8 FEBRUAR 2011 Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no De har rett til skoledager uten krenkelser, der alle kan føle seg velkomne og trygge. Slik er ikke virkeligheten. Tvert om. En typisk dag på Ørnes skole preges av at flere elever og lærere må regne med å bli krenket på måter som forsurer hverdagen deres. Det viser dette intervjuet med elevrådet ved Ørnes skole: De som utsettes for nedverdigelser må regne med en jevn strøm av daglige krenkelser som ikke nødvendigvis kan slås ned på som mobbing eller diskriminering. – De som krenker gir blaffen i hvordan andre føler seg og har det, sier elevrådsmedlem Robin Hansen (14). Straks Mitt Meløy har forsikret at ingen av de som krenker eller utsettes for krenkelser skal identifiseres, kommer eksemplene på rekke og rad. Dina Elisabet Knudsen (14) deler en typisk situasjon hentet fra salget av melk. – Jeg har sett eksempler på at venner får kjøpe først bare for å være ekkel mot andre som står først i køen, sier hun. – Det er ikke uvanlig at elever hakker på andre elever ved å gjenta og gjenta ting de har sagt som er feil mens andre hører på, sier Lillian Solbakken (13). Trøbbel i klasserommet Elevene mener det er stor forskjell på lærerne. Noen oppnår respekt og jevnt over et godt arbeidsmiljø i klasserommet. Andre ikke. Og noen ganger kan det gå riktig galt. – Det er vanskelig å respektere en lærer som roper til elever for å få kontroll, sier elevrådsleder Oda Kristine Breckan. – Det kan skje når en lærer er blitt krenket av en elev. Da blir vi andre sittende og lure på hvem vi skal føle sympati for, legger hun til. Hun snakker på vegne av de andre, uten å avsløre hvilke klasser dette gjelder. Bare at det skjer. – Det ville vært bedre om læreren tok eleven ut av klassen og varslet rektor slik at vi fikk jobbe videre, sier hun. Robin Hansen har overhørt en lærer ta igjen ved å si til andre at vedkommende hadde mistet respekten for en klasse. – Jeg tror ikke dette hadde skjedd dersom læreren hadde hatt respekt for elevene på forhånd og tok hver enkelt på alvor. Han mener det eksempelvis kan handle om å forstå at det kan føles krenkende for noen elever om læreren avslører for klassen at vedkommende strever med å forstå et faglig problem. Elevene viser til lærere som forlanger snorrette pultrekker og at elevene må sitte forovervendt, rett i ryggen og med full kontroll over ransel og pult. – Slike regler føles som kollektiv straff. Det bare irriterer oss og fører til at vi jobber mindre, sier Breckan. Den sterkestes rett I gangene og i skolegården gjelder det å sikre seg en trygg plass i en gjeng eller klikk. For her handler det om hvem som har makta. – Det er de sårbare, de som blir gående alene og de som er sammen med elever med lav status som er mest utsatt, sier Breckan. De med høy status, de populære, ser ut til å oppføre seg på måter som kan oppleves som krenkende uten at de tenker nok over det. – En vanlig metode er å stirre eller å himle med øynene til andre, sier hun. De mer direkte metodene elevene nevner er bruk av ironi, sarkasmer og mer eller mindre åpen baksnakking. De innser at det kan være vanskelig å avdekke og slå ned på slik atferd. Årsaken er at psykiske blåmerker er usynlige, og at det er komplisert å bevise at krenkelsen ble utført med overlegg eller med den hensikt å få andre til å føle seg krenket. Mener seg misforstått Samtidig har ungdomsskoleelevene en væremåte de mener de voksne må sette seg inn i og bare godta. – Mye av det vi sier eller gjør er småting som alle må regne med. Det å si «din dust» til noen er en del av vår væremåte, sier Vilde Steinåmo (13). Eskil Evjenth (15) synes ikke problemer med krenkelser er så stort som det kan se ut som. – Jeg synes miljøet fungerer greit. Elever som ble mobbet eller plaget på barneskolen får nye muligheter her, sier han. Fikk det bedre Elevene forteller at problemet med krenkelser og retten til et godt psykososialt skolemiljø ikke tas opp i klassens time, noe de heller ikke tror vil fungere. – Det kan være vanskelig å ta opp personlige ting i fellesskapet, sier Breckan. Vilde deler en erfaring fra barneskolen, der lærerne tok tak i et klassemiljø som var kommet ut av kontroll. – Vi fikk det mye bedre i klassen etterpå, sier hun. Det ideelle ville være at lærerne ønsket å ha et åpnere forhold til elevene sine, mener Breckan. – Vi ønsker at lærerne skal tar mer initiativ til å snakke med elever de må forstå har det vanskelig eller bare en dårlig dag, sier hun. Ikke bare på Ørnes Etter også å ha møtt elevene i Meløy ungdomsråd (MUR) synes det helt klart at historiene fra Ørnes skole er typiske for miljøet på ungdomsskolene i kommunen. MUR-leder Pernille Frøskeland uttaler seg på vegne av de andre, og forteller at det pågår en statuskamp rundt om i skolegårdene. – De populære plager de med lav status for å gjør dem enda mer til tapere, sier hun. Og det hjelper ikke å varsle lærere om slike opplevelser. – De sier bare at den som er krenket ikke må ta det inn over seg uten å foreta seg noe mer, sier hun. Hva mener så elevene må gjøres for å få en slutt på krenkelsene? – Det er håpløst om ikke de som krenker tar inn over seg hvordan det kan føles å være utsatt, sier Frøskeland. Krenkel fakta Bakgrunn n Fylkesmannen har gjennom tilsynsbesøk høsten 2010 ved Spildra skole (1.-7. klasse) og Ørnes skole (8.-10. klasse) slått fast at de voksne har ulik oppfatning av hva som skal regnes for krenkende atferd, terskelen for å gripe inn og om når ledelsen skal varsles. n Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. n Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der alle elever kan oppleve trygghet og tilhørighet (opplæringsloven, § 9a). n Etter tilsynsbesøket har Ørnes skole utarbeidet dokumentet «Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø», som nå er tilgjengelig på skolens hjemmeside. n Her er begrepet «krenkende atferd» definert som: Mobbing, diskriminering og rasisme. Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende, eller som er ment for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet. Enkeltstående fysiske handlinger som påfører en annen person skade eller smerte. Åpenhjertige. Elevrådsmedlemmene Robin Hansen (14), Lillian Solbakken (13), Vilde Steinå- lærere og elever på skolen de går på.
FEBRUAR 2011 ser er daglig kost tema TØFF SKOLEHVERDAG mo (13), Dina Elisabet Knudsen (14), Oda Kristine Breckan (15) (leder) og Eskil Evjenth (15) snakker åpent om det de oppleverer som krenkelser mellom elever og mellom 9
Change language