Årets spiller 2009 - Om NISO

Spillernes fagforbund 

fagblad 2/2009 

Spillernes fagforbund 

hederSmann 

• nISOs hederspris til Terje Scavenius 

• hyllet av Tor Trondsen og dagfinn enerly

2 

Den livsviktige uforutsigbarheten 

På nettadressen www.spillerforeningen.dk finner man 

opprulling i flere europeiske land. Ute i den store verden 

den flotte nettsiden til det danske fagforbundet for 

finnes en bestand av aktører - med fete lommebøker, uten 

profesjonelle fotballspillere. På nettadressen www. 

moralske skrupler. De gir fullstendig blaffen i idrettens 

spillerforeningen.no finner man ikke nettsiden til NISO, 

«uforutsigbarhet», klare som de er for å kontakte en 

men derimot interesseorganisasjonen for hestesportens 

dommer her og en spiller der. 

spillere/«pengespillere». Sport og spill henger nøye sammen. 

Og hvis en spiller skulle bli kontaktet av en «kampfikser» 

Pengespill – om det er på hest, fotball eller ski – er en viktig 

- hva bør han gjøre? Zenglein gir følgende råd: «Det er 

og tradisjonsrik ingrediens i idrettsproduktet. Pengespill har 

veldig viktig å ikke gjøre en hemmelighet av en slik kontakt. 

også vært idrettens viktigste inntektskilde gjennom flere tiår. Morten 

Eksempler viser at fotballspillere har fått problemer hvis de 

Å kunne spille/tippe på idrettsresultater – «kunnskapsspill» 

- gir millioner av mennesker verden over et ekstra 

spenningskrydder i hverdagen. Om det er som tilskuer på 

StenSeng 

gulbrandSen 

redaktør 

ikke tar en slik kontakt seriøst, og lar være å rapportere. 

For hvis spilleren ikke gir beskjed, baserer juksemakeren 

sin andre- eller tredjekontakt på at «de allerede har snakket 

arenaen, med live-oppdateringer på tv, nett eller mobil, eller kriblingen med en spiller». Derfor – gi beskjed. Uansett hvor tilsynelatende 

ved å sjekke tekst-tv sent på kvelden - «pengespillerne» er idrettens harmløs kontakten måtte være» Sier Detlev Zenglein. Og hvor skal 

viktigste sponsorer. «Sport og spill» er et begrep med tradisjoner. spilleren i tilfelle rapportere? I følge Zenglein har flere fotballforbund 

etablert «kontakttelefoner» der spillere, dommere eller andre kan 

Et sentralt nøkkelord for idrettens suksess er uforutsigbarhet. Hvem vil rapportere eventuelle tilbud de har fått om resultatmanipulering. 

vel være del av en idrettskonkurranse der resultatet er gitt på forhånd? Hvis det ikke skulle finnes en slik rapporteringsrutine sier Zenglein 

Uforutsigbarheten er den tynne huden tett på idrettens puls. Både for at spillerne bør ta kontakt med klubbledelse, fagforbund og 

«pengespillere» (tippere) og idrettsutøvere. Det er uforutsigbarheten idrettsforbund. Derfra må beskjeden formidles, registreres og følges 

som løfter frem spenning, sommerfugler-i-magen, diskusjon og 

temperament. Glede og sorg. Og mye mer. Til sammen utgjør det 

opp, er det viktige rådet fra Zengleins kontor i Zürich. 

følelsesregisteret vi kaller idrett. En trussel mot uforutsigbarheten er en Om få dager står julehøytiden foran oss. Det er også høytid i engelsk 

trussel mot idretten. Kampfiksing - et innbringende juksemakeri med fotball. Et tett kampprogram på øyriket gjør julen mer innholdsrik 

katastrofale følger for idrettens omdømme - er et eksempel på dette. for flere av oss. Spennende kamper og gode spilleobjekter. Får Arsenal 

et løft etter nok en svart november? Vil noen knipe inn på Chelsea? 

Ingen skal lukke øynene for problemet. FIFAs øyne er vidåpne. For Vil Leeds og Newcastle befeste stillingen i toppen av sine divisjoner? 

et par-tre år siden etablerte fotballens mektige føderasjon en tjeneste Forventningen og spenningen. Uforutsigbarheten er idrettens levebrød. 

med selskapet Early Warning System (EWS) i Zürich. Siden 2007 har 

EWS arbeidet for «beskyttelse av fotballens integritet». Formålet er å 

begrense muligheten for kampfiksing. Selskapets første oppgave var 

monitorvirksomhet av pengespill på alle kvalifiseringskamper til VM 

2010 (i samarbeid med over 400 bookmakere). EWS skal også drive 

informasjonsarbeid om sin virksomhet. Det siste var tilfelle under en 

fotballkonferanse i fjor høst der jeg fikk mulighet til å diskutere temaet 

nærmere med selskapets analysesjef Detlev Zenglein. 

Den skal vernes om med alle midler. 

Først. I dette magasinet presenterer vi ulike resultater fra en større 

undersøkelse vi har gjort blant spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen 

denne høsten. Hadde vi stilt spørsmål om kampfiksing ville hundre 

prosent av spillerne tatt klar avstand til problemet. Garantert. 

Forhåndssalg av resultater er utenkelig. Profesjonelle idrettsutøvere 

ville ikke røre temaet med ildtang. Det ville være ubehagelig nok å være 

nær kamper der det forekommer mistanke om slik manipulering. Men 

ingen regel uten unntak, og idrettshistorien viser dessverre eksempler 

på at spillere har latt seg friste. Noen få har ødelagt for veldig mange. 

I begynnelsen av desember i år tok jeg på ny kontakt med Detlev 

Zenglein og EWS. Kampfiksing har vært toppsak i media etter en større 

NISO-aktuelt

innhold 2/09: 

4-5: 

13-28: 

4: 

Når skaden skjer på prøvespill.. 

6: 

Kontroversiell høst i norsk ishockey. 

8: 

NISO-undersøkelsen 2009: 

– TV2 på tillitstoppen 

– Én av ti vil ha kunstgress 

– Vil selv bestemme skovalg 

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon 

(NISO) er et 

fagforbund for utøvere i fotball, 

håndball og ishockey med 

hovedkontor i Folkets Hus, Oslo. 

Forbundsleder: 

Silje Vaadal (fødselspermisjon) 

Konst. forbundsleder: 

Joachim Walltin 

Styremedlemmer: 

Otto Fredrikson (fotball) 

Erlend Hanstveit (fotball) 

Thomas Myhre (fotball) 

Lise Klaveness (fotball) 

Sindre Walstad (håndball) 

Karoline Dyhre Breivang 

(håndball) 

Tommy Lund (ishockey) 

Varamedlemmer: 

Gro Hammerseng (håndball) 

6-7: 

29: 

13-28: 

Gjenopplev Årets spiller på side 13 - 28! 

Tiende utgave av spillernes egen festaften 

ble markert med fynd og klem på Grand 

Hotel i Oslo 8. november. Brede Hangeland 

og Thora Helgadottir ble kveldens store vinnere. 

Etter prisutdelingen forsatte den stilfulle 

festen ut i de små timer på utestedet La Belle 

Sole. 

29: 

NISOs ukjente gründer. 

besøks- og postadresse: 

Youngs gate 11 

0181 OSLO 

Kontaktinformasjon: 

Telefon: 982 60 590 

e-post: niso@niso.no 

web: www.niso.no 

 

 

 

 

 

 

(Forsidebilde: Geir-Ove Hauge, Idekompaniet) 

30: 

Spillerne anbefaler NISO 

32: 

Tjeneste for kontraktsløse spillere 

33: 

Gi rasisme rødt kort 

MILJØMERKET 

241 Trykksak 723 

nISo-aktuelt: 

Fagblad for medlemmer av Norske Idrettsutøveres 

Sentralorganisasjon 

utgave: 2/2009 

redaksjonen avsluttet: 10. desember 2009 

redaksjon: 

Morten Stenseng Gulbrandsen (redaktør) 

morten@niso.no 

Thomas J. Kristensen 

thomas@niso.no 

layout: Idekompaniet AS 

trykk: Møklegaard AS 

ISSN 1890-0178 

NISO-aktuelt 3

4 

Arbeidsrett 

«Hvilke rettigheter har en spiller 

truende skade under prøvespill? 

en slik situasjon, og vil det kunne 

Spørsmålet er satt på dagsorden av forsikrings- og erstat- 

ningsadvokat Terje Scavenius som i en årrekke har arbeidet 

med saker for spillere som pådrar seg alvorlige skader på 

idrettsbanen. 

Tekst: MOrTeN STeNSeNg gulbraNdSeN 

Scavenius tok problemstillingen videre til 

jusprofessor Henning Jakhelln ved Institutt 

- Det går rett og slett ikke, 

fastslo jusprofessor Henning 

Jakhelln overfor niso.no i november. 

I følge landets fremste 

ekspert på arbeidsrett 

hadde Moss Fotballklubb 

fullstendig misforstått permitteringsinstituttet 

da kontraktsfestede 

fotballspillere ble 

sendt til NAV. 


- Vanlig permittering forutsetter at den permitterte 

arbeidstakeren - i dette tilfellet spilleren 

- har mulighet til å finne seg midlertidig 

eller nytt permanent arbeid, fortrinnsvis i sitt 

yrke - i dette tilfelle fotball. Hvis arbeidstakeren 

– i dette tilfellet spilleren - verken har 

mulighet eller gis anledning til å finne seg et 

NISO-aktuelt 

for Offentlig rett ved Universitetet i Oslo. 

- For å ha rett til erstatning må den som 

er kommet til skade i utgangspunktet være 

ansatt hos arbeidsgiver, sier Jakhelln til 

Jusprofessor Jakhelln: 

slikt arbeid i permitteringsperioden, faller hele 

grunnlaget for permitteringen vekk, og noe 

krav på dagpenger fra NAV vil spillerne da 

heller ikke ha, forklarte jusprofessor Henning 

Jakhelln til niso.no 

- På fotballspråk betyr dette at gitt man 

kunne permittere fotballspillere måtte spillerne 

også kunne finne seg ny klubb. 

Men permitteringer bygger på at arbeidsgiver 

har en oppsigelsesadgang. Dette medfører 

på sin side at de ansatte har oppsigelsesrett 

hvis de blir permittert. 

- Men dette er ikke tilfellet for spillernes 

midlertidige kontrakter. Disse kontraktene 

kan ikke bringes til opphør ved oppsigelse. 

En fotballklubb som ønsker å spare penger 

ved å permittere spillere har ingen anledning 

til dette, fastslo Jakhelln, som til daglig er 

professor ved Institutt for Offentlig rett ved 

Universitetet i Oslo. 

- SelvMOTSIgelSe 

Profesjonelle fotballspillere i Norge har se- 

NISO-aktuelt. 

- Det er derfor et spørsmål om spilleren 

som tar kontakt med en klubb for å vise 

hvor god han eller hun er, kan anses for å 

være ansatt i klubben. Spørsmålet er altså 

om spilleren er arbeidstaker. Siktemålet med 

kontakten er nettopp å få ansettelse, enten 

det nå er klubben eller fotballspilleren som 

tar initiativet til dette. Kontakten i seg selv 

er ikke nok til å etablere et arbeidsforhold 

På den annen side kan det godt foreligge et 

arbeidsforhold, selv om en formell arbeids- 

- Fotballpermitteringer 

en selvmotsigelse 

song fra desember/januar frem til november/ 

desember. I løpet av årets siste to måneder 

avvikler spillerne avtalt ferie. Jakhelln reagerte 

på tidspunktet for permitteringen i Moss. 

- Dette er selvfølgelig ikke mulig. Å permittere 

folk som skal ha ferie er det vi kaller en 

anomali - rett og slett en selvmotsigelse. Det 

går rett og slett ikke, bemerket Jakhelln til 

niso.no. 

Jus-professoren pekte også på de spesielle 

forholdene ved en fotballspillers arbeidssituasjon. 

- I perioden det ikke spilles kamper eller 

avvikles ferie, har fotballspillere selvfølgelig 

en jobb å gjøre. Spillere skal være i en kontinuerlig 

beredskap for å holde form og helse 

vedlike. Det ligger mange flere forpliktelser til 

jobben enn å spille kamper, forklarte Jakhelln, 

og brukte et bilde fra eget fag for å illustrere. 

- En advokat som møter én dag i retten 

jobber selvsagt mer enn bare denne dagen. 

Det ligger mange dagers forarbeid bak.

som pådrar seg en karriere- 

Arbeidsrett 

Hvilken sikkerhet har spilleren i 

søkes om yrkesskadeerstatning?» 

kontrakt ikke er opprettet. Det er med andre 

ord realitetene, og ikke formalitetene, som er 

avgjørende, forklarer Jakhelln. 

I følge Jakhelln er det et grunnleggende 

spørsmål om spilleren går inn i et opplegg 

som er organisert av klubben. 

- Dersom spilleren deltar i en fotballkamp 

mot et annet lag - selv om det skulle være 

tale om en treningskamp - må det kunne 

legges til grunn at spilleren vil være yrkesskadedekket 

selv om det ikke er skrevet 

noen formell kontrakt. I en slik situasjon går 

spilleren inn i et «team» - som en del av laget 

- kanskje med klubbens «uniform» (drakt) 

med eventuelle reklame-emblemer. Forut 

for en slik kamp går gjerne et organisert 

treningsopplegg - enten det er tale om «oppvarming» 

før selve kampen - eller organisert 

trening noe lenger tid før kampen finner 

sted. Det kan også være at spilleren blir 

sendt avsted på treningsleir eller lignende. 

Også slike situasjoner er antagelig omfattet 

av yrkesskadedekningen, sier Jakhelln. 

Han påpeker at en skade også kan oppstå 

før det er kommet så langt at det legges opp 

til et treningsopplegg. 

- Spiller og klubb avtaler f.eks. at spilleren 

Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett 

(foto: NISO) 

skal få «vise seg frem» en times tid på et passende 

sted, enten det er tale om en gymnastikksal, 

en idrettsplass eller hva det måtte 

være. I en slik situasjon er det mer tvilsomt 

om yrkesskadedekning foreligger. Det kan 

sies at det hele er en del av forberedende 

øvelser til en eventuell avtale om å spille for 

klubben - altså frem mot en arbeidsavtale. 

Men dersom det er klubben som har tatt 

initiativet til kontakten, og det er klubben 

som har et visst opplegg for slike presentasjoner 

hvor visse øvelser skal gjennomføres, 

og dessuten holder det nødvendige utstyr, 

er det mulig at forholdet likevel må anses å 

være yrkesskadedekket. Skader under slike 

«fremvisninger» må anses å være statistisk 

sett forutsigbare, og «fremvisninger» av 

denne art er også en nødvendig del av driften 

Terje Scavenius er forsikrings- og erstatningsadvokat (foto: NISO) 

av en klubb, spesielt for større klubber, sier 

Jakhelln. 

Spørsmålet stiller seg for øvrig på samme 

måte for norske spillere, som for spillere fra 

andre land, uavhengig av nasjonalitet eller 

bosted. 

- Det kan videre nevnes at spørsmål av 

denne art også kan oppstå ikke bare for 

fotballspillere, men også innen andre idrettsgrener, 

samt for skuespillere, ballettdansere 

og en rekke andre yrker hvor det er snakk 

om skader i forbindelse med audition, sier 

professor Henning Jakhelln til NISO-aktuelt. 


6 

Ishockey 

«Norsk hockey blir ikke 

bedre av at det slenges 

på flere kamper» 

Pål Johnsen er ishockeyspiller, 33 år, og debuterte 

da han var 16. Kjærligheten til idretten er 

fortsatt drivstoff for kamp- og treningsvilje. Men 

alt har en grense. Johnsen mener kritikkverdige 

avgjørelser fra ishockeymyndighetene denne 

høsten gjør idretten en bjørnetjeneste. 


Det begynte på vårparten. Lisensnemnda sa nei til videre eliteseriespill 

for Comet. Norges Ishockeyforbund og Elitehockey lagde forslag til nytt 

serieoppsett for ni klubber - 48 kamper totalt. Deretter ble det bestemt at 

Comet likevel fikk lisens, og serien startet som normalt i september. Etter 

få kamper måtte Comet legge ned driften, og dokumentet fra vårparten 

med ekstra matcher ble hentet frem. 

- Tenk deg mai måned i fotball, sier Pål Johnsen. 

- Spillerne får beskjed om at de skal spille en drøss med ekstra midtukekamper 

resten av sesongen. Tviler på de hadde vært særlig happy. 

- INgeN gOd løSNINg 

Johnsen mener det er uholdbart at det «bare slenges inn noen kamper 

ekstra når det passer forbundet og klubbene». 

- Spillerne er arbeidstakere. Vi har rettigheter som andre folk når 

arbeidstiden endres. Å spille kamp er noe annet enn å trene. Det skjønner 

alle som driver med idrett. Matchene krever det meste av oss både fysisk 

og mentalt. Det krever også mer tid. Forberedelsene til trening begynner 

tidlig. Men vi ble ikke spurt et sekund om å spille flere kamper. Å bli 

hørt er også en viktig del av overenskomsten med NISO. Etter det jeg 

skjønner hadde forbundet allerede sendt ut pressemelding om endring av 

serieoppsettet før NISO ble «hørt». Dette blir jo helt feil. Spillerne er ikke 

maskiner, sier Pål Johnsen. 

- Så langt i år har vi spilt like mange matcher som i den svenske Elitserien, 

men det er en vesentlig forskjell. I Sverige er hockey fulltidsjobb. 

Forholdene i Norge er helt annerledes. Spillerne må legge opp livet etter et 

skjema som skal gå opp i forhold til annen jobb og studier. Vi har rett og 

slett ikke plass til flere kamper, og det er ingen god løsning for kvaliteten 

på norsk ishockey. Jeg mener spillerne regelrett er tråkket på i denne 

Metningspunkt 

NISOs forbundsleder Joachim Walltin kommenterer at NISO har forhørt seg med 

spillere fra alle klubbene i GET-ligaen, og samtlige mener man har nådd et metningspunkt 

når det gjelder antall kamper i ishockey. 

- Det er et viktig poeng at flertallet av norske ishockeyspillere ikke kan leve av lønn 

fra idretten sin. Flere spillere er kun ansatt som ishockeyspiller i 20%-stilling. 

Derfor bør det være selvsagt at ishockeyforbundet ikke kan kreve det samme av 

utøvere i en slik situasjon som av heltidsprofesjonelle spillere. For at kvaliteten på 

norsk ishockey skal bli best mulig, bør forbundet lytte til utøverne. Derfor er det 

svært viktig at spillerne blir hørt og tatt hensyn til før neste sesongs terminliste blir 

vedtatt, sier Joachim Walltin til NISO-aktuelt. 


saken, fastslår Johnsen. 

Han forteller om mange «snille arbeidsgivere» som tilpasser hverdagen 

for spillere som er rørleggere eller regnskapsførere ved siden av hockeykarrieren. 

- Men det er også spillere som sliter med å få seg jobb ved siden av. Det 

blir ikke lettere å få jobb når det pakkes på flere kamper og reiser. For de 

som studerer kan et studiested være langt mer fleksibelt enn et annet. Å 

slenge på ekstra kamper skaper masse trøbbel, sier Pål Johnsen, som også 

er NISOs kontaktmann i klubben. 

POeNgTrekk 

Få dager før NISO-aktuelts møte med Pål Johnsen har Storhamar fått 

beskjed om at klubben blir straffet med poengtrekk i to kamper. Grunnen 

er en ubetalt faktura på et transfercard for den svenske spilleren Andreas 

Gröndahl. 

- Å jobbe frem poeng i idrett kan sammenlignes med å jobbe frem markedsandeler 

i næringslivet. En bedrift posisjonerer seg i forhold til andre, 

illustrerer Johnsen. 

- En ting først. Vi har ikke utstyrt Andreas Gröndahl med bart og 

briller. Han var registrert som spiller i forbundet. Storhamar har ikke 

betalt regninga i tide - greit nok. Men hvorfor kan ikke forbundet sende 

inkassovarsel som andre kreditorer? Selv om forbundet og klubbene peker 

på hverandre for hvem som har skylda for reglene, gjør det ikke reglene 

bedre. Poengtrekk er rett og slett usportslig. Det påvirker både tabellposisjon 

og medaljemulighet for andre klubber. Jeg vil også spørre om lovligheten. 

Poengtrekk kan i verste fall sende klubber ut av ligaen med tap 

av arbeidsplasser som konsekvens. Et slikt scenario kan ikke være noen 

ønsket situasjon for norske hockeymyndigheter, sier Pål Johnsen. Han 

mener det nå er på høy tid spillerne i Get-ligaen setter seg ned sammen for 

å se på ulike problemstillinger i norsk ishockey.

- Ordningen er ikke 

uproblematisk 

Jusprofessor Henning Jakhelln mener ordningen 

med poengtrekk ikke er uproblematisk. 

På henstilling fra NISO kommenterer Jakhelln 

spørsmålet om poengtrekk for ubetalt transfercard 

på følgende måte: 

- En adgang til «poengtrekk» 

er ikke noe som uten videre 

kan legges til grunn uten særlig 

rettsgrunnlag, så som vedtektene 

for forbundet, men også særskilte 

avtaler kan tenkes å gi den 

formelle hjemmel for dette. Slik 

formell hjemmel er imidlertid 

ikke uten videre tilstrekkelig. 

Det rettslige spørsmål er om slikt 

«poengtrekk» kan opprettholdes, 

fordi det kan virke uforholdsmessig 

hardt overfor den enkelte 

klubb, og dermed være urimelig. 

Det rettslige utgangspunkt må da 

bygges på avtalelovens bestemmelse 

(§ 36) om at urimelige 

avtaler eller andre ordninger etter 

omstendighetene kan tilsidesettes 

helt eller delvis. 

- Generelt sett er det en 

rekke forhold som kan komme 

i betraktning. Det forekommer 

meg imidlertid at det som her 

er spørsmålet, er «poengtrekk» 

fordi en betalingsfrist er blitt 

oversittet. Det er med andre ord 

ikke snakk om «poengtrekk» 

begrunnet i usportslig opptreden 

eller andre former for ikke akseptabel 

adferd med tilknytning 

til idretten eller idrettsutøvere. 

Det er heller ikke her tale om 

«poengtrekk» ut fra hensynet til 

publikum, så som orden og skikk 

på idrettsanlegg med videre. 

- Om «poengtrekk» kan gjøres 

på slikt grunnlag får her stå hen. 

Det spørsmålet her dreier seg om, 

er en ordning med «poengtrekk» 

som særlig knytter seg til et rent 

økonomisk og/eller administrativt 

forhold. 

- I den anledning er det 

grunn til å legge vekt på det 

kan være mange grunner til slik 

forsinket betaling - fra det rene 

rot i betalingsordningen innen 

klubben, til det at man med vilje 

oversitter en betalingsfrist på 

grunn av sviktende økonomi. 

Det må også tas i betraktning at 

mye administrativt arbeid innen 

klubbene utføres av frivillige 

personer. Samtidig innebærer en 

fare for «poengtrekk» at det blir 

lagt et meget sterkt press på den 

enkelte klubb til å betale innen 

den fastsatte frist - og spørsmålet 

er derfor om dette betalingspresset 

kan bli for sterkt. Her er det 

for øvrig et problem som knytter 

til det forholdet som kan oppstå, 

at klubben kanskje ikke er enig i 

at man skylder så mye som det er 

krevd, men synes at den må betale 

for å unngå «poengtrekket». 

- Sammenfatningsvis er det 

derfor mitt inntrykk at spørsmålet 

om det er adgang til 

«poengtrekk» på grunn av forsinket 

betaling ikke kan besvares 

utvetydig med et ja eller et nei. 

Ordningen er med andre ord ikke 

uproblematisk. Her vil jeg nok 

likevel først og fremst peke på at 

ordningen ikke refererer seg til de 

sportslige/idrettsmessige forhold, 

og at ordningen fremstår som 

temmelig skjematisk, samtidig 

som den kan medføre - etter mitt 

syn - ganske så inngripende konsekvenser 

for den klubb det går 

ut over, i forhold til den «forseelse» 

det er tale om. 

Henning Jakhelln er professor 

ved Institutt for offentlig rett ved 

Universitetet i Oslo, og regnes 

som landets fremste ekspert på 

arbeidsrett. 

Ishockey 

- Kan ikke 

fungere som bank 

Hvorfor kan ikke NIHF benytte inkassovarsel 

som andre kreditorer ved innkreving 

av ubetalte regninger? Er ikke 

poengstraff en uvettig straff for en 

ubetalt regning? NISO-aktuelt kontaktet 

Norges Ishockeyforbunds fungerende 

generalsekretær Petter Salsten. 

Salsten forteller at forbundet benytter inkassobyrå ved innkreving 

av ubetalte fakturaer, men det stiller seg annerledes 

ved betaling av «transfers»/overganger. 

- Det er nedfelt i vårt reglement at spilleberettigelse automatisk 

inndras ved for sen innbetaling av faktura. Dette står 

også påført disse fakturaene, sier Salsten til NISO-aktuelt. 

- En klubb kan - f.eks. av likviditetshensyn - velge ikke å 

betale transferavgiften innen fristen, men kan da heller ikke 

benytte spilleren. 75 prosent av kostnaden det er snakk om 

er avgifter NIHF må betale til det andre nasjonale forbundet 

og IIHF (det internasjonale ishockeyforbundet) - med andre 

ord utlegg for forbundet, forklarer Salsten. Han sier forbundet 

ikke er i posisjon til «å fungere som bank for klubber 

med likviditetsproblemer», og derfor må ha «tilstrekkelige 

virkemidler» til å sikre at fakturaer blir betalt i tide. 

- Bare i Get-ligaen er det snakk om over 100 slike 

transfers, og det potensielle utlegget for NIHF er derfor 

betydelig. Gjennom prosedyren med inndratt spillertillatelse 

ved for sen innbetaling unngår man at klubber bestiller 

transferkort og benytter spillere uten å gjøre opp - noe som 

tidligere var til stor irritasjon hos både forbund og andre 

klubber - og som ble opplevd som unfair, sier Petter Salsten. 

- uheldIg fOr klubber deT raMMer 

Men poengtrekk kan føre til at klubber mister muligheten 

til å velge motstander i sluttspill, eller i verste fall mister 

mulighet for sluttspill med betydelig inntektstap som 

konsekvens. En videre konsekvens av dette kan være tapte 

arbeidsplasser. Hva mener NIHF om dette? 

- NIHF mener at brudd på reglementet, med den konsekvens 

at poeng trekkes, og dermed mulighet for ytterligere 

konsekvenser som antydet ovenfor, er uheldig for alle 

klubber det rammer. Men det er også slik at klubber som 

selv har fulgt reglementet, og som taper kamper for klubber 

som ikke har gjort det, forventer at dette får konsekvenser 

for gjeldende klubb. NIHF mener at disse konsekvensene 

må stå i forhold til den mulige gevinsten det er å bryte 

regelverket. Om ikke kan vi risikere at klubbene som har 

fulgt boka, men tapt kampene, havner i situasjoner hvor de 

enten ikke kan velge motstander i sluttspill, ikke kommer 

til sluttspill, eller eventuelt rykker ned, sier Petter Salsten til 

NISO-aktuelt. 

Bør ta diskusjon etter sesongen 

- Det er ingen hyggelig situasjon å bli fratatt poeng. Vi er nå opptatt 

av å komme oss videre, og aksepterer straffen med bakgrunn 

i reglementet. Samtidig mener vi det er på tide å ta en diskusjon 

etter sesongen om poengtrekk er korrekt virkemiddel, sier daglig 

leder i Storhamar Dragons, Carl Oscar Bøe Andersen, til NISOaktuelt. 


8 

NISO-undersøkelsen 2009 - media 

TV2 på Till 

TV2 går til topps på en måling 

NISO har utført blant spillerne 

i Tippeligaen og Adeccoligaen. 


I høstens NISO-undersøkelse ble spillerne 

spurt hvilke sportsmedier de har størst tillit 

til. Med svaralternativene NRK, Aftenposten, 

TV2, VG, Dagbladet, NTB og «andre» kunne 

spillerne krysse av for et eller flere svaralternativer 

- noe rundt 200 spillere har gjort. TV2 

scorer høyest (32,53%) foran NRK (31,83%). 

Aftenposten (11,07%) og VG (10,73%) kommer 

på de neste plassene. 


TV 2 scorer høyest på tillitstoppen blant spillerne 

i Tippeligaen og Adeccoligaen. Hva er 

din umiddelbare kommentar til det, redaksjonssjef 

Vegard Jansen Hagen? 

- Det er hyggelig at vi har tillit. Det er 

ikke en selvfølge. TV2-sporten er i en spesiell 

situasjon der vi både er rettighetshaver som 

skal bygge et populært, engasjerende produkt, 

samtidig som vi skal ivareta vår tradisjon for 

kritisk journalistikk innenfor det samme satsingsområdet. 

Dette er det ikke mange redaksjoner 

som gjør. Desto mer hyggelig er det at 

jobben vi gjør blir både verdsatt og respektert. 

Det forteller meg at spillerne ser behovet for å 

ha en balansert og mangfoldig dekning. 

Hvorfor tror du TV2 scorer høyest? 

- Fordi vi har sterke fagfolk i front og jobber 

steinhardt med å være korrekt, profesjonell 

og tillitvekkende i alle ledd. Og fordi vi 

elsker fotball. Der er vi og spillerne helt enige. 

Uten lidenskap for det vi holder på med er 

vi ingenting. TV2s fotballsatsing er bygget på 

lidenskap og kunnskap i like doser. Det tror 

jeg skaper tillit hos spillere og publikum. 

TV-selskapene TV2 og NRK får betydelig 

høyere «tillitsscore» i forhold til papiravisene. 

Hva er din kommentar til det? 

- Vi er tettest på formidlingen av det som 

skjer. TV er her og nå, og med få unntak av en 

kryssklippende «diablo» en ærlig, direkte og 

ekte formidling av høydepunkter og synspunkter. 

Hva med TV2s fotballsatsing for 2010- 

sesongen? 

- Ingen revolusjon. Vi skal bli enda bedre 

på alt vi gjør. Og vi skal gjøre oss fortjent til 

aktørenes tillit. Neste år knuser vi NRK!

iTsTOppeN 

Erik Thorstvedt, Bengt Eriksen, Davy Wathne, «Mini» Jakobsen og Petter Myhre i TV2s FotballXtra-studio (TV2 AS) 

Spillerne har mest 

tillit til tv-kanalene 

Spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen har svart på 

spørsmålet om hvilken medieaktør de har mest tillit 

til. TV2 og NRK kom best ut. For meg er det overraskende 

at tv-kanalene har såpass mye større tillit blant 

spillerne - enn aviser som Aftenposten og VG. 

TV blir ofte sett på som brutalt for intervjuobjekter. Man 

blir stilt mange spørsmål, men ender ofte med brutal 

klipping av et innslag, der bare bruddstykker av en 

setning blir tv-sendt. Jeg har ofte hørt reaksjoner fra 

spillere som føler seg ”klippet” i hjel. Når det gjelder 

avisene, og da spesielt VG og Dagbladet, skyldes nok 

lav score på tillit i stor grad spillerbørsene. Som tidligere 

terningkaster i Dagbladet, vet jeg litt om spillernes 

reaksjoner på mer eller mindre troverdige børspoeng. 

At de ikke alltid kjenner seg igjen i poengene som 

plasseres, spiller nok inn på vurdering av tillit. 

TV2 og NRK har rettighetene til å sende norsk fotball på 

Thomas Jørgen Kristensen 

kommentar 

thomas@niso.no 

tv - og har som følge av dette lettere tilgang til spillere 

gjennom eksklusivitet i forbindelse med kamper. 

Har medierettighetene noen betydning for hvordan 

journalister i TV2 og NRK oppfører seg? Er de ekstra 

varsomme? Jeg tror ikke det. Min opplevelse er ikke 

at TV2 og NRKs utsendte er spesielt mye snillere enn 

andre journalister. 

Går vi noen år tilbake, er jeg ganske sikker på at 

resultatet av denne undersøkelsen hadde vært jevnere. 

TV2s nåværende sammensetning av eksperter er etter 

min mening en viktig årsak til at kanalen scorer høyt på 

spillernes tillit nå. At tidligere landslagssjef Nils Johan 

Semb tok turen innom kanalen, før han gikk videre 

inn i rollen som toppfotballsjef, sier litt om hvilket nivå 

NISO-undersøkelsen 2009 - media 

kanalen har lagt lista på. Den samme effekten er jeg 

ganske sikker på at NRK har hatt gjennom sitt samarbeid 

med Egil Drillo Olsen. 

TV2 får nå betalt for den jobben de har gjort med å 

utvikle norsk fotball som tv-produkt. I tillegg har medieavtalen 

gjort kjørereglene for media klarere enn de 

var for noen år siden. 

Hva tenker så seerne/leserne når spillerne er så klare 

på hvem de har tillit til? Det er naturlig å tenke seg en 

sammenheng mellom spillernes tillit til medieaktørene 

- og seernes/lesernes tillit til de samme mediene. Og 

er spørsmålet om tillit noe redaksjonene vil bry seg om 

når de planlegger dekning av fotballsesongen 2010? 

Jeg tror svaret blir ja på begge spørsmålene - for dette 

henger sammen. Har du tillit hos spillerne, har du også 

tillit blant publikum. Og i en stadig tøffere mediehverdag 

er leserne og seerne viktigere enn noen gang. 

Uansett er det interessant at det nå er spillernes tur til 

å sette karakter på media. Premien er tillit. Vinneren 

er TV2. 


10 

NISO-undersøkelsen 2009 - gress 

AKer sTAdiON 

Til TOpps 

Norske fotballspillere mener Aker stadion har 

det beste banedekket. (foto: Molde FK) 

Aker stadion gikk til topps da NISO spurte Tippeligaspillerne hvilken bane de mener er best å 

spille på. - En god gressmatte skal være mjuk og innbydende, god å spille på og ikke for hard. 

Gressteppet skal være grønt og tett med et fint rutemønster slik du ser på tv, sier Moldes rutinerte 

banemester Øyvind Kormeseth til niso.no 

I beste «Groundsman of the Year»- stil har de 

profesjonelle spillerne i norsk fotball – som de 

fremste kjennere av et perfekt fotballunderlag – 

listet opp hvilken bane de mener er best å spille 


på. Tre naturgressbaner kom på de tre øverste 

plassene, og aller øverst troner Moldes hjemmebane 

Aker stadion. 

Banemester Øyvind Kormeseth har over tred- 

ve års fartstid i bransjen – blant annet fra Brann 

stadion. Han sørger for å slå gresset på langs og 

på tvers, holder gresslengden ca. 25 millimeter 

og gir banen en «vanndusj» etter behov. 

Kun én av ti spillere foretrekker kunstgress 

260 spillere i Adeccoligaen 

og Tippeligaen gir klart 

svar på hvilket underlag de 

foretrekker. Det spesielle 

med målingen i årets NISOundersøkelse 

er at nesten 50 

prosent av spillerne allerede 

spiller på kunstgress. 

Hvilket underlag foretrekker 

du under seriesesongen? 

kunstgress 08,85% 

naturgress 71,92% 

begge deler ok 19,23% 

vet ikke 00,00% 

På hvilket underlag spiller 

din klubb hjemmekamper? 



Hvis du skulle skifte klubb - hvilket underlag 

foretrekker du på din nye klubbs hjemmebane? 



spiller ingen rolle 20,69% 

vet ikke 00,77%

(og banemester Kormeseth) 

- Banen er jo elleve år gammel, og det har 

jo kommet gresstyper de siste årene som kan 

klippes enda lavere. Men banen kunne nok 

vært enda bedre hvis jeg hadde nyere utstyr til 

disposisjon, sier mannen som i følge spillerne 

er ansvarlig for Tippeligaens beste underlag i 

2009-sesongen. NISO tok også en prat med 

baneansvarlige i Viking og Start. Viking stadion 

og Sør Arena kom på henholdsvis andre og 

tredjeplass. 

- Det er viktig at banen er jevn og fin med 

- Kunstgress har to års holdbarhet 

Et flertall av norske fotballspillere mener 

kvaliteten på kunstgress blir så dårlig etter to 

års drift at det påvirker både spillets kvalitet og 

fører til flere skader. 

I NISO-undersøkelsen høsten 2009 ble spillerne 

i Tippeligaen og Adeccoligaen spurt hvor 

ofte de mener kunstgressarenaer bør legge nytt 

kunstgress i forhold til faktorer som spillets 

kvalitet og færrest mulig skader. Spillernes svar 

viser at kunstgress går ut på dato etter to år. 

Av de rundt 200 spillerne som hadde en 

gressdekke over det hele. Gresset skal være vannet, 

kortklipt og tilrettelagt for teknisk fotball, 

sier baneansvarlig Ivar Hognestad i Viking til 

niso.no 

- Vi har lyttet til spillerne, og jobbet etter det. 

Det ligger både kompetanse og hardt arbeid 

bak en god gressmatte, sier baneansvarlig Geir 

Lie på Sør Arena. En god gressbane skal være 

kortklipt, jevn og passe hard, mener Lie. 

mening om spørsmålet svarte 64,7 prosent (121 

spillere) at det bør legges nytt kunstgress etter 

to sesonger eller tidligere for å unngå skader 

som følge av underlaget. Det har lenge vært et 

ankepunkt mot kunstgress at banene blir altfor 

harde etter få års drift. 

Spillets kvalitet påvirkes også av dårlig underlag. 

56,7% av spillerne mener kunstgresset 

må skiftes ut etter to sesonger eller tidligere for 

å opprettholde en tilfredsstillende standard. 

- Det er betimelig å stille spørsmål om ikke 

NISO-undersøkelsen 2009 - gress 

Reale tall om gress 

Morten Stenseng Gulbrandsen 

kommentar 

morten@niso.no 

NISO gjennomførte sin første kunstgressundersøkelse i 

2003. Fem spørsmål med tydelige svar. Spillerne ønsket 

ikke kunstgress. NISO tok problemstillingen til den 

internasjonale spillerforeningen FIFPro i Amsterdam. I 

2005 gjennomførte NISO en ny og større undersøkelse. 

Resultatene satte for alvor temaet på dagsorden. I løpet 

av kort tid gjennomførte flere av FIFPros medlemsland 

tilsvarende undersøkelser. Tallmaterialet viste oppsiktsvekkende 

like resultater. Åtte av ti spillere ønsket 

naturgress i seriekamper. Kunstgress var akseptabelt i 

forsesongen. Norske spillere hadde forståelse for kunstgress 

i Nord-Norge – ikke i landet forøvrig. Påfølgende 

NISO-undersøkelse i 2007 viste at underlag hadde blitt en 

faktor ved klubbskifte. En definitiv faktor for flere spillere. 

De ville rett og slett ikke ville spille for «kunstgressklubber». 

2007-undersøkelsen viste også at aldersvariabelen 

var uinteressant. Like mange unge som gamle ønsket 

naturgress. Hva sier tallene for 2009? Færre spillere har 

deltatt enn sist, men for første gang omfatter undersøkelsen 

tilnærmet lik andel spillere med kunstgress og 

naturgress som hjemmebane. Drøye 260 spillere er med 

på undersøkelsen. 46 prosent spiller på kunstgress. 54 

prosent spiller på naturgress. Tallene forteller at norske 

spillere har fått større erfaring med kunstgress. Dette 

gjør også tallmaterialet mer interessant. Kanskje også 

mer realistisk. Eventuelle myter om kunstgress kan fort 

bli historie når spillerne knytter identitet og nærhet til underlaget 

på egen hjemmebane. Og færre har naturgress 

som preferanse enn tidligere. Men tallene er uansett 

klokkeklare. Kun én av ti spillere foretrekker kunstgress 

under seriesesongen. Kun én av ti foretrekker kunstgress 

i ny klubb. Tilsvarende tall for naturgress er 7 av 10. 

Spillerne har også gitt klar beskjed om hvilke tre baner 

som er best å spille på - Aker stadion, Viking Stadion og 

Sør Arena. Alle tre naturgressbaner. Spillerne gir også 

beskjed om at kunstgressbaner bør skiftes ut etter to 

års drift. Årsak: bedre kvalitet og færre skader. Klar tale 

fra de som kjenner underlaget best. Og er det noen profesjonelle 

fotballspillere - i verden - som bedre kjenner 

forskjellen på kunstgress og naturgress enn spillerne i 

den norske Tippeligaen og Adeccoligaen? Er det noen 

land der «kunstgressrevolusjonen» er kommet lenger 

enn i Norge? Sett i denne sammenheng er kunstgressmotstanden 

som avsløres i NISO-undersøkelsen 2009 

fortsatt oppsiktsvekkende stor. Det er forsåvidt korrekt 

som VG påpekte at skepsisen til kunstgress avtar. Men 

det er som kjent fortsatt kjølig selv om gradestokken går 

fra 40 til 35 minus. 

det bør stilles krav om utskiftning etter et visst 

antall år, når det legges kunstgress på toppnivå 

i norsk fotball. Det som er helt klart er at det 

er viktig å lytte til spillerne. De trener og spiller 

kamper daglig på underlaget, og har derfor den 

beste kompetansen til å vurdere underlaget. Å 

overse spillerne når det er snakk om underlag, 

er direkte uansvarlig, sier NISOs forbundsleder 

Joachim Walltin. 


12 

- De skoene jeg måtte bruke 

var ikke stive nok i hælen. 

Dermed ble jeg skadet. Skoen 

var den direkte årsaken. Jeg 

måtte gjennom to akillesoperasjoner, 

og var ute i flere 

måneder på grunn av dette, 

sier Vidar Riseth til Nettavisen. 


94 prosent av spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen 

vil stå fritt i valg av fotballsko, viser en 

ny undersøkelse fra NISO. En viktig bakgrunn 

for den unisone holdningen er skader. Over 60 

prosent av spillerne mener fritt valg av sko har 

en skadeforebyggende effekt. 

vIkTIg verkTøy 

Fotballsko er spillernes viktigste verktøy. I de 

fleste utenlandske klubber kan spillerne selv 

velge sko. I Norge er det bare Brann av Tippeligaklubbene 

som gir spillerne den samme 

bestemmelsesrett. Mange spillere har fått merke 


tvungent skovalg på kroppen. Nettavisen har 

snakket med Vidar Riseth. 

- For de aller fleste i en stall på 20-22 spillere 

er ikke dette et problem. Men for fire, fem eller 

seks spillere i en så stor tropp kan fritt skovalg 

være forskjellen på å spille eller være skadet, 

mener stopperveteranen. 

belgISk MOdell 

- Nå har vi tatt temperaturen på denne saken. 

94 prosent sier sitt. Så skal vi ha en ny runde 

med spillerne på nyåret. Da får vi se hva vi gjør 

videre. At spillerne er komfortable og fornøyde 

med de skoene de bruker, er en forutsetning for 

å gjøre kvaliteten på norsk fotball best mulig. 

NISO mener derfor det må være mulig å finne 

en løsning som er bedre enn dagens, og er 

innstilt på å jobbe for å oppnå dette, kommenterer 

NISOs konstituerte forbundsleder Joachim 

Walltin. 

Et aktuelt alternativ kan være den belgiske 

modellen. Der får spillerne gratis utstyr fra 

klubbens leverandør, men står fritt til å kjøpe 

sko fra andre leverandører hvis de ønsker det. 

Tidligere NISO-tillitsvalgt i Tromsø og nåværende 

Brann-trener Steinar Nilsen skjønner godt 

problemstillingen. 

- For oss har det vært veldig positivt at spillerne 

NISO-undersøkelsen 2009 - fotballsko 

Fotballsko: 

- spillerne vil ha valgfrihet 

tall fra nISounderSøkelSen 

2009 

(fotballSko) 

Hvilken skadeforebyggende 

betydning har riktig valg av sko? 

stor betydning 60,15% 

passe betydning 28,35% 

liten betydning 06,51% 

vet ikke 04,98% 

burde spillere stå fritt i valg av fotballsko? 

ja 93,89% nei 02,67% vet ikke 03,45% 

Hvilket fotballskomerke benyttes i din klubb? 

Umbro 36,78% 

Diadora 21,84% 

Adidas 21,46% 

Puma 11,49% 

Valgfritt 08,42% 

selv kan finne 

de skoene som 

passer dem best 

individuelt. 

Klubben stiller 

et visst antall par 

til disposisjon 

hver sesong. Så 

plukker spillerne 

selv sko. Skoene 

er det viktigste 

verktøyet, så 

dette oppfattes 

veldig positivt fra 

spillernes side, 

sier Nilsen til 

Nettavisen. 

John Bramhall (foto: PFA) 

PFA: - Underlig norsk praksis 

- At spillerne er best mulig rustet for å gjøre en god 

jobb er jo til fotballens beste. Derfor er det viktig at norske 

spillere står på for å få bruke de fotballskoene som 

er best for den enkelte. Hva er poenget med at spillere 

skal tvinges til å bruke sko de ikke liker, kommenterer 

John Bramhall, nestleder i den engelske spillerforeningen 

PFA. 

Hvilket fotballsko-merke er optimalt for deg? 

Adidas 63,20% 

Nike 22,92% 

Puma 05,90% 

Umbro 06,25% 

Diadora 01,39% 

Mizuno 00,34% Vidar Riseth (foto: Digitalsport)

Foto: geIr-Ove hauge 

Årets spiller 2009 

Årets 

spiller 2009 

– tiende gang 

Da vi begynte planleggingen av Årets spiller 

2009 ble det tenkt mye, og høyt, om hvordan vi 

best mulig kunne markere at det er tiende gang 

spillerne selv kårer sine favoritter i NISO-regi. 

Ideen om å kåre tiårets spiller ble kjapt lansert 

og fra scenen på Grand Hotel 8.11 ble Hege 

Riise og Ole Gunnar Solskjær hedret som spillernes 

favoritter fra de ti gangene årets spiller 

har blitt kåret. Et stolt og viktig øyeblikk i Årets 

spiller-historien. 

Det at arrangementet har holdt sin sterke posisjon 

gjennom disse årene, skyldes aller mest at 

VARM VELKOMST: Konstituert forbundsleder, Joachim Walltin, ønsker 

Ole Gunnar Solskjær velkommen til prisutdelingen. 

dette er kåringen som betyr mest for spillerne. 

Dette hører vi spillerne si, men ser det også i 

praksis gjennom høy deltakelse ved avstemning 

og stor interesse for å stille opp som gjester. I år 

var samtlige individuelle prisvinnere tilstede – 

og det er vi stolte av. 

I år delte NISO ut rekordmange priser. Aldri 

har vi hatt med oss flere samarbeidspartnere. 

TV2 sendte direkte fra utdelingen. Magnor 

hadde i samarbeid med spillerne designet prisene 

som ble delt ut. Spillerne legger premissene 

for kvelden. DJ var Jan Gunnar Solli, spillerne 

bidrar som prisutdelere, bestemmer i stor grad 

hvor spillerfesten skal avholdes (i fjor Cosmo 

og i år La Belle Sole). Vi er stolte og glade over 

engasjementet fra spillerne. 

Stemningen rundt bordene sa oss ganske 

raskt at det så ut som spillerne hygget seg også i 

år – sammen med samarbeidspartnere og andre 

inviterte gjester. Vi gleder oss allerede til Årets 

spiller 2010. 

Takk for en strålende kveld og gratulerer til 

alle prisvinnere! 

Hilsen NISO 

PAUSESHOW: Raske Menn i aksjon på scenen i pausen under prisutdelingen. 



14 


La Belle Sole 

Grand Hotel

HEDERSMANN: Claus Lundekvam fikk NISO-Norsk Tippings hederspris 

overrakt av Norsk Tippings Tore Elman Tangen og Silje Vaadal. 

AVSLUTNING: 

Chand fra X-Faktor avsluttet 

prisutdelingen fra scenen. 

ÅRETS SPILLER: John Carew kom direkte fra kamp med Aston Villa, 

og tok i mot prisen av statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Kirke og 

Kulturdepartementet. 

FOTBALLPRAT?: Per A. Flod, Frode Olsen og John Carew. 

FORNØYD PRIS- 

VINNER: John Carew. 

JODA, EIRIK; ØRN/HORTEN ER NOK BEDRE 

ENN BRANN: Eirik Bakke og Silje Vaadal. 


PRESIDENTEN: 

Jan Gunnar Solli, alias 

fotballpresident Sondre 

Kåfjord, improviserer 

fra scenen. 

PROGRAMLEDEREN: 

Dag Solheim ledet som vanlig 

prisutdelingen fra scenen. 


16 


Årets spiller 2009 – vinnerne: 

NORSK TIPPING 

Årets spiller fotball, menn 

BREDE HANGELAND 

Tidligere vinnere: 

Årets spiller: 

2000 Erik Mykland 

2001 John Arne Riise 

(i tillegg kåret til 

Årets idrettsutøver) 

2002 John Arne Riise 

2003 Claus Lundekvam 


2005 John Carew 

2006 Ole Gunnar Solskjær 



2009 Brede Hangeland 

NORSK TIPPING 

Årets spiller fotball, kvinner 

THORA HELGADOTTIR 


Årets spiller: 

2000 Hege Riise 



2003 Dagny Mellgren 

2004 Kristy Moore 

2005 Ingvild Stensland 

2006 Marie Knutsen 

2007 Ane Stangeland Horpestad 

2008 Ingvild Stensland 

2009 Thora Helgadottir 

MELDING (1) 

Dette var en 

veldig hyggelig 

kveld! Jeg kommer 

tilbake neste år, 

dette vil jeg ikke 

gå glipp av. 

(Erik Nevland) 

MELDING (2) 

Super kjekk 

kveld, selv om jeg 

måtte jobbe som 

flyvert på turen 

over fra Manchester. 

Veldig hyggelig! 

(Bjørn helge riise)

SPAREBANK1 

Årets spiller fotball, Tippeligaen 

ERIK HuSEKLEPP 


Årets spiller i Tippeligaen: 

2000 Ørjan Berg 

2001 Ørjan Berg 

2002 Jonny Hanssen 

2003 Martin Andresen 

2004 Alexander Ødegaard 

2005 Christian Grindheim 

2006 Steffen Iversen 

2007 Thorstein Helstad 

2008 Alanzinho 

2009 Erik Huseklepp 

RICA 

Årets spiller fotball, Toppserien 

THORA HELGADOTTIR 


Årets spiller i Toppserien: 

2001 Solveig Gulbrandsen 

2002 Ingrid Camilla Fosse Sæthre 

2003 Solveig Gulbrandsen 

2007 Ane Stangeland Horpestad 

2008 Guro Knutsen 

2009 Thora Helgadottir 

Fra venstre: Kristine Mølderup, 

Hege Riise og Thora Helgadottir 


MELDING (3) 

Hadde en veldig 

hyggelig kveld på 

søndag! Takk skal 

dere ha for et 

veldig bra organisert 

arrangement! 

(Otto fredrikson) 

MELDING (4) 

Super kveld! Og 

jeg oppfordrer 

alle til å drikke 

MOT-vann når det 

kommer i butikkene. 

(vidar riseth) 


18 



SKINS 

Årets profil 

ERIK HuSEKLEPP 


Årets profil: 

2000 Torgeir Bjarmann 

2001 Torgeir Bjarmann 

2002 Erik Holtan 

2003 Tommy Berntsen 

2004 Erik Hagen 

2005 Kristofer Hæstad 

2006 Chinedu Ogbuke 

2007 Alanzinho 

2008 Raymond Kvisvik 

2009 Erik Huseklepp 

Fra venstre: Nils Inge Valland, 

Erik Huseklepp og Bjørn Tore Kvarme. 

HMH CARGO 

Årets spiller, Adeccoligaen 

LARS LAFTON 


Årets spiller 

i 1. divisjon/Adeccoligaen 

2000 Tommy Øren 

2001 Erik Hagen 

2002 Morten Gamst Pedersen 

2003 Markus Ringberg 

2004 André Nevstad 

2005 Daniel Nannskog 

2006 Mattias Andersson 

2007 Kenneth Kvalheim 

2008 Morten Fevang 

2009 Lars Lafton 

Fra venstre: Hans-Martin Hallberg, 

Lars Lafton og Jan-Gunnar Solli. 

MELDING (5) 

Takk for at dere 

gjorde kvelden 

perfekt for meg! 

(terje scavenius) 

MELDING (6) 

Dette var veldig 

hyggelig! Helt 

topp! Ses igjen 

neste år! 

(rune jarstein)

Gi rasisme rødt kort-prisen 

NASRA ABDuLLAH 


gi rasisme rødt kort-prisen 

2003 Simon Mesfin 

2004 Andreas Aas Thorud 


2006 Freddy Dos Santos 

2007 Elle Márjá Heatta 

og Morten Gamst Pedersen 

2008 Peter Werni 

2009 Nasra Abdullah 

Fra venstre: Henrik Solvorn Fjeldsbø, 

Nasra Abdullah og Thor Gjermund Eriksen. 

7-ELEVEN 

MOT-prisen 

RuNAR BERG 

MELDING (8) 

Takk for hyggelig 

oppmerksomhet 

fra scenen, men 

det holder med et 

glass Champagne i 

kveld, Champions Leaguekamp 

igjen på onsdag vet 

dere! 

(røa-spillerne) 

Fra venstre: Runar Berg og Vidar Riseth. 

Årets spiller 2008 2009 – vinnerne: 

MELDING (7) 

Takk for sist – og 

takk til alle som 

har stemt på meg. 

Jeg hadde en veldig 

bra kvelD! 

(Erik huseklepp) 


BLE FESTEN I GÅR DYR? 

|SPAR SMARTERE, TA EN FEST MED GOD SAMVITTIGHET! 

Spar smartere hos Nordnet med optimale investeringsmuligheter og lavest mulig kostnader. 

Velg blant aksjer på en rekke markeder, eller flere hundre fond fra et stort utvalg av kjente 

fondsforvaltere fra inn og utland. Minste sparebeløp er kun 100,- i de fleste fondene! 

| LES MER PÅ | LES MER PÅ WWW.NORDNET.NO 

WWW.NORDNET.NO 

20 


Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan så vel øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen.

SpareBank1 

Årets lag fotball, menn 

Keeper: 

Jon Knudsen (Stabæk) 

veNStre bacK: 

Knut Olav rindarøy (Molde) 

MIdtStOppere: 

brede hangeland (Fulham) 

Kris Stadsgaard (rosenborg) 

høyre bacK: 

Mikael Lustig (rosenborg) 

MIdtbaNe: 

Makhtar thioune (Molde) 

pontus Farnerud (Stabæk) 

anthony annan (rosenborg) 

christian bolanos (Start) 

SpISS: 

erik huseklepp (brann) 

rade prica (rosenborg) 

NKS 

Årets lag fotball, kvinner 

Keeper: 

thora helgadottir (Kolbotn) 

veNStre bacK: 

camilla huse (røa) 

MIdtStOppere: 

Maren Mjelde (arna-bjørnar) 

trine rønning (Stabæk) 

høyre bacK: 

Ingrid ryland (arna-bjørnar) 

MIdtbaNe: 

Lise Klaveness (Stabæk) 

Marie Knutsen (røa) 

anneli giske (Fløya) 

Katrine pedersen (Stabæk) 

SpISS: 

Isabell herlovsen (Kolbotn) 

Kristy Moore (Stabæk) 



22 



NORDNET 

Årets unge spiller, menn 

MADS STOKKELIEN 


Årets unge spiller: 

2000 Trond Fredrik Ludvigsen 

(Årets talent) 

2001 Rune Bolseth (Årets talent) 

2002 Martin Wiig (Årets talent) 

2003 Tomasz Sokolowski og 

Jone Samuelsen 

(like mange stemmer) 

2004 Daniel Fredheim Holm 

2005 Per Ciljan Skjelbreid 

2006 Tarik Elyounoussi 

2007 Alexander Tettey 

2008 Tarik Elyounoussi og 

Vegard Forren 

2009 Mads Stokkelien 

Fra venstre: Anders Skar, 

Mads Stokkelien og Eirik Bakke. 

LO 

Årets unge spiller, kvinner 

EMILIE HAAVI 


Årets unge spiller 

2000 Leni Kaurin (Årets talent) 

2001 

2002 Reidun Nilsen (Årets talent) 

2003 Runa Vikestad (Årets talent) 

2004 Isabell Herlovsen 

2005 Guro Knutsen 

2006 Elise Thorsnes 

2007 Maren Mjelde 

2008 Maren Mjelde 

2009 Emilie Haavi 

Fra venstre: Grethe Fossli, 

Lise Klaveness og Emilie Haavi. 

MELDING (9) 

Jeg er veldig 

stolt over at 

spillerne har 

stemt meg fram 

som Årets spiller 

– takk for en flott kveld! 

(Brede hangeland) 

MELDING (10) 

Takk for prisene 

– jeg hadde en 

strålende helg! 

(mads stokkelien)

SPAREBANK1 

Årets prestasjon 

MADS STOKKELIEN 


MELDING (11) 

Takk for en festlig 

aften med god 

mat, upåklagelig 

underholdning 

og mange flotte 

representanter fra 

idretten. 

(nasra abdullah). 

De fem kanDi- 

Datene til Årets 

Prestasjon var: 

Rade Pricas 

- frisparkperle mot Aalesund. 

Erik Huseklepp 

- frekk scoring i kampen 

Stabæk-Brann. 

Mads Stokkelien 

- brassescoring mot 

Sandefjord. 

Cristian Bolanos 

- volleyscoring hjemme 

mot Tromsø. 

Morten Gamst Pedersen 

- avslutter et meget godt norsk 

angrep med iskald scoring 

mot Skottland. 


24 



NORSK TIPPING 

NISOs hederpris 

TERJE SCAVENIuS 

NISOs advokat Terje Scavenius 

er selvsagt fast gjest 

under Årets spiller hvert år. 

I år var han uvitende om at 

hans tilstedeværelse ville 

ende opp som kveldens 

hovedrolle. 

tekst: thOMaS KrISteNSeN 

Scavenius fikk NISOs hederspris, den høyeste 

utmerkelsen spillerforeningen deler ut. 

- Jeg ble helt klart overrasket, ja. Jeg 

forventet ikke å bli hedret. Jeg ble både stolt 


niSOs hederspris: 

2003 Morgan Andersen 

2004 Henning Berg 

2005 LOs juridiske avdeling 

2006 Dag Solheim 

2007 Ole Gunnar Solskjær 


2009 Terje Scavenius 

og glad, og jeg skjønte etter hvert, før navnet 

ble ropt opp, at det måtte bli meg. Det er 

ikke mange som har vært i Høyesterett, sier 

Terje Scavenius til NISO-aktuelt. 

Scavenius legger ikke skjul på at kampen 

for å sikre idrettsutøvere like rettigheter som 

andre arbeidstakere, har vært tøff. En høyesterettsdom 

fra 2006 står som en milepæl i 

NISOs historie. Terje Scavenius førte saken 

til Jonas Jonsson helt til Høyesterett. 

- Det har vært vanskelig. Myndighetene, 

eller staten, ønsket til å begynne med ikke at 

utøverne skulle ha disse rettighetene. Dermed 

måtte vi ta saker opp til høyesterett, sier 

Scavenius. 

Hva betyr denne prisen for deg? 

- Det er en bekreftelse på at vi har gjort noe 

MELDING (12) 

Veldig hyggelig 

kveld! Jeg kommer 

gjerne tilbake! 

(Harmeet singh). 

Overrasket 

hedersmann 

enerly: - veldig fortjent 

Dagfinn Enerly er en av NISOs medlemmer som 

har hatt mye å gjøre med hedersprisvinner Terje 

Scavenius. Han er meget godt fornøyd med at 

Scavenius fikk hedersprisen under Årets spiller 

på Grand Hotel, sammen med Tor Trondsen delte 

han også ut prisen til årets hedersprisvinner. 

- Det er veldig fortjent at Terje får denne prisen. 

riktig. Det er også viktig med tanke på alt 

det som skjer innen idretten. Vi er inne i en 

turbulent tid når det gjelder rettigheter og 

plikter, avslutter Scavenius. 

Konstituert forbundsleder i NISO, 

Joachim Walltin, overrakte prisen til Terje 

Scavenius. Walltin understreker viktigheten 

av Scavenius’ arbeid for spillernes rettigheter. 

- Det er veldig fortjent at Terje Scavenius 

mottar denne prisen for sin innsats. Han har 

vært en viktig støttespiller for NISO over 

lang tid - og han har en stor del av æren for 

at medlemmene våre har sikret seg viktige og 

helt nødvendige rettigheter. NISO ser frem til 

videre samarbeid med Terje Scavenius og vil 

gratulere så mye med den gjeve prisen. 

Han har hjulpet mange spillere i tunge saker. 

Terje hjelper alle – ingen er for stor – ingen er for 

liten. Jeg er veldig takknemlig for den jobben han 

har gjort for meg. Han er en strålende type, som 

ikke bare er en god rådgiver, men også en veldig 

god venn, sier Daginn Enerly til NISO-aktuelt.


joachim Walltins 

tekst, lest oPP fra 

scenen unDer PrisutDelingen: 

Det er er en stor ære å dele ut 

NISO og Norsk Tippings hederspris. 

Årets hedersprisvinner 

har gjort en særdeles viktig 

jobb for våre medlemmer og 

har jobbet tett med oss siden 

siste halvdel av nittitallet. 

Prisvinneren har vært sentral 

i arbeidet for å sikre utøverne 

best mulige rettigheter - og 

dette har ikke vært en enkel 

kamp, det vet vi. 

I desember 2006 opplevde vi 

en av de viktigste milepælene i 

NISOs historie. I en sak for en 

Tippeliga-spiller slo Høyesterett 

fast at skaden - som oppsto 

på fotballbanen - var å anse 

som en yrkesskade. Denne 

kjennelsen, hvor årets hedersprisvinner 

var helt sentral, 

har brøytet vei for mange 

spillere siden, og kommer til 

å bety veldig mye for mange 

flere i framtida. 

Det er en stor ære å tildele 

NISO og Norsk Tippings 

hederspris til advokat Terje 

Scavenius. 

Konstituert forbundsleder 

Joachim Walltin 


LO 

Tiårets spiller, menn 

OLE GuNNAR SOLSKJæR 

MELDING (13) 

Takk til alle 

vinnere, samarbeidspartnere 

og 

gjester for en 

strålende kveld! 

(Joachim walltin) 

LO 

Ti-årets spiller, kvinner 

HEGE RIISE 

MELDING (14) 

Takk til alle 

spillerne som 

stiller opp gang 

på gang. Takk for 

alle gode innspill 

underveis, alle bidrag og 

for at dere sammen med 

NISO gjør dette til en 

veldig hyggelig kveld. 

(thomas og elly i niso) 

26 



Fra venstre: Tor Arne Solbakken, 

Ole Gunnar Solskjær og Jørn Andersen. 

Fra venstre: Tor Arne Solbakken, 

Hege Riise og Niels Røine.

DU ER TØFF 

Alle toppidrettsutøvere har tatt noen tøe valg for å 

komme dit de er i dag. Å holde fokus på idretten krever at 

man prioriterer bort mye annet. For mange er skolegang 

noe som ofres. Vi synes det er tø gjort. 

Det du imidlertid må ha i bakhodet er at toppidrettsutøver 

er et yrke som ikke varer livet ut. Når man legger 

skoene på hylla har man mange år igjen i arbeidslivet. 

Samtidig er man godt voksen, og heltidsstudier er kanskje 

ikke det som lokker mest. 

For å vise vår beundring for dine modige valg har vi 

inngått et samarbeid med NISO. Vårt samarbeid gir deg 

og dine familiemedlemmer blant annet rabatterte priser 

på våre nettstudier. 

Når du studerer på nett kan du studere når og hvor du vil, 

og legge opp ditt eget løp i samsvar med idretten. På den 

måten kan du ha fokus på det du kan best, men samtidig 

bygge deg opp et solid fundament som gir deg ere 

muligheter når en ny karriere venter. 

Vi har mange spennende tilbud som strekker seg fra 

generell studiekompetanse til fag- og høyskolestudier. 

Og du kan starte et studium akkurat når det passer deg. 

Se www.nks.no/niso for detaljert informasjon om 

spesialtilbudet. 


28 



tekst: thOMaS KrISteNSeN 

”de som har mest peiling er spillerne. 

det at de har stemt meg fram til denne prisen, 

betyr veldig mye for meg” 

Brede Hangeland har hatt et strålende fotballår 

i 2009. Suksess med Fulham i Premier League, 

spill i Europaligaen for Fulham og på landslaget 

er en negativ trend snudd med gode resultater 

i 2009. - Denne prisen er en utrolig stor ære. 

Jeg er veldig fornøyd og stolt over å bli stemt 

fram av spillerne. Det er veldig mange som har 

en mening om fotball, men veldig få som har 

peiling. De som har mest peiling er spillerne. 

Det at de har stemt meg fram til denne prisen, 

betyr veldig mye for meg, sier Brede Hangeland 

til NISO-aktuelt. 

Etter å ha levert solid for Viking i Tippeligaen, 

gikk ferden videre til FC København for den 

tidligere Vidar-spilleren. Suksess i den danske 

storklubben åpnet døra for guttedrømmen. Spill 

i England. 

- Jeg lever en drøm som spiller i Premier League, 

og nyter hver kamp. Det er nesten så man må 

klype seg litt i armen innimellom. Jeg har nådd 

målet mitt som fotballspiller, som guttunge var 

det å spille i England. Nå spiller jeg kamper 

mot Mancheser United, Liverpool og Chelsea, 

og får spille mot noen av verdens beste spillere 

som Gerrard, Drogba, Rooney og Torres. Jeg 

stortrives i Fulham og London, og har det veldig 

bra. Det er også veldig hyggelig å ha to andre 

nordmenn i klubben, sier Hangeland, med 

adresse til lagkameratene Bjørn Helge Riise og 

Erik Nevland. 

Etter en tid med spekulasjoner og rykter om 

klubbskifte til London-rival Arsenal, satte Hangeland 

navnet sitt på kontrakten som gjør han 

til Fulham-spiller til 2013. 

- Jeg er veldig glad for å ha signert ny kontrakt 

med klubben, og jeg håper dette setter 

en stopper for spekulasjonene om framtiden 

min. Det har vært fantastisk å oppleve så mye 

etter at jeg kom til klubben i starten av 2008. 

Det første halvåret var en tøff kamp for å 

holde plassen i Premier League. Forrige sesong 

endte med historisk topp-plassering i klubbens 

130 år gamle historie. I år har vi startet bra i 

Premier League og har vist at vi også kan bite 

fra oss i Europa - gjennom spill i Europaligaen 

- en meget viktig erfaring for klubben, sier 

Hangeland. 

VM-sluttspillet i Sør-Afrika til sommeren går 

uten norsk deltakelse, men landslagskapteinen 

legger ikke skjul på drømmen om et sluttspill 

med norsk deltakelse.- Landslaget har hatt 

gode resultater i 2009, vi er inne i god flyt, og 

det skal vi gjøre alt vi kan for å opprettholde. 

Det skal bli spennende å se hvilke motstandere 

vi får i kommende EM-kvalifisering. Jeg tror 

Drillo er rett mann til å ta oss til EM, men det 

er bare så og så mye han kan gjøre - resten er 

opp til oss ute på banen. Målet er selvsagt å 

være med på å ta Norge til et mesterskap. 

At det ble en to-trinns løsning på landslagssjefsrollen, 

ser Hangeland positivt på. 

- Jeg synes det er en veldig god løsning, og jeg 

er utrolig godt fornøyd både med Drillo og 

Ståle. Det er lenge til Ståle kommer, men jeg 

har gode erfaringer med ham som klubbtrener 

fra tiden i FC København. Dette er en god løsning 

for Norge. 

nevland: - Brede er i verdensklasse 

Erik Nevland kom til Fulham omtrent samtidig 

som Brede Hangeland, de har også spilt sammen i 

Viking og på landslaget. Nevland fullroser prisvinneren. 

- Det er velfortjent at Brede vinner denne 

prisen. Han er veldig viktig for oss både på og utenfor 

banen, en flott fyr som jeg bare har godt å si om. 

Som spiller er han i verdensklasse, og kunne etter 

min mening spilt for hvilket som helst lag i verden. 

Jeg er glad for at han har forlenget kontrakten med 

Fulham - det er veldig viktig for oss videre.

NISO-historie 

NISOs ukjente gründer 

NISO-StIfter: Rolf Herman Longnes har en sentral plass i NISOs historie 

(foto: Jan-Erik Østlie/LO-media) 

Høsten 1992. Rolf Herman 

Longnes har jobbet som 

kretssekretær i Vest-Agder 

Idrettskrets i 5 år. Året har vært 

turbulent. Den aktive håndball- 

og fotballtreneren er en 

pågående fagforeningsmann 

i Idrettsadministrasjonens 

tjenestemannslag – som er 

fagforeningen for de administrativt 

ansatte i norsk idrett – 

underlagt LO-forbundet Norsk 

Tjenestemannslag. Longnes 

har ambisjoner. Han vil ha 

flere medlemmer fra idretten. 


Forholdene er ikke bra for de mange ansatte. 

Gjennom ”Prosjekt: Idrett” tar han høsten 

1992 fatt på en reise til landets mange idretts- 

kretser. Formålet er å verve medlemmer. 14. 

desember 1992 kommer Longnes til Lillehammer. 

Den nordligste Mjøsbyen er på stigende 

OL-rus. Det er under 14 måneder til OL-ilden 

skal tennes på Stampesletta. Longnes banker 

på dører i Idrettens hus. Han driver oppsøkende 

virksomhet. Bak en av dørene sitter 

ishockeyspilleren Morgan Andersen. 

- God dag, mitt navn er Rolf Herman 

Longnes. Jeg lurte på om du hadde litt tid til å 

snakke fagforening med meg? NTLs representant 

står inne på Morgan Andersens lille 

kontor. Andersen er ansatt i en deltidsstilling 

i Idrettskretsen ved siden av jobben som ishockeyspiller 

for Lillehammer Ishockeyklubbs 

lovende mannskap. 

Førjulsbesøket fra NTL 14. desember 1992 

- på et lite kontor ved porten til Gudbrandsdalen 

– skal bli norsk idrettshistorie. 

- Utgangspunktet for reisevirksomheten i 

dette prosjektet var de mange uorganiserte 

administrativt ansatte i krets, særforbund og 

idrettsforbund, forteller Longnes 17 år senere. 

- Vi hadde et ønske om å styrke og synliggjøre 

dette innenfor norsk idrett. Planen var å 

fortsette med et nytt prosjekt. Det ble det aldri 

noe av. Reisene førte derimot til et helt annet 

prosjekt, fortsetter Longnes. 

- delT fOreldrereTT 

Prosjektet skulle bli NISO – Norske Idrettsutøveres 

Sentralorganisasjon – LOs minste 

forbund. Foreldreretten vil han dele med 

Morgan Andersen. Rett skal være rett. For 

Andersen ville organisere utøverne. 

- Vi i Landsforeningen tenkte at alle som 

jobbet i norsk idrett skulle kunne organisere 

seg. Vi var åpne for alt, og hadde også sendt 

ut et spørreskjema. Men vi hadde ikke spesielt 

fokus på utøverne. Det skal Morgan ha. Han 

hadde vært organisert da han spilte i Sverige, 

forteller Longnes. Han regner 14. desember 

som NISOs «fødselsdag». 

Men det var langt fra opplagt at en 

administrativt ansatt i norsk idrett - som 

Longnes var – skulle ta innspillet fra Morgan 

Andersen på alvor. Til tross for sitt oppdrag 

som fagforeningsmann på vervetokt, var han 

også representant for en idrettsbevegelse med 

en inngrodd skepsis og tvil til alt som luktet 

profesjonalisering og kommersialisering. 

TOk paSNINgeN 

Det var ikke gitt at profesjonelle idrettsutøvere 

– de som helt eller delvis levde av idretten – 

skulle bli tatt på alvor. For mange var begrepet 

profesjonell idrettsutøver fortsatt et paradoks. 

Så hvorfor skulle Longnes åpne for å la de fagorganisere 

seg i det tradisjonsrike forbundet 

Norsk Tjenestemannslag, og dermed legitimere 

idrettsutøveren som arbeidstaker? Mye 

kunne gått vesentlig annerledes, og Morgan 

Andersens innspill trengte ikke blitt tatt på 

alvor. Men Longnes tok pasningen. 

- For meg var det aldri noen problemstilling. 

Får du lønn for en ytelse så gjør du en 

jobb. Det var aldri tvil i min sjel. De profesjonelle 

idrettsutøverne var en ny gruppe arbeidstakere 

som trengte husly i fagbevegelsen, sier 

Longnes i dag. 

Etter møtet med Morgan Andersen satte 

han seg ned og skrev referat. Noen måneder 

senere var det opprinnelige ”Prosjekt Idrett” 

historie. Nye prosjekter skulle igangsettes. Og 

Rolf Herman Longnes’ kvaliteter var oppdaget. 

Han fikk jobb i Norsk Tjenestemannslag 

sentralt, der han fortsatt arbeider. 100 dager 

etter møtet med Andersen på Lillehammer 

satte han fart på organiseringen av norske 

idrettsutøvere. Mens hans medhjelper Morgan 

Andersen satt på et lite kott av et kontor i sitt 

hjem i OL-byen Lillehammer. Det skulle gå to 

år før idrettsutøverne fikk sin egen forening i 

NTL. Fire år senere – i 1999 – ble foreningen 

eget LO-forbund under navnet NISO. 


30 

Verving 2010 

Sterk medlemsvekst 

- Vi anbefaler NI 

karOlINe dyhre breIvaNg: 

- Bistand og støtte med kontrakter og 

regelverk, i tillegg til fordelaktige priser på 

forsikringer og andre goder, er eksempler på 

hvorfor man bør være medlem av NISO. 

pål grOTNeS: 

- Med NISO i bakhånd har spillerne større 

trygghet gjennom karrieren. For egen del 

opplevde jeg problemer med en agent da jeg 

spilte utenlands. Agenten stilte opp da jeg skrev 

kontrakten, men ikke da jeg fikk problemer. 

NISO fikk ryddet opp, og jeg kunne sette 

fokus på karrieren. Selv har jeg vært NISOmedlem 

i over 10 år, og jeg vil anbefale norske 

hockeyspillere å melde seg inn. Medlemskap 

gir fine fordeler, og juridisk bistand før man 

skriver kontrakter. Og med NISO-medlemskap 

står man ikke alene hvis det skulle oppstå et 

problem. 


JOhN Carew: 

- Det er utrolig viktig med en organisasjon 

som beskytter spillerne. Ulike problemer kan 

oppstå gjennom idrettskarrieren, og som spillernes 

organisasjon har NISO lang erfaring og 

fokus på våre interesser. 

MarIe kNuTSeN: 

- Å være medlem av NISO gir en økt trygghet 

i hverdagen som idrettsutøver. Med NISO i 

ryggen kan vi være sikre på at vi har noen 

som forsvarer våre rettigheter og som stiller 

opp om vi trenger hjelp og rådgivning. Dette 

fører til at jeg som utøver først og fremst kan 

konsentrere meg om de sportslige utfordringene. 

MadS haNSeN: 

- NISO ivaretar våre rettigheter. Dette gjør 

at vi utøvere får arbeidsro, og kan fokusere 

på vår idrett. Jo flere medlemmer NISO har i 

ryggen, jo tøffere kan de gå på i viktige forhandlinger. 

Alle utøvere drar nytte av NISOs 

arbeid. Derfor bør alle være medlemmer. 

heIdI løke: 

- Mine erfaringer med NISO er veldig positive. 

Jeg meldte meg inn, og trodde vel aldri 

helt at jeg skulle ha behov for hjelp, men så 

feil går det an å ta. Jeg havnet personlig midt 

oppe i en konflikt med daværende klubb. 

Det var da jeg oppdaget hvor verdifullt mitt 

medlemskap i NISO var. Med fantastisk støtte 

og hjelp fra NISO vant jeg saken og fikk 

fortsette håndballkarrieren der jeg selv ønsket 

og hadde rett til.

Verving 2010 

SO-medlemskap 

grO haMMerSeNg: 

- Som spiller håper man å slippe konflikter gjennom 

karrieren. Skulle en konflikt oppstå er det 

viktig å ha en spillerforening som NISO på vår 

side som sørger for at vi har gode arbeidsforhold. 

NISO-medlemskap gir også fordeler som 

forsikringer og studierabatt gjennom NKS - en 

ordning jeg selv har benyttet meg av. 

SINdre walSTad: 

- Klubber kan være hyggelige når du skriver 

kontrakt, men ikke nødvendigvis like hyggelige 

i en konfliktsituasjon. Da kan man fort bli 

”liten” som idrettsutøver. Jeg meldte meg inn 

i NISO for å ha ryggdekning ved behov, og 

fikk støtte og hjelp som var, bokstavelig talt, 

veldig verdifull da jeg trengte det som mest! Et 

veldig positivt «biprodukt» er at man får gode 

og rimelige forsikringer og bankordninger for 

seg selv og sin familie bare ved å betale for 

medlemskapet! 

MarTIN haNSeN: 

- NISO jobber for spillernes rettigheter og for 

at vi skal ha en trygg arbeidsplass. I tillegg 

til meget gode forsikringsordninger har de 

også rådgivere, samt rettshjelp om det skulle 

oppstå konflikter med arbeidsgiver. Dette gjør 

at vi kan ha fullt fokus på idretten. 

Brede Hangeland: 

- Alle norske spillere nyter godt av NISOs 

arbeid, og alle burde derfor være medlemmer. 

Som spillere står vi overfor stadig nye 

problemstillinger, og både individuelt og kollektivt 

er vi avhengige av det arbeidet NISO 

gjør på våre vegne. Medlemskap i NISO gir 

en rekke økonomiske fordeler, og viktigst av 

alt gir det verdifull støtte hvis og når en skulle 

trenge det. 

STIaN vaTNe: 

- Med NISO i ryggen sikres idrettsutøverne 

større trygghet i hverdagen. I tillegg tilbyr 

organisasjonen meget gunstige forsikringsavtaler. 

Nye brosjyrer 

NISO har hatt en sterk medlemsvekst i 2009, og 

intensiverer vervearbeidet i 2010. Til dette arbeidet har 

vi laget nye brosjyrer som frontes av blant andre Mads 

Hansen og Heidi Løke. 

Det er lett 

å bli NISO-medlem: 

www.niso.no 


32 

Transfernett 

- Et viktig vindu for kontraktsløse spillere 

Målvakt og NISO-medlem 

Lars Ivar Moldskred er kontraktsløs, 

og benytter nå 

NISOs transfernett for kontakt 

med nye aktuelle arbeidsgivere. 

- Det er viktig med en 

slik tjeneste for kontraktsløse 

spillere. Den engelske spillerforeningen 

PFA har et tilsvarende 

tilbud for sine medlemmer. 

Det er veldig bra NISO 

tar tak i dette, sier Moldskred 

til niso.no (foto: Digitalsport) 


- Flere spillere er per dags dato i den situasjon 

at de søker ny klubb. NISO ønsker med 

transfernett å bidra til at spillerne når ut til 

flest mulig med informasjon om sin situasjon 

og sine kvaliteter, sier NISOs konstituerte for- 

I tillegg til transfernett 

tilbys kontraktsløse spillere 

presentasjon med tekst og 

bilde på NISOs nettside. 

Spillerens eventuelle referansepersoner kan 

supplere med informasjon om spillerens 

kvaliteter. De gamle keeperkjempene Thomas 


Lars Ivar Moldskred (begge foto: Digitalsport) 

bundsleder Joachim Walltin til NISO-aktuelt. 

For at spillerens profil skal treffe bredest mulig 

er tjenesten laget på engelsk. 

- Vi anbefaler våre medlemmer å skrive på 

engelsk ved registrering, men det er ingen forutsetning. 

Ønsker spilleren kun å være aktuell 

for det norske eller skandinaviske markedet 

kan profilen selvsagt registreres på norsk, 

skriver niso.no om tjenesten. 

Tjenesten er kun inndelt etter idrett. Ved 

søk på håndball og fotball i NISOs transfernett 

vil spillerprofilen til registrerte kvinne- og 

André Ødegaard og Frode Grodås er Lars Ivar 

Moldskreds referanser. 

Thomas André Ødegaard betegner Moldskred 

som «utrolig treningsivrig og målrettet». 

- Han er flink til å lytte, samtidig som at 

han ønsker å lære bort. Et meget godt forbilde 

for andre spillere. Lars er uredd og meget 

sterk i én-mot-én-situasjoner. Han har en 

oppadstigende kurve når han gikk fra Strøms- 

herrespillere fremkomme i samme vindu. Når 

en spiller som er registrert i NISOs transfernett 

får ny arbeidsgiver er han/hun selv 

ansvarlig for å deaktivere sin spillerprofil på 

tjenesten. 

- Slik markedet har utviklet seg er dette et 

veldig viktig tiltak fra NISO. For min egen del 

er situasjonen alvorlig, men jeg er selvfølgelig 

optimist i forhold til ny målvaktjobb, sier Lars 

Ivar Moldskred til niso.no. 

Med Grodås og Ødegaard som referanser 

godset, sier Ødegaard. 

Frode Grodås beskriver Moldskred som 

en hardtarbeidende keeper «som har vært en 

fornøyelse å jobbe med». 

- Han har vinnervilje, humør og entusiasme 

som vi alle kan misunne ham. God teknisk 

keeper med stor rekkevidde. Ekstremt god én 

mot én. God arm og venstrefot til igangsetting, 

er karakteristikken fra Grodås.

«Det er bare fargen 

på drakta som teller!» 

www.redcard.no 

Kampanjen Gi rasisme rødt kort er et samarbeid mellom Norske 

Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) og Norsk Folkehjelp. 

Gi rasisme rødt kort-prisen 2007 

Gi rasisme rødt kortprisen 

til Heatta og 

Gamst Pedersen 

Elle Márjá Heatta og Morten årlige pris ble delt ut for femte gang. Prisen tildeles 

spillere som har gjort en markant innsats 

Gamst Pedersen ble tildelt Gi 

mot rasisme. Tidligere prisvinnere er Simon 

rasisme rødt kort-prisen 2007. Mesfin, Andreas Aas Thorud, John Carew og 

Prisene ble delt ut av Rosie Freddy dos Santos. 

Holmestrand og Saihou Sarr 

LES MER OM UTDELINGEN 

under Årets spiller på Grand PÅ SIDE 46. 

Hotel 11. november. 

Gamst Pedersen spilte kamp mot Manchester 

United samme dag Årets spiller 2007 ble arrangert. 

Kameraten Stig Werner Einsvik tok i 

mot prisen på Blackburnspillerens vegne. 

Gi rasisme rødt kort er et samarbeid mel- 

Morten Gamst Pedersen og forbundsleder 

lom NISO og Norsk Folkehjelp. Kampanjens Silje Vaadal under jurymøtet for Gi rasisme 

rødt korts landskonkurranse i 2006. 


Gi rasisme rødt kort takker våre samarbeidspartnere: 

Carew 

- Skulle du oppleve rasisme - 

gi beskjed, men hold hodet kaldt! 


Gi rasisme rødt 

korts nye poster 

distribueres fra januar 

Gi rasisme rødt kort har oversatt fotball- og samfunnsfilmen 

«Islamophobia» til norsk. 

Den offisielle posteren til aksjonsuken mot rasisme 

2009 i regi av FARE (Football Against Racism in 

Europe) 


Gi rasisme 

Gi rasisme 

rødt 

rødt 

kort-prisen 

kort 

2007 

Gi rasisme rødt kort- 

prisen til Heatta og 

Gamst Pedersen 

Elle Márjá Heatta og Morten 

Gamst Pedersen ble tildelt Gi 

rasisme rødt kort-prisen 2007. 

Prisene ble delt ut av Rosie 

Holmestrand og Saihou Sarr 

Ulik jobb – felles budskap: I september 

under presenterte Årets Gi rasisme spiller rødt på kort Grand og fagfor- 

Hotel bundet 11. Industri november. 

Energi sin nye felles poster. 

Deltakerne på posteren er organisert i begge 

forbund, og gir klar beskjed om hvorfor 

Gamst Pedersen spilte kamp mot Manchester 

inkludering og mangfold på arbeidsplas- 

United samme dag Årets spiller 2007 ble arsen 

er en viktig jobb for et bedre samfunn. 

rangert. Kameraten Stig Werner Einsvik tok i 

Industri Energi har vært en viktig støttespiller 

mot prisen for Gi rasisme på Blackburnspillerens rødt kort siden 2007. vegne. Den nye 

Gi posteren rasisme ble rødt tidligere kort er i høst et samarbeid distribuert mel- til 

lom NISO blant andre og Norsk Industri Folkehjelp. Energis lokale Kampanjens klubber og 

norske idrettslag. 

34 


Aksjonsuke mot rasisme i europeisk fotball 

årlige pris ble delt ut for femte gang. Prisen tildeles 

spillere som har gjort en markant innsats 

mot rasisme. Tidligere prisvinnere er Simon 

Mesfin, Andreas Aas Thorud, John Carew og 

Freddy Stabækspillerne dos Santos. markerer mot rasisme på Telenor Arena 25. oktober i år (foto: Digitalsport) 

Det europeiske nettverket mot rasisme i fot- 

LES MER OM UTDELINGEN 

ball – FARE – arrangerte sin årlige «aksjons- 

PÅ SIDE 46. 

uke» fra 15. - 27. oktober. Den utvidede uken 

omfattet markeringer og aktiviteter i flere 

europeiske land. Gi rasisme rødt kort i Norge 

A-pressen forlenget samarbeidet 

A-pressen besluttet i høst å forlenge samarbeidet 

med Gi rasisme rødt kort, og bevilget 500 000 kroner 

til kampanjens arbeid i 2009 og 2010. Gi rasisme 

rødt kort er godt fornøyd med fortsatt å ha A- 

Morten Gamst Pedersen og forbundsleder 

Silje Vaadal under jurymøtet for Gi rasisme 

rødt korts landskonkurranse i 2006. 


tok initiativ til markeringer i Toppserien for 

kvinner i serierunden 17. oktober, og tilsvarende 

for herrefotballens to øverste divisjoner 

helgen etter. 

pressen «på laget». Første ledd i samarbeidet er en 

ny skolekonkurranse med lokalaviser med oppstart 

på nyåret. A-pressen har vært Gi rasisme rødt korts 

samarbeidspartner siden 2003. 

Gi rasisme rødt kort takker våre samarbeidspartnere: 

Gi rasisme rødt kort takker våre samarbeidspartnere:


Gi rasisme rødt kort- 

prisen til Nasra Abdullah 

Nasra Abdullah (24) har spilt for 

Team Strømmen siden 2002, 

og allerede i sin første sesong 

representerte hun Gi rasisme 

rødt kort i en skolekonkurranse 

på Romerike. 9. november ble 

hun tildelt årets Gi rasisme rødt 

kort-pris. 


Nasra har over 40 landskamper for yngres 

landslag, og har også spilt på det norske Alandslaget. 

I 2008 ble hun av spillerne kåret til 

en plass på Årets lag. Til daglig jobber hun ved 

flyktningkontoret på Rælingen, og studerer til 

sosionom. 

- Mange unge som opplever fordommer og 

stigmatisering på bolig og arbeidsmarkedet 

møter idretten som en velkommen arena der 

ingen bryr seg om hudfargen er hvit, brun eller 

sort, sier Abdullah til redcard.no. Selv har hun 

opplevd fremmedfrykt og rasisme på nært hold. 

- I et telefonintervju til en jobb jeg var godt 

kvalifisert til endret arbeidsgiveren holdning 

da han skulle notere navnet mitt. Samtalen ble 

avsluttet, og han ga beskjed om å ringe senere. 

Jeg hørte aldri mer om den jobben. Jeg har møtt 

på boligeiere som kun ville leie ut til nordmenn. 

Jeg tror ingen av disse eksemplene er enestående. 

Mange opplever fremmedfrykt og rasisme 

daglig, sier Nasra Abdullah. Selv er hun glad for 

å ha et idrettsmiljø å gå til der holdninger som 

fremmedfrykt og rasisme er fraværende. 

- Innenfor dette temaet opplever jeg idretten 

som fordomsfri. Mine lagvenninner er opptatt 

av hvor god jeg er som fotballspiller. Når jeg 

opplever nederlag på andre arenaer, opplever jeg 

fotballtilværelsen som en opptur. Jeg tenker ofte 

på de som opplever stigmatisering, diskriminering 

og rasisme i andre deler av samfunnet, 

og som ikke har en arena som idretten der de 

opplever å kunne lykkes. Fraværet av en mestringsarena 

kan oppleves veldig tungt for mange, 

sier Abdullah. 

Hun mener det er ekstra viktig for idretten 

å markere sin samfunnsrolle som flerkulturell 

arena for å påvirke større deler av samfunnet. 

- Idrettens arbeid mot rasisme - som Gi rasisme 

rødt kort er et godt eksempel på - bør kunne 

ha en smitteeffekt til flere deler av samfunnet. 

Men dette arbeidet krever både kontinuitet og 

aktivitet. En faktor i rasisme er fremmedfrykt. 

Dette er noe idretten har tatt ved roten. Norsk 

idrett - og spesielt fotball som jeg kjenner til - 

Nasra Abdullah fikk årets Gi 

rasisme rødt kort-pris 

(foto: Digitalsport) 

kan være stolt av mange prestasjoner, men kampen 

som er tatt for et velfungerende flerkulturelt 

fellesskap er kanskje det vi skal være aller mest 

«Proffen på mottaket» fikk brobyggerpris 

Prosjektet «Proffen på mottaket” er en ny offensiv 

satsing fra Norsk Folkehjelp og NISO. Etter ti års samarbeid 

om kampanjen Gi rasisme rødt kort iverksetter 

de to organisasjonene konkrete tiltak på tema asylmottak. 

Med ”Proffen på mottaket” skal Norsk Folkehjelp 

og NISO bruke fotball som verktøy for å skape en 

bedre hverdag for de som er på mottak. Prosjektet 

stolte av. Denne stoltheten skal vi vise frem. Slik 

vil vi etterhvert nå frem til resten av samfunnet, 

mener Nasra Abdullah. 

skal også arbeide for å integrere mottaket tettere med 

lokalsamfunnet og på denne måten løse opp myter og 

fordommer. Stiftelsen Helse og Rehabilitering tildelte 

«Proffen på mottaket» kroner 500 000 som pilotprosjekt 

ved tildelingen i november. Søknaden ble også hedret 

med «Årets brobyggerpris». 


Returadresse: 

NISO 

Youngs gate 11 

0181 OSLO 

36 

Informasjon fra NISO 

Støtteordningen 

Søknadsskjema og informasjon vedrørende Støtteordningen vil 

bli sendt tillitsvalgt/klubb i løpet av kort tid. Frist for å søke støtte 

er 28. februar 2010. 

Adresseendring 

Dine forsikringer gjelder på den adressen du er registrert med i 

våre medlemslister. Det er viktig at du gir oss beskjed om 

adresseendring. 


B 

GI DIN HJERTESAK SOM JULEGAVE DU OGSÅ! 

Hør mer om Ravi, Erik og Ane sine hjertesaker 

og kjøp en julegave på: 

www.symbolskegaver.no 

Utdanningsstipend 

Mange hadde søkt NISO/Norsk Tippings utdanningsstipend ved 

søknadsfristen 1. desember. Søkerne vil få svar fra oss på nyåret. 

02300 

Gi beskjed til nærmeste Sparebank1-kontor eller servicenummer 

02300 ved skade som dekkes av forsikringer du har gjennom NISO. 

Redigert av Elly Retteråsen 

elly@niso.no

Årets spiller 2009 - Om NISO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?