Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 er noe læringsverktøy (Cuban, 2001), men at IKT kan fungere som en katalysator for ulike endringsprosesser knyttet til hvordan mennesker kommuniserer, til demokratiske prosesser og til å binde mennesker sammen på nye måter (Krumsvik, 2004). Akkoyunlu og Soylu (2006) gjennomførte i 2005–2006 en undersøkelse blant studenter som gjennomgikk et kurs med «blended learning» (blandet læring). Undersøkelsen viste blant annet at den interaktive læringsprosessen hadde fordeler fordi den kan utføres når det passer den enkelte. Men fordi læring på denne måten i mindre grad foregår uten direktekontakt med medstudenter eller lærer, gis det mindre rom for sosialisering rettet mot læring i samhandling med andre eller innenfor rammer for mer tradisjonell undervisning. Sørensen (i Moen, 2001) poengterer at en asynkron dialog gir mulighet for fleksibilitet i tid og rom, og at denne typen dialog gir deltakerne mulighet til selv å bestemme når og hvor de vil jobbe. Responsen kan komme etter noen tid, eller den kan utebli. Sørensen poengterer samtidig at den asynkrone kommunikasjonen kan være problematisk fordi det kan oppleves frustrerende å ikke få respons, og den er annerledes enn kommunikasjonssituasjoner vi kjenner fra før. Sørensen hevder derfor at man i slike situasjoner må oppføre seg kommunikativt annerledes. Metode Dette utviklingsprosjektet kom i gang som følge av et initiativ fra Taternes Landsforening som ønsket at det skulle gjennomføres endringer ved skoler der barna deres gikk. Hva disse endringene gikk ut på, var uklart i starten. Et utviklingsprosjekt har som målsetting å utvikle og forandre en situasjon, og det er også en fordel at behovet for endring skal synliggjøres av aktørene selv (Grøterud & Nilsen, 2001). I denne sammenhengen var ikke skolene forberedt på initiativet, de manglet kjennskap til taternes historie og kultur, og var i utgangspunktet lite motivert. Dette medførte en relativt treg startprosess for å komme frem til en situasjonsanalyse av hva som kunne endres, forsterkes eller fornyes i klassene eller på skolene. Vår rolle som prosjektledere har vært å fungere som pådrivere og samtalepartnere ved de ulike skolene for å oppmuntre til refleksjon over praksis knyttet til barn og unge av taterslekt. Samtidig har vi hatt som målsetting å gi deltakerne innsikt og kunnskap knyttet til taternes liv og historie som minoritet i Norge. Vi har samlet de ulike lærerne og skolelederne til nettverkssamlinger der det ble satt fokus på taternes historie og livssituasjon og på deres rolle som minoritet innenfor en flerkulturell skole, på utfordringer knyttet til relasjonsbygging og tettere samarbeid skole–hjem. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange elever som har deltatt i prosjektet. Dette har sammenheng med at en del av familiene har flyttet til nye steder, og selv om vi har forsøkt å følge dem opp på det nye stedet, har vi vært avhengig av at skolene har ønsket å delta. På flere av skolene har det vært en eller flere familier med flere barn mens det på et par skoler bare har deltatt én elev. Prosjektdeltakerne fra Dronning Mauds Minnes Høgskole har hatt flere intervjurunder med taterbarnas foreldre (Larsen, Lund, Moen, & Moen, in 70
Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund press), mens vi som jobber ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har hatt fokus på lærerne og skoleledernes opplevelser. Våren og høsten 2007 gjennomførte vi intervju med seks skoleledere og femten lærere på sju av de elleve skolene i prosjektet. I tillegg har vi hatt samlinger med lærerne og skolelederne der samtalene har vært mer ustrukturerte. Hensikten har vært å løfte frem lærere og skolelederes opplevelser og forståelse av elever av taterslekts skolesituasjon. En representant for Taternes Landsforening har deltatt på deler av intervjuene og på alle samlingene. Intervjuene har hatt kvalitet av samtaler med utgangspunkt i en intervjuguide. Det var ønskelig å få en bedre forståelse av skoleledernes og lærernes opplevelser av taternes situasjon knyttet til flere områder; skoleprestasjoner, relasjonsbygging, forhold skole–hjem, skolens forståelse av forhold mellom minoritet og majoritet, samt erfaringer fra forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det er ikke mulig å utdype alle disse temaene innenfor én og samme artikkel. I forbindelse med bruk av IKT er det først og fremst lærerne som problematiserer dette. I og med at denne artikkelens fokus er forsøk med bruke av IKT, er det derfor lærernes refleksjoner og erfaringer som har hovedfokus. Innenfor rammene for kvalitative intervju finnes en fortolknings- og valgprosess (Postholm, 2005). Her må vi understreke at både vi som prosjektledere fra Høgskolen i Sør- Trøndelag og representantene fra skolene har ståsted i majoritetskulturen mens vi omtaler en minoritetskultur. Dette er en faktor som kan ha innvirkning på fortolkingen av hele situasjonen. Det har derfor vært viktig å være bevisst at både observasjoner og tolkinger av disse kan være farget av manglende forståelse og innsikt i taternes livsverden. Å få ha med en representant for taterne har vært nyttig spesielt som støtte for manglende innsikt fra minoritetenes synsvinkel, men også fordi det i utgangspunktet var en del skolefolk som hadde motstand mot prosjektet. Representanten for Taternes Landsforening var også nødvendig for å legitimere prosjektet overfor taterfamiliene. I dette prosjektet har det bare vært med taterfamilier som har valgt å opprettholde reising som del av sitt kulturelle særtrekk, og både skolesituasjon og livssituasjon er svært ulik fra familie til familie. Det er derfor ikke mulig å generalisere erfaringer. Likevel mener vi at prosjektet har gitt oss ny innsikt, forståelse og kompetanse knyttet til et ukjent felt innenfor norsk skole og utdanning. Artikkelen har hovedfokus på forsøk med bruk av IKT i taternes reiseperioder. Den praktiske gjennomføringen av dette hviler til vanlig på den enkelte lærer i samarbeid med eleven og deres familier. For å få et mer overordnet perspektiv har jeg likevel valgt først å trekke frem noe av det rektorene har satt fokus på i samtalene før jeg retter hovedperspektivet på lærernes refleksjoner rundt IKT-bruk. Tolkninger av materialet viser at lærerne hovedsakelig fokuserer på tre hovedområder: 1) forutsetninger for å kunne benytte IKT; 2) på hvilken måte IKT brukes; og 3) konsekvenser av IKT-bruk. Diskusjonen under knyttes derfor til disse tre områdene. 71
Page 1 and 2: Bruk av IKT for tatere som reiser E
Page 3: Bruk av IKT for tatere som reiser A
Page 7 and 8: Bruk av IKT for tatere som reiser A
Page 11 and 12: Konsekvenser av bruken av datamaski

Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?