Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund
press), mens vi som jobber ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har hatt fokus på lærerne og
skoleledernes opplevelser.
Våren og høsten 2007 gjennomførte vi intervju med seks skoleledere og femten lærere
på sju av de elleve skolene i prosjektet. I tillegg har vi hatt samlinger med lærerne og skolelederne
der samtalene har vært mer ustrukturerte. Hensikten har vært å løfte frem lærere og
skolelederes opplevelser og forståelse av elever av taterslekts skolesituasjon. En representant
for Taternes Landsforening har deltatt på deler av intervjuene og på alle samlingene.
Intervjuene har hatt kvalitet av samtaler med utgangspunkt i en intervjuguide. Det var
ønskelig å få en bedre forståelse av skoleledernes og lærernes opplevelser av taternes situasjon
knyttet til flere områder; skoleprestasjoner, relasjonsbygging, forhold skole–hjem, skolens
forståelse av forhold mellom minoritet og majoritet, samt erfaringer fra forsøk med bruk av
IKT i reiseperiodene. Det er ikke mulig å utdype alle disse temaene innenfor én og samme
artikkel.
I forbindelse med bruk av IKT er det først og fremst lærerne som problematiserer
dette. I og med at denne artikkelens fokus er forsøk med bruke av IKT, er det derfor lærernes
refleksjoner og erfaringer som har hovedfokus.
Innenfor rammene for kvalitative intervju finnes en fortolknings- og valgprosess (Postholm,
2005). Her må vi understreke at både vi som prosjektledere fra Høgskolen i Sør-
Trøndelag og representantene fra skolene har ståsted i majoritetskulturen mens vi omtaler
en minoritetskultur. Dette er en faktor som kan ha innvirkning på fortolkingen av hele situasjonen.
Det har derfor vært viktig å være bevisst at både observasjoner og tolkinger av
disse kan være farget av manglende forståelse og innsikt i taternes livsverden. Å få ha med
en representant for taterne har vært nyttig spesielt som støtte for manglende innsikt fra
minoritetenes synsvinkel, men også fordi det i utgangspunktet var en del skolefolk som
hadde motstand mot prosjektet. Representanten for Taternes Landsforening var også nødvendig
for å legitimere prosjektet overfor taterfamiliene.
I dette prosjektet har det bare vært med taterfamilier som har valgt å opprettholde reising
som del av sitt kulturelle særtrekk, og både skolesituasjon og livssituasjon er svært ulik
fra familie til familie. Det er derfor ikke mulig å generalisere erfaringer. Likevel mener vi at
prosjektet har gitt oss ny innsikt, forståelse og kompetanse knyttet til et ukjent felt innenfor
norsk skole og utdanning.
Artikkelen har hovedfokus på forsøk med bruk av IKT i taternes reiseperioder. Den
praktiske gjennomføringen av dette hviler til vanlig på den enkelte lærer i samarbeid med
eleven og deres familier. For å få et mer overordnet perspektiv har jeg likevel valgt først å
trekke frem noe av det rektorene har satt fokus på i samtalene før jeg retter hovedperspektivet
på lærernes refleksjoner rundt IKT-bruk. Tolkninger av materialet viser at lærerne
hovedsakelig fokuserer på tre hovedområder: 1) forutsetninger for å kunne benytte IKT;
2) på hvilken måte IKT brukes; og 3) konsekvenser av IKT-bruk. Diskusjonen under
knyttes derfor til disse tre områdene.
71