337 Gaularvassdraget, Lauevatn-Åmot

Amot Kraftverk.
13
Her vil store areal verte neddemt - m.a. store areal dyrka og
dyrkbar jord ved Skilbreivatnet og Bringelandsvatnet. På desse
flate partia vil truleg oppdemminga også.føre til store dreneringsproblem
på jord inntil neddemt areal. Ved ev. utbygging må desse
tilhøva undersøkjast nærare.
Overføringskanal frå Bringelandsvatnet til Andetjørna ser ut til
å verte svært djup og må sikrast forsvarleg, ev. lukkast.
Røyrgata vil gå gjennom skog, dyrka og dyrkbar jord, og vil vere
til stor ulempe for drift og ferdsle. Restvassføring i Kvamselva
vert 0 - 40% av normal vassføring. Nedre del av elva renn til
dels flatt gjennom jordbruksområde og busetnad. Den er i dag
sterkt påverka av ureining. Om sommaren, når problema er størst,
er det stor fare for å passere toleransegrensa når 60% av dei
øvre deler vert tekne bort.
Kom ensas'onstiltak.
Lauevatn Kraftverk.
Største ulempen for landbruket vil vere mellom inntak og kraft-
stasjon med lite eller inga vassføring i elva og røyrgata som
eit stengsle.
Ulempene kan til ein viss grad kompenserast med;
- Ev. vassforsyning, vatn til vatning og til beitedyr.
Opprusting av vegen oppover lia, ev. med sidevegar for skogsdrift.
, Amot Kraftverk.
store- areal med.verdifullt. Iandbruksareal som går med kan
vanskeleg kompenserast.
Ulempermed redusert vassføring kan'til ein viss grad kompenserast
medvassforsyning, vatn til vatning og tiI beitedyr.
Ulemper med røyrIedning bør ev. kompenserast med skogsveg
- For Kvamselva kan kloakkledning langs elva avlaste ureiningspåverknaden
ein del.