Vedlegg 3

Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold
Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
lakselus
Innledning
Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og spredning av
lakseluskopepoditter i vannmassene med relevans for evalueringen av soneforskrifter
bestilt av Mattilsynet med leveranse i mars 2012. Hensikten med bestillingen er bl.a. å
finne ut om soneforskrifter er et godt verktøy for å begrense lakselussmitte, og
Mattilsynet ber om en generell vurdering av strømforhold samt ulike
smittespredningsscenarier. Vi adresserer disse spørsmålene så langt det lar seg gjøre med
en kombinasjon av miljøobservasjoner og resultater fra numeriske modeller for strøm,
hydrografi og lakselusspredning.
Konkrete spørsmål som egner seg for spredningsmodeller er
1. Er brakkleggings- og lusekoordineringsområdene store nok til at de har ønsket effekt på
villfisken?
2. Er områdene optimale med hensyn til strømforhold, smittedynamikk og fjernsmitte
innad og mellom brakkleggings- og lusekoordineringsområdene?
3. Er områdene optimale med hensyn til strømforhold, smittedynamikk og fjernsmitte i
forhold til produksjonsområder utenfor sonen?
6. Hvor stor andel av lusesmitten er fjernsmitte?
Notatet er ett av tre som tilsammen utgjør grunnlaget for denne evalueringen av
soneforskriftene.
Materiale og metoder
Observasjoner
Det er kun fra Hardangerfjorden vi har observasjoner av strøm, saltholdighet og
temperatur. Vertikalprofil av saltholdighet og temperatur er målt ned til ca. 40 m ved 8
tverrsnitt langs fjorden (Figur 1) med en ctd-sonde av fabrikat Saiv SD-204
(www.saivas.no). Relevante tidspunkt for observasjoner i 2010 er 13.3, 28.4, 26.5, 11.6
og 28.6. I 2011 er tidspunkt for observasjoner 10.4, 3.5, 30.5 og 21.6.
I tillegg til observasjonen i faste snitt og til varierende tidsrom, har vi målt kontinuerlig i
en fast posisjon fra en observasjonsbøye i Kvinnheradsfjorden utenfor Rosendal (Figur 1).
Observasjonsbøyen måler vind og lufttemperatur ca. 2 m over havoverflaten. Nedover i
dypet måler den saltholdighet og temperatur i ca. 3 m og 10 m dyp, samt strøm i ca. 11 m
dyp. Gjennomsnittsverdier for hvert 10. minutt lagres. Sensorene for konduktivitet
(saltholdighet), temperatur og strøm er fra Aanderaa Data Instruments (www.aadi.no).
Strømmåleren er en Doppler current sensor 4100 som bruker lyd til å måle strømhastighet
i et volum i umiddelbar nærhet til sensoren. Med noen mindre hull i tidsserien finnes det
målinger fra 12. juni 2008 til 31. mai 2011.
Den eksakte posisjonen til observasjonsbøyen er N 59 59.292, Ø 5 54.121.
Vindobservasjoner fra våren 2010 og 2011 er hentet fra Utsira fyr. Meteorologisk institutt
(eklima.met.no) leverer vindhastighet og retning hver 6. time for mai måned i 2010 og
2011.

Figur 1. Posisjoner for vertikalsnitt og observasjonsbøye (svart prikk) i
Hardangerfjorden.
Numeriske modeller
I spredningsmodellering trenger vi et kobbel av numeriske modeller som må kjøres i
sekvens. Først kjøres en havmodell som lager randverdier av saltholdighet, temperatur,
strøm og vannstand for en kystmodell. Deretter kjøres en atmosfæremodell (WRF, ANNE
- ref) for å skaffe vind og strålingsdata (ANNE - korriger om nødvendig). Strøm fra
Hardangerfjordområdet og Trøndelag simuleres med kystmodellen NorKyst800
(Albretsen et al., 2011) som mottar atmosfæreiske drivkreftene, randverdiene i havet samt
verdier for elveavrenning fra land. NorKyst800 er basert på den internasjonale
havmodellen ROMS (www.myroms.org). NorKyst800 beregner realistiske verdier for
strøm, saltholdighet og temperatur som gjennomsnittsverdier for et 800 m ganger 800 m
rutenett. Vertikalt benyttes 35 lag, med relativt finere oppløsning nær overflaten.
Resultater hver time overføres til en vekst og spredningsmodell for lakselus (Asplin et al.,
2011). For Nord-Trøndelag - Osen benyttes dessuten strøm fra en fjordmodell med 200 m
rutenett. Denne fjordmodellen er i praksis identisk med NorKyst800 og basert på ROMS
bortsett fra at gitteroppløsningen horisontalt er finere. En tilsvarende fjordmodell med 200
m oppløsning er også i noen grad brukt i Hardangerfjorden.
Lakselusmodellen er en ordinær partikkelspredningsmodell som forflytter partiklene i et
tre-dimensjonalt strømfelt. For hvert beregningstidsskritt (typisk 10 minutter) korrigeres
partiklenes posisjon i henhold til den antatte adferden lakseluslarver har der de
døgnvandrer mot overflaten om dagen og dypet om natten, men maksimalt dyp er
begrenset til ca. 15 m. Dessuten unnviker lakselusen saltholdighet med verdi lavere enn
20. En forenklet vekst av de første naupliie-stadiene er satt til 50 døgngrader, noe som er
en smule lenger enn formelen fra Stien et al. (2005). Lengden av det infektive
2

kopepodittstadiet er satt til 100 døgngrader, dvs. lakselusen er infektive i tidsrommet 50-
150 døgngrader (Asplin et al., 2011).
Alle oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden har månedlig rapportert antall voksne hunn-lus
pr. fisk I 2010 og 2011 til Havbruksdata. Denne registrerte lusemengden ble sammen med
rapportert temperatur og mengde oppdrettsfisk brukt til å kalkulere sannsynlig utslipp av
lakselus (Stien et al., 2005) fra alle oppdrettsanlegg i fjorden (Figur 2 & 3, Tabell 1 & 2).
Estimatet på produserte lakseluslarver for alle sonene var ca. 19% høyere i april-juni 2011
enn i 2010. På grunn av numeriske begrensinger ble mengden lakselus nedskalert under
simuleringene. Denne nedskaleringen ble senere korrigert, og alle verdier vist i denne
rapporten er reelle tall. Ved enkelte oppdrettsanlegg er det tidvis rapportert ingen lus. På
grunn av kalkuleringer i lakselusmodellen er minimumsutslipp satt til 1 lus pr time.
Denne korrigeringen er sett på som rimelig, da et anlegg sansynligvis aldri er helt uten
lakselus. Simuleringer ble gjennomført sonevis for april, mai og juni 2010 og 2011.
Tabell 1. Lakseluslarveproduksjon i 2010 pr. time for de ulike sonene brukt som
inngangsverdi til spredningsmodellen (gjennomsnittsverdier for april-juni).
Sone Antall anlegg Biomasse (kg) Lus pr. fisk Lus pr. time
1 8 546127 0,01 2372 10 6
2 12 5681120 0,02 614 10 6
3 6 5399416 0,13 1415 10 6
4 28 10339854 0,08 22589 10 6
5 20 10267930 0,05 10909 10 6
6 16 11748702 0,26 28516 10 6
7 19 15224662 0,49 947200 10 6
Tabell 2. Lakseluslarveproduksjon i 2011 pr. time for de ulike sonene brukt som
inngangsverdi til spredningsmodellen (gjennomsnittsverdier for april-juni).
Sone Antall anlegg Biomasse (kg) Lus pr. fisk Lus pr. time
1 6 722633 0,02 48 10 6
2 9 5355205 0,63 6321 10 6
3 7 1962582 0,03 383 10 6
4 29 42060521 0,33 1141489
10 6
5 19 13216128 0,33 41482 10 6
6 19 10577157 0,06 15960 10 6
7 21 2891965 0,01 715 10 6
3

Figur 2. Posisjoner til oppdrettsanleggene i Hardangerfjorden som er brukt i
spredningssimuleringene.
Figur 3. Sonevis biomasse [kg] av oppdrettsfisk (øverst) og estimert utslipp av
lakseluslarver pr. time (nederst) for april-juni 2010 og 2011 (Tabell 1og 2)for
Hardangerfjorden.
4

Generell beskrivelse av områdene
Nord-Trøndelag - Osen
Det aktuelle området ligger utenfor utløpet til Namsfjorden ved Flatanger og med Vikna
som en dominerende landtunge stikkende ut. Et stykke ut i havet men øst for
Haltenbanken passerer en topografisk styrt kyststrøm (Figur 4) som er en del av den
Norske Kyststrømmen men med tilført vann fra den Norske Atlanterhavsstrømmen.
Området er åpent og vindutsatt i de ytre delene, mens det innover Folda og litt innover
langs kysten kan være mer skjermede områder.
Figur 4. Saltholdighet i 5 m dyp, strømpiler og dybdekonturer (sorte linjer) for Nord-
Trønderlag – Osen området som et gjennomsnitt for mai 2010 beregnet med
kystmodellen NorKyst800.
I store deler av området er det kystvannmasser og vann med saltholdighet over 30.
Innover i Folda blir overflatesaltholdigheten lavere som et resultat av avrenningen fra
store elver som Namsen, og videre innover i fjordene blir vannet ferskere jo nærmere
elvene en kommer (Figur 5). Som i alle fjorder er dette brakkvannslaget i overflaten
relativt tynt, maksimalt noen få meter tykt. Under brakkvannslaget er det ikke langt ned til
kystvann og vann med saltholdighet over 30.
5

Figur 5. Overflatesaltholdighet i Nord- Trønderlag – Osen området den 1. mai 2010
beregnet med fjordmodellen.
Den totale strømmen er summen av komponenter laget av drivkrefter som vind,
ferskvannsavrenning, tidevann og horisontale trykkrefter. I ytre deler av området vil
kyststrømmen og periodevis vinddrevne forgreninger innover mot Folda og i området
nord for Vikna være dominerende (Figur 6). Det er også relativt stor halvdaglig
tidevannsforskjell i området, med vannstandsendringer på 1-2 m som vanlig. Dette vil
skape kraftig strømmer i grunne og trange farvann, men varigheten er knyttet til den
halvdaglige perioden og derfor ha ensrettet strøm i bare 4-5 timers varighet av gangen.
Innover i fjordene og utenfor munningen av Namsfjorden vil en ferskvannsdreven strøm
representere en viktig og langvarig strømkomponent som fortsetter nordover tvers over
Folda (Figur 7). Lenger nedover i dypet, under de øvre 5-10 m som er dominert av
vinddrevet og ferskvannsdrevet strøm, er det tidevannsstrøm og horisontal trykkdrevet
strøm som gjelder. Tidevannsstrømmen er av såpass høy frekvens at den ikke
representerer en viktig transportmekanisme utover noen få kilometer (0.2 m/s
tidevannssstrøm vil frakte lakselus maksimalt 3-4 km avgårde før det bærer tilbake like
langt). Indre trykkdrevne strømmer, også kalt intermediær sirkulasjon, oppstår når
vannmasse med ulik sjiktning havner side om side med trykk som må utlingnes. Dette kan
skapes ved f.eks. vinddreven oppstrømning eller nedstrømning langs kysten, eller at indre
bølger forplanter seg langs kysten utenfor fjordene. Slike strømmer har gjerne flere dagers
varighet, og kan dermed transportere vannmasser i samme retning i lengre perioder enn de
fleste andre transportmekanismer. Alle disse strømkomponentene er inkludert i
modellresultatene.
6

Figur 6. Øyeblikksbilde av strømpiler og fart i overflaten for Nord- Trønderlag – Osen
området for den 1. mai 2010 (øverst) og 10. mai (nederst) beregnet med fjordmodellen.
7

Figur 7. Gjennomsnittsstrøm for april og mai (strømpiler og fart) i overflaten beregnet
med fjordmodellen. Strømkomponenter fra vind og tidevann er ikke representert.
Hardangerfjorden
Hardangerfjorden er en av Norges lengste og dypeste fjorder med et komplisert nett av
fjordarmer og større og mindre øyer som dominerende topografiske begrensninger.
Utenfor fjordmunningen strømmer den Norske Kyststrøm nordover i gjennomsnitt, og
variasjoner i lagdelingen av vannmassene i denne påvirker vannutskiftningen innover i
Hardangerfjorden. Vind er også en viktig drivkraft innover i fjorden, og det kan
forekomme store variasjoner i både rom og tid av vindforholdene. Fordelingen av
vannmassene er slik at det er sterkest lagdeling jo lenger innover i fjorden en kommer,
med et brakkvannslag i de øvre ca. 5 m. Utover fjorden øker saltholdigheten gradvis, og i
de ytre fjordområdene har vannmassene mer karakter som kystvannet utenfor fjorden
(Figur 8). I perioder med lav ferskvannsavrenning eller kraftig vind (blanding) innover i
fjordene vil overflatesaltholdigheten øke. Det vil derfor typisk være endel variabilitet i
saltholdighetsverdiene. Temperaturen er som regel korrelert med verdiene av
saltholdighet, og om våren er de høyeste temperaturene oftest knyttet til brakkvannslaget.
8

Figur 8. Overflatesaltholdighet den 17. mai 2007 beregnet med en fjordmodell for
Hardangerfjorden.
Strømforholdene i Hardangerfjorden er variable på samme måte som drivkreftene som
skaper strømmen, og særlig vinden som endrer seg fra dag til dag vil skape variable
strømforhold i overflatelaget. Selv om den vinddrevne strømmen gjerne er kortvarig med
bare noen timers varighet, kan den oppnå høye strømhastigheter. Denne
strømkomponenten er konsentrert om det øvre vannlaget, ned til 10-20 m dyp på det
meste. Den vinddrevne strømmen kan gå både inn og ut av fjorden, eller på tvers.
Ferskvannsavrenningen vil skape en mer langperiodisk utadgående strømkomponent i
brakkvannslaget, og strømmen vil være sterkere mot land til høyre for strømretningen
(nord-vestre side av fjorden). På østsiden av fjorden kan til og med den ferskvannsdrevne
strømmen gå et stykke innover før den snur og følger fjorden utover langs den andre
fjordsiden. Tidevannet strømmer fram og tilbake med drøyt 12 timers periode. Der
fjorden er dyp og bred er strømhastigheten på tidevannet generelt ganske svakt. En viktig
strømkomponent i Hardangerfjorden i perioder er indre bølger generert utenfor
fjordmunningen (som regel av kraftig vind) og som forplanter seg innover i løpet av flere
dager. Tilknyttet disse bølgene er en vanligvis innovergående strøm som både kan ha
relativt høy hastighet og vertikal utstrekning (ned til 40-50 m). Potensielt kan det
forekomme en betydelig vannutveksling i forbindelse med slike bølger, og de kan
forekomme månedlig eller hyppigere. Som for strømmodelleringen i Nord-Trøndelag er
alle de relevante strømkomponentene for lakselusspredning inkludert i modellresultatene.
Resultater
Fysisk oseanografiske forhold (strøm, saltholdighet og temperatur)
Fra Nord-Trøndelag-Osen har vi ikke gjort noen spesiell vurdering av de fysisk
oseanografiske forholdene for 2010 og 2011 siden vi mangler data. For Hardangerfjorden
sin del har vi derimot en hel del data, og både observasjoner og modellresultater, som
illustrerer forholdene.
9

Vi finner at det er forskjeller mellom vinter-vår-sommer 2010 og 2011 for alle
parametrene temperatur, saltholdighet og strøm. Disse forskjellene antas å ha betydning
for lakselusas fordeling og utvikling/vekst.
Når det gjelder temperaturen er det generelle bildet at det i 2010 var litt varmere vann enn
i 2011 med unntak av en periode i mars og i månedsskiftet april-mai der det i de øvre
vannlaget var varmere i 2011 (Figur 9, 10 & 11; Tabell 3). Nedover i dypet mellom ca. 10
og 40 meter var det i 2010 1-2 o C varmere vann i 2010 enn i 2011 (Figur 11).
Tabell 3. Karakteristiske fysisk oseanografiske data fra Hardangerfjorden i 2010 og
2011.
2010 2011
Middeltemperatur i 3 m dyp fra observasjonsbøyen for perioden 1.
februar- 31. mai
6,2 o C 6,3 o C
Middeltemperatur i 10 m dyp fra observasjonsbøyen for perioden 1.
februar- 31. mai
5,8 o C 5,5 o C
Midlere strømkomponent langs fjorden i 11 m dyp ved observasjonsbøyen
for mai måned (positive tall inn fjorden)
-0,08 m/s 0,06 m/s
Standardavvik for strømkomponent langs fjorden i 11 m dyp ved
observasjonsbøyen i mai
0,06 m/s 0,15 m/s
Midlere strømfart i 11 m dyp fra observasjonsbøyen for mai 0,09 m/s 0,15 m/s
Standardavvik av strømfart i 11 m dyp fra observasjonsbøyen 0,06 m/s 0,10 m/s
Midlere strømfart fra NorKyst800 i 1 m dyp ved posisjonen til
observasjonsbøyen i mai
0,14 m/s 0,17 m/s
Standdardavvik for strømfarten fra NorKyst800 i 1 m dyp ved posisjonen
til observasjonsbøyen i mai
0,06 m/s 0,10 m/s
Figur 9. Temperatur i 3 m dyp mellom 1. februar og 31. mai fra observasjonsbøyen i
Hardangerfjorden.
10

Figur 10. Temperatur i 10 m dyp mellom 1. februar og 31. mai fra observasjonsbøyen i
Hardangerfjorden.
Figur 11. Tidsutvikling av temperatur i de øvre 40 m for våren 2010 (venstre panel) og
2011 (høyre panel) fra Snitt 5 i Hardangerfjorden (Figur 1).
For saltholdighetens del var det lavere verdier i 2011 i de øvre 40 m i hele vårperioden i
forhold til 2010. I 2011 ble det tidligere etablert et brakkvannslag og laveste saltholdighet
i dette laget var mindre enn i 2010 (Figur 12).
Figur 12. Tidsutvikling av saltholdighet i de øvre 40 m for våren 2010 (venstre panel) og
2011 (høyre panel) fra Snitt 5 i Hardangerfjorden (Figur 1).
Med hensyn til strømforholdene var disse spesielle i mai 2010 med utstrømning i de øvre
10-20 m stort sett hele måneden. Dette skyldes en periode med mye nordavind til forskjell
fra 2011 der det hovedsaklig var innstrømning (Figur 12 & 13; Tabell 3). Det er relativt
godt samsvar mellom strømobservasjonene og modellresultatene, også når det gjelder
standardavviket for strømmen som er viktig med hensyn til å bruke modellresultatene til
lakselusspredning (Tabell 3).
11

Figur 12. Langsgående strømkomponent i 10 m dyp mellom 15. april og 31. mai fra
observasjonsbøyen. Positive verdier er inn Hardangerfjorden.
Figur 13. Middelstrømfart [m/s] i 1 m dyp for mai måned fra NorKyst800 i 2010
(venstre side) og 2011 (høyre side). Vindrosene over er fra den meteorologiske
stasjonen på Utsira (eklima.met.no) og viser vindretningene basert på 6 timers
observasjoner. Retningen vinden kommer fra er angitt i vindrosene.
Lakselusspredning Nord-Trøndelag og Osen
I Nord-Trøndelag og Osen har vi bare gjort en generell spredningsstudie uten å ta hensyn
til reelle lakselusmengder som kildeledd. For først å illustrere potensialet for fjernsmitte
har vi benyttet strømfelt fra kystmodellen NorKyst800 og en kilde for lus nord for Hitra.
Ti lakselus er sluppet ut hver time og 60 dagers spredning er simulert fra 1. april 2010.
Resultatet er et aggregert bilde av infektive lakseluskopepoditter, dvs. bare lakselus som
har en alder mellom 50 og 150 døgngrader (Figur 14). De absolutte tallene er av mindre
betydning i denne sammenhengen, men vi finner det typiske resultatet at lakselusmengden
er høyest i nærheten av kilden samtidig som endel lakselus kan forflyttes svært langt.
Høyere konsentrasjoner (gul-rød farge) finner vi nordover til Stokkøya omtrent.
12

Figur 14. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut nord for Hitra (rød
sirkel) etter 60 dagers simulering i april-mai 2010.
Ved å flytte kilden for lakselus til Stokkøya og gjenta simuleringen med 60 dagers
lakselusspredning, finner vi at de høyere konsentrasjonene av lakseluskopepoditter nå
nesten når helt opp til utløpet av Namsenfjorden (Figur 15). Dette kan indikere en stegvis
transportvei av lakselus fra Sør-Trøndelag til Nord-Trøndelag.
Figur 15. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut nord for Hitra (rød
sirkel) etter 60 dagers simulering i april-mai 2010.
13

En mer detaljert illustrasjon av mulig spredning av lakselus innenfor området Nord-
Trøndelag - Osen som omfattes av soneforskriften finner vi ved å benytte strømfelt med
200 m romlig oppløsning. Ellers er simuleringene de samme med en konstant
utslippsmengde lakselus hver time og hvor vi estimerer effekten ved å se på den
aggregerte tettheten av infektive kopepoditter.
Vi starter i sør og har sluppet ut 10 lakselus hver time i 60 dager i en posisjon utenfor
Osen (Figur 16). Mindre mengder lakseluskopepoditter spres rundt i hele området (blå
farge) mens høyere konsentrasjoner (gul-rød) finner vi foruten innover i fjordene lokalt i
området også helt opp til utløpet av Namsenfjorden. Dessuten finner vi forhøyede verdier
i et strømsystem som strekker seg rundt Vikna i nord.
Figur 16. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 1 (rød firkant) i Nord- Trønderlag – Osen området etter 60
dagers simulering for april-mai 2010.
Flytter vi kilden for lakselus lenger nordover til lusekoordineringsområde 3 og munningen
av Raudsunda og gjentar spredningssimuleringen, finner vi nå en mindre total spredning
men med høye konsentrasjoner i fjordsystemet innenfor (Figur 17). Endel kopepoditter er
også transportert inn i lusekoordineringsområdene 4 og 5.
14

Figur 17. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 3 (rød firkant)i Nord- Trønderlag – Osen området etter 60
dagers simulering for april-mai 2010.
Med kilden til lakselus i lusekoordineringsområde 4 i Folda får vi store lokale
konsentrasjoner i områdene 4, 5 og delvis 6 samt noe sydover inn i fjordsystemene i
lusekoordineringsområde 3 (Figur 18).
Figur 18. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 4 (rød firkant) i Nord- Trønderlag – Osen området etter 60
dagers simulering for april-mai 2010.
Flytter vi kilden til lakselus tvers over Folda til lusekoordineringsområde 7 og gjentar
spredningssimuleringen, får vi spredning vestover inn i lusekoordineringsområde 8 og
nordover gjennom Nærøysundet inn i lusekoordineringsområde 10 (Figur 19).
15

Figur 19. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 7 (rød firkant) i Nord- Trønderlag – Osen området etter 60
dagers simulering for april-mai 2010.
Sør og sør-vest for Vikna i henholdsvis lusekoordineringsområde 8 og 9 får vi to litt ulike
spredningsscenarier fra kilder som ligger relativt nær (Figur 20 & 21). Fra den vestligste
kilden i område 9 vil det foregå en transport av kopepoditter nordover rundt Vikna og inn
i områdene 10 og 13. Fra kilden litt lenger øst er spredningen mer lokal og østover inn i
områdene 3 og 4.
Figur 20. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 8 (rød firkant) etter 60 dagers simulering for april-mai 2010.
16

Figur 21. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i
lusekoordineringsområde 9 (rød firkant)i Nord- Trønderlag – Osen området etter 60
dagers simulering for april-mai 2010.
Lakselusspredning Hordaland-Rogaland
For å se på spredning av laskelus innenfor soneforskriftområdet Hordaland-Rogaland har
vi benyttet realistiske kildeledd for lakseluslarver. Basert på månedsvise tall for lakselus
på oppdrettsfisken fra Havbruksdata bruker vi tilpassede utslipp hver time fra alle aktive
oppdrettsanlegg (Figur 2 & 3, Tabell 1 & 2). Mellom starten på april og slutten av juni for
både 2010 og 2011 er det gjennomført 90 dagers spredningssimuleringer basert på strøm
og hydrografiske timesfelt fra NorKyst800. Resultatene presenteres som tetthet av
infektive lakseluskopepoditter aggregert gjennom hele perioden, både fra hver og en
brakkleggingssone samt for det totale bildet.
Først en illustrasjon av hvilken mulighet det vil være for å få importert
lakseluskopepoditter fra Rogaland i sør og inn i soneforskriftsområdet. Vi har benyttet
timesverdier av strømfelt fra NorKyst800 og sluppet ut 10 lakseluslarver hver time
gjennom 90 dager i april-juni 2010 fra to kilder i ytre del av Boknafjorden og vest for
Karmøy (Figur 22). Vi finner høye konsentrasjoner (gul-rød farge) et stykke til havs samt
opp langs Karmøy, i munningen til Hardangerfjorden samt videre oppover langs kysten
utenfor Bømlo. Også et stykke inne i Hardangerfjorden (på høyde med Husnes) finner vi
et mindre område med en høyere kopepodittkonsentrasjon.
17

Figur 22. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter sluppet ut i ytre del av
Boknafjorden og vest for Karmøy (røde sirkler) etter 90 dagers simulering i april-mai
2010.
Ser vi på spredning av kopepoditter mellom brakkleggingssonene, finner vi igjen det
generelle bildet der de fleste kopepodittene transporteres relativt kort fra kilden mens et
mindretall vil kunne spres svært langt (Figur 23 & 24). Dette ser vi tydelig fra resultatet
for spredningen fra brakkleggingssone 1 der høye konsentrasjoner (gul og rød farge på
figuren) utelukkende er innenfor sonen mens lave konsentrasjoner (blå farge) er tilstede i
et stort område utenfor og inne i sonene 4, 5 og 6. Spredningen fra kildene i sone 2 er
også i størst grad innenfor egen sone, men med noe spredning over i sonene 3 og 4. Fra
sone 3 spres det inn i sonene 2 og 4, mens det fra sone 4 er spredning til omtrent alle de
andre brakkleggingssonene med relativt høye konsentrasjoner (Figur 23).
18

Figur 23. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på realistiske kilder etter
90 dagers simulering for brakkleggingssonene 1-4 i Hardangerfjorden i 2010 og 2011.
19

Figur 24. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på realistiske kilder etter
90 dagers simulering for brakkleggingssonene 5-7 for Hardangerfjorden i 2010 og 2011.
Brakkleggingssone 5 sprer lakseluskopepoditter til sonene 1, 4, 5, 6 og 7, mens sone 6
stort sett bare har spredning til sone 5 (Figur 24). I sone 7 er det spredning til sonene 3, 4,
5 og 6.
Forskjeller i spredningen mellom våren 2010 og våren 2011 påvirkes både av
miljøforholdene som strøm, saltholdighet og temperatur samt ikke minst de store
forskjellene det var i den geografiske fordelingen av lakseluslarveproduksjon. Dette gir
store utslag i den geografiske fordelingen av infektive lakseluskopepoditter gjennom
perioden april-juni (Figur 25). Den samlede fordelingen av lakseluskopepoditter viser at
om våren 2010 var det hovedsaklig høye konsentrasjoner i ytre del av Hardangerfjorden
(brakkleggingssonene 5 og 7) mens det i 2011 var høyeste konsentrasjoner i midtre og
indre del av Hardangerfjorden samt i Bjørnefjorden (sonene 2, 3, 4, 5 og 6). I
brakkleggingssone 7 inklusive Etnefjorden som er nasjonal laksefjord, var det lave
konsentrasjoner av infektive lakseluskopepoditter i henhold til modellresultatene for våren
2011.
20

Figur 25. Tetthetsplott av infektive lakseluskopepoditter basert på alle realistiske kilder
etter 90 dagers simulering mellom april og juni i 2010 (øverst) og 2011 (nederst)i
Sunnhordaland.
21