nr 3-11.indd - Nordberg menighet

Nordberg 

menighetsblad 

Åse-Marie Nesse 

møter du på side 4-5 

HVorfor pinse? 

Side 8-9 

Årets olabilløp 

Se bilder side 13 

Påsketegninger 

Side 14 

Ny barnehage 

Side 27 

Nr. 3 Mai 2011 

Pinsenummer 

Nordberg, Gaustad, 

Korsvoll og Maridalen 

Familiehelg på Hvaler 

Se bilder på side 7

på den annen side 

"Må jeg spørre Dem, pastor Grundtvig, ligger De helst med 

dyne eller teppe?" 

Det var den elskverdige vertinne fru Hauch som ville gjøre 

det så behagelig som mulig for sine overnattingsgjester. 

Grundtvig blir meget brydd, ser en annen vei og blir svar 

skyldig. En annen av gjestene tar vertinnen til side med en 

mild bebreidelse. "Men, kjære fru Hauch, hvordan kunne De 

dog gjøre Grundtvig det spørsmål! Vet De ikke hvor forlegen 

han blev ved det? Vet De ikke at han aldri går i seng? Så han 

kunne ikke velge mellom hva De bød ham". 

Slik starter boken: "Grundtvig. Mennesket – et guddommelig 

eksperiment." Historien er visstnok ikke noe vandresagn. 

I en årrekke gikk ikke Grundtvig til sengs. Han satt ved sin 

lampe i sofaen og arbeidet utrettelig. Med føttene i vann. Ble 

han søvnig, skrudde han lampen litt ned og la seg en kort 

stund, beredt til å kaste seg over arbeidet så fort han våknet. 

Og han fikk skrevet så mye flott! 

Det er like før pinse, høytiden hvor vi feirer Den Hellige 

Ånds (DHÅ) nærvær i vår kirke. Pinsen og Grundtvig er 

veldig nært knyttet sammen for meg. Jeg kan ikke tenke meg 

en pinsegudstjeneste uten en Grundtvigsalme. Jeg gleder 

meg alltid til å synge hans salmer. Særlig liker jeg "I all sin 

glans.." (Norsk Salmebok nr 222). For Grundtvig var DHÅ 

garantien for Guds Rikes vekst og seier, og salmen er full 

av pinsejubel. Arbeidsjernet Grundtvig jobbet med salmen i 

over 10 år, fra 1843, da første utkast forelå, og frem til 1853, 

da den fikk sin endelige form. Gjennom de første tre versene 

kan en merke vårsuset, et symbolsk uttrykk for Åndens gjerning. 

Det stemmer sinnet til lovsang og takk. Så sterkt vil 

takknemligheten stikke, at alle motsetninger, nasjonale og 

religiøse, vil forenes i "det evige Halleluja" i siste vers. 

Det endelige resultatet av Den Hellige Ånds gjerning er det 

kristne fellesskapet. Det er enheten som skal bryte ned alle 

kunstige skiller, og det er takken som forener. Ved nattverdbordet 

brytes alle kunstige skiller ned. Ja, selv de språklige 

barrierer skal forsvinne, for når takken blir dyp nok, "forenes 

alle tungemål". 

Pinseunderet vil skje på ny! 

God pinse! 

2 

“I all sin glans 

nu stråler solen” 

Ketil Rosnes 

MARIDALEN KIRKE 

Kirken i dalen og dalen i kirken 

nordberg 

menighetsblad 

Utgiver: Nordberg menighetsråd 

Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, 

Tlf. 913 54 815 

E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com 

Neste nummer utkommer omkring 29. august 2011 

Stoff til nummeret må leveres innen 22. august 2011 

Annonser: 

Kontakt menighetskontoret. 

Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. 

NORDBERG MENIGHET 

Åpen kirke - med Jesus i sentrum 

Menighetstur 

til Bygdøy 

15. juni inviterer soknediakon Tone Warhuus til formiddagstur 

til Sjømannskirken på Bygdøy. 

Påmelding til kontoret. 

Gave til menighetsbladet? 

Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. 

Den kan du bruke, hvis du vil gi bladet en gave. 

Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på 6500, og 

deles ut gratis til alle husstander i Nordberg og Maridalen 

menigheter. 

Gaver til menighetsbladet: 

Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. 

Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. 

Konto: 1645 02 27092

Tur til Holmsbu 

Nordre Aker kirkeakademi inviterer til Holmsbu 

17.juni. I anledning 100-årsjubiléet for Holmsbumalerne 

blir det en musikalsk kunstvandring i 

Holmsbu kirke og deretter omvisning på Holmsbu 

Billedgalleri. 

I juni 1911 kom Oluf Wold 

Torne til Holmsbu. Han så 

straks at dette var et paradis 

for malere. Han fi kk med seg 

Thorvald Erichsen og Henrik 

Sørensen, og disse tre 

la grunnlaget for kunstnerkolonien 

som ble kjent som 

Holmsbumalerne. 

Da Holmsbu kirke skulle 

pusses opp på 1950-tallet, 

foreslo Henrik Sørensen at 

kunstnerne skulle dekorere 

kirken som en takk til stedet 

og befolkningen for alt de 

hadde betydd for malerne. 

Rammen er derfor den beste 

når “Forening for vern av 

Holmsbu kirke” markerer 

jubiléet med en musikalsk 

kunstvandring i kirken. Musikken 

står Barratt Dues juniororkester 

for, mens Minken 

Fosheim vil fortelle om dekorasjonene 

i kirken og om 

kunstnerne. Konserten begynner 

kl. 18.00. Inngangsbillett 

er kr. 250. 

Senere på kvelden drar vi til 

Holmsbu Billedgalleri (inngangspenger 

kr. 60) som huser 

bilder av det tre malerne 

(se: holmsbubilledgalleri. 

no ). Blir det mange nok påmeldte, 

ordner vi felles transport. 

Bildene viser Henrik Sørensen ved stafelliet - og hans bilde av 

eika ved Holmsbu. 

Påmelding til turen innen fredag 3.juni til menighetskontoret 

eller til sognepresten. 

Maridalsspillet: 

Svartedauen 

I kirkeruinene i Maridalen spilles stykket 

Svartedauen 20. - 24. august. 

Forestillingen Svartedauen er fra trilogien Tre Maridalsspill 

- Kirkebyggeren, Svartedauen, Kirkesølvet - skrevet 

av Carl Fredrik Engelstad. 

Les mer på side 17 og følg med på nettsidene - 

www.Maridalsspillet.no 

Da skal sopranen Natalia Brodin 

synge et utvalg vakre romanser 

av blant annet Grieg, 

Schumann, Rachmaninov og 

Poulenc. 

Tema: Kjærlighet og natur. 

Sopransolisten bor selv i Maridalen, 

men er opprinnelig 

fra Russland. Hun har studert 

i Perm, Tbilisi og Moskva og 

har opptrådt på fl ere opera- 

scener. 

hva skjer? 

St. Hans-konsert 

i Maridalen kirke 

St. Hansaften kan 

musikkelskere starte 

feiringen i Maridalen 

kirke. 

Natalia Brodin synger om 

kjærlighet og natur St. Hansaften 

i Maridalen kirke. 

På klaver akkompagnerer kirkens dyktige organist, Ilham 

Myrzaev, som opprinnelig er fra Azerbadsjan. 

Kirken i Maridalen har en akustikk som egner seg svært godt 

for kammermusikk. Og omgivelsene er jo perfekte for en tur i 

naturen og kanskje kombinere konsertopplevelsen med å samle 

markblomster til St. Hans? 

Natalia Brodin synger romanser på St.Hanskvelden 

i Maridalen kirke 23.juni kl. 18. 

Konserten varer ca. en time. Entré kr. 50. 

3

4 

kultur 

Et 

poetisk 

liv 

Årets kulturkveld i Maridalen kirke er viet forfatteren 

Åse-Marie Nesse. Hun skriver om de 

nære ting, om Jæren, sine foreldre, kjærligheten, 

livet og døden. Samtidig er hun fortrolig med 

verdenslitteraturen. 

Hvem var hun? 

Hun kom fra Klepp på Jæren. Det var et landskap hun elsket. 

Hun vendte stadig tilbake til det åpne landskapet med det uendelige 

havet utenfor, både legemlig og i sine dikt. 

Åse-Marie Nesse lærte seg tidlig å lese. Allerede som 10-åring 

hadde hun et bibliotek på over 200 bøker. Etter skoleårene og 

landsgymnaset på Bryne, kom hun til Oslo Lærerskole. Derfra 

gikk veien videre til universitetseksamen med tysk som hovedfag. 

Ved siden av studiene arbeidet hun som lærer og adjunkt. 

I mange år fra 1963 til 2000 var hun så universitetslektor og 

senere førsteamanuensis ved Germanistisk institutt, UiO. 

Oversetter og gjendikter 

Ved siden av arbeidet som universitetslærer var Åse-Marie 

Nesse forfatter, oversetter og gjendikter. 

Hun ble tidlig fortrolig med verdenslitteraturens store navn 

fra antikken frem til vår tid. Hennes gjendiktninger av tysk, 

engelsk, spansk, meksikansk, nederlandsk og fransk litteratur 

omfatter lyrikk, skuespill, romaner og noveller. Hun lærte seg 

språk ved å oversette. 

- Det gikk langsomt, men det var morsomt, sier hun. 

Åse-Marie Nesses hovedverk er hennes gjendiktning av Goethes 

Faust I og II. Goethe hadde fulgt henne helt fra hun som 

ung gymnasiast hadde en følelse av at han var den eneste dikteren 

som forsto henne. De siste årene av sitt liv gjennomfører 

hun så den store bragden det er å oversette hans mesterverk 

Faust I og II. 

Oversetterens dans 

- Hver tekst er en ny utfordring og stiller oversetteren overfor 

nye problem. Alt kan sies på så uendelig mange måter. Hver 

replikk må smakes på, luktes på. En må ta alle sansene i bruk, 

ikke bare hodet, sa hun til Morgenbladet i 1994. 

Kulturkveld 

i Maridalen 

Tema: Åse-Marie Nesse 

Foredrag ved lektor Elisabeth Engelstad. 

Tone Ringen, Torhild Fimreite og Gunnar 

Bjune står, som vanleg, for sang, lyrikk, 

musikk og kåseri. 

Maridalen kirke 

19. juni kl 19.00 

Hun sammenliknet det å gjendikte eller å 

oversette med en dans hvor en må overholde 

visse regler, holde seg innenfor visse 

rammer, men likevel bevege seg grasiøst. 

- Registeret spenner fra menuett til rock i 

heksekjøkkenet. Og det er alltid dikteren 

som fører! 

De første diktene 

Hennes eget forfatterskap omfatter ca. 22 diktsamlinger. Som 

kosmopolitt øser hun av sine kunnskaper om litteratur, mytologi, 

eventyr, sagn, fremmede kulturer og religioner. 

1970 debuterer hun med diktsamlingen Av hav er du komen, og 

i 1973 fulgte Til ord skal du bli. Det er ikke sosialrealisme som 

preger tekstene, slik mange i samtiden foretrakk. Hun knytter 

diktene til den europeiske kulturen, til antikkens og Bibelens 

motiver, og leser de gamle tekstene som et moderne menneske. 

Hun lar Penelope synge om Odyssevs, hun som venter natt og 

dag på at han skal vende hjem etter krigen og sjøferden: 

Eg sådde korn og hausta mine frukter. 

Du sigla over botnlause djup. 

Eg tende eld og bygde ly for vinden. 

Du søkte nye stjerner, nye stup 

Sanger om kjærlighet 

I sin fjerde diktsamling, Nomadesongar fra 1978, synger Åse- 

Marie Nesse om kjønnsroller og kjærlighetens kår, både når 

det gjelder den unge, den ugifte og den gamle kvinne. Selv 

giftet hun seg aldri. Som alle forfattere høster hun vel av egne 

erfaringer når hun skriver til en ung jente: 

Det finst vonbrot så djupe som havet 

vesle søster, ikkje gråt 

ikkje tru at alt vil skje 

ein vakker dag 

ting kan skje ein vanleg dag 

om du vågar å styre vinden sjølv 

du må vite kva du vil 

du må vite 

vite meir… 

Om de gamle kvinnene skriver hun blant annet: 

Sterkare enn alt i verden 

er dei gamle kvinnene 

dei lever av luft og einsemd 

riv av kalenderen med stor ro 

og greier nesten 

å overvinne døden

Også kvinner med ufortjente dårlig rykte, får sitt forsvar. Her 

er dikt til en heks, til trellkvinnen Hagar, til en fallen kvinne 

- og til Maria Magdalena: 

…ein morgon kom Han forbi 

og han stansa 

og sidan var ingen ting som før 

(…) 

om eg elska han, spør du, og eg svarar: 

hans kjærleik gav meg mot til å elske 

dei andre 

Vinterhuset 

Diktsamlingen Vinterhuset er knyttet til tapet av hennes foreldre. 

Hun kaller stedet der de gamle holder til, for ”vinterhuset”. 

Det er et uvanlig tema. Alle diktene handler om alderdommen 

og erfaringene til en omsorgsperson. Det er også en bok om 

kunsten å dø, et requiem for gamle foreldre. Vinterhuset er en 

bok om den dype sammenhengen mellom kunsten å leve og 

de grunnleggende vilkårene livet er underlagt. Nesse bruker 

symboler og metaforer for å sette i gang en tankeprosess: 

Nå er dei borte, dei eg elska mest. 

Den eine sovna frå sin vinterfest. 

Den andre vaker i si eiga verd. 

Men begge lever i meg som ein song 

og den skal lyse meg i land ein gong 

når havet mørknar på mi siste ferd. 

Et dikt med overskriften Årgangar starter slik: 

Vi blir den vi er 

med åra 

berre enda meir enn før 

vi blir skarpare i kanten 

eller rundare, mildare 

noen blir som fiin gammal vin 

andre minner mest om malurt 

alt etter jordsmonn og temperatur 

eventuelt tidlege frostskader 

Åse-Marie Nesse skriver mye om de nære ting, om hjemmet 

på Jæren, om sine foreldre, om kjærligheten, livet og døden. 

Hun kombinerer en sjelden formidlingsevne med et poetisk 

pulserende språk, og diktene har varme og visjonær styrke. 

- Bedre enn dette skrives det ikke i Norge, skrev Finn Jor i 

Aftenposten da Lysår utkom i 1985. 

Kampen for ytringsfrihet 

Tidlig markerte Åse-Marie Nesse seg som en forkjemper for 

de små og svake. Hun skrev ofte om mennesker som blir forfulgt. 

Diktsamlingen Men du syng, Irina, om den fengslede 

russiske forfatteren Irina Ratusjinskaja, er et eksempel på hennes 

sterke engasjement til forsvar for ytringsfriheten. 

Hun hadde mange verv. Hun var leder for Norsk PEN i mange 

år og medlem av Norsk kulturråd. Hun ledet også Forfatterforeningen 

i en stormfull tid tidlig på 70-tallet. 

At Israels skjebne lå henne på hjertet, viste hun i sin gjendiktning 

av Nelly Sachs' Eli, et mysteriespill om Israels lidelse, og 

diktsamlingen Rekviem for Israel. 

kultur 

På livet løs 

I 1997 utga Åse-Marie Nesse samlingen For bare livet. Da 

hadde hun fått kreftdiagnosen. Det skriver hun om på ulike 

måter: 

Jeg bretter opp ermene 

trekker pusten dypt 

tar spenntak i livet 

og lager min egen grammatikk: 

pluralis av kreft er - krefter 

Hun skriver sin poetiske sykejournal om operasjoner og våkenetter 

mellom slanger og kanyler. Hun oppsøker alternativ 

mistelteinbehandling i Humlegården. Hun går på konsert for å 

høre Brahms Ein Deutsches Requiem, dødsmessen som synger 

om skjønnheten i alt det skapte. 

- Om jeg fikk velge min utgang, da ville jeg dø av en overdose 

Brahms, skriver Åse-Marie Nesse. 

Poesi i sorg og sykdom 

Så kommer dagen da hun skal til Radiumhospitalet for å starte 

kurene med cellegift. Hun setter seg inn i drosjen. Det utrolige 

skjer: Drosjesjåføren begynner å synge en salme for henne, det 

ene verset etter det andre, som den naturligste delen av verden: 

Velt alle dine veie og all din hjertesorg… 

Ferden går oppover Ullernchausséen. Sjåføren er som en engel 

i en ildvogn fra himmelen. Så er hun fremme ved Radiumhospitalet. 

Hun går inn porten og ser gjennom tårer en tydelig 

flammeskrift over porten: 

Du som stiger inn her 

la ikke alt håp fare - 

Etterpå følger noen måneder og år med berg- og dalbane. Det 

svinger mellom håp og angst, sinne, tålmodighet, smerte og 

nyvunnet livsglede – mellom cellegiftkurene. Det er et vondt 

tema, men likevel skaper hun stor diktning av sin egen sykdom. 

- Goethe har sagt at de fleste tier i sin sorg. Det er vel der 

kunstneren har en plikt og en anledning til ikke å tie, men til 

å gi uttrykk for den lidelsen som et menneske kan kjenne og 

oppleve, sier Åse-Marie Nesse. 

Kva er sterkast, 

livet eller døden? 

Dei er like sterke - 

like sterke - 

Hennes styrke var utrolig. Men kreften var sterkere, og 13. juli 

2001 måtte hun gi tapt. 

Hun etterlot seg mer enn ord: Et raust stipendiefond til lovende 

sang- og musikktalenter i hjembygda, og to millioner kroner 

til å bygge hus til en SOS barnelandsby i Mexico. 

Kilder: 

Elisabet Vallevik Engelstad: Åse-Marie Nesse - eit poetisk liv. 

Samlaget 2010. O.a. 

5

6 

lokalstoff 

Avskjed med 

Nordberghjemmet 

Styrer på Nordberghjemmet, Terje Aadalen, har 

sluttet og blitt pensjonist. Det er blitt feiret på behørig 

vis. 

Georg Reiss og Ulf Nilsen bidro med jazz, Nitime-musikk, 

Chopin og Duke Ellington. ”Vi skyter bredt, med hagle, og 

håper vi treffer med noe du liker,” sa de til hedersgjesten. 

Avskjeden ble ikke helt slik 

han hadde tenkt seg. Han 

ønsket å slutte i ro og fred, 

uten noe oppstuss, bare med 

en kopp kaffe og kanskje en 

marsipankake. 

Han fikk kaffe og kake. I 

tillegg fikk han storstua på 

Nordberghjemmet full av 

innbudte gjester og ansatte, 

tapasmat, takketaler, gaver 

og musikalsk underholdning. 

Akkurat slik det sømmer seg 

når en trofast leder slutter etter 

åtte år i sjefsstolen. 

Og som om ikke det var 

nok: Samme dag fikk Nordberghjemmet 

diplom, kåret 

av beboere til det tredje beste 

sykehjemmet i byen, hårfint 

bak førsteplassen. 

Terje Aadalen går av og Ellen Beccer Brandvold overtar. 

Er du opptatt av grønne verdier? 

Menighetsrådet har bestemt at Nordberg skal være en grønn menighet. 

Dermed har vi forpliktet oss på en rekke tiltak. Noen av dem klarer vi 

bra, som å arrangere loppemarked og delta i fasteaksjonen. Verre er det 

å unngå engangsprodukter ved kirkekaffen og sørge for sykkelparkering 

ved kirken. 

Vi trenger et menneske i menigheten som kan holde et øye med disse 

grønne tiltakene og sørge for at vi følger dem opp, som menighetsrådets 

representant. Hvis det kunne være noe for deg, så ta kontakt med menighetskontoret 

eller menighetsrådets leder!

Familieleir på Hvaler 

Én på hvert 

lag skal bære 

tre andre. Ingen 

tok kona 

på ryggen, 

men tungt ble 

det likevel... 

Hvem går raskets på stylter 

rundt flaggstanga? 

70 barn og voksne dro 

til familieleir i Sauevika 

på Hvaler 20.-22. mai. 

Her ser du bilder fra turneringen 

lørdag. Seks 

lag konkurrerte i ulike 

øvelser. Det førte til flere 

minnerike hendelser. 

Margrete og Kari-Yann insisterte 

på å få en plass i albumet. 

Hvor langt kan to personer kaste et egg seg 

imellom - før det knuser? 

Ingerd ledet lenge, slik denne stilstudien 

viser. Men til slutt må det jo gå galt! 

Dette kalles 

ryggsurfing, 

og er en ny 

og fin sport 

når det er for 

kaldt i vannet. 

fotoalbum 

7

8 

hva er kristendom? 

Pinsefest? 

Pinsen er kirkens ukjente høytid. Den følger 50 

dager etter påske, men den frister en skjult tilværelse 

for de fleste. Er pinsen en høytid det er 

verdt å feire? 

Pinsen kalles populært for 

”kirkens fødselsdag”. I pinsen 

kom Gud nær sine disipler på 

en ny måte. Ikke gjennom 

bud og steintavler. Ikke ved 

ord og bøker. Men ved ånd og 

kraft, til alle tider, ubundet av 

sted, tid og rom. Pinsen viser 

Guds omsorg for sine disipler 

den gang - og for oss i dag. 

Advokaten kommer! 

Evangelisten Johannes forteller 

hvordan Jesus tok avskjed 

med sine venner. Han vet at 

han skal dø, og disiplene er 

forvirret og engstelige. Jesus 

møter deres engstelse. Han 

vil ikke la dem bli tilbake som 

foreldreløse barn. En talsmann 

skal komme og være hos dem 

for alltid - sannhetens Ånd. 

På latin brukes ordet advocat 

om denne Talsmannen. 

Og så skjer det på pinsedag, 

50 dager etter påske. Og nå er 

det evangelisten Lukas som 

forteller hva som skjer. 

Den første pinse 

”I min første bok skrev jeg 

om alt det Jesus gjorde og 

lærte, fra han begynte og helt 

til den dagen han ble tatt opp 

til himmelen. Da hadde han 

ved Den hellige Ånd gitt sine 

befalinger til de apostlene han 

hadde utvalgt…” 

Slik åpner Lukas den andre 

boken han skriver i Det nye 

testamente, Apostlenes gjerninger. 

I evangeliet har han 

skrevet om Jesu liv. Nå vil 

han fortelle om det som skjer 

med apostlene siden. Jesus 

hadde gitt dem et løfte: De 

skulle ”bli døpt med Den Hellige 

Ånd”. 

Apostlene hadde valgt en erstatning 

for Judas, han som 

tok sitt liv etter å ha forrådt 

Jesus. De tolv er samlet i et 

Apostler og hellige kvinner 

mottar Den Hellige Ånd. 

Maleri av Tizian ca. 1545. 

rom i Jerusalem. Plutselig 

blir hele huset fylt av en lyd 

som når en kraftig vind blåser. 

Tunger som av ild viser 

seg for dem, deler seg og setter 

seg på hver av dem. ”Da 

ble de alle fylt av Den Hellige 

Ånd, og de begynte å tale på 

andre tungemål etter som Ånden 

ga dem å forkynne,” kan 

Lukas fortelle. 

Det store språkunderet 

Apostlene går så ut i byen. 

Der møter de fromme jøder 

fra alle folkeslag. Folk blir 

forvirret, for de hører apostlene 

snakke på et språk de forstår, 

samme hvor de kommer 

fra. Hør bare: De er ”partere 

og medere og elemitter, folk 

som har bodd i Mesopotamia, 

Judea og Kappadokia, i Pontos 

og Asia, Frygia og Pamfylia, 

i Egypt og i Libya-området 

mot Kyréne, og innflyttere 

fra Roma, jøder og proselytter, 

kretere og arabere.” 

Dette er det store mirakelet 

på pinsedag. Ikke rart folk 

blir forvirret! Hva er dette for 

noe? sier de. Noen foreslår: 

”De har drukket seg fulle på 

søt vin.” 

Apostelen Peter må forklare 

underet som har skjedd. Han 

avviser mistanken om at de er 

fulle. Klokken er jo bare ni om 

morgenen. Nei, sier Peter, det 

som skjer er oppfyllelsen av 

profeten Joels ord, om at Gud 

”i de siste dager” skal øse ut 

sin Ånd over alle mennesker. 

Nå er Ånden kommet. Peter 

forklarer at nå skal evangeliet 

om Jesus forkynnes for alle 

folk. Og så holder han en lang 

tale om Jesu liv og død. 

Folk blir grepet. ”Hva skal vi 

gjøre?” spør de. Peter svarer: 

”Vend om og la dere døpe i 

Jesu Kristi navn, og dere skal 

få Den Hellige Ånds gave.” 

Den dagen ble mange døpt. 

Kirkens fellesskap og forkynnelse 

er etablert. 

Hva er Guds Ånd? 

Slik er fortellingen om det 

som skjedde i pinsen for 

2000 år siden. Men hva er 

denne Ånden, som profetene 

og Peter snakker om, som gir 

slike talegaver, som gir unge 

mennesker syner og gamle 

folk drømmer? 

Jødene var ikke fremmede 

for talen om Ånden, for Guds 

Ånd møter vi allerede i Bibelens 

første kapitel. ”Guds 

Ånd svevet over vannet…” 

står det i skapelsesberetningen. 

Ånden er virksom i forbindelse 

med skapelsen. Den 

gir liv til alt som lever. Dessuten 

fyller Gud sine vitner og 

sendebud med sin Ånd. Ånden 

er virksom når Guds ord 

skal formidles til menneskenes 

hjerter. 

Pinsens budskap 

Ånden har altså vært der hele 

tiden, fra skapelsen av, skal 

vi tro Bibelen. Men i pinsen 

knyttes Åndens virkesomhet 

til Jesus Kristus. Fra nå av 

skal Ånden skape tro på den 

korsfestede og oppstandne: 

”Kom Hellig Ånd med skapermakt…” 

Den Hellige Ånd 

er Gud, virksom i verden i 

dag. Ånden minner oss om 

Jesus Kristus. 

Hva er så pinsens budskap? 

Det er at Gud ikke er fjern og 

opphøyd, men lever blant oss 

som ånd og kraft. Jeg velger 

å tro at sterke, gode følelser 

kommer fra Gud, de som får 

oss til å oppleve både våren, 

våre medmennesker og oss 

selv som levende liv, omsluttet 

av Guds kraft. Pinse får vi 

aldri nok av. 

Den treenige Gud 

Hva er forholdet mellom Gud 

og Guds Ånd? 

Det gir Bibelen oss ingen 

forklaring på. Om det er Gud 

eller Guds Ånd som står bak 

når ting skjer, ser ut til å gå 

ut på ett. På nytestamentlig 

tid kan de tre stilles sammen: 

Gud og Jesus Kristus og Den 

hellige Ånd, slik det skjer i

misjonsbefalingen. 

Kristendommen regnes som 

en monoteistisk religion, men 

Ånden gjør ikke det kristne 

gudsbilde enklere å fatte. 

Her er både Gud Fader, Guds 

Sønn og Guds Ånd, og de tre 

er til sammen én Gud. Det 

matematisk paradoksale begrepet 

”treenighet” - tre i én 

- peker mot et rikt gudsbilde, 

men er ikke lett å begripe tankemessig. 

Det var store diskusjoner 

i tidlig kristendom 

om hvordan forholdet mellom 

de tre skulle forstås. For 

kirkefedrene var det viktig å 

holde fast på at de tre ikke ble 

forstått som atskilte guddommer. 

Og dessuten at Sønnen 

og Ånden ikke var underordnet 

Gud. Og så bruker de 

gresk filosofi når de kledde 

sine tanker i de oldkirkelige 

trosbekjennelsene. 

Er pinsen verdt en fest? 

Pinsen er den tredje av de 

store kirkelige høytidene. Likevel 

har den langt fra samme 

grep på oss som jul og påske. 

Hva kan det komme av? 

Den er uten folkelige tradisjoner. 

Vi har ingen pinsegaver 

eller pinsetrefest, pinseegg 

eller pinsefestuke. Det nærmeste 

vi kommer felles folkelige 

gjøremål i pinsen, er 

den store utfarten, trafikken 

på veiene. Men ingen syns 

det er en fest å sitte i bilkø. 

Kanskje pinsen kan knyttes 

til årstiden og til skaperverket? 

Vinteren er borte, heggen 

blomstrer og sommervinden 

stryker mildt rundt oss. Det er 

nyskapende krefter i naturen 

og i våre liv, slik skaperkreftene 

var virksomme da Guds 

Ånd svevde over vannene og 

jorden ble skapt. Kanskje vi 

kan feire Ånden, som skaper 

og nyskaper? Det kan det vel 

bli fest av? 

Eller kanskje vi bør feire kirken, 

det kirkelige mangfold 

og den kirkelige enhet? 

Noen av oss kjenner glede 

over å være en del av dette 

verdensvide kirkelige felles- 

Ukjent ungarsk mester: Den hellige treenighet. Ca 1450. 

Gud Fader holder den døende Jesus, mens Den Hellige Ånd 

svever over, som en due. 

Den handler om menneskelig 

overmot og dårskap. 

Menneskene hadde en gang 

ett språk og samme tungemål. 

Så fant de ut at de ville 

bygge et tårn som nådde 

opp til himmelen og skape 

seg berømmelse. De ville 

underlegge seg jord og men- 

hva er kristendom? 

Pinseunderets motstykke: 

Babels tårn 

Hovedfortellingen i pinsen er historien om apostlene i Jerusalem, 

de som fikk Ånden slik at de kunne gjøre seg forstått 

på alle verdens språk. En annen tekst som også leses 

i kirkene i pinsen, er pinseunderets motstykke: Myten om 

Babels tårn. 

Pieter Brueghel, den eldre: Babels tårn. 1563 

nesker. Det var et kjærlighetsløst 

mål, langt unna 

Guds drøm for våre liv. 

Gud så hva som skjedde. 

Han grep inn, forvirret deres 

språk og spredte dem ut 

over jorden. Resultatet ble 

at den ene ikke skjønte hva 

den andre sa. 

Pinseunderet i Jerusalem opphevet språkbarrierene. Folk 

så hverandre, skjønte hverandre. Ånden bygger samfunn 

og skaper kirke. 

skap. Tross kirkens synder og 

mangler, bærer den et budskap 

om kjærlighet, tilgivelse, 

glede og fred. Det startet i 

pinsen, den som gjerne kalles 

”kirkens fødselsdag”. Og fødselsdager 

vet vi hvordan vi 

skal feire. Kanskje pinsen kan 

bli til en skikkelig kirkefest? 

Gunnar Grøndahl 

Pinsesalme 

Holger Lissner har skrevet en pinsesalme, som knytter 

Ånden og den moderne byen sammen: 

Gå gjennom byens lange, rette gater, 

du sommerlyse Helligånd. 

Stryk ømt henover stille grå fasader, 

og rør de trette smilebånd, 

så troen gror og håpet bor 

der dørene blir åpnet for de andre. 

Kom til oss når vi frykter andres dommer, 

du vårens yre skapermakt. 

Forkynn at Jesus Kristus, når han kommer, 

vil gi oss liv, slik han har sagt! 

Så vi går ut i tro til Gud 

og lever uten frykt i nådens sommer. 

9

10 

kirkeaktuelt 

15 kandidater på valg 

Til høsten skal det velges nye menighetsråd. I 

Nordberg menighet er valglisten klar, med 15 

kandidater. 

Til høsten skal det velges nye 

menighetsråd for Nordberg 

og Maridalen menigheter, 

parallelt med kommunevalget. 

Dessuten skal vi stemme 

over kandidater til Oslo bispedømmeråd. 

De som blir 

valgt inn der, vil bli en del av 

Kirkemøtet, som er øverste 

organ i Den norske kirke. 

Forberedelsene til menighetsrådsvalget 

på Nordberg 

er i rute. Leder for nominasjonskomitéen, 

Arna Østnor, 

kan fortelle at en liste med 

15 kandidater nå er klar. Av 

disse skal det velges 8 med- 

Surt vær - 

men godt resultat 

Konfi rmantene sørget for å tangere fjorårets 

resultatet da de samlet inn penger i forbindelse 

med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. 70238 kroner 

kom inn på fasteaksjonen 

Primus motor bak arrangementet, 

vikarprest Ole Andreas 

Holen, skriver blant annet 

dette i et brev til konfi rmantene 

og deres foreldre: 

Takk for en fl ott innsats i aksjonen! 

Vi fi kk inn 70 238 

kroner! Det er like mye som 

i fjor. Vi tangerte rekorden! 

lemmer og 5 varamedlemmer 

til menighetsrådet. Hele det 

gamle rådet er på valg, og de 

nye skal nå velges for 4 år. I 

neste nummer av menighetsbladet 

vil du fi nne en fyldig 

presentasjon av kandidatene. 

Du kan også gå inn på 

menighetens nettsider og se 

oversikten over kandidatene. 

Valgene skal skje på samme 

sted som kommunevalgene, 

på Tåsen skole, Korsvoll skole, 

Kringsjå skole og Sogn videregående 

skole. Og datoen 

er 11. og 12. september. 

Dere trosset regn og kulde og 

gjerrige folk. Jeg synes dere 

skal være stolte av dere selv. 

Husk at du har hjulpet mange 

mennesker ut av fattigdom 

med din innsats. En spesiell 

takk for foreldre som stilte 

opp med baking, kjøkken, 

kjøring og administrasjon! 

Innvending oppussing? 

Utvendig er Nordberg kirke 

blitt et hus vi med stolthet 

kan vise fram til 50 års jubileet 

neste år. Innvendig 

er den ikke like vakker. Det 

fi nns ikke penger på kommunens 

budsjett til innvendig 

oppussing i denne omgang. 

Er det mulig å gjøre noe med 

dette før jubileet i februar 

2012? Og før konfi rmasjonen 

i høst? 

Menighetsrådet (MR) har 

hentet inn anbud på nye tepper 

i kirken. 

Ny løper i midtgangen vil 

koste kr 60.000. I sidegangene 

vil det koste 90.000 i tillegg. 

Og skal alterpartiet ha 

heldekkende teppe, kommer 

det enda 145.000 i utgifter. 

Men kanskje vi kan fjerne 

teppet i alterpartiet? 

Gulvet bør slipes og lakkes. 

Vi antar det vil beløpe seg til 

kr 160.000. 

Veggene bør males. Det er 

billigere, og det kan skje på 

dugnad. 

Slik tenker menighetsrådet: 

Vi ønsker å starte med å male 

kirken i sommer. Og så får vi 

se hvor langt vi kommer med 

det andre. 

Men penger til denne innvendige 

oppussingen har vi 

ikke. Derfor tillater vi oss å 

spørre om det er noen bemidlede 

personer "der ute" som 

kan tegne seg for et beløp i 

første omgang? Så får vi se 

hvor langt det rekker og hva 

vi eventuelt kan bestille. 

Kontakt i så fall MRs leder 

Gunnar Grøndahl innen 1. 

juli, tlf 913 54 815, e-post: 

gugroend@online.no. 

Misjonsmøte på Nordberghjemmet 

Edel Braskerud er en av beboerne på Nordberghjemmet. I 

mange år har hun deltatt i menighetens misjonsforening for 

Tibetmisjonen, det som nå heter Himal Partner. De er bare 

seks medlemmer i foreningen. Nylig inviterte Braskerud de 

andre i foreningen til Nordberghjemmet, til det første misjonsmøte 

der i huset. 

Noen av de seks har vært med i 30 år. Alder er ingen hindring 

for å følge med i verden og ha et hjerte for misjon. 

Sortering av avfall 

Dette er en beskjed til alle som bruker kjøkkenet i 

kirken: Nå er det innført avfallssortering i kirken. Vi 

sorterer ut matavfall, plast, papp og papir, glass og 

metall. Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese 

i sorteringsguiden på kjøkkenet!

Barnehage på kirkebesøk 

Nordberg menighets barnehage har månedlige 

samlinger i kirken, der prestene er hovedansvarlige 

for formidlingen av innholdet. 

Barna har et nært og godt 

forhold til kirken: ”Det er 

kirken vår!” Ikke minst har 

de et fortrolig forhold til 

kirkerommet. Det er mange 

ting der som fanger barnas 

oppmerksomhet. Det henger 

jo for eksempel et stort og 

flott skip i taket som har gitt 

grobunn for mang en teori! 

Ketil prest har møtene med 

småbarnsavdelingen Snipp, 

og Egil prest er ansvarlig for 

storbarnsavdelingen, som 

heter Snapp. I disse samlingene 

blir det dramatisert, 

fortalt og sunget, og barna 

får anledning til å undre seg 

over det som formidles. 

Påskevandring 

I forbindelse med påsken 

hadde vi påskevandring i 

kirken. Da fikk barna palmeblader, 

og en av dem fikk 

lov til å være Kongen, mens 

Ole Andreas prest var esel. 

Vi spiste sammen, slik Jesus 

gjorde med disiplene sine, og 

vi fikk gå gjennom Jesu grav 

og høre om oppstandelsen. 

MEGA-koret 10 år 

Barna trener på å spise, slik 

Jesus gjorde med disiplene 

sine. 

Det var fullsatt kirke da Rannveig og Charlotte feiret Mega-korets bursdag sammen 

med 200 femåringer og deres familier. 

Ti år er gått siden Mega-koret startet og inviterte barnehagenes femåringer til øvelse 

en onsdag i måneden. 5. mai ble det feiret med brask og bram, det vil si med flotte 

sanger, med ballonger, lys og kaker. Stor stemning i et fullsatt kirkerom! 

ung side 

Barnehagegudstjeneste 

Hver vår har barna ansvar 

for én gudstjeneste i Nordberg 

kirke. I år falt barnehagegudstjenesten 

på søndag 

den 8. mai. Ole Andreas var 

liturg. Barna hadde øvd mye 

i forkant av gudstjenesten, og 

var nok litt spente. De gikk i 

prosesjon sammen med dåpsfølget 

opp kirkegulvet. De 

bar blomster i hendene og 

sang: ”Dine hender er fulle 

av blomster”. 

Etter dåpen fortalte Ole Andreas 

lignelsen om sauen 

som gikk seg bort. Dette ble 

dramatisert av førskolebarna 

i barnehagen. De løp rundt i 

kirken, mens Nora, som var 

hyrde, passet på dem så godt 

hun kunne. Ole Andreas hjalp 

til med å lokke dem inn igjen, 

og Nora ga seg ikke før alle 

sauene var kommet tilbake! 

Det ble en fin barnehagegudstjeneste, 

og det var ekstra 

hyggelig at det også ble 

døpt tre barn denne søndagen. 

Hilsen Tonje Birgitte Laurendz 

Bornø, leder i menighetens 

barnehage 

11

12 

kirkestoff 

Da Nordberg kirke ble innviet 1962, var den 

umoderne. I dag vil vi si at det var en fordel. 

Nordberg menighet ble skilt 

ut fra Vestre Aker i 1946 og 

opprettet som en egen, selvstendig 

småkirkemenighet. 

By i vekst 

En kirke er ikke det første 

man bygger når en by er i 

vekst. Derfor ble det dannet 

en forening i Kristiania 

som skulle bygge små kirker 

i områder der det trengtes. 

For hundre år siden gjaldt 

det å skaffe kirker i byens 

fattige strøk. Senere gikk 

småkirkebevegelsen inn for 

å skaffe kirker i alle de nye 

boligstrøkene i byen. Oslo 

Småkirkeforening la press 

på kommunen både for å 

danne nye menigheter og for 

å skaffe nye kirkebygg der 

hvor befolkningsutviklingen 

krevde det. 

”Småkirke” uten kirke 

Nordberg menigheten trivdes 

godt som småkirkemenighet. 

Det krevde riktig nok en del 

frivillig innsats. Virksomheten 

var avhengig av menighetsmedlemmenes 

vilje 

og evne til å yte noe, både i 

penger og i fritidsinnsats. 

Men menigheten var kirkeløs. 

Den hadde ingen kirke. 

Kirken på tegnebrettet 

I de første årene var ønsket 

om å få en kirke en hovedsak. 

En byggekomité ble 

nedsatt.Den innbød til arkitektkonkurranse 

i september 

1946. Utkastet ”Koral” ble 

kåret som vinner i desember, 

og kontrakt med de seirende 

arkitektene ble inngått i april 

1948. Akersbanene hadde 

Nordberg kirke fyller 

50 år i februar 2012. 

Det skal feires. Her er 

en forsmak av kirkens 

historie. 

stilt tomt til disposisjon. 

Men så stoppet det opp. Søknaden 

om byggetillatelse ble 

avslått. Det manglet penger. 

Hva skulle menigheten gjøre? 

I stedet for å sitte med hendene 

i fanget, ble ungdomshuset 

bygget i 1950, som et 

foreløpig møtelokale. Det ble 

utvidet i 1953 til kapell med 

klokketårn og 250 sitteplasser. 

Imens ble kirkesaken lagt 

på is. 

En midlertidig løsning 

De nye bydelene i Oslo 

trengte både kirkerom og 

møtesteder på 50-tallet. Svaret 

på dette behovet ble å 

bygge ”arbeidskirker”, kirker 

som både hadde rom for 

søndagsgudstjenester og for 

menighetens aktiviteter ellers 

i uka. 

På Nordberg ble kirketanken 

igjen aktuell i 1957. 

Majorstuen småkirkemenighet 

var blitt soknemenighet. 

Kommunene overtok bygget, 

og Småkirkeforeningen 

fikk 700.000 som erstatning. 

Disse pengene ble straks koblet 

til Nordberg. Dermed 

var finansieringen bortimot 

berget. 

”En praktfull stenkirke” 

I Nordberg- og Korsvolldistriktet 

økte befolkningen. 

Savner du noe? 

Har du glemt tøy i kirken? 

Ta en titt i garderoben! 

Savner du kakeformer og -fat? 

Ta en titt på kjøkkenet! 

Det som ligger igjen etter sommerferien, 

går til loppemarkedet 

eller Fretex. 

Menighetens nettsider 

Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres 

kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer 

i menigheten, sammen med nyttige opplysninger 

om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. 

Her er nettadressene: 

www.nordbergmenighet.no 

www.maridalenmenighet.no 

twitter.com/nordbergmen 

Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå 

foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: 

www.barnogtro.no 

Bønnering 

Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30. 

Fredag fra kl 09.00 - 09.30 

Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30 

Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00. 

Det er forskjellige bønnetema hver dag. 

Mandag: Voksne, eldre og handicappede 

Onsdag: Barn og ungdom 

Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter 

Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst 

– bønnegrupper – forbønnslapper. 

Søndag: Gudstjenesten 

Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil 

komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i 

vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. 

Velkommen til bønnefellesskap. 

Kapellet var sprengt. De 

gamle arkitekttegningene fra 

1946 ble hentet fram igjen. I 

1960 ble så de første spadestikkene 

tatt på kirketomta, 

og i februar 1962 sto kirken 

ferdig. Den skilte seg fra 

de moderne arbeidskirkene. 

Den var en søndagskirke og 

manglet rom for menighetens 

hverdagsvirksomhet. 

Men det gjorde ikke så mye. 

Ungdomsforeningen og annen 

møtevirksomhet brukte 

ungdomshuset. Og senere 

skulle kirken få tilbygg med 

menighetssal. 

Slik var Aftenpostens kommentar, 

da kirken ble innviet: 

”Det blir i sannhet noe av 

en praktfull stenkirke oppe i 

skogbrynet. Det lille kapellet, 

som har vært overfylt i 

lange tider, blir rent borte ved 

siden av den høye og kraftige 

kirkebygningen med det oppsiktsvekkende 

tårnet.”

Nordberg Grand Prix 2011 

Til årets Nordberg Grand Prix stilte 70 olabiler til 

start. Tilskuerne kunne se Kate og William i den nye 

bilen deres. Og som vanlig var løpet fylt av oppfinnsomme 

doninger, mye glede, dramatiske velt og 

skrekkslagne foreldre. 

MILJØMERKET 

241 577 

Ordfører Fabian Stang overrekker Marius Torgersen 

troféet til odel og eie. Han kjørte raskest 

av alle - slik han pleier. 

 

 

 

 

 

 

 

fotoalbum 

Kreativiteten blomstrer: 

Øverst to på bærtur i et jordbær. 

Så kommer politiet med 

blinkende blålys. Og nederst 

"T(h)riller", en Michel Jackson-inspirert 

bil med varulv i 

baksetet. 

Hvis noen tror dette bare 

er lek, tar de feil! Fedrene i 

"Idiotklassen" avslutter løpet 

med fellesstart i de bilene 

som fortsatt er kjørbare. 

 

 

 

 

13

14 

ung side 

Unge blikk 

på påsken 

Alle 2.klassinger fra Kringsjå, Korsvoll og Tåsen 

skoler har besøkt Nordberg kirke og gjort seg 

kjent med påskehøytiden, slik det står i skolens 

kompetansemål at de skal gjøre. De har vandret 

rundt i kirken, og de har tegnet bilder fra påskens 

fortellinger. Tegningene har hengt på utstilling 

i kirkeommet siden påske. Her er noen av 

bidragene. 

Skjærtorsdag - det siste måltidet 

Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene... 

Jesus: 

Nå kan vi byne å spise. 

Apostlene: 

- Så fint! 

- Jipi! 

- Jeg vil ha brød! 

- Taco! 

- Hei! 

Den ene røveren: Du er en bløffmaker, Jesus. 

Den andre røveren: Jeg tror på deg, Jesus. 

Gud i himmelen: Jesus, dette skal de få svi for! 

Palmesøndag 

De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: "Hosianna! 

Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 

Langfredag 

En av dem hogg 

etter øversteprestens 

tjener, så det 

høyre øret ble 

kuttet av... 

...Da ble det et mørke over hele landet. Solen var formørket. 

Forhenget i tempelet revnet i to. Jesus ropte med høy røst: 

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Påskefest i Padova 

Byen Padova ligger i Nord-Italia, ikke langt fra 

Venezia. Palmesøndag samlet et par tusen barn 

og unge seg for å feire dagen, bispedømmet sitt og 

den 71-årige biskopen Antonio. Å vise livsglede 

over å tilhøre kirken og å feire påsken med fest 

på torget, er ikke vanlig kost blant lutheranere. 

Hver menighet har sitt eget kirketårn. Rundt det 

samles de på Piazza del Frutti i Padova. 

De var 2-3000 barn og ungdom 

i alderen 7-20 år, med 

foreldre og ledere. De kom 

fra ulike menigheter i bispedømmet. 

Og de hadde forberedt 

seg. De hadde øvd på 

sangene. De hadde laget en 

kopi av kirken eller kirketårnet 

i papp som de hadde med 

ung side 

seg. Og de var utstyrt med 

pyntede palmegrener. 

Hva skjedde på torget? 

De viste fram pappkirkene 

sine. De sang med lyst og 

glede, ledet av et orkester 

og entusiastiske forsangere. 

De snakket om påsken. De 

skrev under på gratulasjoner 

til ”vår kjære biskop Antonio, 

til hans 71 årsdag og for 

hans 25 års jubileum som biskop.” 

Og så kom biskopen 

med følge vandrende tvers 

gjennom folkemengden, til 

stor applaus og viftende palmegrener. 

Han ble behørig 

gratulert med dagen. Så ble 

det helt stille, mens de hørte 

fortellingen om Jesu inntog i 

Jerusalem palmesøndag. De 

byttet palmegrener, som tegn 

på fellesskap. Siden toget 

hele forsamlingen fra frukttorget 

til domkirkeplassen, 

for å fortsette festen der. 

Slik feirer de palmesøndag 

i byen Padova i Nord-Italia. 

Når vil det samme skje i 

Oslo? 

Den joviale 71-årige biskop Antonio trivdes på torget. Og 

de unge forsangerne hadde fått åndens ildtunger. 

15

16 

lokalstoff 

Gudstjeneste 

på Gaustad 

Gaustad sykehus er blitt en del av Nordberg menighet. 

Dermed har Nordberg fått enda et kirkebygg 

innenfor sine grenser. 

Det er torsdag ettermiddag. 

Kirkeklokken i tårnbygningen 

på Gaustad sykehus ringer til 

gudstjeneste. Hver torsdag kl 

1430 er det gudstjeneste i sykehuskirken. 

Gudstjenesten 

er åpen for alle, ikke bare for 

pasienter og ansatte. 

- Vi har en egen, kort liturgi, 

og det er nattverd ved hver 

gudstjeneste, forteller sykehusprest 

Eileen Paus, som er 

knyttet til Klinikk for psykisk 

helse. Hun er ansvarlig for 

gudstjenestene sammen med 

Cathrine Biseth, som er knyttet 

til arbeidet med rusavhengighet. 

Det kan være mellom 

5 og 20 personer tilstede på 

disse torsdagsgudstjenestene. 

Hva gjør sykehuspresten ellers? 

- Når en person blir innlagt 

her på sykehuset, er det en 

kritisk situasjon, for pasienten 

og for de pårørende. Å ha 

en å snakke med i en slik situasjon, 

en som ikke er en del 

av behandlingsmiljøet, tror 

jeg mange trenger. Derfor er 

jeg her. Det er dype saker det 

handler om. 

Eileen Paus har kontoret sitt 

ved siden av kirkerommet. 

Hun har videreutdannelse i 

sjelesorg og har vært ansatt 

ved sykehuset i tre år Hun 

fortsetter: 

Fra Tårnbygget lyder kirkeklokken. 

- Jeg har samtaler med personalet 

hvis de ønsker det. De 

kan møte trosspørsmål hos 

pasientene, og de kan selv 

komme i krevende situasjoner 

under behandlingen. Jeg 

har også noe undervisning 

blant personalet. Da handler 

det om etikk og om respekt 

for hverandre. 

- Jeg har også pasientundervisning 

ved ulike avdelinger, 

i små grupper på 4-8 

pasienter. Da snakker vi om 

respekt, om tillit, om tap og 

om verdier. 

Kirken ligger i tårnbygget, 

der sykehusets administrasjon 

også holder til. Tidligere 

var det kjøkken her. De eldste 

bygningene på Gaustad stammer 

fra 1855, da sykehuset 

En trosbekjennelse 

Sykehuskirken på Gaustad har laget sin egen 

trosbekjennelse. Den lyder slik: 

Prest: 

Våre liv tilhører Guds historie. Alt som skjer oss, berører 

Gud. La oss derfor dele vår tro. 

Alle: 

Vi tror på en Gud som kommer til menneskene. 

Vi tror på Jesus som deler våre kår. 

Vi tror på den Hellige Ånd som beskytter håpet i oss. 

Vi tror på en Gud som tåler å se, tåler å vite. 

Vi tror på Jesus som styrker det gode i livet. 

Vi tror på den Hellige Ånd som gir frihet til handling og 

hvile. 

Vi tror på en kirke som trenger å høre vår stemme. 

Prest: 

Våre liv har en mening. Gud skaper nye muligheter for 

respektfull omsorg og kjærlighet. 

Alle (synger): 

Dette er vårt håp, vi tror på deg… 

ble åpnet. Bygningskomplekset 

ble tegnet av arkitekt 

H. E. Schirmer og er regnet 

som et av de betydeligste arkitektoniske 

arbeider i Norge 

på 1800-tallet. Nå er disse 

bygningene fredet. 

- Det er bare å komme til 

Eli og presten 

Beate Grimsruds prisbelønte 

roman ”En dåre fri” handler 

om kunst og galskap. Vi møter 

jeg-personen Eli som er 

forfatter og har store psykiske 

problemer. Hun hører stemmer. 

Hun blir aggressiv og 

selvdestruktiv. Flere ganger 

må hun inn på psykiatrisk sykehus 

og legges i remmer. 

Så er det julaften. Eli ønsker 

å gå på midnattsmessen 

i kirken i nærheten. Først sier 

sykehuset nei, men så bli det 

likevel til at hun går sammen 

med en pleier. Hun kommer 

til kirken. Tar imot salmeboken. 

Hun pleier aldri å gå i 

kirken. Hun fikk en overdose 

av religiøse møter på folkehøyskolen 

i Norge. Men noe 

festet seg. En lengsel. 

gudstjeneste når du hører kirkeklokken 

slår. Og du får kirkekaffe 

med ferske bakervarer 

fra kafé Årstidene etterpå, 

sier Eileen Paus. 

- Men kirken er åpen ellers 

også. Du kan komme innom, 

tenne et lys og sitte ned i fred 

og ro. 

Hun folder hendene. Kirkerommet 

er magisk og vakkert. 

”Håper dere har det 

julefint inni dere også,” sier 

presten. 

Når gudstjenesten er slutt, 

står presten ved døra og hilser 

på alle. Snart står Eli i køen 

og skal ta presten i hånden. 

Hva skal hun si? ”Jeg vil så 

gjerne ha forbønn,” sier hun.

Maridalsspillet 

I kirkeruinene i Maridalen spilles stykket Svartedauen 

20.-24. august. Forestillingen Svartedauen 

er fra trilogien Tre Maridalsspill - Kirkebyggeren, 

Svartedauen, Kirkesølvet - skrevet av 

Carl Fredrik Engelstad. 

Maridalsspillet er hovedstadens 

eneste historiske 

friluftsspill. 

Stine Frøystadvåg har vært 

styreleder for Maridalsspillet 

siden 2002. I år har Ronny 

Fagereng tatt over ansvaret 

for spillet. Han har også vært 

med siden «nystarten». Fra 

2004 har han eid rollen som 

Presten har egentlig ikke tid, 

men hun klarer ikke å si nei. 

Hun peker på nærmeste kirkebenk. 

Eli setter seg. Gud 

har sett henne. 

Snart kommer presten. Hun 

legger hånden på hodet til 

Eli og spør hva det er hun vil 

at hun skal be om. Eli hadde 

tenkt å si fred. Men i stedet 

sier hun: ”Jeg vil at du skal be 

for det nye året. At jeg skal få 

føle meg hjemme i meg selv. 

At jeg finner en å bo sammen 

med. At jeg skal føle meg fri. 

At det er bare jeg som råder 

i meg selv. At stemmene jeg 

hører skal forsvinne. Be Gud 

om at jeg ikke lenger skal behøve 

å slåss med ham. Be om 

at jeg ikke skal bli religiøs. 

At han skal lukke øynene når 

han ser meg, og ordne opp 

med sin usynlige hånd. At 

hodet mitt blir tømt for grublerier. 

At jeg ikke går meg 

vill. Jeg vil hjem til meg selv, 

Slik kan du møte Svartedauen 

i august, gjennom ulike tablåer 

langs veien til kirkeruinene. 

futen Knut Rask. De to siste 

årene har han også sittet i 

spillstyret. 

– Jeg kjenner historien, og 

vet hva vi har satset på, sier 

Fagereng til Nordre Aker 

Budstikke. Han har også lang 

styreledererfaring fra Oslo 

teatersenter. I år skal han 

kombinere rollen som futen 

men jeg vil ikke være alene.” 

Presten står fortsatt med hånden 

på hodet til Eli. Presten 

er blek og usminket. Eli vet 

hva hun vil. Hun vil at presten 

skal klemme henne hardt 

inni den guddommelige kappen. 

”Det var mye,” sier presten. 

”Du trenger bare be om at jeg 

skal slippe å være på sykehus,” 

sier Eli. 

Presten setter seg ved siden 

av henne. 

”Kommer du fra sykehuset 

nå?” 

Eli skjelver og nikker. 

”Da syns jeg du skal gå tilbake 

dit,” sier presten. Hun 

legger hånden på hodet hennes 

og ber Fadervår. 

Boka til Beate Grimsrud 

kom i fjor og var nominert 

til Nordisk råds litteraturpris 

for 2011 både fra Sverige og 

Norge. 

Knut og spillets leder. 

150 medvirkende 

Maridalsspillet er en stor 

produksjon. For tredje år 

på rad er det Bjørn Sæter 

som skal ha regien. Blant 

de profesjonelle skuespillerne 

finner vi også i år Karl 

Sundby og Erik Hivju. Men 

Maridalsspillet lever av sine 

frivillige. 

Totalt var 150 mennesker 

engasjerte i Maridalsspillet i 

fjor. På scenen og i tablåene 

var det mellom 50 og 60 per- 

lokalstoff 

soner. I tillegg er det mange 

som bidrar fra lokalmiljøet, 

og som ikke synes i produksjonen. 

Maridalsspillet er 

avhengig av alle, og av entusiasmen 

fra bygda. 

Sommermøte 

Maridalsspillets holder sommermøte 

30. mai kl.18 på 

Sandermosen stasjon. Der 

blir det enkel servering, Møtet 

er åpent for alle medvirkende 

og andre som ønsker å 

delta i spillet som statist eller 

annet. 

Da Nordberg ble frimenighet 

NRK/TV har gjort opptak til en ny serie med Robert 

Stoltenberg. Fire dager har fjernsynsfolk, 

skuespillere og statister tilbrakt i kirkestuen og 

området omkring. 

Vi møter Stoltenberg i rollen som den ikke helt vellykkede pastor 

Jonas. Bjørn Sundquist spiller forstander Thorvald, leder 

av eldsterådet. Han er ikke er fornøyd med kollekten og med 

innsatsen til pastoren. Hvordan det ellers går med Jonas og 

frikirkemenigheten, får vi vel vite når serien sendes til høsten. 

Opptakene skal inn i en sammenheng der vi møter Stoltenberg 

i ulike roller, slik vi har sett ham tidligere. Marit Åslein har 

ansvaret for regien. 

17

18 

vi og verden 

Brev fra Marijampole 

Fra pastor Vaidas i vår vennskapsmenighet i Marijampole 

i Litauen har det kommet en hilsen. 

Kjære venner i Kristus 

På nyåret var alle de lutherske 

menighetene samlet til 

gudstjeneste og teologisk 

seminar. Det er et populært 

arrangement, som gir menighetene 

muligheten til å 

fordype seg i troen og friske 

opp kunnskapene fra konfirmasjonsundervisningen. 

Teologi og kirkehistorie var 

jo ikke tema det ble undervist 

i under sovjettiden. Dessuten 

er det naturligvis godt å treffe 

folk fra andre menigheter og 

utveksle erfaringer. 

Kirkebesøket hos oss har 

ikke vært særlig godt, spesielt 

ikke på nyåret. Vi hadde 

en kald vinter og kunne ikke 

tillate oss å varme opp kirken 

så mye som vi ønsket, 

av økonomiske grunner. Vi 

forstår folk, nå de sier at de 

er redde for å bli syke av å gå 

i kirken. Vi kunne heller ikke 

holde konserter der. Vi håper 

det blir bedre når våren kommer. 

Vi vurderer om vi skal 

finne andre og billigere måter 

å varme opp kirken. Noen 

økonomisk støtte til dette får 

vi ikke fra myndighetene. Da 

er det hyggeligere å kunne 

fortelle at vi er i samtale med 

myndighetene som har planer 

om å pusse opp kirkebygnin- 

gene med EU-penger. 

I menigheten fortsetter vi 

med våre ukentlige bibeltimer 

for voksne. Koret øver 

hver uke og har arbeidet med 

repertoaret for påsken og for 

en korfestival. Noen barn 

planlegger også å delta på en 

sangfestival. De eldre i menigheten 

har sine møter som 

vanlig. I den kaldeste perioden 

møttes de privat. Nå er 

de tilbake i menighetshuset. 

Vi har dessverre bare én 

konfirmant dette året. Det 

kommer én til i sommer. Det 

er en eldre kar som vender 

hjem etter arbeid i Irland. 

Hans foreldre er katolikker, 

men han og kona ønsker å bli 

lutheranere. Det skjer stadig 

oftere: Folk drar utenlands 

for å tjene penger og vender 

tilbake til Litauen for å døpe 

barna, gifte seg eller konfirmeres. 

Men om de så blir 

boende her, er mer usikkert. 

Vi mister våre folk på denne 

måten. Mange ser ikke noen 

fremtid her. 

Men igjen: Det gjelder ikke å 

bli pessimistisk! Vi ser fram 

mot sommeren. Vi planlegger 

familieleir i august, støttet av 

vår tyske søstermenighet. 

På vegne av menigheten i Marijampole, 

pastor Vaidas. 

Onsdagskafeteria i høst: 

Stolpersteine i Berlin 

Stolperstein betyr snublestein. På enkelte gater i Berlin kan 

du se små messingplater, 10 x 10 cm, som er festet på en slags 

brostein. Messingplatene er små, men sterke minnesmerker 

over ofre for nazismen i tiden 1933 til 1945. Minneplatene 

starter med følgende tekst: Hier wohnte. Deretter følger et 

navn med fødselsår, så tid for deportasjon og til slutt dødsdato 

og sted. Hver brostein er tilegnet et spesielt menneske. 

Og steinen/minneplaten er plassert foran huset hvor vedkommende 

bodde eller arbeidet. “Et menneske er først glemt, når 

navnet er glemt”, sier billedhugger Gunter Demnig, som står 

bak dette kunstprosjektet. 

Stolpersteine finnes ikke bare i Berlin, men i over 560 forskjellige 

steder i Tyskland, dessuten i de fleste land i Europa. I 

Oslo finnes 20 stolpersteine. I alt er det lagt ned over 25.000 

stolpersteine. 

På onsdagskafeteriaen 31. august skal høgskolelektor Lajla 

Pryser holde bildekåseri om Berlin, hvor man møter mange 

ulike minnesmerker fra en vond forhistorie. Men Berlin er 

likevel ingen dyster by. Det er også en vakker by med store 

grøntarealer og et pulserende og spennende storbyliv med 

mange kunst- og kulturtilbud. 

Vil du være med 

og dele ut menighetsblad? 

Nordberg menighetsblad utkommer seks ganger i året og 

deles ut gratis. Menigheten er inndelt i passende roder, og 

en stor flokk på 70 frivillige sørger for at bladet blir delt ut 

i alle postkassene. Tiden de bruker på å dele ut bladene i sin 

rode varierer og tilsvarer en kveldstur på 20-45 minutter. 

Noen av rodene er for tiden ubesatt, og vi lurer på om du 

kan tenke deg å hjelpe til. Det gjelder følgende steder: 

- Gaustadveien (3 roder) 

- Frysjaveien 7-21 (Brekke borettslag) 

- Langmyrveien og øvre del av Nilserudkleiva 

- Minister Ditlefs vei 3,5,7 og 11 

Ta kontakt med menighetskontoret (tlf 23 62 94 90) eller 

redaktøren (tlf 913 54 815) hvis dette er noe for deg!

ÅPEN KIRKE 

Nordberg kirke er åpen 

alle dager kl 10.00-18.00. 

KIRKESKYSS 

Det blir ikke arrangert kirkeskyss 

i sommerferien. 

Kirkekaffe 

Det blir ikke arrangert vanlig 

kirkekaffe etter gudstjenestene 

i sommerferien. Men hvis 

noen har lyst til å ta ansvar 

for en svært enkel kirkekaffe, 

så bare kom og meld gjerne 

fra til kontoret. Vi vil alltid ha 

kaffe, te, saft og kjeks tilgjengelig. 

Permisjon 

Menighetforvalter Fredrik 

Brekke Møller går ut i 4 måneders 

omsorgspermisjon 

fra 8. august. Hvem som blir 

hans vikar, er ennå ikke bestemt. 

Bjølsen - Tåsen 

Trafikkinstitutt 

Maridalsv. 264 

Kjøreopplæring Bil og MC 

Telefon: 

22 23 01 08 - 23 26 05 00 

bilservice 

Har du hatt innbrudd 

og/eller trenger øyeblikkelig hjelp 

av en glassmester? 

Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! 

Garantert service innen ca 30 minutter. 

Ring 815 GLASS (815 45277) 

Vakt hele døgnet 

Tlf. 22 64 00 68 

Etablert 1968 

TÅSEN BILVERKSTED AS 

* PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid 

* Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice 

* Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid 

Maridalsveien 300 (Falck-bygget) 

Tlf.: 22 58 77 15 

19

20 

kirkenytt 

Hvem blir vår nye prest? 

Det skal ansettes en ny kapellan i 50 % stilling 

i Nordberg menighet. Søknadsfristen har gått 

ut, og ni personer har meldt sin interesse. 

Her er søkerne i alfabetisk rekkefølge: 

Paul Aage Aasheim (42), konsulent 

Camilla Oulie Eskildsen (29), vikarprest 

Petter Andreas Bolvig Madsen (35), barne- og ungdomsprest 

Gunnhild Nordgaard Hermstad (28), studentprest 

Anne Berit Nystad (47), bymisjonsprest 

Torbjørn Sæle (25), vaktmester 

Angela Timmann-Mjaaland (36), kapellan 

Ann Cathrin Opsann Tomten (53), medarbeider i 

Kirkens SOS 

Dorothee Ziller (28), vikarprest 

Menighetsrådet og staben har levert sin innstilling, og så 

vil ansettelsen skje på møtet i bispedømmerådet i midten 

av juni. 

“Smittende tro” 

“Jeg syns det er vanskelig å 

snakke om tro eller å invitere 

folk med meg til kirka!” 

Samtaler med kirkefolk i alle 

aldre viser at mange av oss er 

ganske forlegen og usikker 

når det gjelder å snakke om 

vår tro med andre mennesker. 

De fleste av oss er ikke 

“evangelister”, men vi kan 

alle bety en forskjell for mennesker 

rundt oss. 

“Smittende tro” har som mål 

å finne ut hvordan vi som enkeltmennesker 

og som menighet 

kan dele kristen tro 

med mennesker rundt oss. 

Hver enkelt av oss er utrus- 

"Smittende tro" er overskriften 

for et kurs i Nordberg menighet 

til høsten. Kurset holdes av 

vikarprest Kåre Rune Hauge. 

tet med ulike evner og gaver. 

Kurset vil hjelpe den enkelte 

av oss til å finne vår plass i 

misjonsoppdraget som er gitt 

menigheten. 

Kurset er over seks tirsdagskvelder 

og starter 13. september. 

Det blir en blanding 

av undervisning og samtale! 

Kurset holdes av Kåre Rune 

Hauge som er prest i Den 

Norske Kirke og som tidligere 

har jobbet som generalsekretær 

i Norges Kristelige 

student og skoleungdomslag 

("Laget"). Han er nå vikarprest 

i Stovner menighet. 

DØPTE DØDE 

Tiril Risberg Tyholdt 

Signe Engen Scheinert 

Selma Omre Mogstad 

Alva Lykke Constance Forberg 

(døpt i Ytterøy kirke) 

Jarl Aleksander Matheus 

Bjørnholt Haugland 

Aksel Ottestad Ljosland 

Mikkel Elnes Sørensen 

Fredrik Eckhoff Dolva 

Noah Dawit (døpt i Grødem 

kyrkje) 

Ella Lopez Nilsen 

Amalie Norheim 

Moa Malou Berentsen 

Tallak Bakken Aasebø 

Maren Bihaug-Frøyland 

Amalia Bjerke-Viberg 

Viljar Alm Haugrud (døpt i 

Vardal kyrkje) 

Christoffer Solberg Flo 

Ferdinand Engelstad 

Laurits Sandnes Bugge 

Mathias Nikolaisen Østberg 

VIELSER 

Hege Kilen Andersen 

og Christian Werner 

Hansen 

Anette Jensen 

og Daniel-Alexander 

Simensen 

Anne Vanessa Pajouw 

og Youssef Manaf 

Lene Emilie Wagle 

og Øyvind Bekkvik 

Marianne Lønmo 

og Martin Bjerke Os 

Mette Nordby og 

Øyvind Width 

Astrid Larsen 

Kari Klausen 

Ingrid Kirsten Kinge 

Andersen 

Kari Johanne Kvammen 

Sverre Randmæl 

Egil Skjærsveen 

Dagny Fjørtoft 

Judith Olaug Angvik 

Asbjørn Frigård 

Gyda Reidun Bodin 

Norges eldste 

begravelsesbyrå 

Nordstrand: 

Tlf 23 16 83 30 

Majorstuen: 

Tlf 23 19 61 50 

www.wangbegravelse.no

Onsdagskafeteria 

Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. 

Salg av rundstykker og vafl er, kaffe og te. 

Kafeteriaen åpner kl 11.00 

og programmet begynner kl 12.00. 

8. juni: ”Diktstund og sommersanger” 

Vi deler med hverandre 

15. juni: Formiddagstur til Sjømannskirken på Bygdøy. 

Påmelding til kontoret. 

Første kafeteriaer etter sommerferien blir 

Onsdag 17. august: Noen norske folkeinstrumenter. 

Demonstrasjon ved Norvald Omberg. 

Onsdag 31.august: Mitt Berlin. 

Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser. 

Onsdag 14. september: Fra Berlin til Dresden. 

Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser. 

Onsdag 28. september: Spørre- og samtaletime om tro 

og tvil. Ved sokneprest Egil Stray Nordberg 

Gudstjenester og musikkandakter 

på Nordberghjemmmet 

i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30: 

14. juni: Pinsegudstjeneste 

28. juni: Musikkandakt 

Øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme 

tid. 

Menighet og misjon 

Menighetens misjonsprosjekt 

Arbeidet blant gumuz-folket i Blånildalen har nå problemer 

etter stor kirkevekst fra 1990-tallet. Menigheter klager 

over at de ikke får besøk av prester. 

Det er viktig å bidra til et ansvarlig og velutdannet lokalt 

lederskap. NMS har et spesielt kall til å drive evangeliserings- 

og bistandsarbeid blant marginaliserte grupper i 

samarbeid med Mekane Yesu-kirken. De arbeider nå med å 

fi nne nye medarbeidere som kan påta seg dette arbeidet og 

bidra til at menighetene blir selvstendige. 

Pengene går til stipendordning for prester og menighetsarbeidere, 

til bygging av kirker og et ungdomssenter. Les 

mer om arbeidet på menighetens hjemmeside. 

Menigheten Kainan i Japan 

ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder 

og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens 

nyhetsarkiv. 

Anna og Petter Malmstein 

ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider 

ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede 

barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De 

driver også språkundervisning. 

De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail. 

com 

Korsvoll 

Normisjon 

oppslagstavle 

- treff 

med babysang 

Første Trilletreff etter sommerferien: 

mandag 5. september kl. 11-13.00 

Deretter samlinger igjen hver mandag 

og enkel lunsj siste mandag hver måned. 

Inngangspenger kr.20. (Inkl. kaffe, te ,kjeks) 

Torsdag 26. mai 19.00: Fellesskapsmøte på Korsvoll. 

Leif Gordon Kvelland 

Mandag 6. juni 11.30: Formiddagstreff. Jan Paus. 

Rolf Strøm. Synnøve Lier 

Torsdag 9. juni 18.00: Hagefest 

Lørdagskafé 

for utviklingshemmede, familie og venner 

i bydel Nordre Aker 

Nordberg og Grefsen menigheter vil gjerne lage et hyggelig 

kafétilbud og bli bedre kjent med mennesker med 

psykisk utviklingshemming i bydelen vår. Vi inviterer 

derfor til lørdagskafé en gang i måneden, spesielt med 

tanke på denne gruppen med familie og venner. 

Første lørdagskafé til høsten blir i Grefsen menighetssenter, 

Glads vei 47, lørdag 10. september kl.12-14. 

Lørdagskaféens sommerfest 

er lørdag 18. juni kl. 11-13.30 i Nordberg Kirkestue, 

Kringsjågrenda 1. 

Fest, musikk og glede! 

Påmelding til menighetskontoret ved diakonen. 

21

22 

diverse 

Snart fullført! 

Det nærmer seg tid for ferdigstillelse av uteområdet 

på Tåsen skole. På grunn av en kald vinter 

er det blitt noen forsinkelser, men det jobbes på 

spreng for å få området ferdig til 10. juni. 

Etter dette skal det være en 

befaring og godkjenning av 

Undervisningsbygg før skolen 

overtar. Noen områder 

med beplantning må nok få 

stå urørt til etter sommeren, 

men vi vil få et fl ott område å 

boltre oss på likevel. 

Noe av det skolen kan ta i 

bruk er en kunstgressbane, 

sandvolleyballbane, liten 

basketbane og en stor sandkasse. 

- Dette blir kjempeartig, sier 

rektor John Myrlund. 1. august 

har han vært rektor ved 

skolen i ett år. 

- Den offi sielle åpningen av 

Nye Tåsen skole blir 22. juni, 

to dager før sommerferien 

begynner. Så vi åpner og lukker 

igjen omtrent samtidig! 

forteller han. 

www.taasenblomster.no 

I år ble det 17. mai-feiring 

uten fl aggheising på skolen. 

Men til åpningen skal fl aggstanga 

også komme på plass. 

Vi hjelper deg 

med vakre blomster 

både i glede og sorg 

EU kontroll - Service - Mekanisk 

Timeavtale: 22 15 06 88, 

eller kom gjerne innom oss! 

Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) 

www.sjekkpunkt.no 

KNALLTILBUD 

MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA 

VI HAR OGSÅ: 

DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR 

KJELSÅS DEKK SERVICE A/S 

Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) 

Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82

ROLF WAGLE A/S 

Skipsmeglere 

Oslo 

ADVOKATGÅRDEN MNA 

Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42 

Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10 

Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus 

www.advokatgaarden.no - hkjelsen@online.no 

Trenger du advokatbistand? 

Advokat Finn Kohmann, MNA 

Dronningensgate 8 B, 4. etg. 

Telefon: 21 50 16 61 - Mobil 41 43 35 27 

E-mail: post@finn-senioradvokat.no 

Nettside: www.finn-senioradvokat.no 

Fast eiendom, skatterett, generasjonsskifte/ arv, 

erstatning, alm.praksis. 

NB: Kan ta møte på kveldstid i Østhornvn. 10, 

0874 Oslo (Nordberg) eller hjemme hos klient. 

Første halvtime gratis, 

for øvrig fra kr. 1100+mva pr. time 

HVA ER DIN BOLIG VERDT? 

Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne 

kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no 

- ETABLERT 1950 - 

Aftenbønn 

Ingen stund är såsom denna, 

kvällens sista, tysta timma. 

Inga sorger längre bränna, 

inga stämmor mera stimma. 

Tag då nu i dina händer 

denna dagen som förflutit. 

Visst jag vet: I gott du vänder 

vad jag hållit eller brutit. 

diverse 

Ont jag tänker, ont jag 

handlar, 

men du läker allt och renar. 

Mina dagar du förvandlar 

så från grus till ädla stenar. 

Du får lyfta, du får bära, 

jag kan bara allting lämna. 

Tag mig, led mig, var mig 

nära! 

Ske mig vad du sen må 

ämna! 

Karin Boye har skrevet denne salmen, full av tro og tillit. 

(Salmer 97, nr 132) 

EIENDOMSMEGLING 

for GENERASJONER 

23

24 

helse, hud og hår 

KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI 

Folke Bernadottesvei 41 

Tlf: 22 23 68 90 

Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann, 

Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen. 

Kommunal avtale 

Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent 

Fysikalsk behandling, manuell terapi, 

trening og akupunktur 

www.kringsjasognfysioterapi.no 

Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63 

Kringsjå legesenter 

Legene Tore Aubert 

og Tonje Høgdahl Mysen. 

Folke Bernadottes vei 32. 

Tlf 22 02 03 30 

INNEHAVER: ØYVIND HOLTER 

Opptil 40% 

lavere priser 

Medlem Norsk Tannlegeforening 

Utdannet ved Universitetet i Oslo 

Org.nr: 980505847 

TANNLEGE PÅ FRYSJA 

Knut S. Sunde MNTF 

Kjelsåsveien 174 

Tlf. 22 95 04 77. 

Dag- og kveldstimer 

Velkommen til nytt, moderne 

tannlegekontor med høy 

kvalitet, og over 15 års 

erfaring på Tåsen Nærsenter. 

Konsultasjon ved smerte / 

ubehag / spørsmål el. 

Kr. 0,- 

Se prisliste: 

taasen-tannlegekontor.no 

Tlf: 22 23 30 40 

Stadion Kiropraktorklinikk 

Ullevål stadion, Sognsveien 75 B 

Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu. 

Jeppe Birkelid, M.Sc. 

22 95 08 90 

K.A.L. 

klinikk for allergi og lungesykdommer 

* Dr. med. Arild Danielsen 

spes. i øre-nese-halssykdommer 

* Dr. Thor Arne Grønnerød 

spes. i barnesykdommer 

* Dr. med. Torbjørn S. Haugen 

spes. i indremedisin og lungesykdommer 

idrettslege NIMF 

* Dr. Roger Pedersen 


* Dr. Astrid Vigen 


Timeavtale etter henvisning fra egen lege. 

Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75 

tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11 

RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37 

VELKOMMEN 

TIL OSS! 

VI KAN TILBY - 

- DAMEFRISØR 

- HERREFRISØR 

- BARNEFRISØR 

ALT I ETT LOKALE! 

KOM I FORM! 

- Spinning 

-Aerobic 

-Mensendick 

- Pilates 

- Yoga 

www.stadionfysikalske.no 

post@stadionfysikalske.no 

- HUDPLEIE 

- FOTPLEIE 

- NEGLDESIGN 

VELKOMMEN TIL 

NYE OG UTVIDETE LOKALER ! 

Tlf. 22 02 81 81 

Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget"

Vil du annonsere i menighetsbladet? 

Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på 

ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander 

på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen. 

Kontakt: nordberg.menighetsblad@gmail.com 

AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSE 

LÅSSYSTEMER. INNLÅSING. 

MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER. 

ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID. 

Telefon: 22 22 54 11 

små og store oppdrag 

HARRY MARTINSEN A/S 

VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR 

Tlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923 

Fax 23 33 24 41 

E-post: post@harry-martinsen.no 

Vakttelefon: 23 33 24 40 

Solveigs 

shop in shop 

 

 

hus og håndverk 

Kjelsåsveien 130 

Tlf. 22 15 30 50 

post@runes.no 

åpent: kl. 8-20 (9-18) 

www.runes.no 

 

 

 

 

 

25

26 

mat 

Elektronisk 

eller 

pneumatisk? 

Organisten i Maridalen 

kirke har to orgler 

til disposisjon. Hvilket 

skal han bruke? 

På galleriet i Maridalen kirke 

har organist Ahmad Mirzayev 

nå to orgler. 

Det ene er det gamle pipeorglet. 

Lyden oppstår når 

luft blåses gjennom pipene. 

Men orglet skranter. Han har 

måtte fjerne noen piper, noen 

toner. Men han klarer ikke å 

reparere orglet. 

Det andre er et digitalt orgel. 

Det har vandret rundt i ulike 

kirker. Tidligere sto det i 

Grefsen kirke. Lyden skapes 

digitalt og strømmer ut av 

fi re svære høyttalere. 

 

 

 

Ahmad kan velge hvilket orgel 

han vil bruke. Men hvilket 

er best? 

- Jeg bruker begge, sier Ahmad. 

- Lydkvaliteten er best i det 

gamle orgelet. Men når det 

henger seg opp og ikke virker, 

så er jo ikke det bra... 

Menighetsrådet i Maridalen 

mener det gamle orgelet ikke 

kan reparares. Rådet ville 

først hive det ut, men har nå 

gått med på å beholde begge, 

inntil videre. 

Dag Brodin vil gjerne beholde 

det gamle orgelet. De 

fl este hører forskjell, mener 

han, og lyden der er best. 

Han reiser tvil om det gamle 

orgelet er kassabelt. Hvis det 

er sårbart for temeratursvingningene, 

må det gå an å sørge 

for mer stabil temperatur i 

kirken, hevder han. 

Diskusjonen går, i Maridalen 

som ellers i kirken. Elektroniske 

orgler er billigst. Pipeorgler 

har best lydkvalitet. 

Historisk og estetisk passer 

det ikke med elektronisk musikk 

i gamle kirker, vil noen 

også si. 

Hva skal vi mene? Nå kan du 

i alle fall høre begge deler i 

Maridalen kirke en tid fremover. 

Velsmakende mat til alle anledninger 

• Alt i catering 

• Eget konditori 

• Selskapslokaler 

Matspecialen AS 

Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo 

Tlf 23 03 95 00 

Faks23 03 95 10 

Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no

- Vi har tusen muligheter! 

Det sier Lillian Rønningen, assisterende styrer 

ved den nye kommunale barnehagen på Nordberg. 

Den nye barnehagen i Carl 

Kjelsens vei åpner for fullt 1. 

august. Bygningene er klare 

til bruk, og uteområdet skal 

stå ferdig i begynnelsen av 

juni. Foreløpig er barna fra 

den gamle barnehagen på 

plass. Når de nye barna tas 

inn i august, blir de 120 barn 

alt i alt. 

Hybridløsning 

- Den nye barnehagen er en 

basebarnehage i bygget, men 

vi velger en hybridløsning, 

der vi tar med oss noe fra 

basetenkningen og noe fra 

avdelingsstrukturen: Barna 

vil høre hjemme i åtte avdelinger, 

og så bruker vi baseprinsippene 

ved at avdelingene 

flytter rundt i de ulike 

bruksrommene ettersom det 

passer. 

Barnehagen har mange 

bruksrom. Her er eget gymrom 

og formingsrom. I musikkrommet 

er det scene med 

blinkende lys, instrumenter 

og utkledningsklær for rollelek. 

Et bibliotek/mediatek 

med datamaskiner står på 

ønskelisten. I tillegg er det 

store fellesområder med felleskjøkken, 

lekekjøkken og 

lekeapparater. I korridorene 

er det småleker på veggene. 

Og trappetrinnene har tall. 

Stimulering 

- Vi har tusen muligheter når 

Unge og gamle 

I underetasjen er det to fellesgarderober 

for alle barna, 

en grovgarderobe og en fingarderobe. 

Ingen vinduer i 

bygget kan åpnes, men ventilasjonsanlegget 

og solskjermingen 

skal sørge for frisk 

luft. 

Med seg har Lillian Rønningen 

40 voksne i hel- og deltidsstillinger. 

De ansatte er i 

alle aldre. Flere har fulgt med 

fra den gamle barnehagen, og 

noen er helt unge. I disse dager 

får Rønningen også søk- 

Assisterende styrer Lillian Rønningen i felleskjøkkenet i småbarnsavdelingen. 

Styreren er for tiden i svangerskapspermisjon 

og en vikar for henne kommer 1. juni. 

det gjelder å flytte ting fra ett 

rom til et annet og bruke huset 

på ulike måter, sier Lillian 

Rønningen. 

- Det er et nytt bygg og en annen 

måte å jobbe og organisere 

oss på. Vi skulle egentlig 

ha åpnet for fullt i april, men 

etter at det kom nye regler 

for statstilskudd, har vi valgt 

å vente. I stedet bruker vi god 

tid på å bo oss til og finne ut 

hva som fungerer godt både 

for barn og voksne. 

- Barna skal lære å bli selvstendige 

mennesker. Vi gir 

påfyll gjennom stimulering, 

sier Rønningen. Prinsippet 

vårt er å dele barnegruppene 

i smågrupper og vandre inn 

i bruksrommene i følge med 

voksne. 

nader fra 19-åringer som selv 

har gått i barnehagen og som 

nå er på jakt etter sommerjobb. 

De ansatte har en egen 

personalfløy i annen etasje, 

lokalnytt 

med egne bord og pc’er, slik 

at de kan planlegge arbeidet 

i huset. 

Historikk 

Nordberg Sanitetsforening 

startet Nordberg barnehage i 

1954. Da barnehagen ble revet 

i 2008, var altså den eldste 

bygningen 54 år gammel. 

Oslo kommune bygde nytt og 

overtok barnehagen i 1979. 

De ansatte på Nordberghjemmet 

hadde fortrinnsrett til 13 

plasser i barnehagen, en ordning 

som opphørte senere, 

da alle plassene ble kommunale. 

Barnehagen har ført en fortumlet 

tilværelse de siste 

årene, etter at planene for 

ny barnehage tok form. To 

småbarnsavdelinger holdt 

til i underetasjen i et privat 

hus i Holsteinveien fra høsten 

2006. Det skulle være en 

kortvarig løsning, men varte 

4 ½ år. Da barnehagen ble revet, 

flyttet de andre barna inn 

i Tåsen barnehages paviljonger 

i Pastor Fangens vei. 

Nå er alle samlet og tilbake 

i Carl Kjelsens vei med åtte 

avdelinger, fem for småbarn 

og tre for de større. Alle barna 

bor i nærområdet. 

Her i gangen kan barna drive finmotorisk trening når de leker 

med ”Larven”. 

27

28 

vi og verden 

Det hele startet da noen høyskolestudenter 

i Roma i 1968 

stilte spørsmålet hva et kristent 

fellesskap skulle handle 

om? De trengte et sted å være 

og okkuperte den tomme kirken 

Sant’ Egidio i Trastevere. 

Der møttes de til bibellesning, 

bønn og samtaler. De 

engasjerte seg for folk som 

trengte mat og husrom, syke 

og gamle, folk som var rammet 

av AIDS. De utga publikasjoner 

som fortalte om 

“hvor du kan spise, sove og 

vaske deg i Roma”. 

Et fellesskap for lekfolk 

Senere har organisasjonen 

vokst og spredd seg til mange 

andre land. Den er blitt offisielt 

anerkjent av Den katolske 

kirke som et kristent 

fellesskap for lekfolk. Den 

knytter sin virksomhet rundt 

bønn og bibellesning, frivillig 

og ulønnet arbeid blant fattige, 

økumeniske holdninger, 

dialog med ikke-troende og 

medlemmer av andre religioner 

– og til fredsarbeid. 

Venn med de fattige 

De som knytter seg til Sant’ 

Egidio forplikter seg til tre 

ting: 

Sant' Egidio - 

mer enn 

en kirke 

Hva gjør kirken for fattige, hjemløse og papirløse? 

I Oslo har vi Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. 

I Roma har de Sant’ Egidio. Det er et fellesskap 

av lekfolk som siden starten i 1968 har vokst 

til en organisasjon med 50 000 “medlemmer” i 

mer enn 70 land. 

- Å be og lese i Bibelen daglig 

- Å være venn med fattige 

- Å arbeide for fred og forsoning 

I Roma holder de suppekjøkken. 

Tre ganger i uka tilbereder 

de tre retters middag til 

1000 mennesker. Til jul hvert 

år dekker de bord i en av de 

eldste kirkene i Roma, Santa 

Maria in Trastevere, for å servere 

julemat. 

De snakker ikke om “de fattige”, 

men om “våre venner.” 

Det handler ikke bare om å 

gi mat og penger til folk som 

trenger det. Tanken er at dette 

er mennesker som også har 

noe å gi. Sant’ Egidio vil også 

snakke med dem de møter og 

se dem i øynene. Velferdsarbeid 

og kristen diakoni fremstår 

ofte som hjelp ovenfra og 

ned, men i Sant’ Egidio vil de 

bryte dette mønsteret. 

Da Kvarme øste suppe 

- Det er få ting i livet mitt 

som har vist meg klarere hva 

kristent fellesskap handler 

om, sier Ole Christian Kvarme 

om Sant’ Egidio. 

Under en studiepermisjon i 

fjor besøkte biskop Kvarme 

Sant’ Egidio. Da måtte han 

assistere ved en suppestasjon. 

Og da møtte han Renate, som 

var journalist og ikonmaler. 

“Nå skal vi til våre venner,” 

sa hun, og tok ham med til 

jernbanestasjonen i byen for 

å treffe romfolket eller de 

hjemløse som befant seg der. 

Én gang i uka i 30 år har hun 

tatt denne turen til Stazione 

Termini. 

Penger og betingelser 

Virksomheten til Sant’ Egidio 

finansieres av milde gaver 

og av deltakerne selv. 

Myndighetene i Roma tilbød 

seg å støtte arbeidet økonomisk. 

Det var Sant’ Egidio 

takknemlig for. Men det var 

Leonardo fra Sant'Egidio og Muhammed 

fra Libanons nasjonale råd 

en betingelse: Pengene måtte 

ikke brukes på folk som var 

papirløse. Det var en betingelse 

Sant’ Egidio overhode 

ikke kunne godta, og dermed 

ble det ikke aktuelt med noe 

offentlig støtte. 

På besøk i Oslo 

I slutten av april måned var 

lederen for Sant’ Egidio på 

besøk i Oslo, invitert av biskop 

Ole Christian Kvarme. 

Leonardo Emberti Gialloreti 

er professor i nevrologi og arbeider 

som frivillig for Sant’ 

Egidio. Under besøket var 

han innom Stortinget, Utenriksdepartementet 

og PRIO, 

Institutt for fredsforskning. 

Etter besøket ved PRIO var 

Leonardo imponert: “De har 

mye kunnskap om Midt-Østen, 

så mye kunnskap! Men 

hva gjør de med all denne 

kunnskapen?” 

Fredsmekler 

Sentralt i filosofien til Sant’ 

Egidio står tanken om at krig 

er fattigdommens 

mor. Derfor har 

de engasjert seg i 

fredsarbeid over 

hele verden, i Algerie, 

på Balkan 

og i Kongo. På 

slutten av 1980tallet 

var Sant’ 

Egidio megler 

mellom de stridende 

partene 

i borgerkrigen 

i Mozambique. 

Fredsavtalen mellom 

Frelimo og Renamo ble 

undertegnet i Sant’ Egidios 

lokaler i 1992. Som en anerkjennelse 

av dette fredsarbeidet 

har bevegelsen mottatt 

flere priser og er blitt foreslått 

som kandidat til Nobels 

Fredspris. 

Julemiddag i Santa Maria in Trastevere

Avblomstring i Blånildalen? 

- Det er dessverre et faktum at blomstringstiden 

er gått over til å bli en ”avblomstringstid”. 

Det sier ansatte i Det norske misjonsselskap om 

situasjonen i Blånildalen i Etiopia. Nordberg menighet 

har i flere år støttet arbeidet blant gumuzfolket 

i Blånildalen. 

Blomstringstiden startet midt 

på 90-tallet. Da var det en 

fantastisk vekst av kirkelige 

aktiviteter, med kor og ungdomsgrupper, 

nye prekensteder 

hvert år, med dåp og 

konfirmasjon av hundrevis 

av unge og voksne. Det var 

en tid med stor optimisme 

og engasjerte medarbeidere, 

både blant nordmenn, gumuz 

og oromo. I tillegg til evangeliseringen 

var det et utstrakt 

utviklings- og helsearbeid i 

området. 

Det gode mangfoldet 

Under besøket i Oslo kom 

Leonardo sammen med professor 

Muhammed Sammak, 

en fremstående muslimsk 

leder fra Libanon. Sammak 

leder Libanons nasjonale råd 

for kristen-muslimsk dialog. 

I rådet er 18 ulike religiøse 

samfunn representert. Her 

er drusere, ulike muslimske 

retninger og en rekke kirkesamfunn. 

”Jeg er muslim, 

men jeg snakker på vegne 

av alle disse,” understreker 

Sammak. 

Det gjelder ikke bare i Midt- 

Østen: ”Alle samfunn er i 

Situasjonen i dag 

Nå er det stille i det glovarme 

lavlandet hvor Blånilen bøyer 

nordover på sin vei mot 

Sudan. Misjonsstasjonen og 

husene som ble bygget i forbindelse 

med utviklingsprosjektet, 

er forlatt. I klinikken 

som ble overlevert til staten, 

sitter det en ensom sykepleier 

uten medisiner og venter på 

kunder. De to evangelistene, 

Ayele Jirata og Ofga’a Osana, 

som er igjen ved Bokaelva, 

klager over at de aldri 

dag sammensatt,” sier de to, 

”og vi må lære hverandre å 

kjenne. Vi må bygge broer av 

respekt og forståelse.” Leonardo 

legger vekt på at du 

ikke har møtt islam eller den 

islamske verden, før du har 

møtt muslimer som medmennesker. 

”Å være ulike, betyr 

ikke – å være imot,” sier 

Sammak. ”Fremtiden ligger 

i mangfoldet. Gud skapte oss 

ulike, og vil vi skal være forskjellige. 

Hvordan kan vi så 

leve sammen?” spør han. 

Vi har visst noe å lære både 

av katolikker og muslimer. 

får besøk av noen prest etter 

at den eneste presten i hele 

Sirba-området forduftet etter 

økonomiske misligheter. Det 

sies at menighetene krymper, 

og det blir mindre og mindre 

kristne aktiviteter i landsbyene 

omkring. 

Hva har skjedd? 

Hvordan kan vi forklare det 

som har skjedd? 

Høylandet i Etiopia domineres 

av oromo-folket. Her 

har kirken og misjonen en 

hundreårig historie bak seg. 

Her er menighetene knyttet 

til en velorganisert kirkelig 

struktur. 

Hos gumuz-folket i Blånildalen 

er det annerledes. 

“Gumuz” er fremdeles ensbetydende 

med “utkant” og 

“eksotisk”, et marginalisert 

folk andre ser ned på. Gumuz-menighetene 

er unge 

og usikre. Og det ser ut til at 

synodeledelsen er gått lei av 

vedvarende problemer ”der 

nede”. Det forventes at menighetene 

fungerer på samme 

måten som andre steder i synoden 

og følger retningslinjer 

for god forvaltning, noe 

som er svært vanskelig for 

en fattig befolkning som har 

lite eller ingen forståelse for 

administrative rutiner. Den 

geografiske avstanden til synodeledelsen 

gjør ikke situasjonen 

enklere. Interessen 

fra synodeledelsens side til 

å investere i området virker 

svært begrenset. 

En ung menighetsleder 

Gemer Jote er midlertidig utnevnt 

som menighetsleder i 

Sirba-området i Blånildalen. 

Han er i tjueårene og har gått 

ett år på bibelskolen i Mendi 

etter fullført tiende klasse. 

Deretter ble han evangelist i 

hjembygda Aranguma. Han 

forklarer at stillingen som 

menighetsleder bare kan være 

midlertidig inntil en ny prest 

vi og verden 

er på plass. Gemer er ydmyk 

nok til å innse at det å være 

parish leader etter bare ett 

år på bibelskolen er vel store 

sko. Men hva annet skal han 

gjøre? Han må holde det gående 

etter beste evne og håpe 

og be om at synoden i Bodji 

snart finner noen som har forutsetninger 

og kall til å lede 

menighetene. 

Hva mener Misjonsselskapet? 

Skal NMS på sikt avslutte 

engasjementet blant gumuz i 

Sirba? Etter over 40 år med 

innsats er det kanskje rimelig 

at menighetene i Blånildalen 

snart klarer seg selv? Målet 

er jo å bidra til selvstendighet, 

ikke å skape avhengighet 

på ubestemt tid. 

På den andre siden: Gumuz 

er ikke oromo. Blånildalen 

er ikke høylandet. Det som 

til nå er bygget i Blånildalen 

er langt fra stabile kirkelige 

strukturer, og gumuz-folket 

har langt igjen før de som 

likeverdige partnere får sitte 

ved bordet med de andre. 

Etter en lengre tid med arbeid 

for å bygge gode forvaltningsstrukturer 

på synodenivå, 

er tiden muligens igjen 

inne til å se mer på det lokale 

nivået igjen. Ellers kunne vi 

risikere at det som ble bygget 

gjennom generasjoner, brytes 

ned igjen. NMS har et spesielt 

kall til å drive evangeliserings- 

og bistandsarbeid blant 

gumuz og andre marginaliserte 

folk i vest. De vil jobbe 

imot en ”avblomstringstid” i 

Blånildalen. 

Kilde: Ny Blomst, nr 1/2011. 

Nyheter fra NMS Etiopia. 

ANTIKVARIAT 

bokmarkedet.no 

Telefon 990 37 345 

Folke Bernadottes vei 41 

29

30 

kirkekalender 

SØNDAG KL1100 

I NORDBERG KIRKE 

29. mai, 5. søndag etter påske 

Ef 3,14-21 

Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Konfirmantåp. Ole 

Andreas Holen og Ketil Rosnes 

2. juni, Kristi himmelfartsdag kl 12.15 

Luk 24,46-53 

Lambertseter menighet holder gudstjeneste i kirkeruinene. 

Fredrik Ulseth og Øyvind Mæland 

5. juni, 6. søndag etter påske 

Joh 15,26-16,4a 

Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg 

12. juni, Pinsedag 

Apg 2,1-11 

Høytidsgudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes 

13. juni, Andre pinsedag kl 11.15 

Joh 3,16-21 

Prostigudstjeneste i kirkeruinene i Maridalen. Helge Fisknes, 

Trond Bakkevig og Ketil Rosnes 

19. juni, Treenighetssøndag 

Joh 3,1-15 

Gudstjeneste ved Ole Andreas Holen 

26. juni, 2. søndag etter pinse 

Luk 16,19-31 

Gudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes 

3. juli, 3. søndag etter pinse 

Luk 14,16-24 

Gudstjeneste med dåp. Ole Andreas Holen 


Luk 15,1-10 

Gudstjeneste med dåp. Prost Trond Bakkevig 


Matt 7,1-5 

Gudstjeneste med dåp. Vikarprest 

24. juli, 6. søndag etter pinse (Aposteldagen) 

Luk 5,1-11 


SØNDAG KL1115 

I MARIDALEN KIRKE 

(Maridalsbussen ankommer 

kirken kl 11.15.) 

2. juni, Kristi himmelfartsdag kl 12.15 

Lambertseter menighet holder gudstjeneste i kirkeruinene. 

Fredrik Ulseth og Øyvind Mæland 

13. juni, Andre pinsedag kl 11.15 

Prostigudstjeneste i kirkeruinene. Helge Fisknes, Trond 

Bakkevig og Ketil Rosnes 

19. juni, Treenighetssøndag 

Blomstergudstjeneste. Ketil Rosnes 

29. juli, Olavsdagen (Olsok) kl 18.15 

Gudstjeneste i kirkeruinene. Egil Stray Nordberg 

21. august, 10. søndag etter pinse 

Gudstjeneste. Ketil Rosnes 


Konfirmasjon. Kapellan Inger Johanne Gjøen og kateket 

Geir Hegerstrøm 

4. september, 12. søndag etter pinse 


29. juli, Olavsdagen (Olsok) kl 18.15 

Luk 22,24-27 

Gudstjeneste i kirkeruinene. Egil Stray Nordberg 


5. Mos 30,11-16 



Mark 8,1-9 



Matt 7,15-20 



1. Kor 3,10-17 

Gudstjeneste for 6-åringer. Dåp. Egil Stray Nordberg 


Luk 19,41-48 


Lørdag 3. september kl 12 og 14: 

Konfirmasjon. Ole Andreas Holen. Ketil Rosnes 

Søndag 4. september kl 11: 

Konfirmasjon. Ole Andreas Holen

Sokneprest i Nordberg: 

Egil Stray Nordberg 

Tlf. 22 23 78 62 / 63, 

mobil 402 10 241. 

Kontortlf.: 23 62 94 93 

E-post: egil.stray.nordberg 

@oslo.kirken.no 

Sokneprest i Maridalen: 

Ketil Rosnes 

mobil: 930 93 920 

Kontortlf.: 23 62 94 94 

E-post: ketil.rosnes@oslo. 

kirken.no 

Kapellan / ungdomsprest: 

Ole Andreas Holen 

Kontortlf.: 23 62 94 95 

E-post: ole.andreas.holen@oslo. 

kirken.no 

hvem er hvem? 

Navn og adresser Nordberghjemmet: 

Menighetsforvalter: 

Fredrik Brekke Møller 

Tlf. 23 62 94 92 

E-post: fredrik.brekke.moller@ 

oslo.kirken.no 

Soknediakon: 

Tone Warhuus 

Tlf. 22 89 01 90. 

Kontortlf.: 23 62 94 98 

E-post: tone.warhuus@oslo. 

kirken.no 

Kantor og organist: 

Ole Johannes Kosberg 

Mob 957 58 785. 

Kontortlf.: 23 62 94 97 

E-post: ole.johannes.kosberg@ 

oslo.kirken.no 

Ungdomsarbeider "Tweens": 

Marie Bakkevig Hillesund 

Mob: 958 85 619 

E-post: 

marie.bakkevig@gmail.com 

Menighetskontor for Nordberg 

og Maridalen kirker, 

Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo. 

Tlf. 23 62 94 90 

Faks 23 62 94 91 

E-post: post.nordberg@ oslo. 

kirken.no 

Kontortid mandag-fredag 10-14. 

Nordberg menighet: 

Konto: 1600.21.35020. 

Maridalen kirke, gateadresse: 

Maridalsveien 506 

Kirketjener: 

Anne Loland 

Kontortlf.: 23 62 94 92 

E-post: anne.loland@oslo. 

kirken.no 

Organist i Maridalen: 

Ahmad Mirzayev 

Tlf. 994 65 162 

E-post: amond@rambler.ru 

Kirketjener i Maridalen: 

Karl Ivar Wang 

mobil: 412 30 022 

Tlf. 22 70 12 00. 

Bankkonto: 1600 40 78253. 

Spørsmål om hjemmesykepleie 

og helsetjenester: 

Søknadskontoret, 

Tlf. 02180 

Sogn Frivillighetssentral, 

Bydel Nordre Aker, 

Minister Ditleffs vei 22. 

Tlf. 22 95 03 05. 

Nordberg menighetsbarnehage: 

Leder (vikar): Tonje Birgitte 

Laurendz Bornø 

Tlf. 22 23 14 95 

E-post: normebhg@start.no 

Nordberg menighetsråd. 

Leder: Gunnar Grøndahl 

Barliveien 8 

Tlf: 22 23 01 10 

E-post: gugroend@online.no 

Maridalen menighetsråd. 

Leder: Gerd Irene Myrvoll 

Maridalsvn. 369, 0890 Oslo 

mob: 951 42 412 

E-post: belmyr@online.no 

31

Returadresse: 

Nordberg menighet, 

Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo 

32

nr 3-11.indd - Nordberg menighet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?