LES HVA SOM SKJER I MELØY

8 FEBRUAR 2011
Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no
De har rett til skoledager uten krenkelser, der alle kan
føle seg velkomne og trygge.
Slik er ikke virkeligheten.
Tvert om.
En typisk dag på Ørnes skole preges
av at flere elever og lærere må regne
med å bli krenket på måter som forsurer
hverdagen deres.
Det viser dette intervjuet med elevrådet
ved Ørnes skole: De som utsettes
for nedverdigelser må regne med en
jevn strøm av daglige krenkelser som
ikke nødvendigvis kan slås ned på som
mobbing eller diskriminering.
– De som krenker gir blaffen i hvordan
andre føler seg og har det, sier
elevrådsmedlem Robin Hansen (14).
Straks Mitt Meløy har forsikret at
ingen av de som krenker eller utsettes
for krenkelser skal identifiseres, kommer
eksemplene på rekke og rad. Dina
Elisabet Knudsen (14) deler en typisk
situasjon hentet fra salget av melk.
– Jeg har sett eksempler på at venner
får kjøpe først bare for å være ekkel
mot andre som står først i køen, sier
hun.
– Det er ikke uvanlig at elever hakker
på andre elever ved å gjenta og
gjenta ting de har sagt som er feil
mens andre hører på, sier Lillian Solbakken
(13).
Trøbbel i klasserommet
Elevene mener det er stor forskjell på
lærerne. Noen oppnår respekt og jevnt
over et godt arbeidsmiljø i klasserommet.
Andre ikke. Og noen ganger kan
det gå riktig galt.
– Det er vanskelig å respektere en
lærer som roper til elever for å få kontroll,
sier elevrådsleder Oda Kristine
Breckan.
– Det kan skje når en lærer er blitt
krenket av en elev. Da blir vi andre sittende
og lure på hvem vi skal føle sympati
for, legger hun til.
Hun snakker på vegne av de andre,
uten å avsløre hvilke klasser dette gjelder.
Bare at det skjer.
– Det ville vært bedre om læreren
tok eleven ut av klassen og varslet rektor
slik at vi fikk jobbe videre, sier hun.
Robin Hansen har overhørt en lærer
ta igjen ved å si til andre at vedkommende
hadde mistet respekten for en
klasse.
– Jeg tror ikke dette hadde skjedd
dersom læreren hadde hatt respekt for
elevene på forhånd og tok hver enkelt
på alvor.
Han mener det eksempelvis kan
handle om å forstå at det kan føles
krenkende for noen elever om læreren
avslører for klassen at vedkommende
strever med å forstå et faglig problem.
Elevene viser til lærere som forlanger
snorrette pultrekker og at elevene
må sitte forovervendt, rett i ryggen og
med full kontroll over ransel og pult.
– Slike regler føles som kollektiv
straff. Det bare irriterer oss og fører til
at vi jobber mindre, sier Breckan.
Den sterkestes rett
I gangene og i skolegården gjelder det å
sikre seg en trygg plass i en gjeng eller
klikk. For her handler det om hvem
som har makta.
– Det er de sårbare, de som blir gående
alene og de som er sammen med
elever med lav status som er mest utsatt,
sier Breckan.
De med høy status, de populære,
ser ut til å oppføre seg på måter som
kan oppleves som krenkende uten at
de tenker nok over det.
– En vanlig metode er å stirre eller å
himle med øynene til andre, sier hun.
De mer direkte metodene elevene
nevner er bruk av ironi, sarkasmer og
mer eller mindre åpen baksnakking.
De innser at det kan være vanskelig
å avdekke og slå ned på slik atferd. Årsaken
er at psykiske blåmerker er usynlige,
og at det er komplisert å bevise at
krenkelsen ble utført med overlegg eller
med den hensikt å få andre til å føle
seg krenket.
Mener seg misforstått
Samtidig har ungdomsskoleelevene en
væremåte de mener de voksne må sette
seg inn i og bare godta.
– Mye av det vi sier eller gjør er småting
som alle må regne med. Det å si
«din dust» til noen er en del av vår væremåte,
sier Vilde Steinåmo (13).
Eskil Evjenth (15) synes ikke problemer
med krenkelser er så stort som det
kan se ut som.
– Jeg synes miljøet fungerer greit.
Elever som ble mobbet eller plaget på
barneskolen får nye muligheter her,
sier han.
Fikk det bedre
Elevene forteller at problemet med
krenkelser og retten til et godt psykososialt
skolemiljø ikke tas opp i klassens
time, noe de heller ikke tror vil
fungere.
– Det kan være vanskelig å ta opp
personlige ting i fellesskapet, sier Breckan.
Vilde deler en erfaring fra barneskolen,
der lærerne tok tak i et klassemiljø
som var kommet ut av kontroll.
– Vi fikk det mye bedre i klassen
etterpå, sier hun.
Det ideelle ville være at lærerne ønsket
å ha et åpnere forhold til elevene
sine, mener Breckan.
– Vi ønsker at lærerne skal tar mer
initiativ til å snakke med elever de må
forstå har det vanskelig eller bare en
dårlig dag, sier hun.
Ikke bare på Ørnes
Etter også å ha møtt elevene i Meløy
ungdomsråd (MUR) synes det helt
klart at historiene fra Ørnes skole er typiske
for miljøet på ungdomsskolene i
kommunen.
MUR-leder Pernille Frøskeland uttaler
seg på vegne av de andre, og forteller
at det pågår en statuskamp rundt
om i skolegårdene.
– De populære plager de med lav
status for å gjør dem enda mer til tapere,
sier hun.
Og det hjelper ikke å varsle lærere
om slike opplevelser.
– De sier bare at den som er krenket
ikke må ta det inn over seg uten å foreta
seg noe mer, sier hun.
Hva mener så elevene må gjøres for
å få en slutt på krenkelsene?
– Det er håpløst om ikke de som
krenker tar inn over seg hvordan det
kan føles å være utsatt, sier Frøskeland.
Krenkel
fakta
Bakgrunn
n Fylkesmannen har gjennom tilsynsbesøk høsten 2010 ved Spildra skole (1.-7.
klasse) og Ørnes skole (8.-10. klasse) slått fast at de voksne har ulik oppfatning
av hva som skal regnes for krenkende atferd, terskelen for å gripe inn og
om når ledelsen skal varsles.
n Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel og læring.
n Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt
miljø, der alle elever kan oppleve trygghet og tilhørighet (opplæringsloven, §
9a).
n Etter tilsynsbesøket har Ørnes skole utarbeidet dokumentet «Plan for arbeidet
med elevenes psykososiale miljø», som nå er tilgjengelig på skolens hjemmeside.
n Her er begrepet «krenkende atferd» definert som:
Mobbing, diskriminering og rasisme.
Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemninger.
Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende, eller som er ment
for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet.
Enkeltstående fysiske handlinger som påfører en annen person skade eller
smerte.
Åpenhjertige. Elevrådsmedlemmene Robin Hansen (14), Lillian Solbakken (13), Vilde Steinå-
lærere og elever på skolen de går på.