Bruk av IKT for tatere som reiser - Tapir akademisk forlag

Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009
takten mellom oss og skolen er bedre etter at vi ble med i prosjektet.» (Larsen et al., in
press). Foreldrene forteller at de møter større forståelse hos lærerne. Og flere foreldre er
positive til at det er et større fokus på taternes kultur
Krumsvik (2004) hevder at IKT-bruk kan fungere som katalysator for ulike endringsprosesser
knyttet til relasjoner. Ved å tilby taterne datamaskiner i reiseperiodene, har skolen
som institusjon brutt med de rutinene som tidligere har vært i bruk knyttet til taternes
reiseperioder, den gangen da skolen og eleven overhodet ikke hadde kontakt. Det var også
ganske vanlig at taterelevene plutselig bare var borte fra skolen i en periode uten at dette
var forberedt. Nå tilbakemeldes det at skolene oftere får beskjed i forkant av fravær. Tilbud
om lån av PC har medført at taterfamiliene opplever at skolen i større grad har tatt deres
livsform på alvor. De som måtte ønske det, får mulighet til å opprettholde reising som del
av deres kulturelle særegenhet og samtidig ha en form for kommunikasjon og kontakt med
skolen som læringsarena. Dette har gitt større trygghet, og det kan være et grunnlag for
utvikling av bedre relasjoner mellom skolen og taterfamiliene. Flere familier av taterslekt
har også gitt uttrykk for at de nå opplever det lettere å komme tilbake til skolen fordi de
erfarer bedre kontakt enn før de fikk utdelt bærbare PC. Dermed kan deres livssituasjon i
lys av skolen lettere diskuteres, og partene kan sammen videreutvikle relasjonen positivt
også i perioder der familiene ikke reiser. Også her kan det trekkes paralleller til prosjektet
med reisende grupper i Skottland (Padfield, 2006).
Det kan ut fra dette virke som om utlån av bærbar PC har medført en styrking av disse
taternes tillit til skolen som organisasjon. Dette var en ikke tiltenkt effekt av arbeidet.
Hauge, Lund og Vestøl (2007, s. 71) bruker betegnelsen «spin-off-effekt» når artefakter
som er tenkt brukt for ett formål, gir muligheter også i andre sammenhenger. En av
lærerne, som jobber på en skole der de egentlig ikke opplevde at elevene brukte maskinene
i særlig grad, sier likevel dette: «Det positive oppi dette her, de kommer på skolen, det har
de aldri gjort før. Da maskinen gikk i stykker, kunne jeg ta med ham i butikken, det hadde
aldri hendt før.»
Lærere og skoleledere forteller at mange tatere tidligere ikke fortalte om sitt opphav,
men at taterne nå nærmer seg skolen med mindre skepsis. Skolene erfarer større interesse
og at familiene lettere tar direkte kontakt.
78
Tror faktisk at nå kan de si at nå reiser de. Tror det er en frihet som har lettet trykket.
Det var ikke så lett å be seg fri. Nå vet jo de også at de kan være borte, og vi
vet det. Det er lettere. Vi har sagt det til dem. De har oppfattet at vi vet mer, for
nå sier de liksom bare «nå reiser vi», og da er det greit, liksom. Og da kan vi spørre,
det er lettere nå å spørre når de drar og når de kommer. Det er en mye lettere tone.