Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 mileringsarbeid og forsøk på å gjøre taterne bofaste, satt dype spor (Pettersen, 1999; Pihl, 2002; Schlüter 1990, 1993). På Svanviken arbeidskoloni på Møre skulle tatere få opplæring i å leve som andre nordmenn. Denne ble nedlagt så sent som i 1986, og først i 1998 ga daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad taterne, på vegne av norske myndigheter, en offisiell unnskyldning for de overgrep som har skjedd. Mange av overgrepene ble satt i verk av offentlige myndigheter, og skolen er en viktig institusjon i fornorskingsprosessen. Dette har medført at mange tatere fortsatt har dyp mistillit til skolen som institusjon. I tillegg har et liv som reisende betydd at mange voksne tatere ikke har fullført grunnskolen (Gotaas, 2007; Halvorsen, 2004; Hvinden, 2001; Møystad, 2008). Assimilasjonspolitikken er i dag forlatt, og mangfold og inkludering fungerer som offisiell politisk visjon i Norge. Like fullt er det mange familier av taterslekt som opplever at skolen ikke er tilrettelagt godt nok for dem. I 1999 fikk taterne status som nasjonal minoritet (St.meld. nr. 15, 2000–2001). Dette innebærer blant annet at skolen skal legge forholdene til rette slik at tatere som ønsker det, kan videreføre en reisende livsform samtidig som barna sikres retten til likeverdig opplæring (Lidèn, 2005). St.meld. nr. 15 (2000– 2001) formulerer utfordringen slik: 68 Både romanifolket (taterane/dei reisande) og rom (sigøynarane) er folkegrupper som har reising som ein del av livsforma. Opplæringa i skolen er ikkje alltid tilpassa denne livsforma. Regjeringa legg like fullt til grunn at retten og plikta til opplæring gjeld på lik linje for alle barn. Det kan derfor vere behov for å utvikle undervisningsformer som kan praktiserast jamvel om elevane reiser delar av året. (St.meld. nr. 15, 2000–2001, s. 46) Med denne bakgrunnene tok Taternes Landsforening i 2003 initiativ til et samarbeid med Dronning Mauds Minnes Høgskole og Høgskolen i Sør-Trøndelag for om mulig å bedre skoleforholdene for barn av taterslekt. Det ble utarbeidet et prosjekt der hovedmålsettingen var at taternes kultur skal få komme til uttrykk og bli fremhevet som minoritetskultur og å bidra til at taterbarn og deres foreldre skal oppleve en mest mulig positiv situasjon i barnehage og skole. Taternes Landsforening informerte om familier som var interessert i å være med i prosjektet, Dronning Mauds Minnes Høgskole tok ansvar for utvikling og gjennomføring av et kulturprosjekt på de aktuelle skolene samt at de har hatt ansvar for kontakt med familiene, mens vi fra Høgskolen i Sør-Trøndelag tok initiativ til samarbeid med elevenes skoler og lærere. Skolene har hatt fokus på ulike problemstillinger knyttet til tatere som nasjonal minoritet, relasjonsbygging og skole–hjem-samarbeid. I tillegg har ni av elleve skoler forsøkt utprøving av IKT som kommunikasjonsverktøy i taternes reiseperioder. Denne artikkelen har hovedfokus på den delen av prosjektet som er knyttet til forsøket med bruk av IKT i reiseperiodene. Artikkelen har som målsetting å belyse noen av de erfaringene som foreligger i sammenhengen. Fordi Høgskolen i Sør-Trøndelag hovedsakelig hadde kontakt med lærere og skoleledere på de deltakende skolene, er det disse som har hovedfokus her.
Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund Ved oppstart av prosjektet fremsatte representant for Taternes Landsforening et ønske om forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det ble ikke lagt sterke føringer for hvordan dette skulle gjennomføres, men lærerne og noen av elevene fikk i starten av prosjektet en kort innføring i bruk av enkelt dialogforum (mw-forum). Dette var tenkt som et virtuelt møtested for elever og lærere hvor de kunne kommunisere om faglige problemstillinger, lærere kunne legge ut informasjon til elevene, eller det kunne legges til rette for uformell kommunikasjon knyttet til daglige hendelser. For skoler som benyttet læringsplattform, ble det oppfordret til bruk av denne. Et interkulturelt læringsfellesskap Norsk skole beskrives ofte som inkluderende og flerkulturell (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2007; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003; UNESCO, 1994) og har samtidig lang tradisjon for likhetstenkning blant annet synliggjort gjennom utviklingen av enhetsskolen og styrking av en felles nasjonal kultur (Gullestad, 2002; Kunnskapsdepartementet, 2006; Seeberg, 2003). Dette kan komme i konflikt med det Taylor i artikkelen «The politics of recognition» (1994) beskriver som minoritetenes krav på anerkjennelse av egen kulturell identitet. Dersom barn og unge skal kunne leve innenfor en flerkulturell og inkluderende sammenheng på en måte som utvikler toleranse og aksept for ulikhet og mangfold, er det viktig å møte en hverdag i skolen der holdninger, handlinger, kulturelle ytringer og faglig innhold synliggjør et reelt mangfold. En interkulturell undervisning omhandler blant annet demokratisk forståelse og atferd, har fokus på menneskerettigheter og hverdagsrasisme, og må oppleves relevant for alle (Carlsen, 2005; Lahdenperä, 1995, 2004). Dersom tatere skal oppleve seg som reelle deltakere innenfor et slikt læringsfellesskap, må det forventes at skolen er villig til å tilrettelegge undervisningen også ut fra taternes særtrekk som minoritet. IKT som læringsverktøy Taterfamilier som reiser en del, opplever ofte at de mister kontakten med hjemskolen. Mange har fortalt at det er vanskelig å komme tilbake til skolen etter en reiseperiode. Dermed velger en del familier heller å flytte for å la barna starte på en ny skole hvor de i utgangspunktet ikke er kjent. Håpet var at bruk av IKT kunne gi en mer fleksibel situasjon med mulighet for å opprettholde kontakt også når de reiser, og at gjensynet med skolen etter reiseperiodene skulle føles lettere. IKT har de senere årene fått status som læringsverktøy i skolen. I en rapport laget av ITU (2003) på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, skisseres begrepet «digital kompetanse» som et sentralt mål. Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) understreker at denne kompetansen er like viktig som lesing, skriving og det å kunne uttrykke seg muntlig. Men det er fortsatt knyttet usikkerhet til bruk av IKT som redskap for læring generelt (Krumsvik, 2004; Pedersen, 1998). Noen hevder at IKT i seg selv ikke 69
Page 1: Bruk av IKT for tatere som reiser E
Page 5 and 6: Bruk av IKT for tatere som reiser A
Page 11 and 12: Konsekvenser av bruken av datamaski

Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?