Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Norske lakseslakterier 

side 77

Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-519

Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-316

Velkommen til 

ÅLESUND

Banken for 

næringslivet i Møre 

og Romsdal

• innhold • 

32 

Brødrene Sperre AS 

ledes av en søster. Hun er månedens inter vjuobjekt og daglig 

leder for den største fiskeribedriften i Møre og Romsdal. 

49 

Marine Harvest ASA 

er størst i verden, og følgelig også størst i Norge. Vi har listen 

over de 50 største oppdrettsselskapene i Norge i 2012, rangert 

etter omsetning. Her fra et Marine Harvest-anlegg på Tustna. 

77 

Det blir stadig færre av dem. 

De siste fem årene er antallet redusert med nesten 20 prosent. 

Om du lurer på hvem som fortsatt er igjen og hvor mye de slakter, 

skal du slå opp på side 75 

6 

"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 

11 

Det siste budet fra Marine Harvest forteller at John Fredriksen 

satser på et regjeringsskifte. Når Erna overtar går prisen på 

Cermaq ned. 

21 

Det som fort kommer, fort går. Øystein Sandøy synes synd på 

fis kere som knapt eier klærne de står i etter et langt liv på havet. 

25 

Syse-regjeringen gjorde tre smarte grep. Her ligger det meste 

av forklaringen på at sjømateksporten er tidoblet siden 1990, 

mener Torben Foss. 

29 

Lafjord-dommen er et sviende slag for skattemyndighetene. 

Den setter realitetene foran formalitetene, og bør ikke ankes. 

53 

ICES har gudestatus. Oli Samro etterlyser politikere og forvaltere 

som tør å stille spørsmålstegn ved forskernes høyst 

tvilsom me estimater av makrellbestanden. 

56 

Fra 2007 til 2011 doblet marin ingrediensindustri sin omsetning. 

Fortsatt består den av mange spennende bedrifter i en 

utviklings fase. 

64 

Skal vi tro Pareto er det strålende utsikter for de børsnoterte 

laksegigantene. Fra 2012 til 2014 vil de øke omsetningen med 

30 prosent og mer enn tredoble overskuddet. 

71 

Firda Seafood har investert over 100 millioner kroner i nytt slakteri. 

Ola Braanaas satser så det svir og regner med at lykken 

enda en gang står den kjekke bi. 

87 

På merdkanten økte lønna med 14 prosent fra 2008 til 2012. 

Top psjefen i de børsnoterte sjømatselskapene økte sin lønn 

med 17 prosent. De har til salt på kaviaren! 

102 

«Fisk og Forskning» har besøkt Profunda på Sunnmøre, som 

har droppet leppefisken og nå satser på stamfisk av laks. 

115 

Sist ble det uavgjort. Dermed braker Tommy Torvanger og Birger 

H. Dahl sammen igjen. Og nå fikk vi en avgjørelse. 

Les også 

månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, 

som du finner fra side 94. Vi har som vanlig kommentarartikkel 

fra Petur Bjarnason, «På tampen fra Provence» 

og mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 

114. Annonser er alltid interessant lektyre.

”MÅNEDENS GULLFISK” 

Da vi jobbet med 75-årshistorien 

til Norges Råfisklag, 

oppdaget vi til vår forbauselse 

at Hilmar Blikø ikke satt i 

styret de første årene. Nå er 

det tilbake til start for både 

lag og mann. 

30. mai i år var det 65 år siden Hilmar 

Blikø ble født — ti år etter at 75-årsjubilanten, 

Norges Råfisklag, ble en 

del av grun nmuren for norske fiskere i 

nord. Etter femten år var unge Hilmar 

selv i gang med fiske, sammen 

REDAKTØR 

Cand. oecon. 

Thorvald 

Tande jr. 

ANNONSER 

Cand. oecon. 

Thorvald 

Tande Sr. 

ANNONSER 

Kristin 

A. Tande 

med faren. Verken 

yrkesvalget eller 

tidspunktet kan sies 

å ha vært unaturlig 

for en fiskersønn 

fra Kolvereid, heller 

ikke at han fikk seg 

sin første båt året 

etter. I Råfisklaget 

ble han kastet inn. 

38-åringen ante ikke 

at han skulle bli valgt 

som yngstemann i 

styret som følge av 

uventede rokeringer. 

Det var i 1986, mens 

Knut Hoem ennå var 

direktør i laget. Siden 

har Blikø vært med på tre direktører i sin 

tid som styremedlem: Knut Hoem, Kjell 

Hastad og Trygve Myrvang. 

Månedens gullfisk har vært på lag med 

mange formenn også, og i 2004 ble han 

selv nestformann og har vært det helt til i 

vår. Med 27 sammenhengende år i styret 

er nordtrønderen også den som har sittet 

lengst i nyere tid. Ja, sannsynligvis i hele 

den tiden laget har eksistert. 

Selv husker han best jobben med å få 

i stand oppgjør gjennom laget. Før dette 

måtte både Blikø og andre fiskere selv gå 

til kjøperne og mase om oppgjør, noe som 

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS 

Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 

E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no 

Utkommer med 12 nummer pr. år. 

Årsabonnement kr. 1.985,- 

ANNONSER 

Elisabeth 

Sjøberg Yri 

ABONNEMENT 

/JOURNALIST 

Therese Marie 

Tande 

SEKRETÆR 

Helene 

Tande Håland 

LAYOUT 

Torbjørn 

Rasmussen 

ikke var så lett for en 

ung sjarkfisker. Å få 

den nye oppgjørsordningen 

på plass, tok 

både tid 

og møtte 

motstand 

— særlig 

fra kjøperne. 

— 

Men 

vi fikk 

det igjennom, 

og i dag 

er den store hop 

av fiskere svært takknemlig for ordningen, 

sier han til «Norsk Fiskerinær ing» en liten 

mannsalder senere. Han var også med 

på å legge premissene da Kystfiskarlaget 

kom inn i Råfisklaget, og var like selvsagt 

på plass i styret da Fiskebåtredernes Forbund 

kom inn et par år senere. 

— Det er positivt at vi alle er samlet, 

sier Blikø. Nå går han selv på land fra 

den store båten, men har fremdeles den 

lille. Stålbåten han hadde med sønnen, 

solgte de i 2008. Samtidig kjøpte han en 

sjark, og der blir det mer tid og mer fisk 

fra i år. Vi gratulerer Hilmar Blikø for vel 

utført arbeid. 

JOURNALIST 

Hans Morten 

Sundnes 

Tlf. 70 05 20 32 

E-mail: 

hans.morten.sundnes@tussa.com 

ANNONSER og 

BÅTOMTALER 

Kåre Høyland 

Tlf. 92 22 54 58 

E-mail: 

hoyland5@hotmail.com 


orsk fiskerinæri 

Trykk: 

Merkur Trykk AS 

Norge har 48 lakseslakterier. 

Dette 

er hos Martin E. 

Birkenes Eftf. AS 

på Byrknesøy. 

(Foto: HMS) 

7

Steigen 

tlf. 907 52 488 

steigen@nfth.no 

• bygd i 2002, oppgradert 

i 2008 og 2011 

• Lastekapasitet: 

960 m 3 /2 rom 

novatranS 

tlf. 469 71 498 

novatrans@nfth.no 

• bygd i 2011 


1200 m 3 /2 rom 

DønnLanD 

tlf. 406 96 625 

donnland@ 

norskfisketransport.no 

• bygd i 2012. 


1500 m 3 /2 rom 

havtranS 

tlf. 971 77 115 

havtrans@nfth.no 


i 2007 


700 m 3 

viknatranS 

tlf. 469 76 276 

viknatrans@nfth.no 

• bygd i 2011 


1200 m 3 /2 rom 

Servicebåt 

vågtranS 

tlf. 917 96 161 

vagtrans@online.no 

• bygd i 1968, 

oppgradert i 2007 


400 m 3 /2 rom 

rune viking 

tlf. 901 47 200 

rune.viking@nfth.no 


i 2007 og 2011 


650 m 3 /2 rom 

veiDneS 

tlf. 917 20 986 

veids@nfth.no 

• bygd i 2002, forlenget 

og oppgradert i 2012 


950 m 2 /2 rom. 

kompetanse og 

sikkerhet i alle ledd 

norsk Fisketransport aS 

harry bøe, tlf. 908 78 071 

e-post: harry@norskfisketransport.no 

arnt-erling Paulsen, tlf. 951 37 984 

e-post: arnt@norskfisketransport.no 

www.ntFgruppen.no 

Din samarbeidspartner innen transport av levende fisk

• leder • 

En drittavis! 

VG ER EN DRITTAVIS. Redaktøren kjøper den hver dag, og vet 

hva han snakker om. På dette området er altså verden rettferdig. 

Han får som fortjent. 

For noen år siden var Harald Heide-Steen jr. gjest i et TVpro 

gram. På den tiden reiste han mye mellom Norge og Italia, 

og programlederen lurte på hva som var den største forskjellen 

mellom de to landene: 

— Avisene. Når jeg ser forsidene til Dagbladet og VG vet jeg 

med en gang hvor jeg er, svarte Heide-Steen uten å nøle, og 

klasket 15-20 aviser på bordet med den ene mer fargesprakende 

forsiden enn den andre. — Se her. Bare tull og tøys. I Norge 

er været det viktigste. Og selvfølgelig alt som har med helsa å 

gjøre. Noen saftige mord er heller ikke å forakte. Det som skjer 

av viktige ting i verden er det ingen av de to avisene som bryr 

seg om, sa den populære skuespilleren med et tungt sukk. — 

Det jeg savner minst med Norge er tabloidene. 

Å gi seg til å krangle med VG og Dagbladet er bare tull. Det 

er en kamp man er nødt til å tape. Ingen slutter rekkene tettere 

enn journalister. Og for å være på den helt sikre siden setter 

de seg til doms over seg selv. Den beste strategien er derfor å 

sitte helt stille inntil det går over. Og det skjer heldigvis fort. Få 

steder er gårdsdagens toppsaker fortere glemt. Forklaringen er 

åpenbar; Harald Heide-Steen jr. har rett. Tabloidene i Norge lager 

toppsaker av tull og tøys. Det prøver de å skjule ved å bruke 

store bokstaver og heftige farger. Resultatet er bare at de ikke 

lenger klarer å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke 

er det. VG bruker de samme krigsoverskriftene på forsidene 

enten sola skal skinne eller kongen dør. 

OPPVAKTE LESERE HAR selvfølgelig skjønt hvorfor VG og 

Dagbladet er tema. Mandag 10. juni slo VG til med følgende 

kraftsalve over hele forsiden: «Ikke gi laks til barna». Inne i 

avisen var det avsatt tre hele sider til den alarmerende nyheten. 

Som sannhets vitne hadde VG kontaktet en kvinnelig barnelege 

ved Haukeland Universitetssykhus i Bergen, som i dramatiske 

ordelag kunne fortelle om alle de farlige giftstoffene som finnes i 

oppdret tslaksen. Hennes råd var klokkeklart: Barn og unge kvinner 

må ikke spise laks. 

I VG ble barnelegen presentert som «uavhengig» ekspert. 

Det avisen dessverre hadde glemt å sjekke, var om hun kunne 

ha noen baktanker med det voldsomme angrepet på norsk 

oppdrettsnæring. Det tok ikke mange timene etter at VG var 

på gata, før svaret kom: Hun var medlem av stort sett alt som 

finnes av anti-oppdret tslaks grupper — ikke bare i Norge, men i 

hele verden. Hun hadde vært i voldsomt klammeri med et oppdrettsanlegg 

like ved et småbruk hun hadde i Sveio, og mente at 

oppdrettslaks var like helseskadelig som sigaretter. Kort og godt 

en laksehater av den mest innbitte sorten. 

«Dette burde nok ha kommet bedre frem», sa VG-redaktør 

Torry Pedersen, da han dagen etter måtte forklare saken. 

«Bedre frem?», spør vi. Legens innbitte kamp mot lakseoppdrett 

var ikke nevnt med ett eneste ord i oppslaget. Men hva 

ellers kunne en stakkars lig redaktør si til sitt forsvar. I alle andre 

sammenhenger er det jo få, om noen, som er mer opptatt av 

habilitet enn VG. Bare Lisbeth Berg-Hansen såvidt åpner munnen 

om norsk fiskeoppdrett, blir hun konfrontert med eierskapet 

Redaktør Thorvald Tande jr. 

i Sinkaberg-Hansen. Sin egen hovedkilde til det voldsomme 

forsideoppslaget om at man ikke må gi laks til barn, hadde VG 

droppet å sjekke. 

Drittavis, gjentar vi. 

SÅ TIL SELVE SAKEN. Bør barn og unge kvinner spise oppdrettslaks? 

Det spørsmålet skal ikke vi svare på. Det overlater 

vi til myn dighetene, som har ansvaret for ernæringspolitikken i 

Norge. Og svaret er klart og entydig: Ja, barn og unge kvinner 

bør spise oppdrettslaks. Den inneholder fettstoffer som er svært 

viktige for kroppen. Spør vi ernæringsforskere, må man sannsynligvis 

lete med lys og lykter før man finner noen som stiller 

seg bak forsi deoppslaget til VG. Barnelegen fra Haukeland Universitetssykehus 

er for alt vi vet den eneste i Norge. De fleste vil 

si at det finnes farlige stoffer i oppdrettslaks, som man ikke bør 

spise for mye av. Det gjelder også de forskerne som står bak 

den offi sielle ernæringspolitikken i Norge. Man bør spise fisk 2-3 

ganger i uken, hvorav maks halvparten bør være fete fiskeslag 

som f.eks. laks. Å spise mer enn 2 måltider med fet fisk pr. uke 

over lang tid kan innebære en moderat overskridelse av de 

grenseverdiene som er satt for inntaket av farlige giftstoffer. Det 

bør derfor særlig gravide kvinner unngå. 

VG er Norges største avis. Det som står på forsiden bør 

være gjennomtenkt. Vi velger å tro at det som sto 10. juni var 

mot bedre vitende. Også VG vet at det knapt finnes ernæringsforskere 

som mener at barn ikke må spise laks. Forsiden hadde 

følgelig bare en hensikt: Å selge mer aviser. Hvorvidt oppslaget 

kunne ramme en viktig distriktsnæring økonomisk eller skape 

unødig frykt blant forbrukerne, tok VG overhode ikke hensyn til. 

Egen økonomi gikk foran. 

Er det så ingen formidlende omstendigheter? 

Det må i så fall være at også VG er klar over at det som står 

på avisens forsider ikke lenger blir tatt alvorlig. Og da er det 

jo ikke så farlig hva man skriver. Oslo Børs tok i alle fall VGoppslaget 

med et stort gjesp. Mandag 10. juni falt aksjekursen i 

Marine Harvest med 6 øre. Dagen etter steg den med 8 øre. 


9

OPPDAG HVA DU TIDLIGERE 

HAR GÅTT GLIPP AV 

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no 

10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 

ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER, 

FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT 

KONKURRERENDE SYSTEMER. 

Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kavlitet på våre 

kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere 

deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein, 

glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. 

Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra 

prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for 

en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. 

God påvisning av kyllingbein Dual X komplett påvisning av kyllingbein

Satser på 

regjeringsskifte 

Marine Harvest har lenge 

ønsket seg Cermaq. Ifølge 

selskapets ledelse er det store 

synergieffekter ved en fusjon 

mellom de to norske sjømatgigantene. 

I bakgrunnen har 

kobbelet av norske meglerhus 

klappet henrykt. Store oppkjøp 

betyr store penger for denne 

bransjen. Men enn så lenge 

har det norske regelverket hindret 

en sammenslåing. Ingen 

enkeltaktør kan jo eie mer enn 

25 prosent av det samlede 

konsesjonsvolumet for matfiskoppdrett 

av laks og ørret. 

Nå har de rød-grønne 

bestemt seg for å heve 

denne grensen til 40 prosent. 

«Bestemt seg for» er forresten 

ikke helt korrekt. De ble 

• nf's blå • 

tvunget til det av EU. Dermed 

har John Fredriksen og Marine 

Harvest for alvor startet jakten. 

Men det er mange skjær i sjøen. 

For det første ønsker ikke 

ledelsen i Cermaq en fusjon. 

Den kaller det heller ikke det, 

men et regulært oppkjøp. Jon 

Hindars dager som konsern- 

ice.net dekker 91% av norske husstander, 80% av alle 

hytter, og 75% av landområdet og 120 km utover kysten. 

En kyst som krever 

overlegen dekning 

sjef er historie fra det øyeblikket 

Marine Harvest overtar 

kommandoen. Da må også resten 

av toppledelsen i Cermaq 

finne seg noe annet å gjøre. 

Ingen skal fortelle nf’s blå at 

ikke slike betraktninger preger 

holdningen til oppkjøpstilbu det 

fra Marine Harvest. Ingen liker 

ice.net er en av Norges største leverandører av mobile internettjenester, 

spesielt til fi skerinæringen. ice.net har bygget et nett med unik kystdekning 

som strekker seg hele 120 km ut fra kysten. ice.net leverer alt fra enkle 

mobile internettabonnement til store skreddersydde løsninger enten du 

tilbringer tiden i båten eller på oppdrettsanlegget. 

Hva kan vi hjelpe din bedrift med? Ring 08200 eller besøk ice.no/bedrift 

Jon Hindar overtok som 

konsernsjef i Cermaq ASA 

i mars 2012. Han er ikke 

spesielt begeistret for frieriet 

fra Marine Harvest, for å si det 

forsiktig. Skjønt frieri? Forsøk 

på tvangsekteskap er vel den 

karakteristikken Hindar vil bruke. 

Til syvende og sist står det på 

hvor mye John Fredriksen vil 

betale. 

å miste jobben — aller minst 

godt betalte toppledere. Hvorvidt 

ønsket om å kjøpe det 

peru vianske og børsnoterte 

sjømatselskapet Copeinca var 

et forsøk fra Cermaq-ledelsen 

på å stoppe Marine Harvest, 

er likevel vanskelig å si. Et ærlig 

svar får vi dessverre aldri. 

Dessuten er denne oppkjøpsplanen 

historie. Marine Harvest 

klarte å samle nok støtte 

blant Cermaqs aksjonærer til å 

hindre at Copeinca blir en del 

av Cermaq. 

Det første tilbudet fra Marine 

Harvest til aksjonærene i 

Cermaq lød på 104 kroner pr. 


BBF12 Bouvet Reklamebyrå / Foto: Terje Borud 

11

aksje. Staten, som er største 

aksjonær med en eierandel på 

vel 43 prosent, sa fnysende 

nei. De rød-grønne vil ha 

vesentlig mer. Ifølge ryktene 

mener næringsminister Trond 

Giske at Cermaq-aksjen minst 

er verdt 115 kroner. Nylig kom 

derfor Marine Harvest med 

et nytt tilbud, denne gang på 

107 kroner pr. aksje. Det tyder 

ikke akkurat på at man har 

funnet tonen med Giske. 

Marine Harvest har et stort 

dilemma. I dag har Cermaq en 

hove daksjonær som egentlig 

ikke vil selge. Rett nok har de 

rød-grønne bestemt at staten 

skal redusere sin eierandel 

i Cermaq, og kansk je trekke 

seg helt ut. Men ingen i regjeringen 

har det minste lyst til å 

selge til Marine Harvest. At de 

rød-grønne svært mot villig er 

12 



innovasjonnorge.no 

MARINT 

verdiskapingsprogram 

– hjelper deg å omsette markedskunnskap til økt lønnsomhet 

Gjennom Marint verdi skapingsprogram har 

Ervikfisk utviklet forbrukerferdig linefanget kvalitetsfisk 

tilpasset markedet. Dette har bidratt til at Ervikfisk har 

styrket sin posisjon i markedet og økt sin lønnsomhet. 

Stig Ervik, Ervik Havfiske Gruppen 

Vi gir lokale ideer globale muligheter 

blitt tvunget til å heve eiergrensen 

i oppdrettsnærin gen 

til 40 prosent, betyr ikke at 

de ønsker så store selskaper. 

Men samtidig er staten opptatt 

av å fremstå som en seriøs 

eier i næringslivet. Det betyr 

at man ikke kan la politiske 

ambisjoner og målsettinger gå 

foran hensynet til de selskapene 

man er invol vert i. Dersom 

Marine Harvest kommer med 

et kanontilbud, blir det nesten 

umulig for Trond Giske å si 

nei. Hvem kan da stole på at 

staten vil opptre som en tro- 

Vil din bedrift utvikle en 

markedsrettet strategi for å oppnå 

økt lønnsomhet? Da er Marint verdiskapingsprogram 

noe for deg! 

Innovasjon Norge søker bedrifter som 

vil bli enda bedre og mer lønnsomme. 

Les mer her: 

www.innovasjonnorge.no/mvp 

Staten har alt for mange 

eierinteresser i norsk næringsliv. 

Det mener nf’s blå, og det mener 

både Høyre og FrP. Mye kan tyde 

på at strategene i Marine Harvest 

derfor satser på et regjerings- 

s kifte til høsten. Da er det ut 

med Trond Giske og spillet kan 

begynne. 

verdig og ryddig eier i børsnoterte 

selskaper? 

Mye tyder på at vi får et 

regjeringsskifte til høsten. Noe 

av det første Høyre og FrP i 

så fall vil gjøre er å kvitte seg 

med statens aksjer i Cermaq. 

Om noen måneder kan altså 

Marine Harvest stå overfor 

en helt nye situasjon. I stedet 

for å by på aksjer som eieren 

helst ikke vil selge, kan man 

by på aksjer som skal selges. 

Det kan altså være mange 

penger å spare på å vente til 

etter valget. Baksiden av medaljen 

er at det vil gi Cermaqledel 

sen tid til å pønske ut nye 

mottrekk. Det kan også lokke 

frem andre potensielle kjøpere 

Foto: pål bugge/innovasjon norge

Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgelig til stede under feiringen av 

Råfisklagets 75-års jubileum i Tromsø. Går det som nf’s blå tror og 

håper blir det snart slutt på slike oppdrag for Lisbeth. (Foto: Therese 

Tande) 

av selskapet. Slik nf’s blå 

tolker budet på 107 kroner, har 

strategene i Marine Harvest 

med styre leder Ole-Eirik Lerøy 

og Alf-Helge Aarskog i spissen, 

bestemt seg for å satse 

på et regjeringsskifte. 

Det hadde nf’s blå også 

gjort. 

Hvem overtar? 

Apropos regjeringsskifter. 

I 1985 falt det seg slik at 

«Norsk Fiskerinæring» nr. 7 

skulle komme leserne i hende 

dagen etter Stortingsvalget. 

De borgerlige hadde ledet 

klart på gallupmålingene og 

vi tok sjansen på å trykke et 

flott bilde av Kåre Willoch over 

hele forsiden med favnen full 

av roser, og teksten «Gratulerer 

med seieren». Inne i 

bladet hadde vi endog laget 

et «seiersintervju» med Thor 

Listau, der han gledet seg 

stort til å gå løs på fire nye år 

som fiskeri minister. Det hadde 

vi avtalt på forhånd. Thor var 

gjerne med på en spøk. 

Valgdagen ble mye mer 

spennende enn vi satte pris 

på. Utover natten bikket det 

frem og tilbake flere ganger, 

men heldigvis rett vei til 

slutt. Vi kunne puste lettet ut. 

Mange ble nok imponert over 

at vi hadde tatt sjansen på 

å forskuttere valgre sultatet. 

Noen ble forbannet. Ryktene 

i etterkant ville ha det til at 

fiskarlagets mektige informasjonssjef 

Martin Dahle hadde 

satt morgenkaffen i vrangstrupen 

da han fikk «Norsk 

Fiskerinær ing» inn på kontorpulten. 

Martin var definitivt 

ingen tilhenger av Willochregjeringen 

og Thor Listau. 

For sistnevnte fikk seiersintervjuet 

i «Norsk Fiskerinæring» 

en besk ettersmak. Så 

vidt vi vet hadde Kåre Willoch 

på forhånd lovet Listau fortsatt 

plass i regjeringen. Delvis av 

den grunn hadde han takket 

nei til renominering som Høyres 

førstemann på stortingslisten 

i Finnmark. Etter valget 

forlangte Senterpartiet å få 

fiskeriministeren. De ville ha 

«wonderboy» Eivind Reiten 

som sjef i Øvre Slottsgt. 2, der 

Fiskeridepartementet holdt til 

i de dager. Dermed måtte en 

meget skuffet Listau takket 

for seg. Men det er en annen 

historie. 

Det siste året har vi hatt 

mye moro med å konstaterer 

at det blir et regjeringsskifte til 

høsten. Vi har bevisst skrevet 

«når» Erna Solberg blir 

statsminister, ikke «om» hun 

blir det. Litt for å erte Lisbeth 

Berg-Hansen og alle rød-grønne, 

men selvsagt mest fordi vi 

føler oss temmelig sikre på at 

Aqua Nor 

i hall E 

på Stand 

E-404 


13

det blir et skifte. De borgerlige 

leder så klart på meningsmålingene 

at de må rote det fryktelig 

til om Jens skal overleve 

som statsminister. De gjorde 

det riktignok i 2009. Men nå 

må de da ha lært! 

nf’s blå er ikke alene som 

å spå Erna Solberg som ny 

regjeringss jef. De fleste medier 

med politisk stoff har for 

lengst gitt seg til å spekulere 

på fordelingen av statsrådspostene. 

Uansett hvor dan 

partisammensetningen vil bli 

— en ren Høyre-regjering, en 

regjering med Høyre og FrP, 

en regjering med Høyre, KrF 

og Ven stre eller en regjering 

der alle fire er med, vil 

fiskeriminis teren komme fra 

enten Høyre eller FrP. nf’s 

blå er helt sikker på at verken 

Venstre eller KrF vil ha 

Fiskeridepartementet på sine 

ønskelister. 

Av de spekulasjonene 

vi har lest til nå, har ingen 

tatt høyde for at Fiskeri- og 

kystdepartementet blir avviklet. 

Slike tanker vil uansett 

ikke Erna Solberg og hennes 

rådgivere lansere på forhånd. 

Men det ville forundre oss mye 

om vi ikke får noen fiskeri- og 

kystminister de neste fire 

årene. Og skuffe oss! 

Da står det altså mellom 

Høyre og FrP. Sett med våre 

øyne kan valget være hipp 

som happ. Høyre har tradisjonelt 

vært opptatt av å sikre 

seg fiskeridepartementet, og 

14 



Seks potensielle arvtakere etter Lisbeth Berg-Hansen. Øverst fra venstre mot høyre Jonni Solsvik, Thorhild 

Widvey, og Torbjørn Hansen, alle fra Høyre. Nederst fra venstre Svein Ludvigsen fra Høyre og deretter 

Harald T. Nesvik og Helge Andre Njåstad fra FrP. 

vi ser ingen grunn til at dette 

ikke skulle gjelde like sterkt i 

dag som før. Heller tvert om. 

Norges posisjon som ledende 

sjømatnasjon er styrket, og 

ambisjonene om at vi skal 

bli verdens fremste på dette 

området, deles av alle partier. 

Mest sannsynlig kommer den 

nye fiskeri- og kystministeren 

fra Høyre. Men nf’s blå vil tro 

at også FrP kan tenke seg 

fiskeriminister-posten. Partiet 

ha lenge stått relativt sterkt i 

fiskerinæringen, og har gode 

kandidater til jobben. Alt i alt 

tror vi Lisbeths arvtaker vil 

komme fra Høyre, men er slett 

ikke sikker. 

Hvem er så de heteste 

kandidatene? 

La oss først konstatere 

at erfaringene med aktive 

næringsutøvere som fiskeri- 

og kystminister, og særlig 

slike med eierskap i næringen 

— les Lisbeth Berg-Hansen, 

ikke frister til gjenta kelse. 

Det vil forundre oss mye om 

Solveig Strand, Rolf Domstein 

eller Ole-Eirik Lerøy overtar 

som fiskeri- og kystminister, 

for å si det slik. Det kan man 

To meget aktuelle kandidater til 

å overta etter Lisbeth — begge 

sitter på Stortinget og begge 

tilfredsstiller de fleste kvalifikasjonene 

som kreves. Men om 

Frank Bakke-Jensen (t.h.) eller 

Øyvind Korsberg når opp? Se det 

vet ingen i dag. (Foto: Therese 

Tande) 

gjerne beklage, men slik er 

det blitt. Fokuset på habilitet 

og eierskap overskygger det 

meste. Derfor kommer den 

nye regjeringen først og fremst 

til å bestå av profes jonelle 

politikere, ikke aktive næringsutøvere 

og teknokrater. 

Vi snakker med andre ord om 

folk med solide politiske CV-er, 

og gjerne slike som behersker 

det parlamentariske spillet og 

forhol det mellom Storting og 

regjering. Det blir ekstra viktig 

dersom vi får en mindretallsregjering, 

som jo må forholde 

seg til Stor tinget på en helt 

annen måte enn en regjering 

med flertallet bak seg. 

Sentrale politiske poster vil 

altså telle mye, gjerne slike 

med relevans for jobben som 

fiskeri- og kystminister. Da 

tenker vi særlig på medlemsskap 

i stortingets næringskomite, 

ordførerverv i viktige fiskerikommuner 

eller medlemsskap 

av toppledelsen i partiet. 

Man må ikke nødvendigvis ha 

kunnskaper om eller bakgrunn

fra sjømatnæringen, men det vil 

hjelpe. Og så kommer selvfølgelig 

geografi og kjønn inn i bildet. 

Mange forhold skal vektlegges 

når en regjering blir skapt. 

La oss ta Høyre først. 

1) Frank Bakke-Jensen 

(48) har sittet på Stortinget 

siden 2009. Han er medlem av 

Næringskomiteen og har vært 

Høyres fiskeripoli tiske talsmann 

de siste fire årene, blant annet 

som leder for partiets sjømatutvalg 

foran valget i 2009. Han var 

ordfører i Båtsfjord og medlem 

av Fylkestinget i Finnmark fra 

2007 til 2009 og har vært formann 

i Finnmark Høyre siden 

2012. Det betyr at han også er 

medlem av Høyres sentralstyre. 

Frank har med andre ord alle de 

kvalifikasjonene som teller, og 

er en meget het kandidat. 

2) Jonni Solsvik (61) har 

vært ordfører i Andøy kommune 

siden 1999, og har ved flere an- 

16 



Skreddersøm av smarte løsninger 

for oppdrettsnæringen 

SeaSide AS, 6201 Stranda 

www.stansas.no 

Arne Hjeltnes trekkes frem av mange som et godt statsrådsemne. En av de postene han har blitt knyttet 

til er jobben som fiskeri- og kystminister. Her på talerstolen under Høyres landsmøte — blid som alltid. 

(Foto: Høyre) 

ledninger markert seg som 

en handlekraf tig og dyktig 

politiker. Han har vært med 

i Høyres sjømatutvalg, og er 

landsmøtevalgt medlem av 

Høyres sentralstyre. Siden 

2009 har han vært 1. vararepresentant 

til Stortinget. Jonni 

kan meget vel få oppgaven 

som fiskeri- og kystminister. 

3) Thorhild Widvey (57) 

har en lang karriære bak seg i 

Høyre. Hun satt på Stortinget 

fra 1987 til 1999, var statssekretær 

i Fisker idepartementet 

fra juni 2002 til januar 2003, 

og deretter stats sekretær i 

Utenriksdepartementet før

hun var olje- og energimin ister 

fra juni 2004 til oktober 2005. 

Siden 2008 har hun vært medlem 

av Høyres sentralstyre. 

Widvey kan meget vel bli den 

som får kabalen til å gå opp 

ved å overta som fiskeri- og 

kystmin ister. 

4) Arne Hjeltnes (49) er 

moromann, men også en 

sentral Høyre-politiker. Alt 

på 1980-tallet var han aktiv i 

Unge Høyre og i 2010 ble han 

valgt inn i partiets sentralstyre. 

Hjeltnes har jobbet mye med 

fisk og sjømat, både som 

eksportutsending i Hong kong 

og som kommunikasjonssjef 

i Marine Harvest ASA. Arne 

Hjel tnes er en politisk potet 

som kan brukes i flere sammenhenger. 

Kanskje får han 

spørsmålet om å bli fiskeri- og 

kystminister, selv om han ikke 

glir rett inn i den kvalifikasjonsbeskrivelsen 

nf’s blå har gitt. 

5) Torbjørn Hansen (40) 

var Høyres fiskeripolitiske 

talsmann i forrige stortingsperiode, 

og gjorde en meget god 

jobb. Han satt på Stortinget fra 

2001 til 2009. Han var også 

leder for Bergen Høyre fra 

2002 til 2010, og kjenner Erna 

godt. I 2009 frasa han seg 

gjenvalg, og de senere årene 

har han jobbet som direktør 

for transaksjonsrådgivning i 

Ernst & Young. Hansen er ikke 

vårt førstetips, og kanskje heller 

ikke interessert. Men han 

vil garantert gjøre en veldig 

god jobb. 

6) Svein Ludvigsen (66) blir 

nevnt av noen som en aktuell 

kandi dat. Det vil forundre oss 

mye om Erna børster støv av 

en gammel sirkushest, men 

man skal aldri si aldri. Mange 

Høyre-folk langs kysten kan 

godt tenke seg en ny runde 

med Svein som sjef i Fis keri- 

og kystdepartementet. Og 

trenger regjeringen en nestor, 

kan Svein godt være mannen. 

Han fyller 67 år i juli. 

Hva så om FrP får Fiskeri- 

og kystdepartementet? 

De samme kriteriene teller. 

Vi vil trekke frem tre gode 

kandidat er. 

1) Øyvind Korsberg (53) 

har sittet på Stortinget siden 

1997 som representant for 

Troms. De siste fire årene 

har han vært første visepresident. 

Fra 2005 til 2009 

var han andre nestleder i 

Nær ingskomiteen og FrP’s 

fiskeripolitiske talsmann. Han 

er medlem av FrP’s gruppestyre 

på Stortinget og var 

medlem av FrP’s sentral styre 

fra 2001 til 2006. Korsberg er 

en rutinert politiker som kan 

sjømatnæringen godt. 

2) Harald T. Nesvik (47) har 

også sittet på Stortinget siden 

1997. Han kommer fra Ålesund 

og har de siste fire årene 

vært nestleder i Næringskomiteen 

og FrP’s fiskeripolitiske 

talsmann. Han er også medlem 

av FrP’s gruppestyre på 

Stortinget og er stortingsgruppens 

representant i FrP’s sentralstyre. 

Han satt i formannsskapet 

i Ålesund fra 1987 til 

1997 og har vært nestfor mann 

i Møre og Romsdal FrP siden 

2005. Nesvik har studert 

eks portmarkedsføring for 

fiskeri ved Møre og Romsdals 

fiskeriteknis ke høgskole og er 

en åpenbar kandidat som ny 

fiskeri- og kystmin ister om FrP 

får dette departementet. 

3) Helge Andre Njåstad (33) 

har vært ordfører i Austevoll 

kommune siden 2003. Han er 

medlem av FrP’s sentralstyre 

og har blant annet tatt Fiskarfagskulen 

i Austevoll. Om FrP 

får fiskeriminis teren vil ganske 

sikkert fiskerimiljøet i og rundt 

Bergen presse på for Njåstads 

kandidatur. I våre øyne 

er både Korsberg og Nesvik 

sterkere kandidater. Men 

begge kan jo være aktuelle for 

andre regjeringsposter. Den 

kan åpne veien for den unge 

Auste voll-ordføreren. 

Vi har nå trukket frem 9 

mulige arvtakere til Lisbeth 

Berg-Hansen. Vi påstår ikke at 

det blir noen av dem. I politikk 

og kjærlighet er jo som kjent 

alt mulig. Vi vet heller ikke om 

våre kandidater vil påta seg 

jobben, og slett ikke hvilke 

geografiske, kjønnsmessige, 

etniske, religiøse og partimessige 

vurderinger som må 

gjøres. Det er f.eks. en regel 

som sier at minst halvparten 

av regjeringens medlemmer 

må stå i statskirken. I 1985 

tok vi sjan sen på å skrive at 

Thor Listau ville fortsette som 

fiskerimin ister. Da tok vi feil. 

Å forskuttere hvem som blir 

fiskeri- og kystminister etter 

høstens valg er mye vanskeligere. 

Det skal vi derfor ikke 

gjøre. 

Ny lyd i pipa! 

Mange har hevdet at det var 

galskap å øke torskekvoten 

i Bare ntshavet med 250.000 

Han har vært en av dem som 

har uttalt seg mest kritisk til den 

sterke kvoteøkningen på torsk 

fra 2012 til 2013. Nå vil Steinar 

Eliassen omfordele kvoter slik at 

all fisken kommer på land. Vel og 

merke om nf’s blå kan stole på 

«FiskeribladetFiskaren». (Foto: 

Thv jr.) 

tonn i 2013. Ikke minst med 

tanke på den vanskelige 

økonomiske situasjonen i 

Sør-Europa, der vi har noen 

av våre viktigste torskemarkeder. 

Også ledende tillitsmenn i 

Norges Fiskarlag har beklaget 

Månedens morsomme 


17

seg. Da skulle man kanskje 

tro at iveren etter å ta på land 

hele kvoten ikke var så stor. 

Torske prisen har jo falt mer 

enn nok som det er. Men nei. 

Landsstyret i Norges Fiskarlag 

hadde møte i slutten av mai, 

og der ble det tatt kraftig til 

ordet for å slippe torskefisket 

helt fritt for fartøy under 11 

meter og å øke gruppekvotene 

for torsk i kystflåten. Hvis ikke 

risikerer vi at det står torsk 

igjen på kvoten når året er ute, 

var hovedargumentasjonen. 

Og det er ikke bare Norges 

Fiskarlag som vil ha mer torsk 

på land. Også Fiskekjøpernes 

Forening krever en refordeling 

av torskekvoten for å få fart på 

fisket. Denne foreningen ledes 

og styres av Steinar Eliassen, 

kanskje den i Norge som gikk 

hardest ut mot den sterke 

kvoteøkningen fra 2012 til 

2013. Ifølge Elias sen har man 

i slutten av mai faktisk problemer 

med å tilby det markedet 

etterspør av fersk torsk. Skal 

si at pipa har fått en annen 

lyd. 

Fra tøv til galskap 

Under årsmøtet i Norges 

Sildesalgslag i 2012 fikk nf’s 

blå an ledning til å studere 

regnskapet til Sildesalgslagets 

Hjelpefond. Fondet ble stiftet 

i 1943 og hadde frem til 2007 

som formål «å yde stønad til 

familien til fiskere som mister 

livet eller blir invalide under 

utøvelsen av pelagisk fiske». 

Siden 2007 har formålet vært 

å støtte sikkerhetstiltak og rekruttering 

til fiskerfaget. Altså 

gode og fornuftige tiltak. 

Fondets regnskap for 

2011 kunne fortelle at det var 

innvilget i alt 6 søknader på til 

18 

www.norskfisk.no 



I 2010 overtok Coldwater Prawns Of Norway rekefabrikken til Nergård i Senjahopen. Her et bilde fra den 

gangen selskapet het Nergård Reker AS. Med nesten 366 millioner kroner i omsetning i 2012, var Coldwater 

Prawns nr. 51 på listen over Norges 100 største sjømatselskaper etter omsetning. (Foto: Nergård) 

sammen 175.000 kroner. For 

å tildele disse pengene hadde 

fondet brukt den nette sum 

av 104.573,50 kroner! nf’s blå 

trodde ikke sine egne øyne. 

Og vi ble enda mer forundret 

da ikke en eneste representant 

i salen ba om ordet. Dette 

skrev vi også i en kommentar 

på blåsidene i «Norsk Fiskerinæring» 

nr. 5/2012. Vi 

mente det var tøv å bruke over 

100.000 kroner på å dele ut 

175.000 kroner. 

Men vi skrev åpenbart for 

blinde øyne. 

For hva viser Hjelpefondets 

regnskap for 2012? Jo, i alt 5 

søknader ble innvilget med et 

samlet støttebeløp på 130.000 

kroner. Det kostet — hold deg 

fast — 201.128 kroner! 25.000 

kroner gikk til forretningsfører, 

72.808 kroner var godtgjørelse 

og reisekostnader til de tre 

styremedlemmene og 103.302 

kroner gikk til diverse driftskostnader. 

Til neste nummer av bladet 

forventer vi en forklaring fra 

Fondets styre, og helst med 

en forsikring om at denne 

galskapen skal ta slutt. Man 

kan ikke bruke 1,61 kroner på 

å dele ut 1 krone! 

Rett skal være rett! 

I forrige utgave av nf’s blå 

måtte redaktøren pinlig 

erkjenne å ha uteglemt et 

selskap på listen over de 30 

største fiskebåtre deriene i 

Norge rangert etter omsetning 

i 2012. Denne listen sto på 

trykk i «Norsk Fiskerinæring» 

nr. 2/2013. Her må han dessverre 

til pers igjen. 

Nylig ble vi nemlig kontaktet 

av adm. direktør Knut Helge 

Vestre i Ålesund-selskapet 

Coldwater Prawns Of Norway 

AS, som lettere irritert — forståelig 

nok — kunne fortelle 

at selskapet ikke var kommet 

med på vår årlige liste over de 

100 største sjømat selskapene 

i Norge, som ble presentert i 

NF nr. 4/2013. 

Redaktøren beklager så mye, 

og skal gjøre sitt beste for at 

dette ikke skjer igjen. Coldwater 

Prawns Of Norway ble 

etablert i oktober 2007, og 

har hatt en fantastisk utvikling. 

Det første hele driftsåret 

i 2008 omsatte selskapet for 

15,6 millioner kroner. I fjor 

var omsetningen hele 365,8 

millioner. Resultatet før skatt 

viser et pluss på nesten 2,7 

millioner. Bedriften ble endog 

kåret til «Årets gasellebedrift» 

i Møre og Romsdal. Selskapet, 

som eies av Einar, Olav 

og Stig Rune Remøy fra 

Fosnavåg på Søre Sunnmøre, 

produserer og selger reker 

fra eiernes trålere «Remøy» 

(Olav) og «Arctic Swan» 

(Einar) samt «Olympic Prawn» 

og «Nordøytrål» (Stig). I 2010 

overtok Coldwater Prawns Of 

Norway rekefabrikken Nergård 

Reker AS i Senjahopen, som 

i dag heter Coldwater Prawns 

Production AS. 

Rett skal være rett!

JULI 

Fisk- og Havbrukskalender 

Tors 4. juli Kvartalsseminar Laks, Oslo Kongressenter, Oslo Se: seafood.no 

AUGUST 

Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no 

Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Os Se: fiskebat.no 

Ons 21. aug Pelagiske dager 2013, Rica Parken Hotel Ålesund Se: seafood.no 

Tirs 2 7.-28. aug FHF-samling «Økt overlevelse i sjøfasen», Bergen Se: fhf.no 

SEPTEMBER 

Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no 

Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, Oslo Se: fhl.no 

Man 23.-27. sept ICES Annual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk 

Tirs 24.-25. sept HMS-konferanse, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen Se: fhl.no 

Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

OKTOBER 

Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com 

Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

Ons 9.-11. okt The 43rd Annual WEFTA Meeting, Radisson Blu Hotel, Tromsø Se: wefta2013.org 

Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com 

Ons 23.-24. okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Gardermoen Se: norskindustri.no 

Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net 

NOVEMBER 

Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no 

Tirs 5.-6. nov Verftskonferansen, Ålesund Se: norskindustri.no 

Tirs 5.-7. nov China Fisheries & Seafood Expo, Dalian, Kina Se: chinaseafoodexpo.com 

Man 11.-12. nov Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

Ons 13.-15. nov Landsmøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no 

Fre 29.-30. nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag, Thon Hotel Kristiansund Se: mrfisk.no 

FEBRUAR 2014 

Tors 13.-14. feb Årsmøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no 

Vi styrker vår operasjon 

i Nord Atlanteren! 

Mer info på www.eimskip.no 

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no 

"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 19


scanlift 10-12_ANNONSEMAL MP 11.08.12 16.18 Side 1 

DOOSAN – MONTINI 

SAMAG – BAUMANN 

DOOSAN 

Interntrucker 

Jekketraller, ledetrucker, 

stablere og skyvemasttruck. 

Fiskeriutførelse. 

MONTINI 

elektriske trucker 

Rustfrie elektriske modeller 

fra 1200 til 3000 kg. 

Elektriske trucker fra 1200 

til 15 000 kg. 

Fiskeri, offshore, EX-trucker 

og næringsmiddeltrucker. 

Hamar: 62 55 08 10 / 90 16 14 57 

Stavanger/Haugesund: 

51 57 10 50 / 90 11 49 41 / 97 12 34 74 

Forhandlere: 

Hordaland 55 94 34 00 

Agder 90 11 49 41 

Vestfold 33 36 09 00 

Troms/Finnmark 77 63 96 00 

DOOSAN 

Motvektstrucker 

Elektriske trucker fra 1000 til 

5000 kg. 

Dieseltrucker fra 1500 til 

18 000 kg. 

Industri og fiskeritrucker. 

BAUMANN 

sidelaster 

Kapasitet fra 3000 til 

18 000 kg 

4-veis truck med 3000 kg 

kapasitet 

Terrenggående truck 

fra 4000 til 6000 kg 

Trøndelag 73 82 79 00 

Nordland 75 12 21 90 

Lofoten 76 08 07 74 

www.scanliftmaskin.no 

e

Øystein Sandøy 

Storkna mannesveitte 

NÅ SKAL JEG virkelig stikke nakken 

frem og terge på meg et faretruende 

antall mennesker. Jeg skal 

ta på meg rollen som den snusfornuftige, 

bedrevitende faren, storebroren, 

rederen, ar beidsgiveren og 

moralisten. Jeg skal fremstå som et 

skoleeksempel på den ansvarlige 

og høyverdige vestlandske haugianeren, 

som spiser sitt brød i sitt 

ansikts sved og lever trofast etter 

Luther’s ord om at den som ikke 

arbeider, heller ikke skal ete. Den 

minste utskeielse er syndig skjørlevnet, 

der pengene heller skulle 

vært brukt til grovbrød, brunost og 

surmelk. 

Dette var helt sikkert god latin i 

eldre tider. Min kjære farfar Øyvind, 

en bunnhederlig og dypt religiøs 

avholdsmann av den gamle skolen 

ville ha nikket anerkjennende og 

sagt: «Slik skal det låte, gutten 

min.» Men jeg hadde nok skuffet 

ham. Han døde i 1973, og slapp 

å oppleve sin eldste sønnesønns 

første besøk på Vinmonopolet i 

Bergen. Forresten, jeg tviler på om 

jeg hadde turt å komme hjem igjen 

med selve djevelens urin på flasker 

merket Johnnie Walker og Smirnoff. 

Jeg vet ikke hva farfar ville ha 

sagt, men blikket han hadde sendt 

meg hadde vært nok til å gi meg 

dårlig samvittighet resten av livet. 

Men slik er det! 

Noen ungdomssynder har vi 

alle, og jeg har sikkert min rundelige 

andel av dem. Jeg, og de fleste 

av mine jevnaldringer hjemme, 

reiste på sjøen så fort ungdomsskolen 

var unnagjort. Ytterligere 

skolegang fikk komme senere. Litt 

startkapital burde vi ha. Det var 

både vi og foreldrene våre skjønt 

enige om. Dermed fikk vi litt penger 

mellom hendene, men det var opplest 

og vedtatt at en ikke ubetydelig 

del av oppgjørene skulle i banken. 

Det var ingen mangel på formaninger 

i så måte, og jeg hadde mer 

Det virkelig store varpet hører kanskje tiden til da dette bildet ble malt. I dag er 

det meste regulert til siste spor. Men fort satt er det svært gode penger å hente for 

ungdom som er villige til å stå på. 70.000-80.000 kroner på en god linetur er ikke 

uvanlig. Da brenner pengene i lommeboka. 

enn en gang lyst til å be foreldrene 

mine om å ryke og reise. Det var jo 

mine penger, for pokker. Jeg hadde 

ærlig og redelig slitt for dem. 

Men merkelig nok; fra en liten, 

bortgjemt avkrok i bakhodet hvisket 

en sped fornuftens røst at mine 

foresatte hadde rett. Noen by- og 

ferieturer ble det selvsagt, og garderoben 

tålte sammenligning med 

selv den mest forfengelige italieners, 

men da tiden kom for ytterligere 

skolegang hadde jeg — under 

over alle undere — noen kroner 

igjen, såpass at lån og skamfulle 

bønner til mor og far kunne holdes 

innen rimelighetens grenser. 

Noen år senere opprant den 

store dagen da jeg kjøpte min første 

bil. Det var ingen smågutt som 

kom hjem igjen med en pent brukt 

Audi 80, 1980-modell. Men mor 

tok nesten til tårene da hun hørte 

prisen, og at mesteparten av spa- 

repengene hadde gått med. «Så 

mye penger for en bil» hikstet hun, 

rystet i dypet av sin økonomisk 

bevisste modersjel. Heldigvis roet 

det seg litt om litt, ikke minst etter 

at hun ved passende anledninger 

kunne reise på han dletur til Førde 

med egen sjåfør. 

TIDENE FORANDRER SEG, og 

menneskene med dem. I dag er 

det jeg som er forelder og arbeidsgiver, 

med hevet pekefinger og 

snusfornuf tige formaninger. Men 

jeg har etter hvert fått forståelse 

for foreldre og besteforeldre sin 

pukking på nødvendigheten av å 

spare. Det de måtte ha av penger 

kom så visst ikke rekende på 

en fjøl. De kjente så altfor godt 

sannhetsgehalten i Åsmund Olavs- 


21

Øystein Sandøy drømte om å ta turen til Vinmonopolet i Ålesund. Dagens unge fiskere har større 

drømmer. Etter noen uker på tøft fiske er det fristende å hoppe på flyet til Bali eller Thailand for å ha 

det moro. Man er da ungkar og spellemann! 


son Vinjes ord: Pengar er storkna 

mannesveitte. 

En sparekonto i banken var et 

uvurderlig ryggstø i tilværelsen 

deres, og å sette penger over styr 

var selve dødssynden. Jeg tror 

at litt av denne holdningen hadde 

gjort seg også i dag, anno 2013. 

Denne påstanden har sin rot i 

noe av det jeg har sett de senere 

årene, med adresse til noen av de 

yngre mannskapsmedlem mene 

våre. De er dyktige, arbeidssomme 

og flinke. Stå-på-viljen er det ingen 

ting i veien med. Flere av dem 

reiser på sjøen, og har reist som 

piskede skinn i lengre perioder. De 

er gjerne ungkarer og spillemenn 

med få sosiale forpliktelser, og vil 

bruke tiden til å legge seg opp litt 

penger. Noe de også gjør.

Så er det dags for en fritur. Og det 

er dem vel unt. Men når jeg hører 

planene for turen, skjønner jeg at 

jeg for lengst er ute på dato. Her 

er det ikke snakk om en weekend i 

Oslo, en sydentur, en hyttetur med 

kjæresten eller biltur til Danmark. 

Neida! USA, Brasil, Bali eller 

Thailand må det være, og noe 

mindre enn tre uker duger ikke. 

Kapitalen er på plass, og livet skal 

— brukes ukritisk, og det kan virke 

som om penger er noe abstrakt de 

ikke trenger å forholde seg til når 

de ikke har dem i hånden i form av 

kontanter. 

Jeg tror ikke at dette er et typisk 

linefiskerfenomen, eller fiskerfenomen 

i det store og hele. Kanskje 

sniker det seg inn alle steder. Man 

setter sin lit til alskens sikkerhetsnett. 

Gjeldsfengsel og tiggerstav 

blir neppe konsekvensen av litt 

ungdommelig fart i svingene anno 

2013. Men sporene bør skremme. 

Jeg vet om personer på min egen 

alder som har drevet sjøen siden 

konfirmasjonsalderen, og tjent 

gode penger fra første dag. De 

eier knapt klærne de går og står 

i, og bor på nåde hos snille slektninger. 

De har sikkert hatt mye 

moro underveis, men det må være 

begredelig å nærme seg pensjonsalderen, 

og vite at canossa gang på 

sosialen og økonomiske problemer 

har fulgt, og vil følge dem livet ut. 

Det kunne med letthet vært unngått 

med et minimum av styr på en i 

utgangspunktet velfylt lommebok. 

Jeg kan ikke dy meg når jeg 

hører planene noen av de yngre 

av mannskapet vårt har for friperiodene 

sine. Turen nærmer seg 

slutten, og lotten blir bra. «Vær så 

snille», sier jeg. «Ta dere ti minutter, 

og tenk dere om. Dere får et 

godt brukbart oppgjør inn på konto 

uavkortet, minus skatt og eventuelt 

forskudd. Disse pengene er alt 

annet enn lettjent. Dere har slitt 

og strevet i ukevis. Været har vært 

dårlig, og dere har stått like mye 

på hodet som på bena. Dere har 

forbannet været, strømforholdene, 

skipperen, stuerten og murmeldyret 

som måtte purres tre ganger før 

han innfant seg, fem minutter for 

Det som fort kommer, fort går. Og pengene går ekstra fort når man har lommeboka full av kredittkort. Øystein Sandøy synes 

synd på fiskere som etter et lang liv på havet knapt eier klærne de går i. 

leves. World wide! Der fortelles om 

en kar fra Jølster som på heisatur 

sammen med kompisene våknet 

om morgenen med tidenes bakrus, 

og ble fortalt at han hadde drukket 

opp alle pengene sine. «Gudskjelov», 

sa han. «Jeg trodde jeg 

hadde mistet dem!» 

HELDIGVIS BOR VI I et fritt land, 

og folk må få reise dit de vil. 

Men ulykken er at de velbeslåtte 

karene som reiste, er alt annet enn 

velbeslåtte når de kommer hjem 

igjen, i verste fall med foreldrenes 

sponsing av returbilletten. Pengene 

er blåst bort, og så er det samme 

runddansen en gang til. Like ille 

er det å regis trere at ungdommer i 

20-årsalderen er nedsyltet i gjeld, 

uten at det synes å affisere dem 

noe særlig. Kredittkortene — gudene 

må vite hvor de kommer fra 

sent. Det har mange ganger vært 

med livs fortapelse bare å få kastet 

lina, der grønnsjøen kom fossende 

inn dragerluken når dreggen skulle 

gå. Når tørnen var over, har dere 

følt dere som sundtråkkede krabber. 

Kunne det ikke være en ide å 

ta godt vare på i hvert fall noen av 

de kro nene som har kostet dere så 

mye?» 

Jeg vet ikke om det går inn. Jeg 

tviler nesten på det. Men jeg vet at 

mange får seg en brutal øyeåpner 

når de møter sin hjer tenskjær og 

skal stifte familie med hus og hjem. 

Egenkapitalen er null, og i verste 

fall må man starte med flere hundre 

tusen på minussiden. Pengene 

som skulle sørget for bryllupsfest, 

barnevogn og grunnmuren på 

det nye huset ligger igjen på dyre 

hoteller, nattklubber og handlegater 

verden over, og i en minnebok om 

artige, men akk så kostbare opplevelser 

da man var fri og frank. 


Øystein Sandøy 

er skipper og 

medeier 

i linebåten 

M/S "Sjøvær". 

Han er bosatt 

ved Måløy. 

23


...Ferskere fisk lengre 

- et komplett emballasjesystem for 

lengre holdbarhet & optimal transport 

Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-521 

Vartdal Plast 

Vartdal Plast avd. Vartdal og Ualand - Tlf: +47 70 04 83 00 

Fax: +47 70 04 83 01 - E-post: vartdal@vartdalplast.no 

www.vartdalplast.no

På under 25 år har eksportverdien av sjømat fra Norge tidoblet seg om vi regner i løpende kroner. Oppdrettslaksen må ha det meste av æren. 

Torben Foss vil også trekke frem Syse-regjeringen. Den tok noen viktige — og sett i ettertid — meget smarte grep. 

æren for veksten 

i norsk fiskerinæring? 

av advokat Torben Foss 

Hvem har 

EKSPORTVERDIEN AV 

NORSK sjømat har gått 

10-gangen fra 1990 til 2013, 

dvs. fra ca. 5 milliarder til over 

50 milliarder kroner. Verdiøkningen 

har vært formidabel, og 

større enn noen gang tidli gere. 

Denne økningen var ikke selvsagt. 

Den var heller ikke ventet. 

I de første 45 årene etter 

krigen var økningen i verdiskapningen 

i sjømatnæringen 

lavere enn veksten i brutto 

nasjonal produkt. Ser man på 

figur 1 gjør verdiskapningen i 

sjømatnæringen en klar knekk 

oppover fra 1990, og overgår 

alt annet av verdis kapning i 

fastlands-Norge. 

Var dette tilfeldig? 

Nei, egentlig ikke. I all hovedsak 

var veksten et resultat av 

politiske valg gjort av Syse-regjeringen, 

den foreløpig siste 

samlings-regjeringen i Norge 

ledet av Høyre. Går man inn 

i his torien og analyserer hva 

som egentlig skjedde rundt 

«knekkpunk tet», er det vanskelig 

å komme til en annen 

konklusjon enn at det var de 

dereguleringstiltakene Syseregjeringen 

satte i verk som 

har hovedæren for det solide 

«frasparket». Denne svært 

kortlevde regjeringen — den 

satt litt over ett år — er altså 

den som først og fremst skal 

takkes for at veksten etterpå 

ble formida bel. 

Hva var det så Syse-regjeringen 

gjorde? 

Jo, helt enkelt; den deregulerte. 

Den tok et oppgjør med 

korpor ativismen som arbeidsform, 

og slo et hull i prinsippet 

om at den fremvoksende 

oppdrettsnæringen skulle 

styres av prinsippet om «en 

oppdretter, en konsesjon». 

Resultatet ble at deler av den 

gamle makteliten ble parkert 

og nye mennesker slapp til i 

nærin gen. Arbeiderparti-regjeringen 

som overtok i oktober 

1991 slo på ingen måte bakk 

i maskinen, men var heller 

medvirkende til at denne «frigjøringen» 

av sjømatnæringen 

aksellererte. 

Tre smarte grep 

Først ble eksporten av norsk 

fisk gitt fri. Før og like etter 

krigen hadde staten gitt 11 

eksportutvalg enerett til å 

selge omtrent alt av norske 

fiskeprodukter. Motivet bak 

det var at norske eksportører 

skulle opptre som en selger og 

ikke konkurrere seg i mellom. 

Riktignok hadde det vært en 

viss liberalisering på 1980-tallet 

med frigivelse av markeder. 

Men fiskeeksportloven av april 

1990 gjorde kort prosess med 

de 11 eksportutvalgene. I stedet 

fikk vi ett nytt — Eksportutvalget 

for Fisk, eller det som 

i dag heter Norges sjømatråd. 

Oppdraget var å drive reklame 


25

for norsk fisk uten reguleringsfullmakter. 

Dernest ble tilvirkerloven 

av 1973 opphevet. Denne 

loven var gitt for å regulere 

forholdet mellom tilvirkerne i 

Nord-Norge og eksportørene 

i Sør-Norge. Mange vil hevde 

at den egentlig skulle «fryse 

fast» den gamle arbeidsdelingen 

mellom nord og sør. 

I de knappe 20 årene loven 

eksisterte hindret den nok 

mang en nord norsk ungdom i 

å bli eksportør og tilegne seg 

eksportkompetanse. Det hører 

med til historien at dette var 

en av årsakene til at Eksportutvalget 

ble lagt til Tromsø og 

ikke til Bergen, som mange 

ville. Det la forholdene til rette 

for en «kick-start» for eksportmiljøene 

i Nord-Norge. 

Det tredje «smarte grepet» 

var at oppdretterne ble gitt 

anledning til å eie mer enn ett 

anlegg. I 1990 var det uenighet 

innad i samlingsregjeringen 

om dette spørsmålet, 

men Senterpartiet aksepterte 

til slutt å åpne opp for 


Artikkelforfatteren Torben 

Foss er advokat og leder av 

fiskeri- og oppdrettssenteret 

i PricewaterhouseCoopers 

i Bergen. Det hører med at 

han var ekspedisjonssjef i 

Fiskeridepartementet fra 1990 til 

1995. (Foto: T. Rasmussen) 

at et selskap kunne eie flere 

konsesjoner. Begrunnelsen 

var enkel. Det var åpenbart 

kostnadsre duserende at 

oppdretterne kunne slå seg 

sammen og drive i fel lesskap. 

Prisene på laks var på vei 

nedover og behovet for rasjonell 

drift økte. Selve regelverket 

ble ikke endret, men 

Fiskeri departementet brukte 

sin dispensasjonsadgang med 

full kraft. Kanskje var liberaliseringen 

av eierskapet den 

beslutningen som har betydd 

mest for oppdrettsnæringens 

utrolige vekst i ettertid. 

Arbeiderparti-regjeringen 

som overtok høsten 1990 

endret på ingen måte dette, 

men gjorde det til det normale

å kunne ha flere konsesjoner i 

samme selskap. 

Dette er Syse-regjeringens 

”trois glorieuses” reformer. 

Egentlig gjorde Syseregjeringene 

bare det Høyre i 

lang tid hadde sagt den skulle 

gjøre. I arbeidsprogrammet 

foran stortingsvalget 1981-85 

uttalte Høyre blant annet: 

«Høyre vil gjennomgå 

alle offentlige reguleringer i 

fiskerinæringenmedsiktepåå 

gi næringen større frihet til å 

utvikle seg på sunt økonomisk 

grunnlag.» 

En lykkelig 

konkurs? 

Den siste organisatoriske 

jordskjelvet skjedde høsten 

1991. Da gikk Fiskeoppdretternes 

Salgslag (FOS) 

konkurs. All oppdrettsfisk 

produsert i Norge skulle ved 

lov omsettes gjennom FOS. 

FOS sørget for prisstabilitet i 

lange perioder, men til sist ble 

markedsk reftene for sterke. 

Konkursen var ikke-villet selv 

for lagets motstandere, men 

staten var ubøyelig motstander 

av å bruke stats kassen 

til en refinansiering av salgslaget. 

Forsøkene på å bygge 

Figur 1: Vekst i verdiskaping totalt i Norge, i industrien generelt og 

i fiskeri/fiskeoppdrett. (Fra Reve og Sasson 2012) 

opp et nytt slagslag falt i fisk. 

Grasrot-motstanden blant 

op pdretterne var for sterk. De 

opplevde sin «arabiske vår» 

og ville ikke gi den fra seg. 

I dag vil vel nesten alle 

være enige i at det var best at 

det «gikk som det gikk». Det 

er nesten utenkelig at selskaper 

som Cermaq, Lerøy, Sal- 

Mar, Marine Harvest og Grieg 

Seafood ville ha utviklet seg til 

det de er i dag under en salgslagsordning. 

I 1991 var mange 

usikre på om begravelsen av 

FOS ville føre til kaos i oppdrettsnæringen. 

Det skjedde 

ikke. Men nesten tyve år med 

trussel om anti-dumping avgift 

til hovedmarkedet for norsk 

laks, viser vel at også friheten 

har en pris. 

Slik jeg ser det, er den store 

veksten i norsk sjømateksport 

forankret i disse fire 

hjørnesteinene. Det er en 

bekreftelse på at liberalismens 

grunnide virket; det er større 

verdiskapingspo tensial i det å 

gi næringsaktørene frihet til å 

utvikle seg enn det er i å binde 

dem opp i forskjellige reguleringsmodeller. 

Slik fremstilte Arbeiderpartiet den borgerlige koalisjonen før valget i 1989 — fem partiledere bak frem på en hest. Den gikk heldigvis ikke 

velgerne på. I oktober overtok Jan P. Syse som statsminister for en mindretallsregjering utgått av Høyre, Sen terpartiet og KrF. I november 1990 

trakk Senterpartiet seg ut av regjeringen på grunn av EU-spørsmålet, og Gro Harlem Brundtland overtok som regjeringssjef. På hesten fra 

venstre Arne Fjørtoft (V), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan P. Syse (H), Johan J. Jakob sen (Sp) og Carl I. Hagen (FrP). 


27

28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013

Dommen i Lafjord-saken: 

MENS OPPDRETTSKONSESJO- 

NER er fritt omsettelige, er virkeligheten 

en annen for fiskekvoter. 

Her er rettighetene knyttet til fartøy 

og eier. Dette fører til utfordringer 

om man ønsker å omstruktur ere 

et selskap som har kvoterettigheter. 

Dersom man f.eks. ønsker å 

fordele fiskekvotene til et eksisterende 

fartøy på flere andre fartøyer, 

er det rettslige hinder både 

i fiskeri- og selskaps lovgivningen. 

Et annet spørsmål er om slik omstrukturering 

av fiskekvoter utløser 

skatteplikt. Det er dette Lafjordsaken 

han dler om. 

Selskapet Lafjord Fiskebåtrederi 

AS hadde fiskefartøyet «Møgsterbas» 

med kvoter for å fiske både 

med loddetrål, kolmuletrål og ringnot. 

Eierne av båten ønsket å selge 

fangstrettighetene til en rekke 

andre aktører i bransjen. Disse var 

Møgsterfjord 1 AS, Møgsterfjord 

AS, Talbor AS, Birkeland Fiskebåtrederi 

AS, Smaragd AS, Kings 

Cross AS og Maron AS. 

Transaksjonen ble gjort ved at 

Lafjord Fiskebåtrederi ble fisjo nert. 

En fisjon betyr at selskapets verdier, 

herunder fiskekvo tene, blir delt opp 

i mange biter. Kjøperne opprettet 

egne dat terselskaper for transaksjonsformålet. 

Verdiene i Lafjord 

ble altså splittet opp og overført til 

de nyopprettede datterselska pene. 

Deretter ble disse selskapene fusjonert 

(slått sammen) med kjøperselskapene. 

På denne måten ble 

kvotene til «Møgsterbas» fordelt på 

de nye eierene. Avtalene ble inngått 

i 2005, men ble ikke gjennomført før 

i januar 2006. 

Skattepliktig 

transaksjon 

Parallelt med de rent privatrettslige 

transaksjonene, fant det også sted 

en prosess overfor Fiskeridirekto- 

ratet. For selv om hovedregelen 

er at en fiskekvote er knyttet til et 

bestemt fartøy, kan myndighetene 

med hjemmel i strukturkvoteforskriftene 

tillate at kvoter tildelt et 

fartøy kan fiskes av ett eller flere 

andre fartøyer. Formålet med 

reglene var blant annet å 

få ned overkapasiteten i 

fiskeflåten. Ble et fiskefartøy 

kondemnert, kunne kvoten fordeles 

på andre fartøy. I august 

2005 godkjente Fiskeridirektoratet 

den nye eiersammensetningen 

i Lafjord, og ga også 

tilsagn om tildeling av strukturkvoter 

til de rederiene som sto 

som kjøpere. I desember 2006 

ble Fiskeridirektoratet underre ttet 

om at fartøyet til Lafjord, ville bli 

hugget opp innen 1. mars 2006. 

Lov og rett 

Realiteter foran formaliteter ved 

overføring av fiskekvoter 

Lafjord-saken har bokstavelig talt ligget som en brottsjø foran de syv involverte 

rederiene. Til sammen har det vært snakk om rundt 140 millioner kroner i 

skattesmell om staten vant frem. Det gjorde den heldigvis ikke, og eierne 

av rederiene kan puste lettet ut. En av de båtene som overtok kvoter fra 

«Møgsterbas» var 52-metringen «Siglar» (bildet), som er eid av Maron AS. 

(Foto: Rune Kvamme) 

Alle partene trodde alt var vel og 

bra, også skattemessig. 

Men i 2010 foretok Skatt 

Vest et bokettersyn. De konkluderte 

med at kvotene ikke var blitt 

Ulf Sørdal er partner ved Steenstrup 

Stordranges kontor i Bergen, og 

har lang erfaring med saker for 

fiskeri og oppdrett. Steenstrup 

Stordrange er sjømatnæringens 

kompetansepartner, og har et 

dedi kert team av advokater 

med lang erfaring fra fiskeri 

og havbruk. Med kontorer i 

Tromsø, Trondheim, Ålesund, 

Bergen, Tønsberg og Oslo er 

Steenstrup Stordrange beredt 

til å bistå sjømatnæringen langs hele 

kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat for 

Norske sjømatbedrifters landsforening. Firmaet 

publiserer bloggen Fiskejuss.no. 


overført til kjøperrederiene via 

dat terselskapene gjennom fisjon 

og fusjon. Dermed var Lafjords 

fisketillatelser etter skattemyndighetenes 

oppfatning vederlags fritt 

overført til kjøperrederiene. Dette 

var en fordel skatte myndighetene 

mente burde beskattes som ulovlig 

utbytte. Det oppsiktsvekkende 

var at de mente at vedtaket fra 

fiskerimyndighe tene i august 2005 i 

realiteten innebar å ta ut verdier av 

sels kapet. Dermed kunne det ikke 

skje en skattemessig fisjon. 

For Lafjords del mente skattemyndighetene 

at verdien av 

kvotene skulle uttaksbeskattes. 

Staten hevdet altså at eierne av 

aksjene i Lafjord hadde fått overført 


verdier fra selskapet i forbindelse 

med transaksjonen, og at denne 

fordelen måtte beskattes med 28 

prosent. Alt i alt dreide skattebeløpet 

seg om ca. 140 millioner kroner 

for de involverte partene. 

Fiskekvoter kan 

ikke selges 

Under rettssaken var både staten 

og de involverte selskapene enige 

om at skatteloven åpner for skattefrie 

fusjoner og fisjon er. Bakgrunnen 

for skattefritaket er hensynet 

til næringslivets behov for å kunne 

omorganisere virksomheten uten 

«Smaragd» er også en av de båtene 

som i 2006 kjøpte kvoter fra Lafjord 

Fiskebåtrederi AS. I dag er båten 

fullstrukturert med 650 basistonn. 

Av disse er 200 tonn strukturkvoter, 

hvorav noen altså fra «Møgsterbas». 

(Foto: Rune Kvamme) 

at det utløser skatteplikt. Staten 

mente imidlertid at fiskekvotene til 

Lafjord ikke kunne overføres ved 

fisjon og fusjon. Begrunnelsen for 

dette standpunktet var helt enkelt 

at staten mente at fiskekvoter pr. 

definisjon ikke kan overføres. Det 

Fiskeridirektoratet formelt sett 

hadde gjort — ifølge staten — var 

å inndra kvotene fra Lafjord, og 

deretter fordele disse på rederiene 

som sto som kjøpere. Det dreide 

seg etter statens syn ikke om en 

overføring, men først en inndragning 

og deretter en retildeling. 

Partene i transaksjonen mente 

skattemyndighetene tok feil når de 

hevdet at kvoteverdiene ikke var 

overført ved fusjon/fisjon. Partene 

argumenterte med at man måtte 

forholde seg til realite tene i de 

transaksjonene som var foretatt 

— ikke formalitetene i Fiskeridirektoratet. 

Kort sagt at de skattemessige 

vurderingene må bygges på 

de reelle og faktiske forholdene. 

Dette synspunktet er det støtte for i 

ligningslovens paragraf 8-1. 

Tapte så det sang 

Lagmannsretten støttet partenes 

synspunkt. Ifølge retten hadde 

staten feil. Man kan ikke legge til 

grunn et formalistisk syn på overfø

ing av fiskekvoter. Lagmannsretten 

uttalte at selv om hovedregelen 

i forskriften er at strukturkvoter ikke 

kan over dras, er likevel formålet 

med reglene nettopp at kvoter skal 

kunne omfordeles dersom fiskefartøyer 

kondemneres, og dermed 

bidra til en effektiv næring og 

fornuftig ressursforvaltning. Denne 

realiteten mente lagmannsretten 

også må gjenspeiles i den skattemessige 

vurderingen. 

Retten uttalte: 

«Det kan i en skattemessig sammenheng, 

og ut fra den bedriftsøkonomiske 

realitet, ikke uten videre 

være avgjørende at det formelt sett 

erslikatkvotenetterfiskeriregelverket 

oppgis, og tildeles på ny.» 

Retten viste også til skatteetatens 

egen bokettersynsrapport, 

hvor det het følgende: «Selv om 

Lafjords kvote formelt ble in ndratt 

og nye kvoter med nye identitetsnumre 

ble tildelt kjøperrederienes 

fartøy, er det ikke tvil om at kvotene 

i skat terettslig sammenheng må 

anses overført fra Lafjord til rederiene. 

Denne bedriftsøkonomiske 

realitet må være avgjørende». 

Skattemyndighetene hadde 

imidlertid distansert seg fra dette 

utsagnet i ettertid. Lagmannsretten 

kom videre til at transaksjo nene 

som hadde funnet sted var helt i 

orden. Det ble uttalt: 

«I vår sak er det på det rene 

atfisjonenogfusjoneneoppfylleraksjelovens 

krav til kontinuitet og 

tilfredsstiller de regnskaps rettslige 

krav. Lafjords samlede eiendeler, 

rettigheter og for pliktelser ble 

overført til rederiene via datterselskapene. 

Transaksjonen var 

ogsåønskeligfraetfiskerirettsligperspek 

tiv. De involverte parter 

forholdt seg lojalt til vilkårene for 

strukturering, og formålet om å få 

ned antall fartøy og tilrette legge 

for fornuftig ressursforvaltning og 

bedre lønnsomhet, ble ivaretatt 

gjennom partenes etablering av 

samarbeidet.» 

Neppe til Høyesterett 

I skrivende stund er det ennå 

uklart om staten vil anke saken inn 

for Høyesterett. Fristen løper ut i 

midten av juni. Selv tror jeg ikke 

nom formaliteter er ofte at skattyt er 

må betale skatt ut fra de reelle forhold. 

Moralen er at prin sippet om 

at realitetene må legges til grunn, 

også må gjelde når det er til skatteyters 

fordel. Selv skatteetaten 

må respektere at reglene blir brukt 

konsekvent og ikke etter «høyeste 

skatts prinsipp». 

Norske fiskebåtredere kan 

forhåpentligvis snart puste lettet 

ut. Jeg tviler som sagt på at det blir 

Fristen for å anke til Høyesterett løper ut i midten av juni. Om Høyesterett tar 

saken vet vi neppe før i slutten av august eller i september. (Foto: Høyesterett) 

det vil skje. Lagmannsretten legger 

etter min oppfatning utvilsomt et 

korrekt utgangspunkt til grunn når 

den fastholder at det er realiteten 

i en transaksjon som må ligge til 

grunn for den skattemessige vurdering 

— ikke tilfeldig formalisme i 

et offen tligrettslig regelverk. Dette 

er et sunt prinsipp når skattemyndighetene 

forestår gjennomskjæring, 

og ser bort fra betydningsløse 

formaliteter i andre sammenhenger. 

Konsekvensen av å skjære gjen- 

en ny runde i Høyesterett. Jeg tror 

ikke skatteetaten klarer å argumentere 

for et prinsipielt skille mellom 

saker som kan være gjenstand for 

skattefritak på transaksjonen, og 

de som ikke kan det. Skattemyndighetene 

prøver å etablere en 

«siste skanse» ved at saker som 

angår rene struk tureringer av kvoter 

skal beskattes — i motsetning til 

alle andre fisjoner og fusjoner. Det 

er imidlertid svært vanskelig å lage 

en logisk forskjell på disse sakene. 

Men vi får vente litt til i spenning. 

Skatteetaten er, som mange av 

leserne sikkert har erfart, ikke alltid 

like forutsigbar, noe denne saken 

har bekref tet til fulle. 

Lafjord-dommen var viktig ikke bare 

for de rederiene som var direkte 

involvert. Om skattemyndighetene 

hadde vunnet frem kunne den ha 

kostet havflåten flere milliarder kroner. 

Hvorvidt «Trønderbas» er en av de 

båtene som risikerte en skattesmell, vet 

vi ikke. Men den har også 200 tonn i 

strukturkvoter. (Foto: fiskerimedia) 


31

Inger-Marie 

Sperre 

BRØDRENE SPERRE AS 

LEDES av en søster. For 30 

år siden ville det vært nesten 

utenkelig. Mannsdominansen 

i fiskeindustrien var så godt 

som total. En og annen datter 

slapp nølende til, men alltid 

med far eller storebror et årvåkent 

skritt i bakgrunnen. 

Nå kunne vi skrive at det er 

slik i Brødrene Sperre også i 

dag. Storebror Kjetil, som var 

daglig leder frem til i fjor, følger 

nøye med på hva lillesøster 

Inger-Marie foretar seg. Men 

det er også jobben hans. I juli 

i fjor byttet nemlig de to roller. 

Kjetil overtok som styreleder, 

Inger-Marie ble daglig leder. 

Begrunnelsen var et behov 

for å styrke selskapets administrative 

ressurser. Sammen 

med Arne, den tredje av 

Sperre-søsknene, utgjør de et 

meget dynamisk, offensivt og 

engasjert lederteam, som de 

siste årene har gjort Brødrene 

Sperre AS til den største 

sjømatbedriften på Sunnmøre, 

ja faktisk i Møre og Romsdal. 

Da holder vi Norway Pelagic 

ASA utenom, som har en 

begrenset virk somhet i fylket 

og snart flytter hovedkontoret 

fra Ålesund til Bergen. 


Det betyr at selskaper som 

Fjordlaks, Jangaard Export, 

West-Norway, Norsk Sjømat 

og nabobedriften Nils Sperre 

er parkert, for å bruke et ord 

som helt sikkert vil få månedens 

intervjuobjekt til å rynke 

irritert på nesa. 

Det startet med saltfisk 

like etter krigen. I dag er 

Brødrene Sperre AS en av 

Norges største produsenter av 

klippfisk, og en betydelig aktør 

i pelagisk konsumproduksjon. 

Selskapet selger også mye 

frosne produkter av hvitfisk. 

Den årlige omsetningen har 

for lengst passert milliarden. 

På en måte kan vi skrive at 

Inger-Marie Sperre har kommet 

mye til dekket bord. Det 

meste av selskapets vekst har 

kommet med store broren ved 

roret, og hun er veldig klar på 

at hun har mye å lære, både 

av Kjetil (52), som i dag er styreleder 

og salgs- og markedssjef 

i selskapet, og av Arne 

(46), som hovedsakelig tar 

seg av klippfisken. Men hun 

har altså vært medeier og styremedlem 

i selskapet i snart 

15 år, og har i aller høyeste 

grad vært involvert i den vellykkede 

og ekspansive ferden. 

Så hører det også med til 

historien at hun tidligere i år 

ble valgt som leder for FHL 

Industri. Det betyr at hun sitter 

i hovedstyret i FHL. Hun 

er dertil styremedlem i Norges 

sjømatråd. Månedens 

inter vjuobjekt er med andre 

ord en dame med mange 

jern i ilden. Så mange at hun 

i desember i fjor var nødt til 

å søke ett års per misjon fra 

Formannskapet i Ålesund og 

jobben som leder for Høyres 

kommunestyre-gruppe. Døgnet 

hadde rett og slett ikke 

nok timer. Advokat-praksisen 

måtte også tones kraftig ned. 

I dag driver hun som advokat 

nærmest på hobbybasis. 

Alt dette skal vi komme 

tilbake til. 

INGER-MARIE SPERRE 

(42) ER født og oppvokst 

på Ellingsøy utenfor Ålesund. 

Hun kom til verden 

samme dag som rockebandet 

Grateful Dead holdt den 

fjerde og klart beste av de 

fem livekonsertene som ble 

til det legendariske albumet 

månedens intervju

Jeg var verdens største pappajente og mye sammen med far på jobb. Du kan godt skrive at jeg vokste opp 

på et fiskebruk. I bakhodet svirret det alltid en tanke om at jeg skulle jobbe i Brødrene Sperre, men den var 

nok svakere enn noen gang da jeg faktisk gjorde det i fjor sommer, forteller månedens intervjuobjekt. (Foto: 

T. Rasmussen) 


33

Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 


Leveres med 

ultralyd sveiser 

- Sveiser uten varme 

- Kun 0,8 sek. pr. stropp 

- Godkjent for IP 56 krav 

Våre kunder er våre beste referanser: 

‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) 

‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) 

‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) 

‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) 

TA KONTAKT I DAG 

Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no 


® 

«Fillmore East». Det skjedde 

28. april 1971, og gikk nok 

Sperre-familien hus forbi. Men 

det er en annen historie. 

Etter barne- og ungdomsskolen 

på Ellingsøya, begynte 

hun på Fagerlia Vgs. Etter 

artium var hun sterkt i tvil om 

hva hun skulle bli — økonom 

eller jurist. Hun bestemte seg 

like godt for å prøve begge 

deler, og studerte et par år 

både økonomi og juss ved 

BI i Ålesund. Økonomi var 

ikke tingen. Så jobbet hun en 

periode i familiebedriften på 

Ellingsøya, før hun i 1992 dro 

til Bergen for å bli jurist. Det 

tok fire år. I 1996 fikk hun jobb 

i Garantiinstituttet for eksportkreditt 

i Oslo, ifølge henne 

selv en spennende og veldig 

lærerik arbeidsplass. I oktober 

1999 fikk hun tilbud om jobb 

som dommerfullmektig ved 

Sunnmøre tingrett i Ålesund. 

— Jeg hadde egentlig ikke 

så lyst til å flytte hjem, men 

det var en mulighet jeg rett 

og slett ikke kunne si fra meg. 

Etter nesten tre år som dommerfullmektig, 

jobbet jeg i ett 

år med organisas jonsutvikling 

i Brødrene Sperre, før jeg 

begynte i advokatfirmaet Tømmerdal 

& Co i Ålesund, som 

i dag heter Steenstrup Stordrange. 

Det var i 2003. I 2006 

begynte jeg som politiadvokat 

ved Sunnmøre politidistrikt. 

Så, i en periode på noen 

måneder var jeg konsti tuert 

sorenskriver i Søre-Sunnmøre 

tingrett, før jeg våren 2008 

startet egen advokatpraksis 

i Ålesund sammen med en 

kollega, forteller månedens 

intervjuobjekt. 

— I 2007 ble jeg innvalgt 

i Ålesund bystyre for Høyre. 

Ved kommunevalget i 2011 

rykket jeg opp til andreplassen 

på listen og fikk plass i 

Formannskapet. Politikk har 

alltid interessert meg, og det 

var leit å måtte søke permisjon 

like før jul. Arbeidspres set ble 

for stort. En av grunnene var 

dessuten at jeg havnet i en 

bilulykke i november i fjor, som 

satte meg tilbake, fort setter 

hun. 

— Hvorfor Høyre? 

— Jeg har verdikonservative 

grunnholdninger. Det går 

f.eks. på enkeltindividers frihet 

og ansvar. I lokalpolitikken må 

dessverre prinsipper ofte vike 

for mer pragmatiske holdninger. 

Jeg må også innrømme 

at jeg meldte meg inn i Høyre 

samme dag som jeg ble bedt 

om å stå som listefyll i 2007. 

Jeg hadde ærlig talt ikke 

drømt om å bli innvalgt i kommunestyret. 

Den første «Gamlebuda» til Brødrene Sperre ble bygget på slutten av 

1940-tallet, og ligger der hovedanlegget er i dag. Inger-Marie Sperre 

er seg arven vel bevisst, og siterer gjerne Ivar Aasen: «Lat oss ikkje 

forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu; for dei gav oss 

ein arv til å gøyma, han er større enn mange vil tru.» (Foto: Brødrene 

Sperre)

Alt i alt tok Brødrene Sperre AS imot ca. 50.000 tonn sild og makrell ved hovedanlegget på Ellingsøya i 2012, der dette bildet er tatt. Tar vi også 

med Vikomar AS, som ble en del av konsernet i november i fjor, tok man i året som gikk imot ca. 85.000 tonn pelagisk fisk. Japan og Øst-Europa 

er de viktigste markedene for denne fisken. (Foto: Brødrene Sperre) 

— På hvilke områder av 

politikken har du engasjert 

deg mest? 

— Lokalpolitikk handler 

som sagt mest om å finne 

pragmatiske løsninger, og 

veldig mye om å få endene til 

å møtes. Ålesund kommune 

har en stram økonomi. I forrige 

periode var jeg medlem 

av «Helse og velferdskomiteen». 

Nå har jeg permisjon 

fra formannska pet og «byutviklingskomiteen». 

I formannskapet 

jobber vi mest med 

økonomi og kommuneplanlegging. 

Det siste omfatter også 

arealbruk, noe kommunen 

bør være seg mer bevisst og 

bruke tid på. Ettergi vende politikere 

uten ryggrad har alt for 

lett for å gi dispen sasjoner. 

— Du kommer fra det som i 

alle fall tidligere var Norges 

fiskerihovedstad.Harfiskeripolitikk 

vært avgjørende 

for ditt politis ke ståsted? 

— Svaret på det spørsmålet 

er kort og godt nei. 

— Om vi ikke tar helt feil 

må vi 45 år tilbake i tid for å 

finnedensistefiskeriministeren 

fra Sunnmøre, nemlig 

Oddmund Mykle bust (1965- 

68). Bør Høyre gjøre noe 

med det etter høstens stortingsvalg 

og har du forslag 

til en god kandidat? 

— I utgangspunktet bør 

dialekten være av underordnet 

betydning når slike verv skal 

fordeles. Dessuten tror jeg det 

er vel så viktig at fiskeri- og 

kystministeren har tyngde og 

gjennomslagsk raft i regjeringen, 

som at vedkommende 

kan alt om fisk og hav bruk. 

Jeg kan ikke umiddelbart 

se at Høyre har noen gode 

fiskeri minister-kandidater på 

Sunnmøre. 

— Du har jobbet noen år 

somadvokatiegetfirma. 

Hva slags saker påtar du 

deg? 

— Etter at jeg overtok som 

daglig leder i Brødrene Sperre 

har det blitt vesentlig mindre 

tid til å drive som advokat. På 

sett og vis har advokatpraksisen 

blitt en hobby. I små byer 

som Åle sund må man være 

forberedt på det meste. Saksmengden 

gir ikke grunnlag for 

spesialisering. For egen del 

har jeg jobbet mest med straf- 

fesaker, samt fast eiendom 

og noe forretningsjus. Jeg er 

fortsatt endel i retten, faktisk 

senest i dag. 

— Du er nylig valgt som 

leder for FHL Industri. 

Hvorfor tok du på deg dette 

vervet? 

— Å engasjere seg i 

FHL-systemet har vært en 

rent strategisk beslutning for 

Brødrene Sperre. Vi ønsker 

å være med på å påvirke 

sjømatindustriens økonomiske 

og politiske rammebetingelser. 

At jeg ble valgt som styreleder 

for FHL Industri var derimot 

tilfel dig, og kom av at den 

tidligere lederen brått valgte å 

trekke seg. Men da jeg først 

fikk sjansen, var jeg ikke i tvil 

om å ta den. 


ANKER & 

KJETTING 

En av verdens største 

grossister av anker og 

kjetting, med ca. 10 000 

tonn nye og brukte anker 

og kjettinger ved anlegg 

i Norge, Skottland, 

Nederland og Kina. 

Tel: 56 32 68 50 

Fax: 56 32 68 60 


VI LEVERER TIL: 

Havbruk 

Offshore 

Verft 

Skip 

E-mail: sales@sotra.net 

Web: www.sotra.net Vindenes, 5363 Ågotnes 

Inger-Marie Sperre er styremedlem i FHL, og forsikrer at for de som 

engasjerer seg er det gode muligheter til å påvirke hva organisasjonen 

skal jobbe med. Jo flere som ser viktigheten av dette, jo større mulighet 

for FHL til å få politisk gjennomslag. Her styret på Gardermoen i 

slutten av mai. Bak fra venstre Arne Møgster, Jan Sverre Røstad, Alf- 

Helge Aarskog og Inger-Marie Sperre. Foran fra venstre Elin Tveit 

Sveen, styreleder Rolf Domstein og Hanne Benjaminsen. (Foto: T. 

Rasmussen) 

— Er det saker du er spesielt 

opptatt av? 

— Mye kunne vært nevnt. 

Men det meste koker vel ned 

til at vi må få mer politisk fokus 

på sjømatindustrien. I dag 

utformes det meste av fiskeripolitikken 

på flåtens premisser. 

Politikerne kan alt for lite 

om industrien, og ser ikke hva 

som faktisk kreves for å utvikle 

verdens fremste sjømatnasjon. 

Samtidig må vi få bedre 

frem at sjømatnæringen ikke 

lenger kan stå som garantist 

for å opprettholde sysselsettingen 

og bosettingsstrukturen 

langs kysten. Fokuset må vris 

over fra «lys i husan» til lønnsomhet 

og konkurransekraft. 

Da kommer også lysene av 

seg selv. Jeg vil ikke bli fremstilt 

som en «lokalsamfunnsdødare». 

Men det kan ikke 

være fiskeindustrien alene 

som skal bære kostnadene 

ved dis triktspolitikken. 

BRØDRENE SPERRE BLE 

etablert kort etter krigen av 

brødrene Peder og Knut 

Sperre. Peder hadde jobbet 

som elektromontør og ville 

forsøke seg som fisketilvirker 

på Ellingsøya sammen med 

broren. Saltfisk og etterhvert 

klippfisk var hovedproduktene. 

På 60-tallet fikk selskapet eksportrett 

og Kristoffer Sperre, 

sønnen til Peder, overtok 

ledelsen. Ekspansjonen 

fortsatte og bedriften begynte 

også med innfrysing av sild og 

makrell. 

I 1986 begynte Kjetil Sperre 

i selskapet, og senere også 

Arne. Begge var sønner av 

Kristoffer. Som så mange 

andre gode sunnmørs-bedrifter 

ble virksomheten bygget 

«stein på stein». Leveregelen 

var at krona skulle tjenes før 

den ble brukt. På slutten av 

1990-tallet ble det foretatt et 

generasjonsskifte, som også 

brakte månedens intervjuobjekt 

inn på eiersiden. I dag 

eies selskapet av Kjetil Sperre 

(43,6%), Arne Sperre (20,1%) 

og Inger-Marie Sperre (20,1%) 

samt deres onkel Inge Peder 

Sperre (16,2%). 

Vi skriver «stein på stein». 

Den aller siste utbyggingen 

var like mye «glass på glass». 

Da kom nemlig det nye administrasjonsbygget 

på plass. 

— Vi må vel innrømme at 

den nøkternheten vi, og kanskje 

særlig vår far, alltid har

likt å forfekte, fikk seg en liten 

knekk i 2011, sier Inger-Marie 

Sperre. — Men jammen ble 

det fint. Det var på tide også. 

Brødrene Sperre har i alle 

år vært ledet fra et gammelt 

bolighus oppe i lia bak hovedanlegget. 

Ikke akkurat så mye 

å imponere kundene med, og 

på ingen måte tidsriktig for å 

gi våre ansatte gode arbeidsvilkår, 

sier hun. — Nå har vi et 

topp moderne bygg og all den 

plassen vi trenger. 

Brødrene Sperre AS har i 

alt tre produksjonsanlegg på 

Ellingsøya. Hovedanlegget, 

hvor den pelagiske produksjonen 

og mye av klippfiskproduksjonen 

foregår, 

Brødrene Sperre avdeling 

Øst, tidli gere Jon og Kåre 

Stokke, samt Brødrene 

Sperre avdeling Hoff, tidligere 

Oskar Hoff AS. Det 

sistnevnte anlegget ble kjøpt 

i september 2011. Begge 

steder drives produksjon 

av saltfisk og klippfisk. Det 

fjerde produksjonsanlegget, 

Brødrene Sperre avdel ing 

Vest, er det gamle West- 

Fish-anlegget i Skarbøvika 

i Ålesund, som de kjøpte av 

Aker Seafoods i 2007. Her er 

det også saltfisk og klippfisk 

det dreier seg om. 

— Alt i alt har vi ganske 

mange kvadratmeter med 

gammel bygningsmasse. 

Drømmen er å samle alt i et 

helt nytt anlegg på Ell ingsøya 

tilpasset dagens produksjon 

og tekniske løsninger. Men 

da må vi nok først tjene noe 

kroner, sier månedens intervjuobjekt. 

Som i de fleste andre 

fiskerbedrifter på Ellingsøya 

er det klip pfisken som står i 

sentrum. I 2012 produserte og 

eksporterte Brødrene Sperre 

nesten 11.000 tonn klippfisk, 

hvorav sei utgjorde hovedandelen. 

I år blir det i alle fall 

ikke mindre, selv om tørkekapasiteten 

på det nærmeste er 

utnyttet. Nesten alt er basert 

på ombordfryste råvarer og 

egen produksjon av saltfisk. 

Hovedmakeder for klippfisken 

er Brasil og de karibiske 

landene. Noe går også til 

tradisjonelle klippfiskmarkeder 

i Europa, med Portu gal og 

Frankrike i spissen. 

— Vi produserer klippfisk 7 

dager i uka året rundt, og har 

ca. 130 personer på lønningslisten. 

Av disse jobber 60-70 

med hvit fisken. 35 prosent 

av de ansatte er kvinner. 70 

prosent har utenlandsk opprinnelse, 

de fleste fra Litauen 

og Latvia, fortell er Inge-Marie 

Sperre. 

Med en produksjon på ca. 11.000 tonn klippfisk i 2012 er Brødrene 

Sperre blant de største aktørene i denne bransjen. Klippfisken har vært 

selve grunnmuren i virksomheten helt siden etableringen på slutten av 

1940-tallet. (Foto: HMS) 

Inger-Marie 

Sperre 

oppriktig 

talt 

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? 

— Jeg har spurt. Fellesnevneren er snill, nådeløs ærlig, 

generøs og arbeidssom. 

— Hva er din dårligste egenskap? 

— At jeg er utålmodig. 

— Og din beste? 

— Det samme. 

— Hva gjør deg skikkelig sint? 

— Folk som snur kappen etter vinden. 

— Hva gjør deg glad? 

— At mine nærmeste lykkes med det de gjør. 

— Hva liker du å gjøre i fritiden? 

— Alt jeg kan drive med utendørs. 

— Favorittrett? 

— Klippfisk. Til den drikker jeg helst øl. 

— Hvilken bok leste du sist? 

— «Fyrsten» av Henrik Langeland. 

— Favorittmusikk? 

— Jeg hører på alt mulig. 

— Hva ser du helst på TV? 

— Litt filmer og av og til en serie, f.eks. danske Borgen. 

— Velg deg et annet yrke? 

— Politiet eller rettsvesenet. 

—Hvamenerduomfiskeripressen? 

— Til tider sensasjonspreget og ofte skremmende lite opptatt 

av å få frem fakta. 

— Hvem var ditt ungdoms ideal? 

— Ingen spesiell. 

— Har du et livsmotto? 

— Nei. 

— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? 

— Alle de jeg har møtt opp gjennom livet som har gitt av seg 

selv og vært villige til å lære bort. 

— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? 

— Nei. 

— Hva liker du minst å gjøre? 

— Å gi folk dårlige beskjeder. Som advokat og leder er det 

ikke til å unngå. 

— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? 

— At jeg er fysisk og mentalt fraværende. 

— Hva gjør du om 5 år? 

— Akkurat det samme som i dag, håper jeg. 

— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog 

imot? 

— Dårlig behandling av minoriteter. 

—Hvisvigadegendagsomfiskeriministermeduinnskrenket 

makt, hva hadde du først gjort? 

— Lagt til rette for et nøytralt eierskap av fiskesalgslagene. 

—Omdufikk100millionerkronersomdukunneinvestere 

i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort? 

— Samlet klippfiskproduksjonen til Brødrene Sperre AS i et 

nytt og topp moderne anlegg på Ellingsøya. 


I 2012 MOTTOK BRØDRENE 

Sperre AS knapt 50.000 tonn 

pelagisk fisk ved hovedanlegget 

på Ellingsøya. Av dette var 

noe over halvparten makrell. 

Alt ble rundfryst. 

— En av grunnene til at vi 

kjøpte litt over 50 prosent av 

aks jene i Vikomar AS på Aukra 

i november i fjor fra Norsk 

Sjømat AS, er at vi ønsker å 

utvikle et best mulig forhold til 

våre lever andører. Nå kan vi 

også betjene fiskere som vil 

levere sild og makrell til filetering, 

forteller månedens intervjuobjekt, 

som bare ler når 

vi spør om kjøpesummen for 

de vel 50 prosent av aksjene i 

Vikomar. — Slike tall holder vi 

for oss selv. I fjor tok Vikomar 

imot ca. 10.000 tonn makrell 

og ca. 25.000 tonn sild. Mye 

av denne fisken ble filetert. 

Salget skal hovedsakelig skje i 

regi av Brødrene Sperre. 

— Hva var omsetningen 

og det økonomiske resultatet 

i 2012? 

— For konsernet totalt var 

omsetningen tett på 1,2 milliarder 

kroner. Driftsresultatet var 

for dårlig, dvs. vel 2 millioner. 

Resultatet før skatt noe bedre, 

nemlig 12,5 millioner, men fortsatt 

for svakt i relasjon til omsetningen. 

2012 ble dessverre 

et av de dårligste driftsårene i 

selskapets historie. 


— Det skyldes kanskje den 

nye daglige lederen? 

— Mine brødre har mye 

moro med å antyde det, ja. 

Men vi må vel bare konstatere 

at 2012 ble et dårlig år for 

de fleste som driver med det 

samme som oss. Når både 

klippfisken og den pelagiske 

konsumproduksjonen svikter, 

blir det tungt. Alt i alt var det 

hvitfisken som ga den dårligste 

dekningsgraden. 

Hovedanlegget på Ellingsøya, som ligger nesten 

vegg i vegg med Nils Sperre AS. Innfelt det nye 

administrasjonsbygget, som skill er seg ganske klart ut 

fra resten av anlegget. (Foto: Thv jr.) 

— Hva kan du si om lønnsomheten 

i 2013? 

— Prisfallet på torsk har 

holdt seg lenger enn vi trodde. 

Det har med andre ord vært 

en vanskelig start på året for 

alle som driver med saltfisk og 

klippfisk. I snitt har eksportprisen 

på klippfisk av torsk falt 

med over 10 kroner pr. kilo hittil 

i år, dvs. med 21,5 prosent. 

Hvordan det går med den pelagiske 

fisken er for tidlig å si. 

Inger-Marie Sperre trekker gjerne 

frem de mange dyktige medarbeiderne 

i konsernet når hun skal 

forklare den positive utviklingen. 

Kjartan Stokke (bildet) har vært 

driftsleder i mange år og er en 

sentral nøkkelperson for vår 

produksjon. (Foto: Brødrene 

Sperre) 

Vi er veldig spent på høstens 

makrellsesong og håper førstehåndsprisene 

havner på et 

fornuftig nivå. I sum mener vi 

at forholdene ligger til rette for 

et bedre pelagisk år enn i fjor. 

Men sånn skal man helst ikke 

si. Da øker forvent ningene og 

dermed auksjonsprisene. 

— Vil Brødrene Sperre 

også gjøre det bedre i 2013? 

— Jeg håper og forventer 

det. Men i vår bransje er det i 

alle fall en regel som gjelder: 

selg ikke skinnet før bjørnen 

er skutt. 

— Hvilken strategi har 

selskapet hatt de siste 

årene? 

— Ordet strategi er vel ikke 

akkurat det vi bruker så ofte. 

Men spør du om målsettinger 

er det å befeste posisjonen på 

de tre områdene vi er engasjert 

i — klippfisk, pelagisk 

konsum og lager hold og salg 

av sjøfrosset hvitfisk. Vi har 

hatt sterk organisk vekst de 

siste årene, og bruker alt vi

Foruten klippfisk og pelagisk 

konsumproduksjon satser 

Brødrene Sperre på lagerhold og 

salg av fryst hvitfisk. Hvert år går 

mellom 80.000 og 90.000 tonn 

fisk innom fryselageret. 

(Foto: HMS) 

tjener på å utvikle sels kapet. 

Kjøpet av aksjene i Vikomar 

var et lite brudd på tidligere 

praksis. Vanligvis har vi kjøpt 

konkursbo eller bedrifter i svak 

utvikling med økonomiske og 

andre utfordringer. Vikomar er 

i høyste grad et oppegående 

selskap, med mange dyktige 

medarbeidere og svært engasjerte 

medeiere som i høyeste 

grad skal være med videre. 

Kanskje må vi ta flere slike 

grep i fremtiden for å holde tritt 

med konkurrentene. Akkurat i 

øyeblikket planlegger vi ingen 

nye store investeringer. Men 

vi er i stand til å handle raskt 

om sjansen byr seg. Hovedmålet 

er best mulig lønnsomhet, 

som gir grunnlag for nye 

investeringer. 

— Hva vil du trekke frem 

som de sterkeste sidene til 

Brødrene Sperre AS? 

— Eiere og drivere som 

er hundre prosent engasjert 

i selskapet, og med ekstremt 

pågangsmot og ståpåvilje. Jeg 

kan ikke under streke nok hvor 

viktige disse egenskapene er. 

Det er «hands on» hele tiden. 

Skal man tjene penger på 

fiskeforedling nytter det ikke å 

slappe av et sekund. Vi jobber 

hardt for å ha kontroll på utgiftene, 

og er veldig fokusert på 

kjøp og salg. I tillegg til eierne 

har Brødrene Sperre mange 

svært dyktige folk på lønningslisten 

som i stor grad har 

bidratt til veksten. Ingen nevnt, 

ingen glemt. Men jeg kommer 

ikke utenom Kjartan Stokke, 

som har vært driftsleder hos 

oss i mange år. Han er helt 

sentral for produksjonen på 

alle anleggene. 

FRA 2003 TIL 2011 OMSATTE 

Brødrene Sperre AS for til 

sammen 7,8 milliarder kroner. 

Det ga et overskudd før skatt 

på 265 million er, altså en resultatgrad 

på ca. 3,4 prosent. 

Det beste året var resultatgraden 

8,4 prosent, det dårligste 

0,4 prosent. Inger-Marie 

Sperre har ingen problemer 

med å vedgå at inntjeningen 

er for dårlig. 

— Men det er jo noe alle 

vet. Norsk fiskeindustri sliter 

med lav inntjening og små 

marginer. Samtidig vet jeg at 

Brødrene Sperre jevnt over 

hører blant de selskapene 

som gjør det best. Vi op plever 

verdiallokeringen som noe 

annerledes enn det regnskapet 

beskriver, og føler oss 

godt rustet for fremtiden. I dag 

kunne vi selvsagt ha ønsket 

at bestefar begynte som 

fisker rett etter krigen og ikke 

som industrimann, eller at far 

hadde satset på oppdrett på 

1970- og 1980-tallet. Det er jo 

ingen tvil om hvem som tjener 

mest penger i norsk sjømatnæring. 

— Hvilke forhold vil du 

trekke frem som mest avgjørende 

for de økomomiske 

resultatene til Brødrene 

Sperre AS? Kort sagt; hva 

er kunsten å tjene penger 

på den virksomheten dere 

driver? 

— Det har jeg allerede vært 

inne på. Engasjerte og aktive 

eiere er første bud. Dernest 

dreier det seg mest om det jeg 

vil kalle teft, dvs. rett timing. Vi 

må selge på rett tid. De fleste 

kjøper råvarene omtrent på 

samme prisnivå, og produksjonskostnadene 

varierer 

heller ikke så mye. Vi jobber 

selvsagt for å holde kostnadene 

nede, og tror vi er blant 

de beste i klassen på dette 

området. Mulighetene for å 

skille seg ut er først og fremst 

i timingen av salget. Her er 

det Arne, Kjartan og Kjetil som 

styr er. Foreløpig har jeg alt for 

liten erfaring. En forutsetning 

for å kunne time rett er god 

likviditet. Man må ha råd til 

å sitte på fisken i påvente av 

prisstigning. Det koster dyrt å 

ha klippfisk på lager. Derfor er 

god likviditet et stort konkurransefortrinn, 

og noe vi jobber 

hardt for å ha. 

— For 10 år siden var 

Brødrene Sperre det sjette 

størstefiskeriselskapetpå 

Sunnmøre. I dag er dere i 

realiteten størst, om vi ser 

bort fra Norway Pelagic 

ASA. Siden 2003 har dere 

mer enn fordoblet omsetningen 

og tjent penger hele 

veien. Hva er etter din meningen 

hovedforklaringene 

på denne suksessen? 

— Slike spørsmål liker vi 

ikke. På Sunnmøre skal man 

ikke stikke hodet frem. Men 

svaret er det samme. Engasjement 

og teft kombi nert 

med mange dyktige medarbeidere 

som gir av seg selv. 

Samtidig må jeg trekke frem 

min eldste bror. Det er under 

Kjetils ledelse mye av denne 

utviklingen har skjedd. Han 

har gjort en fantastisk god 

jobb. Jeg har stor respekt for 

arbeidskapasiteten og lysten 

til å skape verdier. 

— Hva ser du som de 

viktigste utfordringene for 

Brødrene Sperre på kort og 

mellomlang sikt? 

— Å utvikle en organisasjon 

og et driftssystem som 

ikke gjør oss så avhengige 

av enkeltpersoner. Dernest 

må vi bli enda flinkere til å 

tenke industrielt og strømlinjeforme 

produksjonen. Skjønt 

dette bør jo være kontinuerlige 

prosesser i alle bedrifter. Vi 

har også utfordringer knyttet til 

å gjøre bedriften til en interessant 

arbeidsplass for neste 

generasjon. 



Det startet med to brødre. I dag ledes og eies Brødrene Sperre AS av tre søsken. Inger-Marie er yngst og daglig leder. Arne (bak) har 

hovedansvaret for salget av klippfisken, mens Kjetil er styre leder og har det overordnede ansvaret for alt salg. (Foto: HMS) 

SOM NYVALGT LEDER FOR 

FHL Industri er månedens intervjuobjektet 

mer enn normalt 

opptatt av fiskeindustriens 

rammebetingelser. Alt er ikke 

helsvart. 

— I det store og hele tror 

jeg vi har en rimelig god 

næringspo litikk i Norge. Uansett 

parti er de fleste politikere 

opptatt av å føre en stram 

økonomisk politikk, prøve å 

holde stabil valutakurs og 

sikre norske eksportprodukter 

best mulig markedsadgang. 

Den norske handlingsregelen, 

altså hvordan vi skal bruke 

oljemil liardene, er et godt 

eksempel på den ansvarlige 

linjen som følges. Alt dette er 

viktig også for fiskeindustrien. 

Så er det selvfølgelig 

ikke vanskelig å komme 

med forslag til forbedringer. 

Formueskatten på arbeidende 

kapital er ødeleggende for 

mange bedrifter. At vi må 

betale formueskatt for verdi- 

ene av bygninger og maskiner, 

er vanskelig å akseptere. Selv 

om Brødrene Sperre skulle 

tape penger, må eierne ta 

utbytte, betale skatt en gang til 

av beløpet, og deretter bruke 

resten på å betale formueskatt. 

Det forundrer meg at 

ikke alle skjønner hvor uheldig 

dette er for bedriften, som blir 

tappet for ressurser. Formueskatt 

på arbeidende kapital 

er i alle fall ikke veien å gå 

om man er opptatt av å sikre 

arbeidsplassene i industrien. 

Råfiskloven kan feire 75 

års-jubileum i år. På 1930-tallet 

hadde den muligens en 

misjon. I dag er loven en 

anakronisme som jeg ikke ser 

noen grunn til å feire. Mange 

lurer sikkert på hvorfor fiskeindustriens 

talsmenn aldri gir 

seg med å klage. Det natur lige 

svaret er at Råfiskloven, eller 

det som heretter skal hete 

Fiskesalgslagsloven, regulerer 

førstehåndsomsetningen på 

en måte som gjør det svært 

vanskelig å drive fiskeindustri 

i Norge. Salgslagene har 

lovbeskyttet rett til å diktere 

prisene. Maktfor delingen er 

helt feil. Industriens krav, og 

her snakker jeg som leder for 

FHL Industri, er at salgslagene 

må få et nøytralt eierskap. De 

må enten eies av industrien 

og fiskerne sammen eller av 

staten. Nå blir industrien overkjørt, 

og all verdiskaping går 

til flåteleddet. Minstepriser og 

forretningsvilkår må fastsettes 

av partene i fellesskap. Som 

et minimum må meklingsmannen 

få det siste ordet. 

— Det virker ikke som 

om Høyre har tenkt å gjøre 

så mye med dette, i alle fall 

ikke i neste Stortingsperiode. 

— Nei, og det er bare trist. 

Jeg blir deprimert og frustrert 

når jeg hører Høyres fiskeripolitiske 

talsmann Frank Bakke- 

Jensen nærmest lovprise 

utkastet til ny Fiskesalgslagslov. 

Det viser en dyptgående 

og manglende forståelse for 

industriens utfordringer. 

— Kan vi håpe at dette 

er ren taktikk foran valget, 

og at Høyre vil ta de riktige 

grepene når Erna Solberg 

er trygt på plass øverst ved 

Kongens bord? 

— Jeg er redd for at heller 

ikke Høyre vil utfordre salgslagenes 

monopol. Dersom 

man virkelig mener noe med 

målsettingen om å gjøre 

Norge til verdens fremste 

sjømatnas jon, kan vi ikke ha 

det som i dag. Da må vi legge 

til rette for en helt annen form 

for samarbeid og samhandling 

mellom flåte og industri. I dag 

løper det en skyttergrav langs 

kaikantene. Det er ingen av 

partene tjent med. Jeg synes 

mange fiskere verken har 

forstått eller erkjent at de i 

realiteten er helt avhengige 

av en lønnsom og veldrevet 


I fjor lot Frank Bakke-Jensen barten gro noen måneder i forbindelse 

med en veldedig aksjon. Vi benyttet anledningen til å ta et bilde 

for historiebøkene. Mange i fiskeindustrien er i dag skuf fet over 

de signalene han og Høyre kommer med når det gjelder den nye 

fiskesalgslagsloven. Månedens intervjuobjekt er definitivt en av dem. 

(Foto: Thv jr.) 

fiskeindustri. Hva skulle de 

gjøre uten oss? 

— Bør hvem som helst 

kunneeiefiskebåter? 

— Noen mener at det er et 

interessant spørsmål. Mitt svar 

er at vi må få til eierstrukturer 


i næringen som sikrer stabile 

og forutsigbare leveranser 

av fisk, og som kan ivareta 

hensynet til kvalitet, produktutvikling 

og markedstilpasning. 

Og da spiller det ingen rolle 

hvem som eier, verken på 

sjøen eller på land, sier Inger- 

Marie Sperre, og fortsetter før 

vi rekker å bryte inn: 

— Fabrikktråleren «Granit» 

har i mange år vært en verdifull 

samarbeidspartner med Brødrene 

Sperre. Dette samarbeidet 

og stabile leveranser 

er nøkkelord når «Granit» ble 

en viktig del av vår satsing på 

ombordfrosset filet. I fjor solgte 

hovedaksjonæren båten. 

Deltakerloven gjorde Brødrene 

Sperre uaktuell som ny eier. 

Heldigvis valgte den nye eieren 

å videreføre samarbeidet med 

oss. Men det var rent tilfeldig. 

Salget av «Granit» er et typisk 

eksempel på hvordan Deltakerloven 

vanskeliggjør langsiktig 

sats ing og planlegging. Etter 

hvert vil loven også bli en hemsko 

for generasjonsskifter, noe 

jeg tror vil sette fart på endringen 

av den. 

— Vil Brødrene Sperre kjøpe 

fiskebåteromDeltakerlovenblir 

borte? 

— Vi har andre satsingsområder. 

Jeg nevnte samarbeidet 

med «Granit». Vi har også hatt 

et tett samarbeid med trålerne 

til Strand-rederiene i Ålesund. 

Halstensen og Strand har 

på mange måter vært selve 

ryggraden i vår industrielle 

oppbygging. Det har gitt oss 

anledning til langsiktig produksjonsplanlegging. 

Samti dig har 

begge rederier sett betydningen 

av å jobbe med kvaliteten 

på produktene. Vi har fått 

være med på å markedstilpasse 

både driftsopplegg og 

fangstmønster. Vi har snakket 

mye med mannskapet ombord 

om hvordan kvaliteten 

kan bedres slik at de får best 

mulig betalt for fisken. Norske 

fiskere har mye å lære når det 

gjelder kvaliteten på den fisken 

de tar på land. Her ligger 

et stort uforløst potensiale for 

verdiskaping, forteller Inger- 

Marie Sperre, og legger til: 

— Vi eier 45 prosent av Unique 

Seafood, som driver salg 

og distribusjon hovedsakelig 

av sjøfrosset filet til sluttbrukere 

i det engelske markedet.

Denne virksomheten er bygget 

opp rundt «Granit» og filet fra 

de to båtene til Strand-rederiene. 

Et fan tastisk produkt som 

via vårt system har blitt solgt til 

utallige «Fish & ships»-shops 

i London. 

—Atfiskerneikkeersåopptatt 

av kvalitet er kanskje 

ikke så rart. De får jo 

samme pris nesten uansett 

hva de kommer med. 

— Nå skal ikke jeg si så 

mye om hva som skjer over 

kaikanten i Nord-Norge. Der 

har vi ingen anlegg. Men jeg 

kan i alle fall forsikre at båter 

som leverer til oss får betalt 

etter kvalitet. For et par uker 

siden kjøpte vi fisk fra linebåten 

«Geir 2». Der var stortor- 

— Norske fiskere er ikke flinke 

nok til å ivareta kvaliteten på den 

fisken de tar på land. Her ligger 

et stort potensial for verdiøkning, 

sier månedens intervjuobjekt. 

Hun avviser kategorisk at ikke 

Brødrene Sperre honorerer god 

kvalitet. 

sken hengt opp etter sporden 

under frysing. Jeg har ikke 

opplevd maken til førsteklasses 

kvalitet på råvarene. Det 

skaper grunnlag for en perfekt 

klippfisk som markedet, og 

dermed også vi, er villige til å 

betalte «riktig» pris for. 

ET AV HOVEDPROBLE- 

MENE med videreforedling 

av fisk i Norge er det høye 

norske lønnsnivået. Vi spurte 

månedens intervjuobjekt hva 

hun mener om «Sekkingstadmodellen». 

Denne går ut på 

å hente arbeidskraft inn til et 

utenlandsk selskap registrert i 

Norge, og betale etter lønns- 

Brødrene Sperre produserer det aller meste av saltfisken selv. Den går nesten utelukkende til egen produksjon av klippfisk. Produksjonen skjer 

ved fire anlegg — tre på Ellingsøya og ett i Ålesund. (Foto: HMS) 


nivået i det landet arbeiderne 

kommer fra. På den måten 

unngår bedriften å bli rammet 

av EU’s vikarbyrå-direk tiv. 

— For vår del er nok denne 

løsningen uaktuell. Vi ønsker 


at de ansatte skal føle seg 

knyttet til Brødrene Sperre, og 

helst bosette og etablere seg 

med familier i lokalmiljøet. Det 

gir bærekraft på sikt. Men så 

lenge lovverket åpner for krea- 

tive løsninger, har jeg ingen 

innvendinger mot den måten 

Sekkingstad har gjort det på. 

Jeg har imidlertid en mistanke 

om at dette «smutthullet» ganske 

raskt vil bli lukket. 

11.000 tonn klippfisk blir ganske 

mange pappesker med fisk. 

Fisken havner stort sett i Brasil 

eller i de karibiske øystatene som 

tradisjonelt har kjøpt klippfisk fra 

Norge. Noe går også til Europa, 

primært Portugal og Frankrike. 

(Foto: HMS) 

— De rødgrønne har lagt 

frem en stortingsmelding 

om Norge som verdens 

fremste sjømatnasjon. Jeg 

går ut i fra at du har leste 

avsnittet om sjømatindustrien. 

Hva er dine kommentarer? 

— Meldingen er lite 

ambisiøs på vegne av den 

industrien jeg representerer. 

Det er alt for lite fokus på 

lønnsomhet, konkur ransekraft 

og investeringsevne. Det er 

naivt å tro at man kan utvikle 

verdens fremste sjømatnæring 

dersom hovedmålet med 

fis keindustrien skal være å 

opprettholde bosettingen og 

sysselset tingen langs kysten.

Jeg forstår ikke at ledelsen i 

Fiskeri- og kystdepartementet 

ikke ser det. Det er fint med 

en levende kyst og sterke 

lokalmiljø, men disse må være 

tuftet på konkurransedyktige 

bedrifter med fokus på 

lønnsomhet, ikke på å ha flest 

mulig folk i arbeid. Dersom 

fiskeindustrien ikke får rammebetingelser 

som gjør det 

mulig å drive med overskudd, 

vil stadig flere av «lysene i 

husan» bli nødbluss. Så enkelt 

er det. 

Jeg reagerer også negativt 

på regjeringens ferskfiskstrategi. 

Brødrene Sperre AS 

baserer nesten all sin produksjon 

på ombord fryst råstoff. 

Vi har nemlig som målsetting 

å produsere jevnt gjennom 

hele året. Dette er altså fisk 

som gir mange arbeids plasser 

og gode inntekter. Etter min 

mening er det meningsløst å 

stimulere til levendelagring 

av fisk og straffe de fiskerne 

I 2005 var månedens 

intervjuobjekt med på å lage et 

strategidoku ment som blant annet 

sa at Aalesunds Fotballklubb 

skulle bli cup mester innen 

2012. I 2012 hadde laget vunnet 

cupfinalen to gang er! — Det viser 

hvor viktig det er å tørre og legge 

lista høyt, sier hun i dag. (Foto: 

Ålesund Fotballklubb) 

som fryser fisken ombord, sier 

Sperre, og kommer med et 

hjertesukk: 

— Men nå har jo den konvensjonelle 

industrien i Norge 

vært dømt nord og ned de 

siste 50 årene. I myndighetenes 

øyne har saltfisk, klippfisk 

og tørrfisk hørt fortiden til. 

Fryst filet var tidens løsen 

inntil subsidiene tok slutt og vi 

måtte begynne å produsere 

det markedene helst ville ha. I 

år ligger vi an til å eksportere 

over 100.000 tonn klippfisk, 

til tross for alle spådommer. 

Den som hadde tippet det for 

50 år siden hadde havnet på 

galehus. Mitt råd til myndighetene 

er å la markedskreftene 

få bestemme hva vi skal gjøre 

med fisken. I lengden blir det 

alltid feil når politikere gir seg 

til å bestemme hva vi skal 

bruke fisken til. 

— Stoltenberg-regjeringen 

vil nedsette et utvalg 

som i 2014 skal gjennomgå 

sjømatindustriens rammevilkår. 

Bør et slikt utvalg også 

bli nedsatt av en eventuelt 

borgerlig regjering etter 

høstens valg? 

— La meg si det slik; det 

skader aldri å ha fokus på 

sjømatin dustrien. FHL har selv 

bedt om en slik gjennomgang. 

Månedens intervjuobjekt har en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Vikomar AS på Harøysund (bildet), der Brødrene Sperre overtok 

aksjemajoriteten sist høst. Hun er styremedlem i offshore-selskapet Rem Maritime AS, samt i Ålesund Parkering AS og Ålesund Kommunes 

Eiendomsforetak, de to siste i egenskap av kommunalpolitiker. Hun er også nestleder for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern på 

Sunnmøre og nylig innvalgt som styreme dlem i GK Kredittforsikringsselskap AS. (Foto: Brødrene Sperre) 


Men jeg forventer ingen store 

endringer uansett hvem som 

vinner valget. Signalene fra 

Høyre og FrP tyder dessverre 

ikke på det. 

I FORBINDELSE MED årsmøtet 

i FHL i Ålesund i mars 

ble rapporten «Sjømat 2025 

— Villfisk» lagt frem. Månedens 

intervjuobjekt var en av 

dem som var med på å skrive 

rapporten. «Norsk Fiskerinæring» 

håper forfatterne får rett 

om utviklingen i villfisknæringen 

frem mot 2025, men vi 

tror det ikke. I rapporten kan 

vi f.eks. lese at Deltakerloven 

blir opphevet, at vi bare har ett 

fiske salgslag eid i fellesskap 

av fiskerne og industrien, at 

Norges Fiskarlag og FHL har 

slått seg sammen, at det er 

innført helt fri strukturtilpasning 

i flåten og at fiskekvotene er 

fristilt fra fartøyene — alt innen 

2025. Redaktøren mener rapporten 

er for mye preget av 

ønsketenkning. Men Inger-Marie 

Sperre føler seg slett ikke 

truffet av den karakteristikken: 


— I 2005 satt jeg i styret i 

Aalesunds Fotballklubb. Vi 

utarbeidet et strategidokument 

hvor det fremgikk at klubben 

skulle bli cupmester innen 

2012. Mange, inklusiv meg, 

mente det var urealis tisk. I 

2012 hadde vi hentet hjem pokalen 

to ganger. Det sier noe 

om betydningen av å ha vyer; 

av å tørre og si hvor man vil. 

Poenget med «Sjømat 2025 

— Villfisk» er å skape debatt 

og syn liggjøre potensialet 

og utfordringene i næringen. 

Det mener jeg vi har fått godt 

frem. I debatten fremover bør 

virkemidlene stå sentralt, ikke 

sannsynligheten for at våre 

spådommer slår til. 

— Hvorfor er det en god 

ide at FHL og Norges Fiskarlag 

slår seg sammen? 

— Fordi medlemmene i realiteten 

befinner seg i samme 

båt og har felles utfordringer. 

Dersom vi skal nå frem med 

våre synspunkter må vi lære 

oss å snakke med en stemme. 

I dag er det alt for mange 

særinteresser som sloss om 

oppmerksomheten. De store 

og viktige sakene som virkelig 

har betydning, og som vi stort 

sett er enige om, drukner i all 

støyen. 

— Men ingen vil da foreslå 

å fusjonere LO og NHO? 

— Det er noe helt annet. 

LO og NHO representerer 

først og fremst partene i 

lønnsforhandlingene. Fiskarlaget 

og FHL er rene interesseorganisasjoner 

som sloss 

for næringens fremtid. I de 

store og viktige sakene for 

næringens utvikling og samfunnsmessige 

betydn ing, står 

vi på samme side. Likevel fortsetter 

mange å dyrke konflikten 

mellom «væreierne» og de 

med «lua i hånda». Bakstreversk 

og skivebom, spør noen 

meg. Det fjerner fokuset fra de 

sakene politikerne burde være 

opptatt av og jobbe med. 

— Du sitter i styret i Norges 

sjømatråd. Er du helt 

overbevist om at de pengene 

Sjømatrådet bruker på 

felles markedsføring virkelig 

betaler seg? 

— Ja, det er jeg. Men det 

har skjedd en strukturering i 

næringen som har gitt Sjømatrådet 

nye utfordringer, og 

— Da Domstein og Global oppdaget at de hadde satset feil i Nord-Norge ville de ha produsentene på 

Sunnmøre til å være med på å strukturere bort anlegg. Den måten å tenke på faller på sin egen urimelighet, 

mener Inger-Marie Sperre. (Foto: Brødrene Sperre) 

som gjør at vi må jobbe på 

litt andre måter enn før. Først 

og fremst tror jeg vi må finne 

bedre måter å samarbeide på 

med de aller største aktørene. 

Jeg er sikker på at vi gjør en 

fin og viktig jobb for små og 

mellomstore aktører. Men vi 

kan bli en enda bedre medspiller 

for de aller største, og 

kanskje tenke noe annerledes 

på noen marked er og for noen 

produkter. 

— Betyr dette at du 

mener at eksportavgiften til 

Sjømatrådet bør økes? 

— Nei. Den er høy nok. 

— Er det virkelig mulig 

atnorskvillfiskiløpetavde 

neste 12-13 årene kan 

opparbeide seg en like 

sterk internasjonal merkevarestatus 

som «Norwegian 

salmon»? 

— Ja absolutt, i alle fall for 

mange viktige produktgrupper. 

Norsk klippfisk har allerede et 

sterkt merkenavn i mange klippfiskmarkeder, 

og i Japan står 

den norske makrellen fjellstøtt. 

Dette dreier seg igjen om å 

sette ambisiøse mål. Hvis ikke 

kommer vi ingen vei. 

— Brødrene Sperre 

betaler hvert år inn et millionbeløp 

til Sjømatrådet. 

Kunne bedriften brukt disse 

pengene bedre selv? 

— Ikke frem til nå. Men vi 

er i ferd med å nå en størrelse 

som gjør det naturlig å engasjere 

seg mer i markedsføringen 

av egne produkter. Jeg 

ser derfor for meg et tettere 

samarbeid mellom Brødrene 

Sperre og Norges sjømatråd 

i årene som kommer. Som 

alt antydet etterlyser flere av 

de store aktørene nye måter 

å jobbe på. Næringen er ekstremt 

dynamisk og det skjer 

endringer hele tiden. Jeg kan 

forsikre at det er stor vilje til å 

tenke nytt i Sjømatrådet. 

— Fra toppledelsen i Fiskebåt 

hevdes det at sterke 

krefter i industrien ikke ønsket 

noen ekstra markedsføringsinnsats 

for torsken i 

fjor høst. Målsettingen var å 

holde førstehåndsprisen på 

torsk nede. Kommentar? 

— Bare sprøyt. Den på-

standen er grepet ut av løse 

lufta, og vitner om manglende 

forståelse for de utfordringer 

vi har møtt i markedet siden 

kvoteanbefalingen ble offentliggjort 

sommeren 2012. 

— Dersom du måtte velge 

mellom å avvikle avgiften til 

Norges sjømatråd eller Fiskeri- 

og havbruksnæringens 

forskningsfond (FHF), hva 

hadde du valgt? 

— Som styremedlem i Sjømatrådet 

er jeg inhabil. Men 

for å svare som en politiker: 

Begge institusjoner må hele 

tiden ha fokus på hvordan de 

bruker pengene. Samtidig må 

jeg innrømme at jeg har relativt 

lite kjennskap til FHF. 

DEN PELAGISKE KONSU- 

MINDUSTRIEN på Sunnmøre 

oppfattes av mange 

som veldig «individualistisk» 

og lite villig til å være med på 

felles strukturordninger. Det 

er i alle fall meldingen som 

kommer fra andre steder i landet. 

Inger-Marie Sperre føler 

seg overhodet ikke truffet av 

denne karakteristikken. 

— Rett nok må jeg selvsagt 

innrømme at sunnmøringer 

har et godt utviklet konkurranseinstinkt. 

Det har aldri skadet 

å gjøre det bedre enn naboen. 

Når det er sagt, tror jeg samtidig 

mange vil bli forbauset 

om de visste hvor tett vi faktisk 

samarbeider. Det gjelder ikke 

minst i sjømatnæringen. Det 

sterke klippfiskmiljøet har 

vokst frem nettopp som et 

resultat av hard konkurranse 

I 2007 kjøpte Brødrene 

Sperre det gamle West- 

Fish anlegget i Skarbøvika 

av Aker Seafoods. I dag er 

den pelagiske virksomheten 

avviklet, og anlegget brukes 

kun til produksjon av saltfisk og 

klippfisk. (Foto: Thv jr.) 

parret med evne til å samarbeide 

når det gavner begge 

parter. Vi samar beider når vi 

kan og konkurrerer når vi må. 

Jeg har en mistanke om 

at mye av karakteristikken er 

knyttet til strukturdebatten i pelagisk 

konsumindustri. Det er 

riktig at flere store bedrifter på 

Sunnmøre, Brødrene Sperre 

I 2013 ligger Norge an til å 

eksportere over 100.000 tonn 

klip pfisk. Den som hadde tippet 

det for 50 år siden hadde blitt 

plassert på galehus. Brødrene 

Sperre vil stå for litt over 10 

prosent av dette kvantumet. 

(Foto: HMS) 

inkludert, ikke uten videre har 

vært villige til å strukturere slik 

andre deler av næringen har 

ønsket. Forklaringen er enkel. 

Da Domstein og Global, de to 

største pelagiske aktørene slo 

seg sammen, valgte de å ekspandere 

sterkt i Nord-Norge. 

Det gjorde forøvrig Nergård 

og Egersund Fisk også. Det 

mente mange av oss på 

Sunnmøre var feil strategi. Da 

Domstein og Global omsider 

innså at vi hadde rett, og at 

produksjonskapasite ten måtte 

reduseres, ville de at alle 

skulle bidra. Jeg aksepter er 

ikke denne logikken. Dessuten 

har Brødrene Sperre og de 

andre pelagiske produsentene 

på Sunnmøre bare en fabrikk 

hver. Mener man virkelig at 

disse skulle trekke seg ut 

av bransjen fordi Domstein 

og Global tabbet seg ut? Vi 

hadde med andre ord ingen 

fabrikk å strukturere. Ærlig 

talt; etter min mening faller 

påstanden om at vi har hindret 

en nødvendig strukturering av 

pelagisk konsumindustri på sin 

egen urimelighet. Så kan jeg i 

parantes legge til at Brødrene 

Sperre faktisk har avviklet et 

pelagisk anlegg. Det skjedde 


da vi overtok West-Fish i 

Ålesund. 

— Har etableringen av 

Norway Pelagic vært en fordel 

for utvik lingen i pelagisk 

sektor i Norge de siste 5-6 

årene? 

— Alt i alt tror jeg svaret 

er ja. Det ga færre norske 

eksportører av pelagisk fisk og 

et norsk selskap med betydelig 

markedsmakt. Det har 

også ført til noen færre anlegg 

i Norge, selv om strukture- 

Tobias 28 Admiral 


ringen av konsernet neppe 

har gått så raskt og smertefritt 

som stifterne håpet på 

forhånd. 

— Hva er dine hovedankepunkter 

mot den måten 

førstehåndsomset ningen 

avpelagiskfiskforegårpåi 

Norge? 

— Sildelagets direktør Otto 

Gregussen hevder at laget 

har skapt en optimal markedsplass 

for pelagisk fisk. 

Det er helt riktig, men bare 

for fiskerne. Som industribedrift 

må man forholde seg til 

et nådeløst auksjonssystem 

skreddersydd for å gi fiskerne 

maksimal uttelling. Resultatet 

kan man lese av regnskapene. 

Mens flåteleddet tjener gode 

penger er det bare såvidt konsumanleggene 

holder hodet 

over vann. Det er vanskelig å 

bygge industri med slike rammevilkår. 

Dernest er det frustrerende 

å oppleve hvordan 

Sildelaget hele tiden prøver å 

Brødrene Sperre satser nesten 

utelukkende på fryst råstoff 

til klippfiskproduksjonen. Det 

gjør det mulig å drive mer eller 

mindre kontinuerlig produksjon 

året rundt. — Det hadde ikke 

vært mulig om vi satset på ferskt 

råstoff, sier månedens intervjuobjekt. 

Her fra hovedanlegget. 

(Foto: HMS) 

legge til rette for og stimulere 

til leveranser i utlandet. Fiskerne 

går gjerne til Danmark 

eller Irland om de får et par 

øre mer pr. kilo. Denne «lekkasjen» 

er ekstra irriterende 

når vi vet at norske konsumanlegg 

boikotter leveranser 

av makrell fra færøyske og 

islandske båter i et forsøk på å 

løse makrellstriden. Industrien 

tar hele belastningen, mens 

fiskerne driter i det, unnskyld 

uttrykket, og leverer hvor som 

helst bare prisen er god nok. 

Ordet «lojalitet» er ikke-eksisterende 

i vokabularet. Dessverre 

er det nå bygget opp en 

pelagisk produksjonskapasitet 

på Færøyene og Island som vi 

kommer til å slite med i mange 

år. 

— Mener du at norske 

fiskerebørlanderåstoffeti 

Norge rent prinsipielt? 

— Nei. Konkurranse er bra, 

også mellom land. Men jeg 

skjønner ikke hvorfor Sildelaget 

må stimulere fiskerne til å lande 

utenfor Norge, spesielt ikke i en 

periode da norske bedrifter tar 

en stor belastning for å redde 

makrellbestanden, avslutter 

Inger-Marie Sperre. 

Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! 

Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens 

behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men 

mulighet for god fart. 

Lengde: 850 cm Motor: 220-400 hk 

Bredde: 320 cm Fart: 27 knop m/340hk 

Dypgående: 110 cm 

Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim 

tlf 56169079 fax 56169303 

www.tobias.no

Norges 50 

største oppdrettsfirma 

2012 ble et dårlig år for norsk fiskeoppdrett. Mange hadde håpet 

at det kraftige prisfallet i andre halvår 2011 raskt skulle gå over. 

Det gjorde det ikke. I 2012 falt lakseprisene med nesten 20 prosent 

sammenlignet med året før. Fra 2010 til 2012 fikk altså oppdretterne 

ganske nøyaktig 10 kroner mindre pr. kilo for laksen. Sånt svir i 

lommeboka. Det gjør noe med humøret også. 

Den samlede produksjonen av laks og 

ørret økte likevel med nesten 200.000 

tonn i 2012, og endte på rekordstore 

1.260.000 tonn, regnet i rund vekt. Men 

volumøkningen kunne ikke kompensere 

for de lave prisene. De store laksegigantene 

liker å måle sine økonomiske resultater 

i det som kalles ROCE (Return On 

Capital Employed), eller det som på godt 

norsk er avkastning på engasjert kapital. 

For Marine Harvest ASA falt ROCE-en 

fra 19,7 prosent i 2010 via 15,5 prosent i 

2011 til bare 3,6 prosent i 2012. SalMar 

ASA hadde et driftsresultat i 2010 på 

973 millioner kroner. To år senere var 

resultatet falt til 341 millioner. For all del 

nok til salt på maten, men altså vesentlig 

dårligere enn i 2010. Cermaq og Lerøy 

hadde tilsvarende utvikling for sin lakseproduksjon. 

I gjennomsnitt for alle produktgrupper 

falt eksportprisen på laks med 5,09 

kroner pr. kilo fra 2011 til 2012, dvs. 

med 14,6 pros ent. I desember 2012 var 

den bare 29,72 kroner pr. kilo. Eksportkvantumet 

økte fra 838.000 tonn 

til 997.000 tonn, regnet i rund vekt. 

Eksporten av ørret økte også, fra tett 

på 40.000 til 56.000 tonn. Eksportprisen 

på ørret falt med nesten 

6 kroner pr. kilo, dvs. med 16 

prosent. 

Etter halvannet år med prisfall, 

kom omslaget ved årsskiftet. 

Fra desember 2012 til 

januar 2013 økte snittprisen 

på laks med over 6 

kroner, og siden har 

den bare fortsatt å 

stige. I mai var 

snit tprisen kr. 

43,20, dvs. nesten 14 kroner høyere enn 

i desember. Vi snakker altså om en prisstigning 

på utrolige 45 prosent i løpet av 

et halvt år. Vi liker det veldig dårlig. 

I 2012 — som året før — heter Norges 

tre største oppdrettssels kaper Marine 

Harvest, Cermaq og Lerøy Seafood 

Group. Deretter er det et langt sprang 

ned til SalMar AS på fjerdeplass, som 

nådde 4,2 milliarder kroner i omsetning 

i fjor. 

Samtlige av de tre største oppdrettsselskapene 

i Norge har bety delig virksomhet 

i utlandet. Holder vi oss kun til 

det som skjedde her hjemme i 2012, var 

Marine Harvest klart størst med en produksjon 

på 255.306 tonn. Lerøy Seafood 

Group produserte 153.403 tonn, mens 

SalMar, som var tredje størst, produserte 

116.200 tonn i Norge, alt i rund vekt. De 

tre største sto altså for ca. 42 prosent av 

totalen. 

35 oppdrettsselskaper omsatte for mer 

enn 100 millioner kroner i 2012. Det var 

6 færre enn året før, og viser at prisfall 

slår inn på omsetningen. Grensen for å 

komme med blant de 50 største gikk ved 

52 millioner kroner. For å være blant de 

10 største produsen tene i 2012 krevdes 

et kvantum på vel 24.300 tonn. Så sent 

som i 1990 var det bare 5 oppdrettsanlegg 

med mer enn 1.000 tonn i årlig 

produksjon. 

I ALT EKSPORTERTE NORGE oppdrettslaks 

for 29,6 milliarder kroner i 

2012, 500 millioner mer enn i 2011. Ørreteksporten 

nådde 1,7 milliarder kroner, 

nesten 300 millioner mer enn året før. 

Til sammen sto laks og ørret for 60,7 

prosent av fiskevareeksporten fra Norge. 

I 2009 var andelen 57,3 prosent, i 2010 

hele 61,3 prosent og i 2011 57,3 prosent. 

Det er som nevnt ingen grunn til å 

klage over utviklingen så langt i 2013. 

Prisene har gått voldsomt opp, og alle 

tjener veldig gode penger. Pr. utgangen 

av mai sto laks og ørret for 67,6 prosent 


49

av den totale eksportverdien av sjømat 

fra Norge. Så høy har andelen aldri vært 

før. De fleste spår at produksjonen i 2013 

blir noe lavere enn i 2012, og etterspørselen 

er meget sterk. Det vil sannsynlig 

bidra til å holde prisene oppe gjennom 

hele året. 

I 2011 omsatte de 50 bedriftene på 

listen, inkludert virksomheter i utlandet, 

for 56,1 milliarder kroner. I 2012 var 

omsetningen 58,3. Den økte produksjonen 

kompenserte altså for fallet i eksportverdien. 

De 10 største produsentene 

av laks og ørret i Norge — som ikke må 

forveksles med de 10 største rangert 

etter omsetning, produserte ca. 813.000 

tonn rund vekt i 2012, eller 65 prosent av 

den totale produksjonen av laks og ørret 

her hjemme. Det fortell er det meste om 

hvor langt strukturprosessen har gått. 

VI HAR VÆRT I KONTAKT med et stort 

antall oppdrettsanlegg i forbindelse 

med listen over de 50 største. Samtlige 

selskaper med mer enn to konsesjoner 

har fått forespørsel om å oppgi sin om- 


setning. Ut fra de kriteriene som gjelder 

for å komme i betraktn ing, og som vi 

redegjør for helt til slutt i artikkelen, tror 

vi at listen er rimelig korrekt. Noen få 

firma har ikke ønsket eller vært i stand 

til å oppgi tall, og det har vi akseptert. 

Dersom noen er uteglemt — ta snarest 

kontakt med redaksjonen. 

Tabellen under viser de 10 største 

oppdrettsfirmaene rangert etter produksjonen 

av laks og ørret i Norge i 2012, 

regnet i rund vekt. 

1. Marine Harvest ASA : 255.306 

2. Lerøy Seafood Group : 153.403 

3. SalMar ASA : 116.200 

4. Grieg Seafood ASA : 70.000 

5. Cermaq ASA : 50.500 

6. Nova Sea AS : 42.996 

7. Alsaker Konsern AS : 37.500 

8. Nordlaks Holding AS : 34.000 

9. Bremnes Fryseri Konsern : 28.500 

10. SinkabergHansen AS : 24.300 

TIL SLUTT NOEN ORD OM måten listen 

er satt opp på. Det eneste kriteriet for 

å komme i betraktning er at selskapet 

Grieg Seafood ASA har deler av sin 

virksomhet i Finnmark. Det innebærer ofte 

tøffe driftsforhold. I fjor økte konsernets 

produksjon i Norge med over 30.000 tonn, 

dvs. fra 39.000 til 70.000 tonn. 

(Foto: Grieg Seafood) 

innehar konsesjon for oppdrett av laks 

og ørret i Norge. Men har man først det, 

tar vi med all omsetning med tilknytning 

til havbruksvirksomhet, herunder salg 

av rogn, stamfisk, settefisk, matfisk, fôr, 

villaks og innkjøpt laks og ørret fra andre 

oppdrettere. Eventuell foredlingsverdi av 

egenprodusert og innkjøpt fisk er også 

med. Mottak og foredling av hvitfisk er 

holdt utenom der dette har vært praktisk 

mulig. 

Vi har bestrebet oss på å oppgi hvert 

enkelt firmas egenproduks jon i rund vekt. 

Ved å sammenholde egenproduksjonen 

med omset ningstallet, får man et brukbart 

inntrykk av den øvrige virksom heten. 

Helt til slutt vil vi gjerne takke alle 

som har gjort oss i stand til å sette opp 

listen, også de som ikke var store nok til 

å komme med.

Tabell 1: Norges 50 største oppdrettsanlegg i 2012 rangert etter om- 

setning. Produksjon av laks og ørret. Alle verdier i 1.000 kroner 

Nr. Navn Adresse Omsetning MTB Ant. Ansatte Prod. Aktiva Egenkap Omsetn. 

i 2012 i tonn lokal. i tonn 1.000 kr. 1.000 kr. i 2011 

1. Marine Harvest ASA 1) Bergen 15.569.300 167.778 * 6.389 392.306 23.317.400 11.688.700 16.023.600 

2. Cermaq ASA 2) Oslo 11.781.921 * * 5.993 119.600 12.081.170 5.697.808 11.634.344 

3. Lerøy Seafood Group ASA Bergen 9.102.941 102.960 * 1.767 153.403 11.774.419 5.963.956 9.176.873 

4. SalMar ASA 3) Kverva 4.205.000 * * 823 116.200 7.627.000 2.968.000 3.834.000 

5. Grieg Seafood ASA 4) Bergen 2.050.065 * * * 70.000 4.070.279 1.513.230 2.046.000 

6. Norway Royal Salmon ASA 3) Trondh. 1.744.266 22.635 25 105 21.162 1.675.526 607.769 1.734.022 

7. Nordlaks AS 5) Stokm. 1.600.000 * * 420 34.000 * * 1.263.000 

8. Nova Sea AS 6) Lovund 1.313.158 22.880 25 197 42.996 1.342.998 617.495 929.356 

9. Bremnes Fryseri AS Bremnes 1.133.000 16.380 * 261 28.500 1.350.406 460.256 996.000 

10. Fjordlaks AS Ålesund 1.070.000 5.460 * 172 10.000 875.000 125.868 1.146.000 

11. Alsaker-Gruppen AS Onarheim 879.000 17.160 20 170 37.500 1.437.000 619.000 875.000 

12. SinkabergHansen AS Rørvik 760.000 11.700 * 183 24.300 622.400 409.300 780.000 

13. Villa Organic AS 7) Kirkenes 594.348 39.690 10 121 14.012 683.798 306.583 526.880 

14. Firda Management AS Florø 480.000 * 100 * * * * 480.000 

15. Midt-Norsk Havbruk AS Rørvik 389.723 7.800 6 34 17.618 419.978 205.688 372.859 

16. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy 380.462 5.670 4 160 8.247 420.048 206.441 379.000 

17. Ellingsen Seafood AS Skrova 369.052 8.580 * 85 15.076 * * 311.667 

18. AS Bolaks 3) Eikelandso. 314.000 7.800 10 45 11.000 * * 343.000 

19. Måsøval Fiskeoppdrett AS 8) Kverva 293.000 7.020 * 40 13.450 525.000 104.000 183.527 

20. Erco Seafood AS 6) Bergen 292.453 7.800 14 25 14.176 488.959 104.325 319.531 

21. Kobbev.&Furuh. Oppdr. AS Storebø 228.711 * * 18 * 391.400 68.702 247.531 

22. Salmo Nor AS Rørvik 225.000 5.460 5 20 12.000 * * 224.385 

23. Blom Fiskeoppdrett AS Rong 224.350 5.960 11 27 * * * 199.000 

24. Bjørøya Fiskeoppdrett AS Flatanger 216.641 4.400 3 18 * * * 209.858 

25. Northern Lights Salmon AS Grovfjord 201.268 3.780 4 10 6.300 133.257 41.777 114.714 

26. Eidesvik Havfiske AS 6) Bømlo 201.000 2.340 3 50 3.650 525.000 201.000 218.846 

27. Emilsen Fisk AS Rørvik 195.214 4.680 6 55 9.072 260.662 134.266 241.718 

28. Lingalaks AS Strandeb. 191.296 5.180 * 25 * * * 234.761 

29. Steinvik Fiskefarm AS Eikefjord 188.295 5.180 7 17 9.480 * * 257.000 

30. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 176.641 6.615 10 44 8.014 250.144 171.019 178.151 

31. E.Kristoffersen & Søn. AS Straumsj. 175.000 * * 34 * * * 185.000 

32. Eide Holding AS 6) Eikelandso. 173.995 5.000 8 21 7.400 164.976 105.804 172.454 

33. Salaks AS 3) Sjøvegan 161.746 3.600 * 50 * * * 62.400 

34. Vartdal Invest AS Vartdal 141.000 3.120 3 30 4.500 * * 142.200 

35. Arnøy Laks AS 6) Lauksletta 120.400 3.780 3 14 5.589 137.857 64.090 81.673 

36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken 109.000 2.835 4 27 4.200 * * 64.608 

37. Øyfisk AS Myre 107.126 3.120 6 7 4.947 * * 122.201 

38. Gratanglaks AS Gratangen 98.000 2.835 * 12 * * * 106.833 

" Kleiva Fiskefarm AS Engenes 98.000 2.835 * * * * * 105.418 

40. Kvarøy Fiskeoppdrett AS Indr.Kvarøy 86.639 3.120 2 10 3.656 187.492 63.088 63.504 

41. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 86.000 2.340 5 6 3.640 138.000 107.000 98.046 

42. Sandnes Fiskeoppdrett AS Fjaler 81.000 2.340 * 5,5 * * * 76.544 

43. Fylkesnes Fisk AS Bremnes 78.622 2.340 4 7 3.500 * * 114.070 

44. Sulefisk AS Hardbakke 72.024 3.120 * * * 122.731 57.885 82.685 

45. AS Knutshaugfisk Dolmøy 71.283 2.340 4 5 3.321,5 90.504 60.001 91.519 

46. Selsøyvik Havbruk AS 6) Selsøyvik 63.100 1.560 2 5,5 3.000 * * 58.000 

47. Austevoll Melaks AS Torangsvåg 62.122 2.340 3 8 2.800 * * 53.119 

48. Wenberg Fiskeoppdrett AS Fauske 58.000 1.560 4 8 2.200 102.655 60.670 58.931 

49. Edelfarm AS Rognan 53.375 1.560 3 9,5 * 83.600 40.389 58.937 

50. Quatro Laks AS 3) Eikelandsosen 52.000 1.560 5 4 2.210 9.000 54.000 72.500 

Fotnoter: 1) Av totalomsetningen ble ca. 8,0 milliarder kroner skapt i Norge. Produksjonen i Norge i 2012 var 255.306 tonn. 2) Av totalomsetningen kom 

3,3 milliarder kroner fra Mainstream, hvorav ca. 1,4 milliarder ble skapt i Norge. Av produksjonen var 50.500 skapt i Norge. 3) Produksjonen oppgitt i 

sløyd vekt. 4) Av produksjonen var ca. 45.000 tonn skapt i Norge. 5) Inkluderer Pundslett Laks AS. 6) Antall ansatte oppgitt i årsverk. 7) Antall ansatte 

i årsverk og produksjonen i sløyd vekt. 8) Inkluderer Måsøval Fishfarm AS, Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS og Refsnes Laks AS. 


51

*Nye Skretting-selskaper vil implementere SEA-programmet i løpet av en de nert periode. 

et nutreco-selskap 

www.skretting.no 

www.nutreco.com 

Møt oss på 

Aqua Nor: 

Stand nr 516 / 

Hall F 

SEA leverer bærekraftige fôrløsninger til havbruksnæringen 

Havbruk har en viktig rolle i å forsyne en voksende verdensbefolkning med bærekraftig sjømat. 

SEA* – Sustainable Economic Aquafeeds – er Skrettings program for å utvikle fôrløsninger som 

tar hensyn til langsiktige miljøutfordringer samtidig som vi gjør det mulig for oppdretterne å drive 

lønnsomt. Bærekraftig havbruk åpner et hav av muligheter! 

Les mer på www.skretting.no 

Illustration: Tom Berry

Oli Samro er fra Færøyene, og følgelig svært skeptisk til mye av det som kommer fra ICES. Kampen om makrellen handler helt enkelt om at det 

er for lite makrell og for mange fiskere. Men påstanden om at det er for lite makrell, står helt og holdent for ICES’s regning, skriver han. Og den 

er helt sikkert feil! 

ICES med gudestatus 

TELEFONEN RINGTE DA vi var på 

ringveien rundt Paris. Året var 2004 og 

jeg var på vei til EM i fotball i Portugal 

sammen med mine sønner. «Har du 

barn?», var det første journalisten fra 

Intrafish/Fis karen ville vite. Dagen før 

hadde Fiskedagsutvalget avlevert sin 

rapport til den færøyske fiskeriministeren. 

Vårt råd var å op prettholde antall fiskedager 

i fiskeåret 2004/05 

på samme nivå 

som året før. Det 

sto i skrikende 

kontrast til an- 

befalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet 

i København (ICES). To uker 

før hadde nemlig ICES kommet med sin 

vurdering av fiskebestandene i Nordatlanteren 

og om hva det var tilrådelig å fiske. 

ICES mente at det ikke burde fiskes torsk 

ved Færøyene i det hele tatt, samt at 

fangstene av hyse og sei måtte reduseres 

med en tredjedel. 

Spørsmålet om jeg hadde barn var 

ikke til å misforstå. Jeg var motvillig 

formann i Fiskedagsutvalget. De øvrige 

medlemmene representerte ulike fartøygrupper. 

Spørsmålet ble stilt på en måte 

som fremstilte utval gets medlemmer som 

uansvarlige overfor kommende generasjoner. 

Hele samtalen og de mange etterfølgende 

artiklene i «Fiskaren» var sterkt 

negative overfor Fiskedagsutvalget. Det 

kom ikke en eneste kritisk linje til ICES’s 

vurderinger. 

Samarbeid mellom 20 land 

I årenes løp har ICES oppnådd gudestatus. 

Det er blitt politisk ukorrekt ikke blindt 

å følge de rådene ICES kommer med. 

Alle regjeringer i landene rundt Nordatlanteren 

ønsker et uavhengig vitenskapelig 

organ som kan gi objektive råd om 

uttaket av fisk. Denne viktige rollen har 

ICES fått, og derfor er det avgjørende at 

ICES lever opp til dette store ansvaret. 

ICES er et samarbeid mellom tyve 

land; Belgia, Canada, Danmark, Estland, 

Finland, Frankrike, Tyskland, Island, 

Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, 

Polen, Portugal, Russland, Spania, Sverige, 

England og USA. ICES-nettverket 

består av ca. 300 insti tusjoner, og de 

årlige aktivitetene involverer rundt 1.600 

vi tenskapsfolk. ICES har opprettet ca. 

150 ekspertgrupper som overvåker og 

analyserer bestandssituasjonen i nær- 


53

mere definerte havområder, ikke minst 

Det nordøstlige atlanterhav. 

Dette betyr at de fleste nordatlantiske 

havforskere på en eller annen måte er 

knyttet sammen gjennom ICES. Det er 

svært vanske lig for noen av dem å klare 

seg på utsiden av ICES-nettverket. De 

mange og omfattende prosjektene i regi 

av ICES gir forskningsin stitusjonene og 

havforskerne smør på bordet. 

Men hvordan er så de vitenskapelige 

metodene? 

Som formann i Fiskedagsutvalget fra 

2002 til 2009 studerte jeg nøye alle ICESrapporter 

med betydning for Færøyene. 

Det er et omfattende arbeid ICES må 

gjøre for å komme med pålitelige råd. 

Data blir innsamlet og analysert i alle 

nordatlantiske land, og de enkelte forskningsrapportene 

består ofte av flere hundre 

sider med tekst samt et stort antall 

tabeller og grafer. Kvantitativt gjør altså 

ICES en imponerende jobb. Men forskningsmetodene 

og ikke minst selvkritikken 

imponerer ikke, og følgelig heller ikke 

kvaliteten på de rådene som kommer. 

Det første jeg lærte om statistiske 

metoder på universitetet var å kvalitetssikre 

dataene; å sette spørsmålstegn ved 

tallmaterial et og metodene, og deretter 

vurdere om man faktisk målte det man 

skulle. Dernest må man forsøke å beregne 

hvor stor usikkerheten er, og helst tallfeste 

denne. Min bestemte mening er at 

ICES ikke er interessert og dyktig nok til 

kritisk å vurdere egne data og resultater. 

Det er et langt sprang fra de klare konklu- 


sjonene og skråsikre anbefalingene til det 

ofte ekstremt svake datagrunnlaget og de 

tvilsomme forskningsmetodene. 

Da Intrafish/Fiskaren ringte meg i 

2004, mente ICES at fisket av torsk dette 

året ville utgjøre ca. 40 prosent av totalbestanden 

rundt Færøyene, altså høyt 

over de kritiske grenseverdiene. Noen 

år senere kom ICES til at fisket i 2004 

neppe utgjorde mer enn 25-30 prosent av 

totalbestanden, altså innenfor de fleste 

aksepterte grenseverdier. Men at de tok 

feil i 2004 skrev de selvfølgelig ingen ting 

om i senere rapporter. 

Det som bekymrer meg mest, er at 

ingen havforskere som kjenner ICES 

innenfra offentlig tør å kritisere metodene 

og påpeke usikkerhetsmar ginene. 

Det kan umulig være slik at flere hundre 

havforskere og biologer er enige i ICES 

metoder og datagrunnlag. La oss virkelig 

håpe at de ikke er redde for å bli frosset 

ut av det gode selskap, med andre ord for 

å miste muligheten til å delta i økonomisk 

attraktive pros jekter. Dette er hard kritikk, 

men den er både nødvendig og kanskje 

riktig. 

Elendig datagrunnlag 

Makrellstriden handler helt enkelt om at 

landene vil fiske mer makrell enn ICES 

mener det er grunnlag for. Kaka er kort 

sagt for liten, og det er ICES som bestemmer 

kakens størrelse. De som vet 

hvordan ICES går frem for å vurdere 

totalbestanden, vet også at beregningsmetodene 

overhode ikke holder mål. 

Makrellen mangler svømmeblære og 

kan ikke sees på ekkolodd. Derfor er det 

veldig vanskelig å spore dens vandringer. 

Forskerne baserer sine bestandsestimater 

på eggprøver hvert tredje år og registrert 

fangst. Men verken eggprøvene eller 

fangststatistikkene er pålitelige nok til å 

kunne måle en bestand som befinner seg 

i hele Nordatlanteren fra Portugal i sør til 

Barentshavet i nord og Grønland i vest. 

For å si det rett ut: Det er uansvarlig av 

forvalterne å bruke ICES vurderinger av 

makrellbestanden som beslutningsgrunnlag. 

Til det er datamaterialet uegnet og alt 

for svakt. 

Eggprøvene, som gir den beste 

indikasjonen på bestandens utvik ling og 

størrelse, blir som nevnt bare tatt hvert 

tredje år. Der nest er utbredelsesområdet 

så stort at havforskerne ikke har noen 

Selv i Norge, et land som bruker mye penger 

på havforskning, er makrellen stemoderlig 

behandlet. Verken datagrunnlag eller beregningsmetoder 

holder mål, mener Samro. 

Her fra et forskningstokt med "G.O. Sars". 

Makrell og sild er på vei ned til samlebåndet 

for veiing, sortering og opparbeiding i 

fiskeprøverommet.

muligheter til å samle inn nok stikkprøver. 

Som et minimumskrav bør man ta prøver 

i hele det området makrellen befinner 

seg. Det har man ikke gjort. Frem til 2010 

ble det f.eks. ikke tatt prøver nord for 

Shetland, selv om russiske fartøyer har 

fisket "sommermakrell" rundt Færøyene i 

over 50 år. Den makrellen som alltid har 

befunnet seg i dette området, er altså 

ikke med i målingene før 2010. Dessuten 

får selvfølgelig eggprøvene svekket betydning 

jo lenger tid det går fra de er tatt. 

Vurderingene av bestanden i 2013 bygger 

på eggmålinger gjort i 2010! 

For det andre er de offisielle fangsttallene 

for de siste 40 årene ikke til å stole 

på. Det bekrefter de mange sakene og 

politianmeldelsene av underrapportering 

av makrellfangster i EU. ICES, og heller 

ingen andre, vet rett og slett hvor mye 

makrell som har vært fisket, og kjenner 

følgelig ikke den korre kte størrelsesfordelingen 

i fangstene. Havforskerne aner 

heller ikke hvor mye makrell som har vært 

dumpet på havet eller har vært omskrevet 

til hestmakrell eller annen fisk de siste 40 

årene. Omfattende utkast har bidratt til å 

gjøre beregningene enda mer usikre. For 

å konklu dere diplomatisk: Det er svært 

ambisiøst bare å gjøre et forsøk på å estimere 

makrellbestanden med det elendige 

datagrunnlaget ICES har. Jeg etterlyser 

en politisk leder i Norge som tør å si at 

ICES metode for å måle makrellbestanden 

ikke er troverdig. Og at den heller 

aldri har vært det! 

Over 10 millioner tonn 

De senere årene har ICES vurdert makrellbestanden 

til å være et sted mellom 

2 og 3 millioner tonn. For 2013 er det 

fastsatt en TAC på 542.000 tonn — en reduksjon 

på 15 prosent fra 2012. Selv om 

beregningsgrunnlaget er uhyre spinkelt 

og lite troverdig, tør verken forskere, byråkrater, 

organisasjonsfolk eller politikere 

å komme med kritiske spørsmål. 

Flere havforskere som jobber med makrellbestanden 

har uttalt — selvfølgelig 

«off record» — at makrellbestanden mest 

sannsynlig har vært over 10 millioner 

tonn de senere årene, ikke 2-3 mil lioner. 

Det er enorme mengder makrell over alt i 

Nordatlanteren. Den norske hav forskeren 

Jens Christan Holst har gjentatte ganger 

Havforsker Jens Christian Holst er en av 

dem som mener at det er mye mer makrell 

i havet enn ICES skriver i sine offisielle 

bestandsrapporter. Også Holst er selvfølgelig 

en av dem som er opptatt av å utvikle en 

livskraftig norskekyst. (Foto: Thv jr.) 

Makrellen er spredt over et enormt 

havområde som strekker seg fra Portugal i 

sør til Barentshavet i nord og Grønland i vest. 

Stram me budsjettrammer gjør at havforskerne 

ikke har noen muligheter til å ta prøver i hele 

utbredelsesområdet. 

hevdet at bestanden er vesentlig høyere 

enn det ICES hevder, og at vi må øke 

uttaket av makrell kraftig dersom vi skal 

unngå en full kollaps i sildebestanden. I 

øyeblikket er nemlig makrellbestanden i 

ferd med å tømme sildas matfat. Mange 

i Norge vil nikke bekref tende til denne 

påstanden, men det offisielle Norge, herunder 

Havforskningsinstituttet i Bergen, 

kan ikke gi Holst rett. Fis keriministeren og 

forvaltningsapparatet må forholde seg til 

ICES. 

Ingen med politisk makt tør å gjøre noe 

annet. Derfor overskrif ten på denne artikkelen. 

Så lenge anbefalingene ikke kan 

dis kuteres, har ICES en «gudestatus». 

Både i EU og Norge er det politisk selvmord 

å gå i mot de rådene som kommer 

fra ICES i København og HI i Bergen. 

Dersom ICES skal bli bedre, er det nå 

helt avgjørende at forskere med kunnskaper 

og innblikk tør å komme med 

konstruktiv kritikk. Bare på den måten kan 

ICES bestandsestimater og kvoteanbefalinger 

bli mer troverdige. Men det forutsetter 

altså at havforskere på innsiden 

av systemet våger å uttale seg fritt. På 

samme måte må politiske myndigheter 

og forvaltning tørre å stille de kritiske 

spørsmålene. 

De står nemlig i kø! 


55

Marin ingrediensindustri 

— fortsatt spennende utvikling 

av Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk 

Den marine ingrediensindustrien i Norge har vokst kontinuerlig 

gjennom hele 2000-tallet. Nå ser vi for første gang på mange år en 

tendens til konsolidering, men fortsatt på et høyt omset ningsnivå. 

Årets undersøkelse, som omfatter tall frem til 2011 og inkluderer 

mel- og oljeindustrien, viser at 63 selskaper hadde en samlet omsetning 

på ca. 8 milliarder kroner i 2011. Veksten fra 2007 til 2011 har 

vært på 48 prosent. Og fortsatt er mange spen nende bedrifter i en 

utviklingsfase. 

Denne artikkelen er et sammendrag av SINTEF-rapporten «Marin 

ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet 2007-2011». 

Utgangspunktet for videre vekst i den 

marine ingrediensindustrien er todelt. 

For det første har oppdrettsnæringens 

jevne vekst gitt stabilitet i tilførselen av 

restråstoffer, og dermed grunnlag for 

investeringer i prosessanlegg som kan 

utnyttes stabilt over året. Bare i laksenæringen 

ble det i 2011 skapt 275.000 tonn 

restråst offer. Alt ble utnyttet. Totalt ble 76 

prosent av et beregnet totalkvantum på 

816.000 tonn restråstoffer utnyttet i 2011. 

For det andre har den globale helse- 


kostbølgen med omega-3 produkter gitt 

interessante muligheter for oppbyggingen 

av en verdensle dende norsk industri for 

rensing, raffinering og foredling av marine 

restråstoffer. 

Fersk anvendelse av restråstoff 

fra laks til ekstraksjon av lakseolje og 

proteiner, er den sektoren som vokser 

raskest. Etablert industri for anvendelse 

av restråstoff til mel og olje, samt ensilasjebasert 

foredling har solid og god 

inntjening. Det samme gjelder produksjon 

av fersk lakseolje, samt de fleste selskaper 

med produkter til omega-3 markedet. 

Den marine ingre diensindustrien har i 

gjennomsnitt god eller tilfredsstillende 

egenkapital-finansiering. 

Bedrifter som renser marine oljer til 

det globale helsekostmarke det dominerer 

Pronova BioPharma produserer legemidler 

basert på omega-3. I 2012 omsatte dette 

selskapet alene for nesten 1,8 milliarder 

kroner, eller for 22,5 prosent av den totale 

omsetningen i marin ingre diensindustri 

i Norge. Her fra selskapets avanserte 

prosessanlegg i Danmark. (Foto: Pronova)

fortsatt bransjen. Men disse bedriftenes 

relative andel av totalomsetningen har 

gått ned de siste to årene. Årets undersøkelse, 

som også inkluderer fiskemelindustrien, 

viser at omega-3 sektoren 

sto for 44 prosent av totalomsetningen i 

2011. Etablerte teknologier for å anvende 

restråstoffer, som i mel- og oljefabrikkene, 

samt ensilasjebasert foredling utgjør 

fremdeles viktige tyngdepunkt. 

Nye marine råstoffkilder er under rask 

utvikling. Det gjelder særlig krill og rauåte, 

samt foredling av høstet tare, som alle- 

r ede har en produksjonsverdi som utgjør 

hele 16 prosent av den totale omsetningen 

i industrien. 

Figur 1 på neste side viser hvordan 

omsetningen i marin ingrediensindustri 

fordelte seg på de ulike undergruppene i 

2011. 

Vekst med varierende 

lønnsomhet 

Tabell 1 viser omsetning og driftsresultater 

for alle viktige deler av den marine 

ingrediensindustrien. Helt til høyre i tabel- 

Marin ingrediensindustri omfatter et bredt 

spekter av bedrifter og mange ulike produkter. 

De store produktene i volum er ensilas je, 

fiskemel og fiskeolje. Men i kroner og øre 

utgjør omega-3 produktene mest, dvs. ca. 44 

prosent av bransjens totale omsetn ing. De 

gyldne pillene er altså mest gyldne også i 

regnskapene! 

len har vi regnet ut den gjennomsnittlige 

driftsmarginen i pros ent av omsetningen 

for hele perioden 2007 til 2011. Dette 

er gjort for å «glatte ut» relativt store 

svingninger i enkeltbe drifter fra år til år, 


57

Tabell 1: Sektorvis omsetning og driftsresultat i marin ingrediensindustri 2007-2011. Totalt for 

hele bransjen. Helt til høyre gjennomsnittlig driftsmargin 2007-2001. 

Figur 1: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i 

2011 fordelt på delsektorer. 


Omsetning i mill. kroner Driftsresultat i mill. kroner 

2011 2010 2009 2008 2007 2011 2010 2009 2008 2007 

Omega 3 oljeforedling (import) 3 511 3 443 3 580 3 012 2 350 361 367 655 612 412 15 % 

Ferskprosessert lakseolje 424 321 203 180 122 58 45 9 22 11 15 % 

Andre marine lipider 89 51 69 72 39 –37 –36 –28 5 –17 – 35 % 

Ensilasjebasert foredling 823 852 699 566 433 93 120 54 38 56 11 % 

Marin bioenergi 8 * * * * –3 * * * * – 31 % 

Fiskeolje/fiskemelfabrikker 1 346 1 614 1 162 1 030 1 182 57 219 130 113 35 9 % 

Marine biokjemikalier/enzymer 203 211 162 189 183 –28 –12 –17 –54 –26 – 15 % 

Krillprodukter 402 403 151 105 403 –148 –133 –300 –193 –151 – 63 % 

Algeprodukter 1 257 1 179 1 145 919 695 136 52 –92 –26 –7 1 % 

ofte forårsaket av store investeringer og 

ekstra kostnader som følge av utprøving 

av prosesser og ny teknologi. 

Som vi ser av tabellen viser driftsresultatene 

at etablerte sektorer som 

«ensilasjebasert foredling» og «mel- og 

oljefabrik ker» har tilfredsstillende og til 

dels gode driftsmarginer. Det samme 

gjelder for produsentene av «omega-3» til 

«helsekost» og «fersk lakseolje». 

Gruppen som jobber med «andre råstofftyper 

for marine lipider» og bedrifter 

innen «marine biokjemikalier og enzymer» 

har ikke til fredsstillende lønnsomhet. 

Kategorien «marine biokjemikalier 

og enzymer» har hatt en tilnærmet «flat» 

utvikling de siste fire årene, med underskudd 

hvert eneste år. Noen få bedrifter 

har lang fartstid innen fagfeltet, og ennå 

færre har virkelig lykkes med å fremstille 

produkter i stor internasjonal skala til 

avansert biokjemisk anvendelse. 

Forutsetningen for å lykkes internasjonalt 

er at det foreligger en meget omfattende 

forskningsbasert dokumentasjon på 

at produk tene har spesielle egenskaper 

som er nyttige for brukerne. Det er ikke 

uvanlig at bedrifter som skal inn i dette 

markedet må bruke 20 prosent eller mer 

av omsetningen på FoU, altså samme 

nivå som internasjonal farmasøytisk 

Interessen for å utnytte restråstoffer er 

stor. En av de bedrif tene som har fått 

offentlig støtte hittil i 2013 er Smøla Klekkeri 

og settefiskanlegg AS. Det er flere 

samarbeidspartnere inne i prosjektet, blant 

andre Nofima, Bioforsk og Møreforsking. 

Hovedmålet er å utvikle kostnadseffektive 

metoder for å samle opp og utnytte slam fra 

settefiskanlegg til produksjon av biogass 

og plantegjødsel. Prosjektet ble støttet med 

4.595.000 kroner.

industri ligger på. Driftsresultatet samlet 

for disse bedriftene er preget av at 

enkeltbedrifter i oppstartsfasen har svært 

store kostnader til forskning, prosess- og 

produktutvikling. Selv om enkelte bedrifter 

har grei inntjen ing, har den akkumulerte 

driftsmarginen for sektoren vært minus 15 

prosent i gjennomsnitt for perioden 2007 

til 2011. Dette er foreløpig dårlig butikk. 

Bruk av fersk restråstoff fra laks til 

ekstraksjon av olje og hydrolyserte proteiner 

har virkelig skutt i været de siste 5 

årene. Som vi ser av tabell 1 har omsetningen 

for denne delen av industrien 

økt fra 122 millioner kroner i 2007 til 424 

millioner i 2011. Også annen virksomhet 

basert på marine lipider har vokst 

betydelig i prosent, men fra et relativt lavt 

nivå i kroner. Ensilasjebasert foredling 

har også hatt en pen vekst i omsetningen, 

dvs. med hele 90 prosent på 5 år. 

Derimot er det lav vekst for selskaper 

som jobber med marine biokjemikalier 

og enzymer. Krillselskapene har samlet 

ingen vekst, mens produksjon av restråstoffer 

til bioenergi og biogass er så 

ny at det foreløpig er usikkert hvordan 

denne sektoren vil utvikle seg. Figur 2 

viser hvor sterkt de ulike delsektorene av 

den marine ingrediensindus trien har vokst 

siden 2007. Søylene viser prosentvis 

omsetnings vekst fra 2007 til 2011. 

Det er umulig å gi eksakte tall for 

hvor mye som faktisk er investert i marin 

ingrediensindustri, siden vi ikke har fulgt 

industrien detaljert over mange år. Men 

ut fra størrelsen på bokførte aktiva er det 

i alle fall ingen overdrivelse å skrive at det 

er investert godt over 20 milliarder kroner. 

Den bokførte balansen ved utgangen av 

2011 var 12,9 milliarder, en svak nedgang 

fra året før. Det betyr at balanseførte 

nyinvesteringer i 2011 var mindre enn 

bokførte avskrivninger. Egenkapitalandelen 

hadde også en marginal nedgang fra 

året før. 

33 prosent norsk 

restråstoff 

I rapporten har vi spesifisert andelene 

av omsetningen basert på norsk restråstoff. 

Figur 3 viser at det i 2011 ble skapt 

verdier for vel 2,3 milliarder kroner på 

basis av norsk restråstoff. Det utgjorde 33 

prosent av den samlede omsetningen i 

industrien. I tillegg kommer omsetningen 

fra andre norske råstoffkilder, som krill og 

makroalger. 

Importert råstoff, i all hovedsak 

anchovis-olje til omega-3 industrien og litt 

ensilasje, utgjorde i 2011 ca. 44 prosent 

av den totale omsetningen, altså 3,1 

Produksjonen av lakseolje i Norge har økt voldsomt de senere årene, mye i takt med den økte 

produksjonen av oppdrettslaks. Men det produseres også lakseolje andre steder i verden, f.eks. 

i USA basert på restråstoffer fra vill laks fisket utenfor Alaska. Konkurransen i markedet er 

knallhard. 

Figur 2: Prosentvis omsetningsvekst i delsektorer fra 2007 

til 2011. 


59

Figur 3: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i 

2011 etter restråstoffets opprinnelse. 

milliarder kroner. Også dette fremgår av 

figur 3. 

Den marine ingrediensindustrien har 

foretatt betydelige invester inger i infrastruktur, 

prosessutstyr og ikke minst 

FoU, kompe tanseutvikling og markedsutvikling. 

Som nevnt er det investert 

over 20 milliarder kroner i bransjen for å 

komme dit den er i dag. Rundt halvparten 

av dette er privat egenkapital. Det er 

fortsatt stor vilje til investeringer og videre 

kompetanseutvik ling, noe som forutsetter 

en god dialog og tett samarbeid mellom 

industri, forskningsmiljøer og myndigheter. 

Bransjen er sterkt kompetansedrevet 

og kapitalkrevende, og flaskehalsen er 

tilgang på investeringskapital og FoUmidler. 

Stort potensial i marine 

proteiner 

Det er utviklet funksjonelle løsninger for 

å ta vare på det meste av norske fiskeressurser. 

I dag utnyttes alt råstoff fra 

oppdret tsnæringen og pelagisk sektor. 

Dette har også vært drivkraften bak den 

positive utviklingen i marin ingrediensindustri. 

Men fortsatt er det mye som kan 

gjøres. En del ressurser blir ikke ivaretatt 

Krill er blitt et viktig råstoff for produksjon 

av ulike marine ingredienser. Men fortsatt vil 

det nok gå noen år før forfatteren av denne 

teksten får rett. 


fordi det ikke har vært praktiske og økonomiske 

løsninger til stede. Det er utviklet 

bra betalende markeder for alle typer 

råstoff, og hovedutfordringen fremover er 

utvilsomt å få på plass en økonomisk effektiv 

logistikk mellom flåte og landanlegg 

for optimal verdiskaping. Det er allerede 

tilstrekke lig kapasitet i den marine ingrediensindustrien 

til å håndtere betydelige 

økte volumer. 

Norske firma som er ledende innen 

verdiskapende utnyttelse av ensilasje 

har et stort potensial for eksport av sine 

forretnings konsepter, ikke minst som 

følge av utkastforbudet i EU. Slike initiativ 

bør støttes med bistand til posisjonering 

for internas jonalisering. 

Med et par unntak går proteinandelen 

av restråstoffene i dag til de minst 

avanserte anvendelsene, i første rekke til 

produksjon av fôringredienser. Men det 

bør absolutt være mulig å utvikle logistikk 

og prosesser som kan gi grunnlag for 

produkter innen func tional food, sportsernæring 

og helsekost. Slike anvendelser 

er ennå langt fra å ta store volum av 

norsk restråstoff. Enn så lenge virker det 

derfor fornuftig å utnytte volummarkedene 

på best mulig måte. 

Et utviklingsarbeid for fremstilling av 

lukt-og smaksnøytrale proteiner og peptider 

er begynt. Bransjen bør få hjelp til å 

fremskaffe en omfattende dokumentasjon 

av funksjoner og helsemes sige effekter 

av marine proteiner. Det har vi jo allerede 

for effektene av marine oljer. Innledende 

studier viser svært inter essante effekter 

av marine proteiner, og her ligger et stort 

potensial til verdiøkning. 

Fortsatt vekst i havbruksnæringen er 

helt avhengig av at fôrtil gangen, og da 

særlig tilgangen på marine oljer, ikke blir 

en begrensende faktor. Det er behov 

for programmer som systematisk evaluerer 

og bidrar til utvikling av andre og 

nye fôrkilder. Høsting av biomasser på 

lavere trofisknivå, f.eks. calanus og annet 

plankton, må evalueres og testes. Dyrking 

av tang og tare kan gi viktige bidrag, 

likeledes produksjon av marine oljer via 

mikroalger. Dette er store og ressurskrevende 

oppgaver som best kan løses i et 

samarbeid mellom kommersielle aktører 

og nasjonale organer for forskning og 

innovasjon.

La oss fortelle 

sammen! 

På 1980-TALLET JOBBET jeg for 

rekeindustrien på Island. Den gangen 

samarbeidet de nordiske rekeprodusentene 

om ulike saker, særlig ved å utveksle 

informasjon om produksjon og salg. Etter 

hvert klarte vi også å innføre en rekekonferanse 

— Coldwater Prawn Forum, som 

ble arrangert noen lunde regelmessig 

hvert andre år. Etter noen år ble det slutt 

på disse konferansene. Men nå har jeg 

til min glede registrert at de har startet 

opp igjen, og til høsten skal konferansen 

arrangeres på nytt. 

Fra 1994 til 1998 klarte vi også å 

samarbeide om felles markedsføring 

av pillede reker i Tyskland. Etter min 

mening var dette et ganske lærerikt og 

interessant prosjekt, og på mange måter 

også vellykket. Hovedpoenget med den 

tyske markedskampanjen var å forsøke 

og differensiere kaldtvannsreker fra 

varmtvannsrek er i markedet. Målsettingen 

var ikke å profilere kaldtvannsrekene 

som generelt bedre — noe vi i Norden 

ofte tror er tilfellet, men å få frem at det 

i en del sammenhenger er best å bruke 

kaldtvan nsreker, f.eks. i kalde retter der 

smaken på rekene er viktig. 

Vi innledet kampanjen med å gjennomføre 

en omfattende spørreun dersøkelse 

for å finne ut hvilket forhold tyske konsumenter 

egentlig hadde til kaldtvannsreker. 

Plassen tillater ikke at jeg går i detaljer 

om undersøkelsen. Men jeg kan i alle fall 

røpe såpass at stillingen til kaldtvannsrekene 

var meget dårlig. Forbrukerne 

oppfattet reker som reker. Produsentene 

brukte en rekke ulike merkenavn, og 

det var ingen logikk eller sammenheng. 

Forskjellen mellom «shrimp» og «prawn» 

kunne f.eks. være at den ene var større 

enn den andre, rødere eller hadde sterkere 

smak. Forvirringen var tilsynelatende 

like stor blant fagfolk som blant forbruker- 

Midt på 1990-tallet var Petur Bjarnason med på et felles markedsføringsprosjekt av 

nordiske reker i Tyskland. Mye av målsettingen var å få tyskerne til å skjønne hvor glimrende 

kaldtvannsreker egner seg i cocktailer og ulike småretter. Pros jektet varte i tre år og avdekket 

blant annet hvor krevende det er å drive generisk markedsføring i samarbeid mellom flere land. 

ne. Kort sagt; det var mye å ta fatt i. Det 

var også en utfordring å få rekeprodusenter 

fra ulike land, som til daglig var harde 

konkurrenter, til å samarbeide i markedet. 

«Eismeer garnelen» 

Hensikten med markedssamarbeidet 

var som sagt å forbedre stillin gen til 

pandalus-rekene rent generelt. Vi hadde 

problemer med å forstå hvorfor 80 millioner 

tyskere bare spiste 4-5.000 tonn 

kaldtvannsreker, mens 60 millioner briter 

spiste 30-35.000 tonn. 

Og ikke bare det. Det totale rekemarkedet 

i Tyskland hadde i løpet av 5-6 år 

økt fra 12-13.000 tonn til 17-18.000 tonn, 

uten at salget av kaldtvannsreker hadde 

endret seg. Vår oppgave var å etablere et 

felles navn på produktet, slik at tyskerne 

ville velge «Eismeer Garnelen» når de 

ønsket kaldtvannsreker. Vi skulle lære 

tyskerne å bruke kaldtvannsrekene på sitt 

beste, dvs. i rekecocktailer og lignende 

retter. Markedet skulle økes til glede for 

alle de nordiske leverandørene. 

Det var mange hinder å passere. Felles 

markedsføring er ikke lett. De nordiske 

produsentene hadde ulike ønsker 

og meninger om hvordan midlene skulle 

brukes. På Island hadde de fleste rekefabrikkene 

gått sammen i en felles forening. 

På Færøyene var det bare en rekeprodusent, 

som solgte via et felles salgslag 

for hele fiskeindustrien. På Grønland var 

Royal Greenland den desidert største og 

dominerende aktøren, og i Norge kunne 

rekeprodusentene dra nytte av Eksport- 


61

utvalget for fisk. For egen del var jeg 

mest i tvil om hvorvidt Royal Greenland 

ville delta i samarbeidet. I Tyskland var jo 

kaldtvannsreker mest kjent som «Grønlandsreker», 

et navn som selvsagt passet 

dette selskapet godt. Å etablere et annet 

navn var kanskje ikke ønskelig. Min tvil 

kom også av at Royal Greenland ofte 

likte å fremstille seg selv som bedre og 

flinkere enn alle de andre produsentene, 

uten at det på noen måte var like opplagt 

for oss andre. Min skepsis viste seg heldigvis 

ubegrunnet. Royal Greenland ble 

med, akkurat som alle de andre viktige 

aktørene i bransjen. 

Samarbeid må forplikte 

Opplegget var altså at tyske konsumenter 

skulle lære at kaldtvan nsrekene kom 

fra «det kalde nord», og at de skulle ha 

Norden i bakhodet hver gang de planla å 

kjøpe reker. Men ingen enkeltland skulle 

være mer i fokus enn de andre. 

Underveis dukket det stadig opp 

problemer. Vi samarbeidet med to firma i 

Hamburg — et reklamebyrå og et selskap 


som skulle stå for alle PR-fremstøt. Fra 

disse fikk vi blant annet et forslag om at 

den islandske ambassadøren skulle delta 

på et pressemøte sammen med en del 

damer i norske bunader. Det ble selvfølgelig 

nedstemt. Vi fikk imidlertid god 

dekning i den tyske fagpresssen via to 

pressemøter der journalistene fikk smake 

på forskjellige retter med kaldtvannsreker. 

Vi deltok på fiskerimessen i Bremen og 

sendte direkte mail til fagfolk i fiskeribransjen. 

I forhold til midlene vi hadde 

til disposisjon, fikk vi etter min mening 

utret tet mye. Kampanjen var en suksess, 

noe som ble bekreftet av en oppfølgende 

spørreundersøkelse. Konsumentenes 

kjennskap til kaldtvannsreker var klart 

styrket. Da Royal Greenland valgte å 

bryte ut av samarbeidet, fortsatte selskapet 

å bruke «Eismeer Garnelen» i et 

markedstiltak sammen med McDonalds. 

Royal Greenlands beslutning om å 

trekke seg, ble tatt av topple delsen etter 

vel ett år. Det kom ingen begrunnelse, og 

beslutnin gen vakte irritasjon blant mange 

av de ansatte i selskapet som jobbet med 

salg og markedsføring. Beslutningen var 

også et brudd på avtalen om at den felles 

På 1990-tallet var Royal Greenland kjent for 

å gå sine egne veger. Selskapet ble likevel 

med på rekeprosjektet i Tyskland, i alle fall 

det første året. Her fra en av selskapets 

rekefabrik ker. 

markedsføringskampanjen skulle vare i 

minst tre år. Men det forundret ingen. Det 

var nettopp slik mange av oss oppfattet 

Royal Greenland. «Han starter mange 

ting, men fullfører ingen», heter det i et 

kjent dikt på Island. Det samme kunne 

man si om Royal Greenland på 1990-tallet. 

Jeg håper det har endret seg. 

Også fabrikken på Færøyene valgte 

å trekke seg ut av samarbeidet etter det 

første året. Denne avgjørelsen vakte betydelig 

oppsikt. Færøyene var den minste 

aktøren i kampanjen, og fikk bli med uten 

særlig betaling. Grunnen til utmeldelsen 

var enkel. Den nye direktøren for salgslaget 

på Færøyene hadde bakgrunn fra 

politik ken. Han mente Island hadde oppført 

seg dårlig i rekefisket på Flemmings 

Cap utenfor Canada, og ville ikke lenger 

samarbeide med islandske rekefiskere og 

-produsenter. Beslutningen var nok forhastet. 

Det tredje året av kampanjen kom 

Færøyene tilbake igjen. 

Som denne raske gjennomgangen 

viser er det mange problemer knyt tet til 

felles markedsføring mellom land. Det 

er mye skepsis ute og går. Forhold som 

egentlig ikke har noe med saken å gjøre, 

kan ofte forstyrre. Derfor er det viktig 

å definere oppgaven grundig fra start. 

Deltakerne må forplikte seg til å stå løpet 

ut. Å trekke seg underveis må få økonomiske 

konsekvenser. 

Felles nordisk 

markedsføring? 

I en av mine tidligere artikler skrev jeg 

om Terje Martinussens besøk på en stor 

islandsk fiskerikonferanse høsten 2012. 

Terje var en av dem jeg samarbeidet 

med om den nordiske rekekampanjen i 

Tyskland. Vi har kjent hverandre siden 

studietiden ved Norges fiskerihøgskole på 

80-tallet.

Moderne forbrukere drukner i tilbud. De kan spise seg mette flere ganger om dagen. Alle sjømatleverandører har et felles ønske om at de 

skal velge nettopp sjømat som spise. Da må fakta og de gode historiene komme frem, og på dette området er det åpenbart et stort behov for å 

samarbeide bedre, mener Petur Bjarnason. 

Etter hans besøk har det vært mye diskusjon 

på Island om felles markedsføring av 

sjømat. Diskusjonen har både dreid seg 

om å gjøre noe felles mellom islandske 

produsenter og eksportører, men også 

om man skal tenke på et bredere samarbeid, 

altså med produ senter i andre land. 

Man har allerede fått til et felles markedstiltak 

for saltfiskprodusentene. Resultatene 

av dette samarbei det vil sikkert bli 

Det siste året har fiskeindustrien på Island 

diskutert behovet for felles markedsføring 

av islandske sjømatprodukter. Det er kanskje 

ikke så viktig som enkelte tror, skriver Petur 

Bjarna son. Derimot er det et skrikende 

behov for felles samarbeid på en rekke andre 

områder med andre store sjømatnasjoner, ikke 

minst Norge, mener han. 

veldig avgjørende for hvordan vi skal 

gjøre det i fremtiden. 

Mye har endret seg på Island siden 

90-tallet. I alle henseender er fiskebedriftene 

blitt større og økonomisk 

sterkere. I mange tiår var næringen 

knyttet til tre salgslag, som drev en 

omfat tende virksomhet. De var i grunnen 

både markeds- og utviklingsavdeling 

for medlemmene. Det meste av 

markedskompetansen lå i salgslagene, 

og var felles for alle. Nå er dette en 

saga blott. De enkelte selskapene har 

skaffet seg disse kunnskapene selv, har 

sterkere tilknytning til markedene og 

større kjennskap til de ulike kundene. 

Derfor har man også bedre evne til å 

tilpasse seg kundenes behov, og utvikle 

produksjonen i riktig retning. Behovet 

for felles markedsføring er definitivt til 

stede, men et bredt samarbeid på dette 

feltet er mer komplisert enn før. Jeg er 

fristet til å si nesten umulig, og kanskje 

heller ikke så nyttig som mange tror. 

Fortelle historiene sammen 

Betyr så dette at vi ikke lenger har felles 

interesser? 

Definitivt ikke. Verdens fiskerier står 

overfor mange utfordring er. De må vi 

løse. I de fleste tilfellene vil det være 

en stor fordel å stå sammen. Selv om 

verdens befolkning øker og trenger 

stadig mer sjømat, har alle som kjøper 

fisk fra vår verdensdel mer enn nok mat. 

Vi er og vil bli i konkurransepregede 

markeder, der vi kjemper mot andre 

matvarer og interessegrupper av ulike 

slag. Mange forbrukere tror sjømatnæringen 

forurenser. Mange tror vi fisker 

for mye, og at klodens fiskebestander er 

truet av utrydning. Vi vet også at mange 

setter et stort spørsmålstegn ved de 

helsemessige aspektene ved sjømat — 

utrolig nok. Vi vet at sjømatnæringen 

utsettes for usaklig kritikk, og at den 

gjør alt for lite for å forsvare seg. 

Selvfølgelig er det mye vi kan og bør 

forbedre. Men stort sett har vi en god 

historie å fortelle. Den kan vi godt samarbeide 

om. Jeg vil foreslå at vi forener 

krefter for å analysere den kritik ken 

som fremkommer i den internasjonale 

debatten om sjømatnærin gen, retter på 

det som er feil og villedende og skaffer 

nærin gens aktører korrekt informasjon. 

Alle må vite hva som er rett og hva som 

er galt. Et slik samarbeid er etter min 

mening mye vikti gere enn de fleste er 

klar over. 


63

Oppdrettslaksen på børsen: 

Strålende utsikter for 

2013 og 2014 

De syv norske laksegigantene på Oslo Børs vil 

tredoble lønnsomhe ten fra 2012 til 2014. Alle 

piler peker oppover. Omsetningen vil øke med 30 

prosent og overskuddet før skatt fra vel 3 milliarder 

til nesten 11 milliarder kroner. Bak denne 

spådommen står Pareto Securities og sjømatanalytiker 

Henning Lund. Betyr dette at du bør løpe 

og kjøpe lakseaksjer? Nødvendigvis ikke. Høye 

laksepris er og solid inntjening både i 2013 og 

2014 er for lengst bakt inn i dagens aksjekurser. 

Men det kan jo selvfølgelig gå enda bedre enn 

Henning Lund tror. 

Alt dette skal vi komme tilbake 

til. Først litt om sjømatselskapenes 

historie på Oslo Børs. 

Da må vi skru klokken nesten 

30 år tilbake i tiden. 

Bobbysocks vant Melodi 

Grand Prix og Nokias toppmodell 

så omtrent ut som en 

middels stor amerikakoffert. 

Eivind Reiten overtok som 

fiskeriminister og det ble fritt 

frem for å produsere settefisk 

i Norge. Høyre-bølgen 

var i ferd med å flate ut, og 


Willoch-regjeringen overlevde 

valget med et nødskrik. 

Den søte kløe skulle snart 

bli til sur svie. Men det visste 

ingen av de mange håpefulle 

investorene i Sea Farm AS, 

som etter en emisjon i 1985 

ble det første fiskeriselskapet 

på Oslo Børs. 

Sea Farm var etablert 

i 1972 av skipsreder og 

haugesunder Jacob Stolt- 

Nielsen. Selskapet drev 

smoltproduksjon flere steder 

Oslo Børs er verdens ledende 

sjømatbørs. Men de siste par 

årene har det vært dårlig med 

nye sjømatnoteringer. Tvert om 

er to selskaper tatt av børs — 

Aker BioMarine og Pronova 

Biopharma. Nå forsvinner også 

Norway Pelagic, som jo er 

kjøpt opp av Austevoll Seafood. 

Hva som skjer med Morpol er 

mer uvisst. Det er overtatt av 

Marine Harvest, og forsvinner 

sannsynligvis fra børsen etter 

hvert det også. 

i Norge, og i 1985 skulle 

det virkelig satses. Konsesjonsloven 

var ikke lenger et 

hinder, noe strategen Stolt- 

Nielsen aktet å ut nytte for alt 

det var verdt. Intetanende 

børsspekulanter skjøt inn 

millioner av kroner. I dag vet 

vi hvordan det gikk. «Alle» i 

Norge skulle bygge settefiskanlegg, 

nærmest koste hva 

det koste ville. Og det gjorde

det også. De mest spinnville 

prosjektene opererte med 

kostpriser pr. smolt på godt 

over 40 kroner. 

Det måtte gå galt! 

Børsnoteringen av Sea 

Farm AS ble en katastrofe. 

Etter et par år kjøpte Stolt- 

Nielsen aksjene tilbake for en 

brøkdel av aksjekur sen ved 

børsnoteringen. Selskapet 

skiftet navn til Stolt Sea Farm, 

og satset friskt på lakseoppdrett 

i Canada og på oppdrett 

av arter som piggvar, sea 

bass, sea bream, stør, tilapia 

og kveite. I 2005 ble laksevirksomheten 

solgt til Marine 

Harvest. Adm. direktør Bjørn 

Myrseth sa takk for seg, og 

stiftet Marine Farms. Dette 

selskapet ble børsnotert året 

etter, og deretter kjøpt opp 

av polske Morpol i 2010, som 

igjen ble kjøpt opp av Marine 

Harvest i 2012. Dermed var 

ringen sluttet. 

En fisker 

vender hjem 

Børsmarerittet Sea Farm AS 

var en av grunnene til at det 

tok over 10 år før Oslo Børs 

fikk sitt neste fiskeriselskap. 

Etter en liten bølgedal er 

oppdrettsnæringen igjen på vei 

opp i lyset. Prisene er strålende 

og utsiktene for 2013 og 2014 

de aller beste. Siden mai i fjor, 

altså i løpet av det siste året, har 

børsverdien på de syv norske 

oppdrettsselskapene på Oslo 

Børs fordoblet seg, fra 30 til 60 

milliarder kroner. 


65

30. juni 2010 var turen kommet 

til ledelsen i Morpol ASA. Ved 

børsintroduksjon ringer man som 

kjent med klokken. At selskapet et 

par år senere skulle bli kjøpt opp 

av Marine Harvest var det neppe 

noen som tenkte på da klokken 

klang i Oslo Børs. 

Brent barn skyr som kjent ilden, 

og i det relativt beskjedne 

investormiljøet i Norge — av 

omfang — var erfaringene 

med Sea Farm og sjømat noe 

som ikke akkurat bidro til å 

øke interessen for å investere 

i fiskeri og havbruk. Men da en 

ung fisker fra Seattle vendte 

hjem og bestemte seg for å 

satse på fisk i Norge, begynte 

snøballen så smått å rulle. I 

1996 valgte Kjell Inge Røkke 

å børsnotere Norway Seafoods. 

Det ble forøvrig heller 

ingen suksess. Også dette 

selskapet ble etter hvert tatt av 

børsen, men relansert i 2005 

og omdøpt til Aker Seafoods. I 

fjor ble Aker Seafoods splittet i 

to. Norway Seafoods-biten ble 

enda en gang tatt av børsen, 

mens flåtedelen ble videreført 

og omdøpt til Havfisk ASA. 


Holder vi Sea Farm utenom, 

kan altså børsnoteringen av 

Norway Seafoods regnes 

som starten på Oslo Børs 

som verdens ledende sjømatbørs. 

Pan Fish var nummer 

to, og ble listet 1. juli 1997. I 

dag heter selskapet Marine 

Harvest. Deretter fulgte Fjord 

Sea foods (2000), Domstein 

(2001), Lerøy Seafood Group 

(2002), Cermaq (2005), 

Austevoll Seafood (2006), 

Grieg Seafood (2007), SalMar 

(2007), peruvianske Copeinca 

(2007), Norway Pelagic 

(2008), færøyske Bakkafrost 

(2010), polske Morpol (2010), 

Hofseth BioCare (2011), Norway 

Royal Salmon (2011) og 

The Scottish Salmon Company 

(2011). 

Underveis har også Aker 

Biomarine ASA og Pronova 

Biopharma ASA vært på 

børsen. Det første, som driver 

fiske av krill og produksjon av 

krillprodukter, ble notert i juni 

2007 og strøket i januar i år 

etter fusjon med Aker Sea-

foods Holding. «Et sinnsvakt 

pengesluk» er vel den eneste 

dekkende karakteristikken for 

årene på Oslo Børs. Pronova 

Biopharma, som produserer 

avanserte omega-3 produkter, 

ble børsnotert i oktober 2007. 

Selskapet ble strøket av børsen 

20. februar i år etter at det 

ble kjøp opp av tyske BASF. 

Også Codfarmers ASA har 

vært børsnotert. Det skjedde i 

2006. Tidligere i år ble selskapet 

slettet etter store økonomiske 

tap. 

I øyeblikket har vi altså 14 

sjømatselskaper på Oslo Børs, 

hvorav 3 utenlandske etter at 

Marine Harvest overtok Morpol. 

I 2012 omsatte disse 14 

selskapene for ganske nøyaktig 

60 milliarder kroner. Da har 

vi tatt høyde for at omsetningen 

til Lerøy Seafood Group er 

inkludert i omsetningen til Austevoll 

Seafood. Børsver dien 

på disse selskapene i midten 

av mai i år var 71 milliarder 

kroner. Selskapene er altså litt 

mer verdt på Børsen enn de 

omsetter for på årsbasis. 

I tillegg til de rene sjømatselskapene 

har vi to børsnoterte 

leverandører til sjømatnæringen 

— Akva Group, som ble 

børsnotert i 2006 og brønnbåtselskapet 

Sølvtrans Holding 

som ble listet i 2010. Disse 

omsatte i fjor for 1,1 milliarder 

kroner og hadde en bøsverdi i 

midten av mai i år på ca. 670 

millioner. 

Flere ansatte 

hjemme enn ute 

For folk med fartstid i sjømatnæringen 

har de mange 

børsnoterin gene skapt en helt 

ny tid. Ikke bare har sjømatnæringen 

fått større oppmerksomhet 

og status i finans- og 

analytikermiljøene. Næringen 

har også rekruttert folk med en 

annen bakgrunn og kompetanse 

enn det som var vanlig 

helt frem til årtusenskiftet. I 

dag består toppledelsen i flere 

av de store sjømatselskapene 

av folk uten sterke eiermessige 

eller kulturelle bånd til 

næringen. Selskapene er blitt 

profesjonalisert og har fått 

en størrelse og økonomisk 

tyngde som få om noen kunne 

ha drømt om for 20 år siden. 

Henning Lund er aksjeanalytiker 

i Pareto Securities AS og 

følger mange av de børsnoterte 

sjømatselskapene med lupe. 

Før han kom til Pareto jobbet 

han blant annet i DnB Markets, 

Glitnir Bank og RS Platou 

Markets. Her fotografert under 

NASF i Bergen i mars i år. (Foto: 

Thv jr.) 

Det første norske sjømatselskapet 

med over 1 milliard 

kroner i omsetning kom i 

1990. I dag har vi tre selskaper 

som omsetter for over 10 

milliarder og ytterligere nesten 

20 som omsetter for over 1 

milliard. Internasjonaliseringen 

er også tydelig. Norske 

sjømatselskaper har i dag 

flere ansatte i utlandet enn her 

hjem me. 2 av 3 ansatte i de 

100 største norske sjømatselskapene 

jobber utenfor Norge. 

Børsnotering er viktig av 

mange grunner. En av dem er 

at selska pene på Oslo Børs 

blir fulgt svært tett av finansanalytikere 

og investorer. Og 

dermed nærmer vi oss det 

som er tema i denne artikkelen. 

Ett av de selskapene 

Grieg Seafood ASA har økt sin børsverdi med en drøy milliard kroner det siste året, sikkert til stor glede for Grieg-famil ien, som er 

hovedaksjonær. Fra venstre Camilla Grieg, Per Grieg jr, Elna-Kathrine Grieg og Elisabeth Grieg. Per er styreleder i selskapet. (Foto: Bjørn 

Erik Larsen) 


67

som lenge har brukt mye tid 

og ressurser på å analysere 

de børsnoterte sjømataktørene 

er Pareto Securities AS, 

med hovedkontor i Oslo. Dette 

selskapet, som i fjor omsatte 

for tett på 1,2 millioner kroner 

og hadde et drifts resultat på 

imponerende 470 millioner, 

eier også 60 prosent av North 

Atlantic Seafood Forum AS 

(NASF), som hvert år arrangerer 

den store sjømatkonferansen 

i Bergen med 

samme navn. I forbin delse 

med denne konferansen arrangerer 

Pareto Securities 

et investorseminar der de 

børsnoterte sjømatselskapene 

får anledning til å presentere 

seg. Pareto legger også frem 

sine analyser av de største 

selskapene, med spådommer 

om omsetning og økonomiske 

resultater for de to kommende 

årene. Vi har sett nærmere på 

de analysene Pareto kom med 

i forbindelse med NASF i mars 

2012, og nå sist i mars 2013. 

Hovedmannen bak analysene 

er Henning Lund, og de omfatter 

Austevoll Seafood, Cermaq, 

Grieg Seafood, Lerøy 

Seafood Group, Marine Harvest, 

Norway Royal Salmon 

og SalMar. I 2012 sto disse 

7 selskapene for nesten 80 

prosent av totalomset ningen til 

de børsnoterte sjømatselskapene 

på Oslo Børs, og for 85 


Tabell 1: Pareto Securities estimater, 2012-2014 i millioner kroner. 

Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014 

Estimat 2012 Faktisk 2012 

Austevoll Seafood ASA 

2013 2014 

— omsetning 12.202 11.829 12.693 13.696 

— resultat før skatt 

Cermaq ASA 

1.153 893 1.796 2.141 

— omsetning 12.081 11.782 12.842 13.208 


Grieg Seafood ASA 

1.092 309 941 1.307 

— omsetning 2.064 2.057 2.462 2.680 


Lerøy Seafood Group ASA 

129 – 203 348 466 

—omsetning 9.701 9.104 9.944 10.731 

—resultat før skatt 

Marine Harvest ASA 

987 682 1.572 1.758 

— omsetning 16.564 15.550 18.699 23.384 


Norway Royal Salmon ASA 

1.608 788 2.602 3.492 

— omsetning 1.764 1.745 2.257 2.304 


SalMar ASA 

78 48 217 243 

— omsetning 3.968 4.102 4.801 5.113 

— resultat før skatt 666 636 1.213 1.413 

Tabell 2: Totalestimater fra Pareto Securities for de 7 største lakse- 

selskapene på Oslo Børs, 2012-2014 i millioner kroner. 

Estimat og faktisk resultat i 2012. Estimater 2013 og 2014 

Esitmat 2012 Faktisk 2012 2013 2014 

Omsetning 58.344 56.169 63.698 71.116 

Resultat før skatt 5.743 3.153 8.689 10.820 

Resultatgrad 9,8% 5,6% 13,6% 15,2%

De nærmeste par årene ser veldig gode ut for lakseselskapene på Børsen. For de tradisjonelle fiskeriselskapene 

er bildet ikke på langt nær like lyst. Det gjelder f.eks. for Norway Pelagic, som blir rammet av 

den sterke kvotenedgangen på nvg-sild. (Foto: Norway Pelagic) 

prosent av børsverdien. De 

viktigste selskapene er altså 

med. 

15 milliarder i økt 

omsetning 

I mars i fjor spådde Pareto 

at disse syv selskapene ville 

omsette for 58,3 milliarder 

kroner i 2012. Resultatet 

ble 56,2 milliard er. Pareto 

bommet altså med bare 3,6 

prosent. Det kaller vi nesten 

innertier. Som vi ser av tabell 

1 tok Pareto litt for hardt i for 

samtlige av selskapene, med 

unntak av SalMar. Størst 

feilmargin hadde Pareto på 

Lerøy Seafood Group og 

Marine Harvest, der Hen ning 

Lund og hans medhjelpere 

bommet med henholdsvis 6,6 

og 6,5 prosent på omsetningen 

i 2012. 

Ser vi på estimatene for 

resultat før skatt, var Pareto 

mer ute å kjøre. Prognosene 

lagt frem under NASF var 

at de syv sjømatsels kapene 

ville levere et samlet resultat 

før skatt på vel 5,7 mil liarder 

kroner. Fasiten ble bare knapt 

3,2 milliarder. Henning Lund 

var altså for optimistisk. Som 

vi ser av tabell 2 spådde 

Pareto en samlet resultatgrad 

på 9,8 prosent. Det faktiske 

resul tatet ble 5,8 prosent, en 

feilmargin på hele 82 prosent. 

Ikke spesielt imponerende, og 

heller ikke mer treffsikkert enn 

det norske havforskere er med 

sine bestandsestimater. 

Det som skjedde i 2012 

er imidlertid historie. I dag 

er det mye mer interessant 

hvordan de største norske 

sjømatselskapene vil utvikle 

seg i 2013 og 2014. Holder vi 

oss til Pareto Securities med 

Henning Lund i spissen, er 

fremtiden usedvanlig lys. Den 

var det i alle fall så sent som i 

mars i år. Det fremgår både av 

tabell 1 og tabell 2. I forbindelse 

med investorseminaret på 

NASF, spådde Pareto at samt- 

lige av de syv sjømatselskapene 

vil øke både omsetningen 

og resultatet før skatt de 

to neste årene. Størst omsetningsvekst 

fra 2012 til 2014 

forventes i Marine Harvest 

ASA (50%) og Norway Royal 

Salmon ASA (32%). Størst 

lønnsomhetsforbedring vil 

komme i Grieg Seafood, som 

vil snu et underskudd på over 

200 millioner kroner i 2012 

til et overskudd på nesten 

470 millioner i 2014. Norway 

Royal Salmon forventes å 

femdoble sitt resultat før skatt 

fra 2012 til 2014, mens både 

Marine Harvest og Cermaq vil 

firedoble sine resultater. 

Vel og merke om spådommene 

til Pareto slår til. 

Ser vi de syv selskapene 

under ett vil vi altså få en 

voldsomt positiv utvikling i 

2013 og 2014. Selskapenes 

omsetning vil øke med 15 

milliarder kroner, eller med 

nesten 27 prosent relativt likt 

fordelt på 2013 og 2014. Og 

lønnsomheten vil øke enda 

mer. Overskuddet før skatt 

vi stige fra vel 3,1 milliarder 

kroner i 2012 til 8,7 milliarder 

i 2013 og 10,8 milliarder i 

2014. Vi snakker om mer enn 

en tredobling. I 2014 vil de 

tunge lakseaktørene på Oslo 

Børs oppnå en resultatgrad 

før skatt på imponerende 15,2 

prosent. 

Vi understreker «lakseaktørene». 

Vi er nemlig 

dessverre nødt til å innsnevre 

denne strålende utviklingen 

til de selskapene som 

produserer, foredler og selger 

oppdrettslaks. Vi har ikke 

sett noen analyser av tradisjonelle 

fiskeriselskaper som 

Domstein, Norway Pelagic og 

Havfisk, men tviler sterkt på 

at Pareto og Henning Lund 

forventer tilsvarende lyse 

utsikter. Det vi altså først og 

fremst kan konkludere med, 

er at oppdrettsnæringen er på 

full fart opp av den bølgedalen 

som var i 2011 og 2012. I 

og for seg ingen sensasjonell 

analyse. Verden er jo som 

regel enkel: Når lakseprisen 

stiger og holder seg høy, går 

det også bedre med de syv 

norske lakseaktørene på Oslo 

Børs. 


69

Vakttelefon 815 333 43 

Vi takker for oppdraget med levering av komplett linje 

for bedøving, avliving, sløying og kjøling av fisk. 

SeaSide AS, 6201 Stranda 

www.stansas.no 

Windsor Door AS er et landsdekkende, norskeid selskap med fabrikk 

og hovedkontor på Tysnes i Hordaland. Vi er 80 ansatte og har 12 salgskontorer 

i Norge. Produktene våre er leddheiseporter, automatikk, laste- 

Windsor Door har levert og 

montert leddheiseporter med motordrift. 

Windsor Door AS 

Postboks 10 Hylkje 

5877 Bergen 


Industriporter 

Siden 

1961 

systemer, hurtigporter, foldeporter, dukporter, rulleporter, porter og dører for kjøl og 

fryserom. Windsor leverer produkter som er CE-merket og godkjent etter gjeldende krav. 

Tlf: 917 86 411 

Faks: 947 64 025 

E-post: bergen@windsor.no 

Web: www.windsor.no 

Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud.

Firda Seafood AS har gravd dypt i lommeboka og oppgradert konser nets slakteri på Byrknesøy. Prosessen tok i underkant av tre måneder og 

bidro til å øke gulvflaten med nesten 2.500 kvadrat meter. Alt er skinnende rent og tilfredsstiller de strengeste hygienekrav. Men slakte laks for 

Russland får Firda Seafood ikke! I fjor omsatte konsernet for litt over 400 millioner kroner. Året før var det nesten 500 millioner. (Foto: HMS) 

Firda Seafood vokser på trass 

Ola Braanaas og Firda Seafood AS trosser pessimister og kalkulatortrykkere 

ved å satse 100 millioner kroner på slakting og pakking 

av oppdrettslaks på en øy i Sogn. El-bedøving, bløgging for hånd, 

hygiene for viderekommende og palletering med robot er noen av 

stikkordene for det nye slakteriet, som er så effektivt at det skriker 

etter vekst. Samtidig innleder det nye anlegget på Byrknesøy oversiktsartikkelen 

om norske lakseslakterier i 2013. 

Etter å ha gått av ekspressbåten mellom 

Nordfjord og Bergen på Mjømna, blir 

vi plukket opp av Ola Braanaas i egen 

skyssbåt og kjørt i sikk-sakk mellom 

Gulens holmer og skjær til Sogn og Fjordanes 

nyeste industrianlegg på Byrknesøy. 

Når fabrikksjef Tore Larsen peker ut 

oppdrettslokaliteter på kartet, blir det klart 

at dagens laks er hentet mellom Vatnøy 

og Vassøy i egne merder det skal være 

mulig å se fra ekspressbåten. Nå skal 

den uansett til pers. Fra ventemerdene 

pumpes sognelaksen opp i dødens forbasseng 

der den til slutt ledes medstrøms 

inn mot elektrisk bedøving etterfulgt av 

manuell bløgging. 

— Avlivningsmetoden var det valget vi 

brukte lengst tid på å ta, sier Larsen, og 

fortsetter: — Slagbedøving kan gi lenger 

«rigor tid», som jo er gunstig. Men elektrisk 

støt fungerer uavhengig av størrelse, 

er lettere i drift og gir mindre vedlikehold. 

Dessuten slakter vi også ørret, som 

oppfører seg annerledes enn laks. Her 

har elektrobedøving en fordel, forteller 

Larsen, som har hatt prosjektansvaret for 

den nye fabrikken. 

— Uansett hva man velger, må man 

gjøre en jobb for at det skal fungere; 

sjekke strømstyrken og ha personell som 

kjenner system et, slår han fast. Etter 

bedøvingen venter folk som vet hvor de 

skal stikke kniven. 

— Dette var også et bevisst valg. Vi vil 

vente med robotløsning er. Manuell bløgging 

er sikrere pr. i dag. 

Det glatte lag 

Det er ikke mange månedene siden det 

var CO2-bedøving og ganske andre rom 

og forhold på produksjonsanlegget til 

Firda Seafood. 28. november stengte det 

gamle pakkeriet. 18. februar var man i 

gang igjen, og den lange innkjøringstiden 

man gruet for, var over på fjorten dager. 

Tanken på utvidelsen kom alt i 2008- 

09, og man har altså brukt lang tid på 

planleggingen. I tillegg har dette skjedd 

sammen med leverandørene, og ikke 

med eksterne konsulent er. Samtidig har 

Larsen og produksjons- og kvalitetsansvarlig 

Hovlandsdal reist rundt på andre 

anlegg for å se hva som fungerer og ikke. 

Disse ulike faktorene mener Firda-sjef 

Braanaas kan forklare at det gikk så glatt 

ved oppstart. 

Veggflatene er kanskje det aller glatteste. 

Både Braanaas og Larsen legger 


71

vekt på fremgangen på hygienesiden. 

Alle flater er lette å vaske, lysarmaturet 

er bygd inn i taket, ledninger ført bak 

veggene eller i rør og alt utstyret er 

designet for rengjøring. Skal man inn i en 

av de to avdelingene, slipper man ikke 

gjennom slusen før hendene er desinfisert 

— og ikke ut igjen før støvlene har 


vært gjennom den automatiske støvelvasken. 

Etter knivstikket oppe på det første 

båndet går Firda-laksen i utblødningskaret 

der temperaturen tas ned til seks 

grader. Fem Baader sløyemaskiner pluss 

en manuell sløyestasjon for fisk med avvik 

i størrelsen står klar. Sløyd laks føres 

Fabrikksjef Tore Larsen hadde 

hovedoppsynet med og hovedansvaret for 

den nye fabrikken på Byrknesøy. Det som 

tok lengst tid å bestemme seg for, var hvilken 

metode man skulle bruke for å bedøve laksen 

før slakting. Til slutt falt valget på strøm. 

(Foto: HMS) 

til neste avdeling for inspeksjon, grading, 

automatisk legging i kasse og påfyll av 

is. Deretter kommer lokk og stropper, før 

laksen bringes til kjølelager og palletering 

med en kjernetemperatur på to grader. 

Det er nå gått ca. en time siden fisken 

kom opp av sjøen. Siden tar to gule 

og utrettelige Samey-roboter de tunge 

løftene og gjør pallene klare for truckfolket. 

Totalt talte man i 2012 40 årsverk 

på anlegget, fordelt likt på kvinner og 

menn. Sju av ti på lønningslisten kommer 

fra utlandet. Ikke så få av husene 

vi så fra sjøen på veien ut, var bosatt av 

Firda-folk. I kantinen har de muligheten 

til å følge med på TV-skjermen der hver 

fisk som slaktes, hver kasse som pakkes, 

snittvekten og kilo pr. time automatisk 

kommer opp. Fruktene av egen innsats 

er kanskje den beste pauseunderholdning? 

Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-554

Fem Baader 142-maskiner gjør mye av jobben. Denne maskinen kom på markedet på tampen 

av 1990-tallet, og til nå er det solgt noe over 300 maskiner på verdensbasis. På et 8 timers 

skift kan det nye anlegget slakte 150 tonn. I år er planen å slakte ca. 23.000 tonn totalt. (Foto: 

HMS) 

Investering i fleksibilitet 

«Norsk Fiskerinæring» har aldri før måttet 

vente på grønt lys i hygiene-slusa. Ellers 

er det lite som egentlig er dramatisk annerledes 

hvis man sammenligner med 

andre nye, norske laksepak kerier. Av 

de 100 millionene som er investert, har 

55 millioner gått til utstyr. Gulvflaten er 

utvidet fra 4.257 til 6.755 kva dratmeter, 

alle lokaler er lyse og oversiktlige, mens 

de mest belastende jobbene og flaskehalsene 

er borte. 

— Den største forskjellen er likevel 

fleksibiliteten den nye kapasiteten gir oss. 

Også tidligere har vi pakket for eksterne 

oppdrettere, men da måtte vi ofte vente 

med å pakke egen fisk til neste dag og 

vi måtte vite i god tid. Nå kan vi ta imot 

ekstern fisk alle dager i uken uten at 

det går på bekostning av noe, sier Ola 

Braanaas. Den nye graderen er med på 

å skape denne fleksibil iteten. Det er også 

det nye kjølelageret, med grei plass for 

8-10 billaster og med mulighet for å laste 

rett fra rampe til bil. Det meste går rett øst 

og siden til kontinentet. Russland er man 

ennå utelukket fra — sikkert litt surt når 

anlegget er flunkende nytt og skreddersydd 

for å møte russiske krav. 

Ola Braanaas fylte 50 i fjor. Han er utdannet 

agronom ved Mo Jordbruksskole og har vært 

sjef i Firda-gruppen siden 1986. I dag bor 

han på en lite øy ytterst i Gulen kommune. 

Fra slakteriet på Byrknesøy er det en relativt 

drøy biltur til de store kundene i Europa. 

(Foto: HMS) 

Smolten som ble full pakke 

Under vårt besøk venter fem laksebiler 

på fisk, hvorav to neder landske. På 

skiltet ved hovedinngangen står FIRDA 

SEAFOOD AS øverst. Deretter Martin 

E. Birknes Eftf. AS, Firda Sjøfarmer AS, 

Firda Settefisk Alvøen AS, Firda Eiendom 

AS, Firda Management AS og Skjerjehamn 

AS. Dette er Ola Braanaas sitt sognerike. 

Han er født i Hamar, oppvokst i 

Bergen og begynte sitt lakseeventyr med 

egenhendig å bygge et settefiskanlegg i 

sunnfjordske Nordalsfjor den i 1986. 

I 1998 overtok Firda Gruppen den tidligere 

boksekrabbeprodusenten Martin E. 

Birknes Eftf. på Byrknesøy, som det siste 

tiåret har vært navet i den helintegrerte 

oppdrettsgrupperingen. De tre settefiskanleggene 

ligger i nevnte Nordalsfjorden, 

Botnane og Alvøen. Firda-systemet er 

mildest talt selvforsynt med smolt, men 

erfaringene med å selge eksternt er ikke 

så gode. 

— I dag produserer vi smolt utelukkende 

til egne anlegg. Vi aksepterer 

høyere kostnader for bedre kvalitet, sier 

Braanaas. Matfisklokalitetene er fordelt 

på Askvoll lenger nord, Hyllestad nord for 

Sognefjorden og i Gulen der hovedtyngden 

ligger. Totalt har Firda Seafood 14 

tillatelser for matfiskproduksjon av laks og 

sjøørret. Og eget eksportselskap. 

Braanaas og Fredriksen 

Like etter «Norsk Fiskerinæring» dukket 

også NRK Dagsrevyen opp på Byrknesøy. 

De ville ha en uttalelse fra Braanaas 

om Marine Harvests planer om å kjøpe 

Cermaq. Bortsett fra at begge har satset 


73

på laks og bosatt seg på en øy, er det 

vanskelig å tenke seg større kontraster 

enn Marine Harvest-eier John Fredriksen 

og Firda-eier Ola Braanaas. Mens Fredriksen 

har meldt flytting til skatteparadiset 

Kypros, bor Braanaas på den småskårne 

Svinøya mellom Byrknesøy og Skjerjehamn. 

Filosofien er å bidra til å bygge 

samfunnet rundt seg, noe som ikke bare 

gir seg utslag i nytt pakkeri, men også i 

å ta vare på gammelt handelssted, lage 

eget visningssenter for laksenæringen, 

gi omstridte kongestatuer et nytt hjem 

og endatil stille seg bak musikkfestivalen 

«Utkant festivalen». Braanaas har ikke 

noe imot Marine Harvest, men er blant 

annet skeptisk til maktkonsentrasjonen et 

Cermaq-oppkjøp kan gi på fôrsiden. 

— Jeg synes ikke noe om at enkeltaktører 

får for stor kontroll over deler av 

næringen. Du ser hvordan det har gått 

med maisnær ingen i USA der kjempen 

Monsanto har fått kontroll over såkornet 

og har hele bransjen i sin hule hånd. 

Det er ikke umulig å tenke seg at en stor 

aktør innen oppdrett og fôr kan få kontroll 

over råvaretilgangen til fiskefôrproduksjonen. 

Det ville være svært uheldig, sier 

laksegründeren i Gulen. 


To, stor gule roboter sorterer og legger 

kassene på paller. Tunge løft hører historien 

til. Det meste av fisken blir solgt fersk på is. 

(Foto: HMS) 

Trass og fremtidstro 

En ting til har likevel Braanaas til felles 

med Fredriksen. Han har tro på vekst 

innen oppdrett av laksefisk. Hvis ikke 

kunne han umulig ha satset som han har 

gjort. Pakkeriet Martin E. Birknes Eftf. 

slaktet 17.500 tonn netto før nedstengingen 

i fjor, og har ambisjoner om 23.000 

tonn i år. Kapasiteten på et åtte timers 

skift er 150 tonn. 

— Selv produserer vi 17.000 tonn laks 

i sjø. I pakkeriet klarer vi 35.000 tonn i 

året om vi kjører dagskift. Dette kan godt 

dobles om vi putter inn et skift til, sier 

Braanaas, som selvfølgelig ser at dette 

regnestykket ikke går opp. I fjor valgte 

den betydelige lokale produsenten Steinvik 

Fiskefarm å flytte slaktingen av sin 

fisk fra Slakteriet i Florø til Firda-gruppens 

pakkeri på Byrknesøy. Det monner, men 

ikke i forhold til satsingen de har gjort. 

— Isolert fremstår denne utbyggingen 

som en syk investering. Selv en blåruss 

kan se at regnestykket ikke går opp. 

Dersom vi ikke får tilført eksternt råstoff 

eller får organisk vekst, vil vi faktisk øke 

pakkekostnadene våre. Da ville det også 

vært rimeligere å pakke andre steder, sier 

Braanaas. Han er snar med å legge til. 

— Men jeg tror det bare er tid før vi 

har politisk aksept for at næringen skal 

få vokse. Både i forhold til lus og rømming 

har det vært enorme fremskritt, og 

miljøavtrykket i forhold til annen proteinproduksjon 

er utrolig bra. En eller annen 

gang må vi klare å formidle dette budskapet 

så det sitter. Dermed tror jeg helt 

klart det er grunnlag for en satsing som 

denne, sier han og viser til at selskapet 

bare hadde en fjerdedel av den fisken de 

trengte forrige gang det ble bygd ut — i 

1999. 

— Vi har altså tatt høyde for vekst. 

Dersom vi ikke hadde bygd nå, ville det 

gamle anlegget uansett blitt tatt igjen av 

tiden. Vi kunne selvfølgelig avviklet anlegget 

og pakket fisken et annet sted. Men 

jeg føler et ansvar for lokalsamfunnet. 

Det er kjekt å få en slik fabrikk på et slikt 

sted. Det gir stor tilfredsstil lelse. I tillegg 

har vi det fandenivoldske «vi skal faen 

meg klare det». Men i sum: Hvis ting blir 

gjort skikkelig, tror jeg det har livets rett, 

mener Ola Braanaas. Han er aldri så lite 

klar for et regjeringsskifte og gleder seg til 

å vokse videre. 

El-bedøving er lett å drifte og krever mindre vedlikehold en slag-bedøving. Her kommer fisken 

ut på bløggebordet. Denne oper asjonen skjer fortsatt manuelt på Byrknesøy. — Manuell 

bløgging er det sikreste, sier fabrikksjefen. (Foto: HMS)

scanvacc.com 

Sølvtrans is the worlds largest wellboat 

company for transport of salmon and trout 

within the aquaculture segment 

Tlf. +47 70 12 80 20 - Faks +47 70 12 80 21 

www.solvtrans.no 


GanDaLF 

75

Foto: Per Eide Studio 

24.05.2013 

VESO Apotek Fiskehelse 

• Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk 

• Bred fagkompetanse innen fiskehelse 

• Konkurransedyktige priser 


NetKem Notimpregnering 

NetKem Notimpregnering bygger på mer enn 25 års utvikling og erfaring. Produktene 

er grundig testet og dokumentert, blant annet når det gjelder beskyttelse mot groe og 

innvirkning på miljøet. Dette sikrer en optimal og trygg impregnering av nøtene dine. 

Netwax NI 3 

Fortsatt på topp etter mer 

enn 25 år på markedet. 

For normale driftsforhold. 

Hjelper kundene til suksess! 

VESO Vikan Forsøksstasjon 

• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid 

• En nøytral samarbeidspartner 

• Konkurransedyktige priser 

Netwax NI 4 

Forsterket notimpregnering 

til bruk der driftsforholdene 

er mer krevende. 

Netwax NI Gold 

Seneste generasjon 

notimpregnering som gir 

den beste beskyttelse. 

Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS 

Mørenot Karmsund AS - Mørenot Radøy AS - Mørenot Vevang AS - Mørenot Øksningan AS - Helnessund Bøteri AS 

Mørenot Hammerfest AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund 

Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no 

Europas ledende 

smittelaboratorium 

for oppdrettsfisk! 

www.veso.no Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70 

12-17-2012_v3.indd 1 07.01.13 20.56

Den største investeringen i 2012/13 sto Firda Seafood for. Rundt 100 millioner kroner ble investert i det nye slakteriet til Martin E. Birknes Eftf. 

AS på Byrknesøy. I år skal dette anlegget slakte ca. 23.000 tonn. Slaktekapasiteten pr. åtte timers skift er 150 tonn. (Foto: HMS) 

Norge kan slakte 2,5 millioner tonn 

Norge har i dag 48 lakseslakterier som i 2012 

slaktet ca. 1,1 millioner tonn sløyd laks og ørret. 

«Norsk Fiskerinæring» har oversikt over 47 av 

dem, inklusive bedøvingsmetode, planlagt produksjon 

i 2013, antall årsverk og kapasitet pr. 

skift. Total kapasitet for den norske slakteriparken 

er over 1,2 millioner tonn i året basert på ett 

åttetimers skift og 230 produksjonsdag er. Øker 

samtlige til to skift, får vi en kapasitet på hele 

2,5 millioner tonn. I teorien vil den norske fiskeslaktebenken 

av i dag dermed kunne ta unna en 

dobling av lakseproduksjonen. 

Det er snart gått seks år 

siden forrige gang «Norsk 

Fiskerinær ing» saumfarte de 

norske lakseslakteriene. Da 

endte vi på 60 i alt. I 2006 lå 

det største årlige slaktekvantumet 

på 32.000 tonn, det 

minste på 650 tonn. Den gang 

var det særlig struktureringen 

som gjorde inntrykk. På 20 år 

hadde antall lakseslakterier 

blitt redusert fra nesten 250 

til 60. Det er lenge siden vi 

hadde ett slakteri pr. merd 

eller nes, og tendensen har 

selvfølgelig fort satt. Nå har vi 

48 oppegående slakterier. 47 

av dem er med i tabell 1. Bare 

Lofoten Sjøprodukter AS har 

av en eller annen grunn ikke 

villet gi oss sine tall. 12 ut av 

rekken siden 2007 innebærer 

en ytterligere reduksjon på 20 

prosent. 

Over hundre tusen! 

Til gjengjeld har anleggene 

selvfølgelig blitt større! I 2012 

fikk vi for første gang et lakseslakteri 

som passerte den 

magiske hundretusentonnsgrensen. 

SalMar på Frøya fikk 

unna 103.000 tonn, sløyd vekt 

og planlegger ytterligere volumvekst 

i år. De neste på lis- 

ten er heller ingen smågutter. 

Marine Harvest, som jo har 

bedrevet betydelig selvstrukturering, 

har faktisk anlegg 

to, tre, fire og seks på listen. 

Firerbanden til Marine Harvest 

pakket alene over 250.000 

tonn laks. Samler vi ti på topp, 

blir summen over 580.000, 

som er mer enn halve totalen. 

De minste slakteriene ligger 

på ca. 4.000 tonn, og her 

dreier det seg stort sett om 

slakting av egen fisk. 

Ved å jobbe frem en fullstendig 

oversikt, får vi også 

muligheten til å summere total 

slakt. For 2012 kom 1.106.000 

tonn sløyd ut i den andre enden 

av våre 47 slakterier. Altså 

i overkant av 1,1 million. Omregnet 

til rund vekt blir dette 

ca. 1,3 millioner tonn, noe 


77

som er rimelig bra i overensstemmelse 

med offisielle tall. 

Summerer vi forventet slakting 

i år, ender vi på 1.160.000 

tonn sløyd laks, noe som 

innebærer at lakseslakteriene 

i snitt venter en vekst på ca. 

fem prosent. Den «offisielle» 

produksjons prognosen er 

derimot en nedgang på et par 


prosent. Men det er slik det 

ofte er. Også lakseslaktere tar 

heller litt for hardt i. 

Kapasitet: 

Tre millioner tonn 

Kapasiteten på enkeltanleggene 

viser ikke uventet det 

samme spennet. De største 

Marine Harvest-slakteriene 

oppgir 200 tonn laks pr. åttetimers 

skift. Da er det tatt 

utgangspunkt i fisk som veier 

4,5 kilo i snitt. Regner vi fisk 

på 6 kilo blir kapasiteten tilsvarende 

høyere. SalMar ønsker 

å holde dette tallet for seg 

selv, men det må ligge over 

Tabell 1: Norske lakseslakterier rangert etter slaktevekt i 2012. Antall årsverk 

og slaktekapasitet pr. 8 timers skift. Alle kvanta i tonn sløyd vekt. 

Slakteri Adresse Slaktevekt Årsverk Slaktekap. 

2012 2013 8 t. skift 

1. SalMar ASA Kverva 103.000 116.000 307 220 

2. MHN AS avd. Eggesbønes Eggesbønes 86.000 74.000 200 200 

3. MHN AS avd. Herøy Herøy 60.000 58.000 126 200 

4. MHN AS avd. Ulvan Knarrlagsund 58.000 58.000 150 170 

5. Nordlaks AS Stokmarknes 54.000 50.000 90 150 

6. MHN AS avd. Ryfisk Hjelmeland 50.600 47.200 123 200 

7. Nova Sea AS Lovund 48.000 50.000 100 150 

8. Lerøy Aurora AS Tromsø 46.000 - 100 140 

9. Bremnes Seashore AS Bremnes 40.367 41.000 67 190 

10. Austevoll Laksepakkeri AS Storebø 36.500 36.500 75 130 

11. Lerøy Midnor AS Hestvika 35.000 37.500 50 120 

12. MN AS avd. Hammerfest Hammerfest 31.900 42.000 99 145 

13. Sekkingstad AS Fjell 30.000 30.000 80 120 

14. Brandas. Fiskeforedling AS Brandasund 32.000 30.000 65 110 

15. Viking Fjord AS Sunde 29.916 27.000 65 100 

16. Slakteriet AS Florø 26.000 26.000 55 120 

17. SinkabergHansen AS Rørvik 25.750 27.800 35 130 

18. Nils Williksen AS Rørvik 24.500 24.500 50 125 

19. Grieg Seafood Finnm. AS Alta 23.000 28.000 45 115 

20. Sotra Fiskeindustri AS Glesvær 23.000 23.000 32 90 

21. Vikenco AS Aukra 20.500 20.000 21 75 

22. Grieg Seafood Rog. AS Helgøysund 19.148 17.452 28 90 

23. Martin E. Birknes Eftf. AS Byrknesøy 17.500 23.000 40 150 

24. Fiskekroken AS Sørarnøy 17.000 16.000 28 60 

25. Hardanger Fiskeforedl. AS Strandeb. 15.000 16.000 37 85 

26. Alsvåg Fiskeprodukter AS Alsvåg 14.423 14.500 35 100 

27. Espevær Laks AS Bømlo 14.000 15.000 30 80 

28. Kråkøy Slakteri AS Roan 13.500 13.700 35 60 

29. MN AS avd. Skutvik Skutvik 12.500 13.200 22 85 

30. Ellingsen Seafood AS Skrova 10.750 11.000 30 55 

31. Kirkenes Processing AS Kirkenes 10.000 11.000 22 90 

32. Slakteriet Brekke AS Brekke 10.000 10.000 25 75 

33. Fjordlaks Aqua AS Ålesund 10.000 10.000 30 50 

34. Astafjord Slakteri AS Gratangen 9.600 11.000 20 70 

35. Emilsen Fisk AS Rørvik 7.500 7.500 31 60 

36. Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken 7.000 7.500 11 35 

37. Egil Kristoffersen & Sø.AS Jennskaret 7.000 7.000 18 50 

38. Breivoll Marine Prod. AS Hamnvik 6.803 7.000 20 45 

39. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 6.700 6.700 16 50 

40. Flakstadvåg Laks AS Flakstadvåg 6.500 7.000 18 20 

41. Salaks AS Sjøvegan 6.454 7.500 19 50 

42. Arnøy Laks Slakteri AS Lauksletta 6.000 9.000 15 60 

43. Lerøy Fossen AS Osterøy 6.000 6.500 6 40 

44. Gunnar Klo AS Myre 4.300 4.300 7 40 

45. Pure Norw. Seafood AS Averøy 4.000 4.500 18 40 

46. Western Seaproducts AS Vartdal 4.000 4.500 12 45 

47. Nord Senja Laks AS Botnhamn 3.900 3.500 8 20 

(MHN = Marine Harvest Norway AS, MN = Mainstream Norway AS) 

dette, og vi har gjort et rundt 

estimat på 220 tonn. I den 

andre enden av skalaen har vi 

Nord Senja Laks i Botnhamn 

med 20 tonns kapasitet pr. 

skift. 

Flere av slakteriene har betydelig 

uutnyttet kapasitet. Det 

gjeld er for eksempel Martin 

E. Birknes Eftf. AS som vi har 

en egen artikkel om på sidene 

foran. Dersom vi summerer 

kapasiteten i den norske pakkeriparken, 

ender vi på 4.635 

tonn pr. skift. Det skulle bli 

rundt regnet 245 fulle vogntog 

hver åttende time — egentlig 

ganske svimlende. Regner 

vi om til rundt vekt, blir dette 

i overkant av 1,2 millioner 

tonn om vi fortsatt holder oss 

til ett skift og 230 driftsdager. 

Utvider vi til to skift, blir det ca. 

2,5 millioner tonn. Slik slakteri- 

Norge er satt sammen, vil ikke 

alle ha denne utvidelsesmuligheten, 

men kapasiteten til 

vekst er utvilsomt der. Men 

skal vi videre mot visjonen 

på fem millioner tonn, må det 

imidlertid gjøres grep. 

Slag og strøm 

Antall årsverk i slakteriene 

er 2.530 — et betydelig tall, 

særlig med tanke på at dette 

er en rekke virksomheter man 

ofte vil omtale som utkantbedrifter. 

Det er ikke mange 

norske utkant næringer som 

gjør lakseslakteriene rangen 

stridig. Hvert av disse årsverkene 

produserte 438 tonn i 

2012. Heller ikke dårlig. Her 

lå ikke de største helt på topp, 

derimot mellomstore som 

Sinkaberg Hansen (950 tonn), 

Vikenco (830 tonn), Lerøy 

Midnor (700 tonn) og Bremnes 

Seashore (600 tonn). 

Helt nytt siden 2007 var 

spørsmålet om bedøvingsmetode. 

Som kjent var ikke 

CO2-bedøving helt ute av 

dansen før nylig. Alle norske 

slakterier har erstattet den 

omdiskuterte gassen med 

enten strøm eller slag. 29 

satser på strømbedøving, 15 

på slagbedøving og to anlegg 

har begge deler. I prosent blir 

det 63 prosent med strøm,

33 prosent med slag og fire 

prosent med begge deler. 

Litt inter essant er det å se på 

hvordan selskap av ulik størrelse 

velger. De tre største og 

seks av de ti største har slagløsning. 

Dermed blir volumet 

mer eller mindre likt fordelt 

mellom slag og strøm. 

Hjelmeland 

neste store 

Investeringer er det vanskelig 

å få full oversikt over. Mye 

av innsatsen løper over flere 

år — også videre etter 2013. 

Mange forteller om ting de 

ønsker å utbedre eller utvide, 

men uten å oppgi tall. Summerer 

vi opp det vi har fått i 

rene tall, blir det 329 millioner 

i 2012. Utvidelsen til Martin 

E. Birknes Eftf. var den klart 

største. Kjempene SalMar og 

Marine Harvest Eggesbønes 

var jo rimelig flunkende og fine 

før 2012. Regner vi sammen 

Norges desidert største lakseslakteri ligger på Frøya og tilhører SalMar ASA. Vi har ikke fått oppgitt 

slaktekapasiteten, men antar at den ligger på rundt 220 tonn pr. åtte timers skift om fisken holder en 

snittvekt på 4,5 kilo. SalMar har 8 Baader 142-maskin er. 

planlagte investeringer for i år, 

kommer vi opp i 517 millioner, 

men da er de 300 millionene 

Marine Harvest vil bruke på 

Hjelme land frem mot 2015 

med i regnestykket. Dette 

blir utvilsomt det store krafttaket 

den nærmeste perioden. 

Marine Harvest på Eggesbø- 

nes har også planer som går 

videre. 15 millioner i år og et 

anslag på 40 millioner i 2014, 

uten at det siste er vedtatt. 

Hvor skal så dette ende? 

Som vi har vært inne på, 

har vi egentlig kniver og bånd 

til å ta unna laksen i dette 

tiåret og vel så det. Samtidig 

er det vel ingen grunn til å tvile 

på at struktureringen fortsetter 

og at frafallet vil bli blant 

de minste. Samtidig er mange 

av disse små også hjørnesteinsbedrifter 

som gjerne er 

effektive, lønnsomme og godt 

integrert med lokalt oppdrett 

— og gjerne også med lokalt 

eierskap. Forslagene om å 

dele inn næringen i produksjonsområder, 

kan også sette 

en grense for struktureringen. 

Dersom vi ender opp med 

Gullestad-utvalgets forslag om 

20 produksjonsområder langs 

laksekysten, blir det umulig å 

flytte brønnbåter mellom disse 

sonene og svært vanskelig å 

lage vesentlig større enheter 

enn i dag. Hvordan tabellen 

blir seende ut neste gang 

«Norsk Fiskeri næring» listefører 

norske lakseslakterier, vil 

avhenge av hvilken forvaltning 

man velger. Det blir neppe 

flere, en del av de minste vil 

falle ut, men det er mulig utflatingen 

er i gang. 

Baader 142-maskinen, som står 

i alle norske lakseslakterier, kan 

i praksis ta unna ca. 13 fisk pr. 

minutt. Det er ca. 80 prosent 

av den teoretiske kapasiteten. 

Regner vi en snittvekt pr. fisk på 

4,5 kg, betyr det at en maskin 

kan slakte ca. 3.500 kilo pr. time. 

Pr. et 8 timers skift tilsvarer det 

knapt 30 tonn. Her fra det store 

slakteriet til Marine Harvest på 

Hjelmeland. 


79

Teller ned 

til 2014: 

«Norges Fiskeri- og kysthistorie» 

blir fiskerinæringens og fiskerihistorikernes 

markering av 

200årsjubileet for grunnloven. 

Det første av de fem bindene går 

i trykken i sommer, men ingen 

utenforstående får bla før det 

ferdige verket legges frem under 

NorFishing 2014. «Norsk Fiskerinæring» 

vil likevel gi smakebiter 

på veien. Her er første del 

av en serie som løper helt frem 

til verket foreligger. Den handler 

om fiskerinæringen under 

okkupas jonsårene 194045. 

Prosjektleder Nils Kolle ved Universitetet i 

Bergen håper Kong Harald blir den første 

som blar i det nye praktverket. Ellers har 

Kolle kontroll over det meste, selv om 

det selvfølgelig kan bli forsinkelser i et så 

sammensatt prosjekt der 25 historikere er 

med på å dra lasset. 

Historieverket er et samarbeid mellom 

Universitetet i Bergen, Universitetet i 

Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskulen 

i Volda og Museum Vest. Den 

største endringen underveis er det femte 

bindet med oppdrettshistorien, som ikke 

var med i den op prinnelige planen. Denne 

har fått egen finansiering, men vil skos 

over samme lest og etter alt å dømme 

være på plass i Trondheim i god tid. 

Snart levert 

Bind I har leveringsfrist 1. juli og bind II 

1. september, mens bind III hadde frist 1. 

mai. 

— Vi kjemper fremdeles med å få 

alt inn og sette strek. Samtidig er det jo 


slik at bind III på en måte brøyter vei for 

de andre, sier prosjektleder Nils Kolle. 

Bind IV har frist 1. november og Bind V 

31. januar. Dette er også de to bindene 

som det er mest aktuelt å smi inn nyere 

hendelser i. 

— Vi regner med å holde flere av 

fristene, men ikke alle. Det er ingen grunn 

til å snakke om krise, sier Kolle. Hos Nor- 

Fishing er de sikkert glade for det. Lanseringen 

var etter deres ønske, og stiftelsen 

har selv gitt 2,5 millioner kroner til verket. 

Pros jektet har en samlet ramme på 40 

millioner kroner, og man jobber ennå med 

å komme helt i mål med finansieringen. 

Finansierings gruppen ledes av Leiv Grønnevet. 

Selve lanseringen under åpningen 

av Nor-Fishing ønsker man å kombinere 

med et fagseminar i etterk ant, men dette 

har man ikke begynt å planlegge. 

— Kan vi vente oss noen overraskelser? 

— I stoffet? Det kunne jo vært kjekt å 

vise en tråler som var spionskip. Men slikt 

gjør seg gjerne best som oppslag i media, 

og jeg bryr meg ikke om å skrive om slike 

ting. Det er alltid vans kelig for oss som 

sitter midt oppi det å si hva som vil være 

nytt for andre. Jeg har noen svigersønner 

Nils Kolle er leder for det store bokprosjektet 

om Norges fisker ihistorie. Det koster rundt 

40 millioner kroner og alt skal være klart til 

lansering i forbindelse med Nor-Fishing i 

Trondheim i august 2014. (Foto: Thv jr.) 

som er godt utdannet og høyst oppegående. 

For dem vil likevel absolutt alt være 

helt nytt, svarer Kolle i Bergen. 

Første forsmak 

August 2014 er lenge til, og vi kan ikke 

riktig dy oss. Vi har fått tilgang på små 

smakebiter fra det nye historieverket 

som vil komme i hver utgave av «Norsk 

Fiskerinæring» frem til publi seringen. I 

tillegg til å lede hele prosjektet er Nils 

Kolle re daktør for Bind III, som dekker 

fiskeriene i industrialiseringens tidsalder, 

dvs. perioden 1880-1970. Bindet består 

av tre deler. Det første heter «Nye tider 

på sjø og land», med særlig vekt på 

motoriseringen av fisket. Bolken om mellomkrigstiden 

har fått navnet « Motstrøms 

i motvind», ut i fra de mange problemene 

i denne perioden. Nils Kolles egen del, 

som omhandler årene 1945- 1970, har 

betegnende nok navnet «Næringen 

skyter fart». 

— Da går alt på skinner og utbyttet 

mangedobles, selv om også dette har 

en pris, sier Kolle. I vår første smakebit 

fra Norges fiskeri og kysthistorie har vi 

plukket fra midt i dette tredje bindet, men 

helt på tampen av «motstrøms»-perioden. 

Bjørn-Petter Finstad er førsteamanuensis 

ved Norges fiskerihøgskole og Universitetet 

i Tromsø. Han gir her et innblikk i 

hvordan den tyske okkupasjonen endret 

den norske fiskerinæringen, samtidig som 

han fremhever kontinuiteten med perioden 

før krigsutbruddet.

Det 

tredje 

riket: 

Krigsårene ligger kilt mellom tredvetallets 

dype krisetilstand og etterkrigstidens oppgangstid 

i norsk fiskerinærings historie. 

I de fem årene med okkupasjon og krig 

ble fiskerisamfunn langs kysten gjenstand 

for omfattende endringer, særlig på det 

økono miske området. Årsakene var flere. 

Dels førte okkupasjonsmakten en målrettet 

politikk for å integrere norsk næringsliv 

i det tyske riket, dels var endringene 

forårsaket av krigføringen og det massive 

militære nærværet. Fisk og sild var 

blant de ressurs er Tyskland var særlig 

opptatt av å utnytte, både i et kortsiktig 

forsyningsperspektiv til sivile og militære 

behov, men også som et ledd i en 

planlagt fremtidig organisering av Europa 

under tysk ledelse der Norge var tiltenkt 

rollen som storleverandør av proteinrike 

produkter fra havet. 

Okkupasjonen medførte endringer i 

selve produksjonsforholdene i næringen, 

med innføring av ny produksjonsteknologi, 

nye markeds forhold, tilførsel av utenlandsk 

kapital og importert arbeidsk raft 

— endringer vi vanligvis forbinder med 

begrepet globaliser ing. En viktig del av 

bakteppet har å gjøre med at Norge som 

fiskerinasjon er særdeles eksponert for 

forandringer i markeds forholdene i verden 

utenfor. I 1939 gikk omtrent 90 prosent 

av alle norske fiskeprodukter ut av landet. 

Men etter april 1940 ble kontrollen med 

utførselen av fisk prisgitt okkupasjonsmakten. 

Parallelt med at Tyskland forsøkte å få 

kontroll over størst mulig andel av fangstene, 

økte etterspørselen etter sild og 

fisk også i norske husholdninger. Krigens 

hverdagsliv var preget av knapphet på fødevarer, 

særlig i byene. I tillegg til å sørge 

for den norske befolkningen på omtrent 

tre millioner innbyggere, skulle landets 

matproduksjon nå bidra til å dekke tyske 

protein behov, både til dem som var 

stasjonert i Norge og til sivilbe folkningen 

hjemme i Tyskland. På det meste var det 

omtrent 400.000 tyskere på norsk jord, 

fordelt på hæren, marinen, luft forsvaret 

og øvrig personell. Okkupasjonstiden ble 

således en drakamp om fordeling av fisk 

mellom norske forsyningsmyndigheter på 

den ene siden, og tyske militære og sivile 

interesser på den andre. 

Da krigen brøt ut i 1940 eksisterte 

det nesten ikke kjøle- og fryseteknologi 

innenfor norsk fiskerinæring, til tross for 

sta tlige tiltak på 1930-tallet for å stimulere 

utbyggingen av fry serier. Det ble i stedet 

okkupasjonsårene som ble gjennombrud- 

På det meste var det stasjonert 400.000 tyske 

soldater i Norge under krigen. Det bidro 

selvfølgelig til å legge ytterligere press på den 

innenlandske matforsyningen, også av fisk og 

sjømat. 

Fiskerinæring og kystsamfunn i krig og okkupasjon 

dsperioden for industriell frossenfiskproduksjon 

i Norge, med etablering av fire 

tyske filetfabrikker. Den første ble oppført 

i Trondheim. Deretter ble det etablert 

filetfabrikker i Bodø, på Melbu og i Hammerfest. 

Arbeidskraften ved fabrikkene i 

Bodø og Hammerfest besto i hovedsak 

av tvangsutskrevne arbeidere fra tyskokkuperte 

områder i Øst-Europa, mens ved 

de to øvrige fabrik kene var det nordmenn 

som jobbet. 

Råstoffet til de nye filetfabrikkene 

kom fra den norske kystflåten. Tyskerne 

etablerte et nettverk av fraktefartøyer ved 

navn «Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen», 

som sørget for distribusjon av iset 

fisk fra de lokale fiskekjøperne inn til fabrikkene. 

Fartøyene var som regel større 

fiskeskøyter som enten ble rekvir ert eller 

som gikk frivillig i fraktvirksomhet. 

En av de viktigste økonomiske endringene 

i krigsårene var at fiskeprisene 

steg kraftig. De økte inntektene brukte 

fiskeribe folkningen til gjeldsnedbetaling. 

Skal vi vurdere endringene i fiskerinæringen 

i et lengre perspektiv, er konklusjonen 

at de strukturelle hovedtrekkene 

fra mellomkrigsårene ble styrket gjennom 

krigsårene. I sildesektoren på Vestlandet 

fortsatte utviklingen i retning av større 

snurperederier, mens i torskesek toren 

i Nord-Norge ble småskalatilpasningen 

med små og mellom store kystfartøyer 

konsolidert. 

Tyskerne hadde veldig tro på fryserinæringen, 

og etablerte fire store fryserianlegg under 

krigen. Tre av dem kom i Hammerfest, Bodø 

og Trondheim. Det fjerde ble plassert på 

Melbu, der dette flotte bildet ble tatt mange 

tiår senere. 


81


Det første famlende norske bistandsprosjektet på fiskeriområdet 

foregikk i Kerala i India. Siden har man kranglet om hvor vellyk ket 

prosjektet var. Dette bildet ble tatt nylig i Kerala, og viser at mye 

fortsatt foregår omtrent på steinaldernivå — selvfølgelig uten at 

det skyldes den norske bistanden. 

Sjømatnæringen 

og utviklingssamarbeid 

I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» ble 

det gitt en over sikt over innholdet i Stortingsmelding 

22 (20112012) «Verdens fremste sjømatnasjon». 

Artikkelen nevnte kort hva den nye sjømatmeldingen 

sier om internasjonalt utviklingssamarbeid, 

uten å gå i detaljer. Derfor skal vi ta 

et nærmere blikk på norsk utviklingssamarbeid 

og sjømatnæringen i denne artikkelen. Konklusjonen 

er enkel. Det satses alt for lite på fiskeri og 

havbruk i norsk bistandsarbeid. Fiskerisektoren 

er rett og slett nedpriori tert. De mange fagre ordene 

og målsettingene i bistandspolitikken stemmer 

ikke med realitetene. 

Det er med stor glede 

vi registrerer at den nye 

stortingsmeldin gen inneholder 

et helt — om enn kort 

— kapitel om internasjo nalt 

utviklingssamarbeid. Tidligere 

har man hatt en tendens til å 

skille mellom bistandsarbeid 

og egen næringsutvikling, men 

her er dette skillet borte. 

Vi har forstått det slik at 

norsk bistand skal konsentrere 

seg om de sektorene hvor 

Norge har særlige forutsetninger 

for å bidra. Ettersom Norge 

er spesielt dyktige innen 

fiske, oppdrett og forvaltning, 

er det naturlig å forvente at 

vi også skal satse på fiskeri 

og oppdrettssektoren innen 

bistandsarbeidet. Dette sies 

konkret i UDs hovedmål for 

norsk utviklingspolitikk: 

«Norsk bistand skal tilbys 

der Norge har særskilt kompetanse, 

som klima, miljø og 

bærekraftig utvikling, fredsbygging, 

menneskeret tigheter 

og humanitær bistand, olje og 

ren energi, kvinner og likestilling, 

godt styresett og kamp 

mot korrupsjon.» 

Selv om fiskeri og havbruk 

ikke nevnes spesifikt, blir 

næringens plass i bistandsarbeidet 

nevnt i den nye sjømatmeldingen: 

«Fis keri, havbruk 

og havmiljøforvaltning skal bli 

tydeligere og mer fremtredende 

i norsk utviklingspolitikk.» 

av Erik Hempel 

I meldingen er regjer ingens 

ambisjon beskrevet slik: 

a) Å fremme sjømatnæringens 

betydning og plass i 

global ernæring. 

b) Å fremme utviklingssamarbeidet 

innenfor fiskeri og 

havbruk, og gjøre dette til en 

sentral pilar i norsk internasjonalt 

utvik lingssamarbeid. 

Jeg ber leserne spesielt 

merke seg formuleringen 

«sentral pilar». 

Seks nøkkelkriterier 

For en del år siden ble det diskutert 

hvorvidt fiskeri og havbruk 

skulle være en viktig del 

av norsk utviklingshjelp. Flere 

røster hevdet den gangen at vi 

ikke hadde noe å bidra med; 

at norsk fiskeri og oppdretts- 


83

Nylig ble Norge hedret ved at en nyoppdaget afrikansk frosk i Tanzania 

fikk navnet Norvegicorum. Bakgrunnen for æren var Norges innsats 

for å bevare verdens regnskoger. «New Species Award» deles ut av 

den USA-baserte organisasjonen African Rainforest Conservancy. Vi 

er altså veldig gode på skog-bistand; i 2011 med nesten 2 milliarder 

kroner. 

Tabell 1: Norsk bistand fordelt på sektorer 2002–2011. Verdi i millioner kroner. Kilde: Norad: 2012 

Sektor 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Administrasjon og multilateral 4.613 4.599 4.958 5.456 6.102 6.672 7.251 7.656 7.839 8.144 

Offentlig forvaltning og sivilt samf. 1.518 1.338 1.665 1.845 1.858 2.206 2.258 2.632 2.564 2.646 

Skog 44 30 46 25 20 30 179 904 2.707 1.996 

Nødhjelp 1.033 1.228 1.008 2.133 1.380 1.578 1.597 1.179 1.752 1.766 

Energiproduksjon og -distribusjon 377 439 429 641 616 1.673 1.108 568 1.022 1.541 

Flyktninger i Norge 994 1.249 750 438 399 456 806 2.533 2.027 1.475 

Konfliktløsning og forebygging 314 375 367 484 1.027 1.151 1.196 1.264 1.301 1.295 

Grunnutdanning 443 651 781 1.072 1.065 872 923 1.030 925 1.007 

Budsjettstøtte 236 372 409 390 577 824 1.162 1.100 1.079 872 

Multisektor 400 597 565 1.000 877 986 940 680 949 856 

Miljøvern 357 374 373 374 471 566 679 894 760 767 

Bankog finansielle tjenester 87 77 160 109 84 244 221 286 253 764 

Landbruk 331 294 353 320 370 446 418 489 462 470 

Sosial infrastruktur og tjenester 591 514 565 737 571 514 574 552 479 465 

Befolkningspolitikk og helse 252 277 269 287 386 399 449 508 455 434 

Helse, generell 257 328 263 370 377 404 368 348 349 407 

Primærhelse 207 190 253 333 356 274 456 605 207 375 

Uspesifisert 132 116 157 245 361 335 272 338 346 367 

Mineralressurser og gruvedrift 16 21 17 43 57 90 148 162 185 242 

Utdanning, uspesifisert 164 215 295 357 445 394 269 336 320 235 

Høyere utdanning 190 194 185 181 146 208 297 323 299 224 

Næringsliv 125 150 217 229 252 274 212 240 193 199 

Katastrofeforebygging og-beredskap - - - - - - 51 130 119 190 

Fiskeri 101 117 110 208 128 117 123 139 138 152 

Gjenoppbygging og rehabilitering 149 119 84 94 91 154 112 89 291 150 

Gjeldstiltak 107 157 83 15 145 276 197 80 100 130 

Vannforsyning og sanitær 217 152 213 282 231 273 255 261 234 129 

Handelspolitikk og reguleringer 39 59 65 76 82 131 119 126 123 112 

Industri 49 1 70 77 80 69 47 61 120 92 

Turisme 1 6 4 36 6 3 28 0 19 72 

Videregående utdanning 58 25 32 51 64 42 52 70 57 49 

Transport og lagerhold 67 145 51 64 96 115 9 59 31 23 

Kommunikasjon 54 27 17 19 66 26 63 –26 –30 12 

Matvarehjelp og -sikkerhet 20 29 1 0 42 5 8 5 4 3 

Bygg og anlegg 0 2 1 0 0 1 1 0 0 0 

Annen varebistand - - - 0 0 0 15 3 3 - 

TOTAL 13.544 14.469 14.815 17.995 18.827 21.808 22.862 25.624 27.681 27.663 


næring var for avansert for 

utviklingslan dene. Det ble 

likevel besluttet at fiskeri og 

oppdrett skulle være blant de 

næringene som var prioritert i 

utviklingssamarbei det. 

Historien har vist at dette 

var en riktig beslutning, både 

sett fra norsk side og ut fra 

hensynet til utviklingslandene. 

Spørsmålet i dag er hvordan 

vi kan videreutvikle dette 

samarbei det slik at det blir til 

beste for alle parter i fremtiden? 

Det er også grunn til å 

spørre om fiskeri og havbruk 

faktisk er sen trale pilarer i 

norsk internasjonalt utviklingssamarbeid, 

eller om dette 

foreløpig bare er tomme ord? 

Den nye sjømatmeldingen 

innleder med å omtale en 

rekke forutset ninger, prinsipper 

og målsetninger for norsk 

sjømatpolitikk. På sett og vis 

er innledningen til meldingen 

nærmest å oppfatte som et 

slags evangelium for fiskeri 

og havbruksforvaltningen — 

et evangelium som nå skal 

forkynnes for all verden, og 

spesielt for utviklingslandene. 

Blant de viktigste prinsippene 

sjømatpolitikken skal 

bygge på, nevnes bærekraftig 

utvikling, ansvarlig fiske, kunnskapsbaserte 

beslutninger og 

«føre var»-prinsippet. I meldingen 

har man også definert 

fire nøkkelkriterier for vellykkede 

utviklingsprosjekt er: 

1. Bredde: Det er viktig 

å utvikle hele bredden i 

fiskeriforvalt ningen, fra forskning 

til fiskeriforvaltning og 

kontroll. Gode eksempler er 

Namibia og Thailand. 

2. Lengde: Prosjektene må

Det meste av fiskeribistanden fra Norge går til institusjonsbyg ging, forskning og utdannelse. Nesten ingen ting går til næring sutvikling eller 

fiskehandel. Begge deler betyr mye for utvik lingsland. Her fra et fiskemarked i Gambia. 

ha en varighet som sikrer at 

kunnskapen får rotfeste og at 

lokale aktører er i stand til å 

videreføre en god forsknings- 

og forvaltningspraksis etter at 

prosjektene er avsluttet. 

3. Praksis: Teori må alltid 

være grunnlaget, men all 

erfaring viser at å kombinere 

teori med praktisk utførelse gir 

raskere og mer varige resultater. 

4. Mottaker-eierskap: 

Utviklingsprosjekter kan bare 

lykkes så lenge de er i samsvar 

med samarbeidslandenes 

egne planer og prioriteringer. 

I tillegg kunne jeg ut fra egne 

erfaringer være fristet til å 

tilføye ytterligere to prinsipper, 

nemlig: 

5. Romslige budsjetter: Ofte 

blir prosjekter underbudsjettert, 

gjerne av de som foreslår 

dem. De frykter at prosjektene 

skal se for dyre ut. Dette kan 

I 2011 bevilget Norge nesten 

1,3 milliarder kroner i 

bistand til konfliktløsning og 

konfliktforebygging. Mye av disse 

pengene gikk til Afganistan. Her 

er Kronprinsen på besøk. 

lett føre til at man mislykkes. 

6. Kontinuitet: Det har vært 

— og er — en tendens i norsk 

bistandstenkning til å fordele 

bistandsoppgavene «rettferdig» 

blant norske aktører, ved 

f.eks. å bringe inn en organisasjon 

som skal ta over arbeidet 

en annen organisasjon har 

startet. Dette er mot-produktivt 

og skaper forvirring hos mottakerne 

og sløsing med midlene. 

Nye medarbeidere må bruke 

tid og penger på å sette seg 

inn i prosjektene før de blir effektive, 

og de må bruke svært 

mye tid på å opparbeide tillit 

hos mottakerne. 

Evalueringer av vellykkede 

prosjekter, f.eks. i Thailand, 

Sør-Afrika og Namibia, har vist 

at disse to kriteriene har stor 

betydning for gjennomføringen 

av prosjektene. 

0,5 prosent til 

fiskeri og havbruk 

Hvor mye av norsk bistand går 

så til fiskeriprosjekter? 

Det er sannelig ikke mye. I 

2011 brukte Norge 152 millioner 

kroner på bistand til fiskerisektoren 

i utviklingsland. Det 

utgjorde bare 0,5 prosent av 

den totale norske bistanden i 

2011. Dette harmonerer veldig 


85

Den som ønsker mer penger totalt til norsk bistandsarbeid blir neppe bønnhørt om denne duoen overtar til 

høsten. Men kanskje vil Erna og Siv ta mer hensyn til norske næringsinteresser i utvik lingsprosjektene? Vi 

kan jo også håpe at de vil legge mer vekt på fiskeri- og havbruksbistand. 

dårlig med at fiskeri er en av 

de sektor ene hvor Norge har 

spesiell kompetanse, og som 

derfor bør være et prioritert 

område for norsk bistand. 

Tabell 1 viser den norske 

bistanden fordelt på sektorer i 

tiden 2002 til 2011. Ved første 

øyekast kan det virke som om 

svært mye går til administrasjon 

— 8,1 milliarder kroner 

eller nesten 30 prosent av den 

totale bistanden i 2011. Men 

her er nok multilat eral hjelp 

også med, slik at bildet ikke 

er riktig så ille som man kan 

få inntrykk av. Likevel; svært 

mye av norsk utviklingsh jelp 

går til offentlig forvaltning og 

konfliktløsning. På det sistnevnte 

området går veldig 

mye av midlene til krigføringen 

i Afganistan. 

Jordbruk og skogbruk er 

de to andre primærnæringene 

Norge er aktiv innenfor i sitt 

bistandsarbeid. Langt mer 

aktive enn innen fiskeri og 

havbruk, merkelig nok. I 2011 

var den norske bistand en til 

jordbruksprosjekter tre ganger 

så stor som bistanden til fiskeri, 

og bistanden til skogbrukssektoren 

var over 13 ganger 


så stor. Fra et fiskeriståsted en 

merkelig prioritering. 

Norge yter bistand til en 

rekke internasjonale organisasjoner, 

hvorav FAO er den 

som berører fiskerisektoren 

spesielt. Men i forhold til den 

totale bistanden til FN-systemet, 

blir tilskud dene til FAO 

ganske beskjedne. I 2011 var 

den totale norske bistanden til 

FN-organisasjoner på litt over 

7 milliarder kroner. Av dette 

gikk bare 142 millioner kroner 

til FAO, og ikke alt av dette 

gikk til fiskeriavdelingen. I lys 

av den sentrale rolle FAO spiller 

i fiskerisektoren i utviklingslandene, 

finner vi det litt rart at 

Norge ikke spisser sine bidrag 

mer mot denne organisasjonen. 

I 2008 gjorde Norad en 

evaluering av Norges bistand 

til fiskeri sektoren i utviklingsland, 

fra det første famlende 

forsøket i Kerala på 1950-tallet 

og frem til 2006. Blant de 

slutningene som ble trukket, 

var at norsk bistand til private 

fiskeriprosjekter hadde vært 

positivt og bidratt til fattigdomsbekjempelse. 

Bare så 

synd at svært lite gikk til privat 

sektor. Det aller meste av 

bistanden gikk til institusjonsbygging, 

forskning og utdannelse. 

Grunn til skuffelse 

I bistandsarbeidet innen fiskerisektoren 

står vi overfor en 

rekke sentrale utfordringer. Vi 

kan nevne ulovlig, uregistrert 

og urapportert fiske og ulovlig 

handel med fiskeprodukter. 

Videre korrupsjon og mangel 

på miljøorientering og kunnskaper 

i motta gerlandene. Det 

er også en manglende vilje i 

norsk bistandspoli tikk til å «stå 

løpet ut». 

Disse utfordringene er 

delvis gjenspeilet i de prioriteringene 

som presenteres 

i Stortingsmelding 22. Her 

legger man nemlig vekt på å 

fokusere på Fridtjof Nansen- 

programmet, som bidrar til 

bedre forvaltning av fiskeressursene 

i utviklingslandene, 

og til bek jempelse av fiskerikriminalitet 

(UUUfiske). Det sies 

lite om næringsutvikling eller 

handel med fiskeprodukter, 

som vitterlig er vesentlig for 

utviklingslandene. 

Forsøker vi å se fremover 

for norsk fiskeribistand renner 

noen spørsmål oss i hu. Er 

vi modige nok til å ta sjanser 

i utvik lingssamarbeidet, eller 

lar vi byråkratiske hensyn ta 

overhånd? Er vi for redde for 

å gjøre noe som kan kritiseres 

til at vi ikke går inn for risikable 

prosjekter? Tar vi for lite hensyn 

til norske næringsinteresser 

i utviklingsprosjektene og 

sprer vi midlene for tynt over 

for mange land og for mange 

prosjekter? Vi tror svaret er 

ja på alle. Vår konklusjon 

er at Norges posisjon som 

betydelig sjømatnasjon ikke 

på noen måte avspeiles i det 

bistandsarbeidet vi driver. 

Fiskeri og havbruk er rett og 

slett nedvurdert. 

I et brev fra Faglig Fiskeriforum 

for utviklingssamarbeid 

(FFF) datert 20. mai 2010 til 

miljø- og utviklingsminister 

Erik Sol heim, med kopi til 

utenriksminister Jonas Gahr 

Støre, fiskeri og kystminister 

Lisbeth Berg-Hansen og utenriks- 

og forsvarskomi teene på 

Stortinget, ble denne problemstillingen 

tatt opp. Mange av 

de samme tankene som fremkommer 

i denne artikkelen ble 

omtalt i brevet. Nå har det gått 

tre år, og vi hadde ærlig talt 

regnet med at de betraktningene 

som ble fremsatt var tatt 

hensyn til i den nye sjømatmeldingen. 

Men vi er skuffet. 

Regjeringen tar sikte på at 

Norge skal bli verdens fremste 

sjømatnasjon, også innenfor 

bistand til utviklingsland. Men 

gir sjømatmeldingen og den 

politikken som signaliseres her 

grunn til å tro at vi vil lykkes? 

Neppe. Dersom Norge ønsker 

å oppnå en viss status som 

sjømatnasjon — og det gjør 

man jo, vil det hjelpe godt 

å styrke bistandsarbeidet i 

fiskerisektoren kraftig. Se 

bare hvilken prestisje Fridtjof 

Nansen-programmet har gitt 

Norge internasjonalt!

Talking to me.....? De har så det holder til salt i kaviaren, skriver Hans Morten Sundnes. Og den som har mest, er ikke uventet konsernsjef 

Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest ASA. I fjor hadde Alf-Helge en lønn på 4,8 millioner kroner og totalt utbetalt over 6,8 millioner. Men slike 

forhold liker nok ingen konsernsjefer å snakke høyt om. (Foto: Thv jr.) 

Det koster å være stor 

Lønnsøkningen til konsernsjefen 

i Marine Harvest de siste 

fem årene kunne alene holdt liv i 

en av de mindre fiskeribedriftene 

langs kysten. Til sammen har 

ni av sjømatselskapene på Oslo 

Børs brukt nesten 150 millioner 

kroner på sine toppsjefer siden 

2008. Ivrigst ruller kronene når 

toppene byttes ut. Mest bruker 

man i de største. Styrelederne 

i de store sjømatselskapene på 

Børsen koster i gjennomsnitt 

bare åtte prosent av sjefene de 

skal holde i ørene. 

I utgangspunktet var tanken å saumfare 

lønningsposene til top psjefene i 

sjømatselskapene på Oslo Børs. Lønna 

til konsernsjefen og honoraret til styrelederen 

er jo godt synlig i årsrapportene. 

Samtidig ønsket vi en tidsserie på fem år. 

Havfisk ASA ble litt for kronglete grunnet 

oppsplittingen av Aker-selskapene i 

2011. Copeinca bød på litt for kompliserte 

regnestykker når vi skulle fordele penger 

til direktør og styreformann. Etter deretter 

å ha luket vekk nykommerne og selskapene 

på Oslo Axess, sto vi igjen med ni 

børsnoterte og rene sjømatselskap med 

gode tidsserier tilbake til 2008: Marine 

Harvest, Cermaq, Austevoll Seafood, 

Lerøy Seafood Group, SalMar, Norway 

Pelagic, Grieg Seafood, Norway Royal 

Salmon og Domstein. 

Fra årsrapportene til disse selskapene 

har vi hentet frem lønna til konsernsje- 

fene, samt bonuser og andre ytelser. 

Vi har også notert oss honorarene til 

styrelederne. Det er tydeligvis noe ulike 

kulturer og systemer. Noen selskaper 

gir bonus hvert år, noen aldri. Nivået på 

andre ytelser varierer også betydelig, og 

det er ikke alltid vi har klart å hente ut 

styrelederhonoraret. Skifter av toppledere 

fører til at lønnsutgiftene topper seg, men 

ved å hente frem tallene for en periode på 

fem år, får man jo et ganske godt innblikk 

både i nivået totalt og i forholdet mellom 

selskapene. 

Salmo sigar 

Leder man en firemannsbedrift på Helgeland 

eller følger tarifffestet lønn i fiskeindustrien, 

er det ikke rart man merker seg 

toppleder-lønningene i sjømatgigantene 


87

Tabell 1: Lønn og bonuser i børsnoterte sjømatselskaper i 1.000 kr. 

1. Marine Harvest ASA 

Lønn Bonus Annet Totalt Styrehonorar 

2008: 2.700 1.900 0 4.600 750 

2009: 3.593 2.292 0 5.885 750 

2010: 6.441 3.829 0 10.270 425 

2011: 4.930 57 0 4.987 750 

2012: 4.750 2.075 0 6.825 525 

Sum: 22.414 10.135 0 32.567 3.200 

2. Lerøy Seafood Group ASA 


2008: 7.850 0 221 8.071 300 

2009: 2.753 2.200 40 4.993 300 

2010: 4.191 1.200 57 5.448 * 

2011: 2.455 1.800 47 4.302 * 

2012: 2.772 1.400 53 4.225 * 

Sum: 20.021 6.600 418 27.039 600 

3. Cermaq ASA 


2008: 2.832 309 48 3.189 364 

2009: 2.832 0 47 2.879 454 

2010: 2.697 486 48 3.231 347 

2011: 4.606 715 144 5.465 361 

2012: 5.047 802 279 6.128 421 

Sum: 18.014 2.312 566 20.892 1.947 

4. Austevoll Seafood ASA 


2008: 1.323 0 397 1.777 180 

2009: 1.422 0 178 1.601 285 

2010: 2.021 0 1.220 3.241 * 

2011: 2.749 0 260 3.009 * 

2012: 3.276 1.000 494 4.769 * 

Sum: 10.791 1.000 2.549 14.397 465 

5. Grieg Seafood ASA 


2008: 1.732 0 151 1.883 350 

2009: 2.239 0 166 2.405 300 

2010: 2.430 347 152 2.929 310 

2011: 2.738 848 274 3.860 374 

2012: 2.519 0 272 2.791 308 

Sum: 11.658 1.195 1.015 13.868 1.642 

6. Norway Pelagic ASA 


2008 1.498 0 6 3.512 150 

2009 1.536 0 6 1.542 200 

2010 1.573 0 6 1.579 200 

2011 2.406 0 6 2.412 210 

2012 2.613 0 7 2.620 210 

Sum: 9.626 0 31 11.665 970 

7. SalMar ASA 


2008: 1.242 0 10 1.252 200 

2009: 1.533 0 9 1.542 240 

2010: 1.863 0 9 1.872 280 

2011: 2.678 200 9 2.887 280 

2012: 2.917 250 8 3.175 280 

Sum: 10.233 450 45 10.728 1.280 

8. Norway Royal Salmon ASA 


2008: 1.149 0 486 1.635 0 

2009: 1.243 285 255 1.827 184 

2010: 1.367 363 233 1.963 165 

2011: 1.687 127 270 2.084 209 

2012: 1.834 127 270 2.231 360 

Sum: 7.280 902 1.514 9.740 918 

9. Domstein ASA 


2008: 1.082 0 0 1.082 220 

2009: 1.334 0 0 1.334 220 

2010: 1.557 0 0 1.557 220 

2011: 1.610 0 0 1.610 220 

2012: 1.649 0 0 1.649 220 

Sum: 7.232 0 0 7.232 1.100 


Arne Møgster var bare 30 år da han ble 

påsatt som konsernsjef i Austevoll Seafood. 

Lønna var deretter. Nå har han ledet 

selskapet med stor suksess i snart 7 år, og 

det gjenspeiler også lønnsut viklingen. (Foto: 

T. Rasmussen) 

på Børsen. Rett nok er det store forskjeller 

også mellom de største, og rimelig 

stor varias jon mellom årene. Men regner 

vi oss frem til snittet for de ni selskapene 

over perioden 2008 til 2012, kommer vi 

uansett opp i 2,7 millioner årlige kroner i 

ren topplederlønn, og 3,2 millioner om vi 

også tar med bonuser og andre ytelser. 

For fjoråret var snittet drøye tre millioner 

i ren lønn og 3,8 millioner medregnet 

bonus og ymse. Da har man til salt i 

kaviaren. 

Det er nesten ikke mulig å sammenligne 

med andre lønnsmottagere. Lønnsnivået 

innen fiskeoppdrett kunne være 

nærliggende å trekke inn for mange av 

selskapene. Statistisk sentralbyrå har tall 

for selskaper med fiskeoppdrettere og 

røktere som dominerende yrkes grupper. 

Her blir snittet for femårsperioden i overkant 

av 434.000 kroner utenom overtid, 

og 462.000 kroner for året 2012. Toppsjefen 

tjener altså i snitt ca. 8 ganger så mye 

som resten av de ansatte. Ledere innen 

fiskeoppdrett hadde ca. 690.000 kroner 

i snitt i 2012. Vi får gå ut fra at Alf-Helge 

Aarskog & co. ikke er regnet inn der. 

Mye vil ha mer 

Det ser også ut til at toppene stikker fra 

— særlig om vi teller sedler. På merdkanten 

steg lønna fra 406.800 kroner i 

2008 til nevnte 462.000 kroner i fjor. Det 

er 55.200 totalt, eller en lønnsøkning på 

snaue 14 prosent over fem år, dvs. 2,7

prosent i snitt pr. år. Utviklingen i Europa 

våger vi ikke nevne. Mye vil naturlig nok 

ha mer. Topplederne har over de siste 

fem årene rundt regnet fått en røkterlønn 

på toppen av 2008-lønna: 435.000 i rent 

lønnstillegg og 474.000 dersom man 

også tar med bonus og andre tillegg. 

Topplederlønnen har økt med 17 prosent 

siden 2008. 

Slår vi sammen hva de ni aktuelle selskapene 

har brukt på ren lønn til den som 

styrer skuta, blir summen 120 millioner, 

og 148 millioner kroner hvis vi regner med 

bonusene. Summen ville nesten gitt en 

plass på «Norsk Fiskerinæring»s oversikt 

over de 100 største sjømatselskapene 

dersom det var snakk om omsetningstall. 

Men det er det jo ikke. 

Marine Harvest har mest 

Vi har ikke klart å øyne toppsjefer som 

har grunn til å lide nød. Likevel er det 

store forskjeller mellom direktørgasjene. 

Det er mindre differanse på styrelederhonoraret 

til Ole-Eirik Lerøy i Marine 

Harvest og konsernsjeflønnen til Rolf 

Domstein i Domstein ASA, enn mellom 

salærene til Alf-Helge Aarskog og Domstein. 

Jevnt over samsvarer lønnsnivåene 

med størrelsen på selskapene, men ikke 

alltid og heller ikke nødvendigvis med 

resultatene. 

Det ville uansett vært naturstridig om 

ikke Marine Harvest toppet her også. 

Selskapet har vært lønnsledende det 

meste av femårs perioden, og har brukt 

5,5 millioner kroner mer på sjefen enn 

Lerøy-gruppen, 11,6 millioner mer enn 

Cermaq og godt over dobbelt så mye 

som Grieg-systemet. Lønnsveksten for 

Marine Harvest-toppen er også formidabel. 

Økning på 2,2 millioner kroner gir 

en vekst på over 48 prosent fra 2008 til 

2012. Likevel toppet totalutgif tene seg 

i 2010 da Marine Harvest faktisk hadde 

både Åse Aulie Michelet, Thomas Farstad 

og Alf-Helge Aarskog på lønningslisten. 

Det koster å skifte topp-pakning. 

Skifter som svir 

Tar vi utgangspunkt i totalutbetalinger til 

konsernsjef (CEO) i 2012, blir rangeringen 

Marine Harvest, Cermaq, Austevoll 

Seafood, Lerøy, SalMar, Grieg, Nor- 

way Pelagic, Norway Royal Salmon og 

Domstein. Velger vi å liste opp etter totale 

utbetalinger i hele perioden, rykker Lerøy 

opp på andreplass. Litt av forklaringen 

ligger i skiftene i sjefsstolen. I 2008 gikk 

stafettpinnen fra Ole-Eirik Lerøy til Helge 

Singelstad, og i 2010 fra Singelstad til 

Beltestad. I begge tilfeller fulgte fallskjermer 

med til dem som gikk. 2008 er året 

med klart høyeste utbetalinger hos Lerøy, 

etterfulgt av 2010. Deretter blir faktisk 

Lerøy-kurven dalende, med minus 48 

prosent der Marine Harvest har pluss. 

Dette bidrar ikke så lite til å holde snittveksten 

nede. 

Det har jo ikke manglet på skifter 

hos Cermaq heller. Geir Isak sen ble til 

Tore Valderhaug som ble til Jon Hindar. 

Siden 2009 har det likevel gått jevnt 

oppover med utbetalingene, og tar vi 

utgangspunkt i 2008 er veksten i samlet 

utbetaling solide 92 prosent. Kraftigst 

lønnsvekst har likevel Austevoll Seafood 

med over 168 prosent opp. Kanskje 

ikke så rart. Arne Møgster fikk en veldig 

beskjeden startlønn da han ble tilsatt som 

toppsjef i 2006. SalMar kommer like bak 

med en vekst på 154 prosent. Norway 

Pelagic hadde en oppgang på 74 prosent, 

Rune Bjerke er konsernsjef i DnB NOR og kunne i fjor kvittere ut 4,9 millioner kroner i lønn og 7,2 millioner totalt om vi tar med bonuser og 

andre ytelser. I det perspektivet kan Alf-Helge Aars kog si seg godt fornøyd med sin lønn. (Foto: DnB) 


89

mens Domstein og Grieg lå rundt femti 

prosent. Norway Royal Salmonsjefen fikk 

36 prosent mer i 2012 enn i 2008 - minst 

oppgang av dem som gikk opp i løpet av 

disse fem årene. 

Bonus-sporet 

Går vi inn på bonusutbetalinger, er det 

svært store forskjeller. Marine Harvest 

topper også her. Der har man utbetalt 

nesten like mye i bonus som Austevoll 

Seafood-sjefen har fått i lønn. 31 prosent 

av totalen hos vårt største sjømatselskap 

har vært bonus. Lerøy er nummer to, med 

24 prosent, mens Cermaq ligger på 11 

prosent. I regnskapene til Norway Pelagic 


og Domstein er det ingen bonus. Ellers 

har Marine Harvest utbetalt bonus hvert 

år — men svært liten i 2011. Cermaq 

har gitt bonus alle år utenom 2009, Lerøy 

og Norway Royal Salmon alle år utenom 

2008. SalMar-sjefen har fått bonus i 

Myhre-perioden: 2011 og 2012. Austevoll 

Seafood har bare gitt bonus i fjor: En million 

kroner. 

Stø sum for styreleder 

Styrelederhonorar blir en egen pengeskål. 

Generelt ligger dette på et vesentlig 

lavere nivå og med mindre svingninger. 

Hos Dom stein har styrelederen fått 

220.000 kroner alle de aktuelle årene. I 

Styrelederne får naturligvis vesentlig mindre 

betalt enn kon sernsjefene de er satt til å holde 

styr på. Det gjelder også styreleder Bård 

Mikkelsen i Cermaq ASA, som i fjor mottok 

et honorar på 421.000 kroner. Mikkelsen 

var toppsjef i Widerø fra 1988 til 1997, og i 

Statkraft fra 2001 til 2010. 

SalMar har det vært 280.000 kroner de 

tre siste. Grieg har vært på 300-tallet hele 

perioden. Totaltallene er likevel ikke så 

enkle å regne seg frem til. Dette skyldes 

ikke minst Austevoll/Lerøy-systemet, som 

de fleste av årene ikke har hatt egen post 

for styreleder. Helge Ingelstad er styreleder 

for både Lerøy Sefaood Group, Austevoll 

Seafood og offshoreselskapet DOF. 

I tillegg er han adm. direktør i eierselskapet 

LACO. Generalfor samlingen i Lerøy i 

2012 har bestemt at styreledertjenestene 

skal verdsettes til 375.000 kroner, men 

honorering av styrelederens tjenester 

skjer ved at LACO fakturerer Lerøy 

Seafood Group for dette. Vår oversikt er i 

samsvar med regnskapet til Lerøy — uten 

honorar til styreleder. Det blir derfor med 

et markant forbehold når vi summerer 

opp og ender på 12,1 millioner kroner i 

styrele derhonorar totalt for våre ni selskaper 

disse årene. Med det samme forbeholdet 

i mente, tilsier dette at styrelederne 

er blitt tilgodesett med ca. åtte prosent av 

den samlede pott til kon sernsjefene. 

Vi skal ikke gå inn på debatten om styrehonorarene 

er fortjent. Spørsmålet om 

de høyest gasjerte konsernsjefene faktisk 

er verdt det de får, er vel mer interessant 

og verserer også i andre spalter. I denne 

sammenhengen kan man jo også merke 

seg forskjel lene innen dette heatet. Det 

går an å måle lønnsutvikling mot andre 

utviklingstrekk eller andre næringsgrupper, 

men det har vi til gode. Hovedkonklusjonen 

er likevel enkel: konsernsjefene i 

de børsnoterte selskapene tilgodesees 

til enhver tid med gode mu nnfuller av 

fiskekaken.

Hans Morten Sundnes 

Når VG slakter laks 

MANDAG 10. JUNI var en spennende 

nyhetsmorgen. Det var mye 

i gjære! FN hadde nettopp bedt 

om historiske 22 milliarder kroner 

til nødhjelp i Syria og det kokte på 

Taksim-plassen i Istanbul. Budapest 

var i ferd med å drukne, i Korea 

begynte Nord og Sør å snakke 

sammen og enda lenger i sør regnet 

man med at Nelson Mandela 

lå for døden. Ikke rart vi var spente 

på hva VG skulle melde. 

«IKKE GI LAKS TIL BARNA» 

var meldingen. Over hele forsiden. 

Egentlig er jeg ferdig med dette. 

Debattene om laksens sunnhet 

kommer til å rulle og gå til vi alle 

er døde, uansett grunn. Det var 

likevel noe med kraften i oppslaget. 

Vi snakker tross alt om Norges 

mest leste avis, nettopp takket 

være forsider som selger. «IKKE GI 

LAKS TIL BARNA» er en dramatisk 

advarsel. 

Tross det tabloide uttrykket viser 

VG også til «leger og uavhen gige 

forskere». Ser vi på teksten og enkeltartiklene, 

bærer dette i utgangspunktet 

preg av godt VG-håndverk. 

For å sikre seg, har avisen snakket 

med ulike forskere i Norge og 

utlandet som mener man bør være 

forsiktige med lakseinntaket. VG 

har lest noen forskningsartikler, 

snakket med både FHL, NIFES og 

Mattilsynet og plusset på med faktabokser. 

Likevel er det ingen tvil 

om at spesiallege Anne-Lise Bjørke 

Monsen ved klinisk institutt på Haukeland 

Universitetssykehus bærer 

og gjør pangoppslaget mulig. «Ikke 

spis oppdrettslaks» siteres hun 

over to sider inni avisen. 

Vi vil ha loff!! 

Et slikt oppslag i krigstyper i Norges 

største avis skriker ikke bare 

imot deg fra samtlige avisstativ 

og kontorpulter. Man får det i alle 

Først VG og så følger selvfølgelig de andre tabloidene etter. Her er det 

«Dagbladet» som fortsetter å koke spiker. Store bokstaver og flittig bruk av rødt 

om en tullesak. 

andre norske aviser neste dag, og i 

NRK samme morgen. Overskriften 

i nettversjonen til VG spres verden 

rundt på et blunk. Snikbilder fra 

prinsessebrudesenga i Stockholm 

hadde ikke gått fortere. Nettkommentatorene 

kommer halsende, og 

en slik laksetabloid utskeielse gir 

i det minste innblikk i hva folk kan 

finne seg å mene om laksen og 

dens næring. 

Ikke-laksespiserne sitter tydeligvis 

bare og venter på slike anledninger. 

Antibiotikafrykten får sitt nye 

kvarter i rampely set. En og annen 

sauebonde benytter anledningen 

til å fremsnakke sitt brekende alternativ. 

Janne Wie får vondt i magen 

av oppdret tslaks, og noen gjør seg 

klare til å konvertere til makrell. 

Men de er jo bare oppvarmere. 

Bjørnar Myhre Ås viser til et britisk 

nettsted om «How Norway is killing 

your sushi» og funderer på om ikke 

også vi nordmenn bør vurdere å 

boikotte Norge. «Toppkommen- 

tatoren» Kai Edvard Rønning i 

Fredrikstad foreslår å merke oppdrettslaksen 

som sigaretter. Andre 

fyller kommentarene sin med 

skummelheter som teflubenzuroner, 

diflubenzuroner og endosulfan. 

Asle Berntsen slår fast at alt som 

smaker av profitt er forpes tet. «Der 

hvor kapitalistene og regjeringsmedlemmer 

får bestemme, kan 

du være sikker på at produktet på 

en eller annen måte blir forgiftet», 

skriver han. Den relativt unge 

toppkommentatoren Andy Johnsen 

skriver følgende: 

«Miljøgifter er bullshit. De tør 

ikke å bruke det riktige ordet som 

er genmodifisert. Oppdrettslaks er 

genmodifisert. Den får manipulert 

genene sine slik at den vokser 

fortere. Genmodifiser ing har vist 

seg å være helseskadelig og er 

årsaken til at friske mennesker får 

kreft!» 

Unge Johnsens konspirasjonsteori 

blir imidlertid glatt overgått 


91

VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise Bjørke Monsen (innfelt) 

har fått et uønsket oppdrettsanlegg utenfor småbruket, og er 

i dag blant Norges minst uavhengige kilder når det gjelder 

oppdret tslaks. Men det gadd selvfølgelig ikke VG å sjekke 

før avisen lot henne utforme hele forsiden. 

av en annen toppkommentator, 

Kumarasamy Athithan. Han tror 

John Fredriksen står bak: 

«Man snakket lenge om et salg 

eller overdragelse av Cermaq som 

driver med blant annet sånn virksomhet. 

Nå går prisen på denne 

typen aksjer til bunn på grunn av 

presseoppslag med to leger og 

VG. Tror dere at denne saken 

har noe med salget av Cermaq å 

gjøre? Det er forresten Fredriksen 

som ønsker å kjøpe den.» 



Carsten Tangeras oppsummerer 

hele nett-debatten slik: «Vi vil ha 

LOFF!! Vi vil ha LOFF!! Vi vil ha 

LOFF!!!!!» 

Det er ingen spøk 

De fleste av disse debattantene 

er ikke ute etter diskusjon. De har 

gått i krigen, og vil ikke endre mening. 

Men de som virkelig brenner 

for dette, kaster ikke bort tiden på 

kommentarfeltet i VG. De hjelper 

avisen med å spre det glade budskapet 

til utlan det. På de ulike antilaks-sidene 

på Facebook putrer det 

like viltert som ved morgenfôringen 

langs oppdrettskysten. Mennesker 

som lever av å produsere laks eller 

som lever godt når de spiser den, 

kjenner ikke nødvendigvis til disse 

gruppene og sidene. «Folkebevægelsen 

til udryddelse af burlaks» 

har 1087 medlemmer, og disse 

fôres med laksenegative nyheter 

stort sett hver dag. Luseplaget laks 

er yndet illustrasjon. Mandagsutgaven 

av VG 10. juni ble selvfølgelig 

tatt begjærlig imot. I sum kan disse 

ringvirkningene utenom selve avislesingen 

sammenlignes med såkalt 

viral markedsføring. De sprer seg 

som et virus. 

Det er ikke uvanlig å regne om 

markedsverdien i god presseomtale 

til hva det ville ha kostet å få 

like god blæst gjennom annonsering. 

Her blir regnestykket et enormt 

minustall. Trolig kunne man ha 

betalt VG-teamet for å legge ned 

pennen og gå på Tusenfryd i noen 

år for det næringen taper på en 

slik forside. Kanskje burde man 

toppe eksportavgiften med en egen 

VG-avgift. Men for VG er selvfølgelig 

alt dette uvedkommende, slik 

nettplunderet og de andre ringene 

i vannet er. Om Norges store 

eksportnæring ligger blødende 

igjen, er ikke det VGs problem. 

Avisens jobb er jo nettopp å refse 

statsministere, henge ut konger, 

skvise Statoil og mobbe John Arne 

Riise, for så å gå videre. Når man 

i en slik grad representerer den 

fjerde statsmakt, er det selvfølgelig 

grenser for hvor mange forskningsartikler 

man trenger grave seg ned 

i. Neste dag følger avisen høflig 

opp med de verste klagemålene, 

VG skal selge aviser, og helst så 

mange som mulig. Da må forsi dene 

slå. Mon tro hva slags typer VG har 

tenkt å bruke den dagen det virkelig 

blir nødvendig å advare mot noe. 

Her den avislesende VG-mannen på 

utsiden av VG-bygget i Oslo.

henger ut palmeoljebruken i norske 

restauranter og like etter er de 

sannelig ute med en lakseoppskrift 

som skal få barna til å spise fisk! 

For dem som blir valset over 

av en VG-forside, er sannsynligvis 

den beste strategien å sitte helt 

stille til det går over. VG gjør sjelden 

feil man kan ta dem på, og gjør 

de slike feil, er det sannelig ikke lett 

å ta dem da heller. De har dyktige 

ju rister og mye penger. Men etter 

laksemassakren denne mandagen 

i juni, var det likevel noe vesentlig 

som var utelatt i avisen. Universitetslege 

Bjørke Monsen, som 

utvilsomt var redaksjonens fremste 

«sannhetsvitne» og blant de seks 

«uavhengige leger og forskere», 

var litt mer enn bare uavhengig. 

Monsen hørte like mye hjemme 

blant tamlakshat-aktivistene. 

På Facebook har Bjørke Monsen 

sluttet seg til 16 grupper. Dette 

er ni av dem: «Aksjon mot oppdrettsanlegget 

12714 Gjerdinga», 

«Havet og villfiskens venner», «Vi 

som vil ha Ålfjorden fri for oppdrettsforurensing», 

«Nye Villaksens 

Venner», «Salmon Are Sacred», 

«Vi som vil bevare Tysfjorden: NEI 

til flere oppdret tsanlegg», «Folkebevægelsen 

til udryddelse af burlaks», 

«Redd laksen og sjøørreten 

fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringa!» 

og «Boikott oppdrettslaksen». 

Selv hadde Monsens 

Facebook-side lenge bilder av 

«røykpakker» der røyken var byttet 

med laks og norsk akvakultur, men 

advarslene vel så alvorlige. «Bergens 

Tidende» avdekket snart at 

barnelegens veldige engasjement 

mot laks i merd begynte med en 

privat strid mellom hytteeier Monsen 

og et oppdrettsanlegg i Sveio. 

Monsen mener selv at tvisten 

og aktivismen ikke endrer på forskningsresultatene 

eller prinsippet 

om å være «føre var». Men hva 

sier så VG om sin «uavhengige 

ekspert». Journalist Bjørn Haugan 

svarer: 

— Vi har basert oss på de ulike 

forskningsprosjektene som er 

omtalt i avisen. Hun er en av dem 

som har informert oss om dette, og 

vi har ikke gått inn på bakgrunnen 

hennes. 

— Ville resultatet blitt annerledes 

om dere hadde kjent 

bakgrun nen? 

— Nei, men da hadde vi infor- 

mert om det. Vi mener forskningen 

og hennes faglige vurderinger står 

for seg selv. 

— Hun omtales som uavhengig 

ekspert. Står det ved lag? 

— Ja. Uavhengig betyr at hun 

ikke kan mistenkes for å ha bånd til 

industrien. Vi legger vel ikke mer i 

det enn det. 

— Var det hun som kom til 

dere? 

— Nei. Utgangspunktet var at dette 

er en av Norges største næringer, i 

tillegg til at vi spiser mye oppdrettslaks. 

Dermed var det naturlig for 

VG å se nærmere på saken. Hun 

kom ikke løpende, svarer journalist 

Bjørn Haugan, som bedyrer at han 

selv har et meget avslappet forhold 

til laks. 

Gi laks til barna 

Det hører med til historien at VG 

lagde et ikke så lite nummer av at 

helseminister Jonas Gahr Støre 

ikke umiddelbart sto parat til å kommentere 

deres eget oppslag — noe 

som også avstedkom et nyord i 

neste sak på nettet: «Støre bryter 

laksetausheten». Helseministeren 

sa da at han har tillit til Mattilsynet 

og Vi tenskapskomiteen for Mattrygghet. 

Kanskje kom han likevel 

litt sent på banen. I en leserundersøkelse 

som fulgte samme sak, 

kom det frem at 59 prosent av 

VG-leserne som hadde svart, ikke 

hadde samme tillit. 

Vi er alle tjent med at det blir 

satt lys på viktig forskning som 

kan få betydning for vår helse. 

Det kan gi både bedre kosthold, 

bedre laks og bedre helse. VGs 

styrke er flerkildebruken og uavhengigheten, 

som vi får håpe er 

bedre fundert enn uavhengigheten 

til hovedkilde Bjørke Monsen. 

Alt i alt er det bedre at folk i Norge spiser mer oppdrettslaks enn de gjør i dag, 

f.eks. i form av sushi. Det er det klokkeklare budskapet fra ernæringsekspertene. 

VGs oppslag fører til det motsatte. Så enkelt er det. 

Styrken til Vitenskapskomiteen 

for Mattrygghet er nettopp bestrebelsene 

på å vurdere totalvirkningen 

av laksemåltidene og hele 

forskningsfloraen. Jeg har ikke 

sett tegn til at verken Bjørke Monsen 

eller VG-redaksjonen strever 

like mye. Det kan ikke ute lukkes 

at enkeltgrupper i perioder bør 

begrense inntaket av laks. Men 

jeg tror ikke det er mange av VGs 

lesere som både hører til blant 

disse gruppene og som fråtser 

i oppdrettslaks. Under sushilaksefliken 

er det faktisk ris, og 

ved siden av gjerne noe annet. 

Når tabloidsluggerne slår med 

slegga, treffer man ikke dem man 

kanskje burde, men oppnår at en 

hel bønsj slutter å spise laks, at 

mange andre spiser med dårlig 

samvittighet og at kebab salget 

går opp. Jeg tror rett og slett ikke 

det er sunt. Og så tar det tid å 

snu dette. Det kommer nemlig 

aldri et VG med forsi den «Gi laks 

til barna». 

Hans 

Morten 

Sundnes 

har jobbet 

i "Norsk 

Fiskerinæring" 

som 

journalist 

siden 

1997. 


93


Troms 

Utimate Fish Lagesen 

er etablert i Tromsø kommune, med 

adresse Tryggstad 9, 9015 Kvaløya. 

Selskapet skal drive eksport av tørrfisk, 

og Christine Lagesen, er innehaver og 

daglig leder. 

Brønnøysund 14/5-2013 

Nordland 

Arctic Harvest AS 

er stiftet i Vestvågøy kommune, med 

adresse Haugveien 312, 8372 Gravdal. 

Selskapet skal drive kjøp og salg av snegler 

og skjell. Aksjekapitalen er 30.000 

kroner. Ilone Tatiana Giske, Haugveien 

312, 8372 Gravdal, er styreleder og daglig 

leder. 


Larssen Seafood AS 

8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, er 

slettet etter fusjon med Kvarøy Fiskeoppdrett 

AS, med samme adresse. 


Tomma Steinbit AS 

8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt 

oppløst til Foretaksregis teret. Marianne 

Dahl, 8723 Husby, er leder for avviklingsstyret. 

Brønnysund 29/5-2013 

Tomma Marinslakteri AS 

8723 Husøy i Nesna kommune, er meldt 

oppløst til Foretaksregis teret. Kjell Dahl, 

8723 Husby, er leder for avviklingsstyret. 


Prima Nor AS 

8762 Sleneset i Lurøy kommune, er 

meldt oppløst til Foretaksre gisteret. Knut 

Erik Edvardsen, 8762 Sleneset, er leder 

for avvik lingsstyret. 


NordTrøndelag 

Årsethskjell AS 

og Trønderskjell AS, c/o Val VGS AS, 

begge med adresse 7970 Kol vereid i 

Nærøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. 

Det samme gjelder Båtsvik 

Skjell AS, med adresse 7746 Hasvåg i 

Flat anger kommune. 

Brønnøysund mai 2013 

SørTrøndelag 

Pinstifisk DA 

v/Magnus Engzelius Pinsti, 7374 Røros 

i Røros kommune, er meldt oppløst til 

smånytt 

fra sjømatnæringen 

Prima Nor AS, som har holdt til på Sleneset i Lurøy kommune, har meldt oppløsning til 

Foretaksregisteret. I 2010 omsatte selskapet for 53 millioner kroner. I fjor var omsetningen falt 

til 24 millioner. I samme periode ble resultatet før skatt snudd fra 1,4 millioner i pluss til nesten 

1,1 million i minus. Selskapet har drevet engroshandel med fisk og sjømat. 

Foretaksregisteret. Selskapet har drevet 

produksjon og handel med matfisk og 

klekking av yngel. 


Møre og Romsdal 

Veidholmen Sjøprodukter AS 

Veidholmen, 6570 Smøla i Smøla kom- 

mune, er slettet i Foretaksre gisteret. 


Sogn og Fjordane 

Firda Settefisk Arnafjord AS 

er etablert i Gulen kommune, med 

adresse 5970 Byrknesøy. Selska pet 

skal drive produksjon av yngel og smolt 



95

Ola Braanaas er styreleder i Firda Settefisk 

Arnafjord AS, som skal drive produksjon av 

yngel og settefisk og oppdrettsanlegg for laks 

og ørret. (Foto: HMS) 

samt oppdrettsanlegg for laks og ørret. 

Aksjekapitalen er 1 million kroner. Ola 

Braa naas, Mjømna 289, 5978 Mjømna, er 

styreleder og Carl Erik Ander sen er tilsatt 

som daglig leder. 


Domstein Måløy AS 

Sjøgata, 6700 Måløy i Vågsøy kommune, 

er slettet i Foretaksregis teret etter fusjon 

med Domstein Foods AS, med samme 

adresse. 


Grotle Havbeite DA 

Hansstova, 6727 Bremanger i Bremanger 

kommune, er slettet i Foretaksregisteret 


Hordaland 

Fiskebilen Andreas Friemann 

er etablert i Etne kommune, med adresse 

c/o Lars Moe, 5593 Skåne vik. Selskapet 

skal drive salg av ferske og foredlede 

matprodukt er som fisk og kjøtt. Inneha- 

Fiskebrygga Flekkefjord AS har fusjonert med 

Pizza Inn AS, som driver restaurant og kafe 

i Elvegata i Flekkefjord. Her et flott bilde av 

sørlandsbyen, som har ca. 6.000 innbyggere. 


ver er Andreas Friemann, Eichhof 63, 

Tyskland. 


Laks Ørret AS 

Brubakken, 5420 Rubbestadneset i 

Bømlo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. 


Rogaland 

Norwegian Salmon AS 

Børehaugen 5, 4006 Stavanger i Stavanger 

kommune, er meldt oppløst til 

Foretaksregisteret. Jan Parelius Erichsen, 

Skeieneset 19, 4083 Hundvåg, er leder 

for avviklingsstyret. 


VestAgder 

Lyngdalskjell AS 

Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune, 

er meldt oppløst til Foretaksregisteret. 

Tor Kristian Stevik, Ervik, 6750 Stadlandet, 

er leder for avviklingsstyret. 


Fiskebrygga Flekkefjord AS 

Elvegaten 9, 4400 Flekkefjord i Flekkefjord 

kommune, er slettet i Foretaksregisteret 

etter fusjon med Pizza Inn AS, med 

adresse Elvegaten 22, 4400 Flekkefjord. 


Vestfold 

Stock Seafood Limited 

Lingelemveien 270, 3239 Sandefjord i 

Sandefjord kommune, er slet tet i Foretaksregisteret. 


Akershus 

Nettfisk AS 

er etablert i Eidsvoll kommune, med 

adresse Ovrilia 37, 2092 Minnesund. 

Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk, 

skalldyr og andre fiskeprodukter. Aksjekapitalen 

er 30.000 kroner. Joar Bekkedal, 

Parallellvegen 67, 2092 Minnesund, er 

enestyre og daglig leder. 


Norgesfisk AS 

Ovrilia 27, 2092 Minnesund i Eidsvoll 

kommune, er slettet i Fore taksregisteret. 


Oslo 

Point Fish AS 

er etablert i Oslo kommune, med adresse 

c/o Råd og Regnskap, Tullins gate 6, 

0166 Oslo. Selskapet skal drive eksport 

og vi deresalg av norsk sjømat, samt import 

av vin og mat fra Italia. Aksjekapitalen 

er 30.000 kroner. Adriano Parravicini, 

Via Maratea 27, 00054 Fiuminico, Roma i 

Italia, er styreleder og daglig leder. 


Oxyfish AS 

Hegdehaugsveien 35, 0352 Oslo i Oslo 

kommune, er slettet i Fore taksregisteret. 

Brønnøysund 8/5-2013

Møt oss på Aqua Nor 

Standnr. D-321 

M/S ROGNE 

Vi har hatt gleden av å levere komplett 

dekkmaskineri til nybygget! 

Vi gratulerer verft og reder 

med nybygget og ønsker båt 

og mannskap lykke til! 

Burøyveien 31/33, 8012 Bodø 

Tel +47 75 55 01 00 

office@rapphydema.com 

www.rappmarine.com 


97

Ny «Rogne» fra Danmark 

Tirsdag 4. juni kunne nybygget M/S «Rogne» sette kursen for 

Norge etter å ha vært bygget i Litauen og utrustet hos Karstensen 

Skibsverft i Skagen i Danmark. Det er familierederiet Rogne 

AS fra Leinøy utenfor Ålesund som har fått den avanserte 

snurperen og tråleren hjem til erstatning av gamlebåten med 

samme navn. 

«Norsk Fiskerinæring» fikk noen ord med Per Magne Rogne 

på tele fon fra Skagen. Han kunne fortelle at byggeprosessen 

hadde gått greit og at man nå var i sluttspurten. 

— Vi har fulgt arbeidene med båten tett. Vi er tre brødre som 

drifter og er medeiere i rederiet. Foruten meg, er det Kjell Ove 

og Frank. Vi har byttet på å følge byggingen og overvåke arbeidene. 

Alt ser ut til å stemme. Nå gledere vi oss til å prøve båten 

på feltet, sier Per Magne. 

Nye «Rogne» er knapt 70 meter lang og har en lastekapasitet 

i RSW-tanker på 2.000 kubikkmeter. Nybygget avløser rederiets 

gamle «Rogne», som har vært i rederiets eie siden 2000. I 

desember i fjor ble båten solgt til Norafjell i Lødingen. 

Nybygget er utrustet for not og trål, og bygget for å drifte i 

NordAtlanteren etter kolmule i vinterhalvåret. Ellers vil fisket 

fordele seg på de ulike pelagiske artene i våre farvann. Rederiet 

Den kombinerte ringnotsnurperen og tråleren «Rogne» er bygget 

i Litauen og utrustet i Danmark. Båten er fullstrukturert og måler 

tett på 70 meter. (Foto: Reidar Jensen) 

M/S «Rogne» 

Verft ..............................................: Karstensen Skipsverft 

Lengde o.a....................................: 69,90 meter 

Bredde ..........................................: 14,20 meter 

Hovedmotor ..................................: Alpha 

Hjelpemotor ..................................: Scania 

Gir/Propell.....................................: Scana Volda 

Dekksmaskineri ............................: Rapp Hydema 

Kraner ...........................................: Triplex 

Notinnhaling..................................: Triplex 

RSW-anlegg .................................: MMC 

Vacuumpumpe ..............................: MMC 

Finansiering ..................................: Nordea 

Forsikring ......................................: if 

Trålutrustning ................................: Egersund Herøy 

Elektronikk ....................................: Furuno 


Rogne er fullstrukturert på pelagisk fisk. Kjøp av kvoter står med 

andre ord ikke på agendaen. 

— Dette er på alle måter en større båt enn gamlebåten. 

Både hva gjelder driftssikkerhet og komfort er det et stort skritt 

fremov er for oss. Med pumping fra hekken og nedsenket silekasse, 

styrk er vi både sikkerheten og driften, sier Rogne 

M/S «Rogne» er svært smakfullt innredet. Rederne har satset 

mye på at mannskapet skal ha det trivelig ombord. Det består 

av 18 personer fordelt på 2 skift, og hver fisker får lugar med 

eget bad, oppholdsrom og underholdningsutstyr som stereoanlegg, 

fjern syn og internett. 

Karstensens Skipsverft i Skagen tror bestemt det vil komme 

flere bestillinger på norske nybygg, selv om markedet virker litt 

tregere enn for et par år siden. Det skyldes i første rekke at det 

er blitt vanskeligere å få solgt brukte båter. Tilbudet er stort. Får 

ikke rederiene tilfredsstillende betalt, har de heller ikke kapital til 

å satse på nybygg. Neste nybygg fra Karstensen er «Asbjørn 

Selsbane», som skal leveres i juli til Lødingen i Nord-Norge. 

Spesialfartøy til FSV Group 

Fredag 31. mai ble «Multi Server» overtatt av rederiet FSV 

Group fra Vaagland Båtbyggeri. Både rederi og verft er svært 

fornøyde med prosjektet og sluttresultatet. Fartøyet er bygget 

som et flerbruks frakte og servicefartøy, og går rett inn i oppdrag 

for oppdrettsbransjen. 

Grunnet stor etterspørsel etter fartøyets tjeneste, har rederiet 

besluttet å utsette dåpen til 13. august. Denne er lagt til Trondheim 

og skjer i forbindelse med Aqua Nor-messen. Rederiet 

har også et søsterskip under bygging ved samme verft. Det er 

planlagt ferdig i august i år. FSV Group, som eier nybygget, 

tilbyr drift og utleie av spesialfartøy til arbeidsoperasjoner over 

og under vann, samt ulike frakte- og slepeoppdrag. 

— Vår ambisjon er å være den ledende aktøren på effektiv 

utførelse og risikohåndtering av oppdrag for våre kunder. I dette 

arbeidet kombinerer vi markedets nyeste fartøyflåte med solid 

erfaring fra maritim virksomhet, sier daglig leder Petter Thoresen 

til «Norsk Fiskerinæring», og fortsetter: 

— 28. mai ble det avholdt en vellykket prøvetur med «Multi 

Serv er». Vi er svært fornøyde med at turen bekrefter de kapasitetene 

vi har forventet av fartøyet. Fremdriftsmaskineriet bringer 

«Multi Server» opp i en max fart på 11 knop, og på 55 prosent 

av topp ytelse oppnår vi 9,5 knop. Det er meget økonomisk. Ved 

fullt kranløft (145 t/m — 3,7tx20m) krenger båten kun 4,5 grader. 

FSV Group har inngått en 5 års utleieavtale med Marine 

Harvest. «Multi Server» skal drives som et servicefartøy for 

selskapets virksomhet i Nord-Norge. 

— Fartøyet skal driftes og bemannes av oss, og vi har med 

dette sikret 100 prosent beskjeftigelse for vårt første fartøy. 

Oppga vene som skal utføres inkluderer blant annet fortøyningsarbeid, 

ankerhåndtering, bistand ved avlusing, «Subsea Survey» 

(mulit strålelodd og mini-ROV), beredskap for havari samt 

opptak og utsett av oppdrettsnøter, sier en stolt daglig leder. 

I fjor høst kunne FSV Group presentere en ny eierstruktur etter 

at selskapet hentet inn 22 millioner kroner i en serie emisjoner. 

Dette sikret en solid plattform for den pågående satsingen 

på servicefartøy til oppdrett og lignende operasjoner. Etter den 

siste emisjonen er de to største aksjonærene Lapas AS med 60 

prosent av aksjene og Pexmar AS med 30 prosent.

av Kåre Høyland 

Spesialfartøyet «Multi Server» er utleid til Marine Harvest i 

Nord-Norge for en 5-års periode. Båten kan gjøre de fleste typer 

serviceoppdrag for oppdrettsnæringen. 

«Multi Server» 

Båtbyggeri ....................................: Vaagland Båtbyggeri 

Største lengde ..............................: 24,6 meter 

Største bredde ..............................: 5.11 meter 

Dekkslast ......................................: 150 tonn 

Hovedkran ....................................: 145 tm (3,5tx20m) 

Hjelpekran ....................................: 48 tm (1,1tx18,5m) 

Hovedvinsj ....................................: 60 tonn 

Bullard Pull ...................................: 15 tonn 

Hovedmotor ..................................: Scania 

Dekksmaskineri ............................: MB Hydraulikk 

Propell ..........................................: Helseth 

Kraner ...........................................: Aukra Maritime 

«Kings Bay» overlevert 

Fredag 21. juni ble byggenummer 53, M/S «Kings Bay», overlevert 

fra Larsnes Mek. Verksted AS til rederiet Kings Bay AS fra 

Herøy. Fartøyet er et av de meste moderne og avanserte i den 

norske fiskeflåten og det er ikke spart på noe. Nybygget er en 

snurper/tråler på vel 77 meter. Skroget er bygget ved verftet Crist 

Sp. i Polen, og ferdigstillet ved Larsnes Mek. Verksted. 

For reder og daglig leder i Kings Bay AS, Bjørn Sævik, var 

det en glede å kunne plassere kontrakten i nærmiljøet, og ved 

M/S KINGS BAY 

Vi har hatt gleden av å levere hydraulisk 

dekksmaskineri til nybygget! 

Vi gratulerer verft og reder med nybygget 

og ønsker båt og mannskap lykke til! 

Burøyveien 31/33, 8012 Bodø 

Tel +47 75 55 01 00 

office@rapphydema.com 

www.rappmarine.com 

nye fartøyer 

fra norske verft 

et skips verft som har vist seg svært dyktig til å bygge pelagiske 

fartøy. Flere verft i Norge og utlandet konkurrerte om oppdraget, 

men Larsnes Mek. Verksted AS hadde det beste tilbudet. 

I likhet med «Eros» har «Kings Bay» overbygget notbinge 

med det nye systemet for legging av noten som er konstruert og 

levert av Triplex. Erfaringene fra «Eros» viser at mannskapet får 

«Kings Bay» ble døpt 21. juni. Båten er bygget i Norge og måler 

litt over 77 meter. Den har innebygget notbinge og et meget 

avansert vaskesystem. 

M/S «Kings Bay» 

Skipsbyggeri ...........................: Larsnes Mek. Verksted AS 

Største lengde ........................: 77,5 meter 

Største bredde ........................: 16,6 meter 

Hovedmotor ............................: MaK 

Propell ....................................: Volda 

Hjelpemotorer .........................: Caterpillar 

Lavtrykkvinsjer ........................: Rolls-Royce 

Høytrykkvinsjer .......................: Rapp Hydema 

Kraner .....................................: Triplex 

Notinnhaling............................: Triplex 

Elektronikk ..............................: Thor Falkevik 

RSW-anlegg ...........................: MMC 

Vacuumpumpe ........................: MMC 

Bank .......................................: Nordea 

Fangstkontroll .........................: Scanmar 

Sidepropeller ..........................: Rolls-Royce 

Design ....................................: Rolls-Royce Marine 


99

en let tere og tryggere arbeidsplass. Den første båten i Norge med 

overbygget notbinge var M/S «Libas». Nå har Triplex, i samarbeid 

med Kings Bay-rederiet, utviklet et system som er helautomatisk, 

enklere og mer funksjonelt enn det gamle. At alt foregår under 

dekk gir mindre slitasje på not og utstyr. 

I en samtale med «Norsk Fiskerinæring» kan reder Bjørn Sævik 

fortelle at båten ikke utelukkende er beregnet for tradisjonelt 

fiske: 

— Vi satser på å gjøre oppdrag for havforskningen eller andre 

etater som trenger et fartøy av denne typen, og kan tilby de beste 

fasiliteter. Fiskekvotene kan vi ta unna på et halvt år om nødvendig. 

Vi har satset på stor lugarkapasitet, våtlabb for fisk og alger, 

samt senkekjøl med instrumenter for forskningsoppdrag. 

For å få best mulig driftsøkonomi og miljøprofil, har «Kings 

Bay» montert et hybrid fremdriftssystem. Det betyr at man kan 

kjøre både dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller en kombinasjon. 

— Vi merker at kundene blir mer og mer opptatt av god miljøprofil. 

Derfor prøver vi hele tiden å tenke miljøvennlig, sier Sævik. 

For rederiet er det mer kostnadseffektivt å satse på en god miljøprofil 

fra starten, i stedet for å få kostbare op pgraderinger etter 

hvert som det kommer strengere miljøkrav fra myndighetene. 

«Kings Bay» har en lastekapasitet på 2.000 kubikkmeter, 

som kan økes til ca. 2.400 kubikkmeter dersom det kommer nye 

regler for lasteromsvolum. RSW-tankene er designet med tanke 

på skånsom behandling av fisken og enkelt renhold. Båten har 

et helautoma tisk vaske og rensesystem, et resultat av flere års 

utvikling og samarbeid mellom SEVI og Maritimt Utvikling. Syste- 


met sørger for automatisk vask av tanker, rør, ventiler og slangesystem, 

og er allerede installert ombord i åtte brønnbåter. «Kings 

Bay» er den andre snurperen som tar dette i bruk. 

Nybygget er innredet for 25 personer, og har det mest moderne 

utstyret som er tilgjengelig innenfor elektronikk, fiskeleting og 

navigasjon. Båten blir levert med en svært moderne planløsning 

av broen, med mindre pulter og nedsenket kartrom for optimal 

sikt fra styrehuset. 

«Kings Bay» er en fullstrukturert pelagisk ringnotsnurper med 

kolmuletillatelse. For trålingen er det satset på lavtrykksvinsj er, 

mens det er høytrykk som gjelder ved bruken av snurpenot. 

Avansert brønnbåt til Rostein AS 

Aas Mek. Verksted AS leverte 25. mai sitt nybygg nr. 190 B/B «Ro 

Fjell», verdens største brønnbåt, til rederiet Rostein AS. Reder iet 

er familieeid og har hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune. 

Selskapet er en av de ledende i verden innen brønnbåtfrakt, og 

utgjør med sine 10 brønnbåter en viktig del av det verdensledende 

brønnbåt-clusteret i Møre og Romsdal. Hovedmarkedet er 

oppdret tsnæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap, 

inno vasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets ledende 

posisjon. Dette er det 12. nybygget Aas Mek. leverer til Rostein AS, 

Ifølge Aas Mek. Verksted er «Ro Fjell» verdens mest innovative 

brønnbåt-prosjekt. Båten er også verdens største av sitt slag, og 

kan frakte opp mot 700 tonn laks i slengen. 

B/B «Ro Fjell» 

Verft ..............................................: Aas Mek. Verksted AS 

Lengde o.a....................................: 86,65m 

Bredde ..........................................: 17,00 m 

Hovedmotor ..................................: Wärtsilä 

Hjelpemotor ..................................: Wärtsilä 

Gir/propell .....................................: Finnøy Gear 

Elektronikk ....................................: Oddstøl 

Dekkskraner .................................: Bergen Hydraulic 

Vacuumpumpe ..............................: MMC 

Automasjon...................................: MMC 

Lusefilter .......................................: MMC 

Smolttellere...................................: MMC 

UV-anlegg .....................................: Redox AS 

Ozonanlegg ..................................: Redox AS 

Finansiering ..................................: DNB 

Forsikring ......................................: Bud og Hustad

av Kåre Høyland 

og båten vil gå inn i langsiktig charter-avtale med SalMar ASA på 

Frøya. 

«Ro Fjell» er utviklet av verftet i nært samarbeid med Rostein 

AS. Designen er av type AAS 4502 ST, med en lastekapasitet på 

4.500 kubikkmeter, som gir en kapasitet på føring av 650-700 tonn 

med levende fisk. Båten er arrangert for transport av levende laks 

med åpne brønner, lukket system eller semi-lukket med UV-rensing 

av vann inn eller ut av lasterommene. I tillegg kommer utstyr for 

oppsamling og destruksjon av lus under transport av fisken. Videre 

er fartøyet designet for å trykklosse over sorter ingsmaskin, uten 

bruk av vakuumpumpe. Dette for mest mulig skån som behandling 

av fisken. 

Ved kontraktinngåelse sa Halvard Aas følgende til «Norsk 

Fiskeri næring»: 

— Fra verftets side er kontrakten med Rostein AS meget viktig. 

«Ro Fjell» er den mest innovative brønnbåten noensinne, og den 

største kontrakten vi noen gang har inngått, forøvrig i samme år 

som verftet fyller 100 år. 

«Ro Fjell» vil ha innredning for tretten personer. Alle får enmannslugarer 

med egne dusj og toalett. Den er arrangert med stor 

og romslig messe og salong, vaskerom, garderobe, laboratori um, 

kaffebar, kino, sauna, jacuzzi samt trimrom. Styrehuset er arrangert 

med tre operatørposisjoner for manøvrering av båten, fjernstyringssystem 

for drift og overvåking av alle systemer, herunder fjernstyring 

av all last og fiskehåndtering. Det er lagt stor vekt på energibesparende 

tiltak. All oppvarming skjer ved bruk av spillvarme fra 

eksos på hovedmotor via eksoskjele, som er tilknyttet et sentralvarmeanlegg 

med radiatorer i innredningen, verksteder, dekkshus 

m.m. For ytterligere energibesparelse, er all utvendig belysning og 

undervannslys i lasterommene av LED-type. Det er også montert 

undervannskamera for overvåking av fisken under transport og 

lasting, samt overvåking ved arbeid i lasterommet. 

For rengjøring av lasterommene og rørsystem, er det montert 

et automatisk vaske og desinfiseringssystem av rederiets eget 

utviklede vanntåke-system. Det har vist seg å være meget effektivt 

og sterkt reduserende på kjemikalieforbruket. I tillegg er det 

montert manuelle høytrykksvaskere, skumleggingsanlegg og ozon 

desinfiseringssystem. 

Lang erfaring som leverandør til brønnbåter og fiskebåter 

Vi gratulerer rederiet med 

“M/S Ro Fjell” 

- Ozonanlegg 

- Luftkompressorer 

- Oksygenproduksjon 

- Oksygendosering 

Vi har levert: 

- UV-system 

- Lusfilter 

- Totallogg, Miljølogg og 

sensorikk 

nye fartøyer 

fra norske verft 

Vi treffes 

på stand 

V-615 

på 

Aqua Nor 


101

I denne utgaven av «Fisk 

og Forskning» står utvikling 

sentralt. Og omforming av 

kompetanse. SINTEF-forskeren 

Harry Westavik gikk 

fra å være kokk til forsker 

og fra fisk til sjokolade og 

tilbake igjen. Noen vil si han 

har rotet. Unge forskere i 

dag er gjerne i gang direkte 

fra skolebenken. Kan de 

likevel ha gått glipp av noe? 

Impulser av annet slag 

og bredere kontaktflate? 

Muligheten til å overføre 

fra andre fagfelt, næringer 

og virkeligheter? Heldigvis 

finnes i det minste sommerjobber. 

Intervjuet med Helge 

Ressem i Profunda dreier 

seg delvis om at virksomheten 

har en unik vannkilde. 

Den har de lært å gjøre seg 

nytte av, noe som har gitt 

fortrinn innen ulike former 

for marin akvakultur. Kilden 

er mer stabil enn noen form 

for menneskelig næringsaktivitet. 

Det kan man ikke si 

om marin akvakultur. Profunda 

har måttet hoppe fra 

art til art etter som markedet 

har svingt. En gjennomgang 

av historien til 


selskapet gir mindre lystige 

påminnelser om historien 

til marint oppdrett. Det 

posi tive er jo at man har 

overlevd — og faktisk klart 

å ta noe av erfaringene og 

kunnskapene videre. 

Men ser vi bort fra egne 

ideer og omstillingsevne 

samt gode meds pillere, har 

Helge Ressem i Profunda 

altså ett konkurransefortrinn: 

Rent, salt vann. Det 

minner oss også om hva 

som til sy vende og sist er 

Norges fortrinn, nemlig rent 

vann. Man kan få mange 

morsomme ideer og se 

mange mulige markeder. 

Men forurenser man kilden, 

er det nytteløst. Selv om 

man skulle få gjort nødvendige 

grep og ryddet opp, 

kan markedet ha mistet 

tilliten. 

Satsingen til Profunda 

minner også litt om norsk 

oljenæring. Man borer 

og suger opp fra under 

havbunnen. Den vesentlige 

forskjel len er at det man 

får opp i Barstadvika, er 

en kilde til renhet, ikke til 

forurensing. Og så tar det 

litt lenger tid å bli rik. 

Levedyktige 

ideer tilsatt marint 

grunnvann 

Helge Ressem og Profunda baserer virksomheten 

på en grunntanke, etterfulgt av en rekke ideer og 

arter. Grunntanken er å ta i bruk saltvann som 

har sunket i dypet. Dette har gitt beskyttet miljø 

for kveite, torsk, berggylte og nå stamlaks. Ambisjonen 

er å tilby rogn i et omfang som tilsvarer en 

trejedel av det norske behovet i dag. 

Sammen med Helge Ressem 

i Profunda har vi fulgt et svart 

rør fra halvdypet i Barstadvika 

inn på land. Vi vet det er 

havsalt in nhold som strømmer 

rundt i tankene, under 

svart duk i den store hallen. 

Når Profunda-sjefen åpner 

duken i den ene tanken, er 

det likevel ikke godt å vite hva 

vi har i vente. I riktig gamle 

dager ville det vært kveite. 

Det kunne vært torsk. Lusenappende 

berg gylte har også 

svømt rundt i salt Profundavann. 

Men i dag er det en stim 

med stamlaks. En gruppe ble 

hentet forrige uke. Vannet er 

det samme som de siste tusen 

årene, men ideene strømmer 

på. 

Ute etter vann 

Helge Ressem i Barstadvik 

tilhører den delen av menneskeheten 

som får ideer. Det kan 

man lett lese ut av historien 

til selskapet. Grunnlaget for 

alt som skjer er likevel det vi 

i enhver forstand kan kalle 

grunnideen, nemlig tanken 

om å finne og ta i bruk marint 

grunnvann. 

— Teorien om at det måtte 

finnes slike reservoarer langs 

norske kysten var kjent, men 

ingen var funnet. Vi begynte 

å kikke på kart og kom frem 

til at Barstadvik på Sunnmøre 

var en god kandi dat. I 1998 

gjennomførte vi testboringer 

og fikk også bygd perma nente 

brønner, sier Helge Ressem. 

Det er god plass og mange kar inne i den røde produksjonsbygnin gen 

til Profunda. Her har det svømt både kveite, torsk og leppe fisk. Nå er 

det stimer av stamlaks i karene. (Foto: HMS)

Fisk og 

Forskning 

Profunda AS i Barstadvika på Sunnmøre har prøvet og feilet seg frem til dagens satsing på stamfisk. De siste årene har omsetnin gen variert fra 

nesten 36 millioner kroner i 2008 til under 10 millioner i 2010. Her viser Helge Ressem det solide røret som henter opp saltvann fra 40-50 meter 

under havbunnen. (Foto:HMS) 

Under veterinærstudiet i Oslo 

hadde Malm-gutten truffet 

kona, Else Marie Halse Ressem, 

som også var med på 

leken. I tillegg var Bergensprofessoren 

Sindre Grot mol 

og økonomen og seriegründeren 

Hans-Petter Michelet med 

på etableringen av Profunda 

— et navn som blant annet 

kan bety dyptgående. 

— Det er ikke funnet slike 

kilder i Norge så langt. Vår bedrift 

kan i hvert fall ikke flagge 

ut til Litauen eller Estland. Vi 

må bli her, slår Ressem fast. 

Undersjøisk saltvann er nemlig 

et konkurransefortrinn. Vannet 

som har funnet veien ned 

gjennom løsmassene i sunnmørsvika 

er sølvende rent. 

Det første gruslaget fungerer 

som biofilter, ved hjelp av aktive 

bakterier på sandkor nene. 

Resten blir mekanisk filter. 

— Det vi pumper opp, er 

havets Farris, proklamerer 

Ressem fornøyd. 

Kveite og torsk 

I 1998 hadde man problemer 

med sykdom på stamkveite i 

kveiteop pdrett, og den første 

forretningsideen var å holde 

stamkveite på land og levere 

det som kalles spesifikk patogenfri 

rogn. Dette forutsetter 

nettopp et så beskyttet miljø 

som «saltvannsfarrisen» på 

Sunnmøre kan gi. Men kveita 

var jo uansett et problembarn 

og litt for de få. 

— Rundt årtusenskiftet 

var torskekvoten på vei ned i 

Norge, med tilhørende svært 

høye priser. Mange hadde 

også torskekollapset på New 

Foundland i bakhodet, og 

mente tiden var inne for 

oppdret tstorsk, sier Ressem. 

Oppdrettstorsken ga helt 

andre utfordringer enn laksen, 

og lenge var det å få tilstrekkelig 

mange yngel den største. 

Profunda var blant dem som 

klarte denne bøygen og var 

oppe i en totalproduksjon på 

10 millioner torskeyngel av 

god kvalitet — levert til nye 

stjerner som Codfarmers og 

Skei Marine Farms. 

— Alle skulle jo være med på 

eventyret, og jo større planer, 

jo mer kapital fikk selskapene 

inn. Vi merket først at det 

begynte å bli vanskelig å få 

oppgjør. Så fikk vi ikke nye 

kontrakter. Men alt dette har 

jeg egentlig glemt. 

Den endelige 

løsningen 

For Profunda var det ingen 

annen utvei enn å parre 

grunnvannet med nye ideer 

— og litt ny kapital. Laksenæringen 

var mer stødig enn 

oppdrettstorsken, samtidig 

som lusa var et vedvarende 


103

Det ser nesten ut som et moderne, abstrakt maleri, men er bilde av to nysgjerrige berggylter. Profundas 

satsing på oppdrett av leppefisk ble endelig avviklet i fjor. Det var en svært kompli sert produksjon. (Foto: 

Profunda) 

PON POWER 

ØNSKER DERE LYKKE TIL! 

Vi gratulerer mannskap og rederi til “KINGS BAY” samt 

Larsnes Mekaniske Verksted AS, og takker for oppdraget. 

Pon Power Scandinavia har levert både hovedmotor og 

hjelpemotor med ytelsene: 

Hovedmotor: MaK 8M32C 4000 kW @ 600 rpm 

Hjelpemotorer: 2 stk Cat C32 Genflex, 910 kW 

Generatorsett C9 

MSD fuel og variabelt turtall ned til 500 rpm ved lav last. 

“Recognized as the best” 

The Pon Power vision 


www.ponpower.no 

prob lem. I november 2010 

sto Ressem frem i en artikkel 

i «Sunnmørsposten». Han 

kunne fortelle at Profunda 

satset på å levere to millioner 

berggylter i året for effektiv 

lakseavlusing. Veien fra torsk 

til berggylte var ikke så lang 

— i begge til feller snakker vi 

om saltvannsarter som fôres 

opp på levende larver. Og at 

det ikke var så enkelt. 

— Oppdrett av berggylte 

er en veldig komplisert 

produksjon som det ikke 

finnes mye litteratur om, 

konstaterer Ressem, som 

heller ikke er sikker på den 

langsiktige trenden for leppefisk 

med de stadig nye 

lusetiltakene som settes inn. 

I tillegg konkurrerer man med 

leverandører som kan slippe 

unna med å sette ut en teine 

på gunstig tidspunkt. Allerede 

i 2008 hadde man begynt å 

se på stamlaks. I 2010 kom 

man i gang, og to år senere 

bestemte Profun da seg for

å satse kun på stamlaks. 

Ressem tror laksenæringen 

ennå er på spedbarnsstadiet 

innen avl, og viser til hvordan 

avlsarbeidet på kylling siden 

1940-tallet har gitt fremskritt 

av helt andre dimensjoner. I 

1925 tok det 120 dager for en 

kylling å nå 1,5 kilo. I dag tar 

det 28 dager. «Havets Farris» 

vil være det beste utgangspunktet 

for å ta utviklingen i 

norsk oppdrettsnæring videre 

mot et lignende nivå. 

— Laksenæringen er så 

stor at hvis vi fikk løftet produksjonen 

med noen prosent, 

ville det bety voldsomt mye, 

sier Ressem i Profunda. 

Valget i 2012 innebærer at all 

torsk og leppefisk er vekk og 

historie, og at anlegget nå er 

bygd og designet for laks. 

Vrir på kalenderen 

Profundalaksen har en livssyklus 

som er mange pionerers 

og miljøforkjemperes 

våte drøm. Hele lakselivet fra 

rogn til gyting leves på land og 

under tak. 

— Det ene fortrinnet vårt 

er at vannet kan holde laksen 

sykdoms fri. Det andre er at 

den ikke utsettes for dagslys 

i det hele tatt. Vår fisk har 

julaften ved høstsolverv og St. 

Hans til påske. Det innebærer 

tre måneders forskyvning i 

forhold til den vanlige produksjonssyklusen, 

og at vi kan 

levere lakserogn på andre 

tidspunkt, sier han, og viser 

et bilde av stamlaks med rogn 

tatt 11. april — et tidspunkt 

da ingen villaks ved sine fulle 

fem går i elva og gyter. En slik 

forskyvning av årsrytmen er 

Fisk og 

Forskning 

Det er vakkert i Barstadvika. Og under havbunnen i vika er det store reservoar av sølvrent saltvann. Dette 

bildet ble tatt før Profunda bygget dagens store produksjonshall. Den sto ferdig i 2009. 

ikke mulig utendørs. Der er 

sollyset. 

— Utendørs kan man lage 

tidligere vår, men ikke tidligere 

høst, poengterer Ressem. 

Følgene av Profunda-måten, 

der man stryker i august og 

ikke november, er ikke til å 

kimse av. 

— Nullåringer som er 

strøket i november, vil gjerne 

settes ut i september neste 

år. Da er den ganske liten, og 

har heller ikke rukket å vokse 

seg særlig stor før det er jul 

og temperaturen går ned. 

Kanskje 150 gram. Da vil den 

slutte å vokse frem til mai, og 

månedene i mellomtiden blir 

ren oppbevaring. Utviklingen 

blir helt annerledes dersom 

fisken innen jul har rukket å nå 

over en bestemt vektgrense 

på la oss si 500 gram. Da 

vil den fortsette å vokse og 

kan veie en kilo i mai. Det er 

betydelig mer enn 150 gram, 

forklarer stamlaksprodusenten, 

som mener at den nevnte 

kiloen altså er innen rekkevidde 

med Profunda-rogn. 

Det impor teres i dag også 

noe rogn fra Island med det 

samme formålet. 

Fødestue for 

millioner 

Profunda samarbeider i dag 

tett med Lerøy Seafood Group 

og avls selskapet Aquagen, 

som hvert år leverer ny smolt 

til stamfiskpro duksjonen. 

Smolten holdes to år i sjøvann 

hos Profunda før stam fisken 

fraktes til ferskvann og stryking 

hos Lerøy Aakvik. Etter 

400 døgngrader kan rogna 

leveres videre til settefiskprodusentene 

i Lerøy-systemet. 

Overskuddsrogn går til 

eksterne produsenter. Dagens 

anlegg i Barstadvik gir grunnlag 

for en produksjon på 20 

millioner rognkorn i året. Fullt 

utbygd er det snakk om 150 

millioner rognkorn. Ressem 

anslår det norske markedet 

i dag til 450-500 millioner 

rognkorn inklusive «backup». 

Utbygningsplanene er omsider 

klare, selv om det tok mye 

Profunda samarbeider med 

Lerøy-konsernet. I realiteten er 

det Lerøy som kjøper smolten 

fra Aquagen og eier stamfisken. 

Denne blir levert til Lerøy Aakvik 

(bildet), som stryker fisken og 

fordeler det meste av rogna på 

Lerøys settefiskanlegg. (Foto: 

Lerøy Aakvik) 


105

ekstra tid å møte de sær lige 

kravene om flodbølgeanalyse 

for tomta. 

Det store bygget med 

kontorer og sjøvannshall 

skal flankeres med haller for 

ferskvannskar på hver side. 

Ny reguleringsplan som gir 

over 34 mål boltreplass er nylig 

godkjent. Det innebærer at 

man strekker arealet godt inn 

i bukta som vannet hentes fra. 

Det vil også bores etter ferskt 

grunnvann, slik at man blant 

annet kan eliminere risikoen 

for at rogna utsettes for sopp. 

Fullt utbygd vil det også bli 

mulig å levere rogn hele året. 

Ressem har prøvd å regne 

ut hva det kan være mulig å 

spare ved Profunda-måten. 

— Jeg har alt snakket om 

gevinsten ved tidligrogn, som 

er den største biten. Så kan 

vi korte ned generasjonsintervallene 

fra fire år til mellom 

to og tre år, noe som kan gi 

Rundt årtusenskiftet skulle alle 

satse på torskeoppdrett. Kvotene 

på den ville torsken gikk ned i 

Norge og utenfor New Foundland 

var det svart hav. Men fiskerne 

kunne i det minste glede seg over 

gode torskepriser, og det trigget 

selvfølgelig også de som ville 

satse på oppdrett. 

nesten like stor gevinst. Det 

er også gevinst i sikring av 

avlskjernen. Avl under kontrollerte 

betingelser på land gir 

mer presis avl for egenskap er, 

og i tillegg kommer noe lavere 

produksjonskostnader og verdien 

av spesifikk patogenfri 

rogn, sier rogntilbyderen, som 

i egne regnestykker ender på 

en mulig kostnadsbesparelse 

på 4,63 kroner pr. kg av produksjonskostnaden 

for ferdig 

matfisk. 

— Mange vil mene at 

veksthastigheten for opp- 

Helge Ressem er utdannet 

veterinær og har de siste 

13 årene vært daglig leder i 

Profunda AS. I dag eier han ca. 

7 prosent av selskapet. (Foto: 

HMS) 

drettslaks har økt bra mye 

allerede. Ser du ingen grenser 

for hvor fort den kan 

vokse? 

— Jo, det er helt klart noen 

biologiske grenser, slik det 

er for kylling. Men gjennom 

avl kan vi påvirke mye. Og 

dersom man avler riktig, trenger 

det heller ikke gå ut over 

kvaliteten. Man må bare hele 

tiden være bevisst på hvilke 

egenskaper man avler på og 

korrigere dersom man kommer 

uheldig ut. 

— Ser du en konkurrent i 

den amerikanske genmodifiserte 

laksen? 

— Nei. Nå skjønner jeg at 

de ber om penger igjen. Vår 

laks vokser like godt som den 

allerede. Det skal bli krevende 

å unngå genmodifiserte råvarer 

på fôrsiden, men det er 

noe annet med selve fisken, er 

svaret fra Helge Ressem. 

Landbasert for dyrt 

Selv regner Ressem med å 

investere 50 millioner kroner til 

før anlegget er komplett. 

— Landbasert oppdrett er 

Fisk og 

Forskning 

kostbart. Det ser vi i de nye 

settefis kanleggene til Marine 

Harvest og Lerøy. Marine 

Harvest i Steins vika koster vel 

200 millioner kroner. Lerøys 

i Belsvik kommer på 350 millioner 

kroner. 

— Dere har egen erfaring 

med landbasert oppdrett 

gjennom hele livsfasen. 

Hvordan ser du på tanken 

om å flytte hele laksenæringen 

på land? 

— Det har jeg ingen tro 

på. Landanlegg krever som 

sagt tunge in vesteringer, og 

merdbasert oppdrett muliggjør 

store volumer og boltreplass 

for laksen. 

— Har dere selv gjort 

dere nytte av offentlige midler 

til FoU-arbeidet? 

— Ja noe, også utenom 

at vi har brukt skattefunnordningen 

ved flere anledninger. 

Ellers går støtten til mindre 

prosjekter ofte ut på at man 

får dekke innsatsen til FoUinstitusjonen, 

men ikke egne 

kostnader. 

— I hvilken grad har 

dere samarbeidet med 

forskningsinstitusjon er? 

— Vi var involvert i EU-prosjektet 

Finefish, der en rekke 

FoU-institusjoner og andre 

aktører jobbet med å redusere 

beindeformi tet hos fisk. 

— Det var i torsketiden. 

Fikk dere noe varig utbytte 

av den innsatsen? 


107

Grunnideen til Profunda er tilgangen på rent saltvann. Det er til syvende og sist også det største konkurransefortrinnet til norsk oppdrettsnæring. 

Masse rent og kaldt vann. Mange liker å bade i det! Av og til er det litt for kaldt! 

Vi utfører et stort utVaLg 

aV anaLyser på fisk, fôr og 

marint biråstoff 

eurofins har lang erfaring og høy 

kompetanse på rådgivning og 

analyser innen mikrobiologi og kjemi 

Vi har et bredt analyseutvalg å tilby våre kunder 

kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon eller tilbud. 

tlf: 09450 (+47 21005100) / e-post: mat@eurofins.no 

mob: 945 04 126 / e-post: thommy.holmvag@eurofins.no 

www.eurofins.no – Les mer om våre tjenester 



— Vi lærte mye, men det var 

jo feil art i forhold til i dag. En 

eller annen lærdom får man 

alltid med seg. Det er holdningen 

min. 

— Profunda har skiftet fra 

kveite til torsk og fra leppefisk 

til laks. Hva er den røde 

tråden? 

— Det er grunnvannet vårt, 

og at vi hele tiden går etter 

spesi fikt patogenfrie løsninger 

for fisk i saltvannsfasen. 

— Kanskje også at dere 

har vært avhengig av nye 

ideer underveis? 

— Ja, det dreier seg om 

å tilpasse seg til endringer i 

markedet. Da vi begynte med 

kveite, var det interesse i 

markedet for det. Det samme 

gjaldt torsken og artene vi har 

fulgt opp med siden. 

— Hva er de viktigste 

erfaringene dere kunne ta 

med videre? 

— Først og fremst mange 

års erfaring med grunnvann. 

Vi har fått erfaring med lysstyring 

og lysregime, og et 

teknisk innkjørt anlegg. Slike 

saltvannsanlegg stiller helt 

spesielle krav med tanke på 

korrosjon og andre påkjenninger. 

Det tar uansett tid å få et 

anlegg til å fungere. I dag har 

alle jobbet her i minst ti år, og 

det er mulig å senke skuldrene 

med tanke på at maskineriet 

skal fungere. Ellers har vi mye 

erfaring med småskalaforsøk, 

som vi kjører hele tiden. Det 

kan godt være helt enkle ting 

og spørsmål som vi ønsker 

svar på. Vi er også vant med 

å bruke ulike spesiallaboratorium 

i inn- og utland når det er 

noe vi bør få undersøkt. 

— Samarbeider dere også 

med FoU-institusjoner? 

— I konkrete spørsmål, 

men ikke i prosjekt. Men dette 

kan jo endre seg. 

— Du leder en bedrift 

som forutsetter kontinuerlig 

nytenking. I mye av fritiden 

sykler du eller spiller trekkspill. 

Er dette frakobling, 

eller kan slik aktivitet stimulere 

til jobbrelaterte ideer. 

— Det blir nok mest 

frakobling. Særlig musikken 

krever full konsentrasjon, men 

under sykling kan det komme 

kreative ideer. Når man jobber 

med marine arter, er behovet 

for avkobling vel så stort som 

å få nye tanker. 

— Har du andre prosjekter 

i tankene? 

— Å ja, men det er konfidensielt. 

Jeg er en slik som 

får ideer og må alltid ha noe i 

bakhånd.

SINTEFforskeren 

Harry Westavik går 

den omdiskuterte LOlederen 

Gerd Kristiansen 

en høy gang og 

vil ha slutt på at mennesker 

i fiskeindustrien 

trimmer i det hele tatt. 

Samtidig som han får 

bukt med svarthinna 

på torsken, fronter automatbløgging 

ombord 

og går til bakholdsangrep 

på tykkfiskbeina. 

Men når fisken er 

fremme ved kjøkkenbenken, 

tar den utdannede 

kokken seg god tid 

med håndarbeidet. 

Automatisk tøtsj 

i Trondheim 

SVARTHINNA ER NOE herk. 

For salt og klippfisknæringen 

er dette proteinsjiktet i torskebuken 

også fordyrende. 

For torsken selv kan den 

selvfølgelig være grei nok. Og 

for portugiserne. Hos torsken 

kan den glatte hinna bidra til 

å kverke bakterier, be skytte 

innmaten og sannsynligvis 

holde lyset fra fluorescerende 

åte innenfor bukveggene. 

Portugiserne ser den som en 

slags ekthetsgaranti, mens 

andre markeder som Brasil 

vil ha den vekk. Å fjerne den 

er imidlertid ikke grei skuring, 

derimot et manuelt, treigt og 

stressende arbeid. Da Harry 

Westavik og kollegene hos 

SINTEF Fiskeri og havbruk ble 

spurt om å hjelpe næringen 

med å få av ruklet, var både 

vannspyling, trykkluft og børster 

blant kandidatene. Valget 

ble noe helt annet. 

— Dersom men en kald vin- 

terdag stikker tungen bortpå 

klessta tivet ute, vil den fryse 

fast. Det er det samme prinsippet 

vi følger her. Svarthinna 

sitter stort sett ikke helt fast i 

buken, og nå skal vi utvikle en 

labvariant med sunnmørsbedriften 

Nordic Supply System 

der vi tester dette på ulike 

råstoffkvaliteter av torsk. Dernest 

er det aktuelt å bygge en 

automatisert svarthin nefjerner 

for industrien. Vi har testet det 

i laboratoriet i Trondheim, men 

det er ikke det samme som at 

det fungerer over to skift i et 

klippfiskanlegg, sier SINTEFforskeren. 

Lenge så det ut til 

For noen er svarthinna på 

klippfisken et herk og noe man 

bør fjerne før den kommer på 

markedet. For portugiserne er 

den en slags ekthetsgaranti. Her 

fra et supermarked i Cascais i 

Portu gal. 

at han skulle ende opp med 

helt andre arbeidsoppgaver. 

Tur-retur Friogrill 

Da trondhjemsgutten Harry 

Westavik var ung, var han in- 

Fisk og 

Forskning 

Harry Westavik har jobbet som 

SINTEF-forsker siden 2001. Da 

hadde han jobbet noen år både 

med fisk og sjokolade. (Foto: 

SINTEF) 

teressert i god mat og tilberedning 

av mat, og utdannet seg 

til kokk. Litt kokkeerfaring ble 

det også, men under førstegangstjenesten 

best emte han 

seg for å bygge på utdannelsen 

med en bachelor i næringsmiddelfag 

ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag. Fisken kom 

tidlig inn i bildet. 

— I 1983 begynte jeg på 

Friogrill, som lå der jeg faktisk 

har arbeidsplassen på SIN- 

TEF Fiskeri og havbruk i dag, 

sier Westavik, som slett ikke 

ble værende der. Etter noen år 

med Frionorfisk, fulgte årene 

han omtaler som det søte, 

men lærerike livet hos Nidar. 

— Det var tungt for ungene 

da jeg sluttet med sjokolade 

og gikk tilbake til fisk. Likevel 

er de glade i fisk. Jeg er 

opptatt av å lage den til så 

den blir god, sier 55-åringen. 

Da han var 43, i 2001, ble han 

ansatt som senioringeniør hos 

SINTEF. Her ble han snart 

involvert i forskningsprosjekter, 

også som prosjektleder og 

bestemte seg for å gjennomføre 

en masterutdanning ved 

NTNU. Selve masteroppgaven 

ble om automatisk fjerning av 

tykkfiskbein i prerigor laksefilet. 

Gjennom årene har han 

også gjennomført bedriftsø- 


109

konomiutdanning gjennom 

BI-systemet, og i Nidar-tiden 

fikk han med seg Orklas merkevareskole. 

— Du har fått med deg litt 

av hvert, og neppe fulgt det 

løpet dagens forskerspirer 

legger opp til. I hvilken grad 

har du dratt nytte av dette 


mangfoldet som forsker? 

— Alt dette har jeg faktisk 

nytte av hver dag, selv om det 

er utradisjonelt. 

— Og hvem har nytte av 

forskningsinnsatsen din? 

— Jeg er som sagt opptatt 

av god mat, og da er kvaliteten 

på råstoffet viktig. Jeg 

Alle som har stått ombord i en 

fiskebåt og sløyd fisk vet at det 

kan være litt av en utfordring. 

Harry Westavik mener at mye 

av teknologien for bedøving av 

oppdrettslaks kan overføres til 

villfisknæringen. 

håper og tror forskningen min 

bidrar til at forbrukeren får 

bedre tilgang til god fisk. Noe 

som igjen kan føre til at alle 

spiser mer fisk. Ellers jobber vi 

tett mot utstyrsleverandørene, 

og min tanke er å være med 

på å redusere risikoen leverandørene 

har ved å utvikle ny 

teknologi. De fleste av disse 

virksomhetene er ganske små, 

og ny utvikling kan være en 

tung oppgave. Som et siste 

punkt er det jo mye manuelt, 

tungt og ensidig arbeid i 

næringen. Gruppen vår jobber 

med automatisering, noe som 

kan gjøre næringen mer attraktiv 

for ungdommen. 

— Du har også vært med 

på å prøve ut automatisk 

bedøving av villfanget fisk 

før bløgging. Kan dette også 

bidra? 

— I oppdrettsnæringen er 

bedøving viktig, men også 

innen tradis jonelt fiskeri kan 

det være gunstig, særlig for 

større fisk. Alle som har fanget 

en fisk, vet hvilke krefter det 

bor i den. Dyret er jo nesten 

bare muskler med litt innmat. 

Når man skal håndtere en 

sprell levende stortorsk med 

kniv i den andre hånda, kan 

det være tøft og til tider farlig. 

Får man bedøvd den, blir den 

enklere og roligere å håndtere. 

Det blir mindre slitsomt 

og mindre stressende for 

fisken — og fiskeren. Dersom 

man avliver fisken så fort og 

effektivt som mulig, blir også 

utblødningen effektiv slik at 

man får den beste kvaliteten. 

Fiskere som har vært med 

på forsøk med bedøving, er 

veldig fornøyd.

— Betyr det at man har kommet 

frem til bedøvingsløsninger 

ombord som faktisk 

fungerer? 

— Ja. Både løsninger med 

elektrisk bedøving og slag vil 

fungere, og det er flere båter 

som har automatbedøving installert. 

Mye av teknologien fra 

laks kan overføres. Samtidig 

har man ikke den samme regulariteten, 

og produksjonsmiljøet 

er mye tøffere; fukti gere, 

mer korrosivt og ikke minst 

urolig. Anatomien kan også 

være forskjellig. En torsk ser 

ikke ut som en laks. Likevel 

kan en del av løsningene for 

håndtering av laks helt klart 

fungere for hvitfisk. 

— Kan dette også bli 

normen i norsk fiskeri? 

— Ja, absolutt. Vi tenker 

løsninger som fungerer både 

for kys tflåten og for store båter 

og trål. Den største utfordringen 

er nok å få plass til 

utstyret, noe som man jo ikke 

sliter med på samme måte i 

en fiskefabrikk på land. 

— Hvordan vurderer du 

generelt verdien av å overføre 

kompetanse, metoder og 

teknologi mellom havbruks- 

og fangstbasert næring? 

— Mange av utfordringene 

og problemstillingene er like. 

Kompe tansen som er oppar- 

beidet på de ulike sidene av 

gjerdet kan overføres og videreføres, 

svarer tobarnsfaren i 

Trondheim. 

Automatisk 

fiskerinæring? 

Talen til forskningslederen 

på Brattøra vitner om at han 

også er vokst opp i trønderhovedstaden, 

og i dag holder 

familien hus i Sverresli nederst 

i Byåsen. Røttene er imidlertid 

i Nord-Troms og Nordmøre, 

og navnet Westavik kommer 

av en vik ved Bud på Romsdalskysten. 

Det er kanskje 

ikke så merkelig at han tar 

master på å plundre med et 

fiskebein. 

— Å trekke ut tykkfiskbein 

kan være nyttig både 

for oppdret tsfisk og villfisk. 

Hva er statusen der? 

— For postrigor er det ikke 

vanskelig å plukke tykkfiskbeina 

ut av laksefileten 

automatisk. Men når laksen er 

prerigor, har vi et problem med 

at beina ryker slik at halvparten 

blir igjen. Det er ikke noen 

kommersiell løsning på dette 

ennå, men vi er svært nære. 

På laks skjærer man derfor 

disse beina ut. Men da har 

Fisk og 

Forskning 

Å trekke ut tykkfiskbeina av laksen er relativt enkelt så lenge fisken 

behandles postrigor. Prerigor derimot, har beina en lei tendens til å 

ryke, slik at halvparten blir sittende igjen i fisken. (Foto: SINTEF) 

man ikke en hel filet lenger. 

Disse beina sitter jo i den absolutt 

fineste delen av laksen. 

Hos hvitfisk ligger de litt på 

siden av dette ryggstykket, slik 

at følgene ikke blir så store. 

Likevel er det interessant å 

kommersialisere automatisert 

fjerning også for hvitfisk, men 

heller ikke her eksisterer det 

noen fullgod løsning i dag. 

— Ikke så lite dreier seg 

om automatisering i dine 

prosjekter. Er det ikke noe 

mennesker gjør bedre enn 

maskiner? 

— Jo, selvfølgelig. Vi er 

tross alt tenkende individer og 

i stand til å håndtere enorme 

mengder informasjon bevisst 

og ube visst. Vi kan handle 

effektivt og riktig under mange 

ulike for hold og betingelser, 

og kan ikke erstattes fullt ut 

av maskiner. Samtidig er det 

oppgaver maskiner er bedre 

til. De kan gjøre arbeidsoppgaver 

raskere og med større 

nøyaktighet, og de kan jobbe 

døgnet rundt. I dag blir de 

også bedre og bedre med en 

«hjernekapasitet» som stadig 

øker. De fleste roboter koster 

ikke mer enn et årsverk i innkjøp, 

og utviklingen vil nok gå i 

den retningen. Så får vi heller 

bruke den menneskelige kapasiteten 

på områder der vi ikke 

kan erstattes og der det ikke 

er så kjedelig og repeterende, 

svarer Westavik. Automatisk 

Mennesker kan fortsatt gjøre 

ting bedre enn maskiner. Men 

samti dig er det mange oppgaver 

maskiner og roboter gjør best. I 

dagens bilproduksjon er det snart 

bare maskiner igjen. Slik kan det 

etterhvert bli i fiskeforedlingen 

også, tror Westavik. (Foto: GM) 


111

— Innen 2016 er målsettingen 

å utvikle maskinell fulltrimming 

av oppdrettslaks, forteller Harry 

Westavik. Her en av prototypene 

i RoboTromNo1-prosjektet, som 

forhåpentligvis skal bidra til det. 

(Foto: SINTEF) 

bløgging, automatisk kvalitetssortering, 

maskinell pakking 

av klippfisk og pelagisk fisk 

og sortering av melke og rogn 

fra sild er andre eksempler på 

automatikk i forskerhverdagen 

og på merittlista. Arbeidet med 

å utvikle automatisk vektanslag 

av fangsten er også 

i gang. Det letter arbeidet for 

fisker og gir kjøper informasjon 

om fangsten og mulig 

anvendelse. 

— Noen av forsøkene 

dine er gjennomført med 

sjøbein ombord, noen i 

landindustrien, samtidig 

som kokken Westavik vel 

ikke slipper blikket på fisken 

i panna. Hvor i verdikjeden 

er det i dag vik tigst med 

grep for å øke kvaliteten på 

sluttproduktet? 

— Jeg tror fremdeles vi har 

mye å hente på å behandle 

fisken riktig før avliving. Det 

betyr at vi forlenger perioden 

der vi kan jobbe med prerigor 

fisk og i håndteringen av 

fisken. Fiskekjøtt er veldig 

delikat vare og må behandles 

forsiktig helt til det er ferdig 


pakket. Hvert slag gjør at 

produktet faktisk blir mindre 

fast i fisken. I dagens fiskeindustri 

kan det godt forekomme 

slenging av fisk eller at den 

slår seg når den dumper fra 

et bånd og ned på neste. Så 

er selvfølgelig effektivitet og 

hygiene i alle ledd viktig. Til 

slutt skal man sitte med en fisk 

som på alle måter oppleves 

fersk. 

— Hva er drømmeprosjektet 

ditt? 

— Mange av prosjektene 

mine er drømmeprosjekter. 

Uansett må det være utfordrende 

og med problemstillinger 

man ikke har løst tidligere. 

Samarbeidspartnerne bør 

omfatte den beste kompetansen 

innen FoU, teknologi 

(utstyrsleverandører) og hos 

brukere som kan sitt fag. Når 

et slikt team kommer i lag, 

kan det skje veldig spennende 

ting. Men det forutsetter høy 

kompetanse, stor tillitt og 

at man har tilgang på best 

mulig tilgjengelig utstyr. Vi er 

i gang med et slikt prosjekt 

nå. RoboTromNo1 skal innen 

høsten 2016 gi oss fullautomatisert 

trimming av laksefilet. 

Samarbeidspart neren på 

teknologisiden er Tronrud Engineering. 

De er svært dyktige 

på å sette sammen velfungerende 

og effektive løsninger, 

men har liten erfaring med 

fisk. Ellers er SalMar med på 

laget, og SINTEF har også 

NOFIMA med på FoU-siden. 

Det er en kjempeut fordring å 

komme i mål med robotisert 

trimming, men nå har vi det 

beste utgangspunktet for å få 

det til.

på tampen 

fra Provence 

Dyr torskefest 

Årets rekordstore kvote av torsk 

har kjørt prisen til et skummelt 

lavt nivå. Det burde ha gitt de 

som styrer fiskerinæringen en 

lærepenge. Men det ser ikke slik 

ut. Når markedene svikter er det 

ingen løsning å sende enda mer 

fisk inn i markedet. Prisnedgangen 

har vært dramatisk. Det pøses 

på land fisk i store mengder 

til rekordlave priser. Nå varsler 

havforskerne at kvoten av torsk 

for 2014 skal bli enda større. 

Anbefalingen er 53.000 tonn 

høyere enn i år, og på nyhetene 

hører jeg at lakse-Lisbeth ikke 

har noen intensjoner om å redusere 

uttaket. 

Mye tyder på at torskenæringen 

nå kjører seg inn i en 

skikkelig mørk bakgate, som det 

kan bli vanskelig å komme ut av. 

Rett og slett fordi det er galskap 

å hente opp nesten 1 million 

tonn torsk, slik situasjonen er 

i øyeblikket. Forskerne har sin 

jobb å gjøre. De skal gi objektive 

vurderinger om hvor mye som 

kan fiskes. Men det er myndighetene 

som til sist skal bestemme 

utta ket, selvsagt i forståelse 

med russerne. Akkurat det siste 

kan selvsagt bli en utfordring. 

En stund hadde man en 

handlingsregel om at torskekvoten 

ikke kunne økes eller 

reduseres med mer enn 10 

prosent i forhold til året før. Den 

er glemt. Fra 2012 til 2013 øket 

man kvotene med 30 prosent. 

Loven om tilbud og etterspørsel 

gjelder i alle marked. 

Når pris nivået på en vare når et 

uakseptabelt lavt nivå på grunn 

av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, 

må det møtes med å 

redu sere utbudet for å gjenvinne 

balansen. I motsatt fall risikerer 

man å kjøre prisen så langt ned 

at det tar år og få den opp igjen. 

Men denne lærdommen virker 

det ikke som om hverken norske 

myndigheter eller fiskernes 

organisasjoner bryr seg noe om. 

De tror på julenissen, og han 

eksisterer som kjent ikke. Det 

blir som å fylle opp et glass som 

er fullt fra før. Det er ikke den 

siste dråpen som får glasset til å 

renne over, men det som er der 

fra før. 

Torsken har tradisjonelt vært 

«Mercedesen» i fiskemarkedet. 

Nå er den i ferd med å bli 

redusert til en billigfisk. Faren 

er at både importører, grossister, 

detaljister og ikke minst 

forbrukerne etter hvert forventer 

at det skal være slik. Etter min 

mening bør torskekvoten i 2014 

justeres ned til 2012-nivå. Det 

vil også være et sterkt signal til 

markedet, og gi den nødvendige 

psykologiske effekten for økt 

etterspørsel. 

Det er absolutt til å undres 

over, at hverken myndighetene 

eller næringen ser at dette kan 

gå skikkelig ille. Selv i en så 

stor bransje som i handelen 

med olje, er Organisasjonen av 

oljeekspor terende land (OPEC) 

nøye med å sikre prisstabiliteten. 

OPEC eliminerer raskt skadelige 

og unødvendige svingninger 

i oljepri sen. Men norsk 

fiskerinæring har endret seg lite. 

Blikket for utfordringene i markedet 

er nesten ikke-eksisterende. 

Det er fortsatt fokus på volum, 

og for mange slutter tankevirksomheten 

på kaikanten. 

Det ser ut til at lakse-Lisbeth 

synes det er greit. Fiskernes 

organisasjoner også. Men 

samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk 

er dette en grov 

feilvurdering. Norge blir ikke 

verdens fremste sjømatnasjon 

ved å pumpe store mengder fisk 

inn i markeder med redusert kjøpekraft 

og betalingsproblemer. 

Snarere tvert i mot. Det plasserer 

torsken i gruppen «billigfisk», 

og der hører den definitivt ikke 

hjemme! 


113

114 

Annonseregister 


Side Firma 

40 Addcon Nordic AS 

62 Alsaker Fjordbruk AS 

97 Akvaplan Niva 

22 Aqualine AS 

28 Arnøy Laks AS 

24 Avanti Engineering AS 

30 Brudanes AS 

36 Bruland Pallefabrikk AS 

101 Bud og Hustad Forsikring 

13 Baader Norge AS 

10 Blom Fiskeoppdrett, AS 

3 Danske Bank 

24 DHL Quality 

10 Dynatec AS 

10 Eidsfjord Sjøfarm AS 

19 Eimskip CTG AS 

114 Ellingsen Seafood AS 

112 Erko Seafood AS 

70 Espetvedt & Graawe AS 

108 Eurofins AS 

99 Finnøy Gear & Propeller AS 

28 Fosnavaag Shipping AS 

95 Grieg Seafood ASA 

42 Gundersen AS 

70 Helgesen Tekniske Bygg AS 

11 Ice.net 

12 Innovasjon Norge AS 

Side Firma 

97 Karstensen Skipsverft 

70 Kversøy Maskinservice AS 

40 Landbruk & Maskin AS 

104 Larsnes Mek. Verksted AS 

30 Lingalaks AS 

26 Lorentzen Hydraulikk AS 

94 Mainstream AS 

70 Marel AS 

82 MB Hydraulikk AS 

70 Mitech AS 

106 MMC AS 

76 Net Kem AS 

97 Nordea Bank 

100 Nordea Bank 

94 Nordic Marine Holding AS 

8 Norsk Fisketransport AS 

92 Norway Royal Salmon ASA 

34 Pall Pack AS 

44 Panelbygg AS 

104 Pon Power AS 

15 PreBio AS 

97 Rapp Hydema AS 

99 Rapp Hydema AS 

101 Redox AS 

94 Rianor AS 

110 Rostein AS 

75 Scanvacc AS 

Side Firma 

75 Seaborn AS 

16 Sea Side AS 

70 Sea Side AS 

66 Selstad AS 

90 SinkabergHansen AS 

52 Skretting AS 

75 Skaar Norway AS 

20 Slakteriet AS 

36 Sotra Marine Produkter AS 

24 Sotra Maskin Produkter AS 

116 Sparebank 1 Nord-Norge 

2 Stranda Prolog AS 

75 Sølvtrans AS 

68 Teknor System AS 

76 Therma Industrier AS 

48 Tobias Plastindustri AS 

24 Vartdal Plastindustri AS 

76 Veso AS 

112 Vågen Seafood AS 

82 Vaagland AS 

28 Williksen AS, Nils 

70 Windsor Door AS 

72 Ølve Industrier AS 

4 Ålesund Havn 

5 Ålesund Havn 

101 Aas Mek. Verksted AS

Dahl vrs. Torvanger 

Etter to uavgjorte runder mellom Nergård-sjef Tommy Torvanger i Tromsø 

og ringnotreder Birger H. Dahl i Bodø kan vi kåre en vinner. Rett nok slet 

unge Torvanger litt til å begynne med, men avslutningen var prikkfri. Med 

fem strake poeng på de fem siste spørsmålene, var seiersmarginen klar. 

At en hvitfisk mann og en pelagisk reder sliter litt med laksen, kommer 

egentlig ikke som en overraskelse. Men det forundrer oss litt at ingen av 

de to duellantene visste hva en triploid laks er for noe. 

Som vanlig gir vi den som er nærmest et halvt poeng. Det ga Birger uttelling 

på spørsmål 4. Torvanger vil kanskje mene at han fortjener et helt 

poeng på spørsmål 5, men han var ikke presis nok til det. 

Uansett kan ordføreren i Tromsø heise flagget. Ishavsbyen tok knekken 

på fylkeshovedstaden lenger sør. Men Birger H. Dahl kan takke for 

seg med hevet hodet. Han gjorde en meget solid innsats, selv om det 

buttet litt i mot helt til slutt. Vi takker og buk ker. Til Tommy Torvanger sier 

vi velkommen igjen i neste nummer. Følg med, følg med. 

Birger H. Dahl Tommy Torvanger 

1. Lofotfishing. 1 – 1 1. Lofotfishing. 

2. Egersund Fisk AS. 1 – 1 2. Egersund-Gruppen. 

3. Det vet jeg ikke. 0 – 0 3. Aner ikke. 

4. Tipper 400 millioner kroner. 1/2 – 0 4. 300 millioner kroner. 

5. Tja. Kanskje en gammel hannsel. 0 – 1/2 5. En selunge. 

6. Johnny Caspersen. 1 – 1 6. Johnny Caspersen. 

7. Det har noe med et salg å gjøre. 0 – 1 7. Oppkjøpet av Copeinca. 

8. Må melde pass igjen. 0 – 1 8. Fiskesalgslagsloven. 

9. Portugal. 1 – 1 9. Til Portugal. 

10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy. 1 – 1 10. Rolf Domstein og Ole-Eirik Lerøy. 

Sum 5 1/2 – 7 1/2 

Spørsmål 1: 

Hva heter fiskerimessen som avholdes 

hvert andre år i Kabelvåg? 

Spørsmål 2: 

Hvilket konsern avviklet nylig sin 

produksjon i Osan ved Svolvær? 

Spørsmål 3: 

Hva karakteriserer en triploid laks? 

Spørsmål 4: 

For hvor mange penger handlet 

nordmenn sushi i butik ker og restauranter 

i 2012? 

Spørsmål 5: 

Hva er det en selfanger vil kalle en 

«lørv»? 

Spørsmål 6: 

Hvem ble nettopp valgt som ny 

styreleder i Norges Råfisklag? 

Spørsmål 7: 

I mai var det stor spenning knyttet 

til en spesiell sak på generalforsamlingen 

til Cermaq ASA. Hvilken 

sak? 

Spørsmål 8: 

Det kommer en ny lov som skal 

erstatte Råfiskloven. Hva skal den 

nye loven hete? 

Spørsmål 9: 

Til hvilket land eksporterte Norge 

mest torsk i de fire første månedene 

av 2013, regnet i rund vekt? 

Spørsmål 10: 

Norges sjømatråd (tidligere Eksportutvalget 

for Fisk) har bare hatt 

tre styreledere siden starten i 1991. 

Nevn minst to av dem? 

Svar: 1. Lofotfishing. 2. Egersund Fisk AS. 3. Den er steril. 4. For ca. 500 millioner kroner. 5. En selunge som 

befinner seg i treukers-stadiet mellom kvitunge og svartunge. 6. Johnny Casper sen. 7. Om styret skulle få 

fullmakt til å gjennomføre en emisjon i Cermaq med sikte på oppkjøp av Copeinca ASA. 8. Fiskesalgs lagsloven. 

9. Til Portugal; ca. 58.000 tonn rund vekt, eller 30 prosent av totaleksporten av torsk. Nr. 2 var Danmark med ca. 

32.000 tonn. 10. Helge Gørrissen, Ole-Eirik Lerøy og Rolf Dom stein. 


DUeLLeN 

115

Returadresse: 

Norsk Fiskerinæring AS 

Boks 244 - 2071 Råholt

Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?