Haiforskning på Svalbard - Norsk Polarinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Fig. 1. Det skal være stålfortom og skikkelig størrelse på kroken når man fisker etter håkjerring. Her agnes med skinn og spekk fra storkobbe. for et rovdyr vi ikke hadde tatt høyde for. Dette måtte i tilfelle være et dyr som tok sel av ulike aldergrupper, ikke bare unger. Tankene våre gikk til håkjerringa som vi hadde masse fragmentarisk informasjon om og som ofte kunne ha sel i magen. Vi startet derfor opp et lite prosjekt for å studere mer i detalj håkjerringas potensielle rolle som predator på sel på Svalbard. Dette ville vi gjøre ved å studere dietten til en del håkjerringer, samt at vi ville sette ulike instrumenter på noen haier for å få mer kunnskap om deres svømmeferdigheter og vandringer. Feltarbeidet ble utført i Kongsfjordenog Krossfjorden-området på vestkysten av Spitsbergen med en fiskebåt som base første turen, og Norsk Polarinstitutts 6 forskningsskip Lance som base på den andre turen. Vi hadde med oss den erfarne fiskeren og fangstmannen Hans Lund fra Longyearbyen som uvurderlig hjelper. Han hadde snakket med flere eldre håkjerringfiskere om hva slags liner og agn som var best å bruke og hvordan linene burde settes. Vi endte opp med å bruke store haikroker (figur 1) med to meter lang stålfortom og omtrent 50 m mellom hver krok på ei vanlig kveiteline. Krokene ble agnet med biter av storkobbeskinn med spekk, og lina ble satt i skråninger helt ned til 300 meters dyp. Allerede på krok nummer to på den første dragningen fikk vi fast fisk, og da den første lina på 28 kroker var oppe hadde vi 9 store haier på dekk (figur 2). Det viste seg med andre ord å være lett å fange disse dyrene, samt at det måtte være mange av dem siden det var ei håkjerring på hver tredje krok. Så problemet var ikke å få fisk, men at vi fikk så mye materiale at vi måtte stoppe å fiske etter kortere tid enn vi hadde tenkt da fryseboksene ble fulle av prøver. Totalt fanget vi 45 håkjerringer som vi avlivet. Fra disse tok vi en mengde prøver til ulike undersøkelser som diett, forurensing, genetikk og annet. I tillegg til de som ble avlivet fanget vi 21 individer som ble utstyrt med ulike instrumenter som vi kommer tilbake til nedenfor, samt at ytterligere 10 håkjerringer var mer eller mindre spist opp av artsfrender mens de hang på lina (figur 3). En moderne måte å studere dietten på er ved å studere stabile isotoper av karbon og nitrogen i ulike vev av forsøksdyret. Nitrogenisotopene oppkonsentreres i næringskjeden og vil da kunne fortelle på hvilket nivå i næringskjeden haien spiser
Fig. 2. Etter at første lina på 28 kroker var halt inn var dekket fullt med fisk Fig. 3. Her er det bare hodet av håkjerringen tilbake etter at artsfrender hadde spist opp kroppen mens den uheldige haien hang fast i linen. Vi ser de relativt små, men svært skarpe tennene denne haien er utstyrt med, samt hvor fint storkobbe-åtet holder seg. 7
Page 1: Haiforskning på Svalbard Av Christ
Page 5 and 6: Fig. 5. Her veies en håkjerring p
Page 7 and 8: Fig. 7. Håkjerring med påsatt sat
Page 9: etydelige mengder med arktiske sele

Haiforskning på Svalbard - Norsk Polarinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?