337 Gaularvassdraget, Lauevatn-Åmot

2.7 Kulturminnevern.
Området enerelt.
2 13
De berørte områdene må kulturhistorisk vurderes som en del
av Gaularvassdraget.
, På Skilbrei er det funnet en flintdolk fra yngre steinalder.
Den kan knytes til den første jordbruksbosetningen. Det
er også muligheter for å finne steinalderboplasser i fjellområdet,
knyttet til jakt og fangst, eventuelt til beitebruk.
Et viktig spørsmål er hvor langt tilbake bruken av utmarksbeiter
går. Pollenanalyse fra nærliggende fjellområder viser
bruk av fjellbeiter tilbake til bronsealderen,. muligens
også steinalderen.
Undersøkelser i andre fjellområder på Vestlandet har nylig
påvist ødestøler fra jernalder og middelalder. Denne typen
kulturminner vil det være viktig å oppspore i Gaularvassdraget._
De vil kunna finnes i de nåværende stølsområdene,
bI.a. i de områdene som berøres av Amot- og Lauvevatnprosjektene.
I den delen av det berørte området har det vært flere gravhauger
fra jernalderen som nå er fjernet. I dag kjehner en
ta, gravhauger, en på Fauske og en på Bygstad. I gravhaugen
på Bygstad ble det gjort spesialt interessante funn og-denne
haugen hører med til de høyt prioriterte fornminner i landssammenheng.
Man må regne med at bosetningen fra denne perioden er adskillig
mer omfattenda enn funnene tilsier. Selv om. en stor
del av kildematerialet til bygdenes forhistorie i bebodde
områder er ødelagt, vil det fremdeles være viktige spor
å finne under dagens åkre.