Utgave 3 - Ædel Aargang

Ferie er tid for kroppens mulighet til gjenvinning. Gi kroppen din den tiden! 

Nr 3 

Uke 26 - 2005 

6. årgang 

DIN 

Et forbruker- 

magasin for 

helse, egenpleie 

og velvære 

HELSE 

Ta bladet 

med hjem 

GOD SOMMER 

Infeksjons- og tropesykdommer 

Flått - en uvelkommen krabat 

Medisinsk ordliste 

Sol deg sikkert 

1

Din Helse er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er 

nedfelt i Redaktørplakaten og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt 

i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, 

oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Din Helse forbeholder seg retten til å 

benytte innsendte bidrag både i papirutgaven og på internett. 

2 

Endelig sommer! 

En leder skal vel strengt tatt være et flammende innlegg om én eller 

annen sak som fortjener oppmerksomhet. Den skal oppfordre til debatt 

og glødende motinnlegg. Nå er det imidlertid sommer og jeg forbeholder 

meg retten til ikke å mene noe som helst! Jeg skal bare pludre en smule, 

så får de som gidder, lese det. 

De som ikke gidder går på ingen måte glipp av noe vesentlig! 

Som sørlendinger flest tilbringer jeg sommeren med “teane i tanga”, uten 

å bekymre meg over noen verdens ting. Jeg er rett og slett lut doven og 

skammer meg ikke engang over å innrømme det. 

Om morgenen tusler jeg ned på brygga med kaffekoppen for å ta et 

pysete morrabad. 

Deretter hører jeg på reiseradioen mens sola erstatter håndkleet. Titter på 

båtene som la seg til langs holmene kvelden i forveien og speider etter 

gamle kjente. 

Dagene går med til å ligge i båten med bunnsnøre og sjekke om 

hvittingen biter, dorge sakte mellom holmer og skjær for å prøve på 

sjøørreten eller tusle i strandkanten for å plukke blåskjell. En tur til 

fiskebrygga for å spise nystekte fiskekaker ledsaget av en duggfrisk én 

hører selvsagt også med. 

Hytta ligger heldigvis såpass langt ut i havgapet at jeg kan påberope meg 

dårlig mobildekning, uten at troverdigheten blir satt på en altfor stor 

prøve. 

Kveldene står i grillingens tegn. Alt kan ødelegges på en god grill. 

Fordelen med en gassgrill er at det går fortere. Hvorfor bruke én og en 

halv time på å brenne biffen når du kan gjøre det på ti minutter ved hjelp 

av gass? Jeg elsker å grille. Eller mer presist; jeg elsker forarbeidet. 

Utpakkingen av fisken eller kjøttet, marineringen, planleggingen og 

tilberedningen av tilbehøret. For ikke å snakke om glasset med deilig 

rødvin som nippes til mellom arbeidsoppgavene. Prosessen er utilgivelig 

avstressende og samtidig smøres nervetrådene med et tynt lag 

velværesparkel. 

Det er på dager som dette jeg skjønner at det viktigste i livet ikke er 

pensjonspoeng. 

God sommer! 

Tore Stedal 

Redaktør 

LEDER 

INNHOLD 

Din Helse distribueres til legekontorer, tannleger, fysioteapeuter, apotek og gjennom helsekostforretninger over hele landet. 

Din Helse 

Ansvarlig utgiver: 

Ædel Aargang 

Tevlingvn. 4a, 1081 Oslo. 

Tlf.: 23 28 80 80, fax: 23 28 80 81. 

E-post: dinhelse@edelaargang.no 

Internett: www.edelaargang.no 

Ansvarlig redaktør: 

Tore Stedal, 

tlf. 23 28 80 88 

tore@edelaargang.no 

4 

Infeksjons- og tropesykdommer 

8 

Flått - en uvelkommen krabat 

9 

Blir gravide i sommerferien 

9 

SOS - Alarmtelefoner på kjente 

feriesteder rundt i verden 

10 


12 

Allemannsretten 

15 

Jakter på sommerfiguren 

15 

Rosa retro i glasset 

16 

Det finnes en fisk som passer 

18 

Sol deg sikkert 

20 

Vær forberedt på 

forgiftning 

24 

Vitamin guide 

25 

Pressemelding 

26 

Pressemelding 

27 

Pressemeldinger 

Salg og markedsføring: 

Mona Kolstad, 

tlf.: 23 28 80 87 

mona@edelaargang.no 

4 

12 

18 

Design/lay-out: 

Arne Lie, 

tlf.: 23 28 80 86 

arne@edelaargang.no

Infeksjons- 

og tropesykdommer 

Sommeren er naturlig nok den 

store reiseperioden for solhungrende 

nordmenn. 

Fler og fl er av oss reiser 

til eksotiske strøk, som 

Afrika, Asia og Syd-Amerika. 

Fantastiske opplevelser venter, 

men risikoen er også tilstede 

for mindre hyggelige minner. 

Tar man imidlertid de rette 

forholdsregler og er nøye 

med personlig hygiene og 

ellers bruker fornuften 

ligger alt til rette for 

drømmeferien! 

4 

Syden har mer enn flotte 

strender, og her lurer flere 

farer enn de du kan se med 

det blotte øye. 

1. Infeksjonssykdommer det anbefales vaksine mot Egen beskyttelse: 

før avreise til endemiske strøk* 

Vær oppmerksom under reiser i områder der det er 

* endemisk = hvor forekomsten av sykdom er langt 

høyere enn i Norge 

opplyst om nye tilfeller av difteri 

Husk at en vaksine aldri kan gi full beskyttelse. Derfor ETEC (Turistdiaré) 

er egen beskyttelse i tillegg viktig. 

Turistdiaré (TD) forårsakes av bakterier og andre 

parasitter. TD kan berøre ca. 40% av reisende på 

Difteri 

en vanlig reise (3 uker) og 20-25% kan oppleve å 

Difteri er en bakteriell halsinfeksjon som er sjelden, men bli sengeliggende (2-3 dager) med sterkt redusert 

meget smittsom ved nærkontakt gjennom dråpesmitte. allmenntilstand. TD er vanligvis mild og uten feber. TD 

Den rammer hovedsakelig barn og kan blant annet overføres via infisert mat og vann fra smitteførende 

utvikle seg til alvorlig hjertesykdom. Det er en effektiv personer. E. Coli – bakterien (ETEC) utgjør 10-90% av 

og sikker vaksine mot difteri. Etter at vaksinen ble årsaken til TD. 

introdusert i Norge er de fleste norske barn blitt Vaksinen Dukoral er tilgjengelig og beskytter mot ETEC i 

vaksinert. Immuniteten varer vanligvis hele livet, men 60% av tilfellene. 

vaksine/ revaksinasjon anbefales ved reise til endemiske For utsatte reisende med kronisk sykdommer, syke, 

strøk 

gamle og barn er det et klart grunnlag for å gi vaksinen.

TD kan forverre enkelte kroniske grunnlidelser. I denne 

sammenheng kan medbrakt antibiotika på reisen være 

aktuelt. 

Egen beskyttelse: 

Hold en streng personlig hygiene. Vask alltid hendene 

etter toalettbesøk. Reisende bør medbringe “ORT” (Oral 

Rehyderation Treatment) preparater og innta rikelig 

drikke. Stoppende middel (Imodium) (bare for voksne) 

er effektivt, men skal bare brukes ved diaré uten feber. 

Lege bør kontaktes ved febril diaré 

Gulfeber 

Gulfeber er en alvorlig virusinfeksjon (arbovirus) som 

fører til gulsott, mage- og tarmblødning samt nyresvikt. 

Gulfeber overføres gjennom stikk fra infisert mygg. 

Mygg infiseres fra ape eller menneske. Gulfeber er 

endemisk i Sør Amerika og sør for Sahara i Afrika 

(”gulfeberområdene”). Vaksinen er sikker og effektiv. 

For reiser i de såkalte ”gulfeberområdene” kreves gyldig 

vaksinasjonssertifikat. 

Gulfebervaksinen er den eneste reisevaksinen hvor 

Verdens helseorganisasjon krever vaksinasjonssertifikat. 


Myggstikkbeskyttelse med DEET – basert insektmidler 

Gulsott (Hepatitt A) 

Dette er en virusinfeksjon i leveren etter smitte fra andre 

personer via mat eller vann. Symptomer er sjeldne hos 

barn i førskolealder, men kan gi tydelige symptomer (bl. 

a. gul hud og øyne) og sterkt nedsatt allmenntilstand 

hos eldre. Renfremstilte antistoffer mot hepatitt A 

(såkalt ”gammaglobulin”) kan gis for korte opphold 

under 1 måned, mens for lengre reiser og gjentatte 

reiser anbefales langtidsvirkende Hepatitt A vaksine. 


Vaksinering reduserer risikoen. God håndhygiene 

er viktig og unngå mat som ikke er kokt eller 

gjennomstekt (spesielt skalldyr). 

Hepatitt B 

Hepatitt B virus overføres enten seksuelt eller ved 

bruk av urene instrumenter (kirurgiske, sprøyter eller 

blodprodukter). Beskyttelse mot denne potensielt 

dødelige leverbetennelsen avhenger av om man unngår 

seksuell overføring og smitte via blod. Høyrisikogrupper 

for hepatitt B tilbys gratis vaksine av det offentlige 

helsevesen. Helsepersonell på arbeidsoppdrag i 

endemiske land utsettes for økt smitterisiko og bør 

fullvaksineres og deretter kontrolleres for immunitet 

mot hepatitt B før avreise. 


Vaksine reduserer risiko. Bruk kondom og unngå 

ubeskyttet sex. Sterilt medisinsk materiell (sprøyter 

m.m.) kan være mangelvare i utviklingsland. 

Spesielt under langtidsopphold, anbefales personlig sett 

med sterilt medisinsk utstyr (såkalt ”medical kit”) 

Influensa 

Influensa spres via hoste og nyseannfall. Hos 

friske mennesker medfører den feber, hodepine, 

muskelsmerter, hoste og medtatt allmenntilstand. 

Hos gamle og syke personer kan den i tillegg 

gi komplikasjoner (bl.a. lungebetennelse). Årlig 

influensaepidemi oppstår i rikt befolkede områder av 

Asia og spres deretter over kloden. Således får man 

såkalte ”influensasesonger” med varierende styrke. 

Influensavirus forandrer seg fra sesong til sesong, og 

graden av endring i viruset sammenliknet med forrige 

sesong gir grunnlag for fremstilling av vaksine for den 

aktuelle influensasesong. I Norge er influensavaksinen 

oftest tilgjengelig i september/oktober. Ved melding om 

influensaepidemi i andre geografiske regioner er det 

aktuelt å bruke influensavaksinen som reisevaksine. 


God hygiene, spesielt håndhygiene, og at man unngår 

av personer med begynnende symptomer har vist seg å 

redusere smitteoverføringen 

Kolera 

Kolera forekommer meget sjelden som en risiko for 

reisende. I dag er det bare aktuelt å tilby koleravaksine 

under reise i Nord-vestlige Sør-Amerika og ved meldte 

epidemier i andre regioner der de hygieniske forhold 

er meget dårlige. Kolera er en heftig tarmsykdom 

som arter seg som akutt diaré. Dersom væsketapet 

erstattes, går sykdommen raskt tilbake. For reise inntil 

6 måneder gir koleravaksinen god beskyttelse. Dette er 

den samme vaksinen som brukes mot ETEC. Kolera- 

og ETEC er svært like bakterier med sammenlignbar 

virkningsmekanisme. I følge internasjonale 

overenskomster kreves ikke lenger vaksinasjonsattest, 

selv om det i enkelte tilfeller ved kryssing av grenser i 

tropiske strøk blir gjort krav på at man er vaksinert. 


Man kan selv nærmest eliminere risikoen med nøye 

hygiene overfor infisert vann og mat (spesielt skalldyr). 

Merk at kolerabakterien, som flere diarébakterier, kan 

overleve i isbiter, men drepes ved koking eller kjemisk 

behandling 

Meningokokksykdom 

(hjernehinnebetennelse) 

Infeksjon med meningokokker er sjelden hos reisende. 

Overføring med dråpesmitte i tette miljøer med mange 

personer er mest vanlig. Sykdommen 

forekommer vanligvis i tørre og regnfattige 

regioner (som i ”Meningokokkbeltet”, 

mellom 10de og 20de breddegrad i 

Afrika), men tenderer til å forekomme 

i tilslutning til regntiden i bestemte 

deler av året. Vaksine er tilgjengelig for 

variantene A, C, Y, W og anbefales ved 

lengre reiser i ”Meningokokkbeltet” eller 

der epidemier nylig har forekommet. Vi har 

også meningokokksykdom i Norge, med 

variantene B og C. 


Vær oppmerksom på opplysninger om 

nye tilfeller av meningokokksykdom. Ta 

hensyn til slike opplysninger ved videre 

reiseplanlegging 

Poliomyelitt 

Poliovirus overføres via drikkevann og 

mat, og er et virus som kan gi lammelser. 

Epidemier forekommer fortsatt, selv om 

mange regioner i verden, slik som Sør 

Amerika, har lykkes i å utrydde sykdommen. Verdens 

helseorganisasjon har målsetting om global utryddelse 

av polio. Vaksine er sikker og effektiv og anbefales alle 

reisende til tempererte og tropiske strøk. 


God håndhygiene. 

Rabies 

Rabies er en virusinfeksjon som overføres med 

bitt fra infiserte dyr. Viruset angriper nervefibre 

og sentralnervesystemet, og rabies er dødelig for 

mennesker uten vaksine. Vaksinasjon før reise til 

områder med rabiessmitte er likevel bare aktuell for 

spesielle grupper (bl.a. zoologer, veterinærer og barn 

i førskolealder under langtidsopphold). Derimot, skal 

alltid vaksine gis ved den minste mistanke om man er 

blitt utsatt for rabiessmitte. Vaksine gitt etter eventuell 

God håndhygiene er den enkleste 

egenbeskyttelsen du kan gjøre 

uansett hvor du måtte reise 

- og gjør det ofte! 

5

6 

smitte er like effektivt som om man var vaksinert på 

forhånd. 


Vær oppmerksom på opplysninger som fremkommer 

om rabies. Spesielt aper, rev og hund kan ha rabies. 

Unngå derfor å klappe ukjente dyr, og hold avstand 

til dyr som mistenkes å ha rabies. Ved mistanke om 

rabiessmitte etter kontakt med et slikt dyr oppsøk 

straks medisinsk personell som har rabiesvaksine 

Skogflåttbåren hjernebetennelse 

Skogflåttbåren hjernebetennelse (TBE – Tick 

Born Encephalitis -virus) overføres med flått og 

upasteurisert melk (fordi flått biter kyr). Flåtten 

forekommer om våren og frem til november i skog og 

på myrer i Øst- og Sør-Europa. 

Imidlertid er risikoen meget liten, så bare ved spesielle 

reiser i disse områdene anbefales TBE-vaksinen. 

Skogflåtten kan også være plagsom i Norge, både 

langs kysten og i innlandet. 


Unngå flåttbitt i sesongen i aktuelle TBE-områder. 

Beskytt spesielt ankler, legger og armer med 

myggmidler 

Stivkrampe 

Infeksjon med stivkrampebakterien forekommer 

i hele verden. Sykdommen kjennetegnes ved at 

bakterien utskiller et toksin som spres i kroppen og 

gir en karakteristisk muskelkrampe. Denne tilstanden 

kan være fatal. Bakterien og toksinet formeres i sår 

etter stikk, skrubb- eller kuttskader. Beskyttelsen 

mot sykdommen, utover vaksinasjon som barn, 

opprettholdes med påfyll av vaksinedoser i forbindelse 

med skade og forurenset sår. Vaksinen er effektiv og 

anbefales reisende først og fremst fordi muligheten for 

påfyll av vaksine er usikker under reise. Vaksinasjon 

gjentas hvert 10de år. 


I forbindelse med sårskade, rens såret med egnet 

desinfeksjonsmiddel (bl.a. jod) og kontakt lege for 

eventuell påfyll av vaksinedoser. 

Tuberkulose 

Tuberkelbasillen spres med dråpesmitte. Sykdommen 

angriper først åndedrettsorganene, men viser stor 

variasjon i symptomer med blant annet vekttap og 

moderat feber. Tuberkulose er endemisk i store deler av 

Øst- og Sør-Europa og i subtropiske og tropiske strøk. 

Det er karakteristisk at forekomsten er høy der også 

HIV-infeksjon dominerer. Beskyttelse mot tuberkulose 

er dels avhengig av om man tidligere er blitt utsatt for 

smitte og om man er BCG vaksinert. Tuberkelbasillen 

kan relativt lett overføres hvis forholdene ligger til rette 

for det (bl. a. mellom smitteførende eldre og barn). 

Derfor er det viktig å sikre tuberkulosestatus, eventuelt 

BCG-vaksinere barn utenom og tidligere enn vanlig 

tidspunkt for vaksinasjon, før opphold i endemiske 

områder (f. eks. barn av innvandrere i Norge som skal 

besøke besteforeldre). 


Vær oppmerksom på aktuelle smittesituasjoner 

under langtidsopphold i land med høy forekomst av 

tuberkulose 

Tyfoidfeber 

Såkalt ”enterisk feber” kan være forårsaket av enten 

salmonellatyphi eller - paratyphi. Smitten overføres via 

vann og mat, spesielt mat som ikke er gjennomstekt 

eller kokt (fjærkre og skalldyr), og ikke pasteuriserte 

meieriprodukter. Smitteoverføringen er høy hvis slike 

produkter er infisert. Tyfoidfeber kan være vanskelig 

å diagnostisere, men behandling med antibiotika 

er effektiv. I Norge er det er to typer vaksiner mot 

salmonellatyphi for reisende, en såkalt levende oral, og 

en drept (inaktivert) vaksine som gis som injeksjon. 


Vaksinen reduserer risikoen, men man må i tillegg være 

spesielt oppmerksom på risiko for smitte i mat tilberedt 

av fastboende i endemiske strøk. Merk at bakterien kan 

overlever i isbiter 

2. Malaria og aktuelle infeksjonssykdommer man ikke 

har vaksiner mot 

Malaria 

Malaria er den tropesykdommen som forårsaker 

flest dødsfall blant reisende i tropiske strøk. Malaria 

forårakes av en parasitt som overføres av Anophelesmygg. 

Malariaparasitten inndeles i såkalte plasmoider 

hvor den alvorligste og potensielt dødelige er 

plasmoideum falciparum. Den infiserte myggen stikker

mennesker i tiden mellom solnedgang og soloppgang. 

Ettersom ingen medikamenter gir 100% beskyttelse, 

utgjør forholdsreglene mot myggstikk en vesentlig 

del av forebyggelsen mot sykdommen. Plasmodium 

falciparum varianter har i største delen av de tropiske 

strøk utviklet resistens (motstandsdyktighet) mot 

klorokin, det vanligste malariamedikamentet. Derfor 

må malariaforbyggende klorokinbehandling oftest 

suppleres med andre medisiner eller erstattes av andre 

medisiner. Forebyggende malariamedikamenter tas en 

eller to uker før ankomst til et malariaområde, under 

hele oppholdet og ytterligere etter opphold (to til 

fire uker) i malariaområde. Malaria kan slå ut etter et 

opphold, vanligvis de føste ukene, men også opp til tre 

måneder etterpå. Derfor er det viktig å tenke på malaria 

ved ”influensaliknende symptomer” etter at man 

kommer hjem fra reise i et malariaområde. Ta straks 

kontakt med lege under slike omstendigheter. 


Beskyttelse mot myggstikk bør alltid anvendes fordi 

effekten av Malariamedikamentene er variabel i ulike 

malaraiområder. Bruk av DEET baserte myggmidler har 

vist seg å redusere risikoen for malaria vesentlig 

Denguefeber 

Denguefeber er en infeksjon med arborvirus og overført 

av Aedes-mygg. Den forekommer først og fremst i 

Sør-øst Asia, men også i Afrika og Sør-Amerika. Den 

stikker, ulikt malariamyggen, på dagtid. Sykdommen er 

hovedsakelig godartet hos infiserte reisende, men den 

er sterkt ubehagelig og kan gi nedsatt funksjonsevne 

som ved en ”kraftig influensa”. Sykdommen er 

kalt ‘break bone fever”. Meget sjelden kan alvorlige 

komplikasoner med utslett og blødning tilkomme. Det 

er ingen vaksine eller spesifikk behandling tilgjengelig. 


Bruk DEET baserte myggmidler. Vær oppmerksom 

på meldte epidemier av denguefeber. Merk at man i 

områder der både denguefeber og malaria forekommer 

må ha beskyttelse hele døgnet 

Dysenteri (Blodig diaré) 

Dysenteri er det medisinske navnet på blodig diaré. Den 

kan være forårsaket av en bakterie eller av protozoer. 

Blir diaréen alvorlig (med høy feber og nedsatt 

allmenntilstand) eller langvarig (over 14 dager med 

protozoer) er det grunnlag for antibiotikabehandling. 

Da skal lege alltid oppsøkes. Ved milde former går 

sykdommen raskest over med rikelig drikke. Dysenteri 

forekommer sjelden i tempererte soner, men de 

ulike formene av dysenteri forekommer med variabel 

hyppighet i tropiske strøk 


Vær bevisst på personlig hygiene ved behandling av 

mat og drikke 

HIV infeksjon 

HIV (Humant Immunsvikt Virus) angriper og gir en 

varig svekkelse av immunsystemet. Hiv-infeksjon fører 

til AIDS (Aquired Immunodeficiency Syndrome) som 

er et sent stadie av infeksjonen og som er dødelig. 

De senere år har man sett et økende antall nye HIV- 

smittede blant hjemvendte reisende, særlig fra Afrika 

og Sør-øst Asia. HIV overføres og man beskytter seg 

mot viruset på samme måte som for hepatitt B. Men 

man har forløpig ingen vaksine mot HIV. Stort sett 

er målgruppen blant de reisende den samme for HIV 

som for hepatitt B. Det er viktig at den reisende tilbys 

rådgivning om HIV på lik linje med råd og vaksinering 

mot hepatitt B. 


Unngå ubeskyttet sex. Bruk kondom. Ta med sterilt 

medisinsk utstyr (såkalt ”medical kit”). 

Hudinfeksjon 

Hudinfeksjoner er en hyppig komplikasjon ved 

kuttskader eller skrubbsår i varme og støvete 

omgivelser. Alle småskader bør renses og beskyttes 

for holde fluer vekk. Påfør alltid antiseptiske midler. 

Alvorlige infeksjoner kan kreve oral antibiotika. 

Spolormparasitten Larva migrans er en ikke helt ukjent 

infeksjon som utvikles fra egg i avføringen til katt og 

hund. Den borer en tunnel i huden vanligvis på foten 

eller kroppen. Infeksjonen kan behandles 


Riktig utført førstehjelp ved behandling av sår. Rens 

og desinfiser såret. Eventuelt legg på antibiotikasalve 

med bandasje for 2 dager. Medbring riktig utstyr for 

behandling av småskader. For mer krevende reiser kan 

spesielt førstehjelpsutstyr være nødvendig. 

God tur, men vær forsiktig! 

AIDS-virus er en souvenir ingen 

ønsker å bringe med seg hjem fra 

en ellers vellykket ferie. 

7

Flått 

- en uvelkommen krabat 

Flått (skogbjørn, hantikk, tege, skogmann, påte) kan 

feste seg til huden hos mennesker og dyr. Mens den 

suger blod, kan den - hvis den selv er smittet - smitte 

deg med bakterien Borrelia burgdorferi. Ikke direkte 

vakker: Kroppen er fl attrykt og oval med ryggskjold. 

Lengden er 1-10 millimeter, avhengig av hvor mye 

blod den har sugd. 

Omkring 20 

til 30 prosent 

av flåtten 

på Sørlandet har 

bakterien Borrelia i seg. 

8 

Flåtten sitter fast på huden og kjennes som 

en liten klump. Den kan feste seg overalt på 

kroppen vår, men foretrekker steder med 

tynn hud, for eksempel armhulen, lårene og 

skrittet. I Norge er 20-30 % av flåttnymfene 

(som suger blod fra mennesker) og 40-50 

% av voksne flått (som sjelden suger blod 

fra mennesker) smittebærere. Risikoen for at du 

skal bli smittet, øker hvis flåtten sitter fastsugd 

lenge. Dersom den fjernes innen ett døgn, er 

risikoen for smitte relativt liten. Flått finnes særlig i 

kystområdene fra Østfold til Nordland, men den sprer 

seg også dessverre raskt til innlandet. Vest-Agder topper 

statistikken over meldte tilfeller av flåttbåren borreliose. 

Sykdommen er vanligst om sensommeren og høsten. 

Hvis du blir bitt - 

Fjern flåtten så tidlig som mulig. Det gjøres ved å trekke 

flåtten rett ut med neglen eller ved hjelp av en pinsett 

eller flåttfjerner, som du får kjøpt på de fleste apotek. 

Det gjør ingenting om litt av flåttens biteredskap sitter 

igjen. Du kan også prøve å ”skru” flåtten ut igjen, mot 

klokka, da kan du klare å få med deg hele insektet, 

inkludert biteredskapet. -Kontakt lege dersom du får 

rødt utslett (ring) rundt flåttbittet i løpet av 3 dager til 

4 uker etter flåttbittet. En regner med at mellom 20 og 

30 prosent av flåtten på Sørlandet har bakterien i seg. 

Av de som blir bitt av flått med borrelia vil omtrent fem 

prosent få denne ringen. Hvorfor ikke alle reagerer på det 

vet vi ikke. I en uke etter et flåttbitt skal man inspisere 

bittstedet. Kommer det ikke noe utslett kan man bare 

glemme det. Først hvis ringen er mer enn fem centimeter 

stor, bør man gå til lege og få penicilin. De aller fleste 

blir kvitt infeksjonen uten plager, mens noen få får 

alvorlige sykdommer. -Kontakt også lege ved feber, 

hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse 

symptomene kan komme og gå i perioder. 

Behandling. 

Hvis du har fått utslett, får du behandling med 

amoxicillin eller doksycyklin tabletter. Ved mer utbredt 

infeksjon kan det bli nødvendig med mer omfattende 

antibiotikabehandling på sykehus. 

Sykdomstegn - 

Hudinfeksjon. Hvis du er blitt smittet, kan det komme 

et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 

uker etter at du ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet 

utover huden. Hos noen kan hudforandringene være 

smertefulle, de kan klø og svi. Sammen med utslettet 

kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. 

Noen føler seg også syke. 

Utbredt infeksjon. Etter noen uker kan enkelte få tegn 

på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan 

være ett eller flere av disse: -Nedsatt allmenntilstand. - 

Leddplager. -Smerter, eventuelt også hevelse, rødme og 

varme over leddene. -Muskelsmerter. -Utslett i et stort 

område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet 

rundt bittstedet. -Hjernehinnebetennelse. -Halvsidig 

ansiktslammelse. -Betennelse i hjerteposen. -Betennelse 

i hjertemuskelen. 

Forebyggende tiltak- 

Flåtten trives best i fuktig klima. Derfor er den mest 

utbredt langs kysten vår og finnes spesielt i områder 

med blandingsskog og krattskog. Hvis du ferdes i strøk 

med mye flått, bør du bruke langbukser og støvler. Bruk 

av vanlige myggmidler reduserer til en viss grad risikoen 

for at flåtten fester seg. Etter at du har vært i områder 

hvor det kan finnes flått, bør du inspisere hele kroppen. 

Det er ekstra viktig å granske barna nøye, siden disse 

ofte klatrer i busker og trær og ligger i gresset, der 

flåtten også finnes. Likeledes bør du undersøke klærne, 

også på vrangen - slik at ikke flått som ligger igjen i 

tøyet, fester seg ved senere påkledning.

Blir gravide 

i sommerferien 

Flere kvinner blir gravide midt på 

sommeren enn ellers i året. Mot 

slutten av ferietiden går salget av 

graviditetstester opp med 10-15 prosent. 

– August er toppmåneden for graviditetstester. Da ligger 

salget vårt på 9000 tester, mot 7500 til 8000 de første 

månedene av året, sier Cecilia Kleven i Vitusapotek til 

Newswire. 

Dette passer godt med at de fleste fødsler i Norge skjer 

om våren og sommeren. Helt på topp ligger april, når 

man måler gjennomsnittet de siste ti årene. April kommer 

ni måneder etter fellesferien. 

Antall fødsler synker om høsten og vinteren. Desember 

er den måneden som har færrest fødsler de siste ti årene. 

November er på nest siste plass. 

Eggløsning 

Salget av eggløsningstester, som gir svar på når en 

kvinne har størst sjanse for å bli gravid, øker om høsten. 

Vitusapotek selger rundt 8500 slike tester årlig, med 

november som toppmåned. Da øker salget med mer enn 

50 prosent i forhold til en gjennomsnittsmåned. 

– Par som ikke er blitt gravide om sommeren blir nok 

ekstra opptatt av å lykkes i tiden etterpå, og bruker testen 

for å finne det optimale tidspunkt for befruktning, sier 

Cecilia Kleven i Vitusapotek. 

Planlegger 

For begge kjønn finnes det også fertilitetstester, som 

måler fruktbarheten. Testen for kvinner viser om 

hormonbalansen er gunstig for å bli gravid, mens testen 

for menn er en sædprøve som viser om mengden 

sædceller er tilstrekkelig høy. 

– Interessen for tester knyttet til graviditet og fruktbarhet 

tyder på at par som ønsker seg barn er blitt bevisste 

når det gjelder å planlegge tidspunktet. De vil helst at 

fødselen skal klaffe med jobb og andre planer, og ser 

gjerne at første del av barseltiden faller sammen med den 

varme årstiden, sier Cecilia Kleven i Vitusapotek. 

Newswire nyhetsbyrå. 

Viktige telefoner (hele døgnet) 

NAF Alarmsentral +47 22 34 16 00 

SOS International +45 33 27 72 33 

Europeiske Reiseforsikring har eget 

skadeapparat verden rundt: 

Europeiske (i arbeidstiden) 

+47 22 31 50 50 

Europeiske (utenfor arbeidstiden) 

+47 22 18 00 00 

Euro-Alarm (kont. ved akutte saker/hele døgnet) 

+45 33 25 25 33 

Euro-Centre: 

Australia: 

Level 5, 200 George Street, NSW, 2000 Sydney 

+61 (2) 247 2700 

New Zealand: 

Harbour View Building, 4th fl oor, 

52 Quay street, Auckland 1 

+64 (9) 358 2750 

Brazil: 

Rua Araujo Porto Alegre 36, Sala 905, 

20016-900 Centro Rio de Janeiro - RJ 

+55 21 210 3119 

Kypros: 

Scouros Court fl at 25, 12 Gr. Afxentiou Ave, 

Larnaca +357 465 9860 

Spania: 

Avenida Antonio Maura 22, 

07012 Palma de Mallorca 

+34 71 72 60 03 

Edif. Fuensalud 6, Carretera de Cadiz, 

29630 Benalmadena Costa, Malaga 

+34 52 44 34 40 

Viajes Corona, C.C. 

Jardin del Sol, Avda. 

Gran Canaria, 

35290 Playa del Ingles, Gran Canaria 

+34 28 77 39 98 

Sveits: 

Neugasse 48, 4. Obergeschoss, 

Oberer Graben 15, 

Geschäftshaus Pilgerhof, 

9000 St. Gallen +41 71 60 06 60 

Sør-Afrika: 

18th Floor, Metropolitan Life 

Centre, 7 Coen Steytler 

Avenue, Cape Town 8001 

+27 21 418 5554 

Thailand: 

3rd Floor, Frontage Arcade 

Building, 300/9 Phyathai 

Road, 10400 Bangkok 

+66 2 216 8943 

Nepal: 

c/o Guran Travel and Tours, 

Sahis Sukra 

Marga, Kupendole 

USA: 

135 North Pennsylvania 

Street, Indianapolis, 

IN-46204 

+1 317 238 5975 

KJEKT Å HA MED PÅ REISEN 

KLIPP EVENTUELT UT HELE SIDEN, FOR PÅ NESTE SIDE FINNER DU EN PRAKTISK ORDLISTE! 

9

10 


Noen ganger kan det være godt med litt hjelp. 

Her finner du en enkel medisinsk reiseordliste oversatt til engelsk, fransk og spansk. 

Norsk Engelsk Fransk Spansk 

allergi allergy allergie alergia 

antibiotika antibiotic antibiotique antibiótico 

antihistamin antihistamine antihistaminique antihistam’nico 

apotek pharmacy pharmacie farmacia 

avføringsmiddel laxative purgatif laxante 

bakrus hangover mal aux cheveux resac 

desinfiserende disinfectant disinfectant/antiseptique desinfectante 

diaré diarrhoea diarrhée diarrea 

feber fever fiévre fiebre 

forkjølelse cold rhume resfriado 

forstoppelse constipation constipation estreñimiento 

ganger daglig a day fois par jour veces al d’a 

gasbind gauze gaze gasa 

halsbrann heartburn brûlures d’estomac ardentia 

hemorroider hemorrhoids hémorroïdes hemorroides 

hodepine headache mal á la téte dolor de cabeza 

hoste cough toux tos 

hostestillende coughsuppressant médicament béchique remedio contra la tos 

hud skin peau piel 

høysnue hayfever fiévre des foins fiebre del heno 

infeksjon infection infection infección 

insektstikk insect bite picûre d’insecte picadura 

kløe itching prurit picazón 

kløestillende salve antipruritic antiprurigineux remedio contra la picazón 

kondom condom préservatif condón 

krem cream crème crema 

kveld evening le soir por la noche 

lege doctor médicin médico 

lokalbedøvende middel local anaesthetic anesthésique local anestesia local 

mageknip stomach ache mal á l’estomac dolor de estômago 

mavesyre gastric acid acid du suc gastrique ácido gástrico 

morgen morning le matin por la mañana 

myggmiddel mosquito repellant produit contre les moustiques ahuyentador de mosquitos 

myggstikk mosquito bite picûre de moustique picadura de mosquito 

nesedråper nosedrops gouttes nasals gotas nasales 

penicillin penicillin pénicilline penicilina 

plaster adhesive plaster empâtre / du sparadrap esparadrapo 

pollen pollen pollen polen 

reisesyke motion sickness mal des transports mareo 

resept prescription ordonnance receta 

ristes shake well before use á agiter avant emploi ag’tese antes de usarse 

slimløsende expectorant expectorant desprende mucosidad 

smerter pain douleurs dolores 

smertestillende painreliever analgésique/antidouleurs analgésico 

solbrenthet sunburned brulé par le soleil,insolation quemado por el sol 

soleksem sunrash eczéma solaire salpullido causado por el sol 

solkrem suntan lotion creme anti-solaire crema solar 

suges to be sucked/dissolved sucer se chupa 

sure oppstøt pyrosis, eruction of acid renvois eructos ácidos 

svelges hele to be taken whole avaler entirére deglutir intacto 

syke-/ulykkesforsikring medical insurance assurance maladie/accidents seguro médico y de accidentes 

sykehus hospital hôspital hospital 

syrenøytraliserende antacid substance propre á neutraliser l’acide antiácido 

tablett tablet comprimé pastilla 

tannlege dentist dentiste dentista 

tannverk toothache mal aux dents dolor de muelas 

termometer thermometer thermometre medical termómetro 

tett nese stuffy nose nez enchifrené nariz obstru’da 

tygges to be chewed macher se mastica 

utslett rash éruption cutanée/boutons erupción 

vondt i halsen sore throat mal á la gorge dolor de garganta 

vondt i øret earache max d´oreille dolor del oido 

øyekatarr eye infection conjonctivite conjuntivitis 

✂ 

✂

Svangerskapet er en normal tilstand som ikke 

medfører vesentlige begrensninger i kvinnens 

daglige aktiviteter, inklusive reiser. Men under 

svangerskapet er det økt sannsynlighet for at 

det kan oppstå problemer som krever medisinsk 

Gravid 

tilsyn. Derfor bør en gravid kvinne tenke seg 

godt om før hun reiser til et sted hvor medisinsk 

service både innen fødselshjelp og nyfødtomsorg 

kan ha tvilsom kvalitet, eller hvor misforståelser 

pga språkproblemer eller kulturforskjeller kan 

vanskeliggjøre diagnostisering og behandling. 

på ferieturen 

Mange land ligner lite på Norge når det gjelder klima, 

kosthold og sykdomsforekomst, slik at den gravide må 

ta spesielle forholdsregler for ikke å utsette seg selv 

og fosteret for fare. Under svangerskapet kan det også 

oppstå sykdommer og komplikasjoner som tilsier at 

enkelte gravide bør være i ro i sitt hjemlige miljø. 

Men en frisk gravid kvinne som ikke tidligere har 

hatt kompliserte svangerskap og ikke har spesielle 

sykdommer, kan reise rimelig trygt hvis hun tar sine 

forholdsregler. Fjerde til sjette måned er den perioden i 

svangerskapet som har minst risiko for komplikasjoner 

og hvor den gravide er mest i velbefinnende. 

En kvinne som er gravid eller som planlegger å 

bli gravid, bør skaffe seg mest mulig informasjon 

om helsetjenesten på bestemmelsesstedet før hun 

reiser til et fremmed land eller blir gravid under et 

langtidsopphold i utlandet. Hun bør forsikre seg om 

at reise- eller sykeforsikringen dekker medisinsk 

behandling i forbindelse med svangerskapet. 

En gravid som er på reise bør alltid ha med seg 

svangerskapsjournalen (helst oversatt) og eventuelle 

medikamenter hun måtte ha bruk for. Medikamenter 

kjøpt i utlandet bør ikke anvendes. 

Medikamenter 

Som grunnprinsipp skal gravide - spesielt de første 

3 månedene i svangerskapet - ikke bruke legemidler 

annet enn hvis det er helt nødvendig. I mange land er 

kontrollen med legemidler dårligere inn i Norge. Kjøp 

av reseptfrie legemidler i utlandet bør derfor unngås. Ta 

med fra Norge det du tror du får bruk for. Husk å sjekke 

om legemidlene kan brukes av gravide. 

Selve reisen 

En reise kan medføre stress, mas og tunge løft. Ved 

lange buss- eller flyreiser kan gravide få hovne ankler 

og legger, og det øker faren for blodpropp i bena. 

Dette kan motvirkes ved bengymnastikk og ved at 

man spaserer litt rundt (f. eks. 10 minutter hver time). 

Støttestrømper kan brukes. Den gravide bør drikke 

rikelig for å hindre uttørring. Den gravide bør, som alle 

andre, bruke fly- og bilbelter. Trafikkulykker i utlandet er 

ikke uvanlig. Gravide som plages av reisesyke kan bruke 

reisesyketabletter som Peremezin og Postafen. Det er 

gamle, godt utprøvde legemidler som ikke er skadelige 

for fosteret. 

Komplikasjoner i tidligere 

svangerskap? 

Hvis det i tidligere svangerskap har vært livmorhalssvikt, 

for tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, veksthemmet 

barn eller svangerskapsforgiftning, er det økt risiko 

for at tilstanden oppstår også i det nye svangerskapet. 

Derfor bør reising begrenses og kun skje i samråd med lege. 

Komplikasjoner i nåværende 

svangerskap? 

Blødning i svangerskapet, for høyt blodtrykk, for liten 

tilvekst hos fosteret, for lite eller for mye fostervann er 

tilstander som gjør at reising frarådes. 

Flerlingesvangerskap? 

I svangerskap med mer enn ett foster er det økt risiko 

for abort, for tidlig fødsel, blødning i svangerskapet, 

svangerskapsforgiftning og veksthemmede barn. 

Friske tvillingmødre bør begrense sin reising så 

mye som mulig, og i alle fall være hjemme etter 34. 

svangerskapsuke. Hos gravide med 3 eller flere fostre 

bør all fysisk aktivitet reduseres og all reising unngås. 

Kroniske sykdommer som 

innebærer? 

Kvinner med sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, 

kroniske hjerte-karsykdommer, nevrologisk sykdom 

(f. eks. epilepsi), kronisk tarmsykdom trenger spesiell 

overvåkning når de er gravide, og bør ikke foreta reiser 

unntatt i samråd med sin lege. 

HelseNett - Professor Babill Stray-Pedersen 

En kvinne som er 

gravid eller som planlegger 

å bli gravid, bør skaffe seg 

mest mulig informasjon 

om helsetjenesten på 

bestemmelsesstedet før hun 

reiser til et fremmed land 

eller blir gravid under et 

langtidsopphold i utlandet. 

11

Allemannsretten 

12 

Allemannsretten, retten til 

fri ferdsel og opphold i utmark, 

er fundamentet for 

utøvelse av det enkle 

friluftslivet. Den gir oss rett til å gå 

fotturer i skog og fjell, gå på ski i 

marka om vinteren og sykle og ake 

og ri på stier og veier.

Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger 

på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. 

Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet 

bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset 

og snøbelagt. Utmark er udyrket mark og omfatter 

det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. 

Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, 

hage og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, 

hustomt og industriareal. Allemannsretten omfatter ikke 

ferdsel med motorkjøretøy. 

Hva innebærer allemannsretten? 

I utmark kan en ferdes overalt til fots og på ski og raste 

hvor en vil. Overnatting under åpen himmel eller telting 

er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra 

hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme 

sted, må grunneieren gi tillatelse. Uten grunneiers 

samtykke kan du 

likevel telte når dette 

skjer lang fra hus og 

på høyfjellet. 

Som bruker av 

allemannsretten 

har en også plikter. 

Enhver skal opptre 

hensynsfullt og 

varsomt så det ikke 

voldes skade eller 

ulempe for eier, 

bruker eller andre. 

Ta også hensyn 

til miljøet. Alle må 

rydde opp etter seg 

og ikke etterlate 

stedet i en slik 

tilstand at det virker 

skjemmende. Vær varsom med ild og respekter forbudet 

mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. 

april til 15. september. De fleste steder kan en plukke 

bær, sopp og blomster, men det gjelder spesielle regler 

for molteplukking i Nord-Norge. Uansett hvordan en 

ferdes, skal en vise hensyn og ikke skade eller unødig 

forstyrre husdyr, natur eller vilt. 

Allemannsretten er truet 

Allemannsretten er i dag truet av ulike former for 

kommersialisering, privatisering og ikke minst 

ulovlige stengsler i strandsonen. Mange enkeltinngrep 

i kystsonen, spesielt rundt Oslofjorden og på 

sørlandskysten, har over tid redusert tilgangen til 

attraktive strandområder. Liberal dispensasjonspraksis 

etter plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs 

sjøen er en av årsakene, noe som mange steder har ført 

til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere 

var attraktive for friluftsliv. 

Parallelt med utstrakt utbygging har det stadig funnet 

sted en privatisering av strandsonen. Slik privatisering 

kan både være lovlig og ulovlig. Den ulovlige 

privatiseringen kjennetegnes ved at den har som 

hovedintensjon å holde allmennheten borte fra områder 

hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg. 

Skjerpet innsats for å sikre 

allemanns-retten 

Regjeringen bruker betydelige ressurser for å sikre 

allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. I 

tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og 

skjærgårdsområder, er det utarbeidet et eget rundskriv 

om skjerping av dispensasjonspraksis mot bygging 

i 100-metersonen. Regjeringen fremmet våren 

1999 forslag til Stortinget om forbud mot bruk av 

vannscootere. Forbudet er gjort gjeldende fra 1. januar 

Å ferdes i naturen er et 

gode og tilbud for alle, 

uavhengig av inntekt. 

I friluftslivets år ønsker vi 

nettopp at enda flere skal 

komme seg ut i naturen. 

2001. Kommunen kan stanse påbegynt arbeid i strid 

med friluftslovens § 13 jf. §40. Helt eller delvis oppført 

byggverk, stengsler eller annen innretning, skilt eller 

kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt 

i eller i medhold av friluftsloven, kan kommunen kreve 

fjernet på den skyldiges kostnad, jf. § 40 annet ledd. 

Miljøvernminister Knut Arild Hareide: 

Allemanns-retten er gratis 

- Allemannsretten er og skal være gratis. Den har en 

sterk tradisjon og er et av de beste fellesgodene vi har i 

Norge. Den skal ikke uthules ved å bli avgiftsbelagt, sier 

miljøvernminister Knut Arild Hareide. 

Miljøvernministeren mener at utspillet fra politikere i 

fjellregioner om å ta en avgift for bruk av merkede løyper 

og stier i skog og fjell ikke kan gjennomføres, med 

begrunnelse i allemannsretten. 

- Å ferdes i naturen 

er et gode og tilbud 

for alle, uavhengig av 

inntekt. I friluftslivets 

år ønsker vi nettopp 

at enda flere skal 

komme seg ut i 

naturen. Forslaget om 

å ta betalt for dette, er 

derfor helt ute av takt 

med vår oppfatning av 

at tilgangen til naturen 

skal være gratis. 

Forslaget virker mot 

sin hensikt i forhold til 

å få flere til å benytte 

seg av friluftslivets 

gleder, sier Hareide. 

- Kommuner og reiselivsaktører må spille på lag i forhold 

til å legge til rette for friluftsliv. I tillegg til at adgangen 

til skog og mark fremmer god helse og økt livskvalitet, 

gir det også gode inntektsmuligheter i reiselivs- og 

turistsammenheng. Friluftslivet er også en medvirkende 

faktor for folks valg av bosted, sier Hareide. 

Miljøverndepartementet har i år økt bevilgningen til 

friluftsformål med 14 millioner kroner, totalt er bidraget 

på vel 100 millioner kroner. 

13

Jakter på 

sommerfiguren 

Nordmenns jakt på bikiniformen er i 

gang for alvor. De fire siste ukene har 

salget av Nutrilett økt med 51 prosent i 

forhold til i fjor. 

De fire siste ukene har omsetningen av ulike Nutrilettprodukter 

økt fra 1,8 millioner til 2, 8 millioner kroner 

sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra 

ACNielsen. 

De produktene som øker mest er de nye drikkeklare 

shakene og måltidsertatterne fra Nutrilett, med for 

eksempel karamell-, sjokolade- eller peanøttsmak. Hittil i 

år har blitt solgt nesten 58 000 flere enheter enn i fjor. 

– Det går ikke en dag uten at vi leser eller hører om 

vektkontroll, kosthold og helse i mediene. Aldri har 

fokuset vært større. Det siste oppsvinget i salget er nok 

et resultat av at stadig flere ønsker en effektiv måte å 

gå ned i vekt på. De trenger rett og slett en kickstart 

på slankekuren, sier Leigh Cox Danielsen, nordisk 

produktsjef i Collett Pharma. 

Selskapet distribuerer Nutrilett og andre 

kostholdsprodukter til det nordiske markedet. 

Amerikansk trend 

Måltidserstattere med lavt kaloriinnhold og lav 

glykemisk indeks, er en trend som startet i USA. 

– Folk må ikke forveksle måltidserstattere med såkalte 

energibarer som selges på treningssentre. For dem som 

slanker seg er det stor forskjell på disse varene. Mange 

av energibarene som selges har et stort sukkerinnhold, 

mens det er strenge regler hva måltidserstattere kan 

inneholde, sier Danielsen. 

Nutrilett kom på markedet i Norge i 1989, og i år 

forventes det en omsetning på rundt 45 millioner kroner 

i dagligvarebutikkene. 

Glykemisk indeks 

– De nye Nutrilett-produktene med lav glykemisk 

indeks gir en metthetsfølelse som varer lenger. De 

passer derfor til folk som ønsker mindre karbohydrater 

i dietten. Mat med lav glykemisk indeks gir et 

jevnere blodsukkernivå og dermed mindre behov for 

småspising, sier Danielsen. 

Glykemisk indeks er en indikasjon på hvordan mat 

påvirker blodsukkeret. Mat som inneholder proteiner 

og fett har ingen glykemisk indeks-verdi, fordi 

fett og proteiner påvirker blodsukkeret svært lite. 

Mat som inneholder karbohydrater vil derimot gi 

blodsukkerstigning etter et måltid. 

Newswire nyhetsbyrå. 

Rosa retro 

i glasset 

Den rosa vinen er tilbake. Rosévin er sommerens slager, 

bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosévin passer på 

terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat. 

Bare i fjor økte salget av rosévin gjennom Vinmonopolet 

med over 21 prosent. Veksten fortsetter med større 

styrke i år. Det samme er tilfellet over hele Europa, 

både i nord og sør. Men for få år siden var rosévinen 

nærmest avskrevet. 

I dag finnes det over 60 svært ulike varianter fra hele 

verden å få kjøpt i Norge. Tunge og lette, med og 

uten bobler, med lav eller høy alkoholprosent. 

– Rosévin er svært anvendelig og passer perfekt 

både til og uten mat nå om sommeren, sier Teo 

Geer hos den chilenske vinprodusenten Santa 

Rita. 

Anvendelig vin 

Santa Rita er ett av mange vinhus som nå 

lanserer rosévin i Norge. 

– I Chile drikker ikke folk champagne, og der 

har rosévin vært en naturlig aperitiff og et 

godt alternativ til hvitvin på varme dager, 

sier Teo Geer. 

Og prismessig er vinen et gunstig 

alternativ til champagne, mange av de 

beste rosévinene koster ikke mer enn en 

drøy hundrelapp på Vinmonopolet. 

De fleste roséviner lages ved at 

drueskallene får være med i gjæringsprosessen 

første døgn. Da får vinen en 

lett farge, men det krever også at druene 

må være av riktig god kvalitet. 

Tidligere var det vanlig å blande både 

hvitvinsdruer og rødvinsdruer for å 

lage vinen. Nå lages det ofte rosévin av 

rødvinsdruer, og produsentene i Chile 

var pionerer i å lage rosévin av druen 

cabernet sauvignon. 

– Denne druetypen gir vin som er rund 

og sødmefylt med bløt syresmak, sier 

Teo Geer. 

Rosa ferskvare 

Vinen serveres avkjølt, men ikke iskald. 

Rosévin er ferskvare, og vanligvis ingen 

lagringsvin. 

– Produsentene verden over satser 

mer på rosévin nå. En av grunnene er 

at rødvin tar mer over for hvitvin i Sør- 

Europa, men i flere land oppleves rødvin 

som uegnet på bordet i sommervarmen, 

sier redaktør Aase E. Jacobsen i bladet 

og nettstedet Apéritif. 

En riktig god rosévin skal ha syre, og 

gjerne så mye fylde at den kan beskrives 

som rødvin for en hetebølge. 

Newswire 

15

16 

fisk 

Det finnes en som passer! 

Fiskeretter til barn og ungdom 

Det er de voksnes ansvar. 

Det er en myte at barn og unge ikke liker fisk. De må bare få sjansen til å bevise det 

motsatte - og den sjansen må du gi dem. Dersom du gir barna dine et positivt forhold 

til fisk fra de er små - lærer du dem ikke bare å bli glad i fisk, men du gir dem et godt 

grunnlag for en god helse livet ut. 

Fisk og små barn - Allergi og fi sk. 

Det er en myte at barn må bli store før de får fisk. Når barna begynner med fast føde, 

fra ca 6 mnd. alder kan de få fisk på lik linje med poteter, kjøtt, brød og grønnsaker. 

Utvikling eller fare for allergi gjelder bare høyrisikogrupper. 

Høyrisikogruppen er barn der både mor og far eller mor og søsken har betydelige 

allergiproblemer. 

Piratpizza 

Dette trenger du til 4 porsjoner 

400 g kokt lettsaltet torsk eller annen fisk ev fiskekaker 

1 ferdig pizzabunn eller 4 pitabrød. 

1 gl ferdig pizza saus 

1 liten finhakket løk 

1 liten rød paprika 

litt stangselleri 

andre grønnsaker, frukt som dere måtte like 

salt, hvit pepper 

200 g reven ost 

Slik gjør du: 

Skrell og finhakk løk og paprika eller andre grønnsaker. 

Surr løken i litt olje så den blir myk. Tilsett andre 

finhakkede grønnsaker etter ønske. 

Dekk hver pizzabunn med saus. Legg på biter av kokt 

eller stekt fisk eller fiskekaker. 

Ha på den stekte løken og grønnsakene. Dryss over salt 

og grovmalt pepper og ev pizzakrydder. Revet ost på 

toppen. 

Stek ved 180 grader til osten er smeltet og blitt litt gyllen.

Ovnsbakt laks eller skattkiste 

Dette trenger du til 4 porsjoner. 

600 g laksefilét 

400 g frossen fransk grønnsakblanding 

Eller: 

1-2 gulrot i skiver 

noen brokkolibuketter 

1 – ½ purre i ringer 

4 ss presset appelsinsaft 

2 ss revet appelsinskall 

salt og pepper 

en gren frisk timian eller 1 ts tørket 


Sett stekeovnen på 200 grader. Dersom du bruker friske 

grønnsaker må de få litt forbehandling. Gi dem ett minutt i 

kokende vann eller ett minutt i mikrobølgeovn sammen 

med to spiseskjeer vann. De frosne grønnsakene 

trenger ingen forbehandling. Fordel grønnsakene på 4 ark 

bakepapir. Dryss over salt, og pepper. Legg fiskefiléten 

over grønnsakblandingen og dryss salt og pepper over. 

Fordel appelsinsaft og skall på fiskestykkene. Legg noen 

blader frisk timian på toppen. Frisk timian er best, 

men tørket kan brukes. Pakk fisken inn i en tett pakke og 

legg pakkene i langpanne. Stek i stekeovn på 200 grader i 

ca 15 minutter. Legg pakken forsiktig over på varme 

tallerkener. Server med bakt eller kokt potet. 

Lakseburger 

Dette trenger du til 4 personer: 

400 g laksefilet 

1 ss finhakket gressløk 

1 ts salt 

½ ts pepper 

4 hamburgerbrød 

salatblad, tomat og agurk 

dipp etter ønske 


Finhakk laksefileten og bland den med gressløken, 

salt og pepper. Form fire flate lakseburgere og stek dem i 

olje på varm panne i 2 minutter på hver side. 

Varm burgerbrødene lett i pannen, ta de ut og legg i 

salat og dipp etter ønske. Legg i lakseburgeren og server 

gjerne med ovnsbakte poteter til. 

17

Sol deg sikk 

Begynn med høy faktor, og 

reduser gradvis etter hvert som 

huden danner brunfarge 

18 

Solen er kilden til alt liv. Den gir nødvendig 

varme, energi og vitaminer. Men huden trenger 

tid til å venne seg til de etterlengtede strålene. 

Husk på å beskytte deg og vise måtehold, slik 

at du unngår solskader. 

UVA- og UVB-stråler 

Hvis du utsetter huden for 

altfor mye sol av gangen, 

kan det på kort sikt ende 

med forbrenningsskader. 

På lengre sikt kan vi få 

rynker, furer, og i ytterste 

konsekvens, hudkreft. 

Solstrålene inneholder 

UVA-stråler og UVBstråler. 

Det er UVBstrålene 

som påvirker 

det ytterste hudlaget, og 

skaper brunfargen. UVAstrålene, 

derimot, trenger 

gjennom både gråværsskyer og vindusglass, 

og påvirker dypere lag av huden. Det er UVAstrålene 

som gir rynker og furer, fordi de skader 

de elastiske fibrene som holder huden myk. I og 

med at store mengder UVA- og UVB-stråler kan 

gi hudkreft, er det svært viktig å beskytte seg med 

høy solfaktor. 

Start med høy faktor 

Alle har forskjellige hudtyper. Noen blir fort 

brente, mens andre kan sitte i solen i timevis, uten 

å bli solbrent. Selv om man ikke blir solbrent, så 

virker solstrålene på huden likevel. Det er derfor 

viktig å beskytte seg. Begynn med høy faktor, 

og reduser gradvis etter hvert som huden danner 

brunfarge. Brunfargen er egentlig et beskyttende 

pigment som huden gradvis danner når den får 

mer sol enn vanlig. Husk på lytte til signaler som 

sviing eller kløing; -det betyr som oftest at du har 

fått nok sol i denne omgang. 

Huskeregler: 

Forskjell. Det er forskjell på solen i Norge og 

ved Middelhavet. I sydlige strøk er både UVA- 

og UVB-strålene mye sterkere enn hjemme. 

Små doser. Husk at vinterblek hud lett blir 

brent. Sol deg i små doser selv om du bruker 

beskyttelse. 

Minst faktor 15. Start solingen med faktor 15, 

og reduser etter hvert 

Skyggetid. Hold deg i skyggen midt på dagen, 

da er solen sterkest.. 

Beskytt leppene. Vær særlig nøye med å 

beskytte leppene. De inneholder ikke pigment 

som kan beskytte mot solen. 

Husk på de minste. Småbarn bør oppholde seg 

i skyggen, gjerne med lette bomullsklær. 

Større barn må smøres ofte. 

Smør tykt på. Solkrem på sprayflasker gir ofte 

et for tynt beskyttelseslag. Krem er det beste. 

Holdbarhet. Solkrem er å betrakte som 

ferskvare, og har begrenset holdbarhet. Kast 

gamle flasker som har ligget i solen eller har 

blitt for gamle. 

Solbriller. Bruk ordentlige solbriller. Ved for 

mye direkte sollys kan man utvikle grå stær. 

Tenk også på at barna trenger solbriller. 

Legemidler. Visse legemidler, som 

betennelsesdempende midler, p-piller, og 

enkelte typer antibiotika, kan gjøre at huden 

tåler mindre sol enn vanlig. 

Hva gjør man når uhellet er ute? 

En solforbrenning behandles som en vanlig 

forbrenning. Huden kan ha 1.-, 2.-, eller 3. grads 

forbrenning. 1.grads forbrenninger er heldigvis 

det vanligste. 

Symptomer 

Ved en førstegrads forbrenning er huden 

rød, varm, øm og noen ganger også hoven. 

Symptomene oppstår gjerne etter noen timer. 

Blemmer kan også forekomme.

ert Sommeren 

Behandling og gode råd når uhellet er ute: 

Kjøl ned området ved å bruke kalde omslag. 

Pass på at det ikke blir for kaldt slik at en 

unngår forfrysninger. Kjøl gjerne ned området 

med isbiter pakket inn i et håndkle i 5-10 

minutter, gå deretter over til kalde omslag. 

Fuktighetskrem (After Sun) eller solkrem 

kan kjøle ned og lindre. En kan også legge 

på omslag av like deler kaldt vann og melk. 

Melk inneholder proteiner og fett som lindrer 

og reduserer kløen. Av samme grunn kan man 

også smøre på naturell yoghurt. 

Aloe Vera er også et velkjent naturmiddel 

som virker kjølende og lindrende. Man kan 

bryte av et blad fra Aloe Veraplanten og smøre 

på forbrenningen. Man kan også bruke Aloe 

Vera-gel, som fås kjøpt på apoteket. 

Har man store plager av forbrenningen, og det 

ikke er sårdannelser, kan man smøre med en 

mild hydrokortisonkrem. 

Gi kald drikke. Forbrenningen kan føre til økt 

vesketap og økt kroppstemperatur. 

Blemmer bør smøres med en antiseptisk krem 

slik at det ikke blir infeksjon. 

Smør med fuktighetskrem og dekk til den 

skadede huden i dagene som følger. 

Bruk bomull mot kroppen slik at grove fibre 

ikke irriterer den såre huden. 

Lege bør kontaktes når: 

- Pasienten viser tegn på heteslag/overoppheting. 

- Store områder er forbrent. 

- Pasienten har store eller flere blemmer. 

Småbarn i 

sommervarmen 

her i landet er kort. Yre 

småbarn vet å benytte sjansen når sol og 

varmt vært viser seg frem. derfor er det 

viktig at vi lar barna våre få mest mulig ut 

av sommeren i form av positive opplevelser 

som kan gi overskudd og energi. 

Små helseplager som følge av varmen kan ellers 

ødelegge en ellers vellykket ferie. De fleste av oss 

tilbringer ferien i Norge og lengter etter å nyte 

sola i lange drag. Spesielt hos barn er ikke huden 

forberedt på den sterke sommersola. Resultatet kan 

ofte bli solbrenthet. Forskning viser at grunnlaget 

for hudskader og eventuell hudkreft legges i de 

første leveårene. Pass spesielt på nesa og bruk 

gjerne en solkrem med høyere faktor her for å 

hindre solbrenthet og sårhet. 

Husk solkrem 

Overdreven, ufrivillig soling for barn kan gi 

hudskader dersom man ikke gir god beskyttelse 

med en egnet solkrem. Solkremen bør inneholde 

både UVA og UVB-filter og dessuten være vannfast 

og vare hele dagen da små barn ofte er mer i vannet 

enn på land. Det finnes nå solkremer som er spesielt 

fremstilt med tanke på barn. Skulle barnet likevel 

være uheldig å bli solbrent vil en lokalbedøvende 

krem som Xylocain® virke betennelsesdempende 

og kløestillende. Denne kremen får du kjøpt 

reseptfritt på apoteket. 

Fort slitne 

Små barn bør også beskyttes mot varmen og 

sola med lette klær og hodeplagg. Lyse farger vil 

redusere varmebelastningen ved at varmestrålene 

returneres. En svart T-skjorte med svart lue vil 

derimot ha motsatt effekt ved å absorbere alle 

varmestrålene og gi en øket varmebelastning. 

Barn blir fort slitne i varmen. Dette henger vel 

sammen med økt lek og aktivitet og at man bruker 

mer energi og svetter mer. Noen barn får typiske 

“varmeutslett” som følge av tette porer i huden 

eller typisk soleksem. Soleksemer kan lindres med 

hydrokortisonkrem som skaffes på apoteket. 

Barn under ett år bør ikke utsettes for direkte 

sol i det hele tatt. De har tynn hud og dårlig 

varmeregulering. De litt større barna bør i tillegg 

drikke mye på varme dager og få litt ekstra salt 

dersom de svetter mye. Mineralvann er her å 

foretrekke fremfor sterkt søtede leskedrikker. 

Kilde: AstraZeneca as 

I land hvor solen er mere fiende 

enn venn, gir erfaring kreative 

løsninger 

19

Vær forberedt på 

forgiftning 

Førstehjelp. 

Dersom ulykken er ute. 

Ved akutte alvorlige 

symptomer ring 113 

(medisinsk nødhjelp) Har 

du spørsmål om forgiftning, 

ring Giftinformasjonen 

22 59 13 00 (hele døgnet). 

20 

Aktivt kull. Småbarnsforeldre bør ha aktivt kull 

tilgjengelig. Det kan i mange tilfeller være med på å 

begrense opptaket av giftige stoffer i kroppen. Aktivt kull 

finnes som flytende mikstur eller pulver som oppløses i 

vann. Kulltabletter anser ikke Giftinformasjonen å være 

særlig velegnet, blant annet fordi de må knuses først og 

løses opp i vann etterpå. Aktivt kull fås kjøpt på apotek. 

Ved mistanke om forgiftning anbefaler Giftinformasjonen 

at man tar kontakt med lege eller Giftinformasjonen for å 

få rettledning om bruk av aktivt kull ved akutte tilfeller. 

Skru på korken. Ikke hell farlig væske over fra 

originalemballasje til brusflasker. Pass på at korker 

er skrudd godt på. Sett tennvæskeflasken utenfor 

rekkevidde for barn. 

Tennveske. Hvis man har mistanke om at barnet 

har fått i seg tennvæske, kontakt sykehus, lege eller 

Giftinformasjonen. Inntak av tennvæske kan føre til 

kjemisk lungebetennelse, men det forekommer ganske 

sjelden. Hvis barnet har fått i seg tennvæske og ikke 

blitt dårlig, kan man gi fløteis til barnet. Ikke framkall 

brekninger. 

Insektsstikk. Bitt eller stikk av insekter er 

vanligvis ikke spesielt farlig i Norge. Stikk av veps eller 

bie vil i de fleste tilfeller bare gjøre vondt på stedet man 

blir stukket. Bruk lokalbedøvende salve eller kjøl ned 

med kaldt vann. 

Brennmaneter. Nærkontakt med brennmaneter 

i norske farvann gir sjelden mer enn lokale symptomer, 

selv om det er svært ubehagelig å bli «brent». Skyll 

kroppsdelen med saltvann, ikke ferskvann, for at 

Mange forgiftningsfarer er større i 

forbindelse med sommer og ferietid. 

Her er noen tips om de viktigste 

årsakene og tiltakene. 

blærene som sitter igjen på huden ikke skal sprekke. 

Ikke gni eller skrubb. Etter skylling senkes kroppsdelen i 

varmt vann (40-45 grader) for at det varme vannet skal 

bryte ned giftstoffene. Kroppsdelen bør holdes i vannet i 

30-45 minutter – eller til smertene har gitt seg. Samme 

behandling gjelder også for fjesingstikk. 

Ormebitt. Ormetabletter finnes ikke lenger i 

handelen. De har ikke vist noen effekt og kunne i 

tillegg maskere noen av de tidlige symptomene ved 

ormebitt. Dermed merker man ikke at man blir dårlig og 

undervurderer faren. 

Soppforgiftning. Hvis noen får i seg sopp, ta 

med et tilsvarende eksemplar fra stedet for å få soppen 

identifisert. 

Medisiner. Oppbevar medisiner i originalemballasje 

for å vite hva som er hva. Ikke la ting ligge og slenge. 

Giftinformasjonen har laget en oversiktsplakat og flere 

brosjyrer om ulike forgiftningsfarer, særlig med tanke 

på hva småbarn kan få i seg. Materiellet får du gratis 

på apotek og helsestasjoner, eller ved henvendelse til 

Giftinformasjonen. 

Kilde: Giftinformasjonen Tlf.: 22 59 13 00 (hele døgnet).

22

Kosttilskudd 

du trenger 

hele året 

Krekling gir 

rødvinseffekt x 12! 

Rødvin skal være godt for hjerte- og karsystemet, sies det, men krekling gir 

hele 12 ganger rødvinseffekt når det gjelder anthocyaner, disse hjertegode 

pigmentene, som kan hindre blodplater i å klebe og derved forebygge blodpropp. 

Krekling på antioksidanttoppen 

Ny norsk forskning har vist at krekling inneholder flest antioksidanter blant alle 

våre bær. Rik på bioflavonoider (vitamin P), rutin, quercetin og anthocyaner i 

naturlig samspill med C-vitamin. Viktig i vår hverdag hvor vi utsettes for uheldige 

miljøstoffer. 

Bitterstoffer til fordøyelsen 

Godt for mage og tarmsystemet. Er også fint for slimhinnene. 

Benzoesyre 

Naturens eget vern mot sopp og bakterieutvikling. 

Rikeste 

antioksidantkilde 

Ønsker du å abonnere på Din Helse? 

Tilbud: Ut 2005 + hele 2006 for kr. 200,- fritt tilsendt! 

De siste månedene har vi fått forespørsler fra en rekke personer og institusjoner som ønsker å tegne abonnement på 

Din Helse. Det tar vi som et kompliment og en anerkjennelse av at vi, på tross av vår beskjedne størrelse, forhåpentligvis 

har noe interessant å bidra med. 

Vi ønsker derfor å tilby de fire siste 2005-utgavene i 

HELSE 

tillegg til alle seks utgavene i 2006 for kr. 200,- fritt tilsendt. 

DIN 

Ja takk! Jeg slår til! 

Jeg ønsker å motta totalt 10 utgaver av Din Helse for kr. 200,-. Hvis jeg ikke melder fra innen utgangen av 2006, løper abonnementet 

videre med kr. 120,- pr. år for 6 utgaver. 

Navn............................................................................................................................................................................................................ 

Evt. Firma/institusjon................................................................................................................................................................................... 

Adresse........................................................................................................................................................................................................ 

Postnr....................................... Sted........................................................................................................................................................... 

Du kan enten sende oss bestillingen på mail: mona@edelaargang.no eller fylle ut kupongen og sende den på fax nr. 23 28 80 81 eller 

pr. post til Ædel Aargang, Tevlingveien 4A, 1081 Oslo. 

23

VITAMIN 

GUIDE 

24 

FETTLØSELIGE VITAMINER 

VITAMIN KILDER VIRKNING MANGELSYKDOM 

A 

D 

(D 2 og D 3 ) 

E 

K 

B 1 (Tiamin) 

B 2 (Riboflavin) 

B 3 (Niacin og 

niavinamid) 

B 5 (Pantoten) 

B 6 (Pyridoksin) 

B 9 (Folsyre) 

B 12 (Kobolamin) 

Tran, fet fisk, 

egg og smør. 

(D 2 og D 3 ) 

Tran, fiskelever og fet fisk. 

D 3 produseres i huden av 

sollys. 

Salat, hvetekimeolje, melk, 

kjøtt 

Meget utbredt i planteriket/ 

spinat, kål, lever. Syntetiseres 

i tarmenes bakterier. 

VANNLØSELIGE VITAMINER 

C 

B-KOMPLEKSET 

Vitaminer er næringsstoffer som kroppen din trenger for en lang rekke viktige prosesser. For eksempel til å bygge opp og 

vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Omdanningen av karbohydrater, fett og proteiner til energi er også avhengig 

av vitaminer. Vitaminer er i tillegg med på å sørge for at kroppen din er motstandsdyktig mot infeksjoner. Kroppen kan ikke 

produsere vitaminer selv. Du er derfor avhengig av å få i deg vitaminer fra maten du spiser. Et sunt og allsidig kosthold, rikt på 

frukt og grønnsaker er i de fleste tilfeller godt nok. 

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste vitaminene, hva du må spise for å få nok av dem, hva de gjør for kroppen og 

hvilke mangler du kan risikere ved manglende inntak. 

Finnes særlig i sitrusfrukter, 

tomater, bær, nyper, 

poteter og paprika. 

Brød og melvarer, ølgjær 

og hvetekimer, kjøtt, poteter, 

ris, bønner, melk, ost, 

fisk, grønnsaker. 

Belgfrukter, salat, poteter, 

gjær, egg, melk, kjøtt, lever, 

fisk. 

Lever, kjøtt, fisk, grovbrød, 

gjær, kål. 

Helkornprodukter, bønner, 

kål, poteter, kjøtt, lever, 

gjær. 

Grønnsaker, helkornprodukter, 

kjøtt, lever. 

Kornprodukter, gjær, grønne 

grønnsaker, poteter, nøtter, 

ananas. 

Stabiliserer organismens membraner. Del av synspurpur 

i netthinnens stavel og tapper. Særlig stort 

behov hos mennesker med nattarbeid, gravide og 

ammende kvinner. 

Nødvendig for opptagelsen av kalsium og fosfor 

i tarmen, avleiring av kalsiumfosfalt i knokler og 

tenner. Særlig stort behov hos mennesker i solfattige 

strøk, gravide og ammende kvinner. 

Antidioksant som stabiliserer cellenes umettede 

lipider mot oksidasjon og holder visse Fe-Se-grupper 

redusert. Nødvendig for normal forplantning og 

for fettstoffskiftet. 

Deltar i syntesen og virkningen av visse blodkoagulasjonsfaktorer/ 

nødvendig for blodets evne til å 

koagulere. 

Nødvendig for oppbygging av kollagen i kroppen, 

styrkelse av de kapillære blodårer, motstandskraft 

mot infeksjoner, hormonproduksjon. Særlig stort behov 

hos gravide og ammende kvinner, personer med 

tungt kroppsarbeid, pasienter med febersykdommer, 

skadde personer. 

Nødvendig for forbrenning av karbohydrater, overføring 

av impulser i nervesystemet og fordøyelseskanalens 

funksjoner. Særlig stort behov hos mennesker 

som spiser mye brød, melmat, poteter, sukker, hos 

gravide kvinner, personer med tungt kroppsarbeid, febersyke 

pasienter og folk som drikker alkohol jevnlig. 

Nødvendig for energiproduksjon, forbrenning av fett, 

karbohydrater og proteiner, hudens og slirrihinnenes 

sunnhet, synsmekanismen i øyet. Særlig stort behov 

hos tenåringer, gravide og ammende kvinner. 

Nødvendig for forbrenning av karbohydrater, normal 

funksjon av hud og slimhinner og nervesystemets 

sunnhet. Virker kolesterol-nedsettende. Særlig stort 

behov hos mennesker som spiser mye brød, melmat, 

poteter, sukker, hos febersyke pasienter. 

Nødvendig for omsetningen av karbohydrater, lipid- 

og proteinsyntesen i cellene, hormonproduksjonen 

i visse kjertler, hudens og nervesystemets sunnhet. 

Særlig stort behov hos mennesker under stress, individer 

med høyt stoffskifte, mageproblemer. 

Nødvendig for visse enzymsystemer i kroppen, 

omsetningen av aminosyrer og umettede fettsyrer, 

produksjonen av antistoffer mot mikrober, hudens og 

nervesystemets sunnhet, normal munn og tarmflora. 

Særlig stort behov hos gravide kvinner, febersyke 

pasienter, mennesker som spiser proteinrik kost, folk 

med jevnlig bruk av alkohol. 

Proteinproduksjon og celledannelse, hemme over-skudd 

av homocystein i blodet, verne ufødte barn mot medfødte 

hjerne- og ryggmargslidelser. Spesielt viktig for 

folk som slanker seg, alkoholikere. 

Kjøtt, egg, melkeprodukter. Nødvendig for dannelse av røde blodceller, motstandskraft, 

nervefunksjon. (Vanskelig ikke å nok om man 

ikke er vegetarianer.) 

Nattblindhet og øyensykdommer, uttørring og 

avskalling av huden, hyppige infeksjoner i luftveiene, 

hemmet utvikling i barneårene. 

Engelsk syke (rakitt) hos barn benskjørhet hos 

voksne, dårlige tenner, muskelkramper. 

Fruktbarhetsforstyrrelser (hos dyr), sterilitet, 

abort. 

Blødninger, hjerneblødning hos nyfødte. 

Skjørbuk, hovent tannkjøtt som lett blør, nedsatt 

allmennbefinnende, vårslapphet. 

Beri-beri, appetittmangel og forstoppelse, 

nervøsitet, depresjon, søvnløshet, hjertesvakhet, 

muskelsmerter og krampe. 

Sår- og sprekkdannelser rundt øynene, ørene og 

munnen, flassdannelse og utslett i ansiktet, svie 

og tretthet i øynene, tørrhet i halsen, svelgebesvær 

og fordøyelsesforstyrrelser. 

Pellagra, appetittmangel, kvalme, diaré, mørkfarging 

og avskalling av huden i ansiktet og på halsen, 

sår og rød tunge, nervesmerter, hodepine og svimmelhet. 

Nervesmerter, særlig i hender og føtter, øyenskader, 

irritabilitet og mentale forstyrrelser. 

(Mangel oppstår sjelden.) 

Utslett, anemi, spebarnskrampe, svangerskapskvalme, 

nervøsitet, dyspepsi, økt 

kariesfrekvens. 

Blodmangel (spesiell art). 

Ondartet anemi, slimhinneforandringer, tretthet, 

irritabilitet.

Tåler du ikke melk? 

Redd for kolesterolet? Får du vondt i magen, hodet, får du utslett, 

dårlig hud, etc. Da har Alternativ Mat kommet med et velsmakende 

alternativ til melkeis. 

Begge iskremene er 

basert på soya, som 

inneholder 40% protein 

og er dessuten det 

vegetabilske proteinet som 

ligner mest på de animalske 

proteinene. Det gjør at 

planten er ernæringsmessig 

ekstremt verdifull. Soyaoljen 

består for det meste av 

umettede fettsyrer. Den har 

et høyt vitamininnhold, særlig 

A- og B- vitaminer. Med andre 

ord et lite kraftverk av en plante, 

og med et næringsinnhold som er 

unikt egnet som menneskeføde. 

Tofulineis- 

Mocca eller vanilje: Melkefri is med mørk sjokolade 

Ingmans is – Krone is med toffee, den er 

melkefri og glutenfri, som den eneste på 

markedet. 

PRESSEMELDING: 

25


26 

Unngå risikofaktorene 

og se symptomene på hjerneslag 

(BOLOGNA, ITALIA, 25. mai 2005) – Den internasjonale slagforeningen (ISS) har utpekt 25. mai til “Slagdagen”, i et 

ønske om å hjelpe folk med å redusere faren for hjerneslag og hjelpe dem til å se varselsignalene og symptomene på et 

tidlig tidspunkt. Hjerneslag er dessverre en lite anerkjent og undervurdert trussel, til tross for at tusenvis av mennesker 

hvert år dør eller blir alvorlig funksjonshemmet på grunn av denne sykdommen. Medlemmer av ISS ønsket å bruke 

“Slagdagen” til å presentere globale epidemiologiske tall for hjerneslag, samt informere om hvem som er i faresonen for 

slag og hvilke faresignaler man må se opp for. En pressekonferanse med tittelen “ET SLAG RAMMER FORT, ER DU LIKE 

RASK?” ble avholdt på Den europeiske slagkonferansen i Bologna, Italia. 

ISS har som målsetning å gjennom “Slagdagen” bidra til å redusere sykdomsbyrden globalt. Initiativet fokuserer 

på spre kunnskap om sykdommen og formidle enkle preventive tiltak og er en del av en langsiktig plan med klare 

målsetninger og oppfordringer. 

“Etter hjerteinfarkt er hjerneslag den hyppigste dødsårsaken i utviklede land,” forteller Julien J. Bogousslavsky , Dr. 

med., president for ISS og ledende nevrolog ved Universitetet i Lausanne, Sveits. “Men hjerneslag er en sykdom som i 

mange tilfeller kan forebygges eller forhindres. Vi må derfor fortsette arbeidet med å formidle og spre kunnskaper om 

sykdommens tidlige signaler.” 

15 millioner mennesker rammes hvert år av hjerneslag, og bare i Europa rammes så mange som fire millioner 

mennesker. En tredel av ofrene dør mens en annen tredel får varig funksjonshemming og representerer således en 

byrde for familien og samfunnet de lever i. Dette skyldes delvis at mange mennesker ikke kan nok om symptomene på 

hjerneslag til å forstå hva som skjer. Symptomene omfatter akutte 

§ halvsidige lammelser i ansikt, armer eller ben 

§ synsproblemer på ett eller begge øyne 

§ problemer med å snakke eller forstå enkle setninger 

§ problemer med å gå, svimmelhet, balanse- og koordineringsproblemer 

§ sterke hodesmerter som lyn fra klar himmel 

Slag er en medisinsk nødsituasjon. Det er ytterst viktig å handle raskt og ringe nødnummeret for å få umiddelbar 

assistanse. Mulighetene for å overleve og gjenvinne en normal hjernefunksjon styrkes betydelig dersom symptomene 

tolkes riktig og den rammede får øyeblikkelig medisinsk behandling. Jo raskere en slagpasient får øyeblikkelig og varig 

behandling, desto større er sjansen for å unngå permanente hjerneskader. 

Et hjerneslag kan enten forårsakes av en tilstopping av en eller flere blodårer i hjernen (hjerneslag) eller ved at en blodåre 

sprekker og forhindrer blodgjennomstrømning til hjernen (hjerneblødning). Når det skjer, får ikke hjernen det blodet (og 

oksygenet) den trenger, og den begynner å dø. 

Iskemisk slag eller hjerneinfarkt er den vanligste formen for slag. En person som har hatt slag står også i fare for å 

oppleve gjentatt slag og/eller hjerteinfarkt. Uten oksygen og næringsstoffer begynner hjernens nerveceller raskt å dø. Når 

det skjer, vil den delen av kroppen som styres av de aktuelle nervecellene slutte å fungere ordentlig. Denne effekten kan 

være permanent. Det er derfor svært viktig å reagere raskt for å minimere langvarige fysiske og mentale skader. 

Enkelte risikofaktorer er det ikke mulig å kontrollere, som for eksempel familiehistorie med sykdommen, men en 

rekke faktorer kan faktisk forebygges med ganske små livsstilsendringer. Slike endringer kan være å slutte å røyke, 

trene, gå ned i vekt, spise sunt og ha et kosthold med mye frukt og grønnsaker, eller å ta medisiner som for eksempel 

blodtrykkssenkende medikamenter. For noen pasienter er faktisk slike enkle livsstilsendringer nok til å redusere faren for 

flere slag. 

Det er ikke bare en rask akuttbehandling som er viktig for å bedre slagpasientens prognose; det kan for mange være 

viktig med langsiktig behandling. Bruk av antitrombotiske medikamenter brukes ofte for å forhindre at blod levrer seg og 

dermed redusere faren for nye slag. 

“Vi håper at mennesker over hele verden vil bruke “Slagdagen” til å lære mer om risikofaktorene for hjerneslag og hva 

som kan gjøres for å redusere faren”, sier Bo Norrving, Dr. med. i den internasjonale slagforeningen og ansatt ved 

Universitetssykehuset i Lund, Sverige. 

Den internasjonale slagforeningen 

ISS – den internasjonale slagforeningen – ble etablert i oktober 1989 for å fokusere på hjerneslag som et globalt 

helseproblem og dødsårsak nummer to på verdensbasis etter hjerteinfarkt. Formålet med ISS er å styrke tilgangen til 

informasjon om hjerneslag og fremme forskning og opplæring for å forbedre behandlingen av slagpasienter. 

ISS har mer enn 1300 medlemmer fra 71 land. Det er den eneste foreningen som har hjerneslag som eneste 

fokusområde og som har blitt godkjent som offisiell NGO (frivillig organisasjon) av Verdens helseorganisasjon. 

Ønsker du mer informasjon om hjerneslag og forebygging av hjerneslag, kan du besøke 

http://www.internationalstroke.org.

Spesialutviklet tannbørste skal lære ungdommen 

riktig pussetrykk 

Endelig har ungdommen fått sin egen tannbørste. En 

tannbørste designet for deres behov, ergonomi og 

størrelse. Vi har tilpasset produktet for å imøtekomme 

en viktig målgruppe og deres utfordringer, sier 

produktsjef Marianne Danielsen i Jordan. 

Click Teen er utviklet for barn og ungdom mellom 8 og 

14 år. En tannbørste for de yngre, men med et voksent 

design. Skaftet og busten er tilpasset aldersgruppen 

både når det gjelder ergonomi og størrelse på 

målgruppens hender og tenner. 

– Det er viktig å etablere gode pussevaner tidlig. Det er 

ikke nødvendig å bruke stor kraft for å få tennene rene. 

Click Teen er derfor basert på den såkalte feedbackteknologien 

kjent fra voksenvariantene T42 og Click. 

Dermed ”klikker” børsten tilbake når det pusses for 

hardt. 

– Det er først i 10- års alderen at barn motorisk er i 

stand til å pusse tennene tilstrekkelig rene selv. Når 

barna i denne alderen overtar ansvaret for tannpussen, 

er det derfor viktig at de innarbeider riktig pussetrykk. 

Da kan de unngå pusseskader på lang sikt, sier 

Marianne Danielsen. 

Tannbørsten har et trendy design som appellerer 

til en bevisst målgruppe. 

Nytt stipend skal øke kjemikompetansen blant skoleelever 

I disse dager vil rektorer ved alle landets 

ungdomsskoler og videregående skoler motta et 

brev med informasjon om et nytt stipend. Stipendet 

er etablert av legemiddelselskapet Roche Norge AS 

og Roche Diagnostics Norge AS og skal bidra til økt 

interesse for, og kunnskap om, kjemi i skolen. Adèle La 

Roche- stipendet er på 200 000 kroner og skal deles ut 

årlig, første gang i oktober 2005. 

Som ”storforbruker” av realfagskompetanse ønsker 

Roche Norge å invitere elever og lærere, hver for 

seg eller i samarbeid, til å utvikle og gjennomføre 

kjemiprosjekter utover det vanlige. Forutsetningen for 

å komme i betraktning er at prosjektet bidrar til økt 

interesse for, og kunnskap om, faget kjemi. Det årlige 

stipendbeløpet kan deles ut samlet eller fordelt på 

flere prosjekter. Etter søknadsfristen, som er satt til 1. 

september 2005, vil de innkomne søknadene bli vurdert 

av en uavhengig jury. Denne juryen består av: 

Carl Henrik Gørbitz, professor i kjemi, Universitetet i 

Oslo 

Marianne Løken, prosjektleder og redaktør for 

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd 

Hans Tjernshaugen, lektor og avdelingsleder for realfag 

ved Foss vgs. 

Kolbjørn Hagen, professor i kjemi ved NTNU og 

leder av Norsk Forskerforbund 

Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker ved UiO 

og leder av Norsk Astronomisk Selskap 

Utdelingen vil finne sted ca. 1. oktober 2005. I 

søknaden skal det gis en oversikt over prosjektet, 

hvordan pengene er tenkt brukt samt en 

fremdriftsplan. 

-Vi i Roche er opptatt av og avhengig av at det 

finnes kompetente personer med høye faglige 

kvalifikasjoner innen kjemi. Vi håper derfor at dette 

stipendet vil kunne bidra til å øke motivasjonen, 

kunnskapen og interessen for kjemifaget i skolen, 

sier adm. dir. i Roche Norge, Unni Hjelmaas. 

For ytterligere informasjon om stipendet, gå til 

www.roche.no/kjemistipend 


27

28 

Returadresse: Ædel AargangTevlingveien 4a, 1081 Oslo B-BLAD

Utgave 3 - Ædel Aargang

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?