337 Gaularvassdraget, Lauevatn-Åmot

Innlandsfisket.
Botndyrproduksjonen i eit vatn er størst på dei grunne områda.
Regulering inneber tørrlegging av dei mest produktive områda.
Dette fører til mindre næringstilgang og endra oppførsel for
fisken. Vanlegvis blir han verre å fange på fritidsfiskerei-
skap og garnfisket må endrast i høve til uregulert tilstand.
Båthaldet i eit regulert vatn blir vanskeleggjort. Reguleringa
fører ofte til graving og utrasing i tillaupselVane, noko som -
kan øydeleggje gytecmråde eller gjere dei utilgjengelege.
Sjølve reguleringa gjer vatna mindre attraktive for fritidsfiske.
Dei ovanfornemnde tilhøva gjeld for alle dei regulerte vatna, i
størst grad Store Gjøsetvatn, (7 m reg.Y, SkiIbreivatn (5 n reg.)
og 4ndetjørn (5 n
Utanom desse, vil gyte og oppvekstilhøva i Litle Gjøsetvatn bli
påverka ved at vassføringa blir endra, det same gjeld del aktu..
elle elvestrekningane, som periodevis får svært låg vassføring.
Utbygglnga kan få innverknad på fisketilhøva i Gaula mot slutten
av fiskesesongen. Dette er likevel avhengig av korleis kraft-
stasjonen blir manøvrert.
Kom ensas'onstiltak.
Terskiar på aktuelle,elvestrekningar.
Utsetjing av fisk der gyte/oppveksttilhøva blir skade-
Iidande.
S. Bygging av båtdrag.
Rydding av skog i reguleringsSona.
Utfisking.
S. Minstevassføring.
Verdiendring for området.
Lakseisløaurefisket og ungfiskproduksjonen' i Kvamselva vil bli
redusert som følgje av reguleringa. Det same gjeld fisket i.
vatna og innIandsfisket i elvane. Området er- mykje nytta tli
friTuftsaktivitetar der: fritidsfiska.inngår
Etter uthygging vii området bli mimdre- attraktivt for fritids--
fiske.