Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre ?

Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på
andre ?
Innlevert av 1.-4. trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland)
Årets nysgjerrigper 2013

Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare på spørsmål. Takk til Hanne helsesøster, takk til
ungdomsskoleelene på Konsvik skole, takk til Anette, Lærer Rita og Rita mor til Stine. Takk til
Gro og Bjørn på Nova Sea.Det var fint at vi fikk penger fra nysgjerrigperfondet det gjorde at vi
kunne reise til Lovund og trykke opp plakater. Vi vil takke ekstra til forsker Maria Monasdatter
Almli ved KUN som tok seg tid til å gi grundige svar på elevenes spørsmål. Takk til Iren som
gav oss verdifull hjelp med plakatene, selv om ungene hadde ideene og tegnet tegningene ville
de ikke blitt så bra uten din hjelp. Takk til Astri og klassen som trykket opp plakatene, takk for
tålmodighet og vilje til å endre etterhvert som ungene fant ut at det måtte gjøres endringer.
Prosjektet ble større og mer omfattende enn jeg som lærer forutså. Vi kom på flere hypoteser
underveis og flere vi måtte spørre.Svaret er ikke entydig og lett å oppsummere. Men jeg håper
at barna har lært noe både om nærmiljøet /kommunen sin og fått kunnskaper om det å få barn
og om arbeidsplasser . Jeg tror de er blitt mer bevisst at alle må bidra for trivsel og kanskje blir
det noen av disse forskerspirene som engang i fremtiden skaper sin egen arbeidsplass.
Det er mange kreative barn med gode tegneferdigheter. Alle tegningene er ikke med, likevel er
det mange. De viser barnas forståelse og deres oppfattelser av de erfaringer de har gjort.
Det er et par andre lærere som er inne i klassen og har vært til god hjelp, takk Mari Ann og
Heidi.
Til slutt vil jeg berømme engasjerte og positive barn og ei interessert og støttende
foreldregruppe.
Ansvarlig veileder:
Ellinor Aspdal Hansen
2

Antall deltagere (elever): 7
Innlevert dato: 23.04.2013
Deltagere:
Anna Kamilla H., Stine T., Jonas S., Felix S., Noah T., Anette P., Emil Andre I.
3

Dette lurer jeg på
Vi forteller litt om skolen vi går på
Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre ?
Samarbeid med skolen på Kvarøy
Ringe til Lyngheim skole
Lære om kretsen som hører til skolen her.
Hvorfor er det slik
Vi tror det er fordi noen ikke får barn.
Vi tror det er fordi noen voksne ikke får jobb, og da kan de jo ikke bo her med
barna sine.
Vi tror at det ikke er så mange som bor her med barn fordi de ikke trives
Vi tror at de som flytter hit gjør det fordi de vil komme nærmere familien sin
Vi tror at det bor så lite folk her
Legg en plan
Finne ut om det var mange barn her før.
Spørre noen som har flytta hit om hvorfor de gjorde det.
Finne ut mer om hvorfor det blir færre og færre barn på Lyngheim skole
Reise til Lovund for å finne ut hvorfor det er så mange barn på skola der.
Finne ut om arbeidsplassene i bygdene
Invitere helsesøster til å komme i klassen
Nysgjerrigperfondet
Vi må finne en ordentlig forsker
Kontakte høgskolen på Nesna
Ut å hente opplysninger
Elevtallet i skolene i kommunen
Spørsmål til de voksne som har flytta hit.
Intervju med Rita som er lærer på skola og som har flytta hit.
Intervju med Stine sin mamma.
Intervju med Tarjei og Anette som har flytta hit
Spørsmål til Sindre laget av Felix
Intervju med Sindre som går i 10. trinn
Spørsmål til ungdommene
Besøk av helsesøster som skal snakke om det å få barn.
Spørsmål til helsesøster
Undersøke om det er jobber her.
Hvilke arbeidsplasser kan vi tenke oss å lage
4

Emil sin ide til arbeidsplass
Jonas har lest litt i ei bok fra høgskolen i Nesna
Jonas snakker med Charlotte og Janita
Jonas og Anette snakker med Karla
Utflukt til Lovund
Intervju med styrer i barnehagen på Lovund.
Intervju med lærer Inger på skola i Lovund
Intervju med servtøren på Lovund rorbuhotell.
Omvisning på Nova Sea med Gro
Robotene på Lovund
Vi koser oss på overnattingstur til Lovund
Svar fra Maria Almli som er forsker, og elevenes refleksjoner rundt dette.
Demografi fra næringsleder i kommunen
Dette har jeg funnet ut
Vi sjekker alle hypotesene våre.
Hypotese 1; vi tror det er fordi de ikke får barn
Hypotese 2; vi tror de voksne ikke får jobb.
Hypotese 3; folk trives ikke her og da flytter de herfra
Hypotese 4; de vil flytte nærmere familien sin
Hypotese 5; det bor så lite folk her
Det er viktig å trives på et sted, ha familie og å ha aktiviteter å holde på med.
Vi må snakke positivt om stedet vi bor på, skola vi går på.
Det blir færre og færre folk på små steder
Det er viktig at det er noen som starter opp bedrifter
Hva vi kunne ha gjort annerledes
Konklusjon
Fortell til andre
Lage plakater eller sende til aviser
Hjelp fra Iren Beathe som jobber med å lage reklame og nettsider
Hjelp til å trykke opp plakatene fra klassen til Astri
Vi må finne skoler vi skal sende til
Diskusjon omkring slagordene på plakatene.
Plakat 1
Plakat 2
Plakat 3
Kan vi få kommunen til å annonsere med disse plakatene.
Vi har hengt opp plakater og nå leverer vi inn rapporten
5

Dette lurer jeg på
Vi forteller litt om skolen vi går på
Her er klassen vår ilag med Kvarøy skole, da er vi 13
tilsammen i klassen
innbyggere og 7 skolekretser.
Konsvik skole er en liten skole i Lurøy
kommune på Helgelandskysten.
Skolen har barneskoleelever fra tre
bygder: Tonnes, Konsvikosen og
Kvina. Det er også
ungdsomsskoleelever fra hele Lurøy
innland. Det betyr at det kommer
elever fra bygder litt lenger
unna. Disse må reise med buss, og
noen må også ta båt.
Lurøy kommune har under 2.000
Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre
?
Her har Anette tegnet klassen vår og læreren som snakker om
dagens tall
Vi snakket om de prosjektene vi hadde
deltatt på før. Nå skulle vi i gang med
et nytt prosjekt, og vi kom med mange
ideer. Det var Felix som kom med det
forslaget som læreren bestemte at vi
skulle forske på. Han sa "Hvorfor er
det mindre barn ved noen skoler?".
Det var fordi vi snakket om hva som
var forskjellig på vår skole og andre
skoler. Vi snakket om betydningen av
ordene mindre og færre og ble enige
om at det ble riktigere å bruke færre i denne sammenhengen. I vår klasse som er barn
fra 1.- 4. trinn, er det bare 7 elever. Ei i klassen (som har flyttet fra en by et annet sted i
landet) gikk i klasse der det var bare ett trinn og likevel var det mange flere elever.
6

Samarbeid med skolen på Kvarøy
På Kvarøy skole er det enda færre
elever enn hos oss. De er bare 5
elever på hele skola og alle går på
småskoletrinnet. Derfor har
lærerne bestemt at hver fredag
skal de fra Kvarøy være ilag med
oss i Konsvik. Det syns vi er
hyggelig.
Ringe til Lyngheim skole
Noah har tegnet Anna som ringer til Lyngheim skole
Stine har tegnet Kvarøy og Konsvik skole. For å komme til oss
må de reise med båt.
7
Jeg, Anna, ringte til Lyngheim skole på
Mo. Vi har snakket om at det sikkert er
mange flere elever på skolene i en by
som Mo i Rana. Jeg måtte det for
prosjektet vårt. Rektor på skolen
sendte svar på mail. Det var mange
flere elever der, men de siste årene
blir det bare færre og færre unger på
den skola også.
Vi må snakke mer med rektor, tror
Anna.

Lære om kretsen som hører til skolen her.
Vi fikk kart på teknisk etat over de tre
bygdene som hører til skola her. Dette
kartet har vi sett på, og funnet skola
og butikkene. Vi klarte såvidt å finne
husene der vi bor. Vi har tellet over, og
funnet ut at på Tonnes er det 4 hus
hvor det bor barn som går på skole.
I Konsvik er det 14 hus, og i Kvina er
det 1 hus som det bor skoleelever i.
I mange hus er det ikke barn. Vi
Bilde av Anna og Felix som ser på kartet over bygdene.
prøvde å telle hvor mange hus det er på kartet, men det er vanskelig å vite hva som er
hus og hva som er fjøs.
Vi spurte derfor postmannen som er innom på skola hver dag om han visste hvor mange
hus det bor folk i, i de tre bygdene. Det er ca 140, sa han, og det er medregnet de som
bor på Konsviktunet (et kommunalt bygg for eldre og uføre).
Det betyr at det er bare 19 av 140 hus som det bor skolebarn i.
Vi fikk hjelp av mammaen til Emil med å laste ned kartet på googleearth. Da ble det
farger, men det var fremdeles vanskelig å se hva som var bolighus.
8

Hvorfor er det slik
Vi tror det er fordi noen ikke får barn.
Anna har tegnet at i noen land bor det flere barn enn i andre
land
Anna sier at i noen land er det vanlig
med flere barn. Hun tror også at damer
kan få barn bare ei stund av livet mens
menn kan få barn hele livet nesten.
Vi tror det er fordi noen voksne ikke får jobb, og da kan
de jo ikke bo her med barna sine.
Vi vet at de voksne må ha jobb for å tjene penger. Kanskje det ikke er flere jobber her,
og da kan det jo ikke flytte noen hit.
Vi tror at det ikke er så mange som bor her med barn
fordi de ikke trives
Vi tror det er viktig å trives. Om man ikke trives så kanskje man får lyst til å flytte. Dette
tror Anna, Anette og vi andre.
Vi tror at de som flytter hit gjør det fordi de vil komme
nærmere familien sin
Stine sin familie flytta hit i sommer og hun tror det var for å komme nærmere bestefar og
bestemor. Det er jo familien hennes. I klassen vår har de fleste barna besteforeldre eller
tante og onkel i nærheten.
Vi tror at det bor så lite folk her
Noah tenker at det er flere elever på store skoler. I byene, som for eksempel på Mo, er
det mer folk. Her er det ikke en by og derfor bor det så lite folk her at det blir færre barn
på skolen.
9

Legg en plan for undersøkelsen
Finne ut om det var mange barn her før.
Vi har vært og sett på bildene i gangen av de elevene som gikk på skolen her før. Broren
til Anette gikk ut av 10. klasse i fjor og da var de 15 elever. Mens Anette som går i 3. trinn
er helt alene på sitt trinn. Da må vi spørre dem som jobber på oppvekstkontoret om
hvordan det er på de andre skolene i kommunen.
Spørre noen som har flytta hit om hvorfor de gjorde
det.
Vi har snakket om at noen vi kjenner har flytta hit, og vi kan spørre dem om overfor de
gjorde det. Vi kjenner ihvertfall to familier som er flytta hit. Det er ei lita jenta og foreldrene
hennes. Dem vil vi intervjue. Så vil vi intervjue foreldrene til Stine i klassen. De har jo
flytta hit. Rita som er lærer på skola har også flytta hit med familien sin og de holder på å
bygge hus. Vi vil også intervjue henne.
Finne ut mer om hvorfor det blir færre og færre barn på
Lyngheim skole
Anna har snakket med rektor der og fått til svar at det blir færre og færre barn på
Lyngheim.
Vi har valgt å ikke undersøke mer om dette fordi vi tenker at det er viktig at barna får den
nære erfaringen og at de selv får gjøre de undersøkelsene som er aktuelle i sitt
nærmiljø..
Reise til Lovund for å finne ut hvorfor det er så mange
barn på skola der.
Emil har tegnet barna i båten på tur til Lovund
10
Lovund er en plass i Lurøy kommune.
Der vet vi at det blir mange flere barn
hvert år. De har faktisk bygd ut skola
mange ganger for å få plass til alle
ungene. Da tror Anette og de andre i
klassen at vi må søke om penger fra
nysjerrigperfondet. Det koster å reise
dit, og så må vi kanskje overnatte.
Ellers blir det lite tid til å intervjue de
som er på skola der, og kanskje noen
andre som bor der.

Anette ringte til Lovund skole og spurte om vi kunne komme på besøk til 1. klassen. Det
fikk vi. Først fikk vi snakke med Anita, og så snakket vi med Inger. Hun skulle spørre om
det var greit at vi kunne låne bassenget, og det fikk vi.
Noah ringte til barnehagen. Han fikk snakke med Hild, som sa at det var greit at vi fikk
overnatte i barnehagen.
Finne ut om arbeidsplassene i bygdene
Alle ungene har foreldre som jobber, men de vet ikke om det er plass til flere der. Noah
sin pappa er sjef på sin jobb, og Noah sin mamma er sjef på sin jobb. Alle ungene tror de
kan spørre om det er ledige jobber der foreldrene jobber.
Ungene tror også at det er mange steder man kan jobbe. Vi må finne ut hvor mange
forskjellige jobber det er i bygdene våre. Anna tenker at hun vil skrive brev til Lurøy
kommune og spørre om det er ledige jobber. Læreren sier at vi må kanskje sende mail
fordi det går litt fortere. Vi skal også se på hjemmesiden til Lurøy kommune om det ligger
noen annonser der. Læreren vår sier at andre jobber enn de kommunale jobbene, kan vi
finne på nav. Vi snakket om forskjellen på offentlige og private jobber. Det er litt vanskelig
å forstå , men vi skal snakke om hvor foreldrene våre jobber og om de har funnet på
jobbene sine selv.
Invitere helsesøster til å komme i klassen
Felix har tegnet fødsel på et sykehus
Nysgjerrigperfondet
Vi har snakket om det er sånn at i
noen land får familier flere barn enn
hos oss. Når vi teller hus med barn i,
fant vi ut at det var ikke så mange det
var skolebarn i. Læreren vår har
invitert helsesøster på besøk for å
snakke om det å få barn. Vi skal
planlegge og lage spørsmål til hun
kommer.
Vi søker om å få penger til forskningen vår. Vi tror vi må reise til Lovund for å finne ut
hvorfor det blir flere og flere barn der. Og vi fikk kr 4.000,-. Hurra! Nå kan vi planlegge hva
vi skal gjøre der.
11

Vi har også tenkt at vi skal lage en plakat eller en annonse for å få flere til å flytte hit slik
at det kanskje blir flere barn på skola vår.
Vi må finne en ordentlig forsker
Vi må finne en forsker som vi kan spørre om prosjektet vårt. Læreren har sett en video
som tanta til Noah er med i. Det er en forsker som har reist rundt og intervjuet forskjellige
folk som bor på små steder. Hun heter Maria Almli. Noah synes det er spesielt artig å
se tanta si på video.
Kontakte høgskolen på Nesna
På Nesna er det ei lærerhøgskole som utdanner de som skal bli lærere. Vi må spørre om
de vet noe om det vi forsker på.
12

Ut for å hente opplysninger
Elevtallet i skolene i kommunen
Her har Anette laget et søylediagram over elevtallet i Lovund
og i Konsvik
Vi så på statistikk for å finne ut hvor
mange elever det var på skolene i
Lurøy. Læreren har fått de på
oppvekstkontoret til å sende oss
oversikt over hvor mange elever det
var på skolene i kommunen gjennom
de siste årene. Vi fant ut at det
ble færre og færre elever på Konsvik
skole og de andre skolene, men at det
ble flere og flere på Lovund. Vi lærte å
lage søylediagram over tre av disse
årene. Det var vanskelig for de som gikk i 1. og 2. klasse fordi vi måtte telle ruter, og det
var mye jobb.
Spørsmål til de voksne som har flytta hit.
1. Hvorfor flytta du hit med familien din?
2. Trives du her?
3. Hva skal til for at flere skal flytte hit slik at det blir flere barn på skolen vår?
Intervju med Rita som er lærer på skola og som har
flytta hit.
1. Fordi mannen min fikk jobb her,
og fordi gutten vår liker så godt å
spille fotball. Der vi bodde før var
det ingen andre gutter som spilte
fotball.
2. Ja, vi trives her alle sammen.
Vi holder på å bygge hus. Det er
fint her med muligheter til å gå tur i
Jonas intervjuer Rita
fjellet og å sykle. Gutten vår fikk mange nye fotballvenner.
3. Det er viktig å ha noe å gjøre utenom jobb, annet enn gå på besøk. Men da kan vi
13

ikke bare sitte i ro og vente på at noen andre skal gjøre det. Vi må være flinke til å finne
på noe selv.
Intervju med Stine sin mamma.
1. Fordi bestemor har vært veldig syk og har hatt kreft. Vi ville bo må en liten plass og
prøve å gå på en liten skole. Fordi på den gamle skolen var det så stort at når mamma
skulle ringe måtte hun si hele navnet sitt, når jeg hadde bursdag, og hvem som var
læreren min for at de skulle vite hvem hun snakket om.
2. Ja, fordi vi er kommet nærmere familien, og fordi her hilser alle. Når vi kom sa alle hei.
Her trenger mamma bare å si Stine, så vet alle på skolen hvem hun mener. Godt at det
også er mange som inviterte oss på besøk.
3. Det er viktig å gjøre ferdig skola slik at det blir artig å være ute. Må snakke med rektor
om dette. Det er viktig å gjøre ting ilag. Nå har Stine sin mamma vært med på å lage
karneval for alle fra småskolen og barnehagen.
Intervju med Tarjei og Anette som har flytta hit
Anna har tegnet at hun er på besøk og intervjuer Tarjei og
Anette.
3. Vi trenger flere jobber.
Spørsmål til Sindre laget av Felix
1. Skal du bo her når du blir voksen?
2. Skal du ha barn som skal gå på skola her?
1. Fordi Tarjei har familie her. Tarjei
har laget sin egen bedrift her.
2. Ja, det er mange trivelige folk
som vi er venner med. Det er flott at
det er noen som har planlagt en park
som vi kan ha ilag. Også er det teater
som jeg er med på. Det er fint at det er
mange komitéer som vi kan være med
i, og så synes vi at det er fint her.
3. Hvilken skole skal du gå på, og hva slags jobb skal du ha når du blir voksen?
4. Skal du arve gården til Elin [moren] når du blir voksen?
14

5. Tror du Sigve [lillebroren] skal det?
6. Hvis vi hadde bygd en stor hall som One direction eller Justin Bieber kunne opptre på,
ville du likt det?
7. Tror du de andre i klassen skal bo her når de blir voksne?
Intervju med Sindre som går i 10. trinn
Sindre og Felix
6. Det hadde vært kult!
7. Mikael, men de andre tror det blir kjedelig å bo her.
Spørsmål til ungdommene
1. Hvor vil/skal dere bo når dere blir voksne?
2. Hva slags jobb skal dere ha når dere blir voksne?
1. Ja, det skal jeg.
2. Ja, det håper jeg.
3. Byggfag, og så jobbe som snekker,
murer eller rørlegger når jeg blir ferdig.
4. Nei.
5. Kanskje.
3. Tror dere at dere vil flytte tilbake til familien når dere blir voksne?
4. Hva kan få dere til å flytte tilbake til heimplassen og kanskje få barn som kan vokse
opp her?
Vi oppsummererte svarene i kapitlet ; dette har jeg funnet ut fordi vi brukte søylediagram
og oppsummerte svarene fra dette.
15

Besøk av helsesøster som skal snakke om det å få
barn.
Helsesøster kom på besøk og snakka
om hvordan det blir babyer. Hun
fortalte at først måtte vi komme i noe
som heter pubertet. Kroppene våre
forandrer seg. Damene får noe som
heter mensen og da er eggene deres
klare til å bli til barn.
Så fortalte hun om at vi må finne noen
vi blir så glade i at vi vil ha barn med
dem. Da må mannetissen eller penis
bli så stiv at den kan komme inni det
hulrommmet i skrittet til damen.
Vi snakket om at dette er noe som
Her har Stine tegnet inni mann og damekroppen etter et
skjema som helsesøster hadde med.
voksne gjør og som de ikke har lov til å gjøre med barn.
Vi snakket og om at det er sånn at damer og menn kan bli for gamle til å få barn. Det er
eggene til damen som blir ødelagte og da kan de ikke bli til barn. Anna spurte om lærer
Ellinor sine egg var ødelagte og det var de. Vi hadde jo tellet opp og funnet ut at det var
mange hus der det var folk som var gamle.
16

Spørsmål til helsesøster
Her har Emil tegnet en mann og en damekropp som er nakne
slik de ser ut.
får og bestemme hvor mange barn vi vi ha.
1. Hvorfor er det sånn at menn har
tisselur?
Det er fordi vi er forskjellige og noen er
menn og har tiss og noen er damer.
2. Hvorfor blir tissen stiv?
Det er fordi den skal kunne komme
inni damen.
3. Hvorfor er det noen som ikke får så
mange barn?
4. Hvorfor er det bare damer som kan bli gravide og få barn?
Vi vil gjerne ta vare på de barna som vi
Det er fordi de har et eget rom inni kroppen for babyene, eller foster som det heter.
Undersøke om det er jobber her.
Vi samtalte i klassen om hvilke jobber det finnes i nærmiljøet. Dette er de
arbeidsplassene ungene har kommet frI til. Det er litt blanding av navn på firma,
arbeidsplasser og yrkesutøvere fordi det er ungenes egne ord. Vi snakket om hvilke
jobber som noen har funnet på selv og hvilke jobber som må finnes. Vi fant ut at Emil sin
pappa, Noah sin pappa og Anette sin pappa har laget sine egne arbeidsplasser. De
andre har søkt på de jobbene de har.
Rekefabrikken Rørlegger Butikk Barnehage Skole Melkebilen Postbil Søppelbil
Kjøre grus ByggTorget Kraftverket Ambulanse Bonde Helsesøster Tannlege
Brøytebil Renhold Skolebuss Snekker Tunet Tonnesbilan Bilverksted
Lutefisk-fabrikk Spiren
17

Hvilke arbeidsplasser kan vi tenke oss å lage
Vi har snakket om at noen
arbeidsplasser er det noen som har
startet selv, og andre er sånne som vi
må ha alle steder. Vi snakket vi om
hvilke arbeidsplasser ungene selv
synes mangler, og som de kunne
tenke seg å starte. Bakeri
Anna sin tegning av rideskolen
Rideskole Barnehjem Rekonvalens treningssenter for syke barn som skal bli friske Spa
med massasje og gjørmebad Iskremfabrikk Badeland Lekeland Aktivitetshelg
Sykkelbutikk med verksted Dyrehage Kiosk
Emil sin ide til arbeidsplass
Emil har tegnet fiskebåt
Emil har vært mye syk og kunne ikke
være med til Lovund. Han var heller
ikke med da vi snakket om
arbeidsplasser vi kunne tenke oss å
lage. Pappaen til Emil er fisker, og
Emil kunne tenke seg at det kunne blitt
en annen slags arbeidsplass om han
tok med folk som ikke kunne kjøre båt
eller fiske, sånn at de kunne lære det.
Jonas har lest litt i ei bok fra høgskolen i Nesna
Læreren vår kontaktet biblioteket og fikk anbefalt ei bok skrevet av Øyvind Jensen som
heter Grendeskolene på Helgeland. Hun leita opp et par sider i boka som Jonas leste.
Han svarte på spørsmål som læreren hadde laget utfra teksten.
Hva tror de som har skrevet boka om befolkningsutviklingen i Lurøy? Befolkningsutvikling
er et vanskelig ord som betyr hvor mye folk forskerne tror det blir seinere.
18

De tror det blir 261 folk færre i kommunen i 2030.
Hva skjer med bygdene og familiene som bor der?
De flytter til store byer, og skoler, barnehager og jobber går konkurs. Læreren sa at det
kanskje var et annet ord vi måtte bruke om skole og barnehager. Og da fant vi ut ilag at
det måtte være nedlagt. Når det blir færre folk er det som regel de unge familiene som
flytter og da blir det færre elever på skolen.
Fortell om Karla G?
Karla var ei bestemt dame som etter å ha utdannet seg til lærer ville starte ei skole på
Aldra, og jobbe på Aldra fordi hun ville at det skulle være skole der. Aldra er ei øy i Lurøy.
Hun brydde seg ikke om at skoledirektøren sa at da fikk hun ikke lønn for det. Det er
veldig lenge siden, men de fikk skole der fordi Karla ville det. Denne skolen ble nedlagt i
1964, og da var det 6-7 elever der. Nå går elevene fra Aldra på skole her i Konsvik og på
Aldersund skole.
Det er ei jente som bor på Aldra som går på ungdomsskola nå, kanskje Jonas skal
intervjue henne.
Jonas snakker med Charlotte og Janita
Vi snakket om at de hadde så lang vei at de måtte stå opp halv sju og gå nesten en
kilometer for å nå båten/bussen de skulle reise med. Det var bare Charlotte og
slektninger av henne som dro med båten. De fortalte at det skolebygget som nå står tomt
ble brukt til dåp. Janita fortalte at Karla som hadde vært lærer der var blitt 94 år.
Jonas og Anette snakker med Karla
Anette og Jonas sitter ilag
med Karla
Karla har vært lærer på Aldra. Vi møtte henne på
tannlegekontoret. Hun fortalte om å være lærer under krigen.
19

Utflukt til Lovund
Alle sammen måtte ta på
noen rare greier på føttene.
Det var artig. Vi er 6 stk på
turen: Anette, Noah, Stine,
Anna, Felix og Jonas, pluss
Mari Ann og Ellinor.
Vi reiste med bil til Stokkvågen, og tok ferga til Lovund. Ferga tok
tre timer, men vi koste oss ombord med lego og medbrakt
matpakke. Vi hadde ei lita samligsstund der vi gjennomgikk
rapporten. Vi hadde skrevet den ut slik at alle fikk se bildene og
tegningene. Vi snakket om hvem vi skulle intervjue og hva vi
skulle se etter på Lovund. Anette la merke til at det var mange
nye hus på Lovund og vi snakket om at nye hus betyr som regel
at det er unge folk som bor i dem.
Det var fint å være på skola. Vi ble kjent med flere i friminuttet og vi overnatta i
barnehagen. Ett av barna der stod i vinduet og geipa da vi var i bassenget, og en annen
spurte om å få komme i barnehagen og leke med oss etterpå. Dette fortalte barna heime.
På skola snakket vi om at vi har ulike måter å ta kontakt på, og det var dette et eksempel
på. De var enige om at det å spørre om å få leke var den beste måten. Vi fikk også en fin
omvisning på den store bedriften på Lovund som heter Nova Sea. Dette har vi skrevet
mer om litt lengre ned i rapporten.
Vi hadde en fin middag på Rorbuhotellet med pizza som alle syntes var supergod.
Intervju med styrer i barnehagen på Lovund.
Vi ser Felix foran Nova
Sea-esker
Vi snakket med Hild som er styrer i barnehagen. Hun fortalte at
det er 50 barn i barnehagen. Det syntes vi hørtes veldig mye ut.
Hun trodde at det måtte være fordi det er så mange jobber her.
Mange av foreldrene til barna i barnehagen jobber på Nova Sea
(den store laksefabrikken) og andre bedrifter her.
20

Intervju med lærer Inger på skola i Lovund
Felix har tegnet oss som ser på mærene i den store
lakseoppdrettsbedriften.
Vi var ilag med 1. trinn på skolen i
Lovund. Vi spurte hva de trodde var
grunnen til at det er så mange flere
elever på deres skole. De trodde at det
var fordi de var født på forskjellige
tidspunkt og at det derfor ble flere
elever i noen klasser. De snakket også
om at de fleste hadde foreldre som
hadde flyttet til Lovund fordi de fikk
jobb der. Det var to utenlandske elever
i klassen.
Etter timen snakket ungene med lærer Inger og spurte hva hun trodde var grunnen til at
det er så mange elever på skolen der. Hun fortalte om den store lakseoppdrettsfabrikken
der det jobber mange folk, så da måtte noen i tillegg lage en isoporkassefabrikk til å ha
laksen i. Og det var mest unge folk som jobbet der og som fikk barn, og at mange av
barna hadde mange søsken.
Intervju med servtøren på Lovund rorbuhotell.
Forskerne på restaurant
21
Vi var på rorbuhotellet og spiste pizza.
Det var en svensk servitør som hadde
dekket opp et fint bord med ordentlige
stettglass. Stine spurte servitøren hvor
mange som jobber der. 9 svarte hun,
og at alle unntatt to var svenske, og de
var kommet dit fordi de fikk jobb der.
Hun hadde ingen barn på skolen der,
men kanskje seinere kunne hun få det.

Omvisning på Nova Sea med Gro
En fisk som var blitt syk og døde, den måtte de ta opp
Gro fortalte at det var to menn fra
Lovund som startet opp med en
hjemmesnekret mære som de kjøpte
smolt og hadde oppi. Smolt er
bittesmå laksefisker. Det var bare 7
fisker som overlevde, men de prøvde
på nytt og på nytt, og nå er det en stor
bedrift med over 100 ansatte. Ungene
syntes det var mange og Anna spurte
hvor mange unger Gro hadde. Hun
hadde 5 og Anna sa at
hun hadde bare en storesøster, mens Stine fortalte at hun har 4 søsken. Vi fikk se en
film om hvordan de slaktet laksen, renset og vasket den, før den til slutt ble pakket i
kasser. Isoporkassene ble stablet opp av to roboter. De er programmert og Noah visste at
det betydde at det var mennesker som hadde fortalt hva de skulle gjøre. Vi fikk se i
mærene, og han som jobbet der fortalte om at det er 20.000 laks i hver mære. Det var
også spennende å se på robotene. Noah tror at han skal tegne dem, men de skal ha
hode og ansikt. Det hadde ikke disse robotene. Til slutt så vi på en annen bedrift som
laget isoporkasser, og det kom mange lastebiler som hentet laks. Vi spurte om det var
unge folk som jobbet der, og det var både unge og gamle. Og mange hadde barn i
barnehagen og på skolen.
Robotene på Lovund
Jonas har tegnet robotene og noen av oss på omvisning
lyst til å tegne når de kommer heim
22
Så var det samme reisen heim med
ferge og bil. Noen var nok litt slitne,
men vi hadde hatt en fin og lærerik tur.
Vi snakket om Emil som var syk, og at
vi måtte fortelle ham om hva vi hadde
funnet ut. Han skal få se bilder og få
drops som vi fikk hos Bjørn på Nova
Sea.
Noe av det mest spennende var
robotene på Nova Sea. Det hadde alle

Vi koser oss på overnattingstur til Lovund
Lesestund ibarnehagen kledd i nattpysjen
Det er gøy å sove ilag med andre barn
langt heimefra i en barnehage.
Svar fra Maria Almli som er forsker, og elevenes
refleksjoner rundt dette.
Noah hadde skrevet mange spørsmål til Maria og hun hadde tatt seg tid til å skrive et
langt svar som Mari Ann leste opp og samtalte omkring mens Ellinor var sekretær og
skrev opp elevens tanker.
• Hvorfor ble du forsker?
Maria forteller om mange spørsmål som vi kan lure på og det gjorde at vi kom på nye
spørsmål som vi kanskje kan forske på neste gang. Anna sier at Maria ble forsker fordi
det er så mye å forske på. Felix sa at hun hadde vært nysgjerrig bestandig. Stine sa at
hun synes menneskene gjør så mye rart at derfor vil hun finne ut av ting. Anette kom på
dette med at vi tar hull i ørene og om vi kan forske på det.
• Vi har sett filmen du laget og lurer på hvor mange jobber du var og så på.
Jonas sa at Maria hadde intervjuet 12, og Anna sa at det var ei gruppe som skulle finne
ut hvem de skulle intervjue. Jonas sa at det var viktig å få frem ulike jobber. Noah husket
at hun hadde intervjuet en sjokoladebaker, en fra millitæret også tante Iren. Han vet også
at tante Iren jobber med å lage reklame, logoer og bankkort.
• Hva er det du egentlig prøver å finne ut når du reiser rundt, det var tøft at du reiste
med helikopter.
23

Maria sa at hun reiste med helikopter til Værøy og snøscooter i Finnmark. Hun tror at vi
påvirkes at hvor vi bor og hva vi reiser med. Mari-Ann fortalte at hun er redd for å reise
med hurtigbåt og det gjør at det blir vanskeligere for henne å reise til for eksempel Bodø.
Felix sa at vi kan reise med buss, bil, hangglider, fly og spark. Stine sa at hun prøver å
finne ut hvordan folk jobber her. Anna sier at en behøver ikke å bo i Oslo for å ha en
spennende jobb.
• Hva tror du om det vi forsker på ?
Det er viktig og spennende . Maria sier at folk flytter til byer og at det er flere som flytter til
Sør Norge enn til Nord Norge. da blir det færre igjen på bygdene. Her vet vi at folk flytter
til Mo i Rana, Bodø og Sandnessjøen sier Jonas. Anette sier at Håkon er flytta til Mo.
Maria sier at det er vanlig at det er flere jenter enn gutter som flytter inn til byene og det
blir flere menn igjen. Jonas tror det er slik at da blir det færre damer igjen som de kan få
barn med, og da blir det lite elever på skolene. Maria tror det er viktig at vi forteller fine
historier om det å bo der vi bor. Det er det hun prøver å gjøre i filmen sin. Hvis det er flere
som forteller hvor spennende det er å bo på små steder så blir flere nysgjerrige på
hvordan det er å bo her. Da blir det flere gode lærere som vil jobbe der og da blir skolene
enda bedre. Maria sier at dette er hennes svar og at andre forskere kanskje har andre
svar.
Her er en lenke til filmen Maria Almli har laget
http://www.youtube.com/watch?v=FbVhzuq0GfU
Demografi fra næringsleder i kommunen
Læreren vår hadde snakket med næringsleder i kommunen om prosjektet vårt. Hun
fortalte at de nettopp hadde hatt et møte i hele kommunen om hva de skulle gjøre for å få
flere til å bo her. Vi fikk en demografi som betyr befolkningsoversikt. Vi så på den og
syntes den var vanskelig å forstå, men vi så at det var lite mennesker i den alderen som
de pleier å få barn i, og at det derfor ikke er så rart at det er lite barn på skola. Dessuten
så vi at det pilaom de bygdene går nedover som betyr at det blir færre og færre folk her.
Det var mye tall og litt vanskelig.
24

Dette har jeg funnet ut
Vi sjekker alle hypotesene våre.
En dag gikk vi gjennom alle hypotesene for å finne ut om de stemte. Det var lenge siden
vi hadde laget disse, så læreren leste dem opp. Så snakket vi om, og sjekket om vi hadde
funnet svar på alle hypotesene.
Hypotese 1; vi tror det er fordi de ikke får barn
Jonas sier at det flere gamle som bor i husene. Anna sier at en må komme i puberten for
å få barn. Guttene kommer også i puberteten. Emil sier at de er for gamle for å få barn og
kan ikke ta vare på de barna de får. Vi husker at helsesøster sier at "eggene til damene
blir råtne "når damene blir for gamle.
Vi husker også at Gro og Bjørn på Lovund fortalte at på Lovund var det mer vanlig med
flere barn. Gro har fem barn og Bjørn har tre, og de visste om mange som hadde tre barn
eller flere.
Så på en måte var hypotesen vår riktig: De som bor her får ikke barn enten fordi de er for
gamle, eller fordi det ikke er så vanlig med mange barn i familien. Det er bare én i klassen
vår som har flere enn ett søsken.
Hypotese 2; vi tror de voksne ikke får jobb.
Emil sier at en kan lage sin egen jobb. Hans pappa har egen fiskebåt, så han har laget
jobben selv. Pappaen til Anette har sin egen jobb. Vi har fått svar fra Lurøy kommune og
Nav med oversikt over ledige jobber. Det er både ledige lærerstillinger, stillinger i
barnehage, og ledige stillinger på restauranten og overnattingsstedet på Tonnes.
Så hypotesen vår stemmer ikke helt. Det fins jobber som noen kan søke på, og så har
ungene en masse forslag til jobber som de mener en kan lage selv. Her er link til
kommunens heimeside: www.luroy.kommune.no
25

Hypotese 3; folk trives ikke her og da flytter de herfra
Vi har spurt alle på
ungdomsskolen, de vi intervjuet,
og i tillegg svarte vi selv på de
samme spørsmålene. Da fant vi ut
at alle som bor her trives. Vi laget
søyler av matematikk-klossene for
å se det. Så denne hypotesen
stemmer ikke.
Men her kunne vi ha forsket mer
med å spørre de som har flytta om
hvorfor de gjorde det.
Her er Felix og Jonas sine søyler med resultatet av spørsmål
til ungdommene og de voksne vi spurte om de trivdes.
Hypotese 4; de vil flytte nærmere familien sin
De som vi intervjuet for å spørre om hvorfor de flytta hit, forteller at det var for å komme
nærmere familien sin. Så denne hypotesen er rett.
På Lovund flytta de dit for å få jobb. Det fant vi ut da vi snakket med klassen og læreren
på skolen der. Så det kan være flere grunner til at folk flytter til et sted.
Hypotese 5; det bor så lite folk her
Dette er ikke helt rett, fordi det bor mange folk her som ikke har barn, og de er for gamle
til det. Hadde det vært barn i alle husene hadde det vært mange flere barn på skolen
vår. Noah sier at det er mye mer folk på Mo og i store byer og da må de ha større skoler.
Så litt rett er hypotesen.
Men forsker Maria sier at det er vanlig at det blir færre og færre mennesker på små
steder. Vi fant også ut av den befolkningsoversikten som vi fikk fra næringsleder, at det
blir færre og færre mennesker i den kretsen vi bor i.
Jonas leste i boka fra høgskolen i Nesna at forskerne tror at det vil bli færre og færre
mennesker i kommunen vår.
26

Det er viktig å trives på et sted, ha familie og å ha
aktiviteter å holde på med.
Vi fant ut at mange av dem som
går på ungdomsskolen ikke ville bo
her når de blir voksne, det var bare
noen få som ville det. De mente at
de trengte flere jobber og at det
måtte bo flere her. De ville at det
skulle være mere aktiviteter.
Men bare en sa at han/hun ikke
trivdes her.
Jonas fant ut etter å ha snakket
Her er Anette og Emil sin opptelling av svarene på spørsmål
om de vil bo på heimplassen. Og så har de flyttet
med Rita, at det var viktig at en
matematikklossene over til ja. Kanskje kan de ungdommene
ombestemme seg når vi har laget en fin plakat.
ikke bare satt i ro og ventet på at andre skulle finne på noe de kunne gjøre på fritiden.
Vi hadde rett da vi trodde at det var viktig å ha familie her, det sa bl.a. Anette og Stine sin
mamma.
Vi må snakke positivt om stedet vi bor på, skola vi går
på.
Her er Anna og Noah sin opptelling av spørsmål til
ungdommene. De har satt strek og telt opp spørsmålene. så har
de tellt opp matematikk klosser med samme antall som et
forsøk har de flyttet matematikk klossene over til ja, og håper
de likevel vil ha barna sine på skolen her.
27
Maria sier at det er viktig å fortelle noe
positivt om plassene. En av grunnene
til at vi tror det er mest kult å bo i Oslo
og på store steder, er at det snakkes
om det på tv, i radio og i aviser og med
hverandre.
Tarjei og Anette, som Anna snakket
med, sa det er så fint her. Mora til
Stine sa at det er så trivelig fordi her
kjenner alle hverandre og er trivelig
mot hverandre.
Anna sier at vi må finne på noe fint å si

om plassen vi bor på slik at andre vil bo her, og vi må lage plakater om det. Anette vet at
mammaen hennes går på ei skole ilag med andre som skal blir lærere. Da kan vi kanskje
henge opp plakater på de skolene der og på de skolene der ungdommene går på. Jonas
sier at vi kanske kan lage dikt på bildene. Stine sier at vi må ha fine bilder.
Det blir færre og færre folk på små steder
Maria sier at det er vanlig at folk flytter til store byer og flere flytter sørover enn nordover.
Derfor blir det færre elever på de små skolene. Det har Jonas og Anette også funnet
ut da de snakket med Karla. Der ble skolen på Aldra lagt ned, og også derfor blir det
færre elever på foreksempel vår skole.
Mens på Lovund, som også er et lite sted og som vi besøkte, har fått flere og flere
elever i klassen fordi det var noen som startet opp en stor bedrift der. Nå er det mange
folk som jobber der og har ungene sine på skola og i barnehagen. Det var også et stort
hotell og restaurant der. Mari Ann fortalte om lundefuglen og Jonas tror det er mange
turister som kommer dit for å se på den.
Det er viktig at det er noen som starter opp bedrifter
Felix sin idé var en sykkelbutikk og verksted
På Lovund er det mange elever på
skolen og Anette la med én gang
merke til at det var mange nye hus
der. Lærer Inger sa at det var fordi det
var mange store bedrifter som hadde
mange arbeidsplasser som trengte
folk. Vi fikk vite på skolen at de fleste
foreldrene til elevene i 1. trinn hadde
flytta dit, og Inger sa at hun også
hadde flytta dit fordi mannen hennes
fikk jobb der. Hild i barnehagen sa
også at det var mange av foreldrene som jobbet på Nova Sea eller andre bedrifter som er
på Lovund.
Anna tenker at sånn kan det bli om hun starter opp med rideskole. Da kan det hende at
det blir bruk for ting som de trenger til rideskolen, og det vil hun selge. Anette tenker hvis
ingen av ungene til Elin vil overta gården, vil hun selv gjøre det. Fordi det er viktig at det
finnes gårder, ellers får vi jo ikke melk, egg eller kjøtt. Og egentlig er hun i familie, så det
blir rett.
28

Elevene hadde mange forslag til arbeidplasser som de mente mangler her hos oss.
Hva vi kunne ha gjort annerledes
Vi lærerne bestemte at vi ikke skulle følge opp Lyngheim skole med mer undersøkelser
fordi vi ville holde undersøkelsene i barnas nærmiljø. Vi kunne ha gjort de samme
spørreundersøkelsene med ungdommene på Lovund, som vi gjorde her.
Trivselsbegrepet er brukt mye og vi tror nok at vi kunne ha forsket mer på hva det betyr.
Da vi valgte denne problemstillingen var vi usikre på om det var en problemstilling, og om
den egentlige problemstillingen er hvorfor det bor så lite folk her. Ungene har vel kommet
frem til at det at det bor så lite mennesker her er en av grunnene til at det er færre elever
på skola.
Konklusjon
Vi fant ut at det var viktig at noen laget arbeidsplasser, at det kom hit folk i den alderen de
kan få barn og at det var viktig med noe som gjør at vi trives. På denne måten kan det bli
mer folk her og flere elever på skola.
29

Fortell til andre
Lage plakater eller sende til aviser
Vi har funnet ut at at det blir færre folk
her, derfor blir det færre elever på
skolen.
Derfor er det viktig å gjøre noe for å få
flere til å komme hit og bo her.
Elevene har bestemt seg for å
lage plakater som vi skal sende til alle
videregående skoler, høgskoler og
universitet i nærområdet. Det
Jonas har tegnet hvordan han håper det kan bli når vi har er elever/studenter der som kanskje
fortalt om hvor fint det er å gå på skolen her i Konsvik
kan komme hit og bo her, og kanskje lage barn som kan gå på skola vår, når de er ferdig
med utdanninga si.
Maria Almli sier at det er viktig at vi snakker om det som er fint med plassen, stedet og
skolen. Vi har bedt Iren Beathe, tanta til Noah, om å komme og hjelpe oss med å lage
disse plakatene.
Hjelp fra Iren Beathe som jobber med å lage reklame og
nettsider
Her er alle bildene vi har tegnet og scannet og sendt til Astri
og klassen hennes for å bli laget til plakater.
Iren Beathe, tanta til Noah, driver et
reklamebyrå som lager logo og
reklameskilt. Vi har avtalt at hun skal
hjelpe oss i gang med å lage plakaten.
Først snakket vi litt om hva vi hadde
funnet ut og hvorfor vi ville at Iren
skulle hjelpe oss. Felix sa at vi skulle
få folk til å flytte hit. Og vi trenger hjelp
til å lage plakater, sa Anna.
Iren sa at det var viktig at det var noe som var artig på plakatene for at folk skulle få lyst til
å lese dem. Hun sang sangen om melkesjokoladen og stratos-reklamen. Iren fortalte at
det som gjør at vi husker sangen er at den er artig. Iren snakket også om at vi kunne
30

komme på et kort slagord. Anette sa "kom hit for her er stratoskua." Læreren minnet oss
på om det forsker Maria sa om at det er viktig å si noe positivt, og Iren sa at det måtte
være sant.
Emil sa at det er artig å leke stikkball. Anna sa kom hit for her får du venner. Iren fortalte
at hun hadde bodd her da hun var lita og hadde venner som hun hadde kjent hele livet.
Anna sa at venner er viktig og Iren kom på evig vennskap. Det blir slagordet og så tegnet
Jonas en drage som skulle være på plakaten og Anette skrev slagordet fint i dragen sin
snakkeboble. Jonas tegnet noen som holdt hverandre i hendene som skulle være en
bord rundt plakatene.
Iren mente at vi kunne ha tre forskjellige plakater med det vi hadde funnet ut.
• Det var viktig å lage jobb og Iren synes Anette sitt forslag om å lage en
iskremfabrikk var kjempegod. Hun sa at det er viktig å tro på at det går an å starte egen
jobb. Vi har jo funnet ut at det å lage jobb er viktig.
• Det å få seg en kjæreste slik at det ble barn som kunne gå på skola. Jonas tegnet
et hus og Stine tegnet et kjærestepar.
• Det å finne på ting om ettermiddagene var og viktig vi trenger noen som gjør det.
Samtidig får vi fortalt om hvor fint vi har det her på skola og om ettermiddagene. Emil
tegna noen som lekte og Anna tegnet rideskole som hun savner. Noah hadde lyst til å
tegne en scooter.
Teksten ble dermed:
Evig vennskap
Plakat 1: Kom til Lurøy og finn en mann og bygg et hus.
Plakat 2: Kom til Lurøy og lag en iskremfabrikk
Plakat 3: Kom til Lurøy her leker vi stikkball i friminuttene og har det artig på skola.
Vi snakket om hva vi kunne tegne på plakatene og vi fordelte hvem som skulle tegne
hva.
På alle plakatene skal det også stå noe om nysgjerrigperprosjektet og hva vi hadde
funnet ut. Her er link til Iren sin nettside www.spirenett.no
Hjelp til å trykke opp plakatene fra klassen til Astri
Astri er dattera til læreren vår. Hun går på videregående skole i Mo i Rana på media. Hun
31

skal hjelpe oss å sette sammen tegningene slik at det blir tre plakater slik Iren foreslo.
Klassen hennes kan trykke opp plakatene våre, slik at de blir fine og ikke så dyre som på
et ordentlig trykkeri. Iren gav oss nyttige tips hvordan vi kan sette sammen tegningene.
Vi hadde skriftlig avstemming for å finne ut hvilken farge dragen som Jonas tegnet
skulle ha og ellers har alle bidratt med litt tegning og tekst til plakatene. Da vi fikk
tilbake første forslag til plakater hadde de forslag til endringer. De mente at de barna med
blades var så små at de ville de ha bort. Det var Emil som hadde laget den og han ville
ikke ha den med. De lurte også på om Stine sitt kjærestepar kunne stå inni huset når det
var grønt gress under, men vi ble enige om at om at de kunne jo stå foran og at huset
ikke var ferdig. De ville at det skulle ha hjertet over i en tanke boble. Så er klassen
spent på om det blir noen penger igjen som vi kan kose oss litt når vi har betalt for
trykkingen av plakatene og til Iren for at hun hjelp oss.
Vi må finne skoler vi skal sende til
Vi må finne navn og adresse til de skolene vi skal sende plakatene til. Emil sa at vi
kanskje kunne spionere på de som så på plakatene for å finne ut om noen bestemte seg
for å flytte til oss når de så på plakatene. Vi skal sende til skolene på Nesna, Mo i Rana ,
Bodø og Sandnessjøen. Vi skal snakke med de som går på skolene at de tar med
plakatene og spør om å henge de opp. Vi skal også henge opp plakatene på skola og
butikkene på stedene her. Kanskje blir det noen som får lyst til å lese rapporten.
Diskusjon omkring slagordene på plakatene.
Vi hadde først skrevet ;Kom til Lurøy i starten på slagordene på alle plakatene fordi det er
navn på kommunen vi bor i. Men den dagen plakatene skulle trykkes opp ville elevene at
vi skulle snakke mer om slagordene.Ungene tenker ikke først og fremst på kommunen
når de tenker på hvor de bor,men på navnet på stedet. De mener at det er viktig at
hvis folk får lyst til å flytte til kommunen vår at de kommer til VÅR skole og at vi derfor må
ta med navn på stedene vi bor på i slagordene.Så var det å finne ut hvilket stedsnavn vi
skulle bruke på de ulike plakatene. Alle mener at det kan stå Kom til Konsvik i
Lurøy her spiller vi stikkball i friminuttene og har det artig på skola. Ettersom skola ligger i
Konsvik er det naturlig å bruke Konsvik på dette. Jonas mener at det kan stå Kom til
Kvina i Lurøy finn en mann og bygg et hus fordi vi fant ut at der var det bare en familie
som har barn på skola. Så kan det stå Kom til Tonnes i Lurøy og bygg en iskremfabrikk
fordi der en det kai og båter og biler som kan frakte iskremen ut i verden.
32

Plakat 1
Plakat 2
33

Plakat 3
Kan vi få kommunen til å annonsere med disse
plakatene.
Iren Beathe foreslår at vi kan få kommunen til å betale for å annonsere med disse
plakatene og Mari Ann, læreren vår, foreslår at vi kan spørre om de kan bruke dem når
de skal annonsere etter folk til ledige stillinger. På foreldremøtet forteller vi om
prosjektet. Foreldrene sier at vi kan be kommunen om å ha plakatene på heimesiden til
kommunen også. Vi sender rapporten og plakatene dit når den er ferdig.
Vi har hengt opp plakater og nå leverer vi inn rapporten
Nå har vi fordelt oppgaver over hvem som skal henge opp plakater. Vi håper at mange
leser de og får lyst til å lese rapporten vår. Og tenk om noen får lyst til å flytte til oss!
Læreren år skal sende rapport til alle som hjalp oss. Vi skal sende gave til forsker Maria.
34

Vedlegg
Vedlegg på Internett
Søknad til nysgjerrigperfondet
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2086_20130304143026.pdf
Tildeling fra nysgjerrigperfondet
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2086_20130304154820.pdf
Svar fra Maria Almli som er forsker
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2086_20130314124738.pdf
befolkningsoversikt iLurøy
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2086_20130408100011.xls
35