PEDAGOGISK MATERIELL - Nationaltheatret

PEDAGOGISK MATERIELL
PREMIERE
16. FEBRUAR 2013
Hovedscenen
Av Anton Tsjekhov
Bearbeidet av Liv Ullmann, basert på David Mamets versjon. Oversatt av Knut Ofstad. Med Sverre Anker Ousdal,
Anneke von der Lippe, Stine Mari Fyrileiv, Frøydis Armand, Anders Baasmo Christiansen, Øystein Røger, Anders
Mordal og Kari Simonsen. Regi: Liv Ullmann. Scenografi: Milja Salovaara. Kostymedesign: Hans Petter Harboe.
Lysdesign: Nick Schlieper. Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt. Lyddesign: Erik Hedin.
Maskør: Ruth Haraldsdottir. Danseinnslaget er koreografert av Kaloyan Boyadjiev,
Regiassistent: Einar Bjørge.
Foto: Fofo: Knut Bry/tinagent.no

INNHOLDSFORTEGNELSE
1. BAKGRUNN
1.1. Handlingsresyme
1.2. Rolleliste
1.3. Tematikk- historier om livet
1.4. Alene- sammen
2. TSJEKHOVS UNIVERS- FORDYPNING
2.1. Tsjekhov i sin samtid
2.2. Tsjekhovs dramatikk: Komedie, tragedie eller noe midt i mellom?
2.3. Tsjekhov og Ibsen
3. Å JOBBE MED TSJEKHOV
3.1. Intervju med skuespillerne Anders Baasmo Christiansen og
Anneke von der Lippe
3.2. Å designe et teaterrom
3.2.1. Scenografi
3.2.2. Forut for sin tid
3.3. Lydfortelling
4. OPPGAVER
3.3.1. Om lyddesign
3.3.2. Intervju med lyddesigner Erik Hedin
7.1. Forarbeid
7.2. Etterarbeid
7.3. Oppgaver for elever ved musikk, dans og dramalinjen.

Hei,
Det du skal til å lese nå er bakgrunnsmateriell til forestillingen Onkel Vanja som hadde premiere
på Nationaltheatrets hovedscene 16. februar 2013.
Vi har en stjernespekket rolleliste med teatrets egne skuespillere, samt Anders Baasmo Christiansen
i rollen som Vanja. I tillegg har vi hatt gleden av å ha Liv Ullmann som regissør av en tekst som regnes
blant de store klassikerne i verdensdramatikken: Anton Tsjekhovs Onkel Vanja.
Hvem vil ha glede av bakgrunnsmateriellet?
Bakgrunnsmateriellet til Onkel Vanja retter seg mot elever i 3 VGS, men vil være nyttig for
alle som ønsker seg mer fordypning og bakgrunnsinformasjon.
Først i heftet finner dere informasjon om forestillingen, dramatikeren og tematikken. Deretter følger
et fordypningskapittel som berører Tsjekhov i hans samtid samfunnsmessig og litterært. I kapittelet
«Å JOBBE MED TSJEKHOV» får dere innblikk i arbeidsprosessen bak forestillingen og arbeidet med
scenografien, lyddesign, samt et intervju med hovedrolleinnehaver Anders Baasmo Christiansen og
Anneke von der Lippe.
Det er utarbeidet en rekke oppgaver knyttet til heftet. Disse finner dere helt bakerst i materiellet.
Oppgavene er delt inn i to hovedbolker; for- og etterarbeid. Det vil si at dere vil ha glede av å jobbe
med teateropplevelsen etter at dere har sett forestillingen.
I hvilke fag kan man bruke bakgrunnsmateriellet?
Vi har rettet oss mot fagene norsk, historie og samfunnsfag i 3 VGS. Elever ved media og
kommunikasjon vil ha ekstra stort utbytte av kapittel 3.3. Lydfortelling. Elever ved musikk- dans og
drama kan glede seg over artikkelen som handler om den aller første oppsetningen av Onkel Vanja
og teaterpedagogen Stanislavskij sitt samarbeid med Tsjekhov.
Vi gleder oss til å se dere på teateret og ønsker dere en god fornøyelse
i arbeidet med bakgrunnsmateriellet. Lykke til!
Velkommen til forestilling!

1. BAKGRUNN
1.1. Handlingsresyme
Tsjekhovs skuespill, Onkel Vanja, tar oss
med til et gods på den russiske landsbygda
i Kharkov på slutten av det nittende
århundret. Den aldrende professor
Serebrjakov er kommet fra Moskva sammen
med sin skjønne og langt yngre hustru fra
andre ekteskap, Jelena, for å oppholde seg
der om sommeren. Deres tilstedeværelse
setter huset på hodet.
Ivan Vojnitskij, Vanja, har gjennom tjue år
forvaltet gårdsdriften på eiendommen - en
eiendom som tilhører hans avdøde søster,
professorens første kone – og slik understøttet
professorens aristokratiske livsstil.
Både Vanja og den lokale legen, doktor
Astrov, fortrylles av den skjønne Jelena, og
hennes tilstedeværelse får dem til å grunne
over meningsløsheten i det livet de har levd.
Sonja, professorens datter fra første
ekteskap, lider på sin side under ikke å få sin
kjærlighet til den idealistiske doktor Astrov
besvart. Den unge jenta jamrer i det stille
over sin provinsielle enkelhet.
Idet Sonja strever med å holde gårdsdriften
oppe, setter Jelena og professorens
sommeropphold tilværelsen over styr for
alle rundt henne. Det topper seg når
professoren annonserer sin intensjon bak
sitt besøk til godset, et hus som er hjem for
henne og onkel Vanja og grunnlaget for
hele deres lykke i livet…
SAMOVAR
Samovar er en tekoker. Den skal ha blitt
oppfunnet i Russland. Den er oftest laget i
metall som sølv, messing, gull, kobber, tinn
eller nikkel og kan være vakkert utsmykket.
Den er sentral i et russisk hushold og ofte
omtalt i Tsjekhov sine stykker. Den finnes i
området rundt Russland og andre slaviske
land, samt i Tyrkia.
1.2. Rolleliste
Professor Serebrjakov- Sverre Anker
Ousdal. Pensjonert professor. Gift med
Jelena. Tidligere gift med moren til Sonja,
Vanja sin søster. Lider av podagra og
muligens andre sykdommer.
Jelena- Anneke von der Lippe. Gift med
Professor Serebrjakov. Utdannet pianist.
Stemor til Sonja.
Maria- Frøydis Armand. Enke, moren til
Vanja og professorens første hustru. Har stor
beundring for professor Serebrjakov og hans
arbeid.

Vanja- Anders Baasmo Christiansen. Hennes
sønn. Driver godset sammen med Sonja.
Sonja- Stine Mari Fyrileiv. Datter til professor
Serebrjakov og hans første hustru. Bor på og
driver godset sammen med sin onkel, Vanja.
Astrov- Øystein Røger. Lege som jobber i
provinsen. Eier et plantefelt og en frukthage.
Er opptatt av miljøet og naturen.
Telegin- Anders Mordal. Ruinert godseier
som bor på godset hos Vanja og Sonja.
Marina- Kari Simonsen. Gammel barnepike
som har jobbet for familien hele sitt voksne
liv. Blir ofte kalt for Dadda.

1.3. Tematikk – historier om livet
Første dag i prøveperioden sitter skuespillerne
rundt et bord med manus i hånden klar
for leseprøve. En kombinasjon av glede og
spenning dirrer i luften. Regissør Liv Ullmann
tar ordet:
“It´s not us that do something to the words,
It´s the words that do something to us”
-Stella Adler
Dette sitatet skal vise seg å bli en rettesnor
i arbeidsprosessen de alle sammen skal inn
i. Fra nå av skal de undersøke og grave i hva
Tsjekhovs tekst kan gjøre med dem. Hvordan
de kan få karakterene beskrevet i blekk
på papiret, til å leve med kjøtt og blod på
scenen?
For regissør Ullmann er det viktig å være tro
mot Tsjekhovs tekst. Etter et møysommelig
sammenligningsarbeid med diverse oversettelser
håper hun å være så nær originalen
som mulig. Dette er en forestilling i
Tsjekhovs ånd, tro mot forfatteren og hva
hun opplever at han ønsker å uttrykke.
- Jeg vil skape forestillinger som forteller om
sanne mennesker, sier Ullmann.
– Virkelige mennesker som har en
betydning for oss i dag. Vi trenger å oppleve
fortellinger om oss selv. En sannhet som
angår oss. Jeg tror at vi i dag trenger teater
mer enn noensinne. Gjennom det unike og
spesielle kan vi si noe om det generelle ved
livet og samfunnet. Det er gjennom innsikt
i enkeltskjebner vi kan forstå helheten.
I Onkel Vanja på Nationaltheatret kommer
man nærme menneskene som portretteres
på scenen. Så nærme at det innimellom
kjennes som om man selv opplever det
de opplever. Man blir sugd inn i historiene
deres og lar seg rive med i deres søken etter
en mening med livet, et uinnfridd ønske om
kjærlighet eller behovet for å bli sett.
1.4. Alene- sammen
Tsjekhov var syk av tuberkulose under
skrivingen av sine siste fire skuespill Måken,
Onkel Vanja, Tre Søstre og Kirsebærhagen.
Som lege visste han at han ville dø. I samme
periode knyttet han bekjentskap til skue-
spillerinnen Olga Knipper som spilte ved
Moskva Kunstnerteater. Hun spilte i flere av
stykkene hans, og hun var blant annet den
aller første Jelena i Onkel Vanja.
Grunnet sykdommen var Tsjekhov mye borte
fra sin kjære og alt som skjedde i kulturlivet
i Moskva. Han var ikke en gang tilstede på
sin egen premiere av Onkel Vanja. Etter å ha
vært kjærester en lang stund giftet Tsjekhov
og Knipper seg i 1901. Tsjekhovs helse-
tilstand krevde at han bodde på Krim, og
siden Olga Knipper fortsatte sin skuespillerkarriere
i Moskva så de hverandre sjelden.
Et brev til Knipper der forfatteren
unntaksvis forteller om sine bekymringer
og hvor alvorlig helsetilstanden hans var
er betegnende:
«…jeg vet ikke hva jeg skal si deg annet enn
det jeg allerede har sagt deg 10 000 ganger
og som jeg sannsynligvis vil fortsette å si i
lang tid framover, nemlig at jeg elsker deg
– og ingenting mer. Verken du eller jeg har
skyld i at vi ikke er sammen, [skylden bærer]
demonen som besatte meg med basiller,
og din kjærlighet til kunsten»
Anton Tsjekhov visste godt hva det ville
si å lengte. Onkel Vanja er en historie om
uinnfridde forventninger og uoppnåelig
kjærlighet. Sonja vil ha Astrov, Astrov vil ha
Jelena, Vanja vil også ha Jelena, men Jelena
som er gift med professoren, vil bare være
«venn» med Vanja, og blir forelsket i Astrov.
Og professoren? Han føler seg misforstått
og vil helst bare bli sett for den han er, ikke
den alle tror han er. En aldrende hypokonder
med podagra.
I deres lengsel etter å bli sett glemmer de
å lytte til hverandre. Deres lengsel gjør dem
ensomme. De evner ikke å se menneskene
rundt seg - alle de som kunne bidratt til å
fylle livet deres med mening. Enten finner de
trøst i Gud, eller så arbeider de hardt, - eller
så bare eksistere de. De føler seg alene selv
når de er sammen med andre.
ASTROV
(…) Men jeg arbeider hardere enn noen ...
og jeg bor alene ... jeg har ingen andre. Men
skjebnen gir meg slag etter slag. Iblant er
det uutholdelig, men det er ikke noe lys i det
fjerne.

(Pause)
Så jeg forventer ingenting av livet lenger
– Livet er ikke noe for meg. Og jeg liker ikke
mennesker. Det er lenge, lenge siden jeg har
elsket noen.
(Pause)
Astrov snakker om livet som om det er over
før det har begynt. Jelena uttrykker flere
ganger at hun kjeder seg. Hun føler seg
nytteløs.
VANJA
(Peker på JELENA)
Se på henne! Se hvordan hun går
-- struttende av uvirksomhet.
En inkarnasjon av lediggang.
JELENA
Og selv gjør De ikke annet enn å bable dagen
lang. Er det noe rart at jeg kjeder meg?
Jeg dør av kjedsomhet. Jeg vet ikke hva jeg
skal foreta meg.
SONJA
Det er ingen mangel på ting å gjøre,
om du ville.
JELENA
Hva? Hva da, for eksempel?
SONJA
Hjelpe til på godset, undervise, ta seg av de
syke … (…)
JELENA
Jeg vet ikke hvordan man gjør det -- og
dessuten er det kjedelig. Det er bare i
romantiske romaner at folk spretter opp og
erklærer at nå skal de undervise eller pleie
de syke. Men hvordan i Himmelens navn
skulle jeg -- sånn helt uten videre
-- begynne å undervise eller helbrede folk?
Man kunne tro at dette var et problem som
tilfalt overklassen i forrige århundre. Jelena
evner ikke å se hvordan hun kan ta seg til
noe. For å skape spenning i livet og dekke
sine behov, forfører hun sine omgivelser.
Kanskje er det hennes måte å uttrykke sin
ensomhet på?
Er dette noe vi kan gjenkjenne i dagens
samfunn? For å fremstå vellykket og attraktiv
må man være engasjert, aktiv og oppdatert.
Man må evne å fungere godt i sosiale
sammenhenger. I dagens samfunn er
mediene preget av hvordan du skal klare
å organisere livet ditt fordi du er så aktiv.
Men er det hele sannheten?
På forsiden av Dagsavisen 7. februar 2013
kunne man lese denne overskriften:
Unge, lovende - og ensomme
OPPVEKST: Vi tror dagens tenåringer er
supertravle, har en flokk med venner og
er konstant på farten. For mange stemmer
dette bildet dårlig med virkeligheten.
I Oslo viser tall fra Ungdata at hver fjerde
ungdom i den videregående skolen har følt
seg «veldig mye plaget» eller «ganske mye
plaget» av ensomhet den siste uka.
Nasjonalt er tallet hver femte elev, altså noe
lavere. En ringerunde Dagsavisen har gjort
til flere kommuner i Akershus, som ennå ikke
har publisert resultatene fra sine spørre-
undersøkelser, viser samme tendens - mange
tenåringer føler seg ensomme og nedstemt.
- Vi blir alltid framstilt som om vi er så
opptatt og har så mange venner. Slik er det
åpenbart ikke for alle, konstaterer elevråds-
lederen ved Elvebakken VGS. Han tror
mange unge opplever det som et stort
prestisjenederlag å innrømme at de føler
seg ensomme. http://www.dagsavisen.no/
samfunn/unge-lovende-og-ensomme/

Vi lever i et samfunn med store forventninger
og krav til å levere på mange plan. Vi lever i
en tid da fremskrittet går fort. Vi lever i fremtiden,
i det som kommer rundt neste sving.
Vi lever i en tid hvor vi kan kommuniserer
med hverandre uten å snakke sammen eller
se hverandre i øynene. Kanskje vi ikke er så
ulike karakterene i Tsjekhovs stykke allikevel?
Mennesker har en iboende trang til å bli
bekreftet og sett. Hvis ikke har vi ingenting å
leve for. Vi trenger å vite at vi har betydning
for andre mennesker.
PODAGRA
Podagra er en giktsykdom som oftest
angriper ett ledd om gangen. Urinsyregikt
er en fellesbetegnelse for denne formen
for gikt. Første symptom på urinsyregikt
er vanligvis plutselige og voldsomme
smerter i ett ledd – oftest i en stortå, men
noen ganger også i et kne, en albu eller
en skulder. Smertene skyldes at det har
krystallisert seg urinsyre inni leddet, som
så hovner opp og blir rødt, og vondt å
bevege. Smertene varer i flere dager.
UNGDATA
• Ungdata viser hvordan ungdom
(14-18 år) ser på seg selv, livet og framtida.
• NOVA og de regionale kompetanse-
sentrene for rusfeltet har fagansvaret.
Kommunene står for gjennomføringen.
• Hvert år lages det nasjonale tall basert
på alle Ungdata-undersøkelser året før.
Årets rapport er ventet ved påsketider
og vil inneholde over 50.000 svar fra over
100 norske kommuner.
2. TSJEKHOVS
UNIVERS- FORDYPNING
2.1. Tsjekhov i sin samtid
Tsjekhovs verker speiler siste del av en
omveltning i Russland. Avviklingen av
slaveriet, livegenskapen, skjedde i 1861
og aristokrati og lavadel som har vært den
dominerende makt, er nå på vikende front.
Økonomiske og sosiale reformer og
industrialisering skaper politiske og sosiale
spenninger mellom samfunnsklassene: Et
liberalistisk handelsborgerskap vokser
sterkt og truer den gamle landadelen.
Frem mot revolusjonen dukker det frem en
mer og mer bevisstgjort arbeiderklasse.
Den svekkede landadelen og aristokratiet
brynte seg mot det nye borgerskap og den
voksende arbeiderklassen: Hvilke håp har de
gamle klassene i omveltningen i samfunnet?
Hvem skal ha rett til å eie? Tsjekhovs verker
speiler disse spenningene.
Tsjekhov mislikte merkelapper og all
båstenkning. Han hatet alle -ismer — både
den gryende kommunismen, sosialismen
og kapitalismen. Han mente de ødela
kommunikasjonen med andre mennesker.
Skriving var for Tsjekhov et eksperiment i å
utforske menneskelige relasjoner og hans
eget liv. Som lege kom han tett på
menne-sker og kunne observere deres
handlinger og tankesett. Hvis man har et
budskap, er det ikke noe poeng i å skrive,
mente han.
Slik sett skiller Tsjekhov seg skarpt fra
forfatterne Dostojevskij og Tolstoj som på
slutten av attenhundretallet var som russiske
litterære “profeter” å regne. Særlig Tolstoj
forkynte sitt kristne håp i det han skrev, og
den etablerte forfatteren kunne ikke forstå
Tsjekhovs agnostiske pessimisme. Tolstoj så
Onkel Vanja og spurte opprørt og sint hva
som var Tsjekhovs budskap, hans idé? Han
kunne nemlig ikke finne noe slikt i stykket.
Tsjekhov på sin side var ikke interessert i å
predike moral og rette pekefingeren mot
noen, men i stedet ønsket han å legge livet
frem for skue «som det var».

LIVEGNE
Livegenskap, det forhold at en jordlei
er eller jordbruksarbeider er bundet til
et gods eller til en jordherre med sin
person. Livegenskapet innebar at
bøndene befant seg i et (ofte arvelig)
sosialt, rettslig og økonomisk avhen
gighetsforhold; de var bundet til jorden
og kunne f.eks. ikke flytte uten gods-
eierens tillatelse. I 1859 var det 23
millioner livegne i Russland, av en total
befolkning på 67 millioner. Disse levde
under et harde forhold, ofte verre enn
hva bøndene i Vest-Europa hadde gjort
på 1500-tallet. Aleksander II bestemte seg
for å oppheve livegenskapet. Frigjøringen
av de livegne i 1861 anses som den
viktigste enkelthendelsen i Russlands
historie på 1800-tallet. Dette ble begyn-
nelsen på slutten på det landeiende
aristokratiets maktmonopol. Frigjøringen
førte til en stadig strøm av arbeidskraft til
byene, noe som stimulerte industrien og
førte til en voksende middelklasse. De
frigjorte bøndene fikk imidlertid ikke
jorden de arbeidet på til odel og eie uten
kompensasjon, de måtte betale en spesiell
skatt til staten som tilsvarte verdien av
arbeidskraften deres. Disse pengene ble
så gitt til de tidligere landeierne som
kompensasjon for de tapte eiendommene.
2.2. Tsjekhovs dramatikk: Komedie,
tragedie eller noe midt i mellom?
Hvilken sjanger av dramatikk skal man
plassere Onkel Vanja i? Tsjekhov kalte
merkelig nok sine skuespill for “komedier”.
Men det overraskende ved dette er at
stykkene mangler både en forviklingsintrige,
komisk dialog, samt en lykkelig utgang på
historien, de konvensjonelle sjangertrekkene
ved komedien.
Snarere er de kanskje tragikomedier? Det
finnes ikke noen forklaring på alle de triste
skjebnene som rammer menneskene
— hverken fra Gud eller mennesker. Det
beste man kan gjøre for å overleve, er å le av
tilværelsens absurde karakter. I skuespillene
griper et utall stemmer og temaer inn i
hverandre og skaper en pendlende
bevegelse mellom fortvilelse og håp,
sorg og latter.
Nye teorier om mennesket innenfor
psykologi, naturvitenskap og sosiologi
gjorde seg gjeldende på slutten av
attenhundretallet. Disse nye perspektivene
på arv, miljø og moral fikk også innvirkning
på teatret. Skildringen av rollepersonene ble
«rundere», mer komplisert og dyptgående.
Anton Tsjekhov søkte inn i karakterenes
psykologi. Hos ham finner handlingen sted
på innsiden av karakteren. Snarere enn
å presentere et handlingsmettet plot, et
plot hvor en rekke hendelser når frem til
en konklusjon, presenterer Tsjekhov oss for
karakterenes dilemmaer og indre liv.

I Tsjekhov sine stykker finner vi ingen særlig
kritikk av samfunnet eller et forsøk på
løsninger slik som den litterære realismen
etterstrebet. Karakterene i stykket har ikke
noe program de søker å predikere. I stedet
fremstiller forfatteren dem for oss til allmenn
beskuelse - komplette skapelser med laster,
håp og ambisjoner. Bak ordene antyder
Tsjekhov menneskets sterke følelser og
drifter – eksistensielle refleksjoner som peker
mot de anliggender karakterene baler med
i den omveltning av samfunnet som de
befinner seg i.
2.4. Tsjekhov og Ibsen
Tsjekhov levde på samme tid som Ibsen.
Han døde to år før ham og ble bare 44 år
gammel. Det finnes mange likhetstrekk
mellom disse to forfatterne, men også
mange ulikheter. Begge representerer
modernismens frembrudd i europeisk
litteratur og teater. De er begge opptatt av
og forteller om et tidsskifte og møte mellom
det gamle og det nye. En ny epoke åpner
seg og den gamle står for fall. Døden og
kjærligheten tematiseres og begge dramatikerne
skriver om de store ting i livet i en
metaforisk, poetisk samtidsprosa. Allikevel
er fortellergrepet til disse to veldig ulikt.
Ibsen forteller oss historier i en lineær
dramaturgi og avdekker historier om hvorfor
karakterene har blitt som de har blitt. Gjerne
i et retrospektivt fortellergrep. Karakterene
må tåle sin skjebne for deres arv og historie
har gjort dem til det de er. Både vi og
karakterene har lært noe når stykket er over.
Hos Tsjekhov finnes ingen intrige med en
enhetlig handling som bygger opp mot et
høydepunkt og et budskap. Han lar
karakterene møtes, de utfordrer hverandre,
de prøver og feiler, snakker forbi hverandre
og prøver igjen. De har gjort seg noen
erfaringer og kanskje kommet frem til en
erkjennelse om sitt eget liv, men karakterene
er akkurat de samme når stykket er over.
De kan være drevet av lengsel etter endring,
men er ikke i stand til å gjennomføre det
i eget liv. Vi blir vitne til mislykkede forhold
mellom mennesker.
Med Ibsens karakterer opplever vi ofte at
de sier noe annet enn det de mener. Deres
behov og følelser er ikke like uttalte og like
lette å se for hverken oss eller de andre
karakterene i stykket. Tsjekhovs karakterer
er ikke sjablongaktige og endimensjonale,
men mangefasetterte mennesker med stor
dybde. De har alle sympatiske og
usympatiske sider ved seg. Karakterene
er sjelden redd for å sette ord på sine
følelser, selv om de ikke alltid tør å henvende
følelsene til den det gjelder. Andre ganger
er replikkene direkte og karakterene legger
ikke noe imellom for å utfordre hverandre:
SONJA
Si meg sannheten -- oss venner imellom.
Er du lykkelig?
JELENA
Nei.
SONJA
Jeg visste det. Og vær ærlig nå -- ville du
ikke heller hatt en ung mann?
JELENA
For et barn du er.
SONJA
Ville du ikke?
JELENA
Selvfølgelig ville jeg det. Flere spørsmål.
Spør.

3. Å JOBBE MED TSJEKHOV
3.1. Intervju med skuespillerne Anders
Baasmo Christiansen og Anneke von der
Lippe
Anders tolker rollen som den bitre Vanja og
Anneke som den forføreriske Jelena. Det er
en og en halv uke til premiere og når vi s
kal snakke om forestillingen er de to skue-
spillerne ganske delt om hvordan det er å
snakke om karakteren sin før man er helt
ferdig med å finne ut av det selv. Dette
skal vise seg å bli en samtale der den ene
avslutter den andres setning og de tenker
høyt sammen.
1. Er det viktig å forstå den russiske
kulturen for å kunne forstå eller spille
Tsjekhov?
Det er klart at kulturene våre er forskjellige.
Så i denne sammenhengen dreier det seg
om å overføre de kulturelle kodene som
ligger i stykket, til vår tid. Vi må gjøre det
gjenkjennelig for publikum. Klasseskillene
var ganske store på den tiden med adel og
aristokrati, noe som ikke har eksistert i vår
kultur. Det som er interessant er at Tsjekhov
overfører den hierarkiske strukturen i
samfunnet, inn i en familiesituasjon og
”stenger de inne” i et gods på landet.
Dette er kanskje noe vi kan kjenne oss
igjen i. En familiesituasjon der vi befinner
oss i bestemte roller og posisjoner.
En annen forskjell er avstandene. Her
i Norge har vi den siste tiden diskutert
kulturell identitet. Vi er et lite land og det
er lett å gjenkjenne noe som er eget for
oss. Russland er så enormt stort. Du vet ikke
om du tilhører noe enhetlig. En kulturell
fellesnevner er smerte og lidelse. De har
kjempet for tilværelsen i alle tider, i hardt
klima og med lange avstander. De blir ikke
stakkarslige av den grunn. Man bærer
lidelsen med stolthet. Det er som om de
hegner om det som er forferdelig.
De ser litt større på det.
Det er som med argentinerne, sier Anneke
- Skal du leve med lidenskap må du bærer
din lidelse med eleganse.
2. Stykket er skrevet for 117 år siden, hva
er de mest åpenbare forskjellene mellom
livet deres da og livet vårt nå.
- Internett! Og bilen! sier Anders. Apropos
avstander og kommunikasjon. Tenk hvilken
enorm påvirkning det har hatt på
menneskers holdning til hverandre og livet.
Hvordan vi kommuniserer med hverandre
og ikke minst hvor tilgjengelige vi er for
hverandre. Det har skjedd så enormt mye de
siste 100 årene. Alt tok mye lenger tid før.
Det er mange åpenbare forskjeller, men selv
om stykket er skrevet i en annen tid må jeg
fortelle historien slik den er for meg i dag,
sier Anders. –jeg strekker meg ikke lenger
mot det russiske enn at jeg beholder det
som har en emosjonell resonans mellom
meg og et norsk publikum. Disse karakterene
kan vi kjenne oss igjen i til tross for
at forfatteren levde i en annen tid.
3. Så hva er det vi kjenner oss igjen i?
Onkel Vanja handler om relasjoner og
kommunikasjon mellom mennesker. Hvordan
man ikke er i stand til å si det man ønsker
å si. Anneke blir ivrig, -Jeg tror det er
gjenkjennbart for unge mennesker i dag.
Jeg opplever at de er mer åpne og tør å

drite seg ut. De kjenner seg nok igjen i det
direkte uttrykket for følelser. Det er et tydelig
ønske om å bli sett og få bekreftelse fra
andre på hvem man er. Alle trenger å vite at
man har en plass i livet og at man betyr noe
for noen. Det er en lengsel som ligger i oss
alle.
4. Hva tenker dere om å jobbe med
Tsjekhovs tekst som skuespiller, som
håndverker?
Han er så god til å beskrive hele mennesket.
Karakterene er hele, komplette mennesker
med feil og mangler. Jeg er fan av Tsjekhov
fordi det minner meg om det filmatiske,
sier Anders. Det fødes situasjoner ut av
replikkene hans. Dramatikken hans er skrevet
så musikalsk. Det er vanskelig, men klarer
man å finne grunnene til hvorfor karakteren
snakker eller hvorfor de er stille, så er man
ved kjernen i karakteren. -Som skuespiller
kan man kjenne på de store følelsene når
man jobber med Tsjekhov, sier Anneke. Hans
tekster egner seg egentlig på en liten og
intim scene, det er utfordrende å rope ut
sin hjertesorg på en stor scene.
5. Når man ikke har noe eget liv, så må
man skape seg en illusjon, sier Vanja.
Er det ikke akkurat det vi gjør når vi fore
eksempel er på Facebook? Skaper oss en
illusjon?
Man har større frihet på Facebook.
Omgivelsene trenger ikke å vite om det
er sant det du skriver eller situasjonen du
tar bilde av. Det betyr også at man kan
”tømme” seg uten at det nødvendigvis
får konsekvenser. Beskjedene dine er ikke
direkte henvendt til noen. Det er litt underlig,
men man er kanskje ikke like ærlige med
hverandre i det virkelige livet? Man tillater
seg å gjøre seg mer sårbar på nettet for å få
andres oppmerksomhet. I et direkte møte
med et annet menneske er man utrolig
blottstilt!
3.2. Å designe et teaterrom
3.2.1. Scenografien
Det er regissørens ansvar å ha den
kunstneriske visjonen for stykket; hva er det
vi vil si med akkurat denne forestillingen?
I samsvar med regissøren og visjonen for
stykket, utarbeides det kunstneriske
uttrykket i form av lyd, bilde, lys, scenografi
og kostyme. I denne delen av arbeidet må
man ta stilling til en del spørsmål. Hvilken
tidsepoke skal stykket utspille seg? Skal
man lage en moderne versjon av et klassisk
stykke? Eller skal man være tro mot tids-
epoken stykket finner sted i? Skal det være
en realistisk eller abstrakt scenografi?
I januar 2012 var scenograf Milja Salovaara,
lysdesigner Nick Schlieper og regissør Liv
Ullmann samlet i Paris. De skulle jobbe med
det visuelle uttrykket til Onkel Vanja. Dette
skjedde altså nesten et år før man begynte
prøvene med skuespillerne. Det viste seg
at de skulle bli enige ganske fort. Liv likte
ideene til Milja og motsatt, og scenografien
til Milja ville gi Nick spennende utfordringer
i forhold til lyset.
På hovedscenen på Nationaltheatret vil dere
få se en scenografi som er både realistisk
og drømmeaktig på en og samme tid. Fra
forscenen og 30 meter bakover, like til utgangsdøren
på bakscenen, går det en lang
korridor som en midtakse. På hver side av
korridoren finner vi rommene til alle karakterene
i stykket. På denne måten får vi se
alle karakterene og følge deres hverdagslige
gjøremål gjennom hele forestillingen.

Vi titter inn i livene deres. Korridoren får
to funksjoner. Den blir et symbol på den
isolasjonen karakterene har ovenfor
hverandre - de hverken lytter til eller ser
hverandre, samtidig er den deres
konkrete bindeledd til hverandre.
SCENOGRAFI
Scenografi er kunsten å visualisere
scener. Scenografi forklarer visuelt
aspektene tid og rom, og underbygger
og forsterker handlingen både i teater og
film. Scenografi dekker i dag alle områder
fra spillerommet til kostymer og sminke.
Scenografen er den kunstnerisk ansvarlige
for scenografien og arbeider med alle
faggrupper i teateret, både kunstnerisk
og teknisk. Scenografen er ansvarlig for
hele scenebildet gjennom hele det
dramatiske forløpet i forestillingen
eller filmen.
3.2.2. Forut for sin tid
Tsjekhov var selv opptatt av naturen og
miljøet. Dette kommer til uttrykk i forestillingen
gjennom karakteren Astrov som
opprinnelig er lege. Han mener naturen
foredler landskapet og på den måten
innpoder skjønnhetssansen i mennesker
og bidrar til å løfte sjelen.
117 år før vi diskuterer klimakvoter og
Lofotboring er karakteren Astrov opptatt av
miljøet. Han snakker med lidenskap om å
bevare gammel skog eller plante ny. Uten
skogen tørker elvene ut og fuglene mister
sitt hjem. Han ser ikke bare skjønnheten i
skogen, men tenker på fremtiden og
generasjonene som kommer etter ham.
Som han sier:
ASTROV
Ja, det høres kanskje underlig ut, men når
jeg er ute og går og passerer skog jeg har
reddet fra undergangen, og når jeg hører
lydene fra ungskogen jeg selv har plantet ...
Jeg hører skogen synge ... Og jeg plantet
den med mine egne hender. Da tenker jeg:
kanskje noe tross alt er i vår makt. Kanskje vi
til og med kan kontrollere klimaet. Hvorfor
ikke? Og dersom menneskene er lykkelige
tusen år fra nå, vil jeg ha bidratt til den
lykken. Jeg vil ha bidratt med min lille skjerv.
Jeg planter et bjerketre og ser det slå rot.
Det vokser, det svaier i vinden, og min sjel
fylles av stolthet ...
Naturen er integrert i scenebildet med trær
på scenen, inni rommene. De er som tause
vitner. De har stått på eiendommen og
fulgt menneskene som har levd og virket på
gården i generasjoner. Trærne bærer med
seg en historie. I første akt er det juni- juli og
de står i blomst. I andre akt er vi i september
og trærne er avblomstret.
Med trærnes tilstedeværelse i scene-
bildet flettes kultur og natur inn i hverandre.
Godset har skogen i seg. Det kultiverte er
representert ved det beleste og akademiske
gjennom professoren og hans kone Jelena.
Scenografien blir et bilde på det som
utspiller seg på godset gjennom
karakterene. Gjennom scenografien
eksisterer kultur og natur i samme rom.
3.3. Lydfortelling
3.3.1. Om lyddesign
Har du tenkt over at vi omgir oss med lyd
hele tiden? For oss som bor i byen er lyden
av trafikk en vane. Men hva med alle de

andre lydene? Regndråper, ventilasjons-
systemet som suser, en dør som gikk igjen,
eller et barn som skriker? Dette er eksempler
på lyder vi er vant til å omgi oss med. Total
stillhet finnes sjelden i en by. Men registrer
vi at det er slik?
På begynnelsen av 1900- tallet utviklet det
seg en periode innen kunst og kultur som
ble kalt impresjonismen. Dette kunne man
oppleve i billedkunst, litteratur og musikk.
Impresjonismen føyer seg inn i rekken av
andre –ismer, som realisme, symbolisme,
surrealisme, dadaisme, ekspresjonisme osv.
Alle disse
-ismene er et resultat av ønsket om å bryte
med det etablerte. Som sekkebetegnelse
kalles dette for modernismen, og de ulike
–ismene representerer ulike retninger innen
modernismen.
Fra 1930-40 tallet begynte man å eksperimentere
med andre måter å skape musikk
på. Man brøt med de tradisjonelle måtene
å tenke musikk og komponering på. Man utforsket
lyd og musikk i alle mulige retninger;
rytmisk, tonalt, instrumentelt og harmonisk.
Amerikaneren John Cage var en foregangsmann
på dette feltet og har blant annet
skrevet verket 4´33”. Dette er et stykke som
varer i 4 minutter og 33 sekunder uten at det
blir spilt en eneste tone. Tanken bak komposisjonen
er å bevisstgjøre publikum på
lydbildet som allerede eksisterer i og utenfor
rommet, en dør som smalt i gangen, noen
som hoster eller rasling i en sukkertøypose.
Det er det som er verket. I kjølvannet av
denne eksperimenteringen av lyd og musikk,
oppsto også en annen måte å skrive musikk
på. Istedenfor noter på et noteark var det
flere samtidskomponister som begynte med
noe som i dag kalles grafisk notasjon. Dette
er en visuell måte å nedtegne musikk eller et
lydbilde.
3.3.2. Intervju med Erik Hedin lyddesigner
på Onkel Vanja
Denne måten å jobbe på har inspirert
lyddesigneren vår Erik Hedin. Erik er fra
Sverige og er utdannet på Dramatiska
Institutet i Stockholm i lyddesign.
1. For ordens skyld, hva er forskjellen på
en komponist og en lyddesigner?
Et lyddesign opptrer alltid i en sammenheng
med flere komponenter, det er del av en
større sammenheng. Designet spiller
sammen med skuespillerne, scenografien og
historien som utspiller seg. Det er også skapt
for at det skal oppleves på den måten. Et
lyddesigns funksjon er å ikke ta opp-
merksomhet, men det skal oppleves som en
integrert del av helheten. En komposisjon er
skapt som et selvstendig verk og kan stå på
egne ben.
Jeg opplever ofte at det er en flytende
grense mellom lyddesign og musikk. Når
jeg jobber med lyddesign tenker jeg ofte på
lydbildet som en komposisjon. En helhet.
Lyddesignen kan hjelpe publikum å forstå
forestillingen, skape sammenhenger,
tydeliggjøre hvor vi er fysisk i stykket, eller
hva vi ønsker å si. Jeg tenker ofte på lyd-
designen til en forestilling som et
kompositorisk verk.
2. Ditt grafiske notebilde ser ut som en
slags tegneserie. Hva er det ved denne
måten å jobbe på som ikke vanlig
musikknotasjon kan gi deg? Hvorfor
foretrekker du å jobbe på den måten?
Den vanlige musikknotasjonen beskriver
parameterer som tonehøyde, rytme, tempo
og dynamikk. Mitt grunnmateriell er ofte
opptak av naturlige lyder som hunder og
fugler. Disse lydene kalles for konkrete lyder.
På 1950-tallet ble begrepet konkret musikk
lansert. Det er en betegnelse på musikalske
komposisjoner som med utgangspunkt i
opptak av naturlige lyder, bearbeides
elektronisk og settes inn i musikalske
sammenhenger der lyden får en selvstendig
verdi. Da den konkrete musikken skulle
noteres så var den tradisjonelle musikk-
notasjonen ikke brukbar. Den grafiske
notasjonen viste seg å være et bedre
verktøy. I den grafiske notasjonen er det lov
at finne på nye symboler når man trenger
det. En scenograf eller kostymedesigner kan
presentere tegninger eller modeller til sine
ideer. Med grafisk notasjon kan jeg
presentere en helhetlig og visuell oversikt
over lyden i forestillingen.

3. I fraværet av lyd oppstyr nye rom. Hva
skjer i dette rommet? Hva er det fraværet
av lyd tilfører et lydbilde eller en fore-
stilling?
Jeg ønsker å bidra til å gjøre publikum så
følsomme som mulig. Det er informasjonen
i lyden som er viktig. Det publikum hører
betyr noe eller forteller dem noe. Dette blir
ekstra tydelig når lyden blir borte for så å
komme tilbake senere i forestillingen. Da har
lyden levd videre i underbevisstheten og vi
har selv fylt pausene med informasjon.
I mange sammenhenger er det veldig
naturlig å fylle pausene på scenen med lyd.
Lyden får en funksjon med å skape et
bindeledd mellom to hendelser. Dette bidrar
til å forsterke det som skjer eller har skjedd,
eller det understreker en stemning.
4. Du har eksperimentert med å knytte
diverse dyrelyder til karakterene. Når
legen Astrov kommer på scenen så kan vi
eksempelvis høre lyden av en lom. Hva er
tanken bak dette?
Det kan være fint å knytte konkrete lyder til
karakterer eller steder i forestillingen. Det
blir en måte å hjelpe publikum til å følge en
persons historie, eller forstå hvilken plass de
er på. Noen ganger kan det være lyden som
hjelper oss å forstå at vi er tilbake på et sted
vi har vært før.
I denne oppsetningen har vi valgt at lyd-
bildet baserer seg på realistiske lyder. Når
jeg knytter dyrelyder til karakterene i stykket,
må jeg tenke over hvilket land vi er i,
hvilken årstid og når på døgnet det er. Det
må stemme overens med virkeligheten i
stykket. Samtidig beveger oppsetning seg
i et grenseland mellom en realistisk og en
drømmeaktig scenografi. Dette gir meg
frihet til å bevege meg utenfor de realistiske
rammene. Nå om dagen eksperimenterer
jeg med at Vanja forbindes med kråkelyder.
Jeg synes det er et fint bilde på hans
utålmodighet. Han er en flakkende og
søkende karakter.
5. Hva slags auditivt inntrykk ønsker du
at vi skal sitte igjen med når vi har sett
Onkel Vanja?
Jeg ønsker at man går ut av teatersalen og
tenker at man har opplevd å være i Tsjekhovs
univers. Det kommer tydelig frem i teksten
at Tsjekhov er opptatt av dyr og natur. Dette
bærer mye av hans forfatterskap preg av og
hans egen erfaring med naturen gjenspeiles
i tekstene. Derfor ønsker jeg at man skal ha
opplevelsen av nærhet til naturen når man
ser forestillingen også. Man har hørt fluen
surre, vinden som suser mellom trærne og
kjent tordnet rulle og regndråpene dryppe.
På den måten kan lyden kanskje være en
representant for dramatikeren? At lyden
bidrar til å gjenskape de stemninger man
finner i stykket og på den måten skape en
helhet gjennom lydfortellingen.
Er du mer nysgjerrig på Erik Hedin kan du
sjekke ut hjemmesiden hans www.ljudet.com

4. OPPGAVER
Oppgavene er delt inn i to hovedbolker,
for – og etterarbeid. Disse er igjen delt inn
i fakta- og kunnskapsbaserte oppgaver som
kan jobbes med individuelt, og diskusjons-
oppgaver som kan brukes i gruppe- eller
i plenumssammenhenger.
4.1 er beregnet som forberedende oppgaver
ment til å gjøres før dere ser forestillingen.
4.2. er ment som etterarbeid etter at dere
har vært i teateret.
4.1. FORARBEID
Historie- skriftlige oppgaver
Du finner noen svar i det vedlagte doku-
mentet, men beregn å ta i bruk andre kilder
samt det dere jobber med i historiefaget.
1. Tsjekhov levde fra 1860-1904.
Livegenskapen ble avviklet i 1861 og det blir
revolusjon i 1917. Hvordan så Russland
ut i hans samtid? Hvem styrte landet?
2. Gjør rede for inndelingen av de sosiale
klassene i Russland på slutten av 1800-tallet?
Diskusjonsoppgave
1. Drøft eller diskuter ulike årsaker til at
det ble revolusjon i Russland i 1917.
Norsk- skriftlig
Les kapittel 2 TSJEKHOVS UNIVERS-
FORDYPNING og bruk andre eksterne kilder.
Lag en forfatterbiografi om Anton Tsjekhov.
Hvem var han? Hva var hans opprinnelige
yrke? Hvor bodde han? Hva var han opptatt
av? Hva slags type tekster var han mest kjent
for i sin samtid?
Diskusjonsoppgaver
Les kapittel 1.4. Alene- sammen og svar nr 3
i intervjuet med Anders og Anneke. For å få
mer bakgrunnsinformasjon må dere gjerne
søke opp hele avisartikkelen, http://www.
dagsavisen.no/samfunn/unge-lovendeog-ensomme/,
eller undersøke
informasjonen på Ungdata.no.
Del inn i grupper og diskuter følgende:
1. Finnes det en likhet mellom Jelena sin
situasjon på slutten av 1800-tallet og
ungdoms kjedsomhet i dag i 2013?
2. Karakterene til Tsjekhov sies å være direkte
med hverandre. Det finner vi eksempler på
i tekstutdragene. Diskuter hvorvidt dere tror
at dette er kulturelt betinget? Er ungdom i
Norge i dag direkte med hverandre? Hva
utgjør forskjellen på å være direkte på
sosiale medier og direkte ansikt til ansikt?
4.2. ETTERARBEID
Norsk og samfunnsfag- diskusjons-
oppgaver
Det kan være fint å sitte sammen i grupper
på 3-5 når dere løser disse oppgavene. Dere
vil oppdage at det ikke nødvendigvis finnes
fasitsvar på spørsmålene.
1. Diskuter hva som hindrer i Onkel Vanja
karakterene fra å realisere seg selv.
2. Hvordan forholder karakterene i stykket
seg til skjønnheten, hvorfor higer de etter
det?
3. Hva utfordrer karakterene i stykket?
Hvordan uttrykker de seg når de opplever
å bli utfordret?
4. Spenningen i stykket stiger i takt med
forestillingens gang. Vanja blir mer og mer
utålmodig med sin svoger. Diskuter hva dere
tror er grunnen til at Vanja avskyr sin svoger
Serebrjakov? Er det en problemstilling du
kan kjenne deg igjen i?

5. Dilemma er et valg mellom to muligheter
som begge vil medføre et uønsket resultat.
Karakterene i stykket står ovenfor dilemmaer
hele tiden. Små og store, både i hva de
sier og hva de gjør. Et eksempel er Jelena
som føler seg tiltrukket av Astrov, men som
prøver å hjelpe Sonja med å snakke hennes
sak til Astrov. Kan du komme på andre
dilemmaer i stykket Onkel Vanja?
6. Diskuter følgende: hva tror du er
årsaken til at doktor Astrov arbeider som
lege i provinsen og ikke slår seg opp i byen?
7. Anton Tsjekhov levde fra 1860-1904. På
den tiden var Russland i en brytningsfase
etter avviklingen av slaveriet. Det var et
samfunn i endring. Diskuter hvorvidt du
synes dette preger Onkel Vanja slik du
opplevde det?
Norsk- Skriftlig
1. Skriv en fortelling om Astrov sin bakgrunn
og historie frem til vi møter ham i stykket.
Hva har skjedd med ham og hva har han
opplevd? Hva har skjedd i livet hans som
bidrar til at han er den han er og tenker som
han gjør? Det kan godt være skrevet som en
dagbok.
2. Lag rollefabel til en av karakterene.
Velg deg en av karakterene. Ta utgangspunkt
i hvordan du tror denne rollen opplever
hendelser, episoder, forhold mellom
personer osv. i stykket. Rollefabelen er
en beskrivelse av handlingen i stykket sett
med en bestemt rolles øyne og framstilt
i 1. person.
3. Både i kapittel 3.2 Tsjekhov og –ismene,
3.3. Tsjekhov og Ibsen og 3.3. Lydfortelling
står det skrevet om modernismen og –
ismer generelt. I intervjuet med lyddesigner
Erik Hedin refereres det til impresjonismen
som oppsto på begynnelsen av 1900- tallet.
Hvordan kom impresjonismen til uttrykk i
billedkunsten? Bruk eksterne kilder og finn
eksempler på 3-5 billedkunstnere og deres
bilder fra den tiden.
Miljø
I 3. akt har Astrov en monolog om arbeidet
han gjør med å plante skog. Les monologen
(under) og kapittel 3.2.2. Forut for sin tid i
klasserommet eller i grupper og diskuter
følgende spørsmål:
1. Gi konkrete eksempler på forfall i naturen
fra teksten.
2. Monologen gir et tydelig eksempel på hva
menneskelig sivilisasjonen kan gjøre med
naturen. Denne teksten er skrevet for 117
år siden. Kan du gi eksempler på lignende
situasjoner av avskoging eller ødeleggelse
av naturen i dag? Hvor finner det sted, og
hva er årsaken til at det skjer?
3. Gi eksempler på tiltak som blir gjort for
å bevare naturen vår i dag. Enten i Norge
eller generelt i verden. Kan du nevne
organisasjoner som arbeider nettopp
for dette?
Astrovs monolog fra 3. akt
ASTROV
Jeg hadde mitt eget arbeidsbord her i huset.
Her inne… til professoren kom. Og når jeg
er virkelig utslitt, svikter jeg legegjerningen
for å sitte noen timer med kartene mine.
Vanja og Sonja beskjeftiger seg med regnskapene
sine mens jeg sitter ved bordet og

tegner. Og det er varmt og stille. Da har jeg
fred med meg selv. Man kan høre sirissene
spille. Men det er ikke så ofte jeg unner meg
den luksusen. En gang i måneden, kanskje,
ikke mer.
(Pause. Peker på kartene)
Dette er et kart over regionen vår for femti
år siden. De mørke- og lysegrønne feltene
er skog. Som De ser, dekker de halvparten
av området. Der det grønne er skravert med
rødt, er det forekomster av elg og villgeiter
... jeg har tegnet inn både flora og fauna.
På denne innsjøen her finnes svaner, gjess,
villender ... og ”fugler av alle slag”, som de
eldre sier ... ”flere enn øyet kan oppfatte” ...
”tette skyer av dem på himmelen”.
(Pause)
Se her, innimellom landsbyene og grendene
ligger små bondegårder spredd ... avsides-
liggende klostre ... vannmøller. Det var flust
med kveg og hester også -- de er markert
med blått. I dette området, for eksempel, ser
vi at blåfargen er lagt tykt på. Bare på dette
arealet var det svære dyreflokker. Hver hus-
holdning hadde i gjennomsnitt tre hester.
(Pause)
Og her er det gått femogtyve år. Som vi ser,
er skogen allerede redusert til en tredjedel.
Geitene er borte. Det finnes fremdeles elg
her og der, men det blå og grønne er i ferd
med å forsvinne. Og her kommer vi til den
tredje plansjen, som viser regionen slik den
fremstår i dag. Man kan fortsatt se litt grønt
innimellom, men bare små flekker. Se så lite
som er igjen. Elgen og svanene og gjessene
er borte. Tiuren er forsvunnet, alt av vilt fugl.
Og det er ikke spor igjen av de gamle bo
setningene. Dette er med andre ord en
perfekt illustrasjon på gradvis og ubønnhørlig
forfall. Kartet viser med all mulig
tydelighet at nedgangen vil fortsette i ti-tolv
år, men da er også forfallet totalt. Landet vil
ligge brakk. Så kan man si: Hva så? Man kan
hevde at dyptgående kulturelle omvelt-
ninger gjør seg gjeldende, og at gamle livsformer
nødvendigvis viker plassen for nye.
Ikke meg imot. Dersom skogen ble erstattet
av industri, og jernbane, og det ble bygget
skoler ... fabrikker ... og dersom befolk-
ningen var lykkeligere, hadde bedre jobber
og var ved bedre helse. Men hva sitter vi
igjen med her ... ? De samme sumpene og
de samme myggene. Det er fortsatt mangel
på veier, og vi har like mye fattigdom og
elendighet; tyfus, difteri, rakitt ... hyppige
ildebranner. Med andre ord: En umenneskelig
kamp for å overleve. Dermed degenerer
vi. I uvitenhet. I apati. Så for å hegne om
tilværelsens smuler, for å holde liv i sine barn,
vil enhver mann -- syk og kald og sulten som
han er -- karre til seg alt han kommer over
uten å blunke. Han ødelegger alt bare for
å stagge sulten, for å holde seg varm i sin
dyriske frykt, uten en tanke på morgen-
dagen.
(Pause)
Ja ... nesten alt er ødelagt. Og ingenting nytt
blir skapt ...
(kjølig)
Men jeg ser at dette ikke interesserer Dem.
4.3. Oppgaver for elever ved musikk,
dans og dramalinjen.
Les den vedlagte artikkelen om teaterpedagogen
og instruktøren Konstantin
Stanislavskijs første oppsetning av Onkel
Vanja ved Moskva kunstnerteater.
Teater og samfunn/ teaterhistorie- Skriftlig
1. Hvem var grunnleggerne av Moskva
kunstnerteater?
2. Hvem var Konstantin Stanislavskij? Og
hva var det ved hans utvikling av skuespiller-
kunsten som brøt med tidligere måter
å spille teater på?

3. Hva slags innvirkning har Stanislavskij
sine teorier om skuespillerkunsten og
spilleteknikker hatt på den vestlige måten
å spille teater på?
4. Kan du nevne andre teaterteoretikere
eller regissører som har brukt teoriene hans
og bearbeidet dem til egne teorier og
teknikker?

VEDLEGG TIL OPPGAVE 4.3. Oppgaver
for elever ved musikk, dans og
dramalinjen.
Moskvas første Onkel Vanja: Tsjekhov
og Moskva kunstnerteater
Av Ryan McKittrick, til norsk ved
Tore Jan Narvestad
I 1899 befant Anton Tsjekhov seg i en litt
kinkig situasjon. Året før hadde det
nystiftede Moskva kunstnerteater (MXAT)
hatt en svært vellykket oppsetning av
Tsjekhovs Måken. Etter denne triumfen
forventet MXAT at de skulle få rettighetene
til Moskva-premieren på Onkel Vanja, men
Tsjekhov hadde allerede lovet dette stykket
til det statsstøttede Malyj-teateret.
Forfatteren hadde mye å takke MXAT for. Før
de satte opp Måken, hadde Tsjekhov måttet
tåle tre ydmykende premierer i Moskva og
St. Petersburg. Under premieren på Ivanov
i 1887 var det bare to av hovedrolleinnehaverne
som hadde lært seg replikkene, og
andre av skuespillerne var fulle. Det gikk
ikke bedre med Skogtrollet, et tidlig utkast
til Onkel Vanja, to år senere. Halvparten av
ensemblet glemte replikkene sine, skue-
spillerinnene var fryktelige, og publikum
pep. Om ikke de katastrofale premierene
på Ivanov og Skogtrollet hadde vært nok til
å skremme Tsjekhov fra å skrive for teateret,
var den elendige uroppføringen av Måken i
St. Petersburg virkelig dråpen som fikk
begeret til å flyte over. Det hensynsløse
Petersburg-publikumet buet til Tsjekhovs
skuespill, og skadefryden var stor over en av
rollefigurenes rullestol, som skled fram og
tilbake på den skrå scenen.
Serien med nederlag tok endelig slutt i 1898.
Etter miseren i St. Petersburg var Tsjekhov
skeptisk til å gi tillatelse til flere opp-
setninger av Måken, men til sist gikk han
med på å la Konstantin Stanislavskij og
Vladimir Nemirovitsj-Dantsjenko, som
sammen hadde stiftet MXAT, iscenesette
premieren i Moskva. Det ble en revolusjo-
nerende oppsetning. Stanislavskij og
Nemirovitsj, som instruerte stykket i
fellesskap som del av den første sesongen
på MXAT, holdt 26 prøver
– en klar forbedring fra bare ti i St. Petersburg.
MXATs gjennomarbeidede iscene-
settelse og nyanserte spill trollbandt et
russisk publikum som var vant til melo-
dramatiske klisjeer. Stanislavskijs sufflørbok
viser de grundige forberedelsene som lå
bak oppsetningen. Med sin detaljerte
orkestrering av lyd og stillhet virker det
mer som et partitur enn et manus.
Tsjekhovs måke kom på vingene, og
Nemirovitsj skyndte seg å be om rettig-
hetene til Onkel Vanja. Forfatteren forstod
at han endelig hadde funnet et teater som
virkelig var stykkene hans verdig, men han
var bundet av sitt tidligere løfte til Malyj-
teateret. Hadde det ikke hadde vært for et
mislykket sensurforsøk, ville MXAT antakelig
gått glipp av premieren på Vanja, og dermed
også av sitt voksende ry som det fremste
teateret for Tsjekhov-tolkninger. En komité
ved Malyj-teateret mislikte scenen der Vanja
skyter mot professoren, og kritiserte dette
som en fornærmelse av de intellektuelle.
Malyj-teateret forlangte kutt. Tsjekhov
nektet, og lot straks Moskva kunstnerteater
få overta stykket.
Stanislavskij tilbrakte sommeren 1899 med
å utarbeide sufflørboken for Vanja, og så
seg selv i tittelrollen. Nemirovitsj kunne
imidlertid ikke forestille seg den høye, flotte
med-instruktøren som en onkeltype, og han
overtalte derfor Stanislavskij til å spille legen,
Astrov. Tsjekhov, som hadde vært svært
misfornøyd med Stanislavskij som Trigorin i
Måken, ville gjerne ha ham helt ut av rolle-
besetningen. I et brev til skuespillerinnen
Olga Knipper, som spilte Jelena, kom Tsjekhov
med denne vurderingen: ”[Stanislavskij]
burde ikke spille [Vanja]. Det er ikke hans
metier. Som instruktør er han en kunstner,
men når han står på scenen er han bare en
rik ung handelsmann som vil leke litt med
kunsten.” Forfatteren godtok til sist MXATs
rollebesetning, men sa seg bekymret over
at den puritanske Stanislavskij ikke kom til å
utstråle Astrovs seksuelle energi. ”Gi ham en
brunstsprøyte”, vitset Tsjekhov til Nemirovitsj
da prøvene skulle begynne.
Den første tiden gikk alt glatt, men snart
begynte spenningen å stige mellom de to

instruktørene. Nemirovitsj, som oppfattet
seg selv som Tsjekhovs representant på
prøvene, var alltid mest fokusert på teksten.
Stanislavskij var derimot mer opptatt av de
visuelle, fysiske og lydmessige sidene av
oppføringen. Idet premieren nærmet seg,
skrev Nemirovitsj til Stanislavskij: ”Vi vet
begge at det ikke tjener noen hensikt å være
uenige under prøvene. Er De ikke enig i at
det er pinlig foran skuespillerne? … Jeg ser
meg nødt til å be om enkelte innrømmelser.
Jeg må lytte til min samvittighet som for-
fatter … Jeg ønsker ikke at De skal ha et
tørkle på hodet for å beskytte mot mygg, det
er en detalj jeg rett og slett ikke kan svelge.
Og jeg kan si Dem med sikkerhet at Tsjekhov
ikke vil like det … Én ting til. De må lære
replikkene bunnsolid … Dersom De ikke kan
[replikkene], trekker det tempoet unødig
ned, og får Dem til å ta pauser (dreie Dem
mot suffløren og deretter søke den
riktige stemningen igjen), noe som kun
svekker rollen. Den andre feilen – Deres
brutale behandling av rekvisitter og møbler.
Jo mindre De flytter rundt på møblene, jo
sjeldnere De slamrer med de vakre stolene
(alle skuespillerne tar nå etter), desto
tydeligere og mer attraktivt kommer Deres
virkelige kvaliteter til å tre frem.”
Stanislavskij lærte seg til slutt replikkene,
og Onkel Vanja hadde urpremiere på MXAT
i oktober 1899. Alle, også Nemirovitsj, var
enige om at Stanislavskij var strålende som
Astrov. Aleksandr Artjom, som spilte den
kopparrete naboen Telegin, gjorde rollen så
godt at han spilte den til sin død i 1914. Og
Stanislavskijs kone, Lilina, fikk ros som Vanjas
niese Sonja.
Olga Knipper var imidlertid langt fra fornøyd
straks etter premieren. I et brev til
Tsjekhov omtalte hun sitt spill som Jelena
som ”skrekkelig”, og la deler av skylden på
Stanislavskij, som fikk henne til å spille med
for mye seksuell aggresjon. Tsjekhov svarte
sin kommende kone sarkastisk: ”Ja, kjære
skuespillerinne, alminnelig middels suksess
er ikke lenger nok for alle dere kunstneriske
skuespillere: dere vil ha opprør, digre
kanoner, dynamitt. Du er blitt bortskjemt, har
lyttet for meget til det stadige snakket om
suksess, fulle hus og tomme hus
– du har allerede denne giften i blodet,
og om to–tre år vil du ikke kunne brukes til
noe!”
Selv om enkelte av stjernene høstet ros for
sine rolletolkninger, var det få som så på
Onkel Vanja som en ubetinget, umiddelbar
suksess. Nemirovitsj syntes stykket fløt tregt
på premierekvelden – selv etter at
ensemblet hadde kuttet førti av de femti
pausene i manuset. Publikums første
reaksjoner var ikke altfor entusiastiske, og
avisanmelderne var heller ikke overstrømmende.
Professorer fra Moskvas universitet
synes å ha vært enige i Malyj-teaterets
vurdering, og boikottet oppføringen. Det ble
sagt at Tolstoj, etter å ha sett stykket, skal ha
ropt ”Hvor er dramaet? Hva består det av?”
Tsjekhov lot seg imidlertid ikke avskrekke av
Knippers klager eller av kritikerne. I et brev
til en venn skrev han: ”[MXAT-ensemblet]
forventet å gjøre furore, men så får de bare
en alminnelig suksess, og dette irriterer de
unge kunstnerne. Jeg har arbeidet i
enogtyve år, og jeg vet at for en forfatter og
en skuespiller er en alminnelig suksess alltid
den beste suksess. Etter en triumf kommer
det alltid en reaksjon som gir seg uttrykk i
økte forventninger, som etter hvert følges
av skuffelse og kulde …” Tsjekhov fikk rett:
MXATs Onkel Vanja ble spilt 323 ganger i de
første tjuefem årene etter århundreskiftet.
For å skåne forfatterens tuberkuløse lunger
hadde legene sendt ham til Jalta, og derfor
fikk han ikke med seg prøvene eller premieren
på Onkel Vanja ved Moskva kunstnerteater.
Han fikk ikke se oppsetningen før våren
1900, da teateret dro på turné til Sevastopol
og Jalta. Til tross for de positive anmeldelsene
Stanislavskij hadde høstet, var Tsjekhov
fortsatt skeptisk til hans fremstilling av
Astrov. Før turneen advarte han Nemirovitsj:
”Minnet om [Stanislavskijs] spill er så nedstemmende
for meg at jeg ikke kan ryste det
av meg, og jeg kan ingenlunde få meg til å
tro at [Stanislavskij] er god i Onkel Vanja, selv
om alle som skriver til meg er samstemte om
at han faktisk er god, endog meget god.”

Tsjekhov var fornøyd med MXATs arbeid da
han endelig fikk se oppsetningen. Han roste
til og med Stanislavskij, og kom med et
forslag til hvordan Astrov kunne gå ut i
slutten av stykket: ”[Astrov] plystrer. Hør,
han plystrer! Onkel Vanja gråter, men Astrov
plystrer!” Stanislavskij fikk ingen nærmere
forklaring fra Tsjekhov, men han begynte
straks å spille rollen slik, og tolket (eller
kanskje mistolket) det som at Astrov hadde
mistet troen på menneskeheten.
Da folkene fra MXAT møtte Tsjekhov i Jalta,
tryglet de ham om et nytt stykke. Tsjekhov
var svekket av tuberkulosen som mindre enn
fire år senere skulle ta hans liv, og distrahert
av romansen med Olga Knipper, så han fikk
ikke ferdig noe skuespill til åpningen av
neste sesong på MXAT. Men på høstparten
kunne han tilby dem Tre søstre – et stykke
skreddersydd for MXAT-ensemblet.
Ryan McKittrick er kunstnerisk leder og dramaturg
ved American Repertory Theater i Cambridge,
Massachusetts. Denne artikkelen ble opprinnelig
trykt i American Repertory Theaters nyhetsbrev
for november 2002.
Sitatene er hentet fra The Moscow Art Theatre
Letters av Jean Benedetti, og Letters on the Short
Story, The Drama, and Other Literary Topics by
Anton Tsjekhov, redigert av Louis S. Friedland.