LES HVA SOM SKJER I MELØY

Februar 2011 

LES HVA 

SOM SKJER 

I MELØY 

Dønn ærlig ungdom 

Både lærere og andre meløyfjerdinger vil få gjennomgå 

når denne gjengen inviterer til russerevy. 

Torsdag 3. februar 2011 

Fyldig kalender 

side 30 og 31 

Foto: Jonas Bjørkli

2 FEBRUAR 2011 

mitt 

BLINKSKUDD 

Bli med i Mitt Meløys fotokonkurranse! Hver måned vil Mitt Meløy kåre Mitt Blinkskudd. For å kunne gjøre det er vi 

avhengig av ditt bidrag. 

Vinnerbildet vil bli publisert på denne plass i hver utgave av magasinet. Så ta fram kamera og legg bildene dine inn på 

Mitt Meløys nettside 

http://mittmeloy.origo.no. Alle bildene som er lagt inn i løpet av måneden er med i kåringen av Mitt Blinkskudd. 

Vinner i januar er: Åse Haraldsen 

Tema for denne månedens fotokonkurranse er: Mot lysere tider. 

Premie: To valgfrie billetter til Sommerdagan i Meløy 

Artig med snømann. Foto: Åse Haraldsen 

Ansvarlig redaktør: Jan-Eirik Hanssen 

Bilagsredaktør: Jonas Bjørkli 

E-post: mittmeloy@an.no Postadresse: Mitt Meløy, 

Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes 

Trivselen 

må økes 

Som tema i denne månedens Mitt Meløy har vi valgt den 

tøffe skolehverdagen som mange må gjennom. En undersøkelse 

fra Fylkesmannen i Nordland viser problemer med det 

psykososiale miljøet ved skoler i Meløy, og vi ønsket å ta dette 

ned på et forståelig nivå. 

Derfor har vi pratet med elever ved Ørnes skole. De forteller 

om forskjellsbehandling og krenkelser. 

I skoleverket har man, heldigvis, med mennesker å gjøre. 

Det er dermed naturlig at situasjoner blir oppfattet ulikt. 

Det er likevel ikke akseptabelt at elevene må finne seg i å bli 

hakket på, eller å ikke møte forståelse. Her må det tas en del 

grep for å bedre trivselen. Det er skoleplikt i Norge, og følgelig 

bør man bestrebe seg på å gjøre skolen til et sted for læring 

og trivsel. Ikke et sted for frykt. 

Det som er viktig å understreke er at dette ikke bare 

handler om Ørnes skole. Sannsynligvis ville vi fått mange av 

de samme svarene uansett hvilke skoler vi hadde henvendt 

oss til i det ganske land. 

I en periode var de såkalte antimobbeprogrammene svært 

populære. Ulike måter å hindre mobbing på kom seilende, 

med «Olweus» og «Zero» i spissen. Effekten av disse har tidvis 

vært gode i form av tall og statistikker, men hvor mye elevene 

egentlig merker i det daglige kan man nok sette spørsmålstegn 

ved. 

Mobbing skal man selvsagt ta på alvor, men en må nok 

også se bredere på det. Lærere som roper eller som krever 

snorrette pulter er kanskje ikke løsningen for å få en rolig og 

fin skolehverdag? 

Det vil nok vise seg vanskelig å finne en fasit på godt skolemiljø. 

Men første bud må være at lærerne setter seg sammen 

for å finne ut hvordan de vil ha det. Selvfølgelig sammen 

med elevene. 

Nå har Ørnes skole utviklet en plan for arbeid med elevenes 

psykososiale miljø. Så får vi bare håpe at den sikrer en 

lettere og tryggere skolehverdag på Ørnes skole, og for resten 

av skolene i kommunen. 

Det var den «harde» 

delen av månedens 

Mitt Meløy. Mye triveligere 

er det å se at revymiljøet 

gror, både 

blant russen på videregående 

skole og blant 

barna i Ørnesrevyens 

barnerevy. Nordnorsk 

revyfestival er uten 

tvil en inspirasjonskilde 

til det videre 

arbeidet. 

Dersom en god 

latter forlenger livet, 

vil vi nok leve 

lenge i revykommunen 

Meløy. 

... så får vi bare 

håpe ingen blir 

krenket av ungdommenes 

revy. Litt gøy 

må man jo få 

lov å ha det. 

Jonas Bjørkli, 

bilagsredaktør 

Design og produksjon: Avisa Nordland 

Trykk: AN trykk

FEBRUAR 2011 

Bruk ATVen like mye sommer som vinter. Til våre ATVer finnes utstyr 

som er nyttig til vinterbruk f.eks Brøyteskjær og Tiger Track beltekit. 

LT-A500 SERVO 

T3-TRAKTOR 

INKL.VINSJ 

Pris kr. 109.900,- 

LT-A750 SERVO 

T3-TRAKTOR 

INKL. VINSJ 

Pris kr. 119.900,- 

 

 

VINTERKUPP! kr. 265.900,- 

 


 

VINTERKUPP! kr. 159.500 

Vi har 

BK-hengere på lager! 

Kr. 12.990,- 

FORHÅNDSSALG 

 

 

 


- av båter, motorer og ATV! 

550 

T3-TRAKTOR M/VINSJ 

Pris kr. 93.900,- 

(UTEN 

KUFANGER) 

550 TRV 

T3-TRAKTOR INKL.VINSJ 

Pris kr. 99.900,- 

 

 


 

 

Prisene gjelder kun lagerførte båter ved kjøp før 31.03.2011 

700 PANTHER 


Pris kr. 115.900,- 

700 TRV 

T3-TRAKTOR INKL.VINSJ 

Pris kr. 119.900,- 

Bestill ny båt nå til vinterpris, for levering til våren! 

Vinterkupp 

på alle 

motorer ved 

kjøp før 31.3 

NYHET! 

700 CRUISER 


Pris kr. 124.900,- 

 

 


 

 


 

kr. 239.000 

3


Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no 

Åpen 

Trener Sture Karlsen (47) drømmer om en 

ny vår for fotballen i Meløy. 

fabrikken i Glomfjord. 

Det innledet en periode 

Den bitende vinterkulda klarer 

ikke lenger å dempe treningsiveren 

blant fotballspillerne i 

Meløy. 

Fotballentusiastene i Reipå 

IL har nemlig sørget for tak 

over hodet slik at trenere som 

Sture Karlsen kan rope sine 

meldinger til spillerne midtvinters 

uten å risikere å fryse 

ørene av seg. 

Den nye muligheten for vintertrening 

på kunstgress i Meløy 

fotballhall er imidlertid ikke 

alene om å gi nytt liv til drømmen 

om fotball på høyt nivå i 

kraft- og industrikommunen 

Meløy. 

For nå koker det av entusiasme 

i idrettslagene i Meløy, der 

Glomfjord, Ørnes og Reipå har 

realisert sine planer om kunstgressbaner 

og fotballhall, mens 

Halsa, Engavågen og Neverdal 

er i startgropa med nye prosjekter. 

Ser muligheter 

De voksnes kjempeinnsats for 

etablering av moderne idrettsanlegg 

gir barn og unge nye 

muligheter til å ha det gøy med 

fotball, poengterer Karlsen. 

– Nye anlegg og gode kunstgressbaner 

gir oss fine forhold 

slik at flere kan utvikle sitt talent 

og bli virkelig gode. 

Gevinsten kan bli at færre 

slutter mens de er ungdommer. 

Det kan gi grunnlag for et 

blomstrende fotballmiljø med 

flere juniorlag og felles seniorlag 

for både kvinner og menn. 

– Vi er mange nok til å få det 

til. Jeg håper og tror også at 

mange flere har fått økt lyst til 

å være med og utvikle fotballen 

i Meløy videre, sier Karlsen. 

Lagbygger 

Sture Karlsen vokste opp i Sulitjelma 

og på Finneid, og kom 

til Meløy i 1993 som elektriker. 

Med seg i bagasjen hadde han 

erfaring som trener for aldersbestemte 

klasser og en væremåte 

som gjorde at han ble rekruttert 

inn i miljøet i Glomgutten 

IL, og som turneringsleder 

for fotballturneringen Baron 

Cup. 

Like etter at han kom til Meløy 

besluttet daværende Norsk 

Hydro å legge ned ammoniakk- 

med mange omstillinger for 

bedriftens vedlikeholdspersonell 

og håndverkere. Karlsen, 

som kom til Hydro i 1997, fulgte 

med da Hydro Production 

Partner i 2008 ble kjøpt opp av 

Bilfinger Berger Industrial Services 

(BIS). 

Som leder for BIS Production 

Partner i Glomfjord har 

Karlsen god bruk for sine egenskaper 

som lagbygger, ikke 

minst fordi bedriften har en 

verdiplattform han føler han 

virkelig kan stå for. 

– Åpen, ærlig og ordentlig er 

begreper som samler oss i utfordringen 

med å oppnå gode 

resultater gjennom å gjøre en 

skikkelig jobb til rett tid og med 

rett kvalitet, sier han. 

Denne holdningen kan han 

ta med seg rett ut på treningsfeltet 

i møtet med unge jenter 

og gutter som ønsker å utvikle 

seg som spillere. 

– Vår oppgave som trenere 

er å være til stede og legge til 

rette for dem som virkelig ønsker 

å spille fotball. 

Kravene til spillerne om 

opptreden, oppmøte og innsats 

blir naturlig strammere etter 

hvert som de blir eldre. 

– Det å være med på et team 

som skal presetere på sitt beste 

er forpliktende, sier han. 

I støpeskjeen 

I år er prosessen med å hente 

hjem Meløy Fotballklubb fullført. 

Målet nå er å etablere Meløy 

FK-lag på både junior- og seniornivå 

for begge kjønn. 

– Vi må bygge videre på de 

talentene vi har og samle oss 

under en felles paraplyorganisasjon, 

sier Karlsen. 

Han snakker om å gi et fullverdig 

tilbud til guttespillere 

som for fire-fem år tilbake ble 

kretsmestre i 7-er fotball og 

jenter som ble kretsmestre i 

fjor etter å ha oppnådd tredjeplass 

i Norway Cup. 

– For fire år siden etablerte 

vi juniorlag sammen med Ørnes 

IL. Nå har vi muligheten til 

å bygge opp noe som kan gi seniorspillerne 

i Meløy mulighet 

til å utvikle seg til toppnivå, sier 

Sture Karlsen. 

og ærlig 

lagbygger 

Meløy videregående skole - Voksenopplæring (MVS-VO) 

Tømrerfaget Vg3 / opplæring i bedrift 

Nytt kurs starter uke 6 med samling èn ettermiddag i uka fram til eksamen juni 2011. 

Bjørn Kristian Kildal, faglærer. 

Påmelding på sms til 920 77 797, snarest.

FEBRUAR 2011 

Kurset 

• utvikler kompetanse på bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner 

og innredningsgsarbeid i nybygg og ved rehabiliteringer 

• lar deg delta i opplæring som fremmer kreativitet, yrkesstolthet, gode og trygge arbeidsvaner 

og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere 

• vektlegger utvikling av faglig fellesskap og bransjeforståelse og legger grunnlag 

for ei bærekraftig utvikling 

• sikrer kravene til helse, miljø og sikkerhet 

• ved fullført og bestått opplæring fører opplæringskontoret ved Meløy BedriftsService AS 

deg fram til svennebrev. Yrkestittel tømrer. 

Nye muligheter. Til tross for ti 

kuldegrader utendørs kan fotballtrener 

Sture Karlsen rope sine 

meldinger til spillerne uten tegn til 

frostrøyk inne i Meløy fotballhall. 

Karlsen deler sin rolle som trener 

for Meløy FK med Per Frøskeland 

og hjelpetrener Einar Rosting. 

5 

Avisa Nordland


Full kontrol 

Tar ansvar. Kim Adolfsen (31) (til venstre) og Remi Knudsen (33) er Christen Selstads (52) betrodde menn i støperiet, der polyuretan blandes og støpes på spolene 

For mer info, se www.meloyenergi.no 

eller kontakt kundesenter 75 72 01 70.

FEBRUAR 2011 

i støperiet 

som senere skal bearbeides som wireguider til REC Wafer Glomfjords wafersager. 

Fibertilkopling får du gjennom Meløy 

Energi. Vi bygger fremtidens nett for TV, 

data og telefoni. 


I Semeks plaststøperi er det operatørene som har 

ansvaret for kvalitet og utvikling. 

Daglig leder i Semek AS, Christen 

Selstad (52), har full tillit til Remi 

Knudsen (33) og Kim Adolfsen (31). 

De to kommer stadig med nye forslag 

til effektivisering og bedre logistikk 

i støperiet, der produksjonen 

er neste tidoblet siden starten. 

– Vi står nærmest utfordringene 

og er de første som ser hva som kan 

gjøres, sier Knudsen. 

Fordelen er at tiltakene kommer 

raskt og at operatørene er med på 

hele prosessen fra idé til gjennomført 

tiltak. 

– En av de største fordelene ved å 

jobbe her er at vi har frie tøyler og 

kan planlegge dagene selv, sier 

Adolfsen. 

Faglig fellesskap 

Det lille, lokale industrieventyret på 

Neverdal startet på midten av 1990tallet 

med en forespørsel fra Scan- 

Wafer (REC Wafer). 

Solcellegründer Alf Bjørseth måtte 

kutte kostnader og ønsket en lokal 

leverandør som kunne dreie 

spor i wireguidene til bedriftens aller 

første wafersager. 

– I starten kjøpte vi spoler med 

plastbelegg fra Sveits. Nå tar vi oss 

av hele prosessen selv fra påstøping 

av plast til montering av guider i sagene 

i Glomfjord, sier Selstad. 

Den nye avdelingen med plaststøperi 

ble realisert etter to år med 

testing i et prosjekt delvis finansiert 

av Innovasjon Norge. 

Den viktigste ingrediensen var likevel 

Semeks egen stab. 

– Vi har opparbeidet en kultur 

for å jobbe oss fram til løsninger i 

fellesskap, sier Selstad 

Han har lagt vekt på å ansette 

dyktige fagfolk med praktisk sans, 

nysgjerrighet og sterk vilje til å søke 

enkle, praktiske løsninger. 

– Vi har en lav terskel for å prøve 

ut ideer, og tenker at vi må tillate oss 

å feile for å kunne korrigere oss videre 

til løsningen er der. 

Utvidelser 

Christen Selstad etablerte seg som 

bilmekaniker på Neverdal i 1987 i familiens 

nedlagte verksted, som 

Kystveien 4, 8150 Ørnes 

7 

allerede er utvidet i flere omganger. 

Bilverkstedet er for lengst fortrengt 

av ti digre CNC-styrte freser 

og dreiebenker, plaststøperi og verksted 

for produksjon av former til 

plastprodukter. 

Nå trenger bedriften mer plass 

igjen for å kunne satse videre på bearbeiding 

og sveising av plastprodukter. 

– Vi dobler nå produksjonsarealet 

til tusen kvadratmeter for å få 

bedre lokaler for støping av plastprodukter 

og prefabrikasjon av nye 

produkter innen plast og polyuretan. 

Teknologien Selstad bygger på 

utvikles i samarbeid med en fransk 

leverandør, som også har laboratorium 

for testing og dokumentasjon 

av produktenes egenskaper. 

En annen viktig partner er Industrivisualisering 

(Invis) i Glomfjord, 

som blant annet sørger for supernøyaktige 

arbeidstegninger og digitale 

3D-modeller av produktene. 

– Vi ser et stort marked for plast 

innenfor både offshore, skipsfart og 

landbasert industri. Dette er produkter 

som kan erstatte stål og aluminium. 

Og når tiden er inne skal deler av 

produksjonen flyttes til industriparken 

i Glomfjord, der Selstad har sikret 

seg opsjon på ei tomt på tre dekar. 

Tålmodig utvikling 

Selstads vilje til å satse bygger likevel 

aller mest på en grunnleggende 

tillit til staben, som han ikke trenger 

å detaljstyre. 

– Vi har fått til fantastisk mye 

sammen, sier han. 

Resultatene finnes igjen i mange 

store og små løsninger og produkter. 

Noen har spart kundene for 

enorme kostnader. Andre er enkle 

og praktiske forbedringer. Felles for 

mange av dem er tålmodig produktutvikling. 

– Det hender vi får oss et slag i 

trynet når det viser seg at løsningen 

ikke holdt. Da er det bare å jobbe videre 

og se på de nye erfaringene 

som en gevinst, sier Selstad.



De har rett til skoledager uten krenkelser, der alle kan 

føle seg velkomne og trygge. 

Slik er ikke virkeligheten. 

Tvert om. 

En typisk dag på Ørnes skole preges 

av at flere elever og lærere må regne 

med å bli krenket på måter som forsurer 

hverdagen deres. 

Det viser dette intervjuet med elevrådet 

ved Ørnes skole: De som utsettes 

for nedverdigelser må regne med en 

jevn strøm av daglige krenkelser som 

ikke nødvendigvis kan slås ned på som 

mobbing eller diskriminering. 

– De som krenker gir blaffen i hvordan 

andre føler seg og har det, sier 

elevrådsmedlem Robin Hansen (14). 

Straks Mitt Meløy har forsikret at 

ingen av de som krenker eller utsettes 

for krenkelser skal identifiseres, kommer 

eksemplene på rekke og rad. Dina 

Elisabet Knudsen (14) deler en typisk 

situasjon hentet fra salget av melk. 

– Jeg har sett eksempler på at venner 

får kjøpe først bare for å være ekkel 

mot andre som står først i køen, sier 

hun. 

– Det er ikke uvanlig at elever hakker 

på andre elever ved å gjenta og 

gjenta ting de har sagt som er feil 

mens andre hører på, sier Lillian Solbakken 

(13). 

Trøbbel i klasserommet 

Elevene mener det er stor forskjell på 

lærerne. Noen oppnår respekt og jevnt 

over et godt arbeidsmiljø i klasserommet. 

Andre ikke. Og noen ganger kan 

det gå riktig galt. 

– Det er vanskelig å respektere en 

lærer som roper til elever for å få kontroll, 

sier elevrådsleder Oda Kristine 

Breckan. 

– Det kan skje når en lærer er blitt 

krenket av en elev. Da blir vi andre sittende 

og lure på hvem vi skal føle sympati 

for, legger hun til. 

Hun snakker på vegne av de andre, 

uten å avsløre hvilke klasser dette gjelder. 

Bare at det skjer. 

– Det ville vært bedre om læreren 

tok eleven ut av klassen og varslet rektor 

slik at vi fikk jobbe videre, sier hun. 

Robin Hansen har overhørt en lærer 

ta igjen ved å si til andre at vedkommende 

hadde mistet respekten for en 

klasse. 

– Jeg tror ikke dette hadde skjedd 

dersom læreren hadde hatt respekt for 

elevene på forhånd og tok hver enkelt 

på alvor. 

Han mener det eksempelvis kan 

handle om å forstå at det kan føles 

krenkende for noen elever om læreren 

avslører for klassen at vedkommende 

strever med å forstå et faglig problem. 

Elevene viser til lærere som forlanger 

snorrette pultrekker og at elevene 

må sitte forovervendt, rett i ryggen og 

med full kontroll over ransel og pult. 

– Slike regler føles som kollektiv 

straff. Det bare irriterer oss og fører til 

at vi jobber mindre, sier Breckan. 

Den sterkestes rett 

I gangene og i skolegården gjelder det å 

sikre seg en trygg plass i en gjeng eller 

klikk. For her handler det om hvem 

som har makta. 

– Det er de sårbare, de som blir gående 

alene og de som er sammen med 

elever med lav status som er mest utsatt, 

sier Breckan. 

De med høy status, de populære, 

ser ut til å oppføre seg på måter som 

kan oppleves som krenkende uten at 

de tenker nok over det. 

– En vanlig metode er å stirre eller å 

himle med øynene til andre, sier hun. 

De mer direkte metodene elevene 

nevner er bruk av ironi, sarkasmer og 

mer eller mindre åpen baksnakking. 

De innser at det kan være vanskelig 

å avdekke og slå ned på slik atferd. Årsaken 

er at psykiske blåmerker er usynlige, 

og at det er komplisert å bevise at 

krenkelsen ble utført med overlegg eller 

med den hensikt å få andre til å føle 

seg krenket. 

Mener seg misforstått 

Samtidig har ungdomsskoleelevene en 

væremåte de mener de voksne må sette 

seg inn i og bare godta. 

– Mye av det vi sier eller gjør er småting 

som alle må regne med. Det å si 

«din dust» til noen er en del av vår væremåte, 

sier Vilde Steinåmo (13). 

Eskil Evjenth (15) synes ikke problemer 

med krenkelser er så stort som det 

kan se ut som. 

– Jeg synes miljøet fungerer greit. 

Elever som ble mobbet eller plaget på 

barneskolen får nye muligheter her, 

sier han. 

Fikk det bedre 

Elevene forteller at problemet med 

krenkelser og retten til et godt psykososialt 

skolemiljø ikke tas opp i klassens 

time, noe de heller ikke tror vil 

fungere. 

– Det kan være vanskelig å ta opp 

personlige ting i fellesskapet, sier Breckan. 

Vilde deler en erfaring fra barneskolen, 

der lærerne tok tak i et klassemiljø 

som var kommet ut av kontroll. 

– Vi fikk det mye bedre i klassen 

etterpå, sier hun. 

Det ideelle ville være at lærerne ønsket 

å ha et åpnere forhold til elevene 

sine, mener Breckan. 

– Vi ønsker at lærerne skal tar mer 

initiativ til å snakke med elever de må 

forstå har det vanskelig eller bare en 

dårlig dag, sier hun. 

Ikke bare på Ørnes 

Etter også å ha møtt elevene i Meløy 

ungdomsråd (MUR) synes det helt 

klart at historiene fra Ørnes skole er typiske 

for miljøet på ungdomsskolene i 

kommunen. 

MUR-leder Pernille Frøskeland uttaler 

seg på vegne av de andre, og forteller 

at det pågår en statuskamp rundt 

om i skolegårdene. 

– De populære plager de med lav 

status for å gjør dem enda mer til tapere, 

sier hun. 

Og det hjelper ikke å varsle lærere 

om slike opplevelser. 

– De sier bare at den som er krenket 

ikke må ta det inn over seg uten å foreta 

seg noe mer, sier hun. 

Hva mener så elevene må gjøres for 

å få en slutt på krenkelsene? 

– Det er håpløst om ikke de som 

krenker tar inn over seg hvordan det 

kan føles å være utsatt, sier Frøskeland. 

Krenkel 

fakta 

Bakgrunn 

n Fylkesmannen har gjennom tilsynsbesøk høsten 2010 ved Spildra skole (1.-7. 

klasse) og Ørnes skole (8.-10. klasse) slått fast at de voksne har ulik oppfatning 

av hva som skal regnes for krenkende atferd, terskelen for å gripe inn og 

om når ledelsen skal varsles. 

n Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø 

som fremmer helse, trivsel og læring. 

n Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt 

miljø, der alle elever kan oppleve trygghet og tilhørighet (opplæringsloven, § 

9a). 

n Etter tilsynsbesøket har Ørnes skole utarbeidet dokumentet «Plan for arbeidet 

med elevenes psykososiale miljø», som nå er tilgjengelig på skolens hjemmeside. 

n Her er begrepet «krenkende atferd» definert som: 

Mobbing, diskriminering og rasisme. 

Enkeltstående, nedsettende ytringer om utseende eller funksjonshemninger. 

Ord eller handlinger som kan virke sårende eller ydmykende, eller som er ment 

for å isolere/ekskludere en annen person fra fellesskapet. 

Enkeltstående fysiske handlinger som påfører en annen person skade eller 

smerte. 

Åpenhjertige. Elevrådsmedlemmene Robin Hansen (14), Lillian Solbakken (13), Vilde Steinå- 

lærere og elever på skolen de går på.

FEBRUAR 2011 

ser er daglig kost 

tema 

TØFF 

SKOLEHVERDAG 

mo (13), Dina Elisabet Knudsen (14), Oda Kristine Breckan (15) (leder) og Eskil Evjenth (15) snakker åpent om det de oppleverer som krenkelser mellom elever og mellom 

9


Sissel Aga Hansen (43), 

Tjongsfjord 

– Unger er ulike og har ulik terskel 

for hva de tåler. De som ber 

om det må få være i fred. Ingen 

kan være venner hele tiden. 

Odd Inge Gundersen (43), 

Glomfjord 

– Jeg ønsker nulltoleranse for 

krenkelser og forutsigbare grenser. 

Lærere må være våkne og 

tydelige grensesettere. 

Greta Kjerpeseth Andersen 

(66), Glomfjord 

– Voksne må gripe inn ved 

kommentarer til klær og utseende, 

også via sms og internett. 

Jøran Andersen (40), 

Glomfjord 

– Lista for hva som kan aksepteres 

må legges ut fra tålegrensen 

for de sårbare. Det må være 

nok når den som blir utsatt for 

krenkende atferd sier stopp. 

Arnt-Børre Martinussen (41), 

Halsa 

– Knuffing bør ikke være tillatt. 

Unger har individuell terskel for 

hva de tåler. Den som blir utsatt 

har et ansvar for å si fra. 

Åpenhet 

og grenser 

FAU ved Ørnes skole vil gjerne ha et 

ord med i laget om premissene for 

elevenes psykososiale skolemiljø. 

– Skolen er en vesentlig del av oppvekstmiljøet for 

våre unger, og vi ønsker å bidra i arbeidet med å forbedre 

skolemiljøet. 

Det sier leder av foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) 

ved Ørnes skole, Toril Svendsen. 

Elevenes historie om hva de ser og opplever på 

skolen (se foregående sider) 

har gjort henne, Jim Follå og 

Geir Inge Hansen betenkte. 

De viser til høstens trivselsundersøkelse, 

der 60 

prosent av skolens elever 

svarer at de varsler når de 

ser mobbing. Samtidig svarer 

nesten 40 prosent at læ- 

rerne griper for lite inn ved konflikter og bråk. 

Dette bekrefter funn i Fylkesmannens rapport, 

som viser at de voksne på skolen ikke har felles forståelse 

av hva som kan være krenkende atferd og 

hva som må til for at de skal gripe inn. 

– Det virker som om elevene er en ubrukt ressurs. 

Vi bør ha tillit til det de sier om sitt eget skolemiljø. 

Samtidig bør elevene i større grad få medansvar for 

Linn-Therese Nilsen (16), 

Glomfjord 

– Lærerne må passe på hele tiden, 

noe de gjør for lite i dag. 

Det er jo lett å se på folk om de 

blir såret eller lei seg for noe. 

Trygve Danielsen (42), 

Ågskardet 

– Gutter blir lettere oppdaget 

enn jenter, som kan såre og 

ydmyke andre mer i det skjulte 

med baksnakking og blikk. 

tema 

TØFF 

SKOLEHVERDAG 

Ørjan Gornitshni (38), 

Glomfjord 

– Krenkelser er tabu blant lærere, 

også når det gjelder dem 

selv. Det bør være åpen dialog 

mellom lærere og elever. 

Solveig Myrvoll (65), 

Tjongsfjord 

– Litt erting må elevene tåle, 

mens sjikane som kommentarer 

på utsende og klær ikke kan 

godtas. 

miljøet i klassen, sier Geir Inge Hansen. Det som får 

foreldrene til å stusse mest, er likevel det at lærere 

lar seg provosere av enkeltelever og tar oppgjøret i 

klassen. 

– Dersom det er slik at lærerne mangler kompetanse 

på å hanskes med problematferd, må rektor 

eller skoleeier sørge for at de får det, sier Hansen. 

De tre tillitsvalgte foreldrene er samstemmige i 

at konflikter mellom enkeltelever og lærere må løses 

utenfor klasserommet. 

Det bør heller ikke være noe nederlag for en lærer 

å vedgå det dersom problemene tårner seg opp. 

– Ut fra det elevrådet forteller 

kan vi få inntrykk av at 

det ikke er åpenhet om det 

psykososiale miljøet 

mellom lærerne, sier Follå. 

De tre minner om at ar- 

beidet med det psykososiale 

miljøet må være en pågående 

prosess året rundt. 

– Lærere er ledere som bør arbeide profesjonelt 

med dette. De kan lære av og støtte hverandre, sier 

Svendsen. 

Skolens regime for det psykososiale miljøet må 

uansett hvile på et fundament av tillit og respekt, 

mener foreldrene. 

– De voksne på skolen må sørge for at elevene får 

tillit til dem som grensesettere, sier Svendsen. 

Roger Stormo (48), 

Ørnes 

– Våkne voksne bør ha nulltoleranse 

når noen er ekkel mot andre. 

Ungene trenger å lære seg 

hvordan de skal opptre og at de 

skal respektere hverandre. 

Stig Mathisen (44), 

Halsa 

– Krenking av andre er ikke 

akseptabelt uansett, selv om det 

er individuelt hvor mye den 

enkelte kan tåle. 

Vil gjerne bidra. Medlemmer av foreld 

om hva som kan være krenkende og hvo 

Line Helene Evjen (32), 

Sandhornøy 

– Det er en del av lærernes jobb 

å se til at ingen krenkes. Det er 

vanskelig for unger å si fra selv 

at de føler seg krenket.

FEBRUAR 2011 

Ernst Ringøy (21), 

Halsa 

– Grensen er nådd når den som 

blir utsatt føler at det blir utrivelig. 

Mye foregår i det skjulte. 

Alle kan lære seg å sette grenser 

for hva andre kan tillate seg. 

renes arbeidsutvalg (FAU) ved Ørnes skole, Jim Follå, Toril Svendsen (leder) og Geir Inge Hansen, mener det er åpenbart at elevene selv vet alt 

r terskelen for å gripe inn bør legges. 

Mette Antonsen (20), 

Ørnes 

– Krenkelser er uakseptabelt. 

Voksne må gripe inn allerede 

ved første tilløp. Det er viktig å 

ta elevene med på å diskutere 

hvor grensene bør gå. 

Per Hansen (64), 

Halsa 

– Den som blir plaget kan være 

redd for å bli anklaget for sladring 

og risikere enda mer. Lærere 

bør være føre var og 

reagere før det er for sent. 

Johanne Mikkelborg (16), 

Reipå 

– Lærerne bør gripe inn selv 

som elevene ikke sier ifra om at 

de er blitt krenket. Dette er noe 

som må tas med en gang. 

Sverre Torkelsen (30), 

Halsa 

– Det bør reageres tidlig fordi 

det som oppleves som krenkelser 

kan starte som uskyldig 

erting. Lærere bør likevel ikke 

involvere seg for mye. 

Bitta Mikkelborg (48), 

Reipå 

– Det bør være lav terskel for å 

gripe inn. Lærere bør lytte til 

eleven uansett hva de selv tenker. 

En elev som virker tykkhudet 

trenger ikke være det. 

Christoffer Bye (20), 

Ørnes 

– Kompiser kan tillate seg ganske 

mye knuffing. Det er lov å si 

fra om det går for langt – ellers 

kan det jo virke som om noe er 

greit selv om det ikke er det. 

Rune Severinsen (28), 

Ørnes 

– Lærere bør gripe inn så tidlig 

som mulig og sjekke hvordan 

eleven har det. Hvordan den 

enkelte føler seg er både person- 

og kjønnsavhengig. 

11 

Karl Buvik (84), 

Glomfjord 

– Unger er ulike. Det en synes 

er greit kan en som mer følsom 

reagere på. Det er viktig at lærere 

gjør seg kjent med den enkelte 

og hjelper til. 

Ann Andersen (39), 

Glomfjord 

– Jeg ønsker nulltoleranse for 

sårende og ydmykende atferd, 

ord og kommentarer, selv om 

noen kan tåle mer enn andre. 

Ellinor Bergli (64), 

Glomfjord 

– Det er viktig å lytte til elevene, 

og gjøre seg kjent med den enkelte. 

Det er ikke alle som sier 

ifra fordi de er redd for å sladre. 

Julie Andersen (38), 

Ørnes 

– Det er viktig at de voksne er 

årvåkne på småting som foregår 

i klassen og som kan være sårende. 

Det bør være mer åpenhet 

i klassene om det som skjer.


Stikkende 

underholdning 

Å lage russerevy er 

fryktelig mye 

arbeid. År etter år 

tar russen i Meløy 

på seg oppgaven. 

– 17. og 18. februar inviterer 

vi til russerevy i 

Meløy kulturhus. 

Nå jobber vi knallhardt 

for å få ferdig 

de siste detaljene, 

forteller revygeneralene 

Truls Eiler 

Eliassen og Jørgen Aunet 

Hestdahl (begge 

18). 

Ungdommen 

gjør alt selv 

for å underholde 

som best 

de kan. Tekstskriving, 

band, koreografi, kostymer, 

øving og sangnummer 

er blant det som skal 

ordnes før ungdommen 

Kristoffer Pettersen (18), Meløy 

– Jeg er vel kanskje ikke den som har vært mest på øvinger, så har egentlig 

ikke helt kontroll over hva jeg skal gjøre, men regner med jeg skal 

drite meg litt ut, rett og slett. Det jeg har fått med meg er at jeg skal gjøre 

rollen som ordfører. Jeg har gått ei god skole der, så det skal gå bra. Ellers 

har jeg som mål å finne ut av hva jeg skal gjøre senest fem minutter 

før jeg entrer scenen. 

skal entre scenen midt i februar. 

– Etter og ha skrevet ned alle 

ideene starter vi med brainstormingen 

rundt de enkelte ideene 

og finner ut hva som kan gjøres 

med de. Deretter skriver vi litt og 

begynner øvingene, forteller Eliassen. 

Underveis i øvingene blir sketsjene 

utviklet, og nye elementer 

kommer stadig til. 

– I den siste tiden har vi prøvd 

å følge med på alt det rare som 

har skjedd, både i Meløy, men 

også det som er rart i verden, forklarer 

Eliassen. 

Ingen kan med andre ord føle 

seg helt trygge i det de trår inn i 

salen under årets revy. Men som 

vanlig er det en spesiell gruppe 

som må være ekstra på vakt. 

– Selvfølgelig er det lærerne vi 

tuller mest med, avslører Hestdahl 

og Eliassen. 

Felles for dem begge er de 

er glad i å drive med revy. 

Nordnorsk revyfestival annethvert 

år gjør sitt til engasjementet, 

men samholdet 

er det som virkelig lager 

grobunn for revyen. 

Tekst og foto: Jonas Bjørkli job@an.no 

– Vi er ikke så mange som er involvert, 

så vi kjenner hverandre 

godt. Det gjør det lettere å komme 

sammen og «drite» seg litt ut, 

konstaterer de to engasjerte revygeneralene, 

som har nok å ta seg 

til. Og selv om det har vært mye 

arbeid og slit, er det i alle fall én 

ting som er i sikkert: 

– Det blir revy i år også. 

Mitt Meløy har spurt revygeneralene 

og fire andre revydeltakerne 

om deres forventninger og 

oppgaver i årets russerevy. Følgelig 

kan vi også gi dere noen små 

hint om hva som kommer under 

årets forestilling. 

Terje Griegel (18), Ørnes 

– Jeg er russepresident for rødrussen på Ørnes, så det er i hovedsak det 

jeg konsentrerer meg om. Det er en ganske tøff oppgave å ta vare på 

denne saueflokken. Dersom det viser seg at de klarer å ta vare på seg 

selv er nok jeg den som kommer til å ta mest av i russetida. Førsteprioriteten 

min er at jeg skal være i stand til å holde 17. mai-talen på nasjonaldagen. 

Når det kommer til revyen så har jeg en god del forskjellige 

roller i sketsjer. Blant annet som fotballdommer. 

Tina Silvik (18), Øra 

– I revyen skal jeg være både fotballspiller, 

lærer og gammel kjerring. I tillegg har 

jeg vært med på å koreografere dansenumrene 

som er med. Foreløpig er det to dansenummer 

som er planlagt, men det kan dukke 

opp flere. Det er utrolig artig å holde på 

med revyen, men det blir deilig å bli ferdig. 

Revy er mye stress, men jeg tror den blir 

fettbra!

FEBRUAR 2011 

Truls Eiler Eliassen 

(18), Stia 

– Som revygeneral sammen 

med Jørgen har jeg det overordnede 

ansvaret for revyen. 

Det vil si at jeg har dratt i 

gang hele greia, bestemmer 

når vi skal ha møter om revyen, 

og når vi skal ha 

øvinger. Ellers har jeg også 

skrevet mange av tekstene 

til revyen i år. Det er ganske 

utfordrende å være revygeneral 

da det ikke er like lett å 

få tak i alle sammen hele tiden. 

En stund var jeg mest 

spent på om vi i det hele tatt 

ville komme til å klare å 

gjennomføre revyen, men 

det føler jeg meg sikker på 

nå at vi vil få til. 

Jørgen Aunet Hestdahl (18), Ørnes 

– Sammen med Truls er jeg revygeneral, og har dermed mange av de samme oppgavene 

som han, men jeg har ikke skrevet så mye. Mitt hovedansvar har vært å få kontroll på at vi 

har et band som kan akkompagnere sangnumrene under revyen. Bandet skal samles, og de 

må tidlig få besifring og låter slik at de vet hva de må øve på. I tillegg er det jeg som ringer 

rundt omkring for å ordne en del av de praktiske 

tingene, siden Truls ikke tør å ta de telefonene. Revyen 

i år virker veldig lovende. Dersom vi klarer å få med 

alle som har sagt de skal være med så blir det bra! 

Ulrikke Berg Andreassen (18), Ørnes 

– Å lage revy er kjempeartig, og jeg har mange forskjellige roller. I 

ett sangnummer er jeg fjortis, mens jeg i andre nummer er gammel 

kjerring og lærer. Ellers har jeg vært med og skrevet på en del av 

numrene. Selv om det er artig å jobbe med revyen kan jeg ikke si at 

jeg supergleder meg til forestillingene. Jeg kommer nok til å være 

ganske så nervøs før vi skal gå på scenen. 

13 

Utleie og vask av tekstiler 

Nor Tekstil AS har vokst kraftig i de siste årene og fremstår 

i dag som landets ledende leverandør av vask og utleie av 

tekstiler. Selskapet har i alt 19 produksjonsenheter i Norge 

som produserer vaskeritjenester primært til helsesektor, 

hoteller, industri og handels-servicebedrifter. Vi har en 

samlet omsetning på kr 570 mill, og har omtrent 

700 medarbeidere. 

Til vår avdeling i GLOMFJORD søker vi etter 

Produksjonsmedarbeider 

Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord ønsker å knytte til 

seg en ny produksjonsmedarbeider. 

Vi ønsker en medarbeider som kan 

stå på i en hektisk hverdag, og 

som kan vise gode samarbeidsegenskaper 

med sine kolleger, 

og skape resultater. 

Viktige egenskaper er godt humør, 

utadvendt og serviceinnstilt. 

Det er et krav at alle søkere må 

kunne beherske norsk muntlig. 

For ytterlige opplysninger ta 

kontakt med Valter Pedersen 

på mob. 415 62 153 eller på 

mailadresse 

valter.pedersen@nortekstil.no 

Send kortfattet søknad med 

din cv, gjerne på mail til 

valter.pedersen@nortekstil.no 

eller til følgende adresse: 

Nor Tekstil AS, avd. Glomfjord 

Lars Evensensvei 22, 

8160 Glomfjord 

Søknadsfrist: 20. februar 2011.

14 

Innflyttern 

Trine Wetteland 

Alder:42 år 

Arbeidssted: Leder av tildelingskontoret i Meløy 

Flyttet fra: Stavanger 

Ble Meløyfjerding: 2008 

1. Hvorfor flyttet du til Meløy? 

– Det var på grunn av Frank (Meløysund, journ.anm.), min ektemann. Vi traff hverandre i syden og det var kjærlighet ved første blikk. Deretter var vi sammen i et 

års tid før jeg flyttet opp hit. I og med at jeg ikke hadde barn var det jeg som var mest mobil, og det ble naturlig at jeg flyttet hit opp. Før jeg kom hadde jeg også 

sikret meg et engasjement som jeg gikk inn i her. Men det var kjærligheten som var motivasjonen. 

2. Hva er det beste med Meløy? 

– Der må jeg være så ærlig å si Frank der og. Det var jo tross alt derfor jeg flyttet hit. Men utover det er det jo også en helt fantastisk fin natur 

som jeg er blitt veldig glad i. Vi har en hund, en husky, som vi går mye på tur med. Både på ski, og langs veiene. Dessuten er det jo en hel 

masse spennende folk å møte. 

3. Hva er typisk for meløyfjerdingen? 

– At folket er så ujålete og uhøytidelige. Folk er veldig naturlige. Har bena godt plantet på jorda, men samtidig veldig 

rett fram. Og som sagt er det også mange spennende og kjekke mennesker her oppe. 

4. Har du kommet for å bli? 

– Jeg er her nå og det er det jeg forholder meg til. Jeg har funnet en jobb jeg trives 

med, og vi har kjøpt hus i Spildra. Framtiden er det imidlertid vanskelig å spå 

om, så hvor vi er om noen år vet man aldri. Men nå er jeg her, og jeg trives 

godt. Det forholder jeg meg til. 

5. Hva kan Meløy bli bedre på? 

– De bør vel kanskje være bedre på dette med å være nyskapende 

og litt mer forutseende. For eksempel rundt boligsituasjonen i 

Meløy. Kanskje man kan bli bedre på planlegging og iverksetting av 

tiltak på forhånd, før problemet oppstår? Ellers savner jeg en skikkelig 

kafé, slik som Kafé Kafka i Bodø, for eksempel. 

Elisabeth Sørgård 

Alder: 22 år Arbeidssted: Student ved politihøgskolen 

Bosted i dag: Bodø Flyttet fra Meløy: 2007 

Har du tips til ut- og innflyttere? Send forslag til mittmeloy@an.no 

FEBRUAR 2011 

Tekst: Jonas Bjørkli job@an.no Foto: Hans Trygve Holm hth@an.no 

Utflyttern 

1. Hvorfor flyttet du fra Meløy? 

– Jeg flyttet fra Meløy fordi jeg skulle inn i militæret, og da hadde jeg ikke så mye valg. Da dro jeg først til Sessvollmoen og deretter til 

Håkonsvern. Da militærtjenesten var over gikk jeg rett over til politihøyskolen, så det har gått radig unna. 

2. Hvilket forhold har du til Meløy i dag? 

– Jeg har et veldig godt forhold til Meløy i dag. Det er alltid veldig trivelig å dra tilbake dit. Spesielt om sommeren når vi kan dra ut med nordlandsbåten 

for å fiske. Det er kanskje våren og sommeren jeg liker best. Om vinteren er det jo mange som drar til alpinbakken, men jeg er ikke 

helt der. 

3. Føler du deg som meløyfjerding eller bodøværing? 

– Hehe, det er helt klart meløyfjerding. Er da ingen bodøværing, jeg? Skulle jeg bli det måtte jeg nok ha bodd her veldig lenge. Det er Meløy jeg 

er født og oppvokst i, og skal jeg føle meg som noe annet må jeg nok ha mye lengre tid. Det handler jo litt om identitet, og egentlig tror jeg 

aldri jeg blir noe annet enn meløyfjerding. 

4. Kommer du noen gang til å flytte tilbake? 

– Det et ikke helt utenkelig det. Som politi kan det være vanskelig å få jobb, og det er jobbmulighetene 

som avgjør. Men jeg ser absolutt på det som en utfordring å komme til Meløy 

som politi. Det er jo en rolle der man blir svært synlig, og man må være ganske sikker 

på at man klarer å håndtere den situasjonen som det er. Men jeg tror at så lenge 

man er hyggelig og oppfører seg bra så går det fint. 

5. Hva har Meløy som Bodø ikke har? 

– Stillheten. Det er jo ikke den flystøyen der som i Bodø. Men på den annen side 

så har man nok det meste i Bodø som Meløy også har, selv om jeg nok ikke er den 

flinkeste til å benytte meg av bodønaturen. Men dersom jeg skal dra fram en ting vil 

jeg nok framheve dette med samholdet som man får på mindre plasser. Et godt 

eksempel er jo det man har fått til med fotballhallen på Reipå, som svært mange støttet 

opp rundt.

FEBRUAR 2011 

Bestill på www.an.no 

på e-post: abonnement@an.no 

eller telefon: 75 50 00 00 

Velg mellom 

12 måneder + 4 uker gratis: kr 2 285,- 

6 måneder + 2 uker gratis: kr 1 215,- 

Tilbudet gjelder ikke-abonnerende husstander (ikke vært abonnent de siste 3 mndr). Portotillegg 

utenfor Nordland. De første 7 stoppdager refunderes ikke. Fakturaomkostning kr 25,- (frafaller ved 

bruk av avatalegiro eller e-faktura) 

AN1104 

Førr dæ - hver dag! 

www.an.no 75 50 00 00 

15

16 

Isabelle Iversen Skoglund (20) åpnet 

salongen i bygget til Halsa 

auto 12. januar. 

– Det er vel neppe den beste tiden 

på året å åpne en salong på, 

siden de fleste var nyklipt til jul, 

men det har gått veldig bra. 

Mange dager har det vært helt 

fullt her. Nå ser jeg bare fram til 

fortsettelsen, for jeg er ikke i tvil 

om at dette kommer til å gå bra, 

sier den nyutdannede frisøren fra 

Halsa. 

Bra tidspunkt 

Utdanningen tok Isabelle Iversen 

Drømmen 

er oppfylt 

Hun var ikke mange år da hun bestemte seg 

for å bli frisør. Halsa klipp & stuss har fått 

en god start. 

Skoglund i Bodø, mens hun fikk 

sitt fagbrev etter lærlingetiden 

ved Hairlines i Glomfjord før jul. 

Tidspunktet kunne ikke vært bedre 

for en nyutdannet frisør som 

ville tilbake til hjembygda for å 

utøve yrket sitt. 

– Frisøren på Engavågen, Eva 

Therese Dahl, sluttet sin virksomhet 

og flyttet herfra. Jeg fikk kjøpe 

en del utstyr av henne samtidig 

som det brått ble et større marked 

for meg her i sørbygda, sier Isabelle. 

God støtte 

Hun har hatt god hjelp av forel- 

drene sine til å pusse opp lokalene 

og montere utstyret. Hun har investert 

150.000 kroner. Det inkluderer 

innkjøp av en solseng som 

er plassert på et rom ved siden av 

frisørlokalet. 

– Mamma har støttet meg veldig, 

sier hun, mens hun klipper 

håret til sin mor. 

– Jeg synes det er flott at min 

datter får muligheten til dette. 

Det er bra at hun får gjøre det hun 

har aller mest lyst til. Isabelle har 

hatt dette i tankene sine siden 

hun klippet håret på dukkene sine 

fra hun fikk lov til å bruke saks, 

smiler Annika Iversen. 

Sterke bånd 

– Jeg er sterkt knyttet til hjembygda 

mi og familien min. Kjæresten 

min er fra Ågskardet. Begge har 

lyst til å bo i Meløy. Akkurat nå tar 

han videreutdanning som maskinist 

i Bodø. Når han blir ferdig 

med utdannelsen, kan vi like godt 

bo her, sier Isabelle. 

– Hvilke egenskaper er viktig å 

ha for en frisør bortsett fra det å 

kunne det tekniske ved faget? 

– Man må være serviceinnstilt, 

blid og imøtekommende. Det er 

også viktig å være tålmodig. Jeg er 

en sosial person som er veldig 

glad i å prate. Det er ikke alle som 

ønsker å si så mye. Da må jeg 

være profesjonell og ta det med 

ro med snakkingen, smiler hun. 

Kreativt yrke 

Isabelle Iversen Skoglund har 

klare meninger om hvorfor hun 

synes frisøryrket er topp: 

– Det er sosialt og kreativt, og 

jeg gjør aldri det samme, sier hun, 

og hevder at hun har lagt seg på 

FEBRUAR 2011 

Tekst og foto: Rune Slyngstad rs@an.no 

Ville hjem. Isabelle Iversen Skoglund er nyutdannet frisør, og hun har åpnet salong på Halsa. Her klipper hun sin mor, Annika Iversen, som er glad for at datteren har fått 

oppfylt sin drøm. 

en prislinje som er mer en konkurransedyktig 

i forhold til det 

som er vanlig i større salonger. 

Unge kunder 

– Hva skal du gjøre for å få de 

unge til å klippe seg hos deg og 

ikke hos de store frisørsalongene? 

– Jeg har faktisk hatt veldig 

mange kunder mellom 20 og 30 

år. De tar gjerne også med seg barna 

sine, sier den nybakte frisøren, 

som har dette å si om framtiden. 

– Jeg ser veldig lyst på dette. 

Det gjør jeg virkelig, sier Isabelle 

Iversen Skoglund, med full støtte 

fra sin mor.

FEBRUAR 2011 

Glomfjord 

Kiropraktikk 

Lars Evensens vei 4, Glomfjord 

• Høy kompetanse på akutte og kroniske 

plager i muskler og skjelett 

• Henviser til røntgen, CT og MR 

• Sykemelder og henviser til legespesialist 

• Ikke nødvendig med henvisning fra lege 

• Time på dagen 

Timebestilling 971 12 831 

Peer og Ståle ønsker gamle og nye pasienter 

velkommen! 

K.Hansen Optik Glomfjord 

VI UTFØRER 

SYNSUNDERSØKELSE 

AV BARN OG VOKSNE 

- Kontaktlinsetilpasning 

- Brilletilpasning 

- Uttak av vernebriller 

- Salg av brilleinnfatning 

og solbriller 

- Trykkmåling 

Timebestilling hos Glomen Helsehus 

på tel. 75 72 19 50 

Avisa Nordland 

NY TOPPMODELL! 

Tilbudspris! 

eks. montering 

CS/CU-HE9LKE Max varmekapasitet 6500W 

• Nominell COP (effektfaktor) 5.52 (fabrikkdata) 

• Effektforbruk, varme min - max: 115 - 1720W 

• Kapasitet, kjøling min - max: 600 - 3000W 

H E 9 L K E 

Tlf. 901 14 775 www.altoservice.no post@altoservice.no 

* Te st e t a v Sv er i g e s Te kn is k 

Lave priser. Alltid. 

a Fo r s kn i n gs ins ti tu t . H E 9LK E h a r opp n å d d be s te C O P ( e f f ek tf a k t or ) . 

FORLENGET 

ÅPNINGSTID 

LØRDAGER 

TIL KL. 21.00 

ÅPNINGSTIDER: 

Mand-fred kl. 09.00-22.00 

Lørdag kl. 09.00-21.00 

Coop Prix Ørnes 

www.coopnordland.no 

17 


Avisa Nordland


Fyller bygda 

Noen bygder er fornøyd om 

de har ett barnekor. 

På Halsa har de tre, 

takket være disse damene. 

Og de synes langt fra at det er et ork å bruke 

så mye av fritiden sin på å dirigere og holde 

orden på 17-18 barn. 

Alle tre korene har nemlig så mange aktive 

hver. 

De utfyller hverandre, og korene har 

hvert sitt konsept. Halsa soulchildren har 

med barn fra 5. klasse og oppover. Ranveig 

Sørensen og Eli Halsos er dirigenter. 

– Vi følger det samme konseptet som 

Oslo soulchildren. Vi får alt av noter derfra. 

Det er et kristent budskap i sangene og tekstene, 

sier Ranveig Sørensen (30). Eli Halsos 

kunne ikke være med på kveldsmøtet med 

Mitt Meløy. 

Sosialisering. Soulchildren-bevegelsen er 

spredt over hele landet, og kan gjerne 

sammenlignes med det som en gang het 

Tensing. 

– Da jeg selv var på den alderen, ga det 

masse glede å være med i et kor. Jeg ønsker 

at andre skal få oppleve det samme. Å 

synge i kor er rett og slett artig, og den sosiale 

biten og de andre aktivitetene vi steller i 

stand er også viktig, sier Ranveig Sørensen. 

Tøffe øvinger. Ann Helen Nilsen (35) er 

leder for Kenanya. Hun har med barn i fra 

6. klasse og oppover. I dette koret stilles 

det en del krav om innsats og ferdigheter. 

– Alle får prøve seg på å synge solopartier 

på øvingene. Det vokser de på. Vi har tøffe 

øvinger, og jeg forsøker å hente mest 

mulig ut av dem, sier Ann Helen Nilsen, 

som selv er med i Meløy sitt store damekor, 

MeSDames. 

– Sang og musikk betyr så utrolig mye 

for meg. Det er så givende å lære barna å bli 

glad i å synge. 

Jeg får gåsehud når de øver. Jeg er krevende 

og streng. Noen synes at det kan bli 

litt for alvorlig. Derfor er det fint at vi har 

tre kor slik at barna og ungdommene får

FEBRUAR 2011 


med sang 

mulighet til å velge, mener Ann Helen Nilsen. 

Hun fortsetter: 

– Det er jeg som plukker ut sangene. I repertoaret 

vårt fins alt mulig. Vi synger både 

«In the ghetto» og «Somewhere over the 

rainbow». Vi er så heldig å ha en fast pianist 

i Kenanya, nemlig Oliver Engstad (13). Han 

er så utrolig dyktig. 

Menigheten. Inger Helle (38) har lengst 

erfaring som dirigent. Hun overtok Halsa 

barnekor for drøyt ti år siden. Dette koret er 

knyttet til menigheten i Halsa kirke. 

Ildsjeler. Ranveig Sørensen (t.v.), Ann Helen Nilsen og Inger Helle dirigerer hvert sitt barnekor på Halsa. 

Dirigentene samarbeider så godt de kan, og de spiser gjerne kveldsmat sammen på kjøkkenet i Halsa kirke. 

– Vi synger hovedsaklig barnegospel. 

Gleden av å synge gir meg mye. Jeg får mer 

energi enn det jeg gir, sier Inger Helle. Etter 

hver mandagsøving spiser hun og barna 

kveldsmat sammen. Foreldrene støtter 

opp, og mange gir seg tid til å spise sammen 

med oss, sier Inger Helle. Hun synger 

selv bygdas voksenkor, Halsakoret. 

Glede og inspirasjon. Også Ranveig Sørensen 

og Ann Helen Nilsen opplever at 

foreldrene og hele bygda støtter opp om 

korene. 

– Det er kjempepositivt for bygda at vi 

har tre kor. Vi behøver dem alle. Foreldrene 

er glad for at barna deres får et annet tilbud 

enn bare fotball. Samtidig samarbeider vi 

med IL Halsakameratene på den måten at 

vi slakker av på øvingene og aktivitetene 

når fotballsesongen pågår, sier de. 

Korene opptrer i mange ulike sammenhenger. 

De drar rundt i sørbygda for å 

synge på institusjoner, og de opptrer veldig 

ofte i kirka og i ulike andre kulturmønstringer. 

De reiser også ut på utflukter med 

korene. Halsa barnekor har nettopp vært 

19 

på helgesamling sammen i Saltstraumen 

sammen med gospelkoret der. 

– Folk blir veldig ofte rørt når barn synger. 

Vi ser noen tårer i øyekrokene ute blant 

foreldre og publikum. Å synge i kor gir glede 

og inspirasjon, sier dirigentene.


Meløytesten: 

Vil til Rana 

Lederen for IL Halsakameratene elsker å gå i fjellet, men 

prøver å unngå stiene til fjelltrimpostene. 

01 

02 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

11 

12 

13 

14 

Hvor mange ganger har du vært på Svartisen? 

– Jeg drar dit i alle fall en gang i året. 

Nevn fem bedrifter som holder til i Glomfjord industripark? 

– Miras, REC, MBS, SiTech, Mono og Yara. 

2 

Hva heter artisten fra Meløy som gjorde seg sterkt gjeldene under 

siste X-faktor? 

– Ingrid Haukland. 

Bor du i Meløy om fem år? 

– Ja. Hvis jeg ikke blir jaget bort. Ærlig talt, jeg sikker på at jeg blir boende her. 

Anbefaler du andre å flytte til Meløy? 

– Ja, det skulle jeg gjerne ha gjort mer av om det hadde vært leiligheter og hus til 

folk. ort mer enn jeg gjør. Men her er jo ikke leiligheter og hus til f 

Hvor mange generasjoner i din familie har bodd i Meløy? 

– Pappa sin familie har bodd her siden 1700-tallet. Mor er fra Rødøy. Jeg har et ønske om en 

sammenslåing av kommunene mellom Rana og Meløy. 

Hvilket år ble Svartistunnelen åpnet? 

– I 1987. 

Hvor mange fjelltrimposter gikk du i fjor? 

– En eller to. Går jeg forbi dem, så skriver jeg meg inn. Men jeg går heller i fjellområder der jeg får 

være for meg selv. 

Hvor ofte spiser du gammelsalta sei? 

– Kanskje en gang i året. Jeg liker det veldig godt, men det er ikke så lett å få tak i. Min far vil nok 

protestere på det. 

Hvor mange ganger har du vært på Helgelandsbukken? 

– En gang, men det er lenge siden nå. 

Hvor ofte fisker du? 

– Vi er ofte ute og fisker, min mann Elling og jeg. Men jeg må som oftest ro. Vi fisker ofte når vi er 

på feriestedet vårt i Melfjorden. 

Hvor mange ganger har du vært på Sommerdagan i Meløy? 

– Da jeg bodde i Rana, dro jeg alltid hjem for å gå på konserter og være med. Nå er det mest i 

sammenheng med at jeg jobber for IL Halsakameratene. 

Hvor ofte benytter du deg av kultur- og utelivet i Meløy? 

– Jeg er nok ute og spiser fire-fem ganger i året. Dessuten går jeg på en og annen konsert. 

Hvor mange politiske partier er representert i Meløy kommunestyre? 

Det er Høyre, AP, SV, Venstre, Samlingslista, SP, KrF og Frp. Det blir åtte. 

30 av 42 mulige poeng 


1-10 poeng: Vi er i tvil om du i det hele 

tatt vet hvor du bor. 

Du er ei rotløs sjel som ikke 

føler tilhørighet noe sted. En godt 

merket tur til en fjelltrimpost 

ville nok hjulpet på. 

11-20 poeng: Du er det vi kaller en skap-meløyfjerding. Det betyr at det er håp. En 

dagstur på ferja i Meløy-bassenget er å anbefale og er kanskje nok til å 

rykke opp til neste nivå. 

21-30 poeng: Du føler det godt å bo i Meløy og kjenner til og med et lite snev av stolthet 

over det. Litt mer jobbing kreves likevel før det kan begynne å lukte 

ekte vare. 

31-37 poeng: Du har motiver fra Meløy som bakgrunnsbilde både på pc og mobil, 

og har kjøkkenhyllene fulle av fjelltrimkrus. 

2 poeng 

3 poeng 

3 poeng 

3 poeng 

2 poeng 

2 poeng 

3 poeng 

1 poeng 

1 poeng 

1 poeng 

2 poeng 

2 poeng 

2 poeng 

3 poeng 

Hvem mener du bør testes? Send forslag til mittmeloy@an.no 

Trine Solhaug Alder:45 

Arbeidssted: Lærer ved Halsa skole 

Bosted i dag: Halsa 

38-42 poeng: Du har røtter i Meløy helt tilbake til vikingtiden, har 

alle bind av historielagets årbok «Meløy – den stille fjerding» og deltar 

på alle lokale festivaler. Med andre ord, en ekte meløyfjerding og 

en ordførers drøm!

FEBRUAR 2011 

Ukens 

Kjøttdeig 

storfe/kylling, Gilde/Prior, 400g 

Enh.pris 57,25 pr.kg 

Dersom 

du 

ikke 

finner 

Ukens 

Joker 

i butikken 

for 

g jeldende 

uke, 

kontakt 

betjeningen 

og få en verdikupong som gir deg rett til å få Ukens Joker til samme pris uken etter. 

Tilbudene gjelder f.o.m. 1/2 t.o.m. 5/2 – eller så langt beholdningen rekker. 

2290 Maks 5 pk. pr. kunde 

Gla'mandag med gratis Ali kaffe! 

Bare Joker har Gla’mandag, med 5% rabatt på absolutt alle dagligvarer. Og nå vil vi at det skal 

bli enda gladere! Derfor spanderer vi en gratis pose Ali kaffe på deg, når du handler for over 

400 kroner på en mandag. Du får en verdikupong der og da, og den veksler du i en pose gratis 

Ali kaffe neste gang du er innom samme uka. Vi vil jo gjerne se deg oftere hos oss! Så legg 

handleturen til Joker på mandag, kjøp inn litt ekstra siden du sparer 5% likevel, og topp det 

hele med en gratis pose Ali kaffe! En god start på en ny uke? Som vi skulle sagt det selv. 

Ali blir du gla' i! Og Joker også. 

Trumf-bonus på alt du handler! 

Hos Joker får du 1% Trumf-bonus på alt du handler. Du kan når som helst ta ut opptjent bonus i produkter 

eller i kontanter. Med Trumf Visa får du hele 3% bonus på alt du handler hos Joker. 

Hvordan bli Trumf-medlem? 

Det er enkelt og gratis å bli Trumf-medlem. Registrer deg her og nå, og i løpet av 1-3 uker vil du motta 

et bekreftelsesbrev med Trumf-kortet. Du vil også motta en e-post med ditt kundenummer og passord. Da kan du 

når som helst gå inn på www.trumf.no og sjekke din Trumf-saldo, bestille produkter eller ta ut bonusen i kontanter. 

Lasagne 

Knorr, pr.pk 

10’er 

First Price Epler 

1 kg's pose 

Joker Jektvik 

Tlf. 75 09 76 21 

Joker Halsa 

Tlf. 75 75 05 16 

10’er 

frukt & grønt 

Joker Glomfjord 

Tlf. 75 75 21 51 

Joker Neverdal 

Tlf. 75 75 51 11 

Joker Reipå 

Tlf. 75 75 08 00 

Joker Inndyr 

Tlf. 75 75 72 05 

21 

Avisa Nordland


Drømmer 

om irsk aften 

fakta 

Meløy mannskor, 8157 Meløy 

n Meløy mannskor ble stiftet på slutten av 1880-tallet, og fungerte da 

mye som kirkekor på øya. Koret hadde et opphold i aktiviteten mellom 

1990 og 1998, da Roar Sørgård tak opp tråden etter sin far, dirigent 

Rolf Sørgård. 

n Koret ledes av dirigent Lise Bakke og har 11 medlemmer, hvorav en bor 

på Bolga og en på Tverlandet. 

n Repertoaret er preget av irskinspirerte låter, pub- og drikkeviser, barbershop, 

mannskorslagere og popmusikk fra 1980-tallet. 

n Øvingene, som foregår ukentlig tirsdag kveld, fungerer som en sosial 

happening på øyas lokale pub, Henrikhålla Kro. 

n Koret definerer seg selv som en sangglad kameratgjeng. 

n Kontingenten er på 150 kroner per år. 

n Meløy mannskor har ingen hjemmeside på internett.

FEBRUAR 2011 

Meløy mannskor avslutter alltid 

øvingene sine med sangen «Dans og 

drikk». 

Den sangglade kameratgjengen møtes hver tirsdag på 

den lokale puben Henrikhålla kro på øya Meløy, der de 

svinger litt på Guinness-seidelen og synger drikkeviser så 

det durer i veggene. 

Dirigent Lise Bakke (31) er stolt av de malmstemte 

sangerne sine. 

– De er noen kjernekarer som er mottakelig for alle 

mine krumspring, sier hun smilende, og legger til: 

– Det er lett å være dirigent for et kor med så mange 

dyktige og lærevillige herrer. Over halvparten av dem er 

faktisk også med i Meløy Hornmusikk. 

Med så mye musikalsk erfaring innabords gjør det 

ingenting at målsettingen med koret preges 

av at ønsket om å ha det trivelig og sosialt 

har første prioritet når de møtes. 

Sving og sang 

Den lettlivede gjengen starter da også alle øvingene med 

en pils og sangen «Vårt øl», eller Gambrinius-vise som 

den også kalles. Og til avslutning går den faste avslutningssangen 

«Dans og drikk» gjennom marg og bein med 

ekte innlevelse. 

For det de elsker å skape er den gode pubstemningen, 

og legger på i tykke lag med irske drikkeviser, barbershop 

og sing around-sanger. 

Meløy mannskor har i den senere tid så langt vært på 

turné rett over fjorden til Bolga og Halsa i egne småbåter. 

Og til Ørnes med ferga. 

Drømmen de bærer på er imidlertid å reise til Irland for 

å oppleve det ekte, irske pubmiljøet. 

– Der som hos oss er puben en sosial møteplass. Der 

kan folk som tilhører mindre lokalmiljø koble ut og dyrke 

den befriende stemningen, sier Roger Stub (40). 

Han har så langt ikke satt av penger til tiltaket, men synes 

at det er godt å føle litt sjelefellesskap med befolkningen 

på den litt større øya i vest. Hans eget hjemsted er 

lett å forstå seg på. 


– Vi har koret, korpset, puben og samvirkelaget som 

våre sosiale møteplasser, og trives med det, sier Stub. 

Avhengig 

For Helge Tvenning (50) er øvingene blitt en uunnværlig 

del av tilværelsen. 

Han ble med i det forrige koret en gang på 1970-tallet, og 

var snar til å si ja da Roar Sørgård tok opp tradisjonen i 

1998 etter at kortet hadde hatt et opphold på noen år – 

som en form for generasjonsskifte. 

– Du kan si at jeg nærmest er blitt avhengig. Det er artig 

å synge i et kor, og denne gjengen er svært sosial og trivelig 

å være sammen med, sier Tvenning. 

Det er ikke alltid alle har anledning til å komme på 

øvelsene. 

– De møter opp de som kan, sier han enkelt. 

Tanken på at koret noen gang skulle finne på å gå i oppløsning 

kan han ikke tillate seg å tenke på en gang. 

– Nei, det er ikke aktuelt, sier han. 

Blid gjeng. Meløy Mannskor består av: (fra venstre) 

Per Trygve Olsen, Ole Tvenning, Helge Edvard 

Tvenning, Geir Helgesen, Roar Sørgård, Roger 

Stub, Bjørn Solholm, Einar Tvenning, Trond 

Skoglund og Håkon Sakkariassen. Dirigent Lise 

Bakke foran. Hans Kristian Helgesen var ikke til 

stede da bildet ble tatt. 

23


Revylærer 

Sigurd 

«Boing!», «Plopp!», 

«Voff!», «Ostekake», 

«Søren». Lyder og enkeltord 

flyr veggimellom når 

barna improviserer på 

revyscenen. 

Det er tirsdag kveld, og lydnivået på Jokern 

ungdomsklubb på Ørnes er like høyt 

som på en gjennomsnittlig klubbkveld. 

Det er imidlertid ikke diskotek, men i lokalet 

flyr seks ivrige barn rundt. Sigurd 

Stormo forsøker etter beste evne å instruere. 

– Det vi driver med er teatersport. Det 

vil si styrt improvisasjon, forklarer Stormo, 

og setter barna i gang med kasting av 

en usynlig ball med lyd. 

Siden før jul har Sigurd, og broren Roger, 

hatt en times revyøving i uka med 

opp til 12 barn på Jokern. Bakgrunnen er 

et ønske om større rekruttering til revymiljøet 

på Ørnes. 

– Ideen er at vi en eller annen gang der 

framme skal ha ei forestilling. Formen 

har vi ikke helt bestemt. Det kan bli alt fra 

sketsjer, til teatersport eller et teaterstykke, 

forteller Stormo, som også møter teatersporten 

for første gang. 

Selv om han skal instruere, er det ikke 

ennå fritt for at han kommer med noen 

spillopper selv innimellom barnas framføringer. 

Ung debutant 

Den yngste deltakeren i revygruppa er 

seks år, mens den eldste er 12 år. De som 

er eldre enn 12 år er med i Ørnesrevyens 

hovedgruppe. Ifølge Stormo er det en 

krevende gruppe å jobbe med. 

– Men det har gått veldig greit, og etter 

hvert har de sluppet seg mye løs. Teatersport 

er et verktøy for å tørre å stå på en 

scene, og det er det vi trener på, fortsetter 

Stormo. 

Interessen for tilbudet har vært stor, 

og nå vurderer Ørnesrevyen hvordan de 

skal håndtere satsingen videre. Det er 

ikke plass til mange flere i revygruppa, 

men da Mitt Meløy var til stede debuterte 

Marion Alexandra Brattøy (11) som re- 

vyartist. Hun ble kastet rett inn i de ulike 

rollene. 

– Det var ganske artig. Jeg kjenner ingen 

av disse fra før så det var litt skummelt 

i begynnelsen, sier hun etter øvingen. 

Det var faren, Paul Brattøy, som hadde 

hørt om øvingene. Marion var ikke vanskelig 

å be. 

– Nå i dag var jo de fleste på hennes alder 

borte, men det ser jo veldig artig ut. 

Det er en fin måte å lære seg å stå foran et 

publikum på, fastslår pappa Paul Brattøy, 

som avviser at han selv er noe skuespillertalent. 

– Jeg kommer nok tilbake neste gang 

også, smiler Marion. 

Improvisasjon 

Fantasien får fritt spillerom med ulike 

improvisasjonsleker, og en sketsj blir en 

helt annen når man gjør den i operastil. I 

en annen lek dikter barna videre på hverandres 

fortellinger, mens de i en tredje 

bytter hverandre ut i en dialog. Det hele 

krever stor konsentrasjon og innsats fra 

barna. 

Dermed blir en time evig nok. Etter en 

stund med revyøving blir man fort urolig. 

– Å sette opp en revyforestilling er 

utrolig mye arbeid, mens teatersport er 

en helt ny form. Nå får vi testet det på 

barna, og etter hvert kan vi ta med videre 

til ungdom og voksne, sier Stormo. 

Han tror den nye måten å drive underholdning 

på kanskje kan friste flere til å 

prøve seg. 

Løvebakken 

– En del vil kanskje kjenne igjen stilen 

fra Løvebakken på NRK, forklarer Stormo. 

Selv er han nordnorsk mester i revy to 

ganger, og er nominert i norgesmesterskap 

én gang. Han har et brennende ønsker 

om at revymiljøet ikke skal dø hen. 

Da Ørnesrevyen gjorde comeback i 

fjor ble vi veldig godt mottatt, så det viser 

jo at vi er ønsket. Jeg føler det er bare rett 

og rimelig at jeg skal lære bort noe av det 

har tilegnet meg i de 25 årene jeg har 

holdt på, avslutter Stormo. 

– Og snipp snapp snute, så var denne 

kvelden ute, improviserer en av ungene 

når kveldens øving er over. 

John Kildal & Sønner as 

ENGAVÅGEN 

VI UTFØRER ALT INNEN: 

Kommunalteknisk arbeid 

Graving - Sprenging 

Uttak av tomter 

KONTAKT OSS FOR PRISTILBUD 

Tlf. 75 75 03 60 - 970 00 745 - 415 01 411 


Teknisk isolering 

Ventilasjon og kjøkkenventilasjon 

Glomveien, 8160 Glomfjord 

Tlf. 757 52 474 Fax 757 52 399 Mob. 992 13 498 

Rehablitering av alle typer skorsteiner 

Levering og montering av tak, takrenne 

og diverse beslag 

TA KONTAKT MED 

Glomveien, Glomveien, 8160 8160 Glomfjord 

Glomfjord 

Tlf. Tlf. 757 757 52 52 474 474 Fax Fax 757 757 52 52 399 399 Mob. Mob. 992 992 13 13 498 

498 

Avisa Nordland

FEBRUAR 2011 

- Beslagarbeider 

- Pipebeslag 

- Takrenner 

- Ventilasjon 

- Liftutleie 

Ta kontakt for fagarbeid! 

ØRNES BLIKK 

Tlf. 75 75 41 40 - 95 04 71 29 

Brennende engasjert. Sigurd 

Stormo instruerer ivrig barna i 

revygruppa. Debutant Marion 

Alexandra Brattøy (i forgrunen 

til høyre) følger nøye med, før 

hun blir kastet rett ut i rollen 

som tulletolk. 

Vi tar det meste innen 

SNEKKERARBEID 

Tlf 92 20 35 80 

Storhaugveien 28, 8150 Ørnes 

25


Mye tanker 

om oppvekst Tekst og foto: Jonas Bjørkli job@an.no 

Med tre barn med seg 

til Meløy har Asgeir 

Vatndal Johnsen (33) 

og Silje Endal (28) 

gjort sitt til å snu 

befolkningsutviklinga. 

I romjula kom de flyttende til Ørnes 

etter at Johnsen ble ansatt 

som ny ungdoms- og fritidskonsulent 

i Meløy kommune mot 

slutten av fjoråret. Sist uke startet 

han i jobben, og har klare tanker 

om hvordan tilnærmingen skal 

være. 

– Jeg har lyst å være litt snøplog 

og brøyte nye veier. For meg 

er det ikke noen vits i å komme 

hit for å starte opp igjen med alt 

det gamle. Hva ungdom behøver 

er det viktigste å finne ut, samtidig 

som informasjon er et nøkkelord, 

sier han. 

Paret har de siste årene bodd i 

Tromsø, men med nybakte tvillinger 

passer det godt å komme 

seg litt bort fra byen. Rolige omgivelser 

på Ørnes er utmerket. 

– Dessuten er vi jo fra små 

plasser begge to, så vi vet jo hva vi 

går til, forklarer Endal. Hennes 

foreldre er bosatt i Meløy, og det å 

komme nærmere familien er et 

svært viktig poeng. Johnsen er 

opprinnelig fra Stokmarknes, og 

er nå bare en kort tur med Hurtigruten 

unna hjemme. 

– Vi er også svært glad i å benytte 

oss av naturen, noe vi får 

alle muligheter til her. Jeg har 

tenkt flere ganger når jeg har kjørt 

til Meløy at «her kan jeg godt bo», 

forteller Johnsen. 

Nå har tankene altså blitt virkelighet, 

og paret har allerede funnet 

seg vel til rette. Savnet etter 

bylivet er foreløpig ikke så stort. 

– Med så små barn som vi har 

nå får vi uansett ikke brukt fasilitetene 

som byen har. Det frister 

vel så mye å ta dem med ut på en 

sykkeltur, sier Silje. 

De forventer også en mindre 

stressende hverdag uten køkjøring 

og venting. 

Korte avstander til ønskede tilbud 

er også et stort pluss for paret. 

Men en ting savner de. 

– Jeg skulle ønske det var en 

skikkelig kafé, litt slik som Kafé 

Kafka i Bodø, sier Endal, som avslører 

at hun går rundt med en liten 

drøm om å starte for seg selv. 

Nyfødte. Tvillingene er så ferske 

at de ennå ikke har fått navn. 

Foreldrene Asgeir og Silje tror alt 

ligger til rette for en trygg oppvekst i 

Meløy. Toåringen befant seg i barnehagen 

da Mitt Meløy var på besøk. 

Men først venter et år hjemme 

med tvillingene. 

– Så får man se hva det blir til. 

Jeg kan gjerne tenke meg en annen 

jobb enn lærer, konkluderer 

hun. 

Nå skal de først og fremst finne 

roen i den stille fjerding, så vil 

trivselen til sjuende og siste avgjøre 

om de blir værende. 

– Men vi kunne godt tenkt oss 

et hus eller ei veldig fin tomt, så 

dersom noen har noe å selge hører 

vi gjerne fra dem, smiler paret 

lurt.

FEBRUAR 2011 

min 

GJESTESKRIBENT 


Nordland har 17 videregående skoler 

spredt over et langstrakt fylke. Meløy 

videregående med tre avdelinger i Gildeskål 

og Meløy, har om lag 250 elever 

fordelt på programfagene Elektro, 

Helse- og sosial, Teknikk og industriell 

produksjon, Naturbruk og Studiespesialisering. 

Noen mener å huske at skolen 

noen år tilbake i tid også hadde tilbud 

innen programfagene Salg og service 

og Design og håndverk. Det stemmer. 

Lav søkning to år på rad førte til at fylkesrådet 

vedtok midlertidig nedlegging, 

for så å legge ned permanent det 

andre året med lav søkning. Nedleggelsen 

skjedde til tross for virkelighetsnær 

undervisning med spennende 

oppdrag fra Meløy kommune i 

forbindelse med Kongens og Dronningens 

middag i Meløy kulturhus. 

Under festmiddagen klappet en tydelig 

imponert dronning Sonja fram 

elever og lærere, hvoretter hun ga en 

improvisert tale som gjorde tilstedeværende 

stolt og glad over at dronningen 

både så og anerkjente estetisk 

kvalitet når hun møtte den- selv i et 

slitt – Meløy kulturhus. Også utsmykningen 

i fellesrommene på ”Meløytunet”, 

viser at kommunen har vært seg 

sitt ansvar og sine muligheter som 

oppdragsgiver bevisst. 

På tross av alt dette, mistet skolen 

tilbudet og fremsto en dimensjon fattigere. 

Noen år etter spør man seg om 

noen savner tilbudet? Tja, var det ikke 

mer enn et folkehøyskoleår å regne, 

hører jeg deg spørre for mitt indre øre 

… Kanskje det. Men kan det ikke like 

gjerne tenkes at noen i vårt inntaksområde 

har behov og lyst til nettopp 

et fag som har innslag av det? Tenk 

deg år på år med teoritung grunnskole, 

og så, endelig finne igjen tråden – 

på design og håndverk! I tillegg kommer 

de som tok grunnkurset for å gå 

Vg2 frisørfag eller Vg2 blomsterdekoratør 

andre steder – før de vendte nesene 

hjem, der opplæringskontoret til 

Meløy Bedriftsservice AS, sto parat og 

kunne føre dem fram til fagbrev i 

blomsterdekoratørfaget. 

Status er at fire unge jenter jobber i 

blomsterbutikk eller gartneri. Skal vi 

beholde jentene i våre kommuner må 

vi erkjenne at ikke alle ser for seg en 

karriere i industriparken. 

Noen har også lyst til å 

studere for å bli noe de ikke har begrep 

om ennå. Studiespesialisering 

har en særskilt utfordring her. Feltekskursjon 

innen fysikk/glasiologi til 

Engenbreen og prosjektet med Statkraft, 

er begge gode indikasjoner på at 

det kan finnes karrieremuligheter 

utenfor industriparken. For sterkt fokus 

på det som finnes kan fort stenge 

for en bedre idé; «kill your darlings», 

er parolen. Jeg hater å måtte si det, 

men det samme gjelder vel for vanvittig 

populære kjemiprosessfag. 

Tilbudsbredde er altså ikke noe vi 

kan skryte på oss på Meløy videregående. 

Til det er fagtilbudet for smalt. 

Utfordringen er å kompensere for 

egen smalhet gjennom å tilføre utdanning 

og opplæring økt kvalitet. Tilbudet 

i akvakultur vg2, som er enestående 

for Meløy videregående skole, 

samt fiske og fangst vg2, der Meløy 

videregående skole er en av to skoler i 

Nordland som gir tilbud, er nok et 

politisk bidrag til å bygge opp tilbud 

rundt et fagmiljø. Det handler om å 

skape synergier. 

Praksishallen som nå oppføres er 

et lysende eksempel, på samme måte 

som en revitalisering av partnerskapsavtaler 

med industrien og bedrifter 

som leverer tjenester der, vil være det 

for «Industriskolen». Studiespesialiserings 

samarbeid med Statkraft om å 

utvikle et realfaglig undervisningsopplegg 

er et prosjekt det skinner av 

før det har startet. Og når et lenge 

varslet partnerskap mellom programfagene 

helse- og barn og ungdom og 

Meløy kommune, formaliseres, vil det 

gjøre forskjell for rekruttering og utvikling 

begge steder. 

For å tilføre økt kvalitet har skolen 

gjennom det siste tiåret valgt å satse 

på partnerskap og internasjonalisering 

gjennom EUs utdannings- og 

opplæringsprogrammer Leonardo da 

Vinci og Comenius. Skolen avslutter 

denne våren et toårig 

multilateralt skolepartnerskap 

med fem land. 

Gjennom to år har alle elevene 

i prosjektklassen 

som har villet det, fått 

delta på et arbeidsmøte 

utenlands. Deltakerne 

har bodd hos verts- 

John Howard Bottolfsen 

Alder: 51 år 

Arbeidssted: Lektor og 

leder for DÅS 

(Den Åpne Skolen) 

studieverksted Meløy 

Framtidens skole 

familier, slik de vil gjøre det 

under «The Final Meeting» i 

Glomfjord 25–30 mai i år. Parallelt 

med EU-prosjektet har 100 

elever fra studiespesialisering og 

yrkesfaglig program vært på 

«MiniTinget», et rollespill for 

elever i regi av Stortinget. 

Politisk spiller elevene rollen 

som stortingsrepresentanter. 

Interaktivt påvirker elevene det 

som skjer. 

Tilbakemeldinger forteller at 

spillet har vært både lærerikt, utfordrende 

og morsomt. Finansiering 

er mulig ved at Stortinget 

yter betydelig bidrag til reisen. 

Jeg nevner i samme slengen Solidaritetsdagen, 

«Soldagen», 

«EWOS-stafetten», spinning på 

«PustogPes», svømming på fritidsbadet 

og alpinbakken, samt 

egen buss, som viktige kvaliteter 

når vi snakker framtidens skole. 

27


mitt 

KRYSSORD 

Løsning og vinner 

av forrige kryssord 

Julie Thoresen, Sandhornøy 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Kupongen må være hos oss innen den 30. i hver måned. 

Merk konvolutten 

«Kryssord Mitt Meløy» 

Løsningen sendes til Mitt Meløy, 

Avisa Nordland, Pb. 153, 8151 Ørnes. 

Premie: Fem Flaxlodd. 

min 

KONKURRANSE 

Følg med i Avisa Nordland i måneden som kommer og 

finn svar på følgende spørsmål: 

1. Hva er tittelen på coversiden til bilaget Fri den 8. 

februar? 

Svar: ..................................................................................... 

2. Hvem har tatt værbildet den 14. februar? 

Svar: ............................................................................... 

3. Hvor mange sider har hovedavisa den 19. februar? 

Svar: ............................................................................... 

4. Hvem har skrevet Sidesprang den 21. februar? 

Svar: ............................................................................... 

5. Hvem har skrevet apropos den 22. februar? 

Svar:........................................................................... 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Send svar til Mitt Meløy/ 

Avisa Nordland, pb 153, 8151 Ørnes 

innen den 30. i måneden. 

Vinneren blir trukket ut og presentert i neste utgave 

av Mitt Meløy. Vinneren får fem flaxslodd. 

Forrige måneds vinner er 

Svein L. Johnsen, Ørnes 

Har du ikke fått Mitt Meløy, ta kontakt med Avisa Nordland. Tlf. 75 50 00 00

FEBRUAR 2011 

UTGIVELSESDATOER 

2011 

BILAG 

Salgsleder 

Hege Eidissen 

på tlf. 906 54 168 

mail: hege@an.no 

Mitt Meløy blir i tillegg 

lagt ut på nettstedet Origo 

MITT MELØY 

I tillegg til spreke reportasjer, 

har Mitt Meløy også kulturkalender 

og tester, konkurranser 

og gjesteskribenter. 

Mitt Meløy blir distribuert 

som innstikk i hele ANs 

opplag. I tillegg vil alle 

husstander i Meløy 

få dette 

magasinet 

gratis. 28000 

AVISER 

UT I POST- 

KASSENE 

Du når 70 000 lesere hver dag når du annonsere i AN - Prøv oss også på nettannonsering - det funker! 

29


Hva skjer i Meløy i februar? 

Torsdag 3. februar 

11.00 Formiddagstreff, Osa frikirke 

18.30 Strikkekafe, Breidablikk. Reidun Sørheim viser 

bilder og forteller. 

19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på Halsa 

19:00 Årsmøte i Meløy revmatikerforening. 

Glomfjord hotell 

19:00 Quiz på Svartiskroa 

Fredag 4. februar 

Hele helga: Swingkurs v/Halsaswingen, Idun 

12:00 Seniortrim, Ørneshallen, ingen påmelding 

18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i 

Spildervika, Ørnes 

18:00 Års- og nominasjonsmøte, Meløy KrF, 

Corner på Halsa 

Lørdag 5. februar 

11:00 Eldretreff, «Et portrett av den nordnorske 

dikteren Arvid Hansen», kantina ved Meløy 

videregående skole på Ørnes 

21:00 Karl Olav Aronsen spiller på 

Trubadur’n Pub & Bistro 

Søndag 6. februar 

11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke 

11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke 

13:00 Telenorkarusell, fristil parstart, 

Spilderdalen skianlegg 

13:30 Cuprenn fristil, Bjærangen 

18:00 «Tron: Legacy», sci-fi ved Glomfjord kino. 

Aldersgrense 7 år. 

Mandag 7. februar 

10.00 Bønn, Osa frikirke 

17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor 

og Halsa jentekor 

18.30 Ørnes Soul Children har korøvelse i gymsalen 

i Spildervika. Opptak av nye medlemmer. 

19.00 Bønn, Halsa frikirke 

20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, mixtrening 

20:00 Klatring i Ørneshallen 

Tirsdag 8. februar 

21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, Neverdal 

Onsdag 9. februar 

11:00 Seniordans, Mosvold eldresenter 

14:30 Sirkeltrening, Glomfjordhallen 

18:00 Historisk onsdag. «Operasjon Muskedunder: 

flukten og døden» v/Håvard J. 

Nilsen, Ørnes gamle handelssted 

18:00 Nominasjonsmøte, Meløy Arbeiderparti, 

Ørnes hotell 

18:30 Års- og nominasjonsmøte, Meløy Høyre, 

Ørnes hotell 

19:00 Hundehjørnet, Ørnes skole 

20:00 Sirkeltrening, Ørneshallen 

20.00 Klatring i Ørneshallen 

På norsk. Den kritikerroste «Kongen av Bastøy» går både på Glomfjord kino og 

på bygdekinoen i februar. 





Hele helga: Slagverkhelg med Rubbel&Beat, 

Meløy kulturskole 

12.00 Seniortrim, Ørneshallen 

17.00 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen URD 

på Meløy. 11 år 

18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i 

Spildervika, Ørnes 

19.00 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen URD på 

Meløy. 11 år 

19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke 


15.30 Elfag minifotballturnering, Ørneshallen 

18.00 «Legenden om Narnia», bygdekinoen Vidsyn 

på Åmnes, 11 år 

20.00 «Kongen av Bastøy», bygdekinoen Vidsyn 

på Åmnes, 11 år 

21:00 Trygve og Anders spiller på 



11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke 

11:00 Gudstjeneste, Glomfjord kirke 

11:45 Gudstjeneste, Bolga bedehus 

13:30 Cuprenn, skicross, Bjærangen 

17:00 Gudstjeneste, Åg frikirke 


17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor og 

Halsa jentekor 




16.00 Diakonitreff, Det hvite hus, Ørnes 

17.30 «Legenden om Narnia», Bygdekinoen i Åg 

samfunnssal, 11 år 

19:00 Årsmøte i Meløy jeger- og fiskeforening, 

Spildra skole 

19.30 «Kongen av Bastøy», Bygdekinoen i Åg 

samfunssal, 11 år 



11:00 Seniordans, Meløy kulturhus 







19:00 Årsmøte i Ørnes båtforening, Ørnes hotell 


Ønsker du at ditt arrangement 

skal få plass i meløykalenderen, 

legg inn arrangementet på 

http://mittmeloy.origo.no 



18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen i Spildervika, 

Ørnes 

22.30 Ragnar Grande spiller på Mammas vertshus, 

Halsa 


Hele helga: Kurs: kvinnfolk og folkestyre. 

Utviklingskurs for kvinner. 

Statkrafts infosenter, Glomfjord 

Lørdag: seriekamper i volleyball, Ørneshallen 

11:00 Eldretreff. «Hvordan kan vi forbedre vår 

helse og hverdagsstyrke?». Kantina, 

Meløy videregående skole på Ørnes 

21:00 Ragnar Grande spiller på 



11:00 Gudstjeneste, Halsa frikirke 

11:00 Gudstjeneste, Fore kirke 

11:00 Gudstjeneste, Halsa kirke 

20:00 «Morning Glory», Glomfjord kino. Komedie, 

tillatt for alle. 


17:00 Korøvelse, Halsa kirke. Halsa barnekor 

og Halsa jentekor 








18:00 Historisk onsdag. «Gartner i eget liv» 

v/Gro Rykkelid, Ørnes gamle handelssted 




20:00 Talent 2011». Konsert på 

Trubadur’n pub & Bistro, Neverdal. 

Til inntekt for musikkbinge. 






18:00 Skateboard i gymsalen, Gymsalen 

i Spildervika, Ørnes 

19:00 Ungdomskveld, Halsa frikirke 


11:00 Lørdagskafé, Husflidsloftet Halsa 

21:00 Arild Sandberg spiller på 



11:00 Gudstjeneste, Støtt bedehus

FEBRUAR 2011 

Gartner. Illustratør og billedkunstner Gro Torvaldsen Rykkelid 

skal holde foredrag om å være gartner i eget liv under historisk 

onsdag den 23. februar. Foto: Connie Slettan Olsen 

11:00 Gudstjeneste, Osa frikirke 

13:00 Cuprenn klassisk m/skibytte, 

Spilderdalen skianlegg 

13:30 Cuprenn klassisk, Bjærangen 

13:30 Klubbmesterskap klassisk, Bjærangen 

20:00 «Kongen av Bastøy», Glomfjord 

kino, drama (11 år) 


17:00 Korøvelse, Halsa kirke. 

Halsa barnekor og Halsa jentekor 

18:00 Årsmøte, Neverdal skolekorps 

20:00 Volleyballtrening i Ørneshallen, 

mixtrening 


Tirsdag 1. mars 

21:00 Quiz på Trubadur’n Pub & Bistro, 

Neverdal 

Onsdag 2. mars 






Torsdag 3. mars 

19:00 Strikkekafé på Husflidsloftet på 

Halsa 


Meløy fritidsbad 

Åpningstider: 

Tirsdag 16.30-20.30 

Revmatikere fra 19.30-20.30 

Torsdag 16.30-20.30 

Voksensvømming fra 18.30-20.30 

Fredag 16.30-20.30 

Meløy bibliotek 


Tirsdag 10.00 – 19.00 

Onsdag 10.00 – 15.30 

Torsdag 13.00 – 19.00 

Fredag 10.00 – 15.30 

Lørdag 11.00 – 15.00 

Glomfjord alpinsenter 


Tirsdag: 17.00 – 20.00 

Onsdag: 17:00 – 20:00 

Torsdag: 17:00 – 20:00 

Lørdag: 11:00 – 16:00 

Søndag: 11:00 – 16:00 

Alltid værforbehold. Se glomfjordalpinsenter.no 

for siste oppdateringer. 

Sangglede. Ørnes Soul Children tar i mot nye medlemmer med 

åpne armer til og med 7. februar. Foto: Johan Votvik 

Infotavle 

11.-13. FEBRUAR: 

sparebank1 

arena 

meløy fotballhall 

Meløy Energi Vintercup 

Vi arrangerer vintercup i fotball i helt nye Sparebank1 Arena på Reipå, 

med samme kunstgress som på Telenor Arena. Velkommen! 

5’er kamper for alle miniklassene, lillegutter og lillejenter. 

7’er kamper for smågutter – småjenter – gutter – jenter. 

7’er kamper for juniorlag, damelag og herrelag, først til mølla... 

Vi oppfordrer alle som har muligheten til å stille 

med egne jentelag. 

Fire kamper pr. lag, og 20 min spilletid. Hallen er ikke oppvarmet – så varme klær er viktig. 

Påmeldingsavgift kr 700,- pr lag. Beløpet betales inn til konto: 46212005878. 

Vi vil ha kafé og kino inne på klubbhuset under hele cup’en, 

samt arrangement for barna på bygdehuset på lørdagskvelden. 

Kontakt vår sponsor Reipå Camping på tlf 909 56 047 

for KNALLPRISER PÅ OVERNATTING i hytter eller leilighet 

med høy standard. 

Turneringsansvarlig: Hanne Edvardsen på hanneedvardsen@hotmail.com 

eller mobil 958 90 174. 

8. MARS KL. 19.00: 

Årsmøte 

Innkalling årsmøte i Reipå idrettslag tirsdag 8.mars kl.19.00 på Bygdahuset. 

Vanlige årsmøtesaker. 

Saker som ønskes tatt opp på møtet må være styret i hende innen 22. februar. 

Velkommen! 

LØRDAG 9. JULI: 

Reipå River 

Festival 

Reipå IL presenterer 

Reipå River Festival 

lørdag 9. juli 2011 

(Reipå Stadion eller Sparebank1 Arena) 

Følg med i Mitt Meløy for mer info... 

VÅRE HOVEDSPONSORER: 

Bestill overnatting allerede nå på 

www.reipacamping.no 

reipå idrettslag 


31

32 

FEBRUAR 2011 

Dette er bare litt av 

det du finner på 

våre nettsider: 

Barnehage/Sfo: 

1. mars går fristen ut for å søke plass i 

barnehage og skolefritidsordning for 

2011/2012. Elektronisk søknadsskjema 

finner du på nettsiden. 

Kulturskolen: 

Er du interessert i å lære mer om 

instrumenter, sang, jazz-ballett, klassisk 

ballett, Dj eller Hip-Hop? Meløy kulturskole 

har mange spennende aktiviteter å tilby 

for skoleåret 2011/2012. Frist for å søke 

om plass er 1. mars. Elektronisk skjema 

finner du på nettsiden. 

Følg kommunestyremøtet: 

17. februar har kommunestyret sitt 

neste møte. Følg behandlingen på 

Meløy kommunes nettsider. 

Rammet av kreft? 

Meløy kommune har egen kreftsykepleier. 

Les mer om hva hun kan 

bistå med når sykdommen rammer 

deg eller noen du kjenner. 

Visste du at: 

Kommunestyret plikter å 

ta stilling til et forslag som 

to prosent av innbyggerne 

står bak? 

Les mer om dette 

og mye mer på 

meloy.kommune.no 

Meløy 

kommune 

Servicetorget: 75 71 00 00 

www.meloy.kommune.no

LES HVA SOM SKJER I MELØY

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?