REHABILITERING BYGGEPROGRAM HØRINGSUTKAST v.0.2

Prosjekt nr. 11481
NORGES IDRETTSHØGSKOLE -
REHABILITERING
BYGGEPROGRAM HØRINGSUTKAST
v.0.2: 18.05.2009
BYGGEPROGRAM
______________________________________________________________________________
STATSBYGG Side 1 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Prosjekt nr. 11481
NIH - rehabilitering
BYGGEPROGRAM HØRINGSUTKAST
v.0.2: 18.05.2009
PROSJEKTLEDER (NAVN, DATO OG SIGN.)
Arnstein Kroglund Fiskum
PROGRAMMERINGSKOORDINATOR (NAVN, DATO OG SIGN.)
Elena Ryjkova
KOORDINATOR FUNKSJONSANALYSE (NAVN, DATO OG SIGN.)
Ellen Ruth Flo
REDIGERINGSANSVARLIG (NAVN, DATO OG SIGN.)
Elena Ryjkova /Elly Frogner
HENVENDELSER KAN RETTES TIL:
Statsbygg
Postboks 8106 dep, 0032 Oslo
Telefon: 22 95 40 00. Telefaks: 22 95 40 01 ⋅
E-post: postmottak@statsbygg.no
Internett: http://www.statsbygg.no
ELEKTRONISK ARKIVADRESSE (DOKUMENTNUMMER I DOCULIVE): 200702151
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 2 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Innholdsfortegnelse
Om byggeprogrammet ...................................................................................................................................... 7
Innledning ........................................................................................................................................................... 9
Om Norges idrettshøgskole ...................................................................................................................... 9
Byggeprosjektet ............................................................................................................................................ 10
Tomt/bygning, dagens situasjon ................................................................................................................ 10
Uteområde ................................................................................................................................................. 10
Eksisterende anlegg .................................................................................................................................. 11
Klima .......................................................................................................................................................... 12
Grunnforhold ............................................................................................................................................ 12
Ledningsnett og kabelføringer ................................................................................................................ 12
Kulturminnevern ...................................................................................................................................... 12
Kartlegging av asbest og miljøfarlige stoffer ........................................................................................ 12
Prosjektets tidligfase .................................................................................................................................... 13
Økonomi ....................................................................................................................................................... 13
Prosjektets gjennomføringsmodell ............................................................................................................ 13
Deltakere ....................................................................................................................................................... 13
0 Overordnete føringer ............................................................................................................................... 15
00 Generelt .............................................................................................................................................. 15
01 Regulering .......................................................................................................................................... 15
02 Kulturminnevern............................................................................................................................... 15
02.1 Historikk ..................................................................................................................................... 15
02.2 Vernestatus ................................................................................................................................. 16
02.3 Samarbeid med riksantikvaren ................................................................................................ 16
02.4 Henvisninger .............................................................................................................................. 16
03 Arkitektur ........................................................................................................................................... 16
03.1 Landskap, plassering, atkomst, parkering .............................................................................. 16
03.2 Bygningsutforming .................................................................................................................... 17
03.3 Interiør ........................................................................................................................................ 18
04 Kunstprosjekt .................................................................................................................................... 18
05 Sikkerhet ............................................................................................................................................. 19
05.1 Brannsikkerhet ........................................................................................................................... 19
05.2 Innbruddssikkerhet ................................................................................................................... 19
05.3 Adgangskontroll ........................................................................................................................ 20
05.4 Sikkerhet mot helse-/personskade ......................................................................................... 20
06 Universell utforming......................................................................................................................... 20
07 Drift og vedlikehold ......................................................................................................................... 20
08 Miljømål/miljøkrav ........................................................................................................................... 21
08.1 Prosjektets miljømål og – krav ................................................................................................ 21
08.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) .................................................................................. 22
09 Bygg- og brukerutstyr ....................................................................................................................... 22
10 Tverrfaglig merkesystem/ FDVdokumentasjon .......................................................................... 22
1 Funksjons- og romprogram .................................................................................................................... 22
11 Eksisterende bygninger og deres funksjoner ................................................................................ 22
12 Hovedfunksjoner ved oppgradering .............................................................................................. 23
13 Oppgradering, de enkelte bygninger .............................................................................................. 23
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 3 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
13.1 Sentralbygg (vestibyledelen) ..................................................................................................... 23
13.2 Sentralbygg (hoveddelen) ......................................................................................................... 24
13.3 Svømmehall ................................................................................................................................ 25
13.4 Gymnastikkbygning I................................................................................................................ 27
13.5 Gymnastikkbygning II .............................................................................................................. 28
13.6 Gymnastikkbygning III ............................................................................................................ 29
13.7 Gymnastikkbygningene – samlet funksjonsprogram ........................................................... 30
14 Romprogram Registrering av dagens situasjon ............................................................................ 33
2 Bygningsteknikk ........................................................................................................................................ 52
20 Generelt .............................................................................................................................................. 52
20.1 Bestemmelser og henvisninger ................................................................................................ 52
20.2 Utforming og materialvalg ....................................................................................................... 53
20.4 Toleranser ................................................................................................................................... 53
20.5 Belastninger ................................................................................................................................ 53
20.6 Ombygging ................................................................................................................................. 53
21 Grunn og fundamenter .................................................................................................................... 54
21.1 Orientering - forutsetninger ..................................................................................................... 54
21.2 Grunnforhold ............................................................................................................................ 54
21.3 Beskrivelse av tiltaket ................................................................................................................ 54
21.4 Etablering av byggegrop ........................................................................................................... 54
21.5 Fundamentering ........................................................................................................................ 54
21.6 Forurensninger i grunnen ........................................................................................................ 54
21.7 Naboforhold .............................................................................................................................. 54
21.8 Utendørsarbeider ....................................................................................................................... 54
22 Bæresystem ........................................................................................................................................ 55
23 Yttervegg ............................................................................................................................................ 55
23.1 Fasader ........................................................................................................................................ 55
23.2 Vinduer ....................................................................................................................................... 55
23.3 Solavskjerming. Blending ......................................................................................................... 56
23.4 Inngangspartier og ytterdører .................................................................................................. 56
24 Innvendige vegger ............................................................................................................................. 56
24.1 Skillevegger / innvendige overflater ....................................................................................... 56
24.2 Dører ........................................................................................................................................... 57
25 Dekker ................................................................................................................................................ 57
25.2 Gulvbelegg ................................................................................................................................. 57
25.3 Himlinger. ................................................................................................................................... 58
26 Yttertak ............................................................................................................................................... 58
27 Fast inventar. ..................................................................................................................................... 58
27.1 Byggutstyr ................................................................................................................................... 58
28 Trapper/ramper/ balkonger ........................................................................................................... 58
29 Spesielt. ............................................................................................................................................... 58
29.1 Varmeisolering. .......................................................................................................................... 58
29.2 Branntekniske forhold. ............................................................................................................. 58
29.3 Krav til enkelte rom. ................................................................................................................. 58
29.4 Glassgård .................................................................................................................................... 59
29.9 Akustikk ...................................................................................................................................... 59
3 VVS-tekniske anlegg ................................................................................................................................ 64
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 4 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
30 Generelt .............................................................................................................................................. 64
30.1 Spesielt ....................................................................................................................................... 64
31 Sanitæranlegg ..................................................................................................................................... 68
31.1 Generelt ...................................................................................................................................... 68
31.2 Spesielt ....................................................................................................................................... 68
32 Varmeanlegg ...................................................................................................................................... 69
32.1 Generelt ...................................................................................................................................... 69
32.2 Spesielt ....................................................................................................................................... 69
33 Brannslokkingsanlegg ....................................................................................................................... 70
33.1 Generelt ...................................................................................................................................... 70
33.2 Spesielt ....................................................................................................................................... 70
34 Gass- og trykkluftsanlegg ................................................................................................................. 70
35 Kuldeanlegg ....................................................................................................................................... 70
35.1 Generelt ...................................................................................................................................... 70
35.2 Spesielt ....................................................................................................................................... 71
36 Luftbehandlingsanlegg ..................................................................................................................... 71
36.1 Generelt ...................................................................................................................................... 71
36.2 Spesielt ....................................................................................................................................... 71
38 Vannbehandlingsanlegg ................................................................................................................... 72
4 Elkraft ........................................................................................................................................................ 74
40 Innledning .......................................................................................................................................... 74
40.1 Generelt ...................................................................................................................................... 74
40.2 Lover, forskrifter, standarder................................................................................................... 75
40.3 Elmiljø og EMC ........................................................................................................................ 75
41 Generelle anlegg ................................................................................................................................ 75
41.1 Bæresystemer ............................................................................................................................. 75
41.2 Jording ......................................................................................................................................... 75
41.3 Vern mot lyn over overspenninger ......................................................................................... 76
42 Høgspenning ..................................................................................................................................... 76
42.1 Inntak – tilkobling til offentlig energinett .............................................................................. 76
42.2 Nettstasjoner .............................................................................................................................. 76
43 Fordeling ............................................................................................................................................ 76
43.1 Inntaks- og stigeledninger ........................................................................................................ 76
43.2 Hovedfordelinger ...................................................................................................................... 76
43.3 Underfordelinger ....................................................................................................................... 76
44 Lys ....................................................................................................................................................... 77
44.1 Dagslys ........................................................................................................................................ 77
44.2 Belysning ..................................................................................................................................... 77
44.3 Nødlys ......................................................................................................................................... 78
45 Elvarme .............................................................................................................................................. 78
45.1 Varmeovner ................................................................................................................................ 78
45.2 Varmekabler ............................................................................................................................... 78
46 Driftsteknisk ...................................................................................................................................... 78
46.1 Kursopplegg og utstyr for bygningsdrift ............................................................................... 78
46.2 Kursopplegg og utstyr for virksomhet ................................................................................... 78
5 Tele og automatisering ............................................................................................................................. 80
50 Innledning .......................................................................................................................................... 80
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 5 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
51 Generelle anlegg ................................................................................................................................ 80
51.1 Bæresystemer ............................................................................................................................. 80
51.2 Signal referansejord ................................................................................................................... 80
51.3 Inntak – tilkobling til offentlige telenett mv ......................................................................... 80
52 Datakommunikasjon ........................................................................................................................ 81
53 Telefon ............................................................................................................................................... 81
53.1 Sentral- og terminalutstyr for telefoni .................................................................................... 81
54 Alarm og signal .................................................................................................................................. 81
54.1 Brannalarm (ABA) .................................................................................................................... 81
54.2 Innbruddsalarm (AIA) .............................................................................................................. 81
54.3 Adgangskontroll (AAK) ........................................................................................................... 81
54.4 Sentraluranlegg........................................................................................................................... 81
55 Lyd og bilde ....................................................................................................................................... 82
55.1 Fellesantenne .............................................................................................................................. 82
55.2 Utstyr for lydforsterkning, bilde, og AV-utstyr .................................................................... 82
55.3 Teleslynge ................................................................................................................................... 82
56 Automatisering .................................................................................................................................. 82
56.1 SD-anlegg og automatikk ......................................................................................................... 82
56.2 Automatiske døråpnere ............................................................................................................ 83
57 Integrert kommunikasjon ................................................................................................................ 83
57.1 Felles kablingssystem for informasjonsteknologi ................................................................. 83
6 Andre installasjoner .................................................................................................................................. 84
60 Generelt .............................................................................................................................................. 84
62 Heiser .................................................................................................................................................. 84
62.1 Person- og vareheiser ................................................................................................................ 84
65 Avfallsanlegg ...................................................................................................................................... 84
65.1 Avfallsanlegg .............................................................................................................................. 84
7 Utendørs .................................................................................................................................................... 85
70 Landskapsarkitektur, kulturminnevern .......................................................................................... 85
74 Utendørs elkraft ................................................................................................................................ 85
74.1 Utendørs belysning ................................................................................................................... 85
8 Bygg- og brukerutstyr .............................................................................................................................. 86
9 Drift og vedlikehold ................................................................................................................................. 90
90 Generelt .............................................................................................................................................. 90
91 Overordnede krav og forutsetninger ............................................................................................. 90
92 Spesielle krav ..................................................................................................................................... 91
93 Ansvar og rollefordeling .................................................................................................................. 91
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 6 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Om byggeprogrammet
Det forutsettes at hver enkelt prosjekterende setter seg inn i hele byggeprogrammet. Dette
er nødvendig for å få en helhetlig forståelse av prosjektet og et grunnlag for godt tverrfaglig
samarbeid.
Byggeprogrammet utgjør sammen med to andre sett med dokumenter kravspesifikasjonene i
byggeprosjektet:
Byggeprogrammet
(BP)
redegjør sammen med
prosjekteringsanvisningene
for byggherrens og brukernes
krav til det ferdige byggverk.
BP stiller krav til funksjoner,
mens det er opp til de
prosjekterende å finne
løsninger.
BP er i hovedsak
prosjektspesifikt, men
inneholder også noe generelt
stoff for å danne et mer
utfyllende bilde. BP henviser
ofte til PA.
BP danner grunnlag for
kostnadsestimatet.
BP er vedlegg til kontrakter
med rådgivere og
entreprenør.
Prosjekteringsanvisningene
(PA)
beskriver detaljerte
standardkrav til
konstruksjoner, materialer,
utstyr og installasjoner, dvs.
prosjektuavhengige
detaljkrav som gjelder
generelt for alle fag.
Ytelsesbeskrivelsene (YT)
beskriver krav til
rådgiverytelser.
Der kravene til rådgivers
ytelser er knyttet til spesielle
bygningsdeler/ anlegg mv, er
kravene likevel inntatt i den
aktuelle PA. Dette for å lette
forståelsen og vise
sammenhengen mellom krav
til prosess (prosjektering) og
produkt (ferdig byggverk)
BP og PA-er danner altså en helhet som kravspesifikasjon. Der BP angir at en bygningsdel/anlegg
skal medtas i et angitt omfang / med en gitt standard for det aktuelle prosjektet, henvises det ofte til
en relevant PA.
Byggeprogrammet har tre målgrupper:
• Brukerne
• De prosjekterende
• Statsbygg
* * *
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 7 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Byggeprogrammet skal inneholde den informasjon og de krav og retningslinjer som er nødvendige
for de tre målgruppene, så langt det er kjent på programmeringstidspunktet. Det forutsettes at de
prosjekterende gjennomfører videre avklaringer med bruker.
Stoffet skal være presentert på en slik måte at det er forståelig for alle målgruppene. Dette betyr at:
Brukerne skal kunne vurdere om deres krav til bygningen er fanget opp og dermed brakt videre til de
prosjekterende.
De prosjekterende skal i BP (i kombinasjon med PA og YT) finne det nødvendige grunnlaget for å
starte prosjekteringen av en bygning som oppfyller brukers og Statsbyggs behov.
Statsbygg skal i BP finne det nødvendige grunnlaget for å utarbeide kostnadsestimatet. BP skal også
tjene som dokumentasjon på hva en er blitt enig med brukerne og rådgiverne om.
Byggeprogrammet skal brukes aktivt som referanse gjennom hele prosjekteringen.
* * *
Byggeprogrammet følger Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen på to- og tresiffernivå. Det
består av tre hoveddeler:
• Innledende, overordnete fellesfaglige kapitler (kap. 0 og 1)
• Fagkapitler (kap. 2 – 6)
• Spesielle fellesfaglige kapitler (kap. 7 – 9)
Byggeprogrammet har dannet grunnlag for fastsettelse av kostnadsestimatet. Endelig
kostnadsramme fastsettes ved godkjent forprosjekt. Kostnadsrammen vil være bindende.
Prosjektforslaget skal gi størst mulig margin for kostnadsrammen. De prosjekterendes oppgave er å
finne fram til arkitektoniske, bygningsmessige og tekniske løsninger som ivaretar bygningens
funksjoner, økonomi og miljømessige krav på best mulig måte innenfor kostnadsoverslaget.
Relevante lover, forskrifter, vedtekter og standarder gjøres i tillegg gjeldende for prosjektet.
Løsninger som ikke tilfredsstiller de krav som er stilt i programmet, eller som avviker fra
programmets anvisninger, skal godkjennes av Statsbyggs prosjektleder ved hans/hennes signatur.
Dersom det er konflikt mellom byggeprogrammet og prosjekteringsanvisningene, gjelder
byggeprogrammet foran prosjekteringsanvisningene.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 8 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Innledning
Innledningen redegjør for eksisterende situasjon og for prosjektet generelt. Det må leses av alle deltakere
i prosjektet.
Om Norges idrettshøgskole
Som vitenskapelig høgskole har Norges idrettshøgskole (NIH) et særlig nasjonalt ansvar
for forskning og utdanning i idrettsvitenskap. Ved NIH forstås idrett i utvidet forstand
som ulike former for menneskelig bevegelsesaktivitet: organisert idrett, kroppsøving,
friluftsliv, lek, dans, trening og mosjon.
NIH driver forskning basert på et bredt spekter av disipliner, fag og aktivitetsorienterte
tilnærminger. Forskningen støtter NIHs studieprogrammer som skal dekke samfunnets
behov for kompetanse innen feltet. Studieprogrammene utdanner til arbeid innen
skoleverk, helsevesen, offentlig forvaltning, privat og frivillig sektor, og til forskning.
NIH har videre ansvar for formidling av relevant kunnskap til idretten og samfunnet
forøvrig.
Alle NIHs bygg og idrettsanlegg er lokalisert ved Sognsvann, med Nordmarka som
nærmeste nabo. Beliggenheten skaper gode rammer for utøvelse av fysisk aktivitet i
forbindelse med studier og forskning.
I tillegg til byggene som skal rehabiliteres har NIH en idrettshall (3500m2) og en
kombihall med skytebane for rifleskyting som også kan benyttes til svært
mange andre aktiviteter. Det finnes flere auditorier hvor det største har plass til 300
personer, og selvfølgelig ordinære undervisningsrom i forskjellige størrelser. Forøvrig
finnes laboratorier for testing av idrettsutøvere samt bibliotek/læresenter med tilknyttet
lesesal. De aller fleste kontorer for både administrativt og faglig ansatte er plassert i
bygningen øst for hovedinngangen.
NIH har også en rekke utendørs anlegg: Undervarmet kunstgressbane m/tårnbygg for
filming og observasjon 400 m friidrettsbane m/tilliggende muligheter egen kastbane
med spydtilløp og kast-ring for andre kastøvelser, treningsbane for bobsleigh,
kunstfrossen bandybane med eget sekretariatsbygg, "Sognsvann snøpark"
m/kunstsnøanlegg, hoppbakker og løyetraseer av forskjellig art, sandvolleyballbane,
asfaltbane for rulleskøyteaktiviteter samt tennisbaner.
Studentene ved NIH møter undervisning i mange ulike former og organisering, bl.a.
forelesninger i store kull og mindre klasser, gruppearbeid, laboratorieundervisning,
veiledning, observasjon, aktivitetsundervisning og praksis i organisasjoner og skoleverk.
Det er også lagt opp til en vesentlig andel egenstudier.
NIH er i all vesentlighet finansiert av statlig grunnbevilgning. I tillegg mottar høgskolen
enkelte øremerkede offentlige tildelinger, kursavgifter til delvis inndekning av kostnader
forbundet med høgskolens etter- og videreutdanningsaktiviteter, leieinntekter fra
eksterne brukere av høgskolens anlegg, samt inntekter fra eksterne oppdragsgivere for
forsknings- og utredningsoppdrag NIH påtar seg.
Hovedtall fra NIHs virksomhet
2004 2005 2006 2007 2008
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 9 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
__________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
STATSBYGG
Ansatte, årsverk (Fast og midlertidig tilsatte)
• antall årsverk 176,6 186,4
• kvinneandel
36,3% 38,7%
Omsetning, mill. . kr. 142,0 159,2
NIH har ca. 750 registrerte studen studenter ter på heltid (752 høst 2008). og cca
450 på deltid (432
høst 2008).
Byggeprosjektet
Kunnskapsdepartementet ga i oppdragsbrev per 28. 01.2005 Statsbygg i oppgave å
kartlegge tilstande tilstanden n for bygningsmassen ved Norges Idrettshøgskole. Dette resulterte i
”Tilstandsrapport 2006”, oversendt KD januar 2006.
På grunnlag av tilstandsanalysen fikk Statsbygg i oppdragsbrev av 30.05.2007 beskjed
om å starte prosjektering av en rehabilitering av bbygningsmassen.
ygningsmassen. Behovet for tiltak i
den eldste bygningsmassen, omfattende Gymsalbygg 1, 2 og 3 og
Sentralbygget/Svømmehallen, ble av KD vurdert til så omfattende at det mest
hensiktsmessige var å gjennomføre en rehabilitering som et samlet byggeprosjekt.
Tomt/bygning, dagens situasjon
Uteområde
NIH sine bygg og idrettsanlegg er lokalisert ved Sognsvann i Oslo Oslo, med Nordmarka
som nærmest nabo nabo.
Flyfoto over NIH sine bygg og idrettsanlegg
19.05.2009
190,1 195,3 196,8
39,5% 40,9% 41,3%
163,1 163,6 187,1
side 10 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
__________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
STATSBYGG
Eksisterende anlegg
Eksisterende anlegg er lokalisert ved Sognsv Sognsvann i Oslo. . Den delen av anlegget som
omfattes av rehabiliteringsprosjektet ble tegnet av arkitektene Chr. Pran og Otto
Torgersen etter at de vant arkitektkonkurranse i 1957. Anleggets utforming fulgt fulgte det
seirende utkast i vesentlig grad, og Gymnastikkbyg
Gymnastikkbygningene ningene sto ferdig i 1967. Vestibylen,
Sentralbygg, Svømmehall og forbindelsesga
forbindelsesgang ng ble bygget i tidsrommet 1967 1967- 70.
Bygningsmassen omfatter 16410 kvm og er bygd i slutten av 60 60-tallet. Arealet omfatter
gymsaler og svømmehall med tilhørende garderrobeanl
garderrobeanlegg, egg, samt kjellerlokaler, ko kontorer,
kantine og tekniske rom rom. . Bygningsmassen er i dag eid og driftes av Idrettshøgskolen.
Gymbygg I, II og III ble oppført i ca 1966. Kvaliteten på de opprinnelige materiale materialene
var god, men bygningen bærer klart preg av at det t er den eldste bygningen på skolen skolen.
Svømmehall og sentralbygg ble oppført i ca 1969. Bygningene inneholder hovedsaklig
fellesfunksjoner. funksjoner. Garderobeanlegget og svømmeanlegget har kun vært gjenstand for
mindre utbedringer siden de ble oppført. Bygningene er svært nedslitt, unntatt
kantinearealet og foajeen sammen med vrimle vrimlearealet som er i god stand.
Sentralbygget og gymbyggene er knyttet sammen med en forbindelsesgang
forbindelsesgang.
Bygningsmassen har dårlig funksjonalitet med hensyn på HMS og universell utforming utforming.
Gymbygg I
Sentralbygget
Forbindelsesgang
Gymbygg II
Flyfoto over bygninger som er planlagt rehabilitert. rehabilitert.(Det (Det nye tilbygget over Sent Sentralbygget er ikke vist her)
19.05.2009
Bad og svømmehall
Gymbygg III
side 11 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Klima
Stedet har normalt klima for Oslo-området.
Uteklima i sentrale deler av Oslo:
Dimensjonerende utetemperatur: -20 °C
Årsmiddeltemperatur : + 5,5 °C
Kaldeste/varmeste månedsmiddel januar: -4,3 °C/ juli: +16,4°C
Høyeste sommertemperatur ca +35 °C
Uteluftens relative fuktighet(månedsmiddel) 70-90%RF
Mildrere årsnedbør, ca 950 med mer
(tørrest februar, april 49 mm; våtes: oktober 114 mm)
Årsmiddel for stråling på horisontale flater: 109 W/m 2
Laveste momentane temperatur: - 26 °C
Årsmiddelnedbør: 740 mm
Årsmiddel for vindhastighet: 2,2 m/s
Antall dager med snødekke på marken: 102 døgn
Grunnforhold
Rehabiliteringen antas ikke å ha vesentlige betydning for fundamenteringen, men dette
må verifiseres under prosjekteringen.
Det antas at bygningen er fundamentert på fjell.
Ledningsnett og kabelføringer
Det er ikke foretatt store endringer av bygningene siden de oppført.
Kulturminnevern
Det foreligger ikke formelt vern på noen av byggene per i dag. Byggene har imidlertid i
2008 blitt kartlagt som en del av kartleggingen av statlige bygg med hensyn til
antikvariske og sektorhistoriske verdier. Det foreligger her et forslag til vern som
omfatter fredning av eksteriør og interiør av svømmehallen (hele bygningen), vern av
eksteriør for gymsalbyggene og forbindelsesgangen, samt gangforbindelsene innvendig
mellom svømmehall og garderober til svømmehall. Inntil endelig vedtak foreligger skal
verneforslaget ligge til grunn for prosjekteringen.
Kartlegging av asbest og miljøfarlige stoffer
I forbindelse med tilstandsanalysen ble det utarbeidet forslag/uttalese om hvilke
miljøskadelige stoffer man kan finne i ulike bygningsmaterialer og bygningsdeler i
byggene. Uttalelsen er gjort av A.L. Høyer AS (notat datert 06.02.05)
Det foreligger ingen miljøsaneringsrapport.
Skisseprosjektet vil avdekke omfanget over kartleggingsarbeidet.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 12 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Prosjektets tidligfase
Statsbygg har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet gjennomført en tilstandsanalyse
av bygningsmassen og utomhusarealene. Tilstandsanalysen fra år 2006 ga en omfattende
beskrivelse over nødvendige tiltak kategorisert i tre prioriteringsnivåer. Tiltakene som
ble beskrevet var med utgangspunkt i at dette skulle gjøre som en del av løpende
vedlikehold for holde byggene operasjonell. Oppdragsbrev av 30.05.2007 konkluderte
imidlertid med at nødvendige forbedringer i deler av bygningsmassen er så omfattende,
at det mest kostnadssvarene ville være gjennomføre en helhetig rehabilitering av disse
byggene.
Funksjonsprogrammet og romprogrammet inngår i byggeprogrammet, som kapittel 1.
Økonomi
Prosjektets kostnadsramme er ennå ikke kjent, men det vil gjøres et foreløpig
kostnadsestimat av byggeprogrammet.
Prosjektets gjennomføringsmodell
Gjennomføringsmodell er på nåværende stadium uavklart.
Deltakere
Kontaktgruppe:
Kunnskapsdepartementet
Bruker: Norges Idrettshøgskole
Statsbygg, Rådgivning og byggherre, leder
av kontaktgruppen:
Baard Wist
Harald Færgestad
Prosjektledelse:
Prosjektleder Arnstein Kroglund Fiskum
Statsbyggs fagressurser:
F- koordinator
Arkitektur:
Elena Ryjkova
Ellen Ruth Flo
Jan Erik Hyllseth
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 13 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Kulturminnevern:
Elektro:
VVS:
Bygg:
Johnny Bastiansen
Trond Mosleth
Elena Ryjkova
Johan-Magnus Haakstad
Adm. Støtte: Elly Frogner
Bygningsøkonomi
Miljø – koordinator
UU- koordinator
Drift og vedlikehold
Forvaltning
Brukerutvalg:
Brukerkoordinator:
Geir Alexander
Johan-Magnus Haakstad
Gunhild Louise Synnes
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 14 av 92
NIH
NIH
Frode Sagedal

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
0 Overordnete føringer
Kapitlet redegjør for overordnete krav til prosjektet og gjelder sammen med
etterfølgende kapitler. Det må leses av alle deltakere i prosjektet.
00 Generelt
Resultatmål for byggeprosjektet:
Rehabilitere bygningene gymsalbygg 1, 2 og 3, sentralbygg og svømmehall ved Norges
Idrettshøgskole i henhold til dagens forskrifter og krav, og på en slik måte at man
ivaretar hensiktsmessig drift og bruk av byggene i fremtiden. Det skal vurderes enkelte
mindre ombygginger og funksjonsendringer i henhold til ønsker fra bruker. I utviklingen
av prosjektet skal det spesielt legges vekt på forbedring av byggenes universelle
utforming. Antikvariske hensyn må ivaretas i dialog med Riksantikvar.
01 Regulering
Norges Idrettshøgskole har på eget initiativ igangsatt reguleringsprosess for området.
Forslag til reguleringsplan ble overlevert Oslo Kommune for endelig behandling 2.
februar 2009. Det er ikke forventet at dette prosjektet vil medføre krav til regulering ut
over eksiterende planforslag.
02 Kulturminnevern
02.1 Historikk
I 1855 ble en forløper til idrettshøyskolen stiftet, det var Den militære instruktørskole.
Under dette navn eksisterte skolen kun i kort tid og allerede i 1859 ble dette endret til
Instruksjonskolen for gymnastikk og våpenbruk. Den 3. januar 1870 bestemte Stortinget
så at utdanningen av lærere for skoler, forsvar og idrett skulle foregå ved en ny
institusjon, Den Gymnastiske Centralskole for legemsøvelse og våpenbruk. 26 mai 1915
fikk også denne skolen nytt navn og ble hetende Statens gymnastikkskole og den
eksisterte frem til den ble nedlagt som institusjon 1. juli 1968.
Norges idrettshøgskole, som frem til dette tidspunkt hadde vært under etablering i noe
tid, startet sin virksomhet 12. august 1968. Lokaliseringen av Norges Idrettshøgskole til
området ved Sognsvann ble vedtatt i 1952 etter en lengre debatt både angående
lokalisering og hvilke fagområder den skulle innholde. Høgskolens anlegg ligger ved
grensen mot Nordmarka, som utgjør et meget verdifullt element for ulike idrettslige
aktiviteter.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 15 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
02.2 Vernestatus
Det foreligger ikke formelt vern på noen av byggene per i dag. Byggene har imidlertid
blitt kartlagt under det pågående arbeid med Landsverneplan for
Kunnskapsdepartementet med hensyn til antikvariske og sektorhistoriske verdier. Det
foreligger her et forslag til vern som omfatter fredning av eksteriør og interiør av
svømmehallen (hele bygningen), vern av eksteriør for gymsalbyggene og
forbindelsesgangen, samt vern av gangforbindelsene innvendig mellom svømmehall og
garderober til svømmehall.
Inntil endelig vedtak foreligger skal verneforslaget ligge til grunn for prosjekteringen.
Dette innebærer at svømmehallen skal behandles som om den er fredet og at man ikke
må rive, flytte, påbygge eller endre bygningen utover tiltak som kan betegnes som
normalt vedlikehold. Tiltak utover normalt vedlikehold skal avklares med
Riksantikvaren.
Deler av bygningsmassen er også foreslått vernet. Denne vernekategorien er et
etatsinternt vern hvor retningslinjer nedfelt i verneplanen skal etterfølges. Ved planer
om riving og avhending skal Riksantikvaren kobles inn.
For denne byggesak gjelder at inntil endelig vernevurdering foreligger, vil Riksantikvaren
også bli forelagt tiltak for bygningene som er kategorisert som verneverdig.
02.3 Samarbeid med riksantikvaren
Riksantikvaren er Statsbyggs rådgiver ved arbeid i fredede og verneverdige bygninger.
Statsbygg har rutiner for samarbeid med Riksantikvaren i denne typen prosjekter og det
vil bli avholdt avklarende møter etter behov. Alle avklaringer med Riksantikvaren skal
foretas av Statsbygg i samarbeid med de prosjekterende.
02.4 Henvisninger
Lov om kulturminner
Statsbyggs ”Vær varsom”-plakater: ”Byggevettregler ved ombygging” og
”Byggevettregler ved vedlikehold og reparasjoner”
03 Arkitektur
03.1 Landskap, plassering, atkomst, parkering
Norges idrettshøgskolens anlegg ligger ved Sognsvann, nord i Oslo med adresse
Sognsveien 220. Tomta avgrenses av Sognsveien i øst, Olav M. Tronviks vei i sør,
Sognsvannsbekken i vest og Ankerveien i nord. Inngangen til område er fra tomtas
sydøstre hjørne med ca 170 parkeringsplasser til private og besøkende.
Publikumsinnkjørsel fører til hovedinngangen i Sentralbygg (tidligere Vestibylebygg).
Tomta er landskapsmessig opparbeidet inntil byggene, og for øvrig bærer preg av å være
ved markagrense med mange trær og grøntområder.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 16 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Innenfor område er det en privat kjørevei som betjener hele område fra sør til nord,
som går mellom Svømmehallbygget og Gymsalbyggene og videre mot nordvest og
Ankerveien, og gir adkomst til økonomiinngangen / varelevering samt barnehagen i
Gymbygg I, idrettsbanene og utendørsarealer forøvrig. Gymbyggene er koblet sammen
med resten av anlegget med en gangbro over 2 etasjer, noe som gir forholdsvis lav
kjørehøyde under brua (3 meter). Dette begrenser bruken av kjøreveien og anses som
problematisk av brukerne. En oppgradering av kjøreveien er foreløpig ikke del av dette
prosjektet.
Idrettsbanene ligger bak byggene og mot grøntarealene, Nordmarka og
Sognsvannsbekken.
Det er foreløpig ikke avsatt midler knyttet til oppgradering av uteområdene eller
landskap. Det som eventuelt vil være behov for, er oppgradering av adkomstforhold ved
hovedinngangen for å forbedre tilgjengelighet (se kap. 06, Universell utforming).
I så tilfelle skal det legges vekt på følgende:
• Terrengform og forhold til klima, jordstruktur, vann og soleksponering
• Komposisjon av hele uterommet og godt samspill med omgivelser
• Funksjonelle og gode overganger inne / ute
• Samspill med og forhold til eksisterende og ny vegetasjon
• God og funksjonell adkomst for gående og kjørende
• Detaljering, materialvalg og farger
03.2 Bygningsutforming
NIH’s bygningsmasse (rehabiliteringsdelen) er et godt eksempel på 60-talls byggeskikk.
Den stort sett lave og langstrakte bebyggelsen har en lavmælt utforming og materialbruk
typisk for perioden. Konstruksjonsprinsippene kommer til tydelig uttrykk med synlige
meislete betongsøyler, tversgående veggskiver i tegl med trekonstruksjon og glassfelt av
lett karakter spent imellom disse. Linjene er gjennomgående og rette og bærer tydelig
preg av datidens renskårete, nesten japanske uttrykk.
Dette prosjektet omfatter innvendig og utvendig rehabilitering av Sentralbygg (tidligere
kalt Vestibylebygg) med unntak av påbygget (påbygget 2. etasje ferdigstilt 2009);
Svømmehall; Gymbygg I, II og III; og forbindelsesgang/gangbro. Oppgraderingen skal
skje på en skånsom måte og skal etterstrebe og bevare anleggets opprinnelige estetikk.
Det ligger en utfordring i å bevare det opprinnelige uttrykket og samtidig oppgradere
anlegget i forhold til dagens krav til universell utforming.
En særlig utfordring er alle nivåsprang innenfor publikumsarealer kombinert med en
langstrakt og omfattende bebyggelse. Adkomst til svømmehall, auditoriet og mellom
gymbyggene har flere nivåsprang, uten at det er mulig å løse adkomstproblematikken
med en eller to sentralplasserte heiser. Stolheiser anses som uheldig. Dette gjelder også
den nye trappeheisen i vestibylen.
Svømmehallbygget skal antagelig restaureres innvendig og utvendig ettersom det per i
dag foreligger et forslag om fredning hos Riksantikvaren.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 17 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Uansett rehabilitering eller restaurering er det utfordringer knyttet til oppgradering av
vegger, tak og vinduer. Her nevnes det blant annet:
• Utvendig meislet betongsøyler i Gymbyggene og Svømmehallen gir en tydelig takt i
veggene og gesimser med sin taggete overkant. En eventuell etterisolering av
takflatene vil måtte løses uten å miste denne
• Vinduer i teak må bevares i størst mulig grad. Bruk av teak som nytt
bygningsmateriale er utelukket (tropisk tømmer), men særpreget må bevares
• Vegger, tak og glass har for dårlig U-verdi men utbedring eller utskifting må skje
uten å ødelegge helhetsinntrykket
Mer generelt skal det legges vekt på følgende:
• Detaljering, materialvalg, farger
• Forstyrrende elementer, som oppbygg på tak og lignende bør unngås
• Bestandighet, holdbare materialer som eldes med verdighet
• Generalitet og fleksibilitet
• Sikkerhet
03.3 Interiør
• Universell utforming (se eget punkt)
• En utforming som tar sikte på å gi lavt varmetap, lavt kjølebehov og lav energibruk
Med utgangspunkt i disse vurderingene og retningslinjene vil Statsbygg legge stor vekt
på at prosjektet får god arkitektonisk kvalitet.
Interiører ved NIH er i stor grad bevart med mye ubehandlet treverk, rød tegl og sort
gulvbelegg. Det er ønskelig å bevare dette preget selv med nye elementer men dette må
veies opp mot funksjonalitet for brukerne, tilpasning mot nye elementer (belysning,
ventilasjon, føringer og isolasjonsverdier) og universell utforming.
Det skal for øvrig generelt legges vekt på følgende:
• Proporsjoner, overflater, farger
• Utsikt fra vinduer
• Helhetlig og funksjonell detaljering
• Generalitet og fleksibilitet
Med dette som referanse skal det arbeides for at interiøret får god estetisk kvalitet.
04 Kunstprosjekt
I forbindelse med byggeprosjektet(rehabiliteringsprosjektet) skal det etableres et
kunstprosjekt. Kulturdepartementets eget fagorgan for kunst i offentlige rom, KORO,
er ansvarlig for kunstprosjektet. Kunstprosjektet reguleres av "Samarbeidsavtale mellom
Kunst i offentlige rom (KORO) og Statsbygg om partenes ansvar ved gjennomføring av
kunstprosjekter i Statsbyggs byggeprosjekter" datert 01.09.02, rev 25.11.08.
Kunstprosjektet etableres i KORO på grunnlag av oppdragsbrev fra Statsbygg og
KOROS aksept av oppdragsstart.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 18 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
I samspill mellom byggeprosjektet og kunstprosjektet skal det legges til rette for at kunst
av høy kvalitet blir et vesentlig element i bygningen og/eller i uterommet. Kunsten skal i
form og uttrykk berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og
arkitektur.
Kunstprosjektet skal kvalitetssikres i forhold til ivaretakelse av universell utforming.
05 Sikkerhet
Det skal gjennomføres en sikkerhetsanalyse for å komme frem til sikkerhetsnivået for
den samlede bygningsmassen for NIH.
Felles ytelsesbeskrivelse for Arkitekter, rådgivende ingeniører og
prosjekteringsgruppeleder samt de respektive ytelsesbeskrivelser for arkitekt, bygg, VVS
og elektro. Sikkerhet skal søkes ivaretatt ved fysiske og organisatoriske tiltak før
elektroniske tiltak vurderes.
Se også kap. 54.2 og 54.3
05.1 Brannsikkerhet
Det forutsettes at prosjekteringsgruppen i fellesskap arbeider for en rasjonell og
hensiktsmessig løsning av brannsikkerheten i bygningene og uteområdene.
Seksjonering, rømning, branntetting, slukkeanlegg, brannventilasjon og alarmering
behandles under respektive fagkapitler.
Ifølge lov om brannvern herunder forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal
sikkerhetsnivået i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger
så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.
Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller
ved en kombinasjon av slike.
Avhengig av hvordan ombyggingsarbeidene vurderes i henhold til plan- og
bygningslovens § 87, vil dagens teknisk forskrift legges til grunn for de deler av
bygningen som i det vesentlige blir fornyet, eller for hele bygningen. Dette må avklares
med bygningsmyndighetene ved forslag til løsning.
Svømmehall defineres som forsamlingslokaler og klassifiseres i RKL5. Risikoklasser for
øvrige lokaler skal bestemmes i prosjekteringen og beskrives.
Vernebestemmelsene for Idrettshøgskolen vil nødvendiggjøre samarbeid med
Riksantikvaren om alle branntekniske forhold.
05.2 Innbruddssikkerhet
Bygget skal sikres mot uønsket inntrenging fra personer som benytter enkle
innbruddsmetoder og enkle verktøy. Basisbeskyttelsen skal omfatte bygningens skall
inntil 4 m over bakkeplan. Dersom bygningen har halvtak, karnapper eller lignende som
kan nås fra bakkeplan, heves utgangspunktet for beregning av de 4 m fra disse
konstruksjonene. Tiltakene i grunnmodellen omfatter bruk av dører, låser og vinduer
som tar sikte på å forsinke innbrudd med enkle verktøy i inntil 5 minutter. I soneskiller
skal det etableres en fysisk barriere for passering av soneskillet, og det skal detekteres
når soneskillet passeres.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 19 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Se for øvrig kapittel 23 og 24 samt kapittel 5 pkt. 54.3 Innbruddssikkerhet.
05.3 Adgangskontroll
Det forutsettes at prosjekteringsgruppen i fellesskap arbeider for en rasjonell og
hensiktsmessig adgangskontroll i bygningene og for de enkelte delområder.
Se for øvrig kapittel 23 og 24 samt kapittel 5 pkt. 54.6 Adgangskontroll.
05.4 Sikkerhet mot helse-/personskade
Det stilles ikke spesielle krav utover det som inngår i lover og forskrifter.
06 Universell utforming
Universell utforming innebærer at bygningen og uteområdet i hovedtrekk skal kunne
brukes på lik linje av alle brukere, også personer med ulike former for
funksjonshemming.
Dette kravet gjelder alle fagområder.
Det skal legges til rette for universell utforming i så stor grad som mulig.
Følgende krav skal oppfylles:
• Alle brukere skal kunne benytte hovedløsningene, og spesialløsninger for enkelte
grupper skal unngås så langt som mulig
• Veier, gangveier og uteoppholdsarealer må ha tilfredsstillende stigningsforhold
• Bygningen skal i størst mulig omfang ha enkel og trinnfri adkomst fra bakkeplanet
• Det bør ikke være spesiell adkomst og inngang for funksjonshemmede
• Planløsning skal være enkel og logisk slik at det er lagt til rette for enkel orientering.
• Innemiljøet skal ikke gi plager for astmatikere og allergikere.
• De akustiske forholdene skal i størst mulig grad legges til rette for å unngå
problemer for hørselshemmede. Det skal etableres teleslynger i auditorier, møterom
og store undervisningsrom.
Der ikke annet er presisert i byggeprogrammet skal bygningen og uteområdene så langt
det er hensiktsmessig prosjekteres i henhold til anbefalte ytelser/løsninger i ”Bygg for
alle, temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder” (Statens
bygningstekniske etat/Husbanken 2004). Der det avvikes fra dette kravet, skal det
begrunnes spesielt.
Se SINTEFs rapport fra 2000 ”Tilgjengelighet for alle – til vår felles kulturarv”.
07 Drift og vedlikehold
Se kapittel 9.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 20 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
08 Miljømål/miljøkrav
08.1 Prosjektets miljømål og – krav
Statsbyggs generelle miljøkrav finnes i Felles ytelsesbeskrivelse. De prosjektspesifikke
miljømålene gjengis nedenfor. Miljømålene ligger til grunn for de mer detaljerte
miljøkrav som vil bli utarbeidet for prosjektet.
Prosjektet tilhører miljøklasse 2. Miljømål for dette prosjektet er som følger:
• Energi
• Avfallshåndtering
Energi.
Eksisterende bygg.
Graddagskorrigert energiforbruk i 2008 for alle NIHs bygninger var i gjennomsnitt 198
kWh/m 2 . Energiforbruket går til å varme opp mindre energikrevende bygninger
(gymbygg, kombihall) så vel som mer energikrevende bygninger (svømmehall).
Det er grenser for hvor lavt der vil være riktig å sette et fremtidig energibruk.
Det skal gjennomføres energiberegninger av eksisterende bygningsmasse pr m 2 per år.
Rådgiverne må i sitt arbeid gå igjennom bygget slik det er prosjektert og utført i dag, og
beregne kost/nytte for introduksjon av minimum 3 energisparetiltak ved rehabilitering..
Normalisert energibruk* forutsettes redusert fra 198 kWh/m2/år til 180 kWh/m2/år.
Målet må vurderes løpende i prosjektet og verifiseres pr. fase.
Følgende tilleggskrav gjelder:
Energitiltaksmetoden skal benyttes, men uten mulighet til å kunne omfordele tiltak
mellom bygningskropp og ventilasjon.
* Normalisert energibruk. – Dette baserer seg på et måltall for
sammenlikning/referansemåling, forutsatt lik bruk. Dette er et teoretisk tall som baserer
seg på normal bruk for kontorbygg i Oslo-området, med en driftstid på 10 timer pr.
døgn i 5 døgn pr. uke. Deler av bygningsmassen vil kunne ha andre funksjoner
(svømmehall) og 24-timers drift og vil derfor ha et vesentlig høyere energibruk. Med
denne bakgrunn, er det derfor enda viktigere at den spesifikke bygnings energibruk blir
nøye gjennomgått og tiltak nøye vurdert mht. livsløpskostnader kost/nytte.
Effektivisering av systemer, maskiner og utstyr, samt krav til energieffektivisering og
energioppfølging/styring, skal det arbeides nøye med og vil kreve ekstra kunnskap og
tverrfaglig/helhetlig samarbeid og koordinering spesielt blant de rådgivende og arkitekt,
men også hos de utførende.
Oppdeling i energiblokker for energiregistrering og energioppfølging kan tenkes
gjennomført basert på en matematisk modell hvor parametre for hvert bygg blir
registrert, vektet og beregnet og deretter sammenliknet med samlet målt energibruk,
men fordelt etter registrert driftstid. Registrering av parametre for driftstid må vurderes
særskilt. Rasjonell drift, EOS og optimalisering vil derfor bli tillagt vekt.
Avfall.
Miljømålet har følgende delmål:
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 21 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
• Det skal forsøkes gjenbrukt mest mulig av dagens materialer. Eksempelvis
innvendige dører, auditorieinventar og sanitærutstyr burde ha muligheter for
gjenbruk.
• Tilrettelegging for drift
Det skal leveres en større andel kildesortert materiale til gjenvinning enn de generelle
kommunale forskrifter, og Statsbyggs generelle krav. Kravet er i dag 60 % vektprosent
men dette ønskes økt, endelig fastsettelse av spesifikt gjenvinningsprosent vil bli avgjort
ved skisseprosjekt når omfang av rehabilitering er kartlagt. Målet anslås i dag til å ligge
rundt 75 % uten større fasaderehabilitering. Gjenbruk bør også sterkt vurderes og
ansees som svært miljøvennlig. De prosjekterende må bearbeide dette i første fase.
08.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
Prosjekteringsgruppen skal ivareta HMS- koordinatorrollen for prosjekteringen i
samsvar med Byggherreforskriften. HMS- koordinatoren skal tilpasse Statsbyggs HMS -
plan til dette prosjektet. Ved prosjektering og valg av løsninger skal det tas hensyn til
HMS- gjennomføringsfasen. HMS skal være tema på alle prosjekteringsmøtene.
09 Bygg- og brukerutstyr
Se kap 8.
10 Tverrfaglig merkesystem/ FDVdokumentasjon
Se PA 0802.
1 Funksjons- og romprogram
11 Eksisterende bygninger og deres funksjoner
I korte trekk har de enkelte bygningene som inngår i rehabiliteringsprosjektet følgende
funksjoner i dag:
Sentralbygget, vestibyledelen: U.etg: Garderober, kontorer og vrimlearealer; 1.etg:
Hovedinngang, kantine, kjøkken, vrimleareal.
Sentralbygget, hoveddelen: U2.etg: Teknisk rom (nedre del); U.etg: Auditoriet, kontorer,
lagerrom og tekniske rom; 1.etg: Garderober for svømmehallen, kontorer og vrimleareal.
Svømmehallen: U.etg: Robasseng, teknisk rom; 1.etg: Barnebasseng, 25m banebasseng
og kontorer. 2. etg: Vrimleareal, tribune og gymnastikksal.
Gymnastikkbygning I: U.etg: Studentpub, utleiegarderober og kontorer; 1.etg: 2
gymsaler og barnehage.
Gymnastikkbygning II: U.etg: Treningssenter og kontorer; 1.etg: 2 gymsaler og kontorer.
Gymnastikkbygning III: u.etg: pistolbane og kontorer; 1.etg: stor gymsal og kontorer.
Forbindelsesgangen knytter sammen sentralbygget og gymnastikkbygningene.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 22 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Det langstrakte bygningskomplekset består av mange enkeltelementer forbundet med
interne gangforbindelser over flere plan, og med flere nivåer. Dette gir særlig utfordring i
forhold til universell utforming og planfri adkomst til alle publikumsområder.
12 Hovedfunksjoner ved oppgradering
Ved siden av oppgavene knyttet til rehabilitering / restaurering av en generelt nedslitt
bygningsmasse ønsker brukerne noen funksjonelle endringer / tilføyelser:
• Kontorarealer omorganiseres og effektiviseres/reduseres
• Kantinens sitteareal ønskes utvidet
• bruk av gymsalene vurderes
• plassering av dagens treningssenter vurderes
• utleiegarderobene fornyes og eventuelt begrenses
• NIH media får nye lokaler
• Pistolbane fornyes og gjøres ev. om til utstyrslager (med kjøreadkomst) for
friluftsliv. Det vurderes også å gjøre om deler av pistolbanen til treningssenter (
styrkerom) Dersom pistolbanen opprettholdes må annen plassering finnes til lager
for friluftsliv.
• Auditorium D audio-visuelt anlegg oppgraderes
• Bønnerom (for alle religioner)
• Oppgradering for universell utforming med tilgjengelighet til hele anlegget.
• Undervisningsrom for utendørs aktiviteter legges med nærhet til inngang nord
(Gymnastikkbygning III).
13 Oppgradering, de enkelte bygninger
Ettersom prosjektet er basert på oppgradering av eksisterende bygningsmasse og en
omrokering av noen funksjoner innenfor disse, vil eksisterende og nye funksjoner
beskrives i sammenheng med lokaliseringen. Kapitel 13.7 tar spesielt opp funksjoner
som skal vurderes flyttet/omrokert for å oppnå en best mulig løsning i forhold til
helheten i anlegget
13.1 Sentralbygg (vestibyledelen)
Det som nå defineres som Sentralbygg besto tidligere av Vestibyle og Sentralbygg. Her
ligger hovedinngangen til Idrettshøgskolen.
Underetasje
Garderobeanlegg
I etasjen under vestibylen ligger garderobeanlegg for studenter. Rommene inneholder
garderober med låsbare skap, dusjer og toaletter. Denne delen av underetasjen er
samtidig husets tilfluktsrom.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 23 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
TILTAK: Oppgradering må skje iht. eventuelle krav til tilfluktsrom. (Ev. må det søkes
om sanering av tilfluktsrom.)
1.etasje
Inngang/vindfang og resepsjon
Fra en skjermet forplass med beplantning møter man hovedinngangen med utvendig
trapp og rampe, vindfang, romslig resepsjonsområde og trapp opp til den nye 2.etasjen.
(Påbygg 2. etasje ble ferdigstilt i 2009 og inngår ikke i rehabiliteringsprosjektet).
TILTAK: Adkomstløsningen (rampe, vindfang) oppgraderes for å oppnå universell
utforming (jf. kapittel 06).
Kantine
Kantinen ligger inntil resepsjonen og har åpen kjøkkenløsning og fullt utstyrt kjøkken
bak. Kantinen består i dag av en stor sal som kan deles av med skyvevegg-elementer.
TILTAK: Kantinens sitteareal utvides med 50% og det opprettes en 2-deling, en del for
studenter og en del for lærere.
Kjøkken
Kjøkkenet er dimensjonert i forhold til dagens kantine.
TILTAK: Kjøkkenet dimensjoneres i forhold til antall personer som skal benytte utvidet
kantine.
13.2 Sentralbygg (hoveddelen)
Adkomst/heis generelt
Vertikalsirkulasjon skjer via trappeløpet i forlengelse av den brede korridoren i 1.etasje,
vestibyledelen. Her er det ingen allmenntilgjengelig heis annet enn driftsavdelingens lille
heis (og trapp) som vender inn mot avdelingen og ikke mot korridor.
TILTAK: Det skal etableres heis som ivaretar kravet til universell utforming (jf. kapittel
06). Heisforbindelsen skal inkludere (ny)2. etasje.
Underetasje
Underetasjen i sentralbyggets hoveddel består av auditorium, kontorer for
driftsavdelingen og diverse lager og tekniske rom.
Pauserom for rengjøringspersonell og kontorer
TILTAK: Det etableres et eget pauserom for rengjøringspersonalet. Kontorløsningen
gjøres mer arealeffektivt og det etableres grupperom i ”kjernearealet” inntil
felleskorridor.
Auditoriet
Auditoriet har adkomst fra underetasjens felleskorridor, og videre nedover i 2 halvetasjes
trappeløp etter hverandre. Auditoriets nederste del er da én etasje lengre ned enn
adkomstplanet og er ikke tilgjengelig med heis. Rommets andre adkomst er fra
trapperom mot svømmehall. Auditoriet er et flott og velfungerende undervisningsrom
med sitteplasser i tribuneform og dagslys via høytsittende vinduer mot vest.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 24 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
TILTAK: Det må etableres en trinnfri adkomst til rommet (jf. kapittel 06). Auditoriet
må få oppgradert det audio-visuelle anlegget til dagens standard med videokanon,
datatilkobling og tilpasset belysningsløsning. Innredningen er intakt og har stor
arkitektonisk verdi som bør bevares.
Tekniske rom
For øvrig har underetasjen mange lagerrom og teknisk rom som vil oppgraderes uten at
bruken endres.
1.etasje
Kontorer
Det er i dag kontorer for stipendiater i denne delen av bygget. Arealet er delt i mange
smårom. Det er ønske om at disse kontorene overtas av driftsavdelingen.
TILTAK: Det bør etableres en bedre og mer arealeffektiv løsning for kontorer/
kontorlandskap.
Garderobeanlegg til svømmehall
Det er 4 garderober og dusjrom med enveis trafikk frem til svømmehallen. Dette
sirkulasjonsmønsteret opprettholdes.
TILTAK: Mellom flere rom er det høye terskler som gjør dem vanskelig tilgjengelige for
bevegelseshemmede. Tilgjengeligheten må bedres.
2.etasje (inngår ikke i rehabiliteringsprosjektet)
Annen etasjen er nylig oppført av NIH for å tilfredsstille økt behov for kontorarealer og
møterom. Etasjen har adkomst via hovedtrappen i vestibylen der det også er installert
trappeheis for å gjøre etasjen tilgjengelig for alle. Dette er en mindre god løsning i
forhold til universell utforming.
TILTAK: Ny heis bør utformes og plasseres slik at 2. etasje blir tilkoblet (jf. kapittel 06).
13.3 Svømmehall
Svømmehall – bygningen er under utredning hos Riksantikvaren i forhold til fredning.
Det legges derfor til grunn at hele denne bygningen skal fredes. Bygningen er uendret
både utvendig og innvendig siden den ble oppført og rehabilitering må gjøres med
samme detaljering og materialvalg som i eksisterende bygning.
Adkomst til svømmehallen skjer i dag fra garderobeanlegg, via trapperom i sentralbygget
til alle plan i svømmehallen. For publikum er det adkomst til 2. etasje (øvre del av
tirbune) via utendørs trapp til et eget inngangsparti i sentralbygget inntil svømmehallen.
Herfra er det også korridorforbindelse med 1. etasje i sentralbygget. Svømmehallen har
også en egen trappeforbindelse i innerste hjørne (mot syd/øst).
Kjeller
Kjelleren består av arealet under hovedbassenget og arealet under robassenget. Her
finnes forskjellige tekniske rom.
Underetasje
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 25 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Underetasjen består av et robasseng, området rundt nedre del av hovedbassenget samt
noen små tekniske rom og lager. Robassenget er i dag ikke i bruk.
TILTAK: Alternativ bruk av robassenget og tilgjengelighet til dette utredes i tråd med
ev. fredningsvedtak.
Det er ønske om å bygge om robassenget til et vann-pedagogisk anlegg med
grunnleggende svømmeopplæring og vanntilvenning. Bassenget bør da også være
velegnet for babysvømming og ideell vanndybde vil være 80 – 90 cm med en grunnere
del, gjerne slik at man kan vasse ut i. Alternativt kan det etableres en egen vanndam med
vassedybde. På land er det behov for at det tilrettelegges for sitteplasser, lagring samt
fastmontert og løst utstyr.
1. etasje
Svømmehallens hovedplan består av et 25 meters basseng og et plaskebasseng. Under
tribunen ligger kontorer og lager. I tillegg finnes det tekniske rom og noen andre birom i
etasjen. (Tribunen starter i 1. etasje og trapper seg opp til 2. etg. Dette arealet er omtalt
under 2. etasje.)
TILTAK: Siden bygningen ansees som fredet blir det svært viktig å ivareta dette på en
best mulig måte i forhold til plassering og utforming av tekniske installasjoner og ev.
nødvendige funksjonelle endringer. Trinnfri adkomst til bassengarealene bør løses
utenfor svømmehallbygningen.
Det er ønske om å sette opp en glassvegg mellom bassengene for å etablere 2 adskilte
lyd- og temperatursoner.
Det legges opp til solskjerming som gir godt dagslys samtidig som det kan blendes av
med minst mulig reflekser i forhold til filming.
Begge bassengene trenger for heis eller rampe (jf. kapittel 06). I tillegg til tekniske
innretninger og festemidler for utstyr nevnes følgende ønsker til opprusting av 25
meters bassenget:
- Større og flere undervannsvinduer for observasjon og filming.
- Heve og senkebunn for den grunne delen av bassenget. Alternativt plattformer som
settes inn- og tas ut av bassenget. Plattformene trenger da lagringsplass.
- Ekstra lagringsplass for utstyr
- Overløpende skvalperenner
- Luker i gulvet der banetau kan slippes ned.
- Videorom
2. etasje
2. etasje inneholder et vrimleareal i tilknytning til inngangspartiet for publikum. Herfra
er det inngang til øvre nivå på tribunen. Tribunen trapper seg herfra og ned til 1. etasje
langs hele langsiden av hovedbassenget. Inntil vrimlearealet ligger også en rekke birom.
I denne etasjen ligger også en liten gymnastikksal med utgang til veranda. Salen har i dag
adkomst fra trapperom.
TILTAK: Trinnfri adkomst til gymnastikksalen bør løses utenfor svømmehallbygningen.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 26 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
13.4 Gymnastikkbygning I
Underetasje
Underetasjen i gymnastikkbygg I består av studentpub, utleiegarderober, kontorer og
studieplasser samt tekniske rom og lager. Etasjen har egen inngang fra terrengnivå via et
innbygget trappehus, og er tilknyttet underetasje i gymnastikkbygning II
(treningssenteret) via korridorsystemet.
Studentpub
Studentpuben ligger nær hovedinngangen til underetasjen og har adkomst både fra felles
korridor/vrimleareal og en egen inngang (med utendørs trapp) direkte mot det fri.
TILTAK: Bedre adkomst for bevegelseshemmede må vurderes.
Utleiegarderober og lager
Det finnes i dag 2 utleiegarderober med tilhørende toalettrom, dusjanlegg og badstue.
Disse benyttes hovedsakelig av klubber som leier treningsfasiliteter ved høyskolen. Hver
garderobe har 3 – 4 låsbare ”båser” for leietakerne. Badstuene som ligger i tilknytning til
dusjanleggene er ikke i drift. Mellom garderobene og studentpuben ligger lagerrom.
TILTAK: Garderobeanleggets størrelse kan reduseres og badstuene fjernes. Med en
effektiv innredning antas det at arealene kan reduseres med 25 %. Utformingen av
lokalene vurderes i forhold til brukbarheten av restarealene ved reduksjonen. Lagerrom
inntil garderobene kan flyttes og inngår i disse vurderingene.
Undervisningsrom (ny)
TILTAK: Det etableres undervisningsrom i nær tilknytning til uteanleggene.
Arbeidsplasser (mastergradsstudenter)
I dag har underetasjen en blanding av eldre kontorer og nyoppussede kontorrom med
arbeidsplasser for mastergradsstudenter.
TILTAK: Alle rom oppgraderes til samme standard.
1.etasje
Gymnastikkbygg I består av 2 saler (med fast skillevegg), lager, grupperom (barnehage),
en liten garderobe og trapperom med vindeltrapp til 2. etg. Bygget har egen inngang
med trapp fra terrengnivå, og er tilknyttet gymnastikkbygning II via korridorsystemet.
Salene
Sal 1a og 1b brukes til turn med apparater i sal 1a og frittstående i sal 1b. Det er en fast
skillevegg mellom disse salene (a og b).
TILTAK: Salens funksjoner vurderes i sammenheng med de andre gymnasikksalene og
funksjonskrav omtalt i kapittel 13.7.
Lagerrom
Salen har 3 tilstøtende rom for lagring. Det ene rommet har en stor port mot sal 1a og
benyttes til lagring av treningsutstyr. Det andre rommet har samme funksjon og ligger i
gymnastikkbygg II med en stor port mot sal 1b. Det andre rommet har kun utendørs
adkomst og benyttes til ”smørebu” og lagring av ski.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 27 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
TILTAK: Lagerfunksjoner vurderes samlet i forhold til ny bruk. Det bør også legges til
rette for at enkelte lager kan benyttes til flere saler. I ”smørebua” innarbeides en mest
mulig effektiv lagringsplass for ski. Det er behov for at ski for studenter oppbevares i
låsbare skap.
Grupperom (barnehage)
I dag brukes grupperommene (på motsatt side av korridoren ift. gymsalene) til en
foreldrestyrt barnehage. Barnehagen skal flytte ut i huset utenfor gymnastikkbygget.
TILTAK: Rommene bygges om til kontorformål, grupperom eller studentarbeidsplasser.
2.etasje
2. etasje består i hovedsak av korridor med vindusnisjer mot salene, undervisningsrom,
teknisk rom og trapperom. Korridoren knytter seg til korridoren i gymnastikkbygning II.
Undervisningsrommet benyttes til datarom og dette rommet har utgang til veranda og
store vinduer mot sal 1a.
13.5 Gymnastikkbygning II
Underetasje
Underetasjen består i hovedsak av treningssenter, kontorer og et lite undervisningsrom.
Etasjen har adkomst via korridorsystem fra gymnastikkbygg I og III.
Treningssenter
Treningssenteret består i dag av et stort styrketreningsrom, gruppetreningsrom og
sykkelsal. Disse rommene er nylig pusset opp. Treningssenteret har adkomst fra korridor
både i gymnastikkbygning II og I. Gulvnivå i styrkerommet ca 50 cm under resten av
kjellerarealene og høydeforskjellen er tatt opp med ramper.
TILTAK: Det utredes en bedret adkomst utenfra og muligheten for lokaler med dagslys.
Aktiviteter for gruppetrening (aerobic) og sykkeltrening er tenkt flyttet til en av
gymsalene slik at nåværende rom kan inngå i styrkerommet.
Fremtidig arealbehov for treningssenteret må ses i sammenheng med bruken av
gymnastikksalene (og ev. skytebanen) og er nærmere beskrevet i kapitel 13.7.
Kontorer og undervisningsrom
11 kontorer og ett undervisningsrom vender mot nordøst med vinduer i lyssjakt.
TILTAK: Disse kontorene bygges om for å få flere arbeidsplasser i form av
cellekontorer, kontorlandskap eller arbeidsplasser for stipendiater.
1.etasje
Gymnastikkbygg II består i hovedsak av 2 saler (med flyttbar skillevegg), lager,
garderober og trapperom med vindeltrapp til 2. etg. Bygget har egen inngang med trapp
fra terrengnivå, og er tilknyttet gymnastikkbygning I og III via korridorsystemet.
Salen
Sal 2a benyttes i dag til ”pedagogisk bevegelseslaboratorium” og sal 2b blir benyttet til
vanlig gymnastikksal for gymnastikk, dans, aerobics og, i noen grad ballspill. Det er en
flyttbar skillevegg mellom disse salene (a og b), men denne er for tung å betjene.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 28 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
TILTAK: Salens funksjoner vurderes i sammenheng med de andre gymnastikksalene og
funksjonskrav omtalt i kapittel 13.7.
Lagerrom
Salen har 3 tilstøtende rom for lagring. Det ene rommet har en stor port mot sal 2a og
benyttes til lagring av treningsutstyr. Det andre rommet har samme funksjon og ligger i
gymnastikkbygg III med en stor port mot sal 2b. Det tredje lagerrommet har kun
utendørs adkomst.
TILTAK: Lagerfunksjoner vurderes samlet i forhold til ny bruk. Det bør også legges til
rette for at enkelte lager kan benyttes til flere saler.
Garderober
Garderobeanlegget ligger inntil yttervegg mot øst og har adkomst fra korridor langs
gymnastikksalene (2a og 2b). Garderobeanlegget består av 2 store garderober og 2 små
garderober. De store garderobene er i dag lite i bruk de ikke er utstyrt med låsbare
garderobeskap.
TILTAK: Garderobene utstyres med låsbare skap (se kapittel 8 - Bygg- og brukerutstyr).
2.etasje
2. etasje består i hovedsak av korridor med vindusnisjer mot salene, lesesal(er), teknisk
rom, lager og trapperom. Korridoren knytter seg til korridoren i gymnastikkbygning I og
III. Lesesalen er delt i 2 med en halvhøy vegg og har utgang til veranda.
13.6 Gymnastikkbygning III
Gymnastikkbygningene er knyttet sammen med Sentralbygget med en gangforbindelse,
utformet som en innglasset bro. Gangforbindelsen knytter 1. etasje i sentralbyggets
sammen med 2. etasje i gymnastikkbygningene (uten nivåforskjeller).
Gymnastikkbygning III har hovedtrapperom og en liten heis i tilknytning til denne
gangforbindelsen.
Underetasje
Underetasjen består i hovedsak av pistolbane, tekniske rom, lager, kontorer og et
verksted. Etasjen har adkomst via korridorsystem fra gymnastikkbygg II og knyttet til
hovedtrapperom og heis.
Pistolbane
Det meste av underetasjen benyttes i dag til pistolbane. Denne er ikke mye i bruk og det
vurderes derfor å flytte denne funksjonen og samlokalisere med skytebanen i
idrettsbygget.
TILTAK: Arealet vurderes utnyttet til annet formål.
Alt. 1. Pistolbanen beholdes. (Banen må da oppgraderes ift. tekniske krav.)
Alt. 2. Arealet omdisponeres til f. eks lagring av friluftsutstyr. Arealet må da ha
kjøreadkomst for bil og tilhenger med kanoer. Det vurderes også å benytte deler av
arealet til styrkerom. (Se også kapittel 13.7.)
Kontorer og verksted
Langs yttervegg med høytsittende vinduer/lyssjakt ligger kontorer og et møterom (for
Pensjonistgruppen)samt et verksted.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 29 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Tekniske rom
I denne etasjen er det en samling av flere tekniske rom som antakelig er knyttet opp mot
utlufting av pistolbanen.
1.etasje
1. etasje i gymnastikkbygg III består av 1 stor gymsal, lager, trykkeri, en liten garderobe
og wc. Bygget/etasjen har egen inngang med trapp fra terrengnivå som fører inn til
hovedtrapperom og heis. I tillegg er bygget tilknyttet gymnastikkbygning II via
korridorsystemet.
Salen
Sal 3 er dobbelt så stor som de andre salene siden den ikke er delt i 2 med skillevegg.
Salen benyttes i dag til friidrett, treningslære, gymnastikk, store dansegrupper og
innebandy.
TILTAK: Salens funksjoner vurderes i sammenheng med de andre gymnastikksalene og
funksjonskrav omtalt i kapittel 13.7.
Lagerrom
Salen har 2 tilstøtende rom for lagring. Det ene lageret har en stor port salen og benyttes
til lagring av treningsutstyr. Det andre lagerrommet har utendørs adkomst og dør mot
salen og dette rommet benyttes i dag til lagring av stoler og bord til bruk under eksamen.
TILTAK: Lagerfunksjoner vurderes samlet i forhold til ny bruk. Det bør også legges til
rette for at enkelte lager kan benyttes til flere saler.
Trykkeri
Langs yttervegg som vender mot nordøst med vinduer i lyssjakt ligger i dag et trykkeri
(NIH-Media).
TILTAK: Trykkeriet kan flyttes dersom dette er hensiktsmessig i forhold til andre
funksjoner.
2.etasje
2. etasje består av korridor med vindusnisjer mot salene, undervisningsrom, teknisk rom,
wc og bk. Korridoren knytter seg til korridoren i gymnastikkbygning II samt til gangforbindelse
mot sentralbygget. (Tilknyttet korridoren ligger også hovedtrapp og heis.)
Korridor langs undervisningsrommene fører ut på veranda og trapp til terreng.
TILTAK: 2 undervisningsrom i denne etasjen er per i dag avstengt. Disse rom ønskes
gjenåpnet.
13.7 Gymnastikkbygningene – samlet funksjonsprogram
Treningssenter (underetasje)
Treningssenteret er i dag lokalisert i underetasje i gymnastikkbygning II.
Treningssenteret trenger arealutvidelse og dette innbefatter utvidelse i kjeller og bruk av
gymnastikksalene. (Bruk av gymnastikksalene er omtalt i eget avsnitt.)
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 30 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
TILTAK: Det er følgende behov nye arealer i underetasjen:
- Styrkerom utvides. (Forslagsvis inkluderes nåværende sykkelsal og gruppetreningssal
samt deler av skytebane i gymnastikkbygning III.) Det er behov for dagslys til
styrkerommet.
- 60 m testbane for løp/spenst (ev. lengst mulig opp til 60 m). Banen trenger et fysisk
skille mot styrkerommet.
- Testrom med adkomst fra styrkerom og inngang for henting og levering av tungt
utstyr.
- 2 stk. undervisningsrom med plass til 50 studenter. Adkomst til disse bør være fra
korridor (ikke gjennomgang treningssenter).
- Garderober fordeles på underetasje og 1. etasje med en total kapasitet på 70 menn
og 70 kvinner.
- Internforbindelse mellom styrkerom i underetasje og gruppetrening- /sykkelsal i 1.
etasje.
- Lager / låsbart rom for oppbevaring av utstyr.
- Det er behov for kjøreadkomst til styrkerommet for levering og henting av tungt
utstyr. Det er også behov for nærhet til utgang for undervisning som kombinerer
innendørs og utendørs aktiviteter.
Lager for friluftsliv (underetasje)
En mulig plassering av utstyrslager for friluftsliv er i underetasje i gymnastikkbygning III
(nåværende pistolbane). Beskrivelse av denne funksjonen er derfor plassert i dette
avsnittet (under kjeller / gymnastikkbygninger).
Nåværende lager er spredt på tre ulike lokaler i tillegg til utendørs lagring.
All undervisning i friluftsliv starter med oppmøte på lageret med uttak av utstyr og
avsluttes på lageret med vasking, tørking, reparering og innlevering av utstyr.
TILTAK: Det er behov for et samlet lager for alt utstyr til friluftsliv. En person vil ha
ansvar for å administrere lageret, men lageret bør organiseres slik at studenter i stor grad
kan organisere ut- og inntak av utstyr selv. Arealene må ivareta følgende funksjoner:
- Lagerplass for kanoer, kajakker, tilhengere og små seilbåter. Det legges opp til plass
for 50 stk. kanoer/kajakker, 2 stk. båthengere og 3 stk. små seilbåter. Lageret må ha
kjøreadkomst for bil med tilhenger. Det må legges til rette for spyling av utstyret.
- Lagerplass for mindre plasskrevende utstyr som kan oppbevares i hyller og skap.
Det antas å være tilstrekkelig med ca 50 m 2 til dette, inkl. et eget rom for
sikkerhetsutstyr.
- Tørkerom for telt, presenninger m.m. Det er gunstig med stor takhøyde slik at telt
kan henges på en stang som heises opp under taket. Tørkerommet bør ha kapasitet
til tørking av 5 – 7 fjelltelt, lavvoer eller presenninger.
- Verksted for vedlikehold og reparasjon av utstyr. Verkstedet må ha plass til
reparasjon eller vedlikehold av bl. a. kanoer og kajakker.
- Vaskerom (ev. sone) for vasking av turkjeler og stormkjøkken.
Gymnastikksalene (1. etasje)
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 31 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Gymnastikkbygningene nåværende bruk er beskrevet under kapittel 13.4, 13.5 og 13.6.
For fremtidig bruk er det ønskelig å gjøre en samlet vurdering av alle salene ut ifra
nåværende behov.
Gymnastikkbygningene har 3 saler a/600 m 2 . Sal I og II er underdelt i 2 halve saler (a og
b). En slik sal (på 300 m 2 ) er heretter omtalt som ½ sal.
TILTAK: Det er følgende nye og endrede behov for treningsfasiliteter:
Generelt.
Det legges opp til solskjerming som gir godt dagslys samtidig som det kan blendes av
med minst mulig reflekser i forhold til filming.
Gymnastikk og turn.
- ½ sal for fastmonterte apparater og utstyr for motorisk trening.
- ½ sal for frittstående felt (tilsvarende eksisterende sal 1b)
Det må være passasje, eventuelt delvis eller helt åpent mellom disse salene.
Treningssenter.
- ½ sal for gruppetrening.
- ¼ sal for sykkeltrening.
Det må være en internforbindelse fra denne etasjen til styrkerom i underetasje. I
tillegg må det være kjøreadkomst i nærheten for henting og bringing av sykler. En
del av garderobeanlegget for treningssenteret (se tidligere avsnitt) legges til denne
etasjen.
Nye og endrede behov vil gripe inn i nåværende bruk av gymnastikksalene. Det må
gjøres en avveining av nye behov satt opp imot nåværende bruk.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 32 av 92

14 Romprogram Registrering av dagens situasjon
11481 NIH -
Romoversikt
BYGGEPROGRAM
Arbeidsplass Romtype Netto Dagslys Ny funksjon Kommentarer
10 - Sentralbygget
Sentralbygget - Kjeller
B02 Teknisk 179,3
B03 Trapp,-trapperom 33,0
B05 Lager 14,2
Sentralbygget - Underetasje
Garderobeanlegg
C01 Garderobe 179,0
C02 Bad,dusj 22,3
C03 Korridor 46,6
C04 WC,damer 21,1
C05 Sluse 6,4
C06 Korridor 41,3
C06b Trapperom 18,4
C07 Teknisk 8,6
C08 Korridor 58,4
C09 WC,herrer 21,1
C10 Sluse 6,4
C11 Gard.omkledning 178,3
C12 Bad,dusj 21,7
C13 Vaskerom 22,2
C14 Vifterom 34,7
Tekniske rom
C15 Elektrisk 0,3
C16 Elektrisk 0,6
______________________________________________________________________________
STATSBYGG Side 33 av 92
foreløpig romnummerering, nettoareal, uten
sjakter, rød skrift er spørsmål til brukerne
Garderobeanlegg i tilfluktsrom koordineres med
Direktoratet for Sivilt Beredskap – søke om fritak?

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
C17 Teknisk 17,5 X
C18 Teknisk 5,5 X
C19 Elektrisk 54,4
C20 Kontor 9,1 X
C21 Teknisk 89,0 X
C22 Tavlerom 24,2
C23 Korridor 16,8
C24 Lager 8,5
C25 Lager 3,5
C26 Lager 6,8
C27 Lager 7,0
C28 Lager 25,3
C29 Lager 7,5
C30 Lager 7,4
C31 Lager 7,5
C32 Lager 5,4
C33 Korridor 4,4
C34 Korridor 15,2
C35 Trapp,-trapperom
Studentarealer -
auditoriet
47,6 X
C36
Auditorium
147,9 X
C37 Korridor 18,5
C39
Kontor
46,1 X
C40 Kontor 15,3 X
C41 Lager
Driftsenhet
11,6
C42
Oppholdsrom
30,4 X
samme bruk
spiserom for
rengjøringspersonell
C44 Kontor 8,5 X
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 34 av 92
Oppgradert audio-visuelt anlegg ønskes. Planfri
adkomst må etableres.
IKT rom i dag. På mellomnivå mellom U.etg og 1.etg.
Ingen planfri adkomst.
Funksjonelle arealer for EA
Funksjonelle arealer for EA

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
C45 Korridor 5,9
C46 Kontor 8,5 X
Funksjonelle arealer for EA
C48 Korridor 5,9 Funksjonelle arealer for EA
C49 Kontor 24,3 X
Funksjonelle arealer for EA
C50 Lager 14,8 X
Funksjonelle arealer for EA
C51 Lager 22,6 X
Funksjonelle arealer for EA
C52 Teknisk 23,8 X
Funksjonelle arealer for EA slå sammen med C14?
C53 Korridor 40,1
C54 Lager 3,2
C55 Lager 1,9
C56 Bad,dusj 11,0
C57 WC 2,5
C58 Bad,dusj 10,4
C59 WC 2,1
C60 Lager 7,7
C61 Lager 7,7
C62 Teknisk 7,5 Kjølemaskin for kjøkken
C63 Teknisk 2,7
C64 Bøttekott 1,4
C65 WC 4,5
C66 Sluse 3,9 X
C67 Lager 10,6 X
C68
Vrimleareal,-vestibyle,hall
87,2
Sittegrupper for studenter.
C69
Sentralbygget - 1.etasje
Trapp,-trapperom
Kantina
36,5 X
D02
Kantina
93,7 X
optimalt
antall?
Sittearealet. Adskilt fra øvrig sitteareal med foldevegg.
Ønskes utvidet av brukerne.
D03
Kantina
140,7 X
optimalt
antall?
Sittearealet. Adskilt fra øvrig sitteareal med foldevegg.
Ønskes utvidet av brukerne.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 35 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
D04
Kjøkken
D05 Kontor 4,4 X
D06 Oppvaskrom 14,0 X
D07 Elektrisk 1,4
D62 Fryserom 7,6
D63 Kjølerom 6,3
D65 Kjøkken
Kontorer
39,0 X
D08 Kontor 14,9 X kontor
D09 Kontor 15,4 X kontor
D10 Kontor 15,4 X kontor
D12 Kontor 11,4 X kontor
D14 Kontor 11,4 X kontor
D15 Kontor 7,3 X Kontor Ett kontor til?
D16 Korridor
Vrimleareal,-vestibyle,-
44,0 "Svømmehallgang"
D16a
hall
Svømmehallgarderober
Damegarderobe 1
175,3
D17 Garderobe 7,3
D17a Bad,dusj 2,1
D18 Sluse 3,6
D19 WC,damer 3,4
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 36 av 92
63,2
D20
Bøttekott,-vaskepost
4,7
D34 Garderobe 35,7
D38 Bad,dusj
Damegarderobe 2
39,2
D21 WC,damer 3,4
D22 Garderobe 4,7
D23 Sluse 3,6
Serveringsdisker, brettbane, kjøleskap (selvbetjening),
kasse.

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
D24 Garderobe 6,6
D24A Bad,dusj 1,9
D35 Garderobe 35,7
D39 Badstue 12,3 Felles adkomst fra Damegarderobe 1 og 2
D40 Bad,dusj
Herregarderobe 1
38,7
D25 Garderobe 6,6
D25a Bad,dusj 1,9
D26 Sluse 3,6
D27 Garderobe 4,7
D28 WC,herrer 3,3
D36 Garderobe 35,6
D41 Bad,dusj
Herregarderobe 2
38,9
D29 Garderobe 4,8
D30 WC,herrer 3,3
D31 Sluse 3,7
D32 Garderobe 7,2
D32a Bad,dusj 2,3
D37 Garderobe 35,8
D42 Badstue 12,3 Felles adkomst fra Herregarderobe 1 og 2
D43 Bad,dusj 39,3
D44
Korridor
49,8 X
Felleskorridor for alle svømmehallgarderober, med
adkomst til svømmehall ned én etasje
D45 Tavlerom 2,1
D46
D51
D52
Bøttekott,-vaskepost
Eiendomsavdelingen
Kontor
Kontor
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 37 av 92
2,1
30,4 X
12,9
Planløsning
revideres
Planløsning
revideres
Vises som Tavlerom

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
D52b
Kontor
8,3 X
Planløsning
revideres
D52c Kontor 8,2 X
D53 Kontor 16,3 X
D54 Sluse 2,6
D55 WC 3,3
D56 WC 3,1
D57
Bøttekott,-vaskepost
0,5
D58 Oppholdsrom 19,2 X
D59 Kontor 3,8
D60 Korridor
Vrimleareal,-vestibyle,-
19,5
D72
Sentralbygget - 2. etasje
hall 70,7 X
E01 Trapperom 35,8 Ikke omfattet av dette prosjektet
E02 Møterom 27,0 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E03 Korridor 73,8 Ikke omfattet av dette prosjektet
E04 Kontor 14,0 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E05 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E06 Kontor 12,8 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E07 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E08 Kontor 12,8 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E09 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E10 Kontor 14,0 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E11 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E12 Tavlerom 1,5 Ikke omfattet av dette prosjektet
E13 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E14 Kontor 29,8 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E15 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E17 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E18 Kontor 16,4 X Ikke omfattet av dette prosjektet
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 38 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
E19 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E21 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E22 Kontor 16,4 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E23 Kontor 11,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E24 Kontor 10,6 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E30 Korridor 87,0 Ikke omfattet av dette prosjektet
E31 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E32 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E33 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E34 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E35 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E36 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E37 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E38 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E39 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E40 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E41 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E42 Kontor 10,1 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E43 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E44 Kontor 11,8 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E45 Kontor 11,7 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E46 Kontor 11,8 X Ikke omfattet av dette prosjektet
E47
Datarom,-Kopirom
7,3
Ikke omfattet av dette prosjektet
E48 WC-HC 4,8 Ikke omfattet av dette prosjektet
E49
Bøttekott,-vaskepost
2,1
Ikke omfattet av dette prosjektet
E50 WC 2,8 Ikke omfattet av dette prosjektet
E51 Kjøkken 2,7 Ikke omfattet av dette prosjektet
E52 Møterom 10,2 Ikke omfattet av dette prosjektet
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 39 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
13 - Svømmehall
Svømmehall - Kjeller
A02 Robasseng 79,0 nedre del
A03 Basseng 64,6 nedre del
A04 Basseng 64,6 nedre del
A05 Teknisk 284,0
A06 Råvannstank 7,6
A07 Filtertank 25,2
A08 Rentvannstank 29,8
A09 Teknisk 250,6
A10 Trapperom 6,2
AS11
Svømmehall - Underetasje
Teknisk 2,3
B01 Lager 26,8
B02 WC 1,5
B03 WC 1,9
B04
Bøttekott,-vaskepost
2,1
B05 Lager 13,7
B06 WC 1,5
B07 WC 1,8
B08 Robasseng 127,4
B10 Korridor 59,3
B14 Korridor 110,1
B15 Lager 74,5
B19 Vifterom 17,3
B20 Trapp,-trapperom 23,0
B21 Vifterom 10,1
B22 Vifterom 9,8
B24 Robasseng 26,2
B25 Robasseng 26,3
B31 Teknisk 0,9
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 40 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
B32
Svømmehall - 1. etasje
Elektrisk 0,9
C01 Lager 14,8 X
C02 Laboratorium 14,8 X
C03 Kontor 14,8 X
C04 Kontor 14,8 X
C05 Kontor 11,0 X
C06 Korridor 37,8
C07 Trapp,-trapperom 13,2 X
C08 Svømmehall 465,6 X
C09 Hovedbasseng 306,5 X
C10 Kontor 13,1 X Vaktrom med vinduer mot begge bassenger
C11 Bad,dusj 3,2
C12
Bøttekott,-vaskepost
2,3
C13 Handikaptoalett 5,6
C14 Handikaptoalett 5,5
C15 Vifterom 33,1 X
C16 Vifterom 1,0
C17 Vifterom 0,9 X
C18 Elektrisk 1,2
C19 Vifterom 8,3 X
C20
Svømmehall - 2.etasje
D01
D02
D06
Plaskebasseng
75,0 X
Vrimleareal,-vestibyle,hall
89,1 X
Sluse
Lager
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 41 av 92
9,9
8,8
ikke på
tegningen
ikke på
tegningen
Adskilt rom med lavere takhøyde. Barnebasseng,
mindre dybde, høy kant.

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
D07
Lager
1,4
ikke på
tegningen
D09 WC 5,6
D10
Bøttekott,-vaskepost
3,0
D11 Lager 8,9
D12 Lager 8,9
D13 WC 5,1
D15 Tribune 204,1 X
D15A Korridor 65,3 X
D16 Trapp,-trapperom 10,4 X
D17
Bøttekott,-vaskepost
0,9
D18 Teknisk 0,8
D19
Gymsal
141,8 X
D20 Trapp,-trapperom 47,8
14 - Forbindelsesgang
C01 Lager 66,8
C01 Korridor 89,5
15 - Gymnastikkbygning I
Gymnastikkbygning I - Underetasje
A01
A02
Kontorer
Kontor
Garderobe
18,3 X
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 42 av 92
12,3
Ikke på
tegningen
Tørrtrening stup. Utgang balkong. Lagringsplass i
bakkant.
undervisningsrom
undervisningsrom

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
A06
Kontor
36,1 X
undervisningsrom
A09 Studieplasser 64,9 X Nyinnredet studieplasser til masterstudenter. 6p.
A12 Studieplasser 43,6 X Nyinnredet studieplasser til masterstudenter. 10p.
Utegarderobe-anlegg
Ønskes undervisningsrom med direkte adkomst til det
fri
A03 Korridor 71,4
A04 Vaktrom 4,4 Fjernes
A07 Korridor 40,7
A15 Tavlerom 1,2
A16 Teknisk 22,9 X
A17 Teknisk 7,5 X Inntakskammer for aggregat
A18 Vifterom 15,5 X
A19 WC 2,5 Adkomst fra felles gang
A20
Bøttekott,-vaskepost
1,8
Adkomst fra felles gang
A21 Lager 2,4 Adkomst fra felles gang
Dame utegarderobe
Ønskes undervisningsrom med direkt adkomst til det
fri
A22 Garderobe 137,8 Se på størrelsen
A23 WC,damer 5,3
A24 Bad,dusj 26,1
A25 WC,damer 1,3
A26 Badstue 11,1 fjernes
Herre utegarderobe
Ønskes undervisningsrom med direkt adkomst til det
fri
A27 Garderobe 121,5
A27a Lager 4,2
A27b Lager 4,5
A30
Garderobe
25,2
Lagerrom for utstyr som skøyting, skigåing, ballspill.
Låsbart rom med nettingvegg.
A31
Garderobe
25,2
Lagerrom for utstyr som skøyting, skigåing, ballspill.
Låsbart rom med nettingvegg.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 43 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
A32
Garderobe
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 44 av 92
25,5
Lagerrom for utstyr som skøyting, skigåing, ballspill.
Låsbart rom med nettingvegg.
A34 WC,herrer 5,3
A35 Bad,dusj 26,1
A36 Badstue
Lagerrom utegarderobe
11,4 fjernes
A37 Lager 11,9 Ok – til skøytebane og utstyr
A38 Lager 11,4 Ok
A39 Lager
Studentpub
23,5 Ok - til puben?
A41 Lager 24,2
A42
Trapp,-trapperom
4,1
ikke på
tegningen
A43 Studentpub 118,6 X
A48
Gymnastikkbygning I - 1.etasje
Trapp,-trapperom
20,9
ikke på
tegningen?
Adkomsttrapp til utegarderobene fra terreng- ok
B01 Korridor 24,0 X SiO barnehage i dag
B02 Korridor 63,7 SiO barnehage i dag
B03 Kontor 10,3 X SiO barnehage i dag
B04
Grupperom
33,0 X
studieplasser/
SiO barnehage i dag
kontor OK
B05 WC 2,1 X SiO barnehage i dag
B06
Grupperom
18,7 X
studieplasser/
SiO barnehage i dag
kontor OK
B07
Grupperom
18,7 X
studieplasser/
SiO barnehage i dag
kontor OK
B08
Grupperom
33,0 X
studieplasser/
SiO barnehage i dag
kontor OK
B09 WC 2,7 SiO barnehage i dag
B10 WC 0,9 X SiO barnehage i dag
B11 WC 1,0 SiO barnehage i dag

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
B12
Bøttekott,-vaskepost
0,6
SiO barnehage i dag
B13 Tavlerom
Turnsaler
0,4 SiO barnehage i dag
B14
Gymsal
305,0 X
apparatrom for turn.Ønskes slått sammen til en stor
slås sammen
sal for motorisk trening.
B15
Gymsal
306,7 X
rom for frittstående turntrening. Ønskes slått sammen
slås sammen
til en stor sal for motorisk trening.
B16 Lager 72,0 X Skistall/prep Kjøreadkomst i dag? Ja. Ikke viktig
B17 Lager – utstyr til salen 58,7
B18
Bøttekott,-vaskepost
1,0
B19 Gard.omkledning 7,3
B20 Bad,dusj 2,4
B21 Trapp,-trapperom 11,7
B22
Gymnastikkbygning I - 2.etasje
Bøttekott,-vaskepost
1,1
C01 Korridor 77,3 X
C02 Trapp,-trapperom 5,3
C03
Bøttekott,-vaskepost
1,2
C04 Vifterom 11,3
C05
Undervisningsrom
111,2 X
C06 Balkong 17,4 Adkomst fra undervisningsrom.
16 - Gymnastikkbygning II
Gymnastikkbygning II - Underetasje
A01
Undervisningsrom
27,5 X
studieplasser/
kontor?
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 45 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
A02 Korridor 31,9
A04
Kontor
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A05
Kontor
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A06
Lager
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A07
Undervisnings-rom
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A08
Undervisningsrom
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A09
Undervisnings-rom
10,3 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A10
Undervisnings-rom
15,7 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A11
Undervisnings-rom
15,7 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A12
Undervisnings-rom
10,2 X
studieplasser/
Grupperom
kontor?
A13
Undervisnings-rom
18,9 X
studieplasser/
kontor?
A14
Undervisnings-rom
8,0 X
studieplasser/
kontor?
A15 Korridor 20,6
Treningssenter vurderes flyttet/erstatter en av gymsalene
A16
Sykkelsal
91,5
vurderes
flyttet
Del av treningssenter. Ønskelig med dagslys,nærhet
til undervisningsrom.
A17
Gruppetrenings-sal
203,8
vurderes
flyttet
Del av treningssenter. Ønskelig med dagslys,nærhet
til undervisningsrom.
A18
Styrketrenings-rom
479,3
vurderes
flyttet
Del av treningssenter. Ønskelig med dagslys,nærhet
til undervisningsrom.
A21
Gymnastikkbygning II - 1.etasje
Lager 3,2
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 46 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
B01 Korridor 45,1 X Inngangsdør, planfri adkomst.
B02 Trapp,-trapperom 5,3
B03
Bøttekott,-vaskepost
1,1
B04 Korridor 63,5
B05 Gard.omkledning 7,3 lager
B06 Bad,dusj 2,4 lager
B08 Garderobe
Garderobeanlegg Herrer
10,3 lager
B09 WC,herrer 6,5 X
B10 Garderobe 29,4 X
B11 Bad,dusj
Garderobeanlegg
Damer
18,7 X
B12 Bad,dusj 18,7 X
B13 Garderobe 29,6 X
B14 WC,damer 6,5 X
B16
Bøttekott,-vaskepost
1,3
B17 Elektrisk
Gymsalfunksjoner
0,7
B18
B19
Gymsal
Gymsal
305,7 X
306,8 X
Gulv beholdes hvis mulig. Utstyres med moderne
teknologiske løsninger for mest mulig effektiv
pedagogisk bruk.
Gulv beholdes hvis mulig. Utstyres med moderne
teknologiske løsninger for mest mulig effektiv
pedagogisk bruk.
B20
Bøttekott,-vaskepost
1,0
B21 Lager 4,8
B22 Lager 30,7 X Til friluftsliv, med kjøreadkomst
B23 Lager 42,2 X Til Gymbygg 1, rom B14, B15
B24 Lager 44,0
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 47 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Gymnastikkbygning II - 2.etasje
C01 Korridor 34,5 X
C02 Korridor 57,1 X
C03 Balkong 17,7 X
C04
Undervisningsrom
35,4 X
gjenåpnes
som galleri
C04B
Kontor
36,6 X
gjenåpnes
som galleri
C04C
Kontor
10,8
gjenåpnes
som galleri
C05 Lager 10,2
C06 Vifterom 11,4
C07 Trapp,-trapperom 5,3
C08
17 - Gymnastikkbygning III
Gymnastikkbygning III - underetasje
Bøttekott,-vaskepost
Kontorer
A01 Verksted 39,3 X
A02 Korridor 22,7
A04 Korridor 22,3
A05 Kontor 10,3 X
A06 Lager 2,3
A07 Lager 7,7 X
A08 Kontor 10,3 X Opprettholdes
A09 Kontor 10,3 X Opprettholdes
A10 Kontor 10,3 X Opprettholdes
A11 Kontor 10,3 X Opprettholdes
A12 Kontor 10,3 X Opprettholdes
A13 Kontor 26,9 X Opprettholdes
A14 Lager 2,8
Pistolbane
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 48 av 92
1,2
Audiovisuelt utstyr for observasjon
Audiovisuelt utstyr for observasjon
Audiovisuelt utstyr for observasjon

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
utstyrslager
Pistolbane
med Friluftsleir A15 og A15A utgjør ett rom
A15
515,4 kjøreadkomst
utstyrslager
Pistolbane
med A15 og A15A utgjør ett rom
A15a
100,2 kjøreadkomst
A23 Lager 13,8 for pistolbane
A25 Oppholdsrom 15,9 oppholdsrom for pistolbane vurderes
A22 Lager 3,5
Teknisk rom Beslutning avventes pga kostnad / areal pistolbane
A16 Teknisk 12,7
A17 Teknisk 11,6
A18 Teknisk 20,4
A19 Vifterom 9,8
A20 Vifterom 9,8
A21 Teknisk 16,2
A24 Lager 12,5
A26 WC,herrer 6,9
A27
Bøttekott,-vaskepost
1,8
A28 WC,damer 4,7
A29 Korridor 43,1
A30 Sjakt-Heis 2,1
A31 Trapp,-trapperom 33,8
AT01
Gymnastikkbygning III - 1.etasje
Tavlerom 0,9
B01 Korridor 94,4
B03 Kontor 11,4 X
B04 Arkiv,-nærlager 3,0 X
B05 Kontor 13,9 X Kan endres
B06 Ekspedisjon 28,0 X Kan endres
B07 Kontor 9,2 X Kan endres
B08 Trykkeri 18,6 X kan endres plassering Kan endres
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 49 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
B09 Trykkeri 60,4 X kan endres plassering
B11 WC 2,0 X
B12 WC 1,9 X
B13 Lager
Gymsal
13,4 X
Gymsal
B15
611,0 X
B16 Lager 4,7
B17 Lager 29,9 X
B18 Lager 42,0 X
B19 Lager 40,0
B22
Bøttekott,-vaskepost
Fellesfunksjoner
1,1
B20 WC,herrer 3,1
B21 Bad,dusj 1,9
B23 Gard.omkledning 7,2
B24 WC,damer 3,0
BT01 Elektrisk 0,8
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 50 av 92
Gulv beholdes hvis mulig. Utstyres med moderne
teknologiske løsninger for mest mulig effektiv
pedagogisk bruk.
BT02
Gymnastikkbygning III - 2.etasje
Bøttekott,-vaskepost
0,8
C01 Korridor 11,8 X beskrevet som lager?
C02 Vifterom 11,4
C03 Korridor 15,1 X beskrevet som lager?
C04 Korridor 39,6 X beskrevet som lager?
C05 Korridor 33,6
C06 Undervisningsrom 60,4 "ukjent romløsning" skrevet på plantegning - ?
C07 Undervisningsrom 31,4
C08 WC,herrer 3,9
C09 Bøttekott 3,5

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
C10 Trapperom 48,2 X
C11 Løftebord større heis 900 x 1500 i dag.
C16 Sluse 6,4
C30 Sjakt-Heis 2,9
Rød skrift - ELFL
Blå skrift – FS, NIH
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 51 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
2 Bygningsteknikk
20 Generelt
Svømmehallen på idrettshøyskolen er under fredningsvurdering i det pågående arbeidet
med verneplan for Kunnskapsdepartementet. Gymnastikksalene, deler av sentralbygget
og forbindelsen mellom disse er vurdert som verneverdig i samme plan. Det henvises til
kapittel 0 for nærmere redegjørelse omkring dette.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Endringer og inngrep i
eksisterende konstruksjoner som berører vernehensyn skal avklares med Riksantikvaren
i denne sak.
Postnummereringen i dette kapittelet ikke løpende, men følger PA-ens tilsvarende
poster.
En del overordnede forhold som berører bygningsteknikk er omtalt i innledningen, kap.
0 og kap. 1
I tillegg til byggeprogram gjelder også detaljerte krav som er gitt i følgende
prosjekteringsanvisninger:
PA-2001 “Bygg”, versjon 14.04. 2008.
PA-2002 ”Riving”, versjon 01.02.2006
PA-2101 til PA-2183 Relevante geotekniske prosjekteringsanvisninger
PA-2991 “Bygningsakustisk prosjektering”. versjon 01.02.1998
Ved motstridende tekst gjelder byggeprogrammet foran PA-ene.
20.1 Bestemmelser og henvisninger
Statsbyggs PA 2001 skal legges til grunn for bygningsteknisk prosjektering . – (Utdrag til
orientering) : Prosjekteringen skal utføres i henhold til ny plan- og bygningslov av 1997
og lov om arbeidsmiljø med tilhørende forskrifter, herunder regelverk nyttet til SHA
(sikkerhet, helse, arbeidsmiljø) og ytre miljø. Retningslinjer i alle relevante NBI-
detaljblad skal følges
Miljøbevisste valg av bygningsmaterialer
Ved valg av bygningsmaterialer ønskes det at følgende retningslinjer skal gjelde så langt
praktiske og økonomiske forhold i prosjektet gjør det mulig:
Det velges materialer som medfører lav miljøbelastning gjennom hele livsløpet. Man skal
følge “føre-var” prinsippet. Det innebærer at mistanken om at et produkt (omfatter også
teknikken og prosessen forbundet med det) er miljøskadelig skal være tilstrekkelig til å
avstå fra å benytte det, og heller velge teknisk egnede alternativer. Se også kap. 0.8 i dette
byggeprogram.
De mest brukte byggematerialene i prosjektet bør velges på bakgrunn av en
miljøvurdering utført i henhold til “Miljødeklarasjon av byggevarer.
Anvisninger/retningslinjer for egendeklarasjon av byggematerialer” (Økobygg/NBI
1999). Det skal i størst mulig grad benyttes materialer med lang levetid og lite behov for
vedlikehold.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 52 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Trevirke fra tropisk regnskog skal ikke benyttes.
Det skal ikke anvendes stoffer og kjemikalier som står på myndighetenes Prioritetsliste
B og OBS-listen. Hvis unntak må gjøres, stiller Statsbygg som krav i dette prosjekt at de
prosjekterende og entreprenørene skal rapportere og begrunne slik bruk av stoffer og
kjemikalier på Prioritetsliste B og OBS-listen.
Byggematerialer som vil kunne føre til avgassing innendørs skal være lavemitterende i
samsvar med TR 1752, som også vil bli norsk standard, (TR 1752 “Ventilation for
Building Design Criteria for the Indoor Environment”, CEN, European Committee for
Standardisation, 1998).
Det legges opp til miljøvennlig valg av bygningsdeler, kildesortering av byggavfall, bruk
av resirkulerte materialer, bruk av miljødeklarerte materialer og materialvalg på bakgrunn
av The Enviroment Preferens Method. Eventuelle lokale/ kommunale
forskrifter/retningslinjer for håndtering av byggavfall skal følges.
20.2 Utforming og materialvalg
For romutformingen henvises til kap 0 og 1, eventuelt separat funksjonsprogram.
Prosjekteringsanvisninger beskriver løsninger som Statsbygg har gode erfaringer med.
En overordnet målsetting er at ny bygningsmassen skal prosjekteres med nøkterne
tekniske og økonomiske løsninger, hvor både investeringskostnader og drifts- og
vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen (årskostnader). De prosjekterende vil stå
fritt til å vurdere andre likeverdige løsninger for å oppnå prosjektets arkitektoniske
målsettinger.
Det henvises også til to tilstandsrapporter fra AL. Høyer av 09.01.2006 for hhv. Gymsal
1,2 , 3 og sentralbygg/svømmehall/velferdsbygg.
20.4 Toleranser
Det vises til PA 2001. Det kan bliaktuelt å avvike fra toleransekrav, særlig til planhet av
gulv.
20.5 Belastninger
Nye bygningskonstruksjoner dimensjoneres for belastninger angitt i PA-2001, pkt. 20.5.
Disse sammenholdes med byggeprogrammets romprogram.
20.6 Ombygging
Arbeidene skal gjennomføres iht. offentlige krav dersom ikke strengere krav angitt i
dette byggeprogrammet.
For dette prosjektets ombyggingsarbeider regnes det med at valg av løsninger og
materialer må tas spesielt med hensyn til kulturminnevern. Ved utomhus- og arbeider i
grunnen og nærliggende område kan det gjelde særskilte bevaringskrav.
Svømmehallen og tilhørende kommunikasjonsårer skal betraktes som fredet.
Generelt skal opprinnelige bygningsdeler /materialer ikke skiftes ut, men
repareres/restaureres. Dersom det av tekniske årsaker er nødvendig å foreta utskifting,
skal det gjøres med samme materialer, dimensjon og detaljering som opprinnelig.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 53 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Før eventuell utskifting av brukbare komponenter mv., skal det gjennomføres en kost-
/nyttevurdering av utskifting kontra å beholde det eksisterende.
Dersom spesielle forhold tilsier dyrere konstruksjonsløsninger og materialer enn
byggeprogrammet forutsetter, skal dette begrunnes overfor Statsbygg.
Det henvises også til to tilstandsrapporter fra AL. Høyer av 09.01.2006 for hhv. Gymsal
1,2 , 3 og sentralbygg/svømmehall/velferdsbygg
Det vises også til kap. 03.2 Bygningsutforming.
Det vises også til PA2001
21 Grunn og fundamenter
21.1 Orientering - forutsetninger
Eventuell utvidelse av svømmehall medtas ikke her.
21.2 Grunnforhold
Mest fjellgrunn
21.3 Beskrivelse av tiltaket
Utvendig drenasje kan måtte utbedres. Avklares tidlig under prosjekteringen.
(skisseprosjekt)
21.4 Etablering av byggegrop
Ingen, så lenge ikke svømmehall utvides.
21.5 Fundamentering
Eksisterende fundamenter gjenbrukes som de er. Antas at det er direktefundamentert til
fjell.
21.6 Forurensninger i grunnen
Det bregnes ikke med behov for utskifting av forurenset masser
21.7 Naboforhold
Ingen konsekvenser pga. ingen utvidelser, så lenge ikke svømmehall utvides
21.8 Utendørsarbeider
Begrenset til istandsetting av overflater etter eventuell utbedring av drenasje.
Økonomiinngang, inn/uttransport av varer, 3 m høyde i dag. Utredes om det kan økes.
Trapp Gymbygg II, fundament/nederste trinn sjekkes.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 54 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
22 Bæresystem
Hovedalternativet er at bæresystem, søyler, dragere, bjelker og dekker beholdes i de
deler av bygningsmassen som skal ombygges.
Hvis aktuelt, skal plassering av evt. nye søyler og andre bærende elementer sees i
sammenheng med eksisterende fasadeinndeling og ønsket om størst mulig fleksibilitet
for innredning, møblering o.l.
Forsterkninger, særlig for gymsalene må prosjekteres og plasseres/konstrueres slik at
krav til fremtidig funksjonalitet ivaretas. Bæresystemer må samsvare med øvrige
konstruksjonstekniske inngrep som gjøres for å tilfredsstille ny TEK
Det må tas hensyn til fremtidige utvidelsesmuligheter når dimensjoner på nye
bæresystemer bestemmes Akseptable deformasjoner vurderes ut fra både tekniske og
funksjonelle krav som fare for skade på andre bygningsdeler, lydlekkasje, fallforhold
m.v. Generelt bør nedbøyninger for det enkelte konstruksjonselement (fra
horisontalplan) ikke overstige 1/300 eller 25 mm.
Svømmehall, som behandles som fredet, må ikke tilføres nye/endrede laster som kan
medføre at bæresystem må endres/påbygges.
Det vises for øvrig til PA 2001.
Søyler og andre bærende elementer må plasseres slik at ønsket fleksibilitet for
innredning, møblering o.l. kan oppnås.
Reparasjonsarbeider av søyler og bjelker utføres, i utgangspunktet i et omfang som må
avklares under den tidlige prosjekteringen. Jfr. også de to tilstandsrapportene fra AL.
Høyer av 09.01.2006 for hhv. Gymsal 1,2 , 3 og sentralbygg/svømmehall/velferdsbygg
23 Yttervegg
23.1 Fasader
23.2 Vinduer
Det forutsettes generelt at yttervegger oppgraderes m.h.t .ny TEK, unntatt
svømmehallen, krav til U-verdier, varmeisolering evt, ny vindtetting, men behovet må
vurderes nærmere under prosjekteringen. Evt. utbedringsbehov p.g.a. skader eller
lignende må også vurderes nærmere.
Nye ytterveggsfelter skal bestå av bestandige materialer som krever lite vedlikehold.
Vedr. innbruddsikring vises til kap. 54.3.
Mesteparten av arbeidene utføres med materialer som opprinnelig benyttet.
Etterisolering utføres på innsiden, under forutsening av at løsningene ikke medfører
vesentlig økt risiko for frostskader på fasadene.
Jfr. de to tilstandsrapportene fra AL. Høyer av 09.01.2006 for hhv. Gymsal 1,2 , 3 og
sentralbygg/svømmehall/velferdsbygg
Vi ønsker å bevare/tilbakeføre vinduer i størst mulig grad.
Det er foreløpig forutsatt at vinduer ikke utskiftes i større grad. Oppgradering m.h.t.
varmeisolering, for eksempel ved utskifting av selve glassene kan påregnes. Behovet må
vurderes nærmere under prosjekteringen.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 55 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Det er forutsatt at karmer og rammer på alle vinduer som måtte beholdes skal pusses
opp utvendig og innvendig.
Behov for utskifting til brannhemmende glass eller glass med spesifikk motstand mot
innbrudd må vurderes for hvert enkelt vindu.
Evt. nye overlys og “golv til tak”- vinduer skal brukes på en hensiktsmessig måte, slik at
energieffektivitet og godt inneklima kan sikres på en rasjonell måte. Løsningene skal
normalt ikke brukes i ordinære arbeidsrom (for eksempel kontor, undervisnings- og
møterom).
Vinduer som blir berørt av endringer i fasadene, bør demonteres og lagres eller benyttes
til nødvendige utskiftninger.
Utforming og plassering av ny vinduer må være slik at vindusvask kan gjøres på en
rasjonell og trygg måte. Lufting må kunne gjøres samtidig som solavskjerming benyttes.
Vinduene skal være sikret mot innbrudd i luftestilling. Vedr. innbruddssikring vises til
kap. 54.3.
Terminal/datarom eller andre tilsvarende rom på markplanet skal ha ekstra beskyttelse
mot hærverk/innbrudd.
Eksisterende vinduer som skal fjernes, demonteres og lagres for gjenbruk eller lignende.
Jfr. de to tilstandsrapportene fra AL. Høyer av 09.01.2006 for hhv. Gymsal 1,2 , 3 og
sentralbygg/svømmehall/velferdsbygg
23.3 Solavskjerming. Blending
Skader eller behov for utbedringer eller omfang av behov for solavskjerminger utredes
tidlig under prosjekteringen (skisseprosjekt).
Graden av solavskjerming må sees i sammenheng med temperaturkravene i VVSkapitlet
og vernebestemmelsene i kap. 0.
Utvendig solavskjerming må være driftssikker og med individuell betjening.
Motorstyring er normalt bare aktuelt for høytsittende glasspartier.
Solbeskyttelsesglass skal være så fargenøytralt som mulig. Evt. blending må da løses med
hensiktsmessige innvendige gardiner
23.4 Inngangspartier og ytterdører
Inngangsparti skal tilpasses dagens UU-krav, samt eventuelt for varetransport. Dørene
skal ha automatisk åpning. Tiltak for å hindre trekk og inntransport av smuss og skitt,
medtas. Ytterdører restaureres eller skiftes om nødvendig.
Ytterdører skal normalt leveres med både "daglås" og "nattlås". Se for øvrig evt.
sikkerhetskrav i kap.0.5.
24 Innvendige vegger
24.1 Skillevegger / innvendige overflater
Innvendige vegger beholdes i stor grad, og overflateoppusses. Økt isolasjonsbehov på
ytterveggenes innsider må påregnes, unntatt svømmehallen. Innvendig overflate
gjenskapes mest mulig lik det opprinnelige.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 56 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
24.2 Dører
I vanlige kontorrom anses malte flater som tilstrekkelige, men i f.eks. korridor,
venterom, ekspedisjon, undervisningsrom osv. benyttes malt miljø (glassfiber)strie på
platekledning.
I toaletter og dusjrom kles veggene med keramiske fliser.
Innvendige betongflater kan sandsparkles og males, eller bare males i underordnede
rom.
Mulighet for, og i så fall omfanget av, gjenbruk av innvendige dører utredes.
Utskifting av innvendige dører, og i med glassfelt, og etablering av innvendige vegger
med glassfelt, tas i utgangspunktet ikke med
Innvendige dører skal være funksjonelt utført. Karmer med innlisting, terskler, dørblad,
evt. glass, fast beslag (dvs. hengsler, sparkeplater, låskasser etc) og løst beslag (pumper,
låser, håndtak, vridere, åpningsanordninger etc.) skal planlegges slik at offentlige krav og
brukerkrav blir tilfredsstilt.
Automatiske døråpnere vurderes der det skal foregå transport av varer eller utstyr, eller
som hyppig brukes av funksjonshemmede. Alternativt kan brannskilledører i
korridorsoner påkobles holdemagnet.
Eventuelle glassdører og sidefelt i trafikkarealer uten brannkrav skal utføres i herdet
glass eller laminert glass. Utforming av slike dører og felt skal utformes slik at de ikke
representerer fare for kollisjon.
Generelt skal det prosjekteres terskler til rom med lyd-/brannkrav. Døråpninger og
terskler skal dimensjoneres for rullestolbruk ( skrå terskel el. lign.) (jmf. kap. 29.9
Akustikk). Terskelfrie løsninger kan være berettiget i arealer med krav til rystelsesfri
trilling eller andre handicap-/transportbehov. Bruker må da være innforstått med at
lydkrav for dørene ikke nødvendigvis vil bli oppfylt etter en tids bruk.
Der det verken foreligger krav om brann- eller lydisolasjon kan terskel sløyfes til fordel
for enklere tilgjengelighet og et mer rasjonelt renhold.
Dører skal normalt leveres med systemlås. Låsesystemer skal velges i samråd med
Statsbygg. Gradering av tilgjengelighet skal vurderes.
Dører med adgangskontroll må tåle tung belastning.
25 Dekker
Gjenbrukes, regnes ikke med behov for oppgradering.
25.2 Gulvbelegg
Generelt skal det benyttes banebelegg med sveisete skjøter, minimum 2 mm vinyl eller
2,5 mm linoleum.
I toaletter og dusjrom benyttes keramiske fliser.
I underordnede rom utføres gulvet som stålglattet påstøp/betong malt med
støvbindende maling.
Keramiske uglaserte fliser, heller o.l. er aktuelle alternativer i publikumsarealer med stor
belastning.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 57 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Gulvbelegg i inngangspartier skal være slitesterke og fuktbestandige.
Alternative belegg for ovennevnte arealer kan vurderes, men slike forslag skal legges
frem for Statsbygg og eventuelt medtas i forprosjekt.
Gulvbelegg i gymsaler beholdes. Kun overflateoppussing tas med.
25.3 Himlinger.
Himlinger anvendes i den grad det er nødvendig for å imøtekomme de lydkrav som
gjelder. Mineralull skal være forseglet.
I kantinekjøkken o.l. må eventuell himling være vaskbar.
Alle betongflater, også over himling, skal støvbindes/males.
26 Yttertak
Yttertak hovedkonstruksjoner beholdes. Etterisolering vurderes.
27 Fast inventar.
27.1 Byggutstyr
Se kap 8
Med byggutstyr forstås bygningstilknyttet innredning som skal inngå i planlegging av
byggeprosjekter. Dette gjelder anskaffelser som er nødvendig for bygningens drift og
funksjon.
28 Trapper/ramper/ balkonger
Bakonger på svømmehall restaureres. Begrenset rehabilitering av utvendige trapper
/ramper for øvrig Utskifting av utvendig trapp i limtre på vestfasaden
29 Spesielt.
29.1 Varmeisolering.
Oppgradering til ny TEK, unntatt svømmehallen, medtas jfr. kap 0 , kap 23 og kap 3.
29.2 Branntekniske forhold.
Det må utføres en ny brannanalyse.
29.3 Krav til enkelte rom.
29.3.1 Tilfluktsrom
Oppgradering må skje iht. eventuelle krav til tilfluktsrom. (Evt. må det søkes om
sanering av tilfluktsrom.)
29.3.2 Avfallsrom
Avfallsrom skal utføres iht. PA 2001 og PA 9001
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 58 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
29.3.3 Arkiv
Utføres iht. til retningslinjer iht. Riksarkivaren. Kfr. PA2001
29.4 Glassgård
Ikke aktuelt
29.9 Akustikk
29.9.0 Generelt
De akustiske krav under gjelder generelt for nybygg. For rom som beholder plassering i
eksisterende bygg, må kravene justeres etter de eksisterende bygningsmessige forhold og
muligheter.
Bygget skal generelt oppfylle klasse C i NS 8175 “Lydforhold i bygninger,
Lydklassifisering av ulike bygningstyper”, der dette byggeprogram ikke angir strengere
krav. NS 8175, klasse C gjenspeiler Byggeforskriftene.
Det skal engasjeres akustisk rådgiver med ansvar for lydisolasjon, strukturlyd og
romakustikk for rom for tale, studios etc., samt lydisolasjon og vibrasjonsisolering rundt
tekniske rom.
Andre, mer generelle akustiske forhold mhp skillevegger, himlinger og støy overført via
ventilasjon anses i utgangspunktet som Ark./RIB/RIV´s ansvar.
29.9.1 Utendørs støy
Krav til maks. støynivåer fra trafikk etc. (målt innendørs)
(Ekvivalentnivå over arbeidstiden):
Myndighetskrav
(byggeforskrift
for skoler)
Statsbygg-krav
Kontorer 37 dB(A)
Auditorium,
Undervisningsrom,
Gruppe/Møterom,
Bibliotek, Lesesal,
etc.
30 dB(A) 30 dB(A)
For andre rom og for bygninger i spesielt støyende omgivelser må kravene stilles i
samråd med Statsbyggs akustiker.
For bygninger i støyende omgivelser skal vinduenes slagretning vurderes, slik at man får
minimal refleksjon via åpent vindusglass til personer innendørs.
Vedr. støy fra bygningen til utearealer og nabo, se punkt 29.9.5.
29.9.2 Lydisolasjon. Innvendige vegger og dører
Lydisolasjonskrav for endel typer rom (Rw'), dvs. målt i ferdig bygg:
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 59 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Kontorer
[Spesielle kontorer med
sammenhørende funksjon]
Skillevegger:
Etasjeskillere:
Mot korridor:
Kontorer
[Generelle kontorer]
Skillevegger:
Etasjeskillere:
Mot korridor
Møterom,
[Små grupperom,
skrivestuer, ekspedisjoner,
kontorer med
møtefunksjon.]
Skillevegger:
Mot korridor:
Undervisningsrom
Skillevegger:
Etasjeskillere:
Mot korridor:
Auditorier,
Store Møterom, AV-rom
Skillevegger:
Etasjeskillere:
Mot korridor:
Myndighetskrav
(byggeforskrift
for skoler)
48 dB
48 dB
35 dB
(Dør Rwlab>33 dB, dvs.
lydklasse 30 etter NS
3150)
Veggen bedre enn døra
(I praksis Rw,vegg ca 35-
40,
slik at total for vegg/dør
blir
Rw´>34 dB))
55 dB
48 dB
50 dB
Statsbygg-krav
34 dB
48 dB
-
37 dB
48 dB
Total vegg+vindu+dør:
Rw´>25 dB
Vegg/glassfelt: Rw> 30 dB
Dør Rwab>28, dvs.
lydklasse 25
44 dB
jmf. kravene for
undervisn.rom
48 dB
(Etasjeskiller:) 51 dB
35 dB
Dør Rwlab>33 dB, dvs.
lydklasse 30 etter NS 3150)
Veggen bedre enn døra
(I praksis Rw,vegg ca 35-40,
slik at total for vegg/dør blir
Rw´>34 dB)
55 dB
52 dB
lyddempet sluse mot
trafikkert korridor/foyer
(totalt Rw´>50dB)
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 60 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Lydisolasjonskravene medfører generelt at skillevegger ikke kan avsluttes enkelt under
nedforet himling.
Foldevegger må kun prosjekteres som visuelle skiller der kravet er lavere enn
30 dB.
Dører bør generelt ha faste terskler, jmf. punkt 24.2, unntatt der det er uttrykkelig behov
for rystelsesfri trilling. Der det evt. monteres terskelfrie dører må bruker være
oppmerksom på at lydisolasjonskravene ikke kan oppfylles.
Hustrykkeri må vurderes spesielt mhp støy. Dersom rommet benyttes til mer enn vanlig
kopiering, vil støykrav i størrelsesorden Rw´ >52 dB være nødvendig, samt sluseløsning
for dør, og vurdering av vibrasjon (helst ligge med gulv på grunn). For vanlige kopirom
er anslagsvis Rw´ >48 dB og lyddør 30 dB etter NS 3150 tilstrekkelig, noe avghengig av
planløsningen.
29.9.3 Akustisk regulering. Kledninger/himlinger
Lydabsorpsjon skal fortrinnsvis foretas i tak. Enkeltkontorer har vanligvis ikke behov
for lydabsorberende himling, men ut fra forventet innredning må dette vurderes opp
mot byggeforskriftenes krav til min. absorpsjonskoeffisient på 0,2 i arbeidslokaler med
støyende virksomhet (jmf. NS 8175, kl. C).
Følgende rom bør ha nedforet lydabsorberende himling med midlere
absorpsjonskoeffisient større enn 0,6 (middel for 100-3150 Hz):
Publikumsarealer, Trafikkerte korridorer, Ekspedisjoner/ Forkontorer/ ResepsjonerMøte-/Gruppe-
/Konferanserom, Datarom, Undervisningsrom, Kontorer med mer enn én arbeidsplass eller med
møtefunksjon, Lesesal, Bibliotek, Laboratorier med støyende virksomhet/avtrekksvifter eller flere
arbeidsplasser, Avkoplingsrom, Hvilerom, Sykerom, Kantine, Kjøkken (hygiéne-absorbent), Verksted,
Kopirom, Gym.saler, Svømmehaller, Trimrom, Telefonsentraler og andre rom med tilsvarende støynivå
eller støyømfintlighet.
Spesielle løsninger som f.eks. kombikontorer må i de fleste tilfeller ha mer absorbenter
enn enkeltkontorer. For undervisningsrom henvises til byggeforskriftenes
etterklangskrav, som er maks. 0,8 sek. (jmf. NS 8175, kl. C)
I mindre møterom bør etterklangstiden være noe kortere, anslagsvis 0,5 sek.
Rom for tale (auditorier, undervisningsrom/større gruppe-/og møterom) må
etterklangsberegnes av akustiker og bør ha reflektor (evt. skrå) over/foran talerplass
(evt. over møtebord), samt akustisk behandling av bakvegg for å unngå ekko. Nakne,
parallelle flater og krumme flater som kan gi fokusering bør unngås.
I auditorier og stort møterom (m/audiovisuell utrustning skal prosjektering av
reflekterende/absorberende flater samordnes med prosjektering av elektro-akustisk
anlegg mhp høyttalerplasseringer etc. Det vises til Statsbyggs prosjekteringsanvisning PA
5551, ROM-AKUSTIKK og ELEKTRO-AKUSTISKE ANLEGG for Generelle
Auditorier.
Resepsjons-arealer må sikres gode akustiske forhold ved skjermvegger og absorbenter.
Det er i den senere tid kommet en del klager på for åpne løsninger mellom respsjoner
og større foyer-arealer.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 61 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
29.9.4 Trinnlyd
Mineralullflater i luftkontakt med rom må være forseglet mot mineralfiber/støv med
duk eller lignende som ikke gir nevneverdig reduksjon av lydabsorpsjon.
NS 8175 kl C angir Krav til Etterklangstid i Fellesarealer og Korridorer: 0,9 s (tidligere
1,3 s), og 0,4 sek i Undervisningslandskap.
Dette indikerer behov for utstrakt bruk av lydabsorbenter både i himling og på vegger i
slike arealer. Det eksakte etterklangskrav bør dog kunne dog vurderes noe ut fra
planløsningene.
Fra undervisningsrom etc.
(møterom) til andre undv.rom og øvrige
oppholdsrom
Fra felles gang, trapperom, trapp o.lign.
(kantine) til undervisningsrom etc. og
oppholdsrom
Statsbygg-krav
(jmf. byggeforskriftene skoler
og NS 8175, kl. C)
Maks. Trinnlyd-nivå, L n,w [dB]
63
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 62 av 92
58
Fra formingsrom (og
53
verksteder/støyende lab´er) til
undervisningsrom og øvrige
oppholdsrom
Store Auditorier 48
Også i kontorlokaler bør trinnlyddempende belegg vurderes i trafikkerte arealer over
ømfintlige rom. Rom med spesielt høyt nivå fra trinnlyd (f.eks. trimrom) bør ikke
plasseres nær ømfintlige rom.
29.9.5 Tekniske installasjoner
Støy/Vibrasjon/Lydisolasjon
Krav til maks. støynivå fra tekniske installasjoner er angitt i ventilasjonskapittelet.
Det må legges vekt på å minimalisere støy fra avtrekkskap etc. i lab´er etc.
Støyende/vibrerende utstyr som kjøleaggregater, sentrifuger og
støy/vibrasjonsømfintlig utstyr som elektronmikroskoper må kartlegges i detalj før
konkrete tiltak kan prosjekteres og konkrete krav stilles (akustisk rådgiver).
Det vil kunne bli ønskelig at noe slikt utstyr vibrasjonsisoleres, og at spesielt vibrasjonsømfintlig
utstyr plasseres med gulv på grunn eller på dekker som ikke er kritiske mhp
vibrasjoner fra maskiner eller gange.
Støykravene i VVS-kapittelet gjelder "summen" av alle tekniske installasjoner.
Heismaskin, ventilasjonsaggregater og evt. kjøleaggregater må vibrasjonsisoleres og ikke
plasseres nær støyømfintlige rom. Det skal fremlegges beregning som viser 95 %
isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. Vedr. støy fra heis vises dessuten til Statsbyggs
Prosjekteringsanvisning PA 6201.

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
29.9.6 Diverse.
VVS- og el.- gjennomføringer må prosjekteres og utføres slik at de ikke umuliggjør
lydisolasjonskravene i punkt 29.9.2. El-kanaler må dyttes/tettes og bør ikke benyttes
gjennom vegger med lydisolasjonskrav Rw'= 48 dB. Generelt vil de være behov for
lydfeller for rom med krav Rw' =48 dB eller høyere, for å unngå overhøring mellom
rommene.
For støy fra bygningen (VVS-etc.) til utearealer samt nabo etc. vises til byggeforskriftene.
I tettbebyggelse benyttes også krav mot nabo tilpasset tid på døgnet og forventet
bakgrunnsstøynivå (f.eks. utendørs nivåer på
35 dB(A) om natten og søn-/helligdager, 40 dB(A) om ettermiddagen, og evt.
tillempning med 45 dB(A) på dagtid med trafikk etc.)
Bygge-og anleggs-støy skal i utgangspunktet følge kravene fra Oslo Kommune, Helseetaten,
i påvente av nasjonale krav. I områder med ømfintlige naboer, skal det medtas i
entreprisene at det skal fremlegges beregning av forventet støynivå fra bygg- og
anleggsvirksomhet, med angivelse av tiltak, før arbeidet settes i gang.
Statsbyggs akustiker skal konsulteres i tvilsspørsmål og holdes underrettet om
prosjekteringen med direkte kopi av akustikk-rapporter etc.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 63 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
3 VVS-tekniske anlegg
30 Generelt
30.1 Spesielt
De nye VVS-installasjonene prosjekteres og utføres i samsvar med Statsbyggs
administrative bestemmelser, gjeldende offentlige lover og forskrifter, stedlige
myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante tekniske standarder.
De klimatekniske installasjonene skal oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven og
byggeforskriftene. Det vises spesielt til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 « Klima og
luftkvalitet på arbeidsplassen» samt etterfølgende tabell 30.1.
VVS-tekniske installasjoner skal dersom ikke annet er avtalt, utføres i henhold til
«Ytelsesbeskrivelse for RI/ARK» samt aktuelle prosjekteringsanvisninger. Generelt
legges godkjente PA-er ut på Statsbyggs hjemmesider på
http://www.statsbygg.no/Dokumenter/Prosjekteringsanvisninger/, og de kan fåes ved
direkte henvendelse til Statsbygg. Romprogram, byggeprogram og eventuelt tegninger
angir omfang.
Det legges stor vekt på energiøkonomisering ved koordinert planlegging av det totale
byggeobjekt. Alternative energiformer og oppvarmingssystemer skal utredes. Energi- og
effektbudsjett samt årskostnader utarbeides for de aktuelle alternativer.
Tabell 30.1 angir oppdragsgivers og brukers krav og forventninger mht. luftmengder,
lufthastigheter i oppholdssonen samt lyd- og temperaturkrav.
Krav til spesialrom som ikke er ført opp i tabellen kompletteres i samråd med
oppdragsgiver.
Svømmehallen på idrettshøyskolen er under fredningsvurdering i det pågående arbeidet
med verneplan for Kunnskapsdepartementet. Gymnastikksalene, deler av sentralbygget
og forbindelsesgangen er vurdert som verneverdig i samme plan. Det henvises til
kapittel 0 for nærmere redegjørelse omkring dette.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av rister, utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende
konstruksjoner skal avklares med Riksantikvaren.
De VVS- tekniske grunninstallasjonene er i hovedsak fra byggeår ca 1966-1969, og det
er derfor behov for en total utskifting av disse.
Unntaket er kantinekjøkkenet i Sentralbygget som ble rehabilitert i 2003 og
treningssentret i kjelleren til Gymbygg II.
Byggene har varmeforsyning fra energisentralen i Sentralbygget for oppvarming
gjennom radiatorer og konvektorer samt egne forvarme- og ettervarmeberedere
(elektriske).
Byggene har lokale ventilasjonsanlegg.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 64 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Gymbyggene har 3 ventilasjonssystemer. Alle systemene har vannbåren varme, og to av
systemene er utstyrt med varmegjenvinningssystem. Systemet for gymsalene har ikke
gjenvinning. Sentralbygget og svømmehallen har 3 ventilasjonssystemer, plassert i
forskjellige deler av bygningene. Systemene er splittet med tillufts- og avtrekkssystemer.
Mekanisk har alle systemene nådd sin tekniske levetid. Systemene er delvis
bygningsmessige konstruksjoner. Styringmessig er anleggene helt utrangerte med
analoge og pneumatiske automatikkanlegg.
Det anbefales at samtlige systemer fornyes til enhetsaggregater med roterende
varmegjennvinnere og nytt automatikkanlegg med overvåkning og implementering i SDsystemet.
Dette vil innebære bygningsmessige tilpasninger. Vurderinger må tas med
hensyn på å benytte dagens ventilasjonsrom i kombinasjon med nye løsninger som
plasseres hensiktmessig i forhold til vedlikehold og fremtidig drift.
I bygningene er sanitæranlegg med servanter, dusjer og toaletter i ferd med å passere sin
forventede levealder og skal skiftes ut. Dette gjelder særlig i garderobedelen til Gymbygg
I som benyttes i forbindelse med kunstfrossen bandybane.
Bygningenes funksjon og bruk er vesentlig endret siden bygningene var nye.
VVS-rådgiver må ta med nødvendig riving i sin anbudsbeskrivelse.
VVS-rådgiver må foreta en vurdering av foreliggende forslag for ombygging og sørge
for at det innplasseres hensiktsmessig med tekniske rom og føringsveier for å kunne
betjene bygget.
Det skal medtas energimålere til varme og strøm samt vannmålere med avlesning på SDanlegg
for de enkelte delene av Gymbyggene og svømmehallen.I tillegg skal mengde
tilført friskt matevann(liter) til hver av bassengene måles og registreres over SD-anlegg.
Det øvrige måleutstyr som medtas på SD-anlegg i forbindelse med vannbehandlingen
henvises det til kap. 7.5.8 (Dosering, automatikk og måleutstyr) Håndbok 52, Bade og
svømmeanlegg, NBI.
Svømmehall: korrosjonssikring av VVS- og renseanlegg
Tekniske installasjoner og utstyr skal være utformet slik at oppsamling av vann og
klorider etc. unngås. Det skal også være utformet slik at de lett kan rengjøres.
Kanaler og ventiler og etc. for luftbehandlingsanlegget i badeanlegget og andre fuktig
rom må overflatebehandles. ”Syrefaste” komponenter vil få misfarging og anbefales
ikke. Varmeforsinkete kanaler skal korrosjonsbehandles/males som angitt for
stålkonstruksjoner foran etter nødvendig forbehandling.
Det må dokumenters at luftbehandlingsaggregater, varmevekslere, spjeld etc. er utført
for slik aggressiv atmosfære. Ofte er standard komponenter kun utført av forsinkede
tynnplater eller ubehandlet aluminium, som ikke gir tilfredsstillende
korrosjonsbeskyttelse i dette miljøet.
Komponenter av stål eller kobber for renseanlegget må unngås, og rør og plater av
ordinær ”syrefast” kvalitet kan gjennomtæres eller sprekke på kort tid. Aldrings- og
kjemikaliebestandige plastkomponenter, (alternativ titan for varmevekslere) kan
anvendes etter tilstrekkelig dokumentasjon av egenskapene.
Det skal foreligge en komplett dokumentasjon av bestandigheten for renseanlegget.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 65 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
INNEKLIMAKRAV tabell 30.1
Romtype Operativ temperatur Luft- Luft- Frisklufts- Støy- Anmerkninger
hastighet fuktighet mengde* tall
Sommer Vinter pr. pr.
Natt Dag 20°C 25°C m² pers.
Min. Maks Min. Min. Maks Maks Min. Maks Min. Min. Maks
°C °C °C °C m/s m/s %RF %RF m³/h m³/h NR
Felles funksjoner
Kontorer 21 26 15 20 0,15 0,20 10 30
Personalrom 21 26 15 20 0,15 0,20 10 30
Lager 21 26 15 20 0,15 0,20 5 35
Publikumstoaletter 21 26 15 20 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. sete
Kopirom 21 28 15 20 0,15 0,20 5 30
EDB-rom
Små auditorier < 100 plasser
Grupperom
Idrettshaller
21 24 15 20 0,15 0,20 35 Brukerkrav skal følges
Idrettshall/gymsal 18 26 15 19 0,15 0,20 10 30 30
Materialrom/lager 18 26 15 19 5 35
Garderober 21 26 15 20 0,15 0,20 15 30
Dusjrom 26 26 18 22 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. dusj
Svømmehall Vinterforhold
Svømmebasseng* (28) (32) (28) (28) 0,15 0,20 45-55 5-7
40 RF sommer kan gå opp til
luftshiftinger
pr. Time
65-70%
Terapi-/opplæringsbasseng* (30) (34) (30) (30) 45-55
Dusjrom til svømmehall 24 30 20 26 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. Dusj, overluft fra
svømmehall
Badevaktrom 24 26 20 24 0,15 0,20 30 DX-kjøleaggregat
WC i tilknytting til svømmehall 30 30 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. sete
Garderober 22 26 20 22 0,15 0,20 15 30 Klimaskille mellom dusj og
garderobe
Omkledningsrom 21 26 15 20 0,15 0,20 15 30
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 66 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Skytebane for pistol ? ?
Badstue - - - - 0,15 0,20 ihht
for-
skrifts
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 67 av 92
krav
30 Badstuovn monteres,
overstrømnig av luft fra tilstøtende
rom
Drift/tekniske arealer
Renholdssentral 21 26 15 20 0,15 0,20 15 30 30
Renholdssentral haller 21 26 15 20 0,15 0,20 30 35 Spesialavtrekk vurderes
Avfallsrom 5 5 40 Godt avtrekk, mekanisk kjøling
vurderes, 1 stk rustfri vask,
gulvsluk
Tekniske rom 20 - 20 - 0,20 0,20 5 1. stk rustfri vask
Andre arealer
Korridorer og lignende B-arealer 21 26 15 20 0,15 0,20 5 30
Dusj 23 26 18 22 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. dusj
WC 21 26 15 20 0,15 0,20 100 35 Luftmengde pr. sete
Teknisk rom, svømmehall 21 26 15 20 0,15 0,20 10 Eget aggregat
Utgjevningsbasseng Eget avtrekk, plast kanal benyttes
• Angitte luftmengder er veiledende. Friskluftmengder skal være i henhold til foran nevnte forskrifter.
• Kravet til maksimumstemperatur kan overskrides opp til 50 timer i et normalår.
*Svømmehall
• Lufttemperaturen i bassenrom skal være 1-2 grader over vanntemperaturen for redusere fordampningen.
• Normal luftfuktighet i badeanlegg bør være 45-55% ved innetemperatur på ca 30 °C. For eksisterende bad som er prosjektert og
bygget for lavere temperaturer og damptrykk, vil dette være alt for store påkjenninger. RIV i samråd med RIB/bygningsfysikker skal
gjøre en komplett vurdering av dimensjonerende temperatur- og fuktforhold.
• Ventilasjonsanlegget skal gi et permanent undertrykk på minst 10-20 Pa, for å redusere risikoen for luftlekkasjer og kondensskader.
• Høy temperatur og relativ fuktighet krever at skillekonstruksjoner mot andre soner i bygningen er luft- og damptette

31 Sanitæranlegg
31.1 Generelt
31.2 Spesielt
BYGGEPROGRAM
Alle vann- og avløpsledninger samt sanitærutstyr skiftes i sin helhet. Det leveres og
monteres et komplett sanitæranlegg basert på en nøktern og god standard. For
svømmehall og dusjavdeling må utstyret være bestandig og korrosjonssikkert.
Temperatur i svømmebasseng skal holde 28 °C. Temperatur i opplæringsbasseng skal
holde 32 °C. Det skal i installeres et nytt rensesystem/vannbehandling for de to
bassengtypene.
Anlegget skal utføres fortrinnsvis skjult der det er mulig ellers åpent.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av rister, utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende
konstruksjoner skal avklares med Riksantikvaren.
Svømmehall med tilhørende rom (toaletter, dusjanlegg og lignende)samt renseanlegg
skal i den grad det er mulig utformes i henhold til ”Forskrift for badeanlegg, bassengbad
og badstu m.v” datert 13.06.96 samt tilhørende rundskriv. Denne forskriften er senere
komplettert i ”Retningslinjer for vannbehandling i offentlige bassengbad”
Rør som legges skjult, skal legges som “rør-i-rør” system i henhold til håndbok 42 og
Våtromsnormen. Lekkasjepunkt for ”rør-i-rør” føringer skal legges til områder der
lekkasjevann blir ført til sluk eller kan detekteres, uten at det fører til vannskader.
Fordelerskap utsyres med avstegningsventiler. Antall og plasseringer av fordelerskap
avklares nærmere med brukerne.
Ledninger for varmt vann skal være utstyrt med sirkulasjonsledning (alternativt selvregulerende
varmekabel) som sikrer min. 55 O C vanntemperatur på tappestedet.
Ventetid på varmtvannet bør ikke overskride 10 sekunder.
Oppvarming av varmt tappevann skal skje ved hjelp av direkte varmeveksling mot
primæranlegget og med bruk av akkumulatortanker.
Alle installasjoner skal utføres slik at det ikke er noen som helst fare for vekst av
legionella. Eksempelvis nevnes: Temperatur på tappevann må være høyere enn 65 ºC.
Etter blandeventiler må det medtas systemer som i utgangspunktet ivaretar regelmessig
automatisk/manuell gjennomspyling med varmt vann høyere enn 65 ºC, dette for å
drepe og forebygge mot eventuelle vekst av legionella. (se Forskrift og miljørettet
helsevern og Forebygging av legionellasmitte)
For dusjavdelinger for både svømmehall og gymbygg skal det medtas elektronisk styrt
system for gjennomspyling med varmt vann (personsikkerhet må ivaretas) for sikring
mot legionella). Blandesentraler medtas for hver dusjavdeling. Til vanlig dusjbruk skal
vann slås på elektronisk og stenges automatisk etter ca. 30 sek. Dusjanlegg må være
vandalsikkert. Minst én dusjarmatur utstyres med varmt og kaldt vann, slik at en har
mulighet for kald dusj. Det skal også være minst én dusj som tilrettelegges for HC.
Servantarmaturer skal være i vandalsikker utførelse gjerne med tidsstyring (7 sekunder).
______________________________________________________________________________
STATSBYGG Side 68 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Gulvsluk skal være i plast og med solid rist i syrefast stål beregnet for offentlig miljøer.
Vanlig bolig kvalitet skal ikke anvendes. For gulv med lavt liggende membran skal sluket
ha forhøyningsring opp til gulvoverflaten. Sluk i gulv og gulvmembran skal være prøvd
sammen med hensyn til vanntetthet.
I svømmehall og dusjavdeling skal det medtas tilstrekkelig med renner/gulvsluk, for
spyling av gulv. Det medtas slangetromler beregnet for lavtrykk (ca. 10 bar) for spyling.
Vannkapasiteten må være god, dvs kapasitet som for branntromler. Fall på gulv må være
slik at spylevann ikke havner ut i bassengrenne eller basseng. Alle vannrør og avløpsrør
utføres i bestandig materiale som tåler det klorholdige vannet.
I basseng må det tas med tilstrekkeilig antall dyser for behandlet oppvarmet vann. Det
må dokumenteres at gjennomspylingen er tilstrekkelig. Det skal medtas bunnventil for
tapping av basseng.
Avløp fra laboratorium må gå til oppsamlingstank dersom det stilles krav om det fra
myndighetene.
Avløpsledninger som fører etsende væsker er forutsatt i korrosjonsbestandig materiale.
Avløpsledninger i som ligger åpnet i kjeller i svømmehall skal være av plast.
Rustfrie rør skal unngås for vanlig trykkvann og spesielt for høytrykksvann.
Det skal være servant i undervisningsrom, møterom og andre rom med kritt-tavle.
Det må foretas inspeksjon av bunnledninger under bygget for å kartlegge om disse er in
slik forfatning at de fortsatt kan benyttes.
Overvann fra tak skal vurderes gjenbrukt i bygningen, eller fordrøyd infiltrert i
tilknytting til grøntområdet rund bygget.
Det er medregnet tilknytninger til utstyr i storkjøkken, tekjøkken, utstyr som leveres av
leietaker, brukerne etc.
Tappearmatur er forutsatt ettgreps i utførelse.
For urinaler skal det være automatisk spyling, bevegelsessensorer.
Alle toaletter skal være vegghengte
I følgende rom leveres (tilknyttes) spesialutstyr: (rom og utstyr spesifiseres): RIV
konferer med brukerne.
32 Varmeanlegg
32.1 Generelt
32.2 Spesielt
Det leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og
ventilasjonsvarmebehovet. System for vannbåren varme skal primært benyttes.
• Eksisterende varmeanlegg skiftes ut i sin helhet til varmeveksler i eksisterende
varmesentral.
• VVS-rådgiver må kartlegge om eksisterende varmevekslere er store nok. Dersom
vekslerne ikke er av tilstrekkelig dimensjon må det tas med nye vekslere i prosjektet.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 69 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
• Generell oppvarming er forutsatt dekket av brennlakkerte radiatorer med
termostatisk ventil. Det skal tas hensyn til byggets originale interiør ved valg av
radiatortype. Radiatorer plasseres fortrinnsvis under vindu.
• Anlegget dimensjoneres for temperaturforhod tilpasset sentralvarme. Det nye
varmeanlegget dimensjoneres som lavtemperaturanlegg. Returledningen går til
kjølekretsen (varmepumpeanlegget for utendørs kunstgressbanen)
• Dusjrommene forutsatt oppvarmet av vannbåren gulvvarme
• Følgende arealer er forutsatt oppvarmet via ventilasjonsluften:
svømmehallen
33 Brannslokkingsanlegg
33.1 Generelt
33.2 Spesielt
Dersom bygget eller deler av bygget skal sprinkles, skal det levers og monteres et
komplett brannslokkingsanlegg basert på byggets funksjon, utforming og materialbruk.
Type brannslukkingsanlegg skal anbefales på bakgrunn av vurdering fra brannteknisk
rådgiver.
Sprinkleranlegg skal dersom ikke annet er avtalt være godkjent av Forsikringsselskapenes
Godkjennelsesnemnd. Innstøpte ledninger tillates ikke.
Bygget skal utsyres med nødvendige antall brannslanger i innfelte skap i henhold til
lokalt brannvesenskrav.
I datarom og sikkerhetsarkiv er det forutsatt følgende brannsikringstiltak: vanntåke, gass,
håndslokkeapparater, tørranlegg og lignende.
Byggutstyr: Komplett brannslokking
Brukerutstyr håndslokkere
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av rister, utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende
konstruksjoner skal avklares med Riksantikvaren.
34 Gass- og trykkluftsanlegg
Inngår ikke i prosjektet.
35 Kuldeanlegg
35.1 Generelt
Det leveres og monteres et komplett kuldeanlegg basert på NS 4622 og Norsk
Kuldenorm.
Anlegget skal dekke:
- komfortkjøling (kjølekonvektorer og ventilasjon)
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 70 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
35.2 Spesielt
- teknisk kjøling (server-/edb-rom, kopi-printerrom etc.)
• Kjølebehovet er forutsatt dekket av en kjølemaskin basert på isvann. Maskinen skal
ha regulering i så mange trinn at gunstig drift oppnås. Ved valg av maskin skal det
legges vekt på effektfaktor og energiforbruk. Det skal primært benyttes maskiner med
væskekjølt kondensator og tørrkjølere. Tørrkjølere skal dimensjoneres slik at
utendørs lydkrav tilfredstilles.
• Det er forutsatt primærkjøling via ventilasjonssystemene. For rom med stort
kjølebehov og av hensyn til fleksibiliteten i lokalene må behovet for lokal kjøling
vurderes.
• I forbindelse med lokalkjøling er det forutsatt direktevirkende ventiler
(sekvensregulering mellom kjøle- og varmeelementer).
• Datarom, kopieringssentraler etc. kjøles via dataromskjølere, for eksempel
fancoils(byggutstyr) .
• Prosjekteringsgruppen skal vurdere behovet for frikjøling
• Det er forusatt tørrkjølere for dumping av overskuddsvarme. Disse må plasseres slik
at støy og vibrasjoner til omgivelsene og bygget unngås.
• Som byggutstyr skal det leveres
1 stk. prefabrikkert kjølerom for kjøkken
1 stk prefabrikkert fryserom for kjøkken
• For svømmehall er det behov for kjøleteknisk avfuktningsanlegg.
36 Luftbehandlingsanlegg
36.1 Generelt
36.2 Spesielt
Det leveres og monteres et komplett luftbehandlingsanlegg med filtrert, forvarmet og
kjølt tilluft. Anlegget er balansert mht. tilluft og avtrekk og er utstyrt med
varmegjennvinning tilpasset ulike bruksområder.
Vedlagte tabell 30.1 angir tillatte temperaturgrenser ved dimensjonerende uteforhold.
Det må tas hensyn til dagens klimaforhold i svømmehallen. RIV i samråd med
RIB/bygningsfysikker skal utføre en grundig kartlegging av dimensjonerende
temperatur- og fuktforhold.
Alle ventilasjonssystemer som er beregnet for døgnkontinuerlig drift (som for eksempel
svømmehall) skal ha SFP-faktor på maksimalt 1,5. For øvrige ventilasjonssystemer(som
for eksempel) gymsalbygg) skal SFP-faktor, om mulig, være maksimalt 2,0.
• Ventilasjonsanleggene skal skiftes ut i sin helhet. Ventilasjon og oppvarming skal
utføres som separate system.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 71 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
• RIV må gå gjennom forslag til ombygging og innplassere nødvendige arealer med
tekniske rom. Rommene bør plasseres slik at bygningen får en størst mulig
fleksibilitet med tanke på endret bruk.
• Kanalanlegg skal korrosjonsbeskyttes (se beskrivelse i kap. 30.1) Åpne kanaler med
oppheng i badesone, dusjer, badetekniske rom i kjeller utføres som varmgalvanisert
og lakkert stål. Valg av føringsveier, plassering av rister, utstyr og installasjoner m.m,
samt inngrep i eksisterende konstruksjoner skal avklares med Riksantikvaren.
• Svømmehallen ventileres med omrøringsventilasjon. Luften tilføres med lange smale
ventiler under vinduene og ytterveggene, der det er mulig. Luften tilføres med høy
temperatur for å ventilere og varme opp hallen.
• I generelle kontorarealer og gymsaler er tilluftssystemene basert på
omrøringsventilasjon.
• I møterom er ventilasjon forutsatt basert på VAV, tilluft med ettervarme-batteri styrt
fra føler i avtrekk, diffus tilluft etc.
• Laboratoriearealer er utstyrt med avtrekksskap i følgende arealer: rom og antall
spesifiseres. Eventuell utskiller (syklon) med filterenhet angis.
• I arealer med store krav til inneklima (renrom) må temperaturgrenser, relativ
fuktighet, renhet på tilluft, lydkrav etc. beskrives spesielt.
38 Vannbehandlingsanlegg
Dimensjonering av vannmengder er kun delvis nevnt i ”Forskrift for badeanlegg,
bassengbad og badstu m.v”, mens ”Retningslinjer for vannbehandling i offentlige
bassengbad” har detaljert anvisning for de fleste bassenganlegg. Variasjon i
vanntemperatur frarådes pga høye kostnader og store fuktbelastninger på bygningen.
Med hensyn til vannbehandling og vannrensing for badevann skal følgende
dimensjoneringskriterier legges til grunn:
Kortbanebasseng: Sirkulasjonsmengde renseanlegg 180 m3/h
Opplæringsbasseng: Sirkulasjonsmengde renseanlegg 60 m3/h
Vannbehandling og vannrensing av badevann skal baseres på følgende prinsipp:
a) Hårfilter
b) Sandfilter, med system for returspyling.
c) Kloring for fjerning av bakterier, automatisk dosering. Inkludert
produksjonsanlegg/generator for eget klor. Inkludert automatisk dosering av
kjemikalier med hensyn til vannets hårdhet/alkalitet. (Lagring og dosering av klor skal
gjøres i et eget ventilert rom som avlåses. Dunker med oppløst klor skal sikres med
doble beholdere eller andre tiltak)
d) UV-behandling (100% av vannstrøm) til fjerning av bakterier, redusere mengden av
fri klor
e) CO2 tilførsel for justering av PH-verdien, automatisk dosering
f) Alle sirkulasjonspumper skal være doble
g) Overvåkning over SD-anlegg, vannkvaliteter, doseringer etc.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 72 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
h) Etc. utrustning med Risenga bad (Asker kommune) som referanse
Det skal være lukket utjevningstank for å hindre korrosjon av utstyret i det tekniske
rommet. Tanken utstyres med membran av epoxy eller membranduk, lys og
gjennomsiktig luke som også gir mulighet for innvendig inspeksjon og vedlikehold. Alt
kontroll- og overvåkningsytstyr skal stå i et tørt rom med normal romtemperatur spesielt
av hensyn til driftspersonalet.
I tillegg skal det tilbys alternativ løsning for å holde badevannet klorfritt. Løsning som
baserer seg på hydrogenperoksyd (HP) som desinfeksjonsmiddel, referanseanlegg nye
Drammen badeanlegg. Klor benyttes kun i forbindelse med returspyling av sandfilterne.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 73 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
4 Elkraft
40 Innledning
40.1 Generelt
Svømmehallen på idrettshøyskolen er under fredningsvurdering i det pågående arbeidet
med verneplan for Kunnskapsdepartementet. Gymnastikksalene, deler av sentralbygget
og gangforbindelsen mellom sentralbygget og gymsalene er vurdert som verneverdig i
samme plan. Det henvises til kapittel 0 for nærmere redegjørelse omkring dette.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende konstruksjoner
skal avklares med Riksantikvaren.
Kap. 4 pkt. 40 gjelder generelt for alle elektroanlegg (kap. 4, 5, 6, 7 pkt.74 og 75).
Generelle krav til de ferdige elektrotekniske installasjonene og prosjekteringen av dem i
kap. 4 og kap. 7 pkt.74 er beskrevet i Statsbyggs PA-er.
Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht.
gjeldende lover og forskrifter samt relevante standarder og normer. De skal være ferdig
kvalitetssikret, innbefattet prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengjøring, og
funksjonsprøving, uttesting, innregulering, ferdig merket og dokumentert, inklusive
FDV-instruks.
Nødvendige innvendige og utvendige føringsveier, kursopplegg og øvrige installasjoner
og programvare medtas.
Som del av prosjekteringen skal alle elektrosystemer funksjonsbeskrives med angivelse
av akseptkrav og testprosedyrer. Dette gjelder i spesielt anlegg ifm. brannsikring og
anlegg som skal reguleres, overvåkes og/eller styres av automatiseringsanlegg.
Ifm. ferdigstillelse og idriftsettelse skal det gjennomføres komplette tester av alle
elektrosystemer og enkelte systemer med grensesnitt mot andre fag. Dette gjelder:
Elkraft (strømforsyning, jordfeil/isolasjonsovervåking)
Lysstyring
Nødlys
Datanett
Integrert kommunikasjon
Brann (med tilhørende bygningstekniske, VVS- og elektro-tekniske systemer)
Sikring (med dørfunksjoner)
Fellesantenne
Uteanlegg
Bygningsautomatiseringsanlegg/SD-anlegg
Strukturert kabling
Heiser
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 74 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
40.2 Lover, forskrifter, standarder
Produkter som kommer inn under nye metode-direktiver, bl.a EMC-direktivet
(89/336/EØF) og Teleterminaldirektivet (91/263/EØF, skal være CE-merket der det er
krevet i disse).
40.3 Elmiljø og EMC
Elektromagnetisk sameksistens (Electromagnetic Compatibility = EMC) skal ivaretas.
EMC skal ivaretas på en tilfredsstillende måte, og i enkelte tilfeller utover krav i lover,
forskrifter og normer. Dette gjelder bl.a. følgende anlegg/utstyr/etc.:
Kraftelektronikk (bl.a. frekvensomformere med tilhørende kursopplegg)
Kapasitive lekkstrømmer (bl.a. frekvensomformere, UPS, jordledere generelt)
Forkoblingsutstyr for lysarmaturer
Jording og systemspenning (telematikkrom, PE og N-leder)
Føringsveier
Lynvernanlegg (eventuelt)
Skjermrom (forberedt for)
Brannvarslingsanlegg (immunitet)
Elektrostatiske utladninger (evt. avledende gulvbelegg)
Støy fra mobiltelefon
Heiser
41 Generelle anlegg
41.1 Bæresystemer
41.2 Jording
Det medtas tilstrekkelig dimensjonerte og fleksible vertikale og horisontale føringsveier
for nødvendig kabelføring i bygningskomplekset. Det vurderes gjenbruk og
komplettering av eksisterende føringsveier.
Funksjon, fleksibilitet og økonomi er avgjørende for valg av løsninger for føringsveier.
Kabelkanaler langs yttervegg og kabelbroer over himlinger i trafikkarealer er ofte
benyttet.
Alle gjennomføringer i brannvegg og lydskiller skal tettes i henhold til godkjente og
klassifisert løsninger.
I gymsalene skal det installeres føringsveier for kabling til bl.a. lyd- og bildeanlegg.
Føringene skal være skjulte og lett tilgjengelig for ettertrekking av kabler. Det skal også
dimensjoneres for plassering/montering av uttak og utstyr.
I auditoriet prosjekteres føringsveier for brukers AV-anlegg. Det forutsettes installert
styresystem, projektorer, lydanlegg for program- og talelyd etc. Det må avsettes plass for
AV-rack.
Nødvendig og tilstrekkelig beskyttelsesjord for bygningskomplekset medtas.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 75 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Eksisterende hovedjordelektrode måles, senest i forprosjektet. Eventuelle
forbedringer/kompletteringer medtas.
For de områder der det eventuelt skal være avledende gulvbelegg (for eksempel IT-rom),
skal det sikres god stabil og varig jordingsforbindelse.
41.3 Vern mot lyn over overspenninger
Behov for overspenningsvern og/eller lynavlederanlegg vurderes av RIE, bl.a. for
sikring av følsomt elektronisk utstyr. Anbefalt og valgt løsning skal prosjekteres og
utføres.
42 Høgspenning
42.1 Inntak – tilkobling til offentlig energinett
Eksisterende strømtilførsel for bygningskomplekset har ikke tilstrekkelig kapasitet og må
skiftes ut. Utvidelser/forsterkninger prosjekteres.
Det ønskes også en teknisk/økonomisk vurdering om skifte fra 230V IT anlegg til 400V
TN.
42.2 Nettstasjoner
Eksisterende nettstasjon er plassert i Sentralbygget. Kapasitet vurderes og eventuelt
økes.
43 Fordeling
I elkraftfordelingsrom og telematikkrom skal det ikke forekomme rør og utstyr med
væsker (f.eks. vann) eller gasser. Unntatt fra dette (så langt forskriftene tillater det) er
nytte-anlegg for rommet med lavt trykk (f.eks. kjøleanlegg), og sprinkleruttak (i
telematikkrom, ikke i elkraftfordelingsrom)
43.1 Inntaks- og stigeledninger
Eksisterende inntaksskinner skiftes mhp. elde og kapasitet.
43.2 Hovedfordelinger
Eksisterende hovedfordeling er fra byggeåret (1966) og er bygget opp med
sikringsskillebrytere og UZ-elementer. Denne må skiftes ut i sin helhet. Størrelse på
rommet må vurderes da det er ønskelig at hovedfordelinger bygges med tilkomst fra
både framside og bakside.
43.3 Underfordelinger
Eksisterende underfordelinger er i all hovedsak fra byggeåret og er bygget opp med UZelementer.
Det er dels fordelinger bygget inn i nisjer og dels skap. Det forutsettes at alle
underfordelinger skiftes og at antall og plasseringer revurderes mhp plass, kapasitet og
dekningsområde.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 76 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
44 Lys
Fordelingene bygges med godt dimensjonerte interne føringsveier og med modulbaserte
avdekninger som hindrer tilfeldig berøring eller kortslutning.
Alle fordelinger skal termograferes etter idriftsettelse (med last).
Tilstrekkelig ventilasjon og eventuell nødvendig kjøling av alle fordelingsrom skal
ivaretas. Dette gjelder spesielt fordelinger hvor det er plasseres varmeavgivende utstyr.
44.1 Dagslys
Det skal generelt sikres god dagslystilgang som alternativ til kunstig belysning.
I rom hvor det er plassert monitorer må det tas spesielle hensyn slik at sjenerende
dagslys unngås.
44.2 Belysning
Generelt:
Belysningen skal medvirke til et godt, levende og inspirerende arbeidsmiljø. Dette skal
kombineres med et generelt krav om energieffektiv belysning og god synsergonomi for
arbeidsfunksjoner.
Kursoppdeling og betjening av lysanleggene tilpasses romfunksjon og energiøkonomisering.
Det er ønskelig med en stor grad av automatisk styring av lyset ved
hjelp av tilstedeværelsesdeteksjon m/tidsforsinkelse. I bruksrom som kontorer og
møterom designes styringen som manuelt på og automatisk av.
I møterom skal styring av belysning være tilpasset bruk av AV-utstyr og lystavler bl.a.
ved hjelp av dimmbare armaturer og gruppeinndeling.
For arbeidsrom skal belysningen være plassorientert allmennbelysning, supplert med
plassbelysning for spesielle behov. For kontorarbeidsplasser skal det generelt tas hensyn
til bruk av dataterminaler/PC'er.
For arkiv mm. medtas plassorientert/funksjonstilpasset allmennbelysning. For lager,
kopirom mm. medtas jevn allmennbelysning.
Belysning i publikums-/felles-/vrimlearealer skal være fleksibel og tilpasset
arkitektur/utsmykning. Nattlys ivaretas.
Sentralbygg:
Deler av lysanlegget er skiftet ut de siste årene. Det skal vurderes om dette eventuelt kan
beholdes eller om det må skiftes. Tilstand på kursopplegg og styring kontrolleres.
Som et minimum skal alle installasjoner fra byggeåret skiftes.
Svømmehall:
Det forutsettes full utskifting av lysanleggene, både over og under vann. Luxnivå,
luminansforhold etc. skal dimensjoneres for videoopptak av aktivitetene. Pga. en
eventuell fredning/vern må alle løsninger velges i samråd med Statsbyggs
kulturminneseksjon, arkitekt og antikvariske myndigheter.
Gymbygg I, II og III:
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 77 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
44.3 Nødlys
Det forutsettes full utskifting av lysanleggene. Luxnivå, luminansforhold etc. skal
dimensjoneres for videoopptak av aktivitetene
Det søkes å benytte eksisterende skjult røranlegg i størst mulig grad. Eventuelle
tilpassninger av kursopplegg søkes utført som skjult anlegg. I gymsalene må alt av utstyr
beskyttes mot ballspill etc.
Nødvendig nødlysanlegg (lede- og markeringslys) medtas.
RIE skal foreta en teknisk/økonomisk vurdering ang. nødlysarmaturer; mellom separate
batteripakker eller sentralisert batteriløsning, forsynt fra en UPS og med brann-
/funksjonssikker kabel. Den valgte løsning medtas.
45 Elvarme
Alt varmeutstyr skal kunne overstyres av/på av SD-anlegget.
45.1 Varmeovner
Varmeovner basert på direkte el-tilknytning tas med kun i vindfang (luftgardin) og i
spesielle tilfeller (sekundære rom) der det ikke er ønskelig med væskeførende
installasjoner (bla. arkiv, elkraftrom og telefordelinger).
45.2 Varmekabler
Eksisterende varmekabelanlegg vurderes reparert/skiftet.
Varmekabler medtas (som alternativ til vannbåren varme) i gulv ifm. inngangspartier, i
barfotarealer og toaletter. Varmekabler ifm. sluk på tak og i takrenner og taknedløp
medtas ved behov. I tillegg kan det være aktuelt med supplerende elvarme f.eks. på
tappevannsledninger. Varmekabler for taknedløp, sluk og tappevannsledninger er
forutsatt selvregulerende.
46 Driftsteknisk
46.1 Kursopplegg og utstyr for bygningsdrift
Eksisterende installasjoner forutsettes å skiftes ut i sin helhet og tilpasses nye VVStekniske
anlegg.
Nødvendig strømtilførsel (stigekabler og kurskabler) til driftstekniske systemer medtas.
Tilsvarende medtas kursopplegg til feltutstyr (VVS, bygningsteknisk og elektroteknisk).
46.2 Kursopplegg og utstyr for virksomhet
Nødvendig strømtilførsel (kursopplegg og uttak) for virksomhetstilknyttet utstyr medtas.
Spenningssystem tilpasses virksomhetens utstyr. Hver arbeidsplass utstyres med
minimum 6 uttak. Alle rom skal som et minimum utstyres med et dobbelt
stikkontaktuttak.
Kursopplegg i datarom legges til rette for installasjon av UPS.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 78 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 79 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
5 Tele og automatisering
50 Innledning
Svømmehallen på idrettshøyskolen er under fredningsvurdering i det pågående arbeidet
med verneplan for Kunnskapsdepartementet. Gymnastikksalene, deler av sentralbygget
og forbindelsen mellom sentralbygget og gymsalene er vurdert som verneverdig i samme
plan. Det henvises til kapittel 0 for nærmere redegjørelse omkring dette.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende konstruksjoner
skal avklares med Riksantikvaren.
Generelle krav til de ferdige elektrotekniske installasjonene og prosjekteringen av dem i
kap. 5 og kap. 7 pkt. 75 er beskrevet i Statsbyggs PA-er.
Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht
gjeldende lover og forskrifter - ferdig kvalitetssikret - innbefattet prosjektering, levering,
montering, tilkobling, rengjøring, og funksjonsprøving, uttesting, innregulering, ferdig
merket og dokumentert, inklusive FDV-instruks.
Produkter som kommer inn under nye metode-direktiver, bl.a EMC-direktivet
(89/336/EØF) og Teleterminaldirektivet (91/263/EØF, skal være CE-merket der det er
krevet i disse.
51 Generelle anlegg
Egne tekniske rom, skap, rack osv og føringsveier for tele- og
automatiseringsinstallasjonene skal avklares på et så tidlig stadium at nødvendig plass
blir avsatt og hensiktsmessig plassering ivaretatt. Evt. felles rom, skap, rack osv med
elkraft eller andre funksjoner skal vurderes mht. EMC-forhold. Såvidt mulig skal tele-,
data, AV- og automatiseringsutstyr søkes unngått plassert i nærheten av kraftfordelinger,
kraftføringer, motorer o.l., for å ivareta et så godt elmiljø som mulig.
51.1 Bæresystemer
Det forutsettes generelt egne føringveier/systemer for tele- og
automatiseringsanleggene, dvs. adskilt fra føringsveier for elkraft. For øvrig se kap. 4
pkt. 41.1.
51.2 Signal referansejord
Signal referansejord medtas ikke pga. at teknologisk utvikling tilsier at tele-og
automatiseringsutstyr ikke skal tilknyttes eget jordingspunkt.
51.3 Inntak – tilkobling til offentlige telenett mv
Det forutsettes at eksisterende inntak benyttes.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 80 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
52 Datakommunikasjon
Krav til det passive datanettet (kabling og terminering uten tilknyttet endeutstyr)
beskrives i kap. 5 pkt. 57.
Aktivt nettutstyr er brukerutstyr. Eventuelt aktivt nettustyr for oppbygning av
kommunikasjon for bygningsautomasjon medtas. Design av anlegget avklares med
Statsbygg og brukers IT-avdeling.
53 Telefon
53.1 Sentral- og terminalutstyr for telefoni
Utstyr for telefoni er brukerutstyr.
Krav til det passive telefonnettet (kabling og terminering uten tilknyttet endeutstyr)
beskrives i kap. 5 pkt. 57.
54 Alarm og signal
54.1 Brannalarm (ABA)
Eksisterende brannalarmanlegg ble etablert i 2007. Det forutsettes at dette kan beholdes.
Nødvendige utvidelser og tilpasninger prosjekteres. ABA-anlegget skal utføres i henhold
til gjeldende brann- og byggeforskrifter og i samråd med det lokale brannvesen. ABA
skal uføres i samsvar med “Temaveiledning om brannalarmanlegg”, melding HO-2/98
fra Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
(DBE).
Bruk av talevarsling som alternativ til konvensjonell alarmvarsling skal vurderes.
54.2 Innbruddsalarm (AIA)
Se pkt. 54.3
54.3 Adgangskontroll (AAK)
Det skal innstalleres et integrert innbrudds- og adgangskontrollanlegg. Alle dører i
skallet skal sikres/overvåkes. Ytterdører i daglig bruk samt dører i soneskiller utstyres
med kortleser. Det vil være noen rom/soner inne i bygget som skal utstyres med
romdeteksjon. Omfang avklares i sikkerhetsanalysen i skisseprosjektfasen.
54.4 Sentraluranlegg
Eksisterende sentraluranlegg skiftes ut. Det er montert slaveur i gymsaler og
undervisningsrom
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 81 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
55 Lyd og bilde
55.1 Fellesantenne
Eksisterende fellesantenneanlegg skal utvides med uttak og nødvendig utstyr som
forsterkere, splittere etc.
Typiske rom hvor vi plasseres uttak er: møterom, kantine, eventuelle fellesarealer.
Utstyr og tilknytning til signalgiver (kabel-TV, parabol eller riks TV) er brukerutstyr.
Eksisterende anlegg er tilknyttet et parabolanlegg.
55.2 Utstyr for lydforsterkning, bilde, og AV-utstyr
Det medtas komplett AV-anlegg i auditoriet.
Statsbygg regner foreløpig med utstyr som f.eks:
lydanlegg for tale- og programlyd, teleslyngeanlegg, styreanlegg for AV-utstyr og lys,
projektorer, dokumentkamera, digital lysbildefremviser, smartboard, DVD-spillere/opptakere,
kamera for opptak av forelesninger, utstyr for direkte overføring av
forelesninger etc.
Det endelige utstyrsnivået og behovet skal avklares i løpet av prosjekteringsfasen.
Styresystem og lydanlegg er byggutstyr mens annet utstyr er brukerutstyr.
I gymsaler medtas det føringsveier og kabler/uttak for projektor og lydanlegg.
I svømmehall skal det installeres et sikkerhets/redningssystem mot drukning. Systemet
innebærer bl.a. overvåkingskameraer installert under vann som registrerer bevegelse og
overfører alarm- og bildesignal til overvåkingsmonitor/PC.
Det skal også prosjekteres inn plassering for resultattavle, storskjerm for
videofremvisning etc. Føringsveier og kabling medtas i byggeprosjektet.
55.3 Teleslynge
Det medtas teleslyngeanlegg i auditoriet.
56 Automatisering
56.1 SD-anlegg og automatikk
Det skal for bygget medtas et byggautomatiseringsanlegg ved sentralt
driftskontrollanlegg (SD-anlegg) og automatikkomponenter/feltutstyr, for overvåking,
styring og regulering av varme, ventilasjon, kjøling, solavskjerming og andre tekniske
anlegg.
SD-anlegget skal baseres på eller integreres med valgt bus-system og benytte åpne
kommunikasjonsprotokoller så langt mulig, Det benyttes generelt DDC-utstyr og
autonome undersentraler.
Frekvensomformere ifm. bl.a. VVS-anlegg skal tilfredsstille alle offentlige krav og
normer vedr. EMC og generering av overharmoniske strømmer i el-nettet, max. THDI
5%. Frekvensomformerene skal ha en kapslingsgrad på min. IP2XC og skal være
godkjent for betjening av usakkyndige.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 82 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Frekvensomformerene skal monteres så nær den motor de skal styre som mulig.
Frekvensomformere som styrer motorer skal tåle at motoren i drift stanses med manuell
sikkerhetsbryter eller kontaktor.
Busanlegg for lokal styring av temperatur, lys, solavskjerming etc. vurderes.
56.2 Automatiske døråpnere
Det medtas tilknytning til automatiske døråpnere. Eventuelt betjeningsutstyr må
plasseres i henhold til universell utforming. RIE må påse at det medtas tilstrekkelige
signal inn- og utganger for overstyring av sikkerhet og brannalarm på utstyret.
57 Integrert kommunikasjon
57.1 Felles kablingssystem for informasjonsteknologi
Det skal medtas et felles kablingssystem for informasjonsteknologi (“strukturert
kablingsysstem”) for bygget, dekkende for telefoni og data, iht. minst EN 50173 Class D
link. Standardisering ved revisjon av EN 50173 pågår kontinuerlig, og det er ennå ikke
endelig klarlagt hva en framtidig Class E og F vil innebære. Den endelige løsningen må
tilpasses utviklingen på standardområdet. I skrivende stund anses et Category 6 system
som et naturlig valg, mens utviklingen godt kan gjøre Category 7 aktuelt ved
implementering. Kommende standard prEN 50174 må også observeres.
Det regnes generelt 2 stk IT-uttak for hver arbeidsplass. I tillegg medtas tilstrekkelig
uttak til PC,er for undervisning, søketerminaler, arbeidsstasjoner for studenter, printere
etc. Det skal også legges til rette for trådløs datakommunikasjon med dedikerte uttak for
dette i hele bygget. Nødvendige stigekabler/stamkabler basert på fiberoptiske kabler
medtas.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 83 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
6 Andre installasjoner
60 Generelt
62 Heiser
Svømmehallen på idrettshøyskolen er under fredningsvurdering i det pågående arbeidet
med verneplan for Kunnskapsdepartementet. Gymnastikksalene, deler av sentralbygget
og forbindelsen mellom sentralbygget og gymsalene er vurdert som verneverdig i samme
plan. Det henvises til kapittel 0 for nærmere redegjørelse omkring dette.
Bygningene skal behandles som om de er fredet / vernet. Valg av føringsveier,
plassering av rister, utstyr og installasjoner m.m, samt inngrep i eksisterende
konstruksjoner skal avklares med Riksantikvaren.
Det skal foretas en vurdering av hele anlegget mhp. universell tilgjengelighet. Denne
vurderingen vil avgjøre størrelse og antall heiser samt eventuelle andre tiltak.
62.1 Person- og vareheiser
Eksisterende heiser (2 stk.) forutsettes skiftet. Om antall heiser, heisenes størrelse og
plassering skal endres, avklares i skisseprosjektet. Dører og betjeningsutstyr etc. skal
uansett tilpasses universell tilgjengelighet.
Løftebord ved byggets lasterampe skal vurderes.
65 Avfallsanlegg
65.1 Avfallsanlegg
Det leveres og monteres et komplett avfallsanlegg basert på
A container med kap. m³.
B manuelt styrt søppelkomprimator med kap. m³.
C automatisk styrt avfallsbehandlingsanlegg med tilhørende nedkastluker, transportrør,
kværner, komprimator, beholder etc. kap. m³.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 84 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
7 Utendørs
70 Landskapsarkitektur, kulturminnevern
Se kap.0
74 Utendørs elkraft
74.1 Utendørs belysning
Det medtas utendørs belysning for inngangspartier. Noe komplettering av master langs
stier veier kan bli aktuelt.
For styring av utelys, både nytt og eksisterende, benyttes fotocelle og tidsprogram via
SD-anlegget.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 85 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
8 Bygg- og brukerutstyr
Byggutstyr belastes byggebevilgningen, og Statsbygg har ansvaret for planlegging og
anskaffelse.
Brukerutstyr er utstyr som brukeren anskaffer selv. Brukeren er selv ansvarlig for
investering og anskaffelse. Prosjektering av deler av brukerutstyret kan i noen tilfeller av
praktiske grunner inngå i Statsbyggs prosjektering.
For detaljerte opplysninger om bygg-/brukerutstyr, se skjema nedenfor.
Tabellen
Listen er ikke uttømmende. Den må suppleres med "selvfølgelig" og forskriftsregulert
utstyr. Omfanget av byggutstyr bestemmer investeringkostnad for prosjektet og danner
således grunnlag for husleieberegning.
Fagene fremgår av første siffer, som refererer seg til bygningsdelstabellen (Førstesiffer 2
- bygg, 3 (73) - VVS, 4 - 6 (74) elektro osv)
Ref. iht.
NS 3451
Byggutstyr Brukerutstyr
24 Innvendige vegger, overordnet Løse og flyttbare vegger for innredning
standard system. Spesielle
skillevegger mhp. f.eks lydkrav,
ekstra styrke, (ikke lettvegg)
av kontorlandskap ol.
247 Foldevegger i møterom
247 Låser i ytterdører. Standard
Spesielle låssystemer og tilhørende
låssystemer, lås-kasser,og beslag til
innvendige dører
nøkler. Låssylinder.
237, 247 Utvendig solavskjerming. Innvendige persienner.
Gardiner.
254 Speil i garderobe og på WC Klosettbørste m/stativ. Avfallsbøtte for
sanitetsbind. Toalettgarnityr.
255 Løst utstyr som måtte være beregnet
for innfesting /montasje i det valgte
himlingssystem.
27 Faste innredninger i hoved-
All løs kontorinnredning, såsom
resepsjon o.l.
skrivebord, bok-hyller, bok/rekvisitaskap,
avlastningsbord, PCbord,
oppslagstavler etc.
Auditoriestoler m/bord i auditorier Krittavler (evt. heistavler eller
m/amfi
Permanent oppforede gulv
skyvetavler), whiteboard, lerret i
undervisningsrom, auditorium
Ribbevegger i gymsal Utstyr for fritids-, idretts- og
kulturaktiviteter
27 Hyller og reoler
27 Møtebord og stoler. Løse
garderobeskap. Lave sitte-benker.
Stumtjenere. Øvrige sittegrupper.
Generell Møteromsutstyr som flip-over,
overhead, tavler ol.
22, 254, 27 Bærende konstruksjoner
Arkivhyller, løse arkivskap
dimensjonert for kompak-tmagasin.
Rullende arkiver
Kjøkkeninnredning og fast
serveringsdisk i kantinekjøkken i
forbindelse med varmmatserving
Paternosterverk og safer.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 86 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Ref. iht.
NS 3451
Byggutstyr Brukerutstyr
27 Avdelingsvise vannposter.
Vannpostutstyr som kaffe/-tekoker,
Minikjøkken
koppholder ol.
27 Kjøkkenbenker og overskap Hvitevarer
27 Brukers hvileromsinnredning.
287 Utvendig navneskilt.
Innvendig dørnummerskilt.
Navneplater på dører.
287 Fotskraperister og fastmonterte Løse avtørkningsmatter og matter
matter ved inngangspartier.
forøvrig.
314, 315 Sanitærutstyr til alle våtrom i
Sanitærutstyr til undervisningsformål
romprogram
(skolekjøkken etc.)
314, 315 Gulvsluk og slangekran i tekniske
rom
315 Servanter i undervisningsrom med
kritt-tavle.
Servanter i kontorer, møterom og
undervisningsrom uten kritt-tavle.
315 Sirkulasjonspumpe for varmt
tappevann, evt. varmekabel
31 Tilknytning av brukerutstyr Drikkeautomater, kaffemaskiner etc.
32 Vannbårent varmeanlegg
dimensjonert ihht. myndighetskrav.
32 Vannbårent snøsmelteanlegg for å
ivareta sikkerhet, renhold og HC-
forhold ifm. mye brukte innganger
33 Brannslokkingsanlegg
(sprinkleranlegg, pulveranlegg) for
å tilfredsstille myndighetskrav.
Brannslokkingsanlegg som følge av
"teknisk bytte".
Brannslokkingsanlegg utover de
nødvendige for å tilfredsstille
myndighetskrav.
Det anbefales at ansvaret for
anskaffelsen ivaretas av Statsbygg etter
konkret avtale med bruker.
35 Kjøle- og fryseskap i tilknytning til
minikjøkken etc.
36 Luftbehandlingsanlegg som
oppfyller myndighetskrav
Luftbehandlingsanlegg som er
spesialtilpasset virksomheten i
bygget
36 Avtrekk fra heismaskinrom,
Avtrekkshetter og punktavsug i
verksteder, avtrekksskap i lab.
364 Avtrekkshette for kantinekjøkken
Avtrekkshette for minikjøkken med
ovn
35, 37 Kjøleanlegg som oppfyller
myndighetskrav
Kjøleanlegg som er tilpasset
virksomheten i bygget.
Dataromskjølere.
Minikjøkken
Oppvaskmaskin i minikjøkken
Avtrekkshette for minikjøkken
Kjøleanlegg, uniter etc. for å oppfylle
krav som ikke er satt ut i fra
virksomheten i bygget
65 Avfallsanlegg med komprimator,
transporbånd etc. der byggets
utforming og virksomhet er egnet
73 Utendørs sluk, kummer etc.
Frostfrie slangekraner for spyling
av faste dekker, grøntarealer etc.
411 Føringsveier for alle generelle
elkraftanlegg.
413 Verne mot overpenninger på alle
elkraftfordelinger.
Generell EMC-tiltak nødvendige for å
oppfylle EMC-direktivets
(336/89/EØF) krav.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 87 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Ref. iht.
NS 3451
Byggutstyr Brukerutstyr
42, 43 Forsyning og fordeling for én og Forsyning og fordeling for
trefaset 230 V utstyr.
lavvoltanlegg for lys (12V, 24V).
43, 46, 56, 57 Installasjonsbus-systemer (f.eks
EIB, Echelon, Lon Works el. tilsv.)
44 Generell almenn-, plassorientert og Leselamper, bord- og stålamper
plassbelysning iht Lyskulturs (inklusive lyskilder), når dette ikke
publikasjoner, inklusive lyskilder. inngår som dimensjoneringskrav i
anlegget. Brukerspesifikk
effektbelysning og lysdemping. Effektog
dekorasjons-belysning (herunder
lavvoltanlegg for dette), inklusive
lyskilder.
45 Frittstående stråle-, panel- eller
gjennomstrømningsovner, når disse
ikke inngår som dimensjoneringskrav i
anlegget.
44, 46 Generelt omfang av lys og stikk.
Stikk for spesielt angitt
brukerutstyr (f.eks kjøkken
maskiner).
Lys og stikk på løse møbel innredning,
412, 512 Beskyttelsesjord. Signal referansejord (SRE, SRJ) ved
konkret behov.
511 Føringsveier for alle generelle teleog
automatiseringsanlegg.
5x1 Stamnettkabling inklusive sentrale
termineringer, for tele og
datakommunikasjon. Normalt
fiberbasert. Stamnettkabling (mellom
bygg på bedriftsinternt område),
inklusive sentrale termineringer,
Normalt kobberbasert.
(52), 57 Stigenettkabling inklusive
etasjetermineringer, for tele og
datakommunikasjon. Normalt
fiberbasert. Stigenettkabling (vertikalt
innen bygg), inklusive etasjetermineringer.
Normalt kobberbasert.
(52), 57 Spredenett, inklusive termineringer "i
veggen hos bruker", for tele og
datakommunikasjon. Spredenett
(horisontalt innen etasjer), inklusive
termineringer "i veggen hos bruker".
Normalt kobberbasert. (Optiske fibre
ved behov.)
52 Lokalnettutstyr [LAN] for
datakommunikasjon ; typisk HUB-er,
svitsjer, routere, broer,
terminalservere. Agenter for sentral
styring- / overvåking, f.eks SNMP.
52 Sentralt overvåkings- og
styringssystem (nettkontroll-server
med programvare for nettkontroll).
52 PC-er, arbeidsstasjoner, terminaler,
skrivere, scannere, faxløsninger etc,
inklusive nettverkskort.
52 Operativsystemer, bruker-grensesnitt,
applikasjons-programvare etc.
53 Utvidelse og tilkobling av
telefonsentral (PBX). Kabling til
telefonsentral.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 88 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
Ref. iht.
NS 3451
Byggutstyr Brukerutstyr
54 Automatisk brannalarmanlegg
(ABA) med sentral, tilhørende
kabling, detektorer, og alarmoverføring
for å dekke offentlige
forskriftskrav eller som følge av
tekniske bytter.
54 Evt. hulltaking/føringsveger for Automatisk innbruddsalarmanlegg
slikt anlegg medtas der dette er (AIA) med sentral, tilhørende kabling,
hensiktsmessig.
detektorer, og enkel alarmoverføring
for å gi basisbeskyttelse basert på
skallsikring.
54 Evt. hulltaking/føringsveger for Automatisk adgangskontroll-anlegg
slikt anlegg medtas for ytterdører. (AAK) med sentral, tilhørende kabling,
kortlesere etc for å dekke ca én hovedinngang
pr bygningskropp.
54, (55) ITV-anlegg med kamera, optikk,
innkapsling, belysning, kabling,
monitor og enkel velger for å dekke
AAK-belagte hovedinnganger.
54 Ur/sentraluranlegg
54 Opptattmarkeringsanlegg for store
møterom, utvalgte sjefskontorer.
55 Antenneanlegg på tak (egne
parabolantenner, FM/VHF/ UHFantenner,
amatør-radioantenner,
antenne-forsterkere, LNB-er,
motorstyringer etc. Tilkobling til
eksterne antennanlegg.
(1), 55 (69) Signalgivere for lyd og bilde (f.eks
(S)VHS-spiller, CD-spiller, MD-spiller,
DAT-spiller, FM/DAB-tuner, TVapparater).
Høyttalere, mikrofoner og
forsterkere. AV-utstyr, bl.a videokanon,
overheadprojektor. Rack/møbel for
elektroakusisk anlegg, fast montert
lerret for bildefremvisning,
56 Sentralt driftkontrollanlegg (SDanlegg)
med maskinvare og
programvare, inkludert
styringsautomatikk.
61 Lokale og sentrale UPS-, og
batterianlegg.
62 Påkrevde heiser for person- og
varetransport, herav normalt minst
én heis godkjent for HC-transport.
(2), 68 Skjerming av faste konstruksjoner,
herunder romskjerming (EMP, EMI,
Tempest). Skjerming påkrevd for å
tilfredsstille EMC-direktivet
46, 69 Eltilkobling av kjøkkenutstyr.
74, 75 Utendørs belysning iht Lyskulturs
publikasjoner, inklusive lyskilder.
Skilt-/logo- og spesiell effektbelysning.
74, 75 Elektriske snøsmelteanlegg for å
ivareta sikkerhet, renhold og HCforhold
ifm mye brukte innganger.
74, 75 Varmekabelanlegg ifm
tappevannsledninger
74, 75 Motorvarmeranlegg for biler tilknyttet
byggets drift. Motorvarmeranlegg for
handicap (HC)-biler.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 89 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
9 Drift og vedlikehold
90 Generelt
Bygningen, tekniske installasjoner og utomhusanlegg skal tilrettelegges for økonomisk
drift og enkelt og effektivt vedlikehold og renhold.
Hensyn til FDVU og miljø skal ivaretas i alle prosjektets faser. Det skal utarbeides
planer som viser hvordan kvalitetskontroll skal gjennomføres.
Det bør utarbeides et rapporteringssystem for erfaringstilbakeføring fra prosjektet.
Spesielt viktig er dette for ferdigstillelsesfasen, prøvetidsfasen og reklamasjonsfasen.
91 Overordnede krav og forutsetninger
For å sikre økonomisk forvaltning, drift og vedlikehold må følgende forhold ivaretas
ved prosjekteringen og i byggeprosessen:
Det skal velges konstruksjoner, tekniske systemer, materialer og utstyr som er drifts-,
vedlikeholds- og renholdsvennlige (standard, levetider, fleksibilitet, miljø).
Tekniske rom bør være plassert inne i bygningen og være lett tilgjengelige. Hensyn
tas til ut- og inntransport av utstyr. Volum og areal som avsettes til tekniske rom og
annet teknisk utstyr, rør og kanaler i sjakter, over himlinger mv. skal være stort nok
til at vedlikehold, reparasjoner, utskiftninger, målinger og renhold skal kunne utføres
på en enkel måte.
entydig og samordnet merkesystem, TFM
utfyllende FDV-dokumentasjoner (tegninger, FDV-instrukser, branndok.,
internkontroll) FDV- dokumentasjonen skal være elektronisk på regneark, 1
”Statsbyggs FDV-dokumentasjonssystem” eller tilsvarende system. Eventuelle
tilleggsopplysninger (bilag) på papir, tegninger eller elektronisk, skal kun være med
relevante opplysninger. Branndokumentasjon skal dokumenteres etter Statsbygg´s
”Branndok mal og eksempler”. Det skal leveres 2 stk papirkopier satt inn i permer
av all elektronisk dokumentasjon.
det skal fremlegges skriftlig dokumentasjon (plan, instruks) om hvordan FDVfunksjoner
og krav skal ivaretas i alle prosjektets faser, heri også planer og instrukser
som viser hvordan forvaltning, drift, vedlikehold og renhold av bygning, tekniske
anlegg og utomhusanlegg skal ivaretas ved overtakelse, i reklamasjonsfasen og senere
i forvaltningsfasen.
opplæring av driftspersonell i tekniske anlegg og utstyr og bruken av FDV
dokumentas.
opplegg for systematisk forebyggende vedlikehold (Statsbyggs mal IK-DV)
plassering og størrelser på lokaler for driftspersonell og renholdspersonell
(driftssentral, kontorer, lager verksted, bøttekott og garderober)
inngangspartier skal ha overbygg (vindfang) og ha avskrapningsparti med rister,
drenering og varmekabel, avskrapings- og absorpsjonsmatter
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 90 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
det skal legges opp til kildesortering av avfall og om mulig koordinering med
eksisterende bygg. Avfallsrom skal ikke ligge i nærheten av hovedinngang/ er
publikumsadkomst eller slik at det oppstår luktproblemer i bygningen.
effektbehovet- og energiforbruket skal optimaliseres gjennom at underfordelinger
skal kunne prioriteres og eventuelt kobles ut ved hjelp av SD-anlegget.
det skal lages FDV- kostnadskalkyler for prosjektert bygg (ikke Standardtall).
FDV-funksjonene skal ivaretas ihht. myndighetskrav og Statsbyggs
prosjekteringsanvisninger (PA), spesielt PA 9001 Drift og vedlikehold, PA 0802
Merking, PA0602 Tegningsnummerering , PA0603 DAK og PA0605 Romnummerering
gjelder for dette prosjektet. Versjoner ved kontraktsinngåelsestidspunktet gjelder.
92 Spesielle krav
Følgende spesielle krav gjelder for dette byggeprosjektet:
Alle gulv i hall, garderober, inngangsparti og publikumsareal skal tåle våtvask
Gulv skal tåle punktbelastninger av eventuelle stillaser eller ”lifter”
Alle innvendige flater/himlinger skal kunne rengjøres
Det må tas spesielle hensyn til fuktsperring i vegger og tak i
dusjanleggene/våtrommene
Alle innvendige betongflater skal støvbindes
Himlingene skal være fullforseglete
Alle glassfasader, glasstak,og vinduer skal være tilgjengelig for innvendig og utvendig
puss og vedlikehold.
Glass skal ha brysting
Bygningsdriften skal i varetas av Norges Idrettshøgskole og rom for drift og
vedlikehold ses i sammenheng med eksisterende bygg
Forholdene for drift og vedlikehold skal ses i sammenheng med eksisterende bygg
SD- anlegget må koordineres med eksisterende anlegg og styring av SD-anlegg o.l
skal gjøres fra eksisterende driftssentral.
93 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for FDV-planlegging og prosjektering er beskrevet i Statsbyggs
Ytelsesbeskrivelser, Avtaledokumentet og Anbuds- og kontraktsbestemmelser.
Det forutsettes tverrfaglig samarbeid mellom planleggere, prosjekterende, utførende,
bruker og Statsbygg. Deltakerne i prosjektet skal gjennom sine egenkontrollsystemer
dokumentere at myndighetskrav og Statsbyggs krav og forutsetninger er tilfredsstilt.
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 91 av 92

11481 NIH Rehab. BYGGEPROGRAM v.0.2
___________________________________________________________________________
______________________________________________________________________________
STATSBYGG 19.05.2009 side 92 av 92