktiv innenfor i sitt<br />
bistandsarbeid. Langt mer<br />
aktive enn innen fiskeri og<br />
havbruk, merkelig nok. I 2011<br />
var den norske bistand en til<br />
jordbruksprosjekter tre ganger<br />
så stor som bistanden til fiskeri,<br />
og bistanden til skogbrukssektoren<br />
var over 13 ganger<br />
86 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
så stor. Fra et fiskeriståsted en<br />
merkelig prioritering.<br />
Norge yter bistand til en<br />
rekke internasjonale organisasjoner,<br />
hvorav FAO er den<br />
som berører fiskerisektoren<br />
spesielt. Men i forhold til den<br />
totale bistanden til FN-systemet,<br />
blir tilskud dene til FAO<br />
ganske beskjedne. I 2011 var<br />
den totale norske bistanden til<br />
FN-organisasjoner på litt over<br />
7 milliarder kroner. Av dette<br />
gikk bare 142 millioner kroner<br />
til FAO, og ikke alt av dette<br />
gikk til fiskeriavdelingen. I lys<br />
av den sentrale rolle FAO spiller<br />
i fiskerisektoren i utviklingslandene,<br />
finner vi det litt rart at<br />
Norge ikke spisser sine bidrag<br />
mer mot denne organisasjonen.<br />
I 2008 gjorde Norad en<br />
evaluering av Norges bistand<br />
til fiskeri sektoren i utviklingsland,<br />
fra det første famlende<br />
forsøket i Kerala på 1950-tallet<br />
og frem til 2006. Blant de<br />
slutningene som ble trukket,<br />
var at norsk bistand til private<br />
fiskeriprosjekter hadde vært<br />
positivt og bidratt til fattigdomsbekjempelse.<br />
Bare så<br />
synd at svært lite gikk til privat<br />
sektor. Det aller meste av<br />
bistanden gikk til institusjonsbygging,<br />
forskning og utdannelse.<br />
Grunn til skuffelse<br />
I bistandsarbeidet innen fiskerisektoren<br />
står vi overfor en<br />
rekke sentrale utfordringer. Vi<br />
kan nevne ulovlig, uregistrert<br />
og urapportert fiske og ulovlig<br />
handel med fiskeprodukter.<br />
Videre korrupsjon og mangel<br />
på miljøorientering og kunnskaper<br />
i motta gerlandene. Det<br />
er også en manglende vilje i<br />
norsk bistandspoli tikk til å «stå<br />
løpet ut».<br />
Disse utfordringene er<br />
delvis gjenspeilet i de prioriteringene<br />
som presenteres<br />
i Stortingsmelding 22. Her<br />
legger man nemlig vekt på å<br />
fokusere på Fridtjof Nansen-<br />
programmet, som bidrar til<br />
bedre forvaltning av fiskeressursene<br />
i utviklingslandene,<br />
og til bek jempelse av fiskerikriminalitet<br />
(UUUfiske). Det sies<br />
lite om næringsutvikling eller<br />
handel med fiskeprodukter,<br />
som vitterlig er vesentlig for<br />
utviklingslandene.<br />
Forsøker vi å se fremover<br />
for norsk fiskeribistand renner<br />
noen spørsmål oss i hu. Er<br />
vi modige nok til å ta sjanser<br />
i utvik lingssamarbeidet, eller<br />
lar vi byråkratiske hensyn ta<br />
overhånd? Er vi for redde for<br />
å gjøre noe som kan kritiseres<br />
til at vi ikke går inn for risikable<br />
prosjekter? Tar vi for lite hensyn<br />
til norske næringsinteresser<br />
i utviklingsprosjektene og<br />
sprer vi midlene for tynt over<br />
for mange land og for mange<br />
prosjekter? Vi tror svaret er<br />
ja på alle. Vår konklusjon<br />
er at Norges posisjon som<br />
betydelig sjømatnasjon ikke<br />
på noen måte avspeiles i det<br />
bistandsarbeidet vi driver.<br />
Fiskeri og havbruk er rett og<br />
slett nedvurdert.<br />
I et brev fra Faglig Fiskeriforum<br />
for utviklingssamarbeid<br />
(FFF) datert 20. mai 2010 til<br />
miljø- og utviklingsminister<br />
Erik Sol heim, med kopi til<br />
utenriksminister Jonas Gahr<br />
Støre, fiskeri og kystminister<br />
Lisbeth Berg-Hansen og utenriks-<br />
og forsvarskomi teene på<br />
Stortinget, ble denne problemstillingen<br />
tatt opp. Mange av<br />
de samme tankene som fremkommer<br />
i denne artikkelen ble<br />
omtalt i brevet. Nå har det gått<br />
tre år, og vi hadde ærlig talt<br />
regnet med at de betraktningene<br />
som ble fremsatt var tatt<br />
hensyn til i den nye sjømatmeldingen.<br />
Men vi er skuffet.<br />
Regjeringen tar sikte på at<br />
Norge skal bli verdens fremste<br />
sjømatnasjon, også innenfor<br />
bistand til utviklingsland. Men<br />
gir sjømatmeldingen og den<br />
politikken som signaliseres her<br />
grunn til å tro at vi vil lykkes?<br />
Neppe. Dersom Norge ønsker<br />
å oppnå en viss status som<br />
sjømatnasjon — og det gjør<br />
man jo, vil det hjelpe godt<br />
å styrke bistandsarbeidet i<br />
fiskerisektoren kraftig. Se<br />
bare hvilken prestisje Fridtjof<br />
Nansen-programmet har gitt<br />
Norge internasjonalt!
Talking to me.....? De har så det holder til salt i kaviaren, skriver Hans Morten Sundnes. Og den som har mest, er ikke uventet konsernsjef<br />
Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest ASA. I fjor hadde Alf-Helge en lønn på 4,8 millioner kroner og totalt utbetalt over 6,8 millioner. Men slike<br />
forhold liker nok ingen konsernsjefer å snakke høyt om. (Foto: Thv jr.)<br />
Det koster å være stor<br />
Lønnsøkningen til konsernsjefen<br />
i Marine Harvest de siste<br />
fem årene kunne alene holdt liv i<br />
en av de mindre fiskeribedriftene<br />
langs kysten. Til sammen har<br />
ni av sjømatselskapene på Oslo<br />
Børs brukt nesten 150 millioner<br />
kroner på sine toppsjefer siden<br />
2008. Ivrigst ruller kronene når<br />
toppene byttes ut. Mest bruker<br />
man i de største. Styrelederne<br />
i de store sjømatselskapene på<br />
Børsen koster i gjennomsnitt<br />
bare åtte prosent av sjefene de<br />
skal holde i ørene.<br />
I utgangspunktet var tanken å saumfare<br />
lønningsposene til top psjefene i<br />
sjømatselskapene på Oslo Børs. Lønna<br />
til konsernsjefen og honoraret til styrelederen<br />
er jo godt synlig i årsrapportene.<br />
Samtidig ønsket vi en tidsserie på fem år.<br />
Havfisk ASA ble litt for kronglete grunnet<br />
oppsplittingen av Aker-selskapene i<br />
2011. Copeinca bød på litt for kompliserte<br />
regnestykker når vi skulle fordele penger<br />
til direktør og styreformann. Etter deretter<br />
å ha luket vekk nykommerne og selskapene<br />
på Oslo Axess, sto vi igjen med ni<br />
børsnoterte og rene sjømatselskap med<br />
gode tidsserier tilbake til 2008: Marine<br />
Harvest, Cermaq, Austevoll Seafood,<br />
Lerøy Seafood Group, SalMar, Norway<br />
Pelagic, Grieg Seafood, Norway Royal<br />
Salmon og Domstein.<br />
Fra årsrapportene til disse selskapene<br />
har vi hentet frem lønna til konsernsje-<br />
fene, samt bonuser og andre ytelser.<br />
Vi har også notert oss honorarene til<br />
styrelederne. Det er tydeligvis noe ulike<br />
kulturer og systemer. Noen selskaper<br />
gir bonus hvert år, noen aldri. Nivået på<br />
andre ytelser varierer også betydelig, og<br />
det er ikke alltid vi har klart å hente ut<br />
styrelederhonoraret. Skifter av toppledere<br />
fører til at lønnsutgiftene topper seg, men<br />
ved å hente frem tallene for en periode på<br />
fem år, får man jo et ganske godt innblikk<br />
både i nivået totalt og i forholdet mellom<br />
selskapene.<br />
Salmo sigar<br />
Leder man en firemannsbedrift på Helgeland<br />
eller følger tarifffestet lønn i fiskeindustrien,<br />
er det ikke rart man merker seg<br />
toppleder-lønningene i sjømatgigantene<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
87
Tabell 1: Lønn og bonuser i børsnoterte sjømatselskaper i 1.000 kr.<br />
1. Marine Harvest ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 2.700 1.900 0 4.600 750<br />
2009: 3.593 2.292 0 5.885 750<br />
2010: 6.441 3.829 0 10.270 425<br />
2011: 4.930 57 0 4.987 750<br />
2012: 4.750 2.075 0 6.825 525<br />
Sum: 22.414 10.135 0 32.567 3.200<br />
2. Lerøy Seafood Group ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 7.850 0 221 8.071 300<br />
2009: 2.753 2.200 40 4.993 300<br />
2010: 4.191 1.200 57 5.448 *<br />
2011: 2.455 1.800 47 4.302 *<br />
2012: 2.772 1.400 53 4.225 *<br />
Sum: 20.021 6.600 418 27.039 600<br />
3. Cermaq ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 2.832 309 48 3.189 364<br />
2009: 2.832 0 47 2.879 454<br />
2010: 2.697 486 48 3.231 347<br />
2011: 4.606 715 144 5.465 361<br />
2012: 5.047 802 279 6.128 421<br />
Sum: 18.014 2.312 566 20.892 1.947<br />
4. Austevoll Seafood ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 1.323 0 397 1.777 180<br />
2009: 1.422 0 178 1.601 285<br />
2010: 2.021 0 1.220 3.241 *<br />
2011: 2.749 0 260 3.009 *<br />
2012: 3.276 1.000 494 4.769 *<br />
Sum: 10.791 1.000 2.549 14.397 465<br />
5. Grieg Seafood ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 1.732 0 151 1.883 350<br />
2009: 2.239 0 166 2.405 300<br />
2010: 2.430 347 152 2.929 310<br />
2011: 2.738 848 274 3.860 374<br />
2012: 2.519 0 272 2.791 308<br />
Sum: 11.658 1.195 1.015 13.868 1.642<br />
6. Norway Pelagic ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008 1.498 0 6 3.512 150<br />
2009 1.536 0 6 1.542 200<br />
2010 1.573 0 6 1.579 200<br />
2011 2.406 0 6 2.412 210<br />
2012 2.613 0 7 2.620 210<br />
Sum: 9.626 0 31 11.665 970<br />
7. SalMar ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 1.242 0 10 1.252 200<br />
2009: 1.533 0 9 1.542 240<br />
2010: 1.863 0 9 1.872 280<br />
2011: 2.678 200 9 2.887 280<br />
2012: 2.917 250 8 3.175 280<br />
Sum: 10.233 450 45 10.728 1.280<br />
8. Norway Royal Salmon ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 1.149 0 486 1.635 0<br />
2009: 1.243 285 255 1.827 184<br />
2010: 1.367 363 233 1.963 165<br />
2011: 1.687 127 270 2.084 209<br />
2012: 1.834 127 270 2.231 360<br />
Sum: 7.280 902 1.514 9.740 918<br />
9. Domstein ASA<br />
Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar<br />
2008: 1.082 0 0 1.082 220<br />
2009: 1.334 0 0 1.334 220<br />
2010: 1.557 0 0 1.557 220<br />
2011: 1.610 0 0 1.610 220<br />
2012: 1.649 0 0 1.649 220<br />
Sum: 7.232 0 0 7.232 1.100<br />
88 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Arne Møgster var bare 30 år da han ble<br />
påsatt som konsernsjef i Austevoll Seafood.<br />
Lønna var deretter. Nå har han ledet<br />
selskapet med stor suksess i snart 7 år, og<br />
det gjenspeiler også lønnsut viklingen. (Foto:<br />
T. Rasmussen)<br />
på Børsen. Rett nok er det store forskjeller<br />
også mellom de største, og rimelig<br />
stor varias jon mellom årene. Men regner<br />
vi oss frem til snittet for de ni selskapene<br />
over perioden 2008 til 2012, kommer vi<br />
uansett opp i 2,7 millioner årlige kroner i<br />
ren topplederlønn, og 3,2 millioner om vi<br />
også tar med bonuser og andre ytelser.<br />
For fjoråret var snittet drøye tre millioner<br />
i ren lønn og 3,8 millioner medregnet<br />
bonus og ymse. Da har man til salt i<br />
kaviaren.<br />
Det er nesten ikke mulig å sammenligne<br />
med andre lønnsmottagere. Lønnsnivået<br />
innen fiskeoppdrett kunne være<br />
nærliggende å trekke inn for mange av<br />
selskapene. Statistisk sentralbyrå har tall<br />
for selskaper med fiskeoppdrettere og<br />
røktere som dominerende yrkes grupper.<br />
Her blir snittet for femårsperioden i overkant<br />
av 434.000 kroner utenom overtid,<br />
og 462.000 kroner for året 2012. Toppsjefen<br />
tjener altså i snitt ca. 8 ganger så mye<br />
som resten av de ansatte. Ledere innen<br />
fiskeoppdrett hadde ca. 690.000 kroner<br />
i snitt i 2012. Vi får gå ut fra at Alf-Helge<br />
Aarskog & co. ikke er regnet inn der.<br />
Mye vil ha mer<br />
Det ser også ut til at toppene stikker fra<br />
— særlig om vi teller sedler. På merdkanten<br />
steg lønna fra 406.800 kroner i<br />
2008 til nevnte 462.000 kroner i fjor. Det<br />
er 55.200 totalt, eller en lønnsøkning på<br />
snaue 14 prosent over fem år, dvs. 2,7
prosent i snitt pr. år. Utviklingen i Europa<br />
våger vi ikke nevne. Mye vil naturlig nok<br />
ha mer. Topplederne har over de siste<br />
fem årene rundt regnet fått en røkterlønn<br />
på toppen av 2008-lønna: 435.000 i rent<br />
lønnstillegg og 474.000 dersom man<br />
også tar med bonus og andre tillegg.<br />
Topplederlønnen har økt med 17 prosent<br />
siden 2008.<br />
Slår vi sammen hva de ni aktuelle selskapene<br />
har brukt på ren lønn til den som<br />
styrer skuta, blir summen 120 millioner,<br />
og 148 millioner kroner hvis vi regner med<br />
bonusene. Summen ville nesten gitt en<br />
plass på «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»s oversikt<br />
over de 100 største sjømatselskapene<br />
dersom det var snakk om omsetningstall.<br />
Men det er det jo ikke.<br />
Marine Harvest har mest<br />
Vi har ikke klart å øyne toppsjefer som<br />
har grunn til å lide nød. Likevel er det<br />
store forskjeller mellom direktørgasjene.<br />
Det er mindre differanse på styrelederhonoraret<br />
til Ole-Eirik Lerøy i Marine<br />
Harvest og konsernsjeflønnen til Rolf<br />
Domstein i Domstein ASA, enn mellom<br />
salærene til Alf-Helge Aarskog og Domstein.<br />
Jevnt over samsvarer lønnsnivåene<br />
med størrelsen på selskapene, men ikke<br />
alltid og heller ikke nødvendigvis med<br />
resultatene.<br />
Det ville uansett vært naturstridig om<br />
ikke Marine Harvest toppet her også.<br />
Selskapet har vært lønnsledende det<br />
meste av femårs perioden, og har brukt<br />
5,5 millioner kroner mer på sjefen enn<br />
Lerøy-gruppen, 11,6 millioner mer enn<br />
Cermaq og godt over dobbelt så mye<br />
som Grieg-systemet. Lønnsveksten for<br />
Marine Harvest-toppen er også formidabel.<br />
Økning på 2,2 millioner kroner gir<br />
en vekst på over 48 prosent fra 2008 til<br />
2012. Likevel toppet totalutgif tene seg<br />
i 2010 da Marine Harvest faktisk hadde<br />
både Åse Aulie Michelet, Thomas Farstad<br />
og Alf-Helge Aarskog på lønningslisten.<br />
Det koster å skifte topp-pakning.<br />
Skifter som svir<br />
Tar vi utgangspunkt i totalutbetalinger til<br />
konsernsjef (CEO) i 2012, blir rangeringen<br />
Marine Harvest, Cermaq, Austevoll<br />
Seafood, Lerøy, SalMar, Grieg, Nor-<br />
way Pelagic, Norway Royal Salmon og<br />
Domstein. Velger vi å liste opp etter totale<br />
utbetalinger i hele perioden, rykker Lerøy<br />
opp på andreplass. Litt av forklaringen<br />
ligger i skiftene i sjefsstolen. I 2008 gikk<br />
stafettpinnen fra Ole-Eirik Lerøy til Helge<br />
Singelstad, og i 2010 fra Singelstad til<br />
Beltestad. I begge tilfeller fulgte fallskjermer<br />
med til dem som gikk. 2008 er året<br />
med klart høyeste utbetalinger hos Lerøy,<br />
etterfulgt av 2010. Deretter blir faktisk<br />
Lerøy-kurven dalende, med minus 48<br />
prosent der Marine Harvest har pluss.<br />
Dette bidrar ikke så lite til å holde snittveksten<br />
nede.<br />
Det har jo ikke manglet på skifter<br />
hos Cermaq heller. Geir Isak sen ble til<br />
Tore Valderhaug som ble til Jon Hindar.<br />
Siden 2009 har det likevel gått jevnt<br />
oppover med utbetalingene, og tar vi<br />
utgangspunkt i 2008 er veksten i samlet<br />
utbetaling solide 92 prosent. Kraftigst<br />
lønnsvekst har likevel Austevoll Seafood<br />
med over 168 prosent opp. Kanskje<br />
ikke så rart. Arne Møgster fikk en veldig<br />
beskjeden startlønn da han ble tilsatt som<br />
toppsjef i 2006. SalMar kommer like bak<br />
med en vekst på 154 prosent. Norway<br />
Pelagic hadde en oppgang på 74 prosent,<br />
Rune Bjerke er konsernsjef i DnB NOR og kunne i fjor kvittere ut 4,9 millioner kroner i lønn og 7,2 millioner totalt om vi tar med bonuser og<br />
andre ytelser. I det perspektivet kan Alf-Helge Aars kog si seg godt fornøyd med sin lønn. (Foto: DnB)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
89
mens Domstein og Grieg lå rundt femti<br />
prosent. Norway Royal Salmonsjefen fikk<br />
36 prosent mer i 2012 enn i 2008 - minst<br />
oppgang av dem som gikk opp i løpet av<br />
disse fem årene.<br />
Bonus-sporet<br />
Går vi inn på bonusutbetalinger, er det<br />
svært store forskjeller. Marine Harvest<br />
topper også her. Der har man utbetalt<br />
nesten like mye i bonus som Austevoll<br />
Seafood-sjefen har fått i lønn. 31 prosent<br />
av totalen hos vårt største sjømatselskap<br />
har vært bonus. Lerøy er nummer to, med<br />
24 prosent, mens Cermaq ligger på 11<br />
prosent. I regnskapene til Norway Pelagic<br />
90 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
og Domstein er det ingen bonus. Ellers<br />
har Marine Harvest utbetalt bonus hvert<br />
år — men svært liten i 2011. Cermaq<br />
har gitt bonus alle år utenom 2009, Lerøy<br />
og Norway Royal Salmon alle år utenom<br />
2008. SalMar-sjefen har fått bonus i<br />
Myhre-perioden: 2011 og 2012. Austevoll<br />
Seafood har bare gitt bonus i fjor: En million<br />
kroner.<br />
Stø sum for styreleder<br />
Styrelederhonorar blir en egen pengeskål.<br />
Generelt ligger dette på et vesentlig<br />
lavere nivå og med mindre svingninger.<br />
Hos Dom stein har styrelederen fått<br />
220.000 kroner alle de aktuelle årene. I<br />
Styrelederne får naturligvis vesentlig mindre<br />
betalt enn kon sernsjefene de er satt til å holde<br />
styr på. Det gjelder også styreleder Bård<br />
Mikkelsen i Cermaq ASA, som i fjor mottok<br />
et honorar på 421.000 kroner. Mikkelsen<br />
var toppsjef i Widerø fra 1988 til 1997, og i<br />
Statkraft fra 2001 til 2010.<br />
SalMar har det vært 280.000 kroner de<br />
tre siste. Grieg har vært på 300-tallet hele<br />
perioden. Totaltallene er likevel ikke så<br />
enkle å regne seg frem til. Dette skyldes<br />
ikke minst Austevoll/Lerøy-systemet, som<br />
de fleste av årene ikke har hatt egen post<br />
for styreleder. Helge Ingelstad er styreleder<br />
for både Lerøy Sefaood Group, Austevoll<br />
Seafood og offshoreselskapet DOF.<br />
I tillegg er han adm. direktør i eierselskapet<br />
LACO. Generalfor samlingen i Lerøy i<br />
2012 har bestemt at styreledertjenestene<br />
skal verdsettes til 375.000 kroner, men<br />
honorering av styrelederens tjenester<br />
skjer ved at LACO fakturerer Lerøy<br />
Seafood Group for dette. Vår oversikt er i<br />
samsvar med regnskapet til Lerøy — uten<br />
honorar til styreleder. Det blir derfor med<br />
et markant forbehold når vi summerer<br />
opp og ender på 12,1 millioner kroner i<br />
styrele derhonorar totalt for våre ni selskaper<br />
disse årene. Med det samme forbeholdet<br />
i mente, tilsier dette at styrelederne<br />
er blitt tilgodesett med ca. åtte prosent av<br />
den samlede pott til kon sernsjefene.<br />
Vi skal ikke gå inn på debatten om styrehonorarene<br />
er fortjent. Spørsmålet om<br />
de høyest gasjerte konsernsjefene faktisk<br />
er verdt det de får, er vel mer interessant<br />
og verserer også i andre spalter. I denne<br />
sammenhengen kan man jo også merke<br />
seg forskjel lene innen dette heatet. Det<br />
går an å måle lønnsutvikling mot andre<br />
utviklingstrekk eller andre næringsgrupper,<br />
men det har vi til gode. Hovedkonklusjonen<br />
er likevel enkel: konsernsjefene i<br />
de børsnoterte selskapene tilgodesees<br />
til enhver tid med gode mu nnfuller av<br />
fiskekaken.
Hans Morten Sundnes<br />
Når VG slakter laks<br />
MANDAG 10. JUNI var en spennende<br />
nyhetsmorgen. Det var mye<br />
i gjære! FN hadde nettopp bedt<br />
om historiske 22 milliarder kroner<br />
til nødhjelp i Syria og det kokte på<br />
Taksim-plassen i Istanbul. Budapest<br />
var i ferd med å drukne, i Korea<br />
begynte Nord og Sør å snakke<br />
sammen og enda lenger i sør regnet<br />
man med at Nelson Mandela<br />
lå for døden. Ikke rart vi var spente<br />
på hva VG skulle melde.<br />
«IKKE GI LAKS TIL BARNA»<br />
var meldingen. Over hele forsiden.<br />
Egentlig er jeg ferdig med dette.<br />
Debattene om laksens sunnhet<br />
kommer til å rulle og gå til vi alle<br />
er døde, uansett grunn. Det var<br />
likevel noe med kraften i oppslaget.<br />
Vi snakker tross alt om Norges<br />
mest leste avis, nettopp takket<br />
være forsider som selger. «IKKE GI<br />
LAKS TIL BARNA» er en dramatisk<br />
advarsel.<br />
Tross det tabloide uttrykket viser<br />
VG også til «leger og uavhen gige<br />
forskere». Ser vi på teksten og enkeltartiklene,<br />
bærer dette i utgangspunktet<br />
preg av godt VG-håndverk.<br />
For å sikre seg, har avisen snakket<br />
med ulike forskere i Norge og<br />
utlandet som mener man bør være<br />
forsiktige med lakseinntaket. VG<br />
har lest noen forskningsartikler,<br />
snakket med både FHL, NIFES og<br />
Mattilsynet og plusset på med faktabokser.<br />
Likevel er det ingen tvil<br />
om at spesiallege Anne-Lise Bjørke<br />
Monsen ved klinisk institutt på Haukeland<br />
Universitetssykehus bærer<br />
og gjør pangoppslaget mulig. «Ikke<br />
spis oppdrettslaks» siteres hun<br />
over to sider inni avisen.<br />
Vi vil ha loff!!<br />
Et slikt oppslag i krigstyper i Norges<br />
største avis skriker ikke bare<br />
imot deg fra samtlige avisstativ<br />
og kontorpulter. Man får det i alle<br />
Først VG og så følger selvfølgelig de andre tabloidene etter. Her er det<br />
«Dagbladet» som fortsetter å koke spiker. Store bokstaver og flittig bruk av rødt<br />
om en tullesak.<br />
andre norske aviser neste dag, og i<br />
NRK samme morgen. Overskriften<br />
i nettversjonen til VG spres verden<br />
rundt på et blunk. Snikbilder fra<br />
prinsessebrudesenga i Stockholm<br />
hadde ikke gått fortere. Nettkommentatorene<br />
kommer halsende, og<br />
en slik laksetabloid utskeielse gir<br />
i det minste innblikk i hva folk kan<br />
finne seg å mene om laksen og<br />
dens næring.<br />
Ikke-laksespiserne sitter tydeligvis<br />
bare og venter på slike anledninger.<br />
Antibiotikafrykten får sitt nye<br />
kvarter i rampely set. En og annen<br />
sauebonde benytter anledningen<br />
til å fremsnakke sitt brekende alternativ.<br />
Janne Wie får vondt i magen<br />
av oppdret tslaks, og noen gjør seg<br />
klare til å konvertere til makrell.<br />
Men de er jo bare oppvarmere.<br />
Bjørnar Myhre Ås viser til et britisk<br />
nettsted om «How Norway is killing<br />
your sushi» og funderer på om ikke<br />
også vi nordmenn bør vurdere å<br />
boikotte Norge. «Toppkommen-<br />
tatoren» Kai Edvard Rønning i<br />
Fredrikstad foreslår å merke oppdrettslaksen<br />
som sigaretter. Andre<br />
fyller kommentarene sin med<br />
skummelheter som teflubenzuroner,<br />
diflubenzuroner og endosulfan.<br />
Asle Berntsen slår fast at alt som<br />
smaker av profitt er forpes tet. «Der<br />
hvor kapitalistene og regjeringsmedlemmer<br />
får bestemme, kan<br />
du være sikker på at produktet på<br />
en eller annen måte blir forgiftet»,<br />
skriver han. Den relativt unge<br />
toppkommentatoren Andy Johnsen<br />
skriver følgende:<br />
«Miljøgifter er bullshit. De tør<br />
ikke å bruke det riktige ordet som<br />
er genmodifisert. Oppdrettslaks er<br />
genmodifisert. Den får manipulert<br />
genene sine slik at den vokser<br />
fortere. Genmodifiser ing har vist<br />
seg å være helseskadelig og er<br />
årsaken til at friske mennesker får<br />
kreft!»<br />
Unge Johnsens konspirasjonsteori<br />
blir imidlertid glatt overgått<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
91
VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise Bjørke Monsen (innfelt)<br />
har fått et uønsket oppdrettsanlegg utenfor småbruket, og er<br />
i dag blant Norges minst uavhengige kilder når det gjelder<br />
oppdret tslaks. Men det gadd selvfølgelig ikke VG å sjekke<br />
før avisen lot henne utforme hele forsiden.<br />
av en annen toppkommentator,<br />
Kumarasamy Athithan. Han tror<br />
John Fredriksen står bak:<br />
«Man snakket lenge om et salg<br />
eller overdragelse av Cermaq som<br />
driver med blant annet sånn virksomhet.<br />
Nå går prisen på denne<br />
typen aksjer til bunn på grunn av<br />
presseoppslag med to leger og<br />
VG. Tror dere at denne saken<br />
har noe med salget av Cermaq å<br />
gjøre? Det er forresten Fredriksen<br />
som ønsker å kjøpe den.»<br />
92 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
www.norskfisk.no<br />
Carsten Tangeras oppsummerer<br />
hele nett-debatten slik: «Vi vil ha<br />
LOFF!! Vi vil ha LOFF!! Vi vil ha<br />
LOFF!!!!!»<br />
Det er ingen spøk<br />
De fleste av disse debattantene<br />
er ikke ute etter diskusjon. De har<br />
gått i krigen, og vil ikke endre mening.<br />
Men de som virkelig brenner<br />
for dette, kaster ikke bort tiden på<br />
kommentarfeltet i VG. De hjelper<br />
avisen med å spre det glade budskapet<br />
til utlan det. På de ulike antilaks-sidene<br />
på Facebook putrer det<br />
like viltert som ved morgenfôringen<br />
langs oppdrettskysten. Mennesker<br />
som lever av å produsere laks eller<br />
som lever godt når de spiser den,<br />
kjenner ikke nødvendigvis til disse<br />
gruppene og sidene. «Folkebevægelsen<br />
til udryddelse af burlaks»<br />
har 1087 medlemmer, og disse<br />
fôres med laksenegative nyheter<br />
stort sett hver dag. Luseplaget laks<br />
er yndet illustrasjon. Mandagsutgaven<br />
av VG 10. juni ble selvfølgelig<br />
tatt begjærlig imot. I sum kan disse<br />
ringvirkningene utenom selve avislesingen<br />
sammenlignes med såkalt<br />
viral markedsføring. De sprer seg<br />
som et virus.<br />
Det er ikke uvanlig å regne om<br />
markedsverdien i god presseomtale<br />
til hva det ville ha kostet å få<br />
like god blæst gjennom annonsering.<br />
Her blir regnestykket et enormt<br />
minustall. Trolig kunne man ha<br />
betalt VG-teamet for å legge ned<br />
pennen og gå på Tusenfryd i noen<br />
år for det næringen taper på en<br />
slik forside. Kanskje burde man<br />
toppe eksportavgiften med en egen<br />
VG-avgift. Men for VG er selvfølgelig<br />
alt dette uvedkommende, slik<br />
nettplunderet og de andre ringene<br />
i vannet er. Om Norges store<br />
eksportnæring ligger blødende<br />
igjen, er ikke det VGs problem.<br />
Avisens jobb er jo nettopp å refse<br />
statsministere, henge ut konger,<br />
skvise Statoil og mobbe John Arne<br />
Riise, for så å gå videre. Når man<br />
i en slik grad representerer den<br />
fjerde statsmakt, er det selvfølgelig<br />
grenser for hvor mange forskningsartikler<br />
man trenger grave seg ned<br />
i. Neste dag følger avisen høflig<br />
opp med de verste klagemålene,<br />
VG skal selge aviser, og helst så<br />
mange som mulig. Da må forsi dene<br />
slå. Mon tro hva slags typer VG har<br />
tenkt å bruke den dagen det virkelig<br />
blir nødvendig å advare mot noe.<br />
Her den avislesende VG-mannen på<br />
utsiden av VG-bygget i Oslo.
henger ut palmeoljebruken i norske<br />
restauranter og like etter er de<br />
sannelig ute med en lakseoppskrift<br />
som skal få barna til å spise fisk!<br />
For dem som blir valset over<br />
av en VG-forside, er sannsynligvis<br />
den beste strategien å sitte helt<br />
stille til det går over. VG gjør sjelden<br />
feil man kan ta dem på, og gjør<br />
de slike feil, er det sannelig ikke lett<br />
å ta dem da heller. De har dyktige<br />
ju rister og mye penger. Men etter<br />
laksemassakren denne mandagen<br />
i juni, var det likevel noe vesentlig<br />
som var utelatt i avisen. Universitetslege<br />
Bjørke Monsen, som<br />
utvilsomt var redaksjonens fremste<br />
«sannhetsvitne» og blant de seks<br />
«uavhengige leger og forskere»,<br />
var litt mer enn bare uavhengig.<br />
Monsen hørte like mye hjemme<br />
blant tamlakshat-aktivistene.<br />
På Facebook har Bjørke Monsen<br />
sluttet seg til 16 grupper. Dette<br />
er ni av dem: «Aksjon mot oppdrettsanlegget<br />
12714 Gjerdinga»,<br />
«Havet og villfiskens venner», «Vi<br />
som vil ha Ålfjorden fri for oppdrettsforurensing»,<br />
«Nye Villaksens<br />
Venner», «Salmon Are Sacred»,<br />
«Vi som vil bevare Tysfjorden: NEI<br />
til flere oppdret tsanlegg», «Folkebevægelsen<br />
til udryddelse af burlaks»,<br />
«Redd laksen og sjøørreten<br />
fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringa!»<br />
og «Boikott oppdrettslaksen».<br />
Selv hadde Monsens<br />
Facebook-side lenge bilder av<br />
«røykpakker» der røyken var byttet<br />
med laks og norsk akvakultur, men<br />
advarslene vel så alvorlige. «Bergens<br />
Tidende» avdekket snart at<br />
barnelegens veldige engasjement<br />
mot laks i merd begynte med en<br />
privat strid mellom hytteeier Monsen<br />
og et oppdrettsanlegg i Sveio.<br />
Monsen mener selv at tvisten<br />
og aktivismen ikke endrer på forskningsresultatene<br />
eller prinsippet<br />
om å være «føre var». Men hva<br />
sier så VG om sin «uavhengige<br />
ekspert». Journalist Bjørn Haugan<br />
svarer:<br />
— Vi har basert oss på de ulike<br />
forskningsprosjektene som er<br />
omtalt i avisen. Hun er en av dem<br />
som har informert oss om dette, og<br />
vi har ikke gått inn på bakgrunnen<br />
hennes.<br />
— Ville resultatet blitt annerledes<br />
om dere hadde kjent<br />
bakgrun nen?<br />
— Nei, men da hadde vi infor-<br />
mert om det. Vi mener forskningen<br />
og hennes faglige vurderinger står<br />
for seg selv.<br />
— Hun omtales som uavhengig<br />
ekspert. Står det ved lag?<br />
— Ja. Uavhengig betyr at hun<br />
ikke kan mistenkes for å ha bånd til<br />
industrien. Vi legger vel ikke mer i<br />
det enn det.<br />
— Var det hun som kom til<br />
dere?<br />
— Nei. Utgangspunktet var at dette<br />
er en av Norges største næringer, i<br />
tillegg til at vi spiser mye oppdrettslaks.<br />
Dermed var det naturlig for<br />
VG å se nærmere på saken. Hun<br />
kom ikke løpende, svarer journalist<br />
Bjørn Haugan, som bedyrer at han<br />
selv har et meget avslappet forhold<br />
til laks.<br />
Gi laks til barna<br />
Det hører med til historien at VG<br />
lagde et ikke så lite nummer av at<br />
helseminister Jonas Gahr Støre<br />
ikke umiddelbart sto parat til å kommentere<br />
deres eget oppslag — noe<br />
som også avstedkom et nyord i<br />
neste sak på nettet: «Støre bryter<br />
laksetausheten». Helseministeren<br />
sa da at han har tillit til Mattilsynet<br />
og Vi tenskapskomiteen for Mattrygghet.<br />
Kanskje kom han likevel<br />
litt sent på banen. I en leserundersøkelse<br />
som fulgte samme sak,<br />
kom det frem at 59 prosent av<br />
VG-leserne som hadde svart, ikke<br />
hadde samme tillit.<br />
Vi er alle tjent med at det blir<br />
satt lys på viktig forskning som<br />
kan få betydning for vår helse.<br />
Det kan gi både bedre kosthold,<br />
bedre laks og bedre helse. VGs<br />
styrke er flerkildebruken og uavhengigheten,<br />
som vi får håpe er<br />
bedre fundert enn uavhengigheten<br />
til hovedkilde Bjørke Monsen.<br />
Alt i alt er det bedre at folk i Norge spiser mer oppdrettslaks enn de gjør i dag,<br />
f.eks. i form av sushi. Det er det klokkeklare budskapet fra ernæringsekspertene.<br />
VGs oppslag fører til det motsatte. Så enkelt er det.<br />
Styrken til Vitenskapskomiteen<br />
for Mattrygghet er nettopp bestrebelsene<br />
på å vurdere totalvirkningen<br />
av laksemåltidene og hele<br />
forskningsfloraen. Jeg har ikke<br />
sett tegn til at verken Bjørke Monsen<br />
eller VG-redaksjonen strever<br />
like mye. Det kan ikke ute lukkes<br />
at enkeltgrupper i perioder bør<br />
begrense inntaket av laks. Men<br />
jeg tror ikke det er mange av VGs<br />
lesere som både hører til blant<br />
disse gruppene og som fråtser<br />
i oppdrettslaks. Under sushilaksefliken<br />
er det faktisk ris, og<br />
ved siden av gjerne noe annet.<br />
Når tabloidsluggerne slår med<br />
slegga, treffer man ikke dem man<br />
kanskje burde, men oppnår at en<br />
hel bønsj slutter å spise laks, at<br />
mange andre spiser med dårlig<br />
samvittighet og at kebab salget<br />
går opp. Jeg tror rett og slett ikke<br />
det er sunt. Og så tar det tid å<br />
snu dette. Det kommer nemlig<br />
aldri et VG med forsi den «Gi laks<br />
til barna».<br />
Hans<br />
Morten<br />
Sundnes<br />
har jobbet<br />
i "<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>"<br />
som<br />
journalist<br />
siden<br />
1997.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
93
94 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013
Troms<br />
Utimate Fish Lagesen<br />
er etablert i Tromsø kommune, med<br />
adresse Tryggstad 9, 9015 Kvaløya.<br />
Selskapet skal drive eksport av tørrfisk,<br />
og Christine Lagesen, er innehaver og<br />
daglig leder.<br />
Brønnøysund 14/5-2013<br />
Nordland<br />
Arctic Harvest AS<br />
er stiftet i Vestvågøy kommune, med<br />
adresse Haugveien 312, 8372 Gravdal.<br />
Selskapet skal drive kjøp og salg av snegler<br />
og skjell. Aksjekapitalen er 30.000<br />
kroner. Ilone Tatiana Giske, Haugveien<br />
312, 8372 Gravdal, er styreleder og daglig<br />
leder.<br />
Brønnøysund 28/5-2013<br />
Larssen Seafood AS<br />
8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, er<br />
slettet etter fusjon med Kvarøy Fiskeoppdrett<br />
AS, med samme adresse.<br />
Brønnøysund 23/5-2013<br />
Tomma Steinbit AS<br />
8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt<br />
oppløst til Foretaksregis teret. Marianne<br />
Dahl, 8723 Husby, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnysund 29/5-2013<br />
Tomma Marinslakteri AS<br />
8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt<br />
oppløst til Foretaksregis teret. Kjell Dahl,<br />
8723 Husby, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 29/5-2013<br />
Prima Nor AS<br />
8762 Sleneset i Lurøy kommune, er<br />
meldt oppløst til Foretaksre gisteret. Knut<br />
Erik Edvardsen, 8762 Sleneset, er leder<br />
for avvik lingsstyret.<br />
Brønnøysund 23/5-2013<br />
NordTrøndelag<br />
Årsethskjell AS<br />
og Trønderskjell AS, c/o Val VGS AS,<br />
begge med adresse 7970 Kol vereid i<br />
Nærøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Det samme gjelder Båtsvik<br />
Skjell AS, med adresse 7746 Hasvåg i<br />
Flat anger kommune.<br />
Brønnøysund mai 2013<br />
SørTrøndelag<br />
Pinstifisk DA<br />
v/Magnus Engzelius Pinsti, 7374 Røros<br />
i Røros kommune, er meldt oppløst til<br />
smånytt<br />
fra sjømatnæringen<br />
Prima Nor AS, som har holdt til på Sleneset i Lurøy kommune, har meldt oppløsning til<br />
Foretaksregisteret. I 2010 omsatte selskapet for 53 millioner kroner. I fjor var omsetningen falt<br />
til 24 millioner. I samme periode ble resultatet før skatt snudd fra 1,4 millioner i pluss til nesten<br />
1,1 million i minus. Selskapet har drevet engroshandel med fisk og sjømat.<br />
Foretaksregisteret. Selskapet har drevet<br />
produksjon og handel med matfisk og<br />
klekking av yngel.<br />
Brønnøysund 22/5-2013<br />
Møre og Romsdal<br />
Veidholmen Sjøprodukter AS<br />
Veidholmen, 6570 Smøla i Smøla kom-<br />
mune, er slettet i Foretaksre gisteret.<br />
Brønnøysund 17/5-2013<br />
Sogn og Fjordane<br />
Firda Settefisk Arnafjord AS<br />
er etablert i Gulen kommune, med<br />
adresse 5970 Byrknesøy. Selska pet<br />
skal drive produksjon av yngel og smolt<br />
www.norskfisk.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
95
Ola Braanaas er styreleder i Firda Settefisk<br />
Arnafjord AS, som skal drive produksjon av<br />
yngel og settefisk og oppdrettsanlegg for laks<br />
og ørret. (Foto: HMS)<br />
samt oppdrettsanlegg for laks og ørret.<br />
Aksjekapitalen er 1 million kroner. Ola<br />
Braa naas, Mjømna 289, 5978 Mjømna, er<br />
styreleder og Carl Erik Ander sen er tilsatt<br />
som daglig leder.<br />
Brønnøysund 15/5-2013<br />
Domstein Måløy AS<br />
Sjøgata, 6700 Måløy i Vågsøy kommune,<br />
er slettet i Foretaksregis teret etter fusjon<br />
med Domstein Foods AS, med samme<br />
adresse.<br />
Brønnøysund 8/5-2013<br />
Grotle Havbeite DA<br />
Hansstova, 6727 Bremanger i Bremanger<br />
kommune, er slettet i Foretaksregisteret<br />
Brønnøysund 29/5-2013<br />
Hordaland<br />
Fiskebilen Andreas Friemann<br />
er etablert i Etne kommune, med adresse<br />
c/o Lars Moe, 5593 Skåne vik. Selskapet<br />
skal drive salg av ferske og foredlede<br />
matprodukt er som fisk og kjøtt. Inneha-<br />
Fiskebrygga Flekkefjord AS har fusjonert med<br />
Pizza Inn AS, som driver restaurant og kafe<br />
i Elvegata i Flekkefjord. Her et flott bilde av<br />
sørlandsbyen, som har ca. 6.000 innbyggere.<br />
96 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
ver er Andreas Friemann, Eichhof 63,<br />
Tyskland.<br />
Brønnøysund 7/5-2013<br />
Laks Ørret AS<br />
Brubakken, 5420 Rubbestadneset i<br />
Bømlo kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund 28/5-2013<br />
Rogaland<br />
Norwegian Salmon AS<br />
Børehaugen 5, 4006 Stavanger i Stavanger<br />
kommune, er meldt oppløst til<br />
Foretaksregisteret. Jan Parelius Erichsen,<br />
Skeieneset 19, 4083 Hundvåg, er leder<br />
for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 28/5-2013<br />
VestAgder<br />
Lyngdalskjell AS<br />
Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune,<br />
er meldt oppløst til Foretaksregisteret.<br />
Tor Kristian Stevik, Ervik, 6750 Stadlandet,<br />
er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 7/5-2013<br />
Fiskebrygga Flekkefjord AS<br />
Elvegaten 9, 4400 Flekkefjord i Flekkefjord<br />
kommune, er slettet i Foretaksregisteret<br />
etter fusjon med Pizza Inn AS, med<br />
adresse Elvegaten 22, 4400 Flekkefjord.<br />
Brønnøysund 16/5-2013<br />
Vestfold<br />
Stock Seafood Limited<br />
Lingelemveien 270, 3239 Sandefjord i<br />
Sandefjord kommune, er slet tet i Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund 29/5-2013<br />
Akershus<br />
Nettfisk AS<br />
er etablert i Eidsvoll kommune, med<br />
adresse Ovrilia 37, 2092 Minnesund.<br />
Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk,<br />
skalldyr og andre fiskeprodukter. Aksjekapitalen<br />
er 30.000 kroner. Joar Bekkedal,<br />
Parallellvegen 67, 2092 Minnesund, er<br />
enestyre og daglig leder.<br />
Brønnøysund 8/5-2013<br />
Norgesfisk AS<br />
Ovrilia 27, 2092 Minnesund i Eidsvoll<br />
kommune, er slettet i Fore taksregisteret.<br />
Brønnøysund 24/5-2013<br />
Oslo<br />
Point Fish AS<br />
er etablert i Oslo kommune, med adresse<br />
c/o Råd og Regnskap, Tullins gate 6,<br />
0166 Oslo. Selskapet skal drive eksport<br />
og vi deresalg av norsk sjømat, samt import<br />
av vin og mat fra Italia. Aksjekapitalen<br />
er 30.000 kroner. Adriano Parravicini,<br />
Via Maratea 27, 00054 Fiuminico, Roma i<br />
Italia, er styreleder og daglig leder.<br />
Brønnøysund 22/5-2013<br />
Oxyfish AS<br />
Hegdehaugsveien 35, 0352 Oslo i Oslo<br />
kommune, er slettet i Fore taksregisteret.<br />
Brønnøysund 8/5-2013
Møt oss på Aqua Nor<br />
Standnr. D-321<br />
M/S ROGNE<br />
Vi har hatt gleden av å levere komplett<br />
dekkmaskineri til nybygget!<br />
Vi gratulerer verft og reder<br />
med nybygget og ønsker båt<br />
og mannskap lykke til!<br />
Burøyveien 31/33, 8012 Bodø<br />
Tel +47 75 55 01 00<br />
office@rapphydema.com<br />
www.rappmarine.com<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
97
Ny «Rogne» fra Danmark<br />
Tirsdag 4. juni kunne nybygget M/S «Rogne» sette kursen for<br />
Norge etter å ha vært bygget i Litauen og utrustet hos Karstensen<br />
Skibsverft i Skagen i Danmark. Det er familierederiet Rogne<br />
AS fra Leinøy utenfor Ålesund som har fått den avanserte<br />
snurperen og tråleren hjem til erstatning av gamlebåten med<br />
samme navn.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» fikk noen ord med Per Magne Rogne<br />
på tele fon fra Skagen. Han kunne fortelle at byggeprosessen<br />
hadde gått greit og at man nå var i sluttspurten.<br />
— Vi har fulgt arbeidene med båten tett. Vi er tre brødre som<br />
drifter og er medeiere i rederiet. Foruten meg, er det Kjell Ove<br />
og Frank. Vi har byttet på å følge byggingen og overvåke arbeidene.<br />
Alt ser ut til å stemme. Nå gledere vi oss til å prøve båten<br />
på feltet, sier Per Magne.<br />
Nye «Rogne» er knapt 70 meter lang og har en lastekapasitet<br />
i RSW-tanker på 2.000 kubikkmeter. Nybygget avløser rederiets<br />
gamle «Rogne», som har vært i rederiets eie siden 2000. I<br />
desember i fjor ble båten solgt til Norafjell i Lødingen.<br />
Nybygget er utrustet for not og trål, og bygget for å drifte i<br />
NordAtlanteren etter kolmule i vinterhalvåret. Ellers vil fisket<br />
fordele seg på de ulike pelagiske artene i våre farvann. Rederiet<br />
Den kombinerte ringnotsnurperen og tråleren «Rogne» er bygget<br />
i Litauen og utrustet i Danmark. Båten er fullstrukturert og måler<br />
tett på 70 meter. (Foto: Reidar Jensen)<br />
M/S «Rogne»<br />
Verft ..............................................: Karstensen Skipsverft<br />
Lengde o.a....................................: 69,90 meter<br />
Bredde ..........................................: 14,20 meter<br />
Hovedmotor ..................................: Alpha<br />
Hjelpemotor ..................................: Scania<br />
Gir/Propell.....................................: Scana Volda<br />
Dekksmaskineri ............................: Rapp Hydema<br />
Kraner ...........................................: Triplex<br />
Notinnhaling..................................: Triplex<br />
RSW-anlegg .................................: MMC<br />
Vacuumpumpe ..............................: MMC<br />
Finansiering ..................................: Nordea<br />
Forsikring ......................................: if<br />
Trålutrustning ................................: Egersund Herøy<br />
Elektronikk ....................................: Furuno<br />
98 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Rogne er fullstrukturert på pelagisk fisk. Kjøp av kvoter står med<br />
andre ord ikke på agendaen.<br />
— Dette er på alle måter en større båt enn gamlebåten.<br />
Både hva gjelder driftssikkerhet og komfort er det et stort skritt<br />
fremov er for oss. Med pumping fra hekken og nedsenket silekasse,<br />
styrk er vi både sikkerheten og driften, sier Rogne<br />
M/S «Rogne» er svært smakfullt innredet. Rederne har satset<br />
mye på at mannskapet skal ha det trivelig ombord. Det består<br />
av 18 personer fordelt på 2 skift, og hver fisker får lugar med<br />
eget bad, oppholdsrom og underholdningsutstyr som stereoanlegg,<br />
fjern syn og internett.<br />
Karstensens Skipsverft i Skagen tror bestemt det vil komme<br />
flere bestillinger på norske nybygg, selv om markedet virker litt<br />
tregere enn for et par år siden. Det skyldes i første rekke at det<br />
er blitt vanskeligere å få solgt brukte båter. Tilbudet er stort. Får<br />
ikke rederiene tilfredsstillende betalt, har de heller ikke kapital til<br />
å satse på nybygg. Neste nybygg fra Karstensen er «Asbjørn<br />
Selsbane», som skal leveres i juli til Lødingen i Nord-Norge.<br />
Spesialfartøy til FSV Group<br />
Fredag 31. mai ble «Multi Server» overtatt av rederiet FSV<br />
Group fra Vaagland Båtbyggeri. Både rederi og verft er svært<br />
fornøyde med prosjektet og sluttresultatet. Fartøyet er bygget<br />
som et flerbruks frakte og servicefartøy, og går rett inn i oppdrag<br />
for oppdrettsbransjen.<br />
Grunnet stor etterspørsel etter fartøyets tjeneste, har rederiet<br />
besluttet å utsette dåpen til 13. august. Denne er lagt til Trondheim<br />
og skjer i forbindelse med Aqua Nor-messen. Rederiet<br />
har også et søsterskip under bygging ved samme verft. Det er<br />
planlagt ferdig i august i år. FSV Group, som eier nybygget,<br />
tilbyr drift og utleie av spesialfartøy til arbeidsoperasjoner over<br />
og under vann, samt ulike frakte- og slepeoppdrag.<br />
— Vår ambisjon er å være den ledende aktøren på effektiv<br />
utførelse og risikohåndtering av oppdrag for våre kunder. I dette<br />
arbeidet kombinerer vi markedets nyeste fartøyflåte med solid<br />
erfaring fra maritim virksomhet, sier daglig leder Petter Thoresen<br />
til «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>», og fortsetter:<br />
— 28. mai ble det avholdt en vellykket prøvetur med «Multi<br />
Serv er». Vi er svært fornøyde med at turen bekrefter de kapasitetene<br />
vi har forventet av fartøyet. Fremdriftsmaskineriet bringer<br />
«Multi Server» opp i en max fart på 11 knop, og på 55 prosent<br />
av topp ytelse oppnår vi 9,5 knop. Det er meget økonomisk. Ved<br />
fullt kranløft (145 t/m — 3,7tx20m) krenger båten kun 4,5 grader.<br />
FSV Group har inngått en 5 års utleieavtale med Marine<br />
Harvest. «Multi Server» skal drives som et servicefartøy for<br />
selskapets virksomhet i Nord-Norge.<br />
— Fartøyet skal driftes og bemannes av oss, og vi har med<br />
dette sikret 100 prosent beskjeftigelse for vårt første fartøy.<br />
Oppga vene som skal utføres inkluderer blant annet fortøyningsarbeid,<br />
ankerhåndtering, bistand ved avlusing, «Subsea Survey»<br />
(mulit strålelodd og mini-ROV), beredskap for havari samt<br />
opptak og utsett av oppdrettsnøter, sier en stolt daglig leder.<br />
I fjor høst kunne FSV Group presentere en ny eierstruktur etter<br />
at selskapet hentet inn 22 millioner kroner i en serie emisjoner.<br />
Dette sikret en solid plattform for den pågående satsingen<br />
på servicefartøy til oppdrett og lignende operasjoner. Etter den<br />
siste emisjonen er de to største aksjonærene Lapas AS med 60<br />
prosent av aksjene og Pexmar AS med 30 prosent.
av Kåre Høyland<br />
Spesialfartøyet «Multi Server» er utleid til Marine Harvest i<br />
Nord-Norge for en 5-års periode. Båten kan gjøre de fleste typer<br />
serviceoppdrag for oppdrettsnæringen.<br />
«Multi Server»<br />
Båtbyggeri ....................................: Vaagland Båtbyggeri<br />
Største lengde ..............................: 24,6 meter<br />
Største bredde ..............................: 5.11 meter<br />
Dekkslast ......................................: 150 tonn<br />
Hovedkran ....................................: 145 tm (3,5tx20m)<br />
Hjelpekran ....................................: 48 tm (1,1tx18,5m)<br />
Hovedvinsj ....................................: 60 tonn<br />
Bullard Pull ...................................: 15 tonn<br />
Hovedmotor ..................................: Scania<br />
Dekksmaskineri ............................: MB Hydraulikk<br />
Propell ..........................................: Helseth<br />
Kraner ...........................................: Aukra Maritime<br />
«Kings Bay» overlevert<br />
Fredag 21. juni ble byggenummer 53, M/S «Kings Bay», overlevert<br />
fra Larsnes Mek. Verksted AS til rederiet Kings Bay AS fra<br />
Herøy. Fartøyet er et av de meste moderne og avanserte i den<br />
norske fiskeflåten og det er ikke spart på noe. Nybygget er en<br />
snurper/tråler på vel 77 meter. Skroget er bygget ved verftet Crist<br />
Sp. i Polen, og ferdigstillet ved Larsnes Mek. Verksted.<br />
For reder og daglig leder i Kings Bay AS, Bjørn Sævik, var<br />
det en glede å kunne plassere kontrakten i nærmiljøet, og ved<br />
M/S KINGS BAY<br />
Vi har hatt gleden av å levere hydraulisk<br />
dekksmaskineri til nybygget!<br />
Vi gratulerer verft og reder med nybygget<br />
og ønsker båt og mannskap lykke til!<br />
Burøyveien 31/33, 8012 Bodø<br />
Tel +47 75 55 01 00<br />
office@rapphydema.com<br />
www.rappmarine.com<br />
nye fartøyer<br />
fra norske verft<br />
et skips verft som har vist seg svært dyktig til å bygge pelagiske<br />
fartøy. Flere verft i Norge og utlandet konkurrerte om oppdraget,<br />
men Larsnes Mek. Verksted AS hadde det beste tilbudet.<br />
I likhet med «Eros» har «Kings Bay» overbygget notbinge<br />
med det nye systemet for legging av noten som er konstruert og<br />
levert av Triplex. Erfaringene fra «Eros» viser at mannskapet får<br />
«Kings Bay» ble døpt 21. juni. Båten er bygget i Norge og måler<br />
litt over 77 meter. Den har innebygget notbinge og et meget<br />
avansert vaskesystem.<br />
M/S «Kings Bay»<br />
Skipsbyggeri ...........................: Larsnes Mek. Verksted AS<br />
Største lengde ........................: 77,5 meter<br />
Største bredde ........................: 16,6 meter<br />
Hovedmotor ............................: MaK<br />
Propell ....................................: Volda<br />
Hjelpemotorer .........................: Caterpillar<br />
Lavtrykkvinsjer ........................: Rolls-Royce<br />
Høytrykkvinsjer .......................: Rapp Hydema<br />
Kraner .....................................: Triplex<br />
Notinnhaling............................: Triplex<br />
Elektronikk ..............................: Thor Falkevik<br />
RSW-anlegg ...........................: MMC<br />
Vacuumpumpe ........................: MMC<br />
Bank .......................................: Nordea<br />
Fangstkontroll .........................: Scanmar<br />
Sidepropeller ..........................: Rolls-Royce<br />
Design ....................................: Rolls-Royce Marine<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
99
en let tere og tryggere arbeidsplass. Den første båten i Norge med<br />
overbygget notbinge var M/S «Libas». Nå har Triplex, i samarbeid<br />
med Kings Bay-rederiet, utviklet et system som er helautomatisk,<br />
enklere og mer funksjonelt enn det gamle. At alt foregår under<br />
dekk gir mindre slitasje på not og utstyr.<br />
I en samtale med «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» kan reder Bjørn Sævik<br />
fortelle at båten ikke utelukkende er beregnet for tradisjonelt<br />
fiske:<br />
— Vi satser på å gjøre oppdrag for havforskningen eller andre<br />
etater som trenger et fartøy av denne typen, og kan tilby de beste<br />
fasiliteter. Fiskekvotene kan vi ta unna på et halvt år om nødvendig.<br />
Vi har satset på stor lugarkapasitet, våtlabb for fisk og alger,<br />
samt senkekjøl med instrumenter for forskningsoppdrag.<br />
For å få best mulig driftsøkonomi og miljøprofil, har «Kings<br />
Bay» montert et hybrid fremdriftssystem. Det betyr at man kan<br />
kjøre både dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller en kombinasjon.<br />
— Vi merker at kundene blir mer og mer opptatt av god miljøprofil.<br />
Derfor prøver vi hele tiden å tenke miljøvennlig, sier Sævik.<br />
For rederiet er det mer kostnadseffektivt å satse på en god miljøprofil<br />
fra starten, i stedet for å få kostbare op pgraderinger etter<br />
hvert som det kommer strengere miljøkrav fra myndighetene.<br />
«Kings Bay» har en lastekapasitet på 2.000 kubikkmeter,<br />
som kan økes til ca. 2.400 kubikkmeter dersom det kommer nye<br />
regler for lasteromsvolum. RSW-tankene er designet med tanke<br />
på skånsom behandling av fisken og enkelt renhold. Båten har<br />
et helautoma tisk vaske og rensesystem, et resultat av flere års<br />
utvikling og samarbeid mellom SEVI og Maritimt Utvikling. Syste-<br />
100 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
met sørger for automatisk vask av tanker, rør, ventiler og slangesystem,<br />
og er allerede installert ombord i åtte brønnbåter. «Kings<br />
Bay» er den andre snurperen som tar dette i bruk.<br />
Nybygget er innredet for 25 personer, og har det mest moderne<br />
utstyret som er tilgjengelig innenfor elektronikk, fiskeleting og<br />
navigasjon. Båten blir levert med en svært moderne planløsning<br />
av broen, med mindre pulter og nedsenket kartrom for optimal<br />
sikt fra styrehuset.<br />
«Kings Bay» er en fullstrukturert pelagisk ringnotsnurper med<br />
kolmuletillatelse. For trålingen er det satset på lavtrykksvinsj er,<br />
mens det er høytrykk som gjelder ved bruken av snurpenot.<br />
Avansert brønnbåt til Rostein AS<br />
Aas Mek. Verksted AS leverte 25. mai sitt nybygg nr. 190 B/B «Ro<br />
Fjell», verdens største brønnbåt, til rederiet Rostein AS. Reder iet<br />
er familieeid og har hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune.<br />
Selskapet er en av de ledende i verden innen brønnbåtfrakt, og<br />
utgjør med sine 10 brønnbåter en viktig del av det verdensledende<br />
brønnbåt-clusteret i Møre og Romsdal. Hovedmarkedet er<br />
oppdret tsnæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap,<br />
inno vasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets ledende<br />
posisjon. Dette er det 12. nybygget Aas Mek. leverer til Rostein AS,<br />
Ifølge Aas Mek. Verksted er «Ro Fjell» verdens mest innovative<br />
brønnbåt-prosjekt. Båten er også verdens største av sitt slag, og<br />
kan frakte opp mot 700 tonn laks i slengen.<br />
B/B «Ro Fjell»<br />
Verft ..............................................: Aas Mek. Verksted AS<br />
Lengde o.a....................................: 86,65m<br />
Bredde ..........................................: 17,00 m<br />
Hovedmotor ..................................: Wärtsilä<br />
Hjelpemotor ..................................: Wärtsilä<br />
Gir/propell .....................................: Finnøy Gear<br />
Elektronikk ....................................: Oddstøl<br />
Dekkskraner .................................: Bergen Hydraulic<br />
Vacuumpumpe ..............................: MMC<br />
Automasjon...................................: MMC<br />
Lusefilter .......................................: MMC<br />
Smolttellere...................................: MMC<br />
UV-anlegg .....................................: Redox AS<br />
Ozonanlegg ..................................: Redox AS<br />
Finansiering ..................................: DNB<br />
Forsikring ......................................: Bud og Hustad
av Kåre Høyland<br />
og båten vil gå inn i langsiktig charter-avtale med SalMar ASA på<br />
Frøya.<br />
«Ro Fjell» er utviklet av verftet i nært samarbeid med Rostein<br />
AS. Designen er av type AAS 4502 ST, med en lastekapasitet på<br />
4.500 kubikkmeter, som gir en kapasitet på føring av 650-700 tonn<br />
med levende fisk. Båten er arrangert for transport av levende laks<br />
med åpne brønner, lukket system eller semi-lukket med UV-rensing<br />
av vann inn eller ut av lasterommene. I tillegg kommer utstyr for<br />
oppsamling og destruksjon av lus under transport av fisken. Videre<br />
er fartøyet designet for å trykklosse over sorter ingsmaskin, uten<br />
bruk av vakuumpumpe. Dette for mest mulig skån som behandling<br />
av fisken.<br />
Ved kontraktinngåelse sa Halvard Aas følgende til «<strong>Norsk</strong><br />
Fiskeri næring»:<br />
— Fra verftets side er kontrakten med Rostein AS meget viktig.<br />
«Ro Fjell» er den mest innovative brønnbåten noensinne, og den<br />
største kontrakten vi noen gang har inngått, forøvrig i samme år<br />
som verftet fyller 100 år.<br />
«Ro Fjell» vil ha innredning for tretten personer. Alle får enmannslugarer<br />
med egne dusj og toalett. Den er arrangert med stor<br />
og romslig messe og salong, vaskerom, garderobe, laboratori um,<br />
kaffebar, kino, sauna, jacuzzi samt trimrom. Styrehuset er arrangert<br />
med tre operatørposisjoner for manøvrering av båten, fjernstyringssystem<br />
for drift og overvåking av alle systemer, herunder fjernstyring<br />
av all last og fiskehåndtering. Det er lagt stor vekt på energibesparende<br />
tiltak. All oppvarming skjer ved bruk av spillvarme fra<br />
eksos på hovedmotor via eksoskjele, som er tilknyttet et sentralvarmeanlegg<br />
med radiatorer i innredningen, verksteder, dekkshus<br />
m.m. For ytterligere energibesparelse, er all utvendig belysning og<br />
undervannslys i lasterommene av LED-type. Det er også montert<br />
undervannskamera for overvåking av fisken under transport og<br />
lasting, samt overvåking ved arbeid i lasterommet.<br />
For rengjøring av lasterommene og rørsystem, er det montert<br />
et automatisk vaske og desinfiseringssystem av rederiets eget<br />
utviklede vanntåke-system. Det har vist seg å være meget effektivt<br />
og sterkt reduserende på kjemikalieforbruket. I tillegg er det<br />
montert manuelle høytrykksvaskere, skumleggingsanlegg og ozon<br />
desinfiseringssystem.<br />
Lang erfaring som leverandør til brønnbåter og fiskebåter<br />
Vi gratulerer rederiet med<br />
“M/S Ro Fjell”<br />
- Ozonanlegg<br />
- Luftkompressorer<br />
- Oksygenproduksjon<br />
- Oksygendosering<br />
Vi har levert:<br />
- UV-system<br />
- Lusfilter<br />
- Totallogg, Miljølogg og<br />
sensorikk<br />
nye fartøyer<br />
fra norske verft<br />
Vi treffes<br />
på stand<br />
V-615<br />
på<br />
Aqua Nor<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
101
I denne utgaven av «Fisk<br />
og Forskning» står utvikling<br />
sentralt. Og omforming av<br />
kompetanse. SINTEF-forskeren<br />
Harry Westavik gikk<br />
fra å være kokk til forsker<br />
og fra fisk til sjokolade og<br />
tilbake igjen. Noen vil si han<br />
har rotet. Unge forskere i<br />
dag er gjerne i gang direkte<br />
fra skolebenken. Kan de<br />
likevel ha gått glipp av noe?<br />
Impulser av annet slag<br />
og bredere kontaktflate?<br />
Muligheten til å overføre<br />
fra andre fagfelt, næringer<br />
og virkeligheter? Heldigvis<br />
finnes i det minste sommerjobber.<br />
Intervjuet med Helge<br />
Ressem i Profunda dreier<br />
seg delvis om at virksomheten<br />
har en unik vannkilde.<br />
Den har de lært å gjøre seg<br />
nytte av, noe som har gitt<br />
fortrinn innen ulike former<br />
for marin akvakultur. Kilden<br />
er mer stabil enn noen form<br />
for menneskelig næringsaktivitet.<br />
Det kan man ikke si<br />
om marin akvakultur. Profunda<br />
har måttet hoppe fra<br />
art til art etter som markedet<br />
har svingt. En gjennomgang<br />
av historien til<br />
102 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
selskapet gir mindre lystige<br />
påminnelser om historien<br />
til marint oppdrett. Det<br />
posi tive er jo at man har<br />
overlevd — og faktisk klart<br />
å ta noe av erfaringene og<br />
kunnskapene videre.<br />
Men ser vi bort fra egne<br />
ideer og omstillingsevne<br />
samt gode meds pillere, har<br />
Helge Ressem i Profunda<br />
altså ett konkurransefortrinn:<br />
Rent, salt vann. Det<br />
minner oss også om hva<br />
som til sy vende og sist er<br />
Norges fortrinn, nemlig rent<br />
vann. Man kan få mange<br />
morsomme ideer og se<br />
mange mulige markeder.<br />
Men forurenser man kilden,<br />
er det nytteløst. Selv om<br />
man skulle få gjort nødvendige<br />
grep og ryddet opp,<br />
kan markedet ha mistet<br />
tilliten.<br />
Satsingen til Profunda<br />
minner også litt om norsk<br />
oljenæring. Man borer<br />
og suger opp fra under<br />
havbunnen. Den vesentlige<br />
forskjel len er at det man<br />
får opp i Barstadvika, er<br />
en kilde til renhet, ikke til<br />
forurensing. Og så tar det<br />
litt lenger tid å bli rik.<br />
Levedyktige<br />
ideer tilsatt marint<br />
grunnvann<br />
Helge Ressem og Profunda baserer virksomheten<br />
på en grunntanke, etterfulgt av en rekke ideer og<br />
arter. Grunntanken er å ta i bruk saltvann som<br />
har sunket i dypet. Dette har gitt beskyttet miljø<br />
for kveite, torsk, berggylte og nå stamlaks. Ambisjonen<br />
er å tilby rogn i et omfang som tilsvarer en<br />
trejedel av det norske behovet i dag.<br />
Sammen med Helge Ressem<br />
i Profunda har vi fulgt et svart<br />
rør fra halvdypet i Barstadvika<br />
inn på land. Vi vet det er<br />
havsalt in nhold som strømmer<br />
rundt i tankene, under<br />
svart duk i den store hallen.<br />
Når Profunda-sjefen åpner<br />
duken i den ene tanken, er<br />
det likevel ikke godt å vite hva<br />
vi har i vente. I riktig gamle<br />
dager ville det vært kveite.<br />
Det kunne vært torsk. Lusenappende<br />
berg gylte har også<br />
svømt rundt i salt Profundavann.<br />
Men i dag er det en stim<br />
med stamlaks. En gruppe ble<br />
hentet forrige uke. Vannet er<br />
det samme som de siste tusen<br />
årene, men ideene strømmer<br />
på.<br />
Ute etter vann<br />
Helge Ressem i Barstadvik<br />
tilhører den delen av menneskeheten<br />
som får ideer. Det kan<br />
man lett lese ut av historien<br />
til selskapet. Grunnlaget for<br />
alt som skjer er likevel det vi<br />
i enhver forstand kan kalle<br />
grunnideen, nemlig tanken<br />
om å finne og ta i bruk marint<br />
grunnvann.<br />
— Teorien om at det måtte<br />
finnes slike reservoarer langs<br />
norske kysten var kjent, men<br />
ingen var funnet. Vi begynte<br />
å kikke på kart og kom frem<br />
til at Barstadvik på Sunnmøre<br />
var en god kandi dat. I 1998<br />
gjennomførte vi testboringer<br />
og fikk også bygd perma nente<br />
brønner, sier Helge Ressem.<br />
Det er god plass og mange kar inne i den røde produksjonsbygnin gen<br />
til Profunda. Her har det svømt både kveite, torsk og leppe fisk. Nå er<br />
det stimer av stamlaks i karene. (Foto: HMS)
Fisk og<br />
Forskning<br />
Profunda AS i Barstadvika på Sunnmøre har prøvet og feilet seg frem til dagens satsing på stamfisk. De siste årene har omsetnin gen variert fra<br />
nesten 36 millioner kroner i 2008 til under 10 millioner i 2010. Her viser Helge Ressem det solide røret som henter opp saltvann fra 40-50 meter<br />
under havbunnen. (Foto:HMS)<br />
Under veterinærstudiet i Oslo<br />
hadde Malm-gutten truffet<br />
kona, Else Marie Halse Ressem,<br />
som også var med på<br />
leken. I tillegg var Bergensprofessoren<br />
Sindre Grot mol<br />
og økonomen og seriegründeren<br />
Hans-Petter Michelet med<br />
på etableringen av Profunda<br />
— et navn som blant annet<br />
kan bety dyptgående.<br />
— Det er ikke funnet slike<br />
kilder i Norge så langt. Vår bedrift<br />
kan i hvert fall ikke flagge<br />
ut til Litauen eller Estland. Vi<br />
må bli her, slår Ressem fast.<br />
Undersjøisk saltvann er nemlig<br />
et konkurransefortrinn. Vannet<br />
som har funnet veien ned<br />
gjennom løsmassene i sunnmørsvika<br />
er sølvende rent.<br />
Det første gruslaget fungerer<br />
som biofilter, ved hjelp av aktive<br />
bakterier på sandkor nene.<br />
Resten blir mekanisk filter.<br />
— Det vi pumper opp, er<br />
havets Farris, proklamerer<br />
Ressem fornøyd.<br />
Kveite og torsk<br />
I 1998 hadde man problemer<br />
med sykdom på stamkveite i<br />
kveiteop pdrett, og den første<br />
forretningsideen var å holde<br />
stamkveite på land og levere<br />
det som kalles spesifikk patogenfri<br />
rogn. Dette forutsetter<br />
nettopp et så beskyttet miljø<br />
som «saltvannsfarrisen» på<br />
Sunnmøre kan gi. Men kveita<br />
var jo uansett et problembarn<br />
og litt for de få.<br />
— Rundt årtusenskiftet<br />
var torskekvoten på vei ned i<br />
Norge, med tilhørende svært<br />
høye priser. Mange hadde<br />
også torskekollapset på New<br />
Foundland i bakhodet, og<br />
mente tiden var inne for<br />
oppdret tstorsk, sier Ressem.<br />
Oppdrettstorsken ga helt<br />
andre utfordringer enn laksen,<br />
og lenge var det å få tilstrekkelig<br />
mange yngel den største.<br />
Profunda var blant dem som<br />
klarte denne bøygen og var<br />
oppe i en totalproduksjon på<br />
10 millioner torskeyngel av<br />
god kvalitet — levert til nye<br />
stjerner som Codfarmers og<br />
Skei Marine Farms.<br />
— Alle skulle jo være med på<br />
eventyret, og jo større planer,<br />
jo mer kapital fikk selskapene<br />
inn. Vi merket først at det<br />
begynte å bli vanskelig å få<br />
oppgjør. Så fikk vi ikke nye<br />
kontrakter. Men alt dette har<br />
jeg egentlig glemt.<br />
Den endelige<br />
løsningen<br />
For Profunda var det ingen<br />
annen utvei enn å parre<br />
grunnvannet med nye ideer<br />
— og litt ny kapital. Laksenæringen<br />
var mer stødig enn<br />
oppdrettstorsken, samtidig<br />
som lusa var et vedvarende<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
103
Det ser nesten ut som et moderne, abstrakt maleri, men er bilde av to nysgjerrige berggylter. Profundas<br />
satsing på oppdrett av leppefisk ble endelig avviklet i fjor. Det var en svært kompli sert produksjon. (Foto:<br />
Profunda)<br />
PON POWER<br />
ØNSKER DERE LYKKE TIL!<br />
Vi gratulerer mannskap og rederi til “KINGS BAY” samt<br />
Larsnes Mekaniske Verksted AS, og takker for oppdraget.<br />
Pon Power Scandinavia har levert både hovedmotor og<br />
hjelpemotor med ytelsene:<br />
Hovedmotor: MaK 8M32C 4000 kW @ 600 rpm<br />
Hjelpemotorer: 2 stk Cat C32 Genflex, 910 kW<br />
Generatorsett C9<br />
MSD fuel og variabelt turtall ned til 500 rpm ved lav last.<br />
“Recognized as the best”<br />
The Pon Power vision<br />
104 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
www.ponpower.no<br />
prob lem. I november 2010<br />
sto Ressem frem i en artikkel<br />
i «Sunnmørsposten». Han<br />
kunne fortelle at Profunda<br />
satset på å levere to millioner<br />
berggylter i året for effektiv<br />
lakseavlusing. Veien fra torsk<br />
til berggylte var ikke så lang<br />
— i begge til feller snakker vi<br />
om saltvannsarter som fôres<br />
opp på levende larver. Og at<br />
det ikke var så enkelt.<br />
— Oppdrett av berggylte<br />
er en veldig komplisert<br />
produksjon som det ikke<br />
finnes mye litteratur om,<br />
konstaterer Ressem, som<br />
heller ikke er sikker på den<br />
langsiktige trenden for leppefisk<br />
med de stadig nye<br />
lusetiltakene som settes inn.<br />
I tillegg konkurrerer man med<br />
leverandører som kan slippe<br />
unna med å sette ut en teine<br />
på gunstig tidspunkt. Allerede<br />
i 2008 hadde man begynt å<br />
se på stamlaks. I 2010 kom<br />
man i gang, og to år senere<br />
bestemte Profun da seg for
å satse kun på stamlaks.<br />
Ressem tror laksenæringen<br />
ennå er på spedbarnsstadiet<br />
innen avl, og viser til hvordan<br />
avlsarbeidet på kylling siden<br />
1940-tallet har gitt fremskritt<br />
av helt andre dimensjoner. I<br />
1925 tok det 120 dager for en<br />
kylling å nå 1,5 kilo. I dag tar<br />
det 28 dager. «Havets Farris»<br />
vil være det beste utgangspunktet<br />
for å ta utviklingen i<br />
norsk oppdrettsnæring videre<br />
mot et lignende nivå.<br />
— Laksenæringen er så<br />
stor at hvis vi fikk løftet produksjonen<br />
med noen prosent,<br />
ville det bety voldsomt mye,<br />
sier Ressem i Profunda.<br />
Valget i 2012 innebærer at all<br />
torsk og leppefisk er vekk og<br />
historie, og at anlegget nå er<br />
bygd og designet for laks.<br />
Vrir på kalenderen<br />
Profundalaksen har en livssyklus<br />
som er mange pionerers<br />
og miljøforkjemperes<br />
våte drøm. Hele lakselivet fra<br />
rogn til gyting leves på land og<br />
under tak.<br />
— Det ene fortrinnet vårt<br />
er at vannet kan holde laksen<br />
sykdoms fri. Det andre er at<br />
den ikke utsettes for dagslys<br />
i det hele tatt. Vår fisk har<br />
julaften ved høstsolverv og St.<br />
Hans til påske. Det innebærer<br />
tre måneders forskyvning i<br />
forhold til den vanlige produksjonssyklusen,<br />
og at vi kan<br />
levere lakserogn på andre<br />
tidspunkt, sier han, og viser<br />
et bilde av stamlaks med rogn<br />
tatt 11. april — et tidspunkt<br />
da ingen villaks ved sine fulle<br />
fem går i elva og gyter. En slik<br />
forskyvning av årsrytmen er<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Det er vakkert i Barstadvika. Og under havbunnen i vika er det store reservoar av sølvrent saltvann. Dette<br />
bildet ble tatt før Profunda bygget dagens store produksjonshall. Den sto ferdig i 2009.<br />
ikke mulig utendørs. Der er<br />
sollyset.<br />
— Utendørs kan man lage<br />
tidligere vår, men ikke tidligere<br />
høst, poengterer Ressem.<br />
Følgene av Profunda-måten,<br />
der man stryker i august og<br />
ikke november, er ikke til å<br />
kimse av.<br />
— Nullåringer som er<br />
strøket i november, vil gjerne<br />
settes ut i september neste<br />
år. Da er den ganske liten, og<br />
har heller ikke rukket å vokse<br />
seg særlig stor før det er jul<br />
og temperaturen går ned.<br />
Kanskje 150 gram. Da vil den<br />
slutte å vokse frem til mai, og<br />
månedene i mellomtiden blir<br />
ren oppbevaring. Utviklingen<br />
blir helt annerledes dersom<br />
fisken innen jul har rukket å nå<br />
over en bestemt vektgrense<br />
på la oss si 500 gram. Da<br />
vil den fortsette å vokse og<br />
kan veie en kilo i mai. Det er<br />
betydelig mer enn 150 gram,<br />
forklarer stamlaksprodusenten,<br />
som mener at den nevnte<br />
kiloen altså er innen rekkevidde<br />
med Profunda-rogn.<br />
Det impor teres i dag også<br />
noe rogn fra Island med det<br />
samme formålet.<br />
Fødestue for<br />
millioner<br />
Profunda samarbeider i dag<br />
tett med Lerøy Seafood Group<br />
og avls selskapet Aquagen,<br />
som hvert år leverer ny smolt<br />
til stamfiskpro duksjonen.<br />
Smolten holdes to år i sjøvann<br />
hos Profunda før stam fisken<br />
fraktes til ferskvann og stryking<br />
hos Lerøy Aakvik. Etter<br />
400 døgngrader kan rogna<br />
leveres videre til settefiskprodusentene<br />
i Lerøy-systemet.<br />
Overskuddsrogn går til<br />
eksterne produsenter. Dagens<br />
anlegg i Barstadvik gir grunnlag<br />
for en produksjon på 20<br />
millioner rognkorn i året. Fullt<br />
utbygd er det snakk om 150<br />
millioner rognkorn. Ressem<br />
anslår det norske markedet<br />
i dag til 450-500 millioner<br />
rognkorn inklusive «backup».<br />
Utbygningsplanene er omsider<br />
klare, selv om det tok mye<br />
Profunda samarbeider med<br />
Lerøy-konsernet. I realiteten er<br />
det Lerøy som kjøper smolten<br />
fra Aquagen og eier stamfisken.<br />
Denne blir levert til Lerøy Aakvik<br />
(bildet), som stryker fisken og<br />
fordeler det meste av rogna på<br />
Lerøys settefiskanlegg. (Foto:<br />
Lerøy Aakvik)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
105
ekstra tid å møte de sær lige<br />
kravene om flodbølgeanalyse<br />
for tomta.<br />
Det store bygget med<br />
kontorer og sjøvannshall<br />
skal flankeres med haller for<br />
ferskvannskar på hver side.<br />
Ny reguleringsplan som gir<br />
over 34 mål boltreplass er nylig<br />
godkjent. Det innebærer at<br />
man strekker arealet godt inn<br />
i bukta som vannet hentes fra.<br />
Det vil også bores etter ferskt<br />
grunnvann, slik at man blant<br />
annet kan eliminere risikoen<br />
for at rogna utsettes for sopp.<br />
Fullt utbygd vil det også bli<br />
mulig å levere rogn hele året.<br />
Ressem har prøvd å regne<br />
ut hva det kan være mulig å<br />
spare ved Profunda-måten.<br />
— Jeg har alt snakket om<br />
gevinsten ved tidligrogn, som<br />
er den største biten. Så kan<br />
vi korte ned generasjonsintervallene<br />
fra fire år til mellom<br />
to og tre år, noe som kan gi<br />
Rundt årtusenskiftet skulle alle<br />
satse på torskeoppdrett. Kvotene<br />
på den ville torsken gikk ned i<br />
Norge og utenfor New Foundland<br />
var det svart hav. Men fiskerne<br />
kunne i det minste glede seg over<br />
gode torskepriser, og det trigget<br />
selvfølgelig også de som ville<br />
satse på oppdrett.<br />
nesten like stor gevinst. Det<br />
er også gevinst i sikring av<br />
avlskjernen. Avl under kontrollerte<br />
betingelser på land gir<br />
mer presis avl for egenskap er,<br />
og i tillegg kommer noe lavere<br />
produksjonskostnader og verdien<br />
av spesifikk patogenfri<br />
rogn, sier rogntilbyderen, som<br />
i egne regnestykker ender på<br />
en mulig kostnadsbesparelse<br />
på 4,63 kroner pr. kg av produksjonskostnaden<br />
for ferdig<br />
matfisk.<br />
— Mange vil mene at<br />
veksthastigheten for opp-<br />
Helge Ressem er utdannet<br />
veterinær og har de siste<br />
13 årene vært daglig leder i<br />
Profunda AS. I dag eier han ca.<br />
7 prosent av selskapet. (Foto:<br />
HMS)<br />
drettslaks har økt bra mye<br />
allerede. Ser du ingen grenser<br />
for hvor fort den kan<br />
vokse?<br />
— Jo, det er helt klart noen<br />
biologiske grenser, slik det<br />
er for kylling. Men gjennom<br />
avl kan vi påvirke mye. Og<br />
dersom man avler riktig, trenger<br />
det heller ikke gå ut over<br />
kvaliteten. Man må bare hele<br />
tiden være bevisst på hvilke<br />
egenskaper man avler på og<br />
korrigere dersom man kommer<br />
uheldig ut.<br />
— Ser du en konkurrent i<br />
den amerikanske genmodifiserte<br />
laksen?<br />
— Nei. Nå skjønner jeg at<br />
de ber om penger igjen. Vår<br />
laks vokser like godt som den<br />
allerede. Det skal bli krevende<br />
å unngå genmodifiserte råvarer<br />
på fôrsiden, men det er<br />
noe annet med selve fisken, er<br />
svaret fra Helge Ressem.<br />
Landbasert for dyrt<br />
Selv regner Ressem med å<br />
investere 50 millioner kroner til<br />
før anlegget er komplett.<br />
— Landbasert oppdrett er<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
kostbart. Det ser vi i de nye<br />
settefis kanleggene til Marine<br />
Harvest og Lerøy. Marine<br />
Harvest i Steins vika koster vel<br />
200 millioner kroner. Lerøys<br />
i Belsvik kommer på 350 millioner<br />
kroner.<br />
— Dere har egen erfaring<br />
med landbasert oppdrett<br />
gjennom hele livsfasen.<br />
Hvordan ser du på tanken<br />
om å flytte hele laksenæringen<br />
på land?<br />
— Det har jeg ingen tro<br />
på. Landanlegg krever som<br />
sagt tunge in vesteringer, og<br />
merdbasert oppdrett muliggjør<br />
store volumer og boltreplass<br />
for laksen.<br />
— Har dere selv gjort<br />
dere nytte av offentlige midler<br />
til FoU-arbeidet?<br />
— Ja noe, også utenom<br />
at vi har brukt skattefunnordningen<br />
ved flere anledninger.<br />
Ellers går støtten til mindre<br />
prosjekter ofte ut på at man<br />
får dekke innsatsen til FoUinstitusjonen,<br />
men ikke egne<br />
kostnader.<br />
— I hvilken grad har<br />
dere samarbeidet med<br />
forskningsinstitusjon er?<br />
— Vi var involvert i EU-prosjektet<br />
Finefish, der en rekke<br />
FoU-institusjoner og andre<br />
aktører jobbet med å redusere<br />
beindeformi tet hos fisk.<br />
— Det var i torsketiden.<br />
Fikk dere noe varig utbytte<br />
av den innsatsen?<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
107
Grunnideen til Profunda er tilgangen på rent saltvann. Det er til syvende og sist også det største konkurransefortrinnet til norsk oppdrettsnæring.<br />
Masse rent og kaldt vann. Mange liker å bade i det! Av og til er det litt for kaldt!<br />
Vi utfører et stort utVaLg<br />
aV anaLyser på fisk, fôr og<br />
marint biråstoff<br />
eurofins har lang erfaring og høy<br />
kompetanse på rådgivning og<br />
analyser innen mikrobiologi og kjemi<br />
Vi har et bredt analyseutvalg å tilby våre kunder<br />
kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon eller tilbud.<br />
tlf: 09450 (+47 21005100) / e-post: mat@eurofins.no<br />
mob: 945 04 126 / e-post: thommy.holmvag@eurofins.no<br />
www.eurofins.no – Les mer om våre tjenester<br />
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519<br />
108 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
— Vi lærte mye, men det var<br />
jo feil art i forhold til i dag. En<br />
eller annen lærdom får man<br />
alltid med seg. Det er holdningen<br />
min.<br />
— Profunda har skiftet fra<br />
kveite til torsk og fra leppefisk<br />
til laks. Hva er den røde<br />
tråden?<br />
— Det er grunnvannet vårt,<br />
og at vi hele tiden går etter<br />
spesi fikt patogenfrie løsninger<br />
for fisk i saltvannsfasen.<br />
— Kanskje også at dere<br />
har vært avhengig av nye<br />
ideer underveis?<br />
— Ja, det dreier seg om<br />
å tilpasse seg til endringer i<br />
markedet. Da vi begynte med<br />
kveite, var det interesse i<br />
markedet for det. Det samme<br />
gjaldt torsken og artene vi har<br />
fulgt opp med siden.<br />
— Hva er de viktigste<br />
erfaringene dere kunne ta<br />
med videre?<br />
— Først og fremst mange<br />
års erfaring med grunnvann.<br />
Vi har fått erfaring med lysstyring<br />
og lysregime, og et<br />
teknisk innkjørt anlegg. Slike<br />
saltvannsanlegg stiller helt<br />
spesielle krav med tanke på<br />
korrosjon og andre påkjenninger.<br />
Det tar uansett tid å få et<br />
anlegg til å fungere. I dag har<br />
alle jobbet her i minst ti år, og<br />
det er mulig å senke skuldrene<br />
med tanke på at maskineriet<br />
skal fungere. Ellers har vi mye<br />
erfaring med småskalaforsøk,<br />
som vi kjører hele tiden. Det<br />
kan godt være helt enkle ting<br />
og spørsmål som vi ønsker<br />
svar på. Vi er også vant med<br />
å bruke ulike spesiallaboratorium<br />
i inn- og utland når det er<br />
noe vi bør få undersøkt.<br />
— Samarbeider dere også<br />
med FoU-institusjoner?<br />
— I konkrete spørsmål,<br />
men ikke i prosjekt. Men dette<br />
kan jo endre seg.<br />
— Du leder en bedrift<br />
som forutsetter kontinuerlig<br />
nytenking. I mye av fritiden<br />
sykler du eller spiller trekkspill.<br />
Er dette frakobling,<br />
eller kan slik aktivitet stimulere<br />
til jobbrelaterte ideer.<br />
— Det blir nok mest<br />
frakobling. Særlig musikken<br />
krever full konsentrasjon, men<br />
under sykling kan det komme<br />
kreative ideer. Når man jobber<br />
med marine arter, er behovet<br />
for avkobling vel så stort som<br />
å få nye tanker.<br />
— Har du andre prosjekter<br />
i tankene?<br />
— Å ja, men det er konfidensielt.<br />
Jeg er en slik som<br />
får ideer og må alltid ha noe i<br />
bakhånd.
SINTEFforskeren<br />
Harry Westavik går<br />
den omdiskuterte LOlederen<br />
Gerd Kristiansen<br />
en høy gang og<br />
vil ha slutt på at mennesker<br />
i fiskeindustrien<br />
trimmer i det hele tatt.<br />
Samtidig som han får<br />
bukt med svarthinna<br />
på torsken, fronter automatbløgging<br />
ombord<br />
og går til bakholdsangrep<br />
på tykkfiskbeina.<br />
Men når fisken er<br />
fremme ved kjøkkenbenken,<br />
tar den utdannede<br />
kokken seg god tid<br />
med håndarbeidet.<br />
Automatisk tøtsj<br />
i Trondheim<br />
SVARTHINNA ER NOE herk.<br />
For salt og klippfisknæringen<br />
er dette proteinsjiktet i torskebuken<br />
også fordyrende.<br />
For torsken selv kan den<br />
selvfølgelig være grei nok. Og<br />
for portugiserne. Hos torsken<br />
kan den glatte hinna bidra til<br />
å kverke bakterier, be skytte<br />
innmaten og sannsynligvis<br />
holde lyset fra fluorescerende<br />
åte innenfor bukveggene.<br />
Portugiserne ser den som en<br />
slags ekthetsgaranti, mens<br />
andre markeder som Brasil<br />
vil ha den vekk. Å fjerne den<br />
er imidlertid ikke grei skuring,<br />
derimot et manuelt, treigt og<br />
stressende arbeid. Da Harry<br />
Westavik og kollegene hos<br />
SINTEF Fiskeri og havbruk ble<br />
spurt om å hjelpe næringen<br />
med å få av ruklet, var både<br />
vannspyling, trykkluft og børster<br />
blant kandidatene. Valget<br />
ble noe helt annet.<br />
— Dersom men en kald vin-<br />
terdag stikker tungen bortpå<br />
klessta tivet ute, vil den fryse<br />
fast. Det er det samme prinsippet<br />
vi følger her. Svarthinna<br />
sitter stort sett ikke helt fast i<br />
buken, og nå skal vi utvikle en<br />
labvariant med sunnmørsbedriften<br />
Nordic Supply System<br />
der vi tester dette på ulike<br />
råstoffkvaliteter av torsk. Dernest<br />
er det aktuelt å bygge en<br />
automatisert svarthin nefjerner<br />
for industrien. Vi har testet det<br />
i laboratoriet i Trondheim, men<br />
det er ikke det samme som at<br />
det fungerer over to skift i et<br />
klippfiskanlegg, sier SINTEFforskeren.<br />
Lenge så det ut til<br />
For noen er svarthinna på<br />
klippfisken et herk og noe man<br />
bør fjerne før den kommer på<br />
markedet. For portugiserne er<br />
den en slags ekthetsgaranti. Her<br />
fra et supermarked i Cascais i<br />
Portu gal.<br />
at han skulle ende opp med<br />
helt andre arbeidsoppgaver.<br />
Tur-retur Friogrill<br />
Da trondhjemsgutten Harry<br />
Westavik var ung, var han in-<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Harry Westavik har jobbet som<br />
SINTEF-forsker siden 2001. Da<br />
hadde han jobbet noen år både<br />
med fisk og sjokolade. (Foto:<br />
SINTEF)<br />
teressert i god mat og tilberedning<br />
av mat, og utdannet seg<br />
til kokk. Litt kokkeerfaring ble<br />
det også, men under førstegangstjenesten<br />
best emte han<br />
seg for å bygge på utdannelsen<br />
med en bachelor i næringsmiddelfag<br />
ved Høgskolen<br />
i Sør-Trøndelag. Fisken kom<br />
tidlig inn i bildet.<br />
— I 1983 begynte jeg på<br />
Friogrill, som lå der jeg faktisk<br />
har arbeidsplassen på SIN-<br />
TEF Fiskeri og havbruk i dag,<br />
sier Westavik, som slett ikke<br />
ble værende der. Etter noen år<br />
med Frionorfisk, fulgte årene<br />
han omtaler som det søte,<br />
men lærerike livet hos Nidar.<br />
— Det var tungt for ungene<br />
da jeg sluttet med sjokolade<br />
og gikk tilbake til fisk. Likevel<br />
er de glade i fisk. Jeg er<br />
opptatt av å lage den til så<br />
den blir god, sier 55-åringen.<br />
Da han var 43, i 2001, ble han<br />
ansatt som senioringeniør hos<br />
SINTEF. Her ble han snart<br />
involvert i forskningsprosjekter,<br />
også som prosjektleder og<br />
bestemte seg for å gjennomføre<br />
en masterutdanning ved<br />
NTNU. Selve masteroppgaven<br />
ble om automatisk fjerning av<br />
tykkfiskbein i prerigor laksefilet.<br />
Gjennom årene har han<br />
også gjennomført bedriftsø-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
109
konomiutdanning gjennom<br />
BI-systemet, og i Nidar-tiden<br />
fikk han med seg Orklas merkevareskole.<br />
— Du har fått med deg litt<br />
av hvert, og neppe fulgt det<br />
løpet dagens forskerspirer<br />
legger opp til. I hvilken grad<br />
har du dratt nytte av dette<br />
110 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
mangfoldet som forsker?<br />
— Alt dette har jeg faktisk<br />
nytte av hver dag, selv om det<br />
er utradisjonelt.<br />
— Og hvem har nytte av<br />
forskningsinnsatsen din?<br />
— Jeg er som sagt opptatt<br />
av god mat, og da er kvaliteten<br />
på råstoffet viktig. Jeg<br />
Alle som har stått ombord i en<br />
fiskebåt og sløyd fisk vet at det<br />
kan være litt av en utfordring.<br />
Harry Westavik mener at mye<br />
av teknologien for bedøving av<br />
oppdrettslaks kan overføres til<br />
villfisknæringen.<br />
håper og tror forskningen min<br />
bidrar til at forbrukeren får<br />
bedre tilgang til god fisk. Noe<br />
som igjen kan føre til at alle<br />
spiser mer fisk. Ellers jobber vi<br />
tett mot utstyrsleverandørene,<br />
og min tanke er å være med<br />
på å redusere risikoen leverandørene<br />
har ved å utvikle ny<br />
teknologi. De fleste av disse<br />
virksomhetene er ganske små,<br />
og ny utvikling kan være en<br />
tung oppgave. Som et siste<br />
punkt er det jo mye manuelt,<br />
tungt og ensidig arbeid i<br />
næringen. Gruppen vår jobber<br />
med automatisering, noe som<br />
kan gjøre næringen mer attraktiv<br />
for ungdommen.<br />
— Du har også vært med<br />
på å prøve ut automatisk<br />
bedøving av villfanget fisk<br />
før bløgging. Kan dette også<br />
bidra?<br />
— I oppdrettsnæringen er<br />
bedøving viktig, men også<br />
innen tradis jonelt fiskeri kan<br />
det være gunstig, særlig for<br />
større fisk. Alle som har fanget<br />
en fisk, vet hvilke krefter det<br />
bor i den. Dyret er jo nesten<br />
bare muskler med litt innmat.<br />
Når man skal håndtere en<br />
sprell levende stortorsk med<br />
kniv i den andre hånda, kan<br />
det være tøft og til tider farlig.<br />
Får man bedøvd den, blir den<br />
enklere og roligere å håndtere.<br />
Det blir mindre slitsomt<br />
og mindre stressende for<br />
fisken — og fiskeren. Dersom<br />
man avliver fisken så fort og<br />
effektivt som mulig, blir også<br />
utblødningen effektiv slik at<br />
man får den beste kvaliteten.<br />
Fiskere som har vært med<br />
på forsøk med bedøving, er<br />
veldig fornøyd.
— Betyr det at man har kommet<br />
frem til bedøvingsløsninger<br />
ombord som faktisk<br />
fungerer?<br />
— Ja. Både løsninger med<br />
elektrisk bedøving og slag vil<br />
fungere, og det er flere båter<br />
som har automatbedøving installert.<br />
Mye av teknologien fra<br />
laks kan overføres. Samtidig<br />
har man ikke den samme regulariteten,<br />
og produksjonsmiljøet<br />
er mye tøffere; fukti gere,<br />
mer korrosivt og ikke minst<br />
urolig. Anatomien kan også<br />
være forskjellig. En torsk ser<br />
ikke ut som en laks. Likevel<br />
kan en del av løsningene for<br />
håndtering av laks helt klart<br />
fungere for hvitfisk.<br />
— Kan dette også bli<br />
normen i norsk fiskeri?<br />
— Ja, absolutt. Vi tenker<br />
løsninger som fungerer både<br />
for kys tflåten og for store båter<br />
og trål. Den største utfordringen<br />
er nok å få plass til<br />
utstyret, noe som man jo ikke<br />
sliter med på samme måte i<br />
en fiskefabrikk på land.<br />
— Hvordan vurderer du<br />
generelt verdien av å overføre<br />
kompetanse, metoder og<br />
teknologi mellom havbruks-<br />
og fangstbasert næring?<br />
— Mange av utfordringene<br />
og problemstillingene er like.<br />
Kompe tansen som er oppar-<br />
beidet på de ulike sidene av<br />
gjerdet kan overføres og videreføres,<br />
svarer tobarnsfaren i<br />
Trondheim.<br />
Automatisk<br />
fiskerinæring?<br />
Talen til forskningslederen<br />
på Brattøra vitner om at han<br />
også er vokst opp i trønderhovedstaden,<br />
og i dag holder<br />
familien hus i Sverresli nederst<br />
i Byåsen. Røttene er imidlertid<br />
i Nord-Troms og Nordmøre,<br />
og navnet Westavik kommer<br />
av en vik ved Bud på Romsdalskysten.<br />
Det er kanskje<br />
ikke så merkelig at han tar<br />
master på å plundre med et<br />
fiskebein.<br />
— Å trekke ut tykkfiskbein<br />
kan være nyttig både<br />
for oppdret tsfisk og villfisk.<br />
Hva er statusen der?<br />
— For postrigor er det ikke<br />
vanskelig å plukke tykkfiskbeina<br />
ut av laksefileten<br />
automatisk. Men når laksen er<br />
prerigor, har vi et problem med<br />
at beina ryker slik at halvparten<br />
blir igjen. Det er ikke noen<br />
kommersiell løsning på dette<br />
ennå, men vi er svært nære.<br />
På laks skjærer man derfor<br />
disse beina ut. Men da har<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Å trekke ut tykkfiskbeina av laksen er relativt enkelt så lenge fisken<br />
behandles postrigor. Prerigor derimot, har beina en lei tendens til å<br />
ryke, slik at halvparten blir sittende igjen i fisken. (Foto: SINTEF)<br />
man ikke en hel filet lenger.<br />
Disse beina sitter jo i den absolutt<br />
fineste delen av laksen.<br />
Hos hvitfisk ligger de litt på<br />
siden av dette ryggstykket, slik<br />
at følgene ikke blir så store.<br />
Likevel er det interessant å<br />
kommersialisere automatisert<br />
fjerning også for hvitfisk, men<br />
heller ikke her eksisterer det<br />
noen fullgod løsning i dag.<br />
— Ikke så lite dreier seg<br />
om automatisering i dine<br />
prosjekter. Er det ikke noe<br />
mennesker gjør bedre enn<br />
maskiner?<br />
— Jo, selvfølgelig. Vi er<br />
tross alt tenkende individer og<br />
i stand til å håndtere enorme<br />
mengder informasjon bevisst<br />
og ube visst. Vi kan handle<br />
effektivt og riktig under mange<br />
ulike for hold og betingelser,<br />
og kan ikke erstattes fullt ut<br />
av maskiner. Samtidig er det<br />
oppgaver maskiner er bedre<br />
til. De kan gjøre arbeidsoppgaver<br />
raskere og med større<br />
nøyaktighet, og de kan jobbe<br />
døgnet rundt. I dag blir de<br />
også bedre og bedre med en<br />
«hjernekapasitet» som stadig<br />
øker. De fleste roboter koster<br />
ikke mer enn et årsverk i innkjøp,<br />
og utviklingen vil nok gå i<br />
den retningen. Så får vi heller<br />
bruke den menneskelige kapasiteten<br />
på områder der vi ikke<br />
kan erstattes og der det ikke<br />
er så kjedelig og repeterende,<br />
svarer Westavik. Automatisk<br />
Mennesker kan fortsatt gjøre<br />
ting bedre enn maskiner. Men<br />
samti dig er det mange oppgaver<br />
maskiner og roboter gjør best. I<br />
dagens bilproduksjon er det snart<br />
bare maskiner igjen. Slik kan det<br />
etterhvert bli i fiskeforedlingen<br />
også, tror Westavik. (Foto: GM)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
111
— Innen 2016 er målsettingen<br />
å utvikle maskinell fulltrimming<br />
av oppdrettslaks, forteller Harry<br />
Westavik. Her en av prototypene<br />
i RoboTromNo1-prosjektet, som<br />
forhåpentligvis skal bidra til det.<br />
(Foto: SINTEF)<br />
bløgging, automatisk kvalitetssortering,<br />
maskinell pakking<br />
av klippfisk og pelagisk fisk<br />
og sortering av melke og rogn<br />
fra sild er andre eksempler på<br />
automatikk i forskerhverdagen<br />
og på merittlista. Arbeidet med<br />
å utvikle automatisk vektanslag<br />
av fangsten er også<br />
i gang. Det letter arbeidet for<br />
fisker og gir kjøper informasjon<br />
om fangsten og mulig<br />
anvendelse.<br />
— Noen av forsøkene<br />
dine er gjennomført med<br />
sjøbein ombord, noen i<br />
landindustrien, samtidig<br />
som kokken Westavik vel<br />
ikke slipper blikket på fisken<br />
i panna. Hvor i verdikjeden<br />
er det i dag vik tigst med<br />
grep for å øke kvaliteten på<br />
sluttproduktet?<br />
— Jeg tror fremdeles vi har<br />
mye å hente på å behandle<br />
fisken riktig før avliving. Det<br />
betyr at vi forlenger perioden<br />
der vi kan jobbe med prerigor<br />
fisk og i håndteringen av<br />
fisken. Fiskekjøtt er veldig<br />
delikat vare og må behandles<br />
forsiktig helt til det er ferdig<br />
112 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
pakket. Hvert slag gjør at<br />
produktet faktisk blir mindre<br />
fast i fisken. I dagens fiskeindustri<br />
kan det godt forekomme<br />
slenging av fisk eller at den<br />
slår seg når den dumper fra<br />
et bånd og ned på neste. Så<br />
er selvfølgelig effektivitet og<br />
hygiene i alle ledd viktig. Til<br />
slutt skal man sitte med en fisk<br />
som på alle måter oppleves<br />
fersk.<br />
— Hva er drømmeprosjektet<br />
ditt?<br />
— Mange av prosjektene<br />
mine er drømmeprosjekter.<br />
Uansett må det være utfordrende<br />
og med problemstillinger<br />
man ikke har løst tidligere.<br />
Samarbeidspartnerne bør<br />
omfatte den beste kompetansen<br />
innen FoU, teknologi<br />
(utstyrsleverandører) og hos<br />
brukere som kan sitt fag. Når<br />
et slikt team kommer i lag,<br />
kan det skje veldig spennende<br />
ting. Men det forutsetter høy<br />
kompetanse, stor tillitt og<br />
at man har tilgang på best<br />
mulig tilgjengelig utstyr. Vi er<br />
i gang med et slikt prosjekt<br />
nå. RoboTromNo1 skal innen<br />
høsten 2016 gi oss fullautomatisert<br />
trimming av laksefilet.<br />
Samarbeidspart neren på<br />
teknologisiden er Tronrud Engineering.<br />
De er svært dyktige<br />
på å sette sammen velfungerende<br />
og effektive løsninger,<br />
men har liten erfaring med<br />
fisk. Ellers er SalMar med på<br />
laget, og SINTEF har også<br />
NOFIMA med på FoU-siden.<br />
Det er en kjempeut fordring å<br />
komme i mål med robotisert<br />
trimming, men nå har vi det<br />
beste utgangspunktet for å få<br />
det til.
på tampen<br />
fra Provence<br />
Dyr torskefest<br />
Årets rekordstore kvote av torsk<br />
har kjørt prisen til et skummelt<br />
lavt nivå. Det burde ha gitt de<br />
som styrer fiskerinæringen en<br />
lærepenge. Men det ser ikke slik<br />
ut. Når markedene svikter er det<br />
ingen løsning å sende enda mer<br />
fisk inn i markedet. Prisnedgangen<br />
har vært dramatisk. Det pøses<br />
på land fisk i store mengder<br />
til rekordlave priser. Nå varsler<br />
havforskerne at kvoten av torsk<br />
for 2014 skal bli enda større.<br />
Anbefalingen er 53.000 tonn<br />
høyere enn i år, og på nyhetene<br />
hører jeg at lakse-Lisbeth ikke<br />
har noen intensjoner om å redusere<br />
uttaket.<br />
Mye tyder på at torskenæringen<br />
nå kjører seg inn i en<br />
skikkelig mørk bakgate, som det<br />
kan bli vanskelig å komme ut av.<br />
Rett og slett fordi det er galskap<br />
å hente opp nesten 1 million<br />
tonn torsk, slik situasjonen er<br />
i øyeblikket. Forskerne har sin<br />
jobb å gjøre. De skal gi objektive<br />
vurderinger om hvor mye som<br />
kan fiskes. Men det er myndighetene<br />
som til sist skal bestemme<br />
utta ket, selvsagt i forståelse<br />
med russerne. Akkurat det siste<br />
kan selvsagt bli en utfordring.<br />
En stund hadde man en<br />
handlingsregel om at torskekvoten<br />
ikke kunne økes eller<br />
reduseres med mer enn 10<br />
prosent i forhold til året før. Den<br />
er glemt. Fra 2012 til 2013 øket<br />
man kvotene med 30 prosent.<br />
Loven om tilbud og etterspørsel<br />
gjelder i alle marked.<br />
Når pris nivået på en vare når et<br />
uakseptabelt lavt nivå på grunn<br />
av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel,<br />
må det møtes med å<br />
redu sere utbudet for å gjenvinne<br />
balansen. I motsatt fall risikerer<br />
man å kjøre prisen så langt ned<br />
at det tar år og få den opp igjen.<br />
Men denne lærdommen virker<br />
det ikke som om hverken norske<br />
myndigheter eller fiskernes<br />
organisasjoner bryr seg noe om.<br />
De tror på julenissen, og han<br />
eksisterer som kjent ikke. Det<br />
blir som å fylle opp et glass som<br />
er fullt fra før. Det er ikke den<br />
siste dråpen som får glasset til å<br />
renne over, men det som er der<br />
fra før.<br />
Torsken har tradisjonelt vært<br />
«Mercedesen» i fiskemarkedet.<br />
Nå er den i ferd med å bli<br />
redusert til en billigfisk. Faren<br />
er at både importører, grossister,<br />
detaljister og ikke minst<br />
forbrukerne etter hvert forventer<br />
at det skal være slik. Etter min<br />
mening bør torskekvoten i 2014<br />
justeres ned til 2012-nivå. Det<br />
vil også være et sterkt signal til<br />
markedet, og gi den nødvendige<br />
psykologiske effekten for økt<br />
etterspørsel.<br />
Det er absolutt til å undres<br />
over, at hverken myndighetene<br />
eller næringen ser at dette kan<br />
gå skikkelig ille. Selv i en så<br />
stor bransje som i handelen<br />
med olje, er Organisasjonen av<br />
oljeekspor terende land (OPEC)<br />
nøye med å sikre prisstabiliteten.<br />
OPEC eliminerer raskt skadelige<br />
og unødvendige svingninger<br />
i oljepri sen. Men norsk<br />
fiskerinæring har endret seg lite.<br />
Blikket for utfordringene i markedet<br />
er nesten ikke-eksisterende.<br />
Det er fortsatt fokus på volum,<br />
og for mange slutter tankevirksomheten<br />
på kaikanten.<br />
Det ser ut til at lakse-Lisbeth<br />
synes det er greit. Fiskernes<br />
organisasjoner også. Men<br />
samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk<br />
er dette en grov<br />
feilvurdering. Norge blir ikke<br />
verdens fremste sjømatnasjon<br />
ved å pumpe store mengder fisk<br />
inn i markeder med redusert kjøpekraft<br />
og betalingsproblemer.<br />
Snarere tvert i mot. Det plasserer<br />
torsken i gruppen «billigfisk»,<br />
og der hører den definitivt ikke<br />
hjemme!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
113
114<br />
Annonseregister<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
Side Firma<br />
40 Addcon Nordic AS<br />
62 Alsaker Fjordbruk AS<br />
97 Akvaplan Niva<br />
22 Aqualine AS<br />
28 Arnøy Laks AS<br />
24 Avanti Engineering AS<br />
30 Brudanes AS<br />
36 Bruland Pallefabrikk AS<br />
101 Bud og Hustad Forsikring<br />
13 Baader Norge AS<br />
10 Blom Fiskeoppdrett, AS<br />
3 Danske Bank<br />
24 DHL Quality<br />
10 Dynatec AS<br />
10 Eidsfjord Sjøfarm AS<br />
19 Eimskip CTG AS<br />
114 Ellingsen Seafood AS<br />
112 Erko Seafood AS<br />
70 Espetvedt & Graawe AS<br />
108 Eurofins AS<br />
99 Finnøy Gear & Propeller AS<br />
28 Fosnavaag Shipping AS<br />
95 Grieg Seafood ASA<br />
42 Gundersen AS<br />
70 Helgesen Tekniske Bygg AS<br />
11 Ice.net<br />
12 Innovasjon Norge AS<br />
Side Firma<br />
97 Karstensen Skipsverft<br />
70 Kversøy Maskinservice AS<br />
40 Landbruk & Maskin AS<br />
104 Larsnes Mek. Verksted AS<br />
30 Lingalaks AS<br />
26 Lorentzen Hydraulikk AS<br />
94 Mainstream AS<br />
70 Marel AS<br />
82 MB Hydraulikk AS<br />
70 Mitech AS<br />
106 MMC AS<br />
76 Net Kem AS<br />
97 Nordea Bank<br />
100 Nordea Bank<br />
94 Nordic Marine Holding AS<br />
8 <strong>Norsk</strong> Fisketransport AS<br />
92 Norway Royal Salmon ASA<br />
34 Pall Pack AS<br />
44 Panelbygg AS<br />
104 Pon Power AS<br />
15 PreBio AS<br />
97 Rapp Hydema AS<br />
99 Rapp Hydema AS<br />
101 Redox AS<br />
94 Rianor AS<br />
110 Rostein AS<br />
75 Scanvacc AS<br />
Side Firma<br />
75 Seaborn AS<br />
16 Sea Side AS<br />
70 Sea Side AS<br />
66 Selstad AS<br />
90 SinkabergHansen AS<br />
52 Skretting AS<br />
75 Skaar Norway AS<br />
20 Slakteriet AS<br />
36 Sotra Marine Produkter AS<br />
24 Sotra Maskin Produkter AS<br />
116 Sparebank 1 Nord-Norge<br />
2 Stranda Prolog AS<br />
75 Sølvtrans AS<br />
68 Teknor System AS<br />
76 Therma Industrier AS<br />
48 Tobias Plastindustri AS<br />
24 Vartdal Plastindustri AS<br />
76 Veso AS<br />
112 Vågen Seafood AS<br />
82 Vaagland AS<br />
28 Williksen AS, Nils<br />
70 Windsor Door AS<br />
72 Ølve Industrier AS<br />
4 Ålesund Havn<br />
5 Ålesund Havn<br />
101 Aas Mek. Verksted AS
Dahl vrs. Torvanger<br />
Etter to uavgjorte runder mellom Nergård-sjef Tommy Torvanger i Tromsø<br />
og ringnotreder Birger H. Dahl i Bodø kan vi kåre en vinner. Rett nok slet<br />
unge Torvanger litt til å begynne med, men avslutningen var prikkfri. Med<br />
fem strake poeng på de fem siste spørsmålene, var seiersmarginen klar.<br />
At en hvitfisk mann og en pelagisk reder sliter litt med laksen, kommer<br />
egentlig ikke som en overraskelse. Men det forundrer oss litt at ingen av<br />
de to duellantene visste hva en triploid laks er for noe.<br />
Som vanlig gir vi den som er nærmest et halvt poeng. Det ga Birger uttelling<br />
på spørsmål 4. Torvanger vil kanskje mene at han fortjener et helt<br />
poeng på spørsmål 5, men han var ikke presis nok til det.<br />
Uansett kan ordføreren i Tromsø heise flagget. Ishavsbyen tok knekken<br />
på fylkeshovedstaden lenger sør. Men Birger H. Dahl kan takke for<br />
seg med hevet hodet. Han gjorde en meget solid innsats, selv om det<br />
buttet litt i mot helt til slutt. Vi takker og buk ker. Til Tommy Torvanger sier<br />
vi velkommen igjen i neste nummer. Følg med, følg med.<br />
Birger H. Dahl Tommy Torvanger<br />
1. Lofotfishing. 1 – 1 1. Lofotfishing.<br />
2. Egersund Fisk AS. 1 – 1 2. Egersund-Gruppen.<br />
3. Det vet jeg ikke. 0 – 0 3. Aner ikke.<br />
4. Tipper 400 millioner kroner. 1/2 – 0 4. 300 millioner kroner.<br />
5. Tja. Kanskje en gammel hannsel. 0 – 1/2 5. En selunge.<br />
6. Johnny Caspersen. 1 – 1 6. Johnny Caspersen.<br />
7. Det har noe med et salg å gjøre. 0 – 1 7. Oppkjøpet av Copeinca.<br />
8. Må melde pass igjen. 0 – 1 8. Fiskesalgslagsloven.<br />
9. Portugal. 1 – 1 9. Til Portugal.<br />
10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy. 1 – 1 10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy.<br />
Sum 5 1/2 – 7 1/2<br />
Spørsmål 1:<br />
Hva heter fiskerimessen som avholdes<br />
hvert andre år i Kabelvåg?<br />
Spørsmål 2:<br />
Hvilket konsern avviklet nylig sin<br />
produksjon i Osan ved Svolvær?<br />
Spørsmål 3:<br />
Hva karakteriserer en triploid laks?<br />
Spørsmål 4:<br />
For hvor mange penger handlet<br />
nordmenn sushi i butik ker og restauranter<br />
i 2012?<br />
Spørsmål 5:<br />
Hva er det en selfanger vil kalle en<br />
«lørv»?<br />
Spørsmål 6:<br />
Hvem ble nettopp valgt som ny<br />
styreleder i Norges Råfisklag?<br />
Spørsmål 7:<br />
I mai var det stor spenning knyttet<br />
til en spesiell sak på generalforsamlingen<br />
til Cermaq ASA. Hvilken<br />
sak?<br />
Spørsmål 8:<br />
Det kommer en ny lov som skal<br />
erstatte Råfiskloven. Hva skal den<br />
nye loven hete?<br />
Spørsmål 9:<br />
Til hvilket land eksporterte Norge<br />
mest torsk i de fire første månedene<br />
av 2013, regnet i rund vekt?<br />
Spørsmål 10:<br />
Norges sjømatråd (tidligere Eksportutvalget<br />
for Fisk) har bare hatt<br />
tre styreledere siden starten i 1991.<br />
Nevn minst to av dem?<br />
Svar: 1. Lofotfishing. 2. Egersund Fisk AS. 3. Den er steril. 4. For ca. 500 millioner kroner. 5. En selunge som<br />
befinner seg i treukers-stadiet mellom kvitunge og svartunge. 6. Johnny Casper sen. 7. Om styret skulle få<br />
fullmakt til å gjennomføre en emisjon i Cermaq med sikte på oppkjøp av Copeinca ASA. 8. Fiskesalgs lagsloven.<br />
9. Til Portugal; ca. 58.000 tonn rund vekt, eller 30 prosent av totaleksporten av torsk. Nr. 2 var Danmark med ca.<br />
32.000 tonn. 10. Helge Gørrissen, Ole-Eirik Lerøy og Rolf Dom stein.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
DUeLLeN<br />
115
Returadresse:<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong> AS<br />
Boks 244 - 2071 Råholt