Haiforskning på Svalbard - Norsk Polarinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Fig. 6. Håkjerring med påsatt akselerometer til å måle svømmeferdigheter med. Alle haiene vi fanget hadde en parasittisk hoppekreps i hvert øye som tydelig sees her. fisk på denne størrelsen. Den registrerte toppfarten var på 0,73 m/s og maksimal målt akselerasjon på latterlige 0,008 m/s 2 . Sideveis akselerometeret viste at haiene gjennomsnittlig brukte 6 sekunder på å slå halen fra en side, over til den andre siden, og så tilbake igjen. Altså helt ekstreme verdier for alt som har med fart å gjøre. Tilsvarende målinger gjort på ulike selarter viser at disse svømmer betydelig raskere enn håkjerringene, så spørsmålet som reiser seg er jo da hvordan haiene skulle kunne klare å ta levende sel. Vi tror haien fanger selene mens disse sover. Nyere forskning viser at sel ofte sover i vannet, både på overflaten, i vannsøylen og på bunnen. Når selen sover neddykket kommer den rolig til overflaten og puster innimellom før den sakte synker ned i dypet igjen. De såkalte ekte selartene, som omfatter sel omtalt her (ringsel, steinkobbe, storkobbe og klappmyss) sover på samme måte som landpattedyr; rolig, med øynene lukket 10 og såkalt bilateral symmetrisk søvn, hvilket betyr at begge hjernehalvdelene ”sover”. En håkjerring vil da rolig kunne svømme innpå en slik sel og ta den. Vi har ved flere anledninger under feltarbeid på Svalbard sett storkobber, både unge og voksne, sove i vannoverflata. Vi har da kunnet kjøre innpå disse med båt med påhengsmotor og ta på selen før denne våkner og stikker av gårde i full fart. En annen interessant sak i denne sammenheng var en undersøkelse utført på håkjerring i nordøstlige Stillehavet. Her fanget de haiene rett utenfor en koloni av sjøløver. Dette var i en periode hvor de unge sjøløvene var ute på sine første svømmeturer og man kunne kanskje forvente at de var lette byttedyr for haiene. Man fant ingen sjøløver i magene til disse håkjerringene, men derimot steinkobber. Russiske søvnforskere har funnet ut at sjøløver, i motsetning til de ekte selene, sover kun med en hjernehalvdel av gangen. Dette gjør at haiene ikke klarer å
Fig. 7. Håkjerring med påsatt satelittsender og akselerometer på vei ned i dypet for å samle inn informasjon. fange sovende sjøløver i vannet, mens steinkobber som er en ekte selart og sover med ”hele hjernen” blir tatt. Sel, som andre pattedyr, trenger regelmessig søvn, og på Svalbard kunne et alternativ være å legge seg opp på isen og sove for å unngå håkjerringa. Problemet er at da utsetter selene seg for angrep fra isbjørnen. Det er nok relativt sett mindre sjanse for å bli tatt av ei håkjerring når man sover i en nesten uendelig stor tredimensjonal vannmasse enn i de små todimensjonale is-områdene som er tilgjengelige og hvor isbjørnene jakter. I samarbeid med en kanadisk kollega instrumenterte vi også 20 håkjerringer med satelittsendere (figur 7) Dette er instrumenter som måler dybde og temperatur der haiene svømmer, og sender posisjoner hvis haiene kommer i overflata. Vi bestemmer på forhånd hvor lenge instrumentene skal være på og en automatisk utløsermekanisme løsner så senderen fra haien. Senderen flyter opp 11 til overflaten og sender de innsamlede data via satellitt til oss. Fordi håkjerringene sjelden er i overflata får vi stort sett bare posisjonen der hvor senderen løsner fra haien. Alle senderne ble satt på i Kongsfjorden-området (figur 8) og de med lengste varighet satt på i underkant av 200 dager. De fleste av håkjerringene gikk nordover fra merkeområdet og en del sendere utløstes i iskanten mellom Svalbard og Grønland. Noen sendere hørte vi aldri noe fra, noe som antakelig skyldes at de løstes ut på steder som var dekket av is. Den som hadde vandret lengst var en som hadde gått inn i russiske farvann sør i Barentshavet og da vandret rundt 1000 km på 59 dager. Vi hadde ellers en som var nord for Frans Josef Land på godt over 82 grader nord. Disse senderne viste oss også at haiene stort sett oppholder seg på mellom 50 til 200 m dyp, med den dypeste registreringen på 1560 m som tilsvarer det dypeste instrumentet kunne registrere. Håkjerringene
Page 1 and 2: Haiforskning på Svalbard Av Christ
Page 3 and 4: Fig. 2. Etter at første lina på 2
Page 5: Fig. 5. Her veies en håkjerring p
Page 9: etydelige mengder med arktiske sele

Haiforskning på Svalbard - Norsk Polarinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?