Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 Vedlikehold og håndtering av teknisk utstyr Hvordan datautstyret behandles og tas vare på, er viktig for om det kan ha praktisk nytte på reiser. Jeg vil se litt nærmere på lærernes erfaringer i denne sammenhengen. I starten var mange lærere skeptiske til forslaget om bruk av bærbar PC i prosjektet. Dette knyttet de til flere ting, men et vesentlig moment var at det teknisk er vanskelig å bruke PC i en campingvogn. En lærer ga uttrykk for denne skepsisen: «Jeg lurer jo på hvor mye ro de får på seg, det sier seg jo selv, i en campingvogn med tre unger.» For flere elever var utstyret i lengre eller kortere perioder ikke i orden. Dersom foreldre eller eleven selv ikke har teknisk kompetanse som gjør dem i stand til å reparere en datamaskin, vil ødelagt utstyr lett bli en stor utfordring. I begynnelsen av prosjektet var det mange skoler som ikke hadde gjort klare avtaler med familiene om hva de skulle gjøre dersom maskinene gikk i stykker mens de var på reise. 74 Familien har to datamaskiner. Det har ikke fungere så godt nå. Det var noe [data]kort hun drev og strevde med, men så hadde hun brukt maskinen til lillebroren, og alt i alt gikk det fint. Det viste seg at største problemet som jenta hadde, var å behandle utstyret på en sånn måte at det fungerte. Etter at opplegget hadde vært prøvet i en periode, kom det til syne behov for at skolen og hjemmene lager tydelige avtaler om hvordan utstyret skal håndteres. På en skole var i tillegg problemet at utstyret også ble borte: «Maskinen har vært i stykker lenge. Kjøpte et sånt eksternt tastatur. Brukte masse penger til det, og så blir det borte, da. Maskinen funka litt, har ikke kommunisert på nett på kjempelenge.» Likevel kan det hevdes at en datamaskin med tilbehør kan være enklere å ta med seg enn arbeidsbøker og skolebøker. Men det er vesentlig at skolen er behjelpelig med praktisk tilrettelegging i forkant av reiseperiodene. Det er ikke kommet klart frem hvor grundig utstyr blir klargjort fra skolens side, og hvordan lærerne i samarbeid med elevene forbereder seg. Men gjennom flere skolebesøk har vi registrert at skolene etter hvert i større grad tar ansvar for reparasjoner samtidig som de også erkjenner at både datakompetansen og utstyret må sikres før bruk. Det kan hevdes at dette arbeidet er en del av lærernes ansvar for tilrettelegging av den enkelte elevs tilpassede opplæring, men dette er en form for tilpasset opplæring som ligger utenfor det mange lærere mener tilhører deres ansvarsområde. Det er heller ikke alle lærere som har kompetanse til å håndtere det tekniske ved en PC. I en rapport om bruk av IKT i skrivetrening på primary schools viser Waite (2004) at lærerne opplever at mangel på tid til å sette seg inn i bruk av IKT-relaterte verktøy og program, er en hindring i forbindelse med bruken av denne typen aktiviteter. Flere lærere i dette prosjektet sier det samme. Samtidig er det interessant å registrere at flere forteller at elevene finner andre løsninger for å holde kontakt med skolen når datautstyret ikke fungerer. Noen elever sender oppgaver på fax eller kommunisere ved hjelp av sms. En lærer forteller at en elev som ikke fikk maskinen til å virke slik den skulle, likevel klarte å organisere arbeidet: «Hun hadde innsett at hun hadde gjort noe feil. Hun sendte alt med melding på telefon eller mail når hun er borte.»
Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund På hvilken måte brukes IKT i reiseperiodene? Lærerne i prosjektet fikk ingen oppskrift på hvordan de skulle bruke IKT. De ble oppfordret til å prøve å benytte dialogforumet og den eventuelle læringsplattformen skolen hadde innført. Noen har vært aktive for å få i gang en kommunikasjonsprosess, mens andre har gjort mindre. Dette har årsak både i lærernes forståelse av egen datakompetanse, i hvor mye tid den enkelte har hatt mulighet til å nedlegge i arbeidet og trolig også i forventninger knyttet til hva den enkelte elev vil kunne mestre. Både taterne selv og lærerne forteller at det tidligere ble gjort minimalt med skolearbeid i reiseperiodene. Dette prosjektet viser til varierte erfaringer fra lærernes side, men elever som har fått låne bærbar PC i reiseperiodene, har hatt noe mer kontakt med skolen enn før. Alt har ikke fungert optimalt. Likevel ser vi at IKT-bruken har bidratt til nyttige erfaringer som kan utvikles videre. I det følgende vil jeg se litt grundigere på noen lærererfaringer i denne sammenhengen. En lærer sier: «Det Class Fronter-systemet har jeg aldri fått en mail fra.» Denne uttalelsen kan tolkes som en tilbakemelding om at læreren har et noe distansert forhold til «Class Fronter-systemet». Skolen hadde nettopp innført læringsplattform, og dette kan oppleves både utrygt og ukjent. Utsagnet kan også tolkes slik at læreren opplever bruk av Class Fronter som lite passende for tatere på reise, for læreren har erfaringer fra tidligere med familier som ikke tilbakemelder eller gjør skolearbeid i reiseperioder, og signaliserer indirekte lave forventninger til prosjektet. I starten registrerte vi også at flere lærere hadde negative holdninger til tatere. De mente at taterne egentlig ikke var interessert i skolegang, at samarbeid med familiene var svært krevende, og at foreldrene ikke fulgte opp barnas skolearbeid slik lærerne mente de burde. Seeberg (2003) hevder at det i sammenheng med likhetstenkningen i skolen finnes en tradisjon for en enten–eller-tenkning; assimilering eller ekskludering. Høgmo (1998) beskriver en fremmed som en «symbolsk forurensning» eller «en hvit flekk i vårt erkjennelseskart» (Høgmo, 1998, s. 20), som vil kunne utgjøre en slags risiko fordi vi ikke kan forutse eller forholde oss rasjonelt til vedkommende. Dette medfører usikkerhet, og mennesket vil gjerne fjerne denne usikkerheten. Høgmo hevder at dette er årsaken til at vi ofte vil møte den fremmede med skepsis. Gullestad (2002) understreker at makten ligger hos majoriteten, og at denne dermed gis mulighet til å bestemme hvem som er «oss», og hvem som er «de andre». Ved oppstart av prosjektet erfarte vi at svært få lærere og skoleledere hadde kjennskap til tatere og deres historie. Tatere signaliserer trolig andre holdninger til skole og utdanning enn det de fleste lærere i norsk skole er vant til. Dette kan forklare noen av de negative holdningene vi møtte i starten av prosjektet, både til selve prosjektet og til tatere som gruppe. Det er likevel flere skoler som tilbakemelder positivt: «Ved fravær jobber hun mot Fronter. PC er et naturlig verktøy som hun har med. Det virker bra, og hun er fortrolig. Hun bruker tekstbehandling med mer.» På denne skolen fortalte lærerne at det er satt av tid til bruk av IKT også ellers i skoletiden. Også på en annen skole der «blended learning» benyttes i flere sammenhenger, forteller læreren om endringer: «Det er forskjell på hva hun gjør nå når hun har datamaskin, og da hun ikke hadde det. I fjor sendte jeg med bøker, men 75
Page 1 and 2: Bruk av IKT for tatere som reiser E
Page 3 and 4: Bruk av IKT for tatere som reiser A
Page 7: Bruk av IKT for tatere som reiser A
Page 11 and 12: Konsekvenser av bruken av datamaski

Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?