337 Gaularvassdraget, Lauevatn-Åmot

Vassdragsrapport 

Sogn Og Fjordane fylke 

Gaular kommune 

av 

GAULAR 

esir 

Laucwatn 

Samla plan 

br vassdråg 

HIMOE 

337 Gaularvassdraget 

Lauevatn 

Åmot

Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje 

eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge 

av vassdraftprosjekt for seinare 

konsesjonshandsaming. Prioritering av 

prosjekta skal skje etter ei vurdering av 

kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av 

konflikt med andre brukarinteresser som 

ei eventuell utbygging vil føra med seg. 

Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å 

ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør 

byggjast ut, men disponerast til andre føremål. 

Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget 

i ei melding/ein proposisjon innan utgangen 

av 1984. Miljøverndepartementet har 

ansvaret for arbeidet, i samarbeid med 

Olje- og energidepartementet, Norges 

vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og 

andre instansar. 

Arbeidet på ulike fagområde skjer dels 

sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå 

fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå 

fylkesmannen og andre etatar er trekte 

inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande 

kontaktgruppe for arbeidet med 

Samla Plan. Som koordinator for arbeidet 

med prosjekta i fylka er det engasjert 

eigne medarbeidarar. 

)arnia plan 

for vassdrag 

Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket 

tilsvarande 35-40 TWh midlare årsproduksjon. 

Utgreiingane om vasskraftprosjekt og 

konsekvensar vert for kvart prosjekt sett 

saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane 

om vasskraftprosjekta, vert 

følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: 

naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vem mot 

ureining, vassforsyning, kulturminnevem, 

jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot 

flaum og erosjon, transport, istilhøve og 

klima. Dessutan vert regionaløkonomiske 

verknader vurderte. 

Vassdragsrapportane vert fortløpande sende 

til høyring i vedkommande kommunar, 

lokale interesseorganisasjonar m.m. 

Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene 

dannar grunnlaget for arbeidet med 

Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ 

proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan 

verta sendt på høyring tiI mellom andre 

fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner 

hausten 1984.

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG 

SOGN OG FJORDANE FYLKE 

VASSDRAGSRAPPORT 

337, GAULA 

21 LAUEVATN 

22 AllOT 

MAI 1984 

ISBN- 82-7243=-543-5

FØREORD, 

Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla. 

arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar 

i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og 

vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet.. 

KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse 

brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging 

er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort eivurderIng 

av konsekvensane ved utbygging. 

Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebeis 

og' har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett 

isolart. Særleg når det gjeld interessene naturvern, frilufts- 

liv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med 

andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også. vern& vassdrag 

området. Dei'førebels.konsekvensvurderingane kan verte endra 

når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vass- 

drag- i eit område vert samanlikna. 

Ei rekkja fagmedarbeidararhar,vore med på ulike fagområde, 

jfr. :iste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre 

som høver vedk. :.ledarbeidar best. 

"Samla Plan" -medarbeidarane i. fylket har hatt ansvaret for 

å sette saman og redigere vassdragsrapporten. 

Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, 

lokale interessegrupper m.m- Rapporten vil saman med høyringsfråsegner 

vere grunnlaget for vurdering av prosjektet 

"Samla Plan"

VASSDRAG NR. ~. .(~rAtp. og Amot) . 

INNHALD: Side: 

NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 

1.1. Naturgrunnlag 1-1 

1.2. Samfunnog samfunnsutvikling ...... 1-4 

BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 

2.0 

2.1 

2.2 

2.3 

2:4 

2.5 

2.6 

2.7 

2.8 

2.9 

2.10 

2.11 

Is Vasstemperatur .. 2-1 

Naturvern. ...........2 I 

Friluftsliv ......................... . ... 2-2 

Vilt ..7. 

. ................2-5 

Fisk.....................................2-7 

Vassforsyning ............................2-12 

Vern mot. ureining -- - - - - 2-12 

Kulturminnevern ........ .. 2-13 

Jordbruk og skogbruk - ,”*. . 2-15 

Reindrift ..... 

Flaum- og erosjonscikring2-15 

VASSKRAFTPROSJEKTA 

2-15 

3.0. Utbyggingsplanar Gaularvassdraget. 3-1 

3.1. Kraftverkprosjekt .....W9. 

..... . 3-2 

3.2. Hydrologi og magasin ............... 3-4 

3.3. Vassvegar ......................... 3-9 

Kraftst asianar . . .......... ...... .....3-10 

3.5. AnIeggsvegar, anleggskraft, tippar m.m. ..3-12 

5.6. 

3.7. Linjetilknyting ......„...................3-12 

3.8. Kostnader ...................... .. ..... ..3-13

VERKNADER AV UTBYGGINGA 

Side: 

4.0 Verknader på naturmiljøet . ******** 4_1 

4 .1 Naturvern ......... . . - . . ...... 

..... . ---4-2 

4.2 Friluftsliv . 4 4 

4.3 Vilt ..... ..... ......... ........... .. 4-5 

4.4 Fisk .......... ..... k 4-6 

4.5 Vassforsyning 4-9 

4.6 Vern mot ureining .... ...... 4-9 

4.7 Kulturminnevern . ......... . . ........ . 4....1 i 

4.8 JOrdbruk og skogbruk .......... ... 4_12 

449 Reindrift .... . ....... ... .. I> 4-14 

4.1G Flaum- og erosjonssikring ....... . 4-14 

4.11 Transport_ ...... ...................... ---4-15 

4.12 Regionaløkonomi ............ 4-1s 

OPPSUMMERING 

5.1 Lauevatn Kraftverk .............. 5-1 

5.2 Amot. Kraftverk ..... ........- 5-5 

OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

KARTVEDLEGG 

* 

TEMA KARTVEDLEGGNR. SIDE 

utbyggingsplanar M.M. 

Alt. I 

Alt. II 

Husetting/kommunegrenser 

Naturvern 2 

FriluftsLiv 3 

Vilt 4 

Fisk 5 

Vassforsyning/grunnvatn 6. 

Vern mot ureining- 7 

Kulturminnevern a. 

Dandbruk/reindrift* 9 

Sikring mot flaumog erosjon 

Transport* 

Is/vasstemperatur/klima 10 

* For denneidesse interessane er det ikkje laga temakart. 

3-15 

3— 1 6 

Allekartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak 

av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., 

som står i kapitel 3.

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 

1.1 Natur runnla . 

1.1.1 Geografisk 21assering. 

Gaularvassdraget ligg sentralt i. Sogn og Fjordane i kommunane 

Gaular, Førde og Balestrand. Prosjektområdet 21 Lauevatn er el 

lita sidegrein til Gaula på nordsida av Lauavatnet.. Prosjektområdet 

22 Amot omfattar ei sidegrein til Gaula frå Amot til 

Langelandsvatnet, og dessutan delar nedbørfeltet til Kvamselva 

(Hjelmelandselva) som renn ut i Dalsfjorden ved Bygstad. 

Ber runns edIo 

Berggrunnen 1 prosjektområdet 21 Lauevatn er dominert av bandgneis, 

helleskifer og kvartskifer. 

I prosjektområdet 22 Amot er berggrunnen meir samansett. Her 

dominerer biolittgnela meci ei„rekkje soner av glimMerskifer og 

kvartsskifer. Ein finn dessutan intrusiva djupbergartar'som 

gabbro, serpentinisert olivin. Lengs.E. aust i området er det 

grønskifer og devonsk sandstein og kongIomerat. 

- Storformer eomorfolo i. 

Myklevassda.len (Lauavatn-prosjektet) er hengande 1 høve til 

hovuddalføret og har iserodert preg. Det er fleire botn-formasjonar 

nedbørsfeltet. 

Området kring Langelandsheia (Amot-prosjektet) har meir struktur- 

prega landskap; mellom anna følgjer lengderetninga på Langelands 

vatnet strøkretninga i området. r vest er det markerte formasjonar 

der ein finn bergartar frå Devon-tida. 

Kvartær eolo i. 

Kvartærgeologien i del to prosjektområda er ikkje særskilt granska.

1.1.3 Klimah hydrolosiske os limnolosiske tilhøve. 

Vassdraga ligg i eit omikde med utprega maritimt klima. Næraste 

værstasjon er Førde i Sunnfjord, her varierer den normale månads-+ 

medeltemperaturen mellom -1° og +150. Arsnedbøren er ca. 2000 mm 

nedre deler og betekna til godt over 3000 mm i fjellstrøka. 

Myklevasselva går i ein kort hengande dal i høve til hoveddalen. 

Det er-to vatn i vassdraget på kote knapt 500 m og vel 700 m. 

Amotselva tek til iLangedalsvatnet på kote 331, går via Skil- 

breivatnet,og- Annetjerna før den munner ut i Gaula- 

Kvamselva. tek til i Gjøselvatnet og går gjennom myrdrag og 

meir og mindre flate jordbruksområde før den munner ut i fjorden 

ved Bygstad. 

Avrenningskurven over månadsnormalane har ein topc under snøsmeltinga 

om sommaren. Men den store nedbøren om hausten held vassføringa 

godt oppe utetter hausten- Dei mange vatn og myrdrag verkar ut- 

jamnande på vassføringa. Meir om hydrologi under kap, 3.2. 

Berggrunnen er i hovedsak ulike gneisar. Dette er harde bergartar 

som avglr lite næringssalt til.vassdraget. Vassanalyser i desse 

vassdraga tyder på at vatna er elktrolyttfattige, svakt sute og 

har lågt innhald av plantenæringsstoff. I Amots-- og Kvamselva 

vert vasskvaliteten påverka av jordbruksareala og busetnad. 

Veset.4sion- 

Dei geologiska tilhøve gjer at ein i hovedsak har ein lite 

næringskrevjande vegetasjon. 

Vassvegetasjonen i og langs Gaularvassdraget er for det meste 

dårleg utvikla, men det finst lokalitetar med godt utvikla og 

særeigen vegetasjon. 

Dalb.otnans er karakterisert ved. store areal med. dyrka mark og " 

sterkt utnYtta utmark. Utmarka for ein stor del. under .attgraing 

med.. ainer ag 1.auvkrate.., ag det er planta ein del gran-

Furuskog finn ein langs heile vassdraget unnateke i del høgare- 

liggande austlege fjell9mråda. Vedover er furuskogsSona stadvis 

avgrensa av jordbrukssona, medan ho andre stader går heilt ned til 

vassdraget. 

Bjørkeskogen dannar eit belte mellom furuskogen og snaufjellet 

frå fjorden i vest til lengst aust i nedbørfeltet. Bjørkeskogane 

er gjennomgåande fattige vegetasjonstypar, vanlegvis dominert 

av blåbær, andre Iygartar, gras eller bregner. 

Snaufjellet danner også ei gjennomgåande sone i heile nedslagsfeltet, 

men er svært ulikt utforma i vest og aust. t vest spelar meir og 

mindre fuktige lyng- og mosedominerte heier og terrengdekkande myr 

ei stor rolle. I aust dekkjer både bregne- og mosesnøleier store 

areal, og velutvikla rabbevegetasjon, til dels med lavheier,er 

eit viktig innslag. 

Vegetasjon og flora er ikkje særskilt granska i dei to prosjekt- 

områda. 

1.1.5 Arealfordeling. 

Gaulaelva sitt nedslagsfelt er på 630 km2. 

For sidevassdrag med småkraftverka Lauevatn og Amot går bruken 

av arealet fram av tabell I og kartbilag nr. 9. 

Tabell. I. Areaibruk i Lauevatn (MykIevasselva) og 

.Amot (Amotselva. og Kvamselva). 

Lauevatn Amot 

JOrdbruksareal ca. 0,4 km2 4,5 km 

Dyrkbarjord ca- 0,1 kmz km 

Barskog S-M bon- ca. (1,5 km2 5,8 k 

Lauvskog S-M bon.' ca. 2 3 km2 2,0 km2 

vatm ca. 1,2 km 1,0 km 

F'eII o annå areal ca. 7 5 km2 47 9' km2 

I. aIt. 12,0 km2 67,0 km2 

Laevatn. 

MykIevasseIva er eit sidevassdrag tlI Gaula med. gardsbruk i nedr 

og skog oppetter-Iia. Vassdraget er:kransa av-fdeII med 

toppar 900 T001:1

Amot. 

Prosjektet femner om 2 vkssdrag: Amotselva som er sideelv til 

Gaula, og Kvamselv med utløp i Bygstad. Her er ca. 7% dyrka og 

5,5% dyrkbar jord. Dessutan 8,5% barskog. Amotsvassdraget har 

ikkje så høge fjell omkring, men Kvamshesten på 1200 m dominerer 

Kvamsvassdraget. 

Hø defordelin 900 m 

Lauevatn: 4% 50% 46% 0 

Amot: 33% '57% 10% 0 

1.2 Samfunn o samfunnsutviklin 

-Anleggsverksemda vil gå føre sag kommune. 

Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunane Førde, 

Jølster og Fjaler. Vi har altså ikkje rekna Balestrand. 

kommune med i dette omIandet. Vegen frå 

Balestrand over Gaularfjellet til Viksdalsvatnet 

_er omlag 55 km, og dessutan. vinterstengd. 

Som fellesnemning på. Gaular kommune og dei nemnde 

kommunane i dagpendlingsomlandet, vil vi i det 

fylgjande nytte "regionen". 

1.2.1 Folketal og_busetnad 

Tabell 1.1 Utvik1ing i folketallet 

utgangen av kret 

...... _--_____--__ ............ 

. 

fra 1900 frazi til 1932, 

... ....... -_____--__ 

Ar 

Fjkler Gau 1 kr Jølster Førde Regionen 

1900 372Z 3-527 2358 3276 13335' 

1944 393Ct_ 3234- 1925 3399. 13433 

197a 3562.: 2606 . 255Z 4731 13451 

1980T . - -- - 3406--- 2377 --3002: -.....-7427.— .-1.6712 

1981 3414 2364 3016 7736 17030 

Kilde: Statistisk sentralbyrk 

Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbYggingskommunen" 

Gaular var stigande på 70-talet, men at det deretter 

har halds seg nokonlund.e konstant. Utviklinga ber 

så måte preg av at Gaular ligg i influensområdet til 

regionsenteret Førde. Jøl.ster kommuns har opplevd 

eit llknande utvikIingsorløp, medan Fdaler kommuna 

har hatt størst problem med å. halde opps folketalet 

nyars ti 

rabel.I. kart i nokon grad forkIåre dei her nemnde 

tendensana:

Tabeil 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, 

gjennomsnitt f,er irene 19$0-82 

Fjkler 0.kular Jølster Førde Fylket 

Naturlig 

tilvekst 0.1 

Netto 

flytting 

0.3 

0.5 

0.5 

-0.6 

1.6 

1.7 

0.4 

-0.1 

Samla. 

tilvekst 0.6 0.7 3.3 0.3 

Kildel Statistisk sentralbyri 

Det sont pr. i dag er situasjonen er at ein opplever 

klåre stagnasjonstendensar i Førde. Kommunen hadde 

til dømes nettoutflytting i dei to første kvartala 

1983. Folketalet i Gaula.r og Jølster heldt seg 

likevel konstant i denne perioden. Fjaler kommune. 

opplevde ein svak nedgang. 

Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr 31..12-.1982 og framskriving . 

av folketallet 1 kommunene„ fordelt pa, aldersklasser. 

. Alt. K1 82 - Naturlig tiluekst plusL flytting ut. fra. - 

w . 

. fiyttetendensen siste a ir. 

. 

Kommune- 

Fjaler 

Caular 

Jøl ster 

Førde 

Regionen 

E2Iket 

198g` 1990- 2000 

0?- 16- 0.-16- (3.-16- 

Tot 15 66. 67* Tot 15 64 674 To t 15 66 67-* 

3414 23 59 13 3403 21 60 19 3400 21 62 17 

2364 25 53 18 3093 23 59 17 3223 24 61.15 

3016, 24 57 19 3073' 22 40 la 3156 22 62:16 

7726 27 65 '8 10503 27 66 7 13126 26 67 7 

17020 25 61 14 20072 25 63 .12 22965 24 65 11 

106140- 24 60 15 110539 22 62-16 114765 Z3 63 15 

Stati,s4 sk Sentra1byra 

Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane fraraskrive til 

år zaaa. ror sogn, og Y.jordane bør ein generelt sett 

merke seg at dette framskrivingsalternativet hyggjer 

på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane 

vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også 

etter 1980. Fram til no (desember —8.3) har fram— 

skrivingane synt seg å vere for optimistiske. Det 

synest til. dømes ganske klårt, at utviklinga 

kommune ikkje vil verte positiv som tabell 1.3 

indikerer. dette vil, ha sont konsekvens at dei 

andre, kommunane i regionen ikkje vil klare å.. halde 

oppe folketalet, er i noverande, situasjon vanskeleg 

å seie.

1 .2.2 Næringsliv supselse t t i ng 

Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 ar og over, etter naring og kJønn, 

1970 (1, parentes) og 1980. Over 500 timer. 

iProsentj neringsgruuer i 

areh.Transp.Off/pr 

Primar Bergv. 3ygg/ Vv 

Kommune Menn Kvinner Totalt ' naring indust.an1egg m.m. tjenestr 

Fjaler 882( 1050) 480( 525) 1362( 1575) 24(39) 30(26) 9( 7) 6( 5) 8( 8) 23(14) 

Caular 729( 719) 382t 374) 1111( 1093) 31(56) 13( 7) 14(13) 8( 5) 8( 5) 25(12) 

Jølster i 772( 760) 423( 391) 1200( 1151) 34(57) 12( 8) 15(12) 9( 5) 6( 5) 24(12) 

Førde ; 1947( 1328) 1409( 798) 3356( 2126) 11(28) 16(10) 10(12) 14(12) 9( 8) 40(27) 

4.!..) 15(42) 1,(13) 11(111 11(. 8) 8( 7) 32(18) 

Fv 1ket 26561( 28630) 14594( 13553) 41155( 42133) 12(3k) 2;419) 11(111-2 4 7) 9( 9) 221.121- 

RTT3e3TOITi= og.IårigIellinieni'M lik09 

tabell 1.4 ar del absolutte tala for 1970 og 1980 

ikkje samaniiknbare I. 1970,fekk ein svar frå omtrent 

alla personar som vart spurde (personlege 

ilitervjuar). I 1980 var det-3656 personar av del 

yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid 

(post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru 

at omlag 75 '% arbeidde meir enn 500 timar. Dei 

absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. 

fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal 

yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 

500> timari. 1980 vurdert til 44243 personar. 

Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala 

tabeLL 1.4 er nokonlunde samanliknbare. 

Følgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket 1 

regionen .(1979-): 

Nøkkeltall for primernzringene. Samletall for regionen. 

Totalt jordbrUk-sareal er.Y72180daa. Av dette er ca. 65. prosent fulldyrket. 

G.jennomsnjtUig bruksstørrelse er ca. 63. daa. 

15. prosent a.v brukene har mer enh 100, daa jordbruksreal. 

66. prosent av'eiendommenehar mindre enn 250 daa- produktivt skogarealy 

mens 5. prosent har mer enn 1000 daa skogareal. 

Antall. Andei av familiens nettaintekt som-kommer fra bruket 

bruk prosint , 

1 7 

Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 

Fjaler aular Jølster Førde 

Tilbudarb.kraft 1376 1118 1204 3366 

- Arbeidsløshet 14 7 4 10 

Sysselsattebo,-; 

satt i kommunen 1362 1111 1200 3356 

Utpendling- 211 340 331 170 

InnpendlingÅ 90 29 93 1258 

Ettersp. arb.kraft 1231 800 962. 4444 

Kilde: Folke- og boligtellin - 1980, $SB 

Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane 

for året 1980. Nyare tal syner at arbeidsløysa 

i. regionen i. dag (31.10.83) er 10 gonger så 

høg (360 personar). Vel halvparten av desse er 

busette i FØrde, medan ta.1 arbeidslause i Gaular. 

kommune er 46. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga 

etter 1980. 

1.2.3 Kommunale ressursar 

Tabell 1.6Kommuneregnskaper 

- 

Folketall 

31.12:19813397 

Skattar og 

Fjaler iCaular 

1981 

-J*Ister—Førde 

28882997 

(Kr. pr. innbygger) 

- 

Fylket 

7647 106185 

ala. avgift..3324 3170 3378 4359 4080 

Skatteutjamn.1143 1316 1401 262 783 

Overf. til 

undervisn.---1397 -- 1457 - 823 1264 

Driftsinnt.*7691 9648 7344 8416 8965 

Driftsutg.*+7241 8942 7491 7455 3171 

Utg. nybygq/ 

nyw anlegg*+938 259 1688 812 1631 

Lånegjeld7340 6703 , 12704 11457 

Renter/avdr. 

skatter 

oTskattemtj.32 

24 47 40 

tilskudd 

Undervisft.- - 85 35 85 60 

11, 

Statistisk sentrwlbyri. 

Inkl. skatter, overføringer, ekski. kommunens forretningsdrift 

**-Ekskl. kommuhens forretningsdrift 

Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Gaular 

Ligg over fylkesmedelen både når det gjeld overføringar 

til undervisningssektorexi og særleg når 

det. geld skatteu.tdamningsmidlar (kr. pr. innbyggjar) . 

Nyare tal (1-982) viser at dei samla nettoinntektene 

for Gaular Ligg Iitt. (6 %). under fyIkesmedelen. 

- 

.111

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 

2.0 Is. Vasstemperatur. 

Dagens isforhold 

Innsjøene er vanligvis stabilt islagte om vinteren, mens isforholdene i 

elvene er mer ustabile. 

Bruk av isen 

Innsjøene i Amotselva og i Hjelmelandselva er mye nyttet til skiløping. 

Ellers er det ikke mottatt spesielle opplysninger. 

2.t. NATURVERN- (Kartvedlegg 2-) 

m e 

Prostektområda 22. knot og Lauevatn ligg i naturgeogråfisk 

region 37 d: Vetlandets laum- og furuskogsregion. Sogn_ og 

Sunnfjords ytre og mldtre- fjordstrok. 

Prosjektet 21 Lauevatn omfattar ei lita sideelv til.. Gaula på 

nordsida av Lauvavatnet. Det ligg to vatn i nedbørfeltet. 

Landskap..- geologi og vegetasjon skil seg truleg ikkte vesentleg 

ut. frå resten av Gaularvassdraget. 

Prosjektet 22 Åmot omfattar Skilbreielva, som er ei sideelv til 

Gaula, og Kvamselva (.H.39,1melandselva) som rehm ut i DaIsfjorden- 

vedElygatad. Det ligg. firemeilomstore og e. rekke- små vatn i. 

området.- ''Landskapet er prega av eit heiområde frå Langelands- 

vatnet og vest til dei sarmerkte og monumentale fjella 

Kvamshesten og Litlehesten, Dei. er oppbygde av devonsk 

kongiomerart og sandstein-. Berggrunnen i prostektområdet er 

heterogent samansett, men er dominert av biotittgneis. 

Vegetasjonen i området er lite granska, men ut frå dei 

registreringane som er gjorde, viser han kiare vestnorske trekk.

I prosjektområdet 21 Lauevatn er Myklevatnet og Lauvavatnet 

vurderte som lokalt verneverdige i Verneplan for våtmark i Sogn 

og 'Fjordane. Lokalitetane har fleire viktige funksjonar for 

fuglelivet i området. 

r prosjektoMrådet 22 knot er 10 lokalitetar registrerte i samband 

med. Verneplan for våtmark. Av desse er 6 lokalitetar, 

Bygstaddsen, Hjelmelandselva, Bringelandsvatnet og området kring 

Gamlestwlen.- vurderte å ha lokal verneverdi. medan Skilbreivatnet 

oa,Espelandsvatnet er vurderte å ha regional verneverdi- 

Lokalitetane bar mange og viktige funksjonar for fuglelivet 

Iokalt og regionaIt. Til. saman utgjer dei eit stort våtmarkssystem 

r samband med den norske myrreservatpIanen, er området kring 

Gamlestølen vurdert.å. vere verneverdig i landsdelssamanheng, 

medan området kring Bringelandsvatnet er-vurdert he lokal 

verneverdi. 

R*f*:anse mrid 

D*i to prosjektområda er til dels sterkt kulturpåverka, og peikar 

seg ikkje ut som eigna-referanseområde for vegetasjon- Del 

fereliggande registreringane av området er mangelfulle, og ain må 

ta atterhaId for det. Sett i samanhenT med heile 

Gaularvaasdraget, kan dei urørde delane av dei to prosjektområde 

referanseverdi. 

Dci to prosjektområda omfattar sideeivar til GauIa, og bør 

vurderast i samanheng med heile vassdraget. Sett under- eitt er- 

Gaularvessdraget vurdert å hs 

-på grunn av mange typiske trekk.for regionen og. 

fleire lokalitetar med-sarskilt verneverdi„ Sjelve vassdraget er" 

relativt. Lite påverka, av;takn.iskw-inngrep,..

Ei vurdering av del ta,prosjektområda isolert, byggjer på eit 

mangelfullt datagrunnlig når det gjeld geofag og botanikk, men 

eit godt datagrunnlag når det gjeld vitmark: 

I prosjektområdet 21 Lauevatn har våtmarksområda Myklavatnet og 

Lauvavatnet lokal verneverdi. Området er lite prega av starre 

tekniske inngrep, og det vert vurdart å ha 

e e 

r prosjektområdet 22 Amot knyter det seg store våtmarksinteresser 

til store delar av nedbarfelta. Såleis er Skilbreivatnet og 

Espelandsvatnet fareslege verna som naturreaervat i Verneplam for 

vitmark i. Sogn. og Fjordane. Fir* andre lokalitetar er vurdert. 

ha lokal verneverdt og, samla sett har dette våtmarkasystemet 

svart stor verdi for vasafuglfaunaen i regionen. Døt er 

registrert to myrområde i tilknyting til MjelmeIandsVaaadraget 

som har verneverdi i lakal og landsdels samanheng. 

Prosjektområdet har store landskapsestetiske kvalitetar og vert 

vurdert å ha va r at 9 n' e ene, 

2.2. Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) 

Egnethet. 

Området ved Hjelmelandselv/Skilbreielv har rolig, avrundet 

topografi med, skogvegetasjon og flere vatn. Terrenget er 

relativt lett å ferdes i og passer bl.a. for familieutfart. 

Området Iigger ca. 5-6 km sør for tettstedet og trafikk- 

knutepunktet FØrde. Førde harca- 4.5oo innbyggere som har lett 

tiIkomstveg til feitet. Langelandsvatn og Skilbreivatn Iigger 

ved. vegen. Her finnes P-plasser og turutganspunkter for 

terrenget vestovermot Kvamshesten. Langelandsvetnet har 

badestrender på østsida av vatnet..Det ligger også en god del. 

hytter hert ca. 56 i SkiIbreid/Hjelmeland krets... 

Området er bra egnet til skigåing p.g.a. topografi, beliggenhet 

og gode snøforhold.,

2-4 

Området ved Lauevatn er et stølsområde som er tilgjengelig 

fra Viksdalen og Holseql. Det går traktorveg forbi Myklevatn 

(v/kraftlinjetras6en). Myklevasselva renner ned mot Lauevatn, 

men er lite framtredende som landskapselement p.g.a. vegetasjonen. 

Området er mest egnet som nærområde for lokalbefolk- 

ningen til fiske, jakt og overnatting på stølene. 

Bruk. 

Områdene omkring Langeland er utfartssted for bl.a. Førde, 

mennt har også regional betydning.'På Langeland finnes P-plass, 

lysløype og bademuligheter. Langeland er et viktig turutgangspunkt 

både sommer og vinter. Turene foregår mest vestover mot 

fjellet Kvamshesten. Det er gode muligheter for jakt og fiske. 

Det arrangeres også idrettskonkurranser her. På større utfarts- 

helger kan-det være opptil 2000 besøkende i området. 

,lyklevatn og Kvanngrøvatn nyttes lokalt til turer og fiske/ 

jakt. Det går turtraså. over til Holsen fra Viksdalen. Overnatting- 

på stølene som idag mest nyttes til fritidshus. 

VurderinT. 

Hjelmelandselva. og Sklibreielva er velegnede og mye brukte 

frilufts- og utfartsområder både i lokal og regional sammenheng. 

Friluftsnemnda i Gaular kommune karakteriserer området 

sam et av de viktigste friluftsområder i Indre Sunnfjord. 

fyIkesplanen,er området Langeland vurdert som viktig for 

frlIuftsIlvet. Langeland er nærmeste større utfartsområde 

for større befolkningskonsentrasjoner i Førde-distriktet. 

Lokalt/regionalt finnes flere utfarts- og friluftsområder, 

bl.a. Guddal-Vadhelmsfjellene, Avkrokeheia-Sygnafjell, 

Sletthela, Gaularfjell og Storedalen. 

Myklevasselva/Kvanngrøelva har mest lokal bruk. De gamle 

støIsområdene funoerer tiIdels som fritidshus. Det finnes 

flere alternative nærområder-omkring Gaularvassdraget.

2.3 Vilt. (Kartvedlegg'nr. 4) 

LAUEVATN-OMRADET. 

Hjort, som forekommer over det meste av området, har viktige 

_vinteroppholdssteder sør for Lauevatn. Lauevatn-området er det 

øverste sted i Gaularvassdraget at hjorten overvintrer regel- 

messig, og er dertor et viktig overvintringssted. Villrein ble 

satt ut i fjellområdene nord for Viksdalsvatnet i 1970. Det ble 

satt_ut 25 dyr, og stammen teller idag amtrent det samme antall. 

Tilholdsstedene for disse dyra berører bare veStlige deler av 

Myklevasselvas-nedslagsfelt. 

En mangler opplysninger om de store rovdyra fra området. Rev og 

mår forekommer vanlig, mens mink synes å ha avtatt endel. 

Fjellrype, lirype og orrfugl forekommer innen nedslagsfeitet, 

storfugL forekommer bare tilfeldig.. GaUlas utløp i Lauevatnet 

danner et mindre deltaområde Som er tilholdssted for ender, 

vadere, måkefuql cg diverse spurvefuql, Området betegnes som en- 

lokait viktig våtmarkslokalitet, og har størst funksjon som 

rasteplass for fugl p& trekk-Bestanden av rovfu l/u ler er gene- 

reit god i Gaularvassdraget, forholdene i dette delfeltet er 

ukjent- Det samme gjelder for siDetter og spurvefugi.- 

. Re resentativitetsverdi. 

Området er lite, og har derfor beskjeden representativitetsverdi 

seg selv. Det ligger imidlertid sentralt i Gaularvassdraget, 

som totalt sett har meget høy verdi på dette punkt. Følgelig bør 

områdets verdi vurderes på bakgrunn av om Gaularvassdraget nektes 

eller gis konsesjon.

Referanseverdi. 

Området.har i seg selv beskjeden referanseverdi, men verdien må 

vurderes ut i fra hva som skjer med Gaulavrig. 

Produks'onsverdi. 

Produksjonsverdien, eller noe mål for denne er ukjent. 

Bruksverdi. 

Området er i privat eie, grunneierne jakter selv hjort. Det er 

ikke organisert småviltjakt. 

AMOT/LANGELANDS -CMRADET. 

Hjort forekommer innenfor det meste av området, ogsA om vinteren, 

men for det meste trekker den ned mot Gaula de viktigste 

overvintringsenrådene der. Villrein, av en stamme på ca 50 dyr, 

har tilhol& nord og vest for nedslagsfeltet, og en trekkvei 

krysser området vest for Gjøsetvatn. Rådvr er bare unntaksvis 

sett i området. 

Det foreligger ingen informasjon om de store rovdyr fra området. 

Oter har gått tilbake, men området betraktes som det viktigste 

tilholdssted for oter i fylket. Også mink har gått noe tilbake, 

mens rew og mår er vanlige. 

Store deler-av området er tilholdssted for orrfugl. Den vestlige 

del av området er et viktig vintertilholdssted for liryye. Stor 

fugl forekommer mer sparsomt. 

Av våtmarksfugl (herunder lommer, andefugler, trane, vadefugl, 

måkefugl og våtmarkstilknytta spurvefugl) er forekomstene meget 

gode. I nedslagsfeltet er det registrert to våtmarker av meget 

stor regional verdi,.Bkilbreivatnet og Andetjern, og videre har 

området Gjøsetvatn Nyksvatn stor verdi. Når det gjelder 

marksfugl er datte delfeltet detmest interessante i hele Gaularvassdraget...

2 7 

Forekomsten av rovfugl og ugler er generelt god i Gaular, opp- 

lyninger fra dette dellelt er mangelfulle. Det samme gjelder for 

spetter og spurvefugl. 

Re resentativitetsverdi. 

Området er lite, men det representerer en type vassdrag som er 

meget sjelden i regionen. Som en del av Gaularvassdraget (som har 

meget høy verdi på dette punkt) må det vurderes ut fra eventuell 

konsesjon for Gaula-utbyggingen. 

Referanseverdi 

Sjøl om vassdraget er preget av endel inngrep (veier, bebyggelse 

etc.) har vassdraget stor referanseverdi, både som en del av 

Gaularvassdraget, og isolert sett. 

Produks'onsverdi 

Vassdraget holder flere sjeldne og kravfulle arter av våtmarksfugl. 

Produksjon av orrfugl er god. Hjort og lirype overvintrer i 

deler av området. Vassdraget vurderes å ha høy produksjonsverdi. 

Bruksverdi 

Området er privateid, grunneierne jakter selv hjort. Småviltjakt 

drives bare i beskjeden grad. 

2.4 Fisk., (Kartvedlegg nr. 5) 

LAUEVATN 

MykIevasseiva drenerer eit område på 11,2 km2 og utgjer 2,3% 

av nedslagsfeltet til Gaularvassdraget som er laks/sjøaure- 

fØrande til ovanfor Sande- Delfeltet ligg i kommunane Førde 

og;GauIar, og inneheId 2 større vatn, kommunegrensa går gjen- 

nom begge vatna. Her.ligg fIeire store støls/hyttegrender og 

området er-myklenytta tiL. turaktivitetar av foIk bUsette 

Holsen og. Viksdalen_

2 8 

Delfeltet er utsett for sur nedbør, spesielt Myklevatn har 

låg pH og høgt aluminithsinnhald, vasskvaliteten er likevel 

ikkje avgrensande for fiskebestandane. 

Kvann røvatn, 714 m o.h., areal = 45 ha. 

Vatnet vart prøvefiska i 1983, resultatet vart 70 aurar, 

største fisk var'700 gram. Kvalitet og storleik på fisken var 

framifrå og veksten rask. Rekrutteringstilhøva er avgrensa 

til eit kort parti av utlaupselva. Hardt fiske, avgrensa gyte- 

areal kan i einskilde år vere avgrensande for rekrutteringa, 

spesielt dersom isgangen kjem seint. Her blir fiska 

med oter, stang, og periodevis hardt med garn. Fisketilhøva er 

fine. Den fine fiskebestanden er resultatet av effektiv haust- 

Myklevatn, 484 m o.h., areal = 50 ha. 

Ved prøvefiske i 1983 vart det fanga_ 40 aurar av uvanleg flott 

kvalitet, største fis1C var over 800 gram, men her har vore fanga 

fisk med vekt over 2 kg. 

Vigtigaste næringa var vårflugelarver og planktonarten Bytho- 

trephes longimanus som i Kvanngrøvatn. Store mengder av det 

sistnemnde næringsdyret viser at aurebestanden er relativt tunn. 

Skjellprøvene viste at auren veks uvanleg raskt, berre i nokre 

få vatn på Vestlandet er det påvist tilsvarande vekst for-aUre. 

Rekrutteringa skjer truleg ved at gytefisk slepper seg utfor 

øvste fossen i elva frå Kvanngrøvatn og gyt på partia nedanfor 

fossen. Ungfisken vandrar så ned i Myklevatn etter1,cortare 

eller lengre opphald i elva. Gytetilhøva er elles sparsame. 

Fisket-i1høVa i vatnet er fine og her blir fiska både med garn,oter 

og stang-. 

Representativitet. 

Myklevatn og Kvanngrøvatn har aurebestandar av uvanleT fin kva- 

Litet og starleik- Berrei eit fåtal vatm p& Vestlandet er det 

påvist tilsvarande rask vekst far aure

Referanseverdl. 

2 9 

Den gode veksten hos auren har m.a. samanhang med effektiv beiting 

på planktonarten Bythotrepes longimanus. Denne næringskjeden 

er kort og liknande tilfelle er ikkje kjende der denne 

arten utgjer næringa i same grad. Vatna er interessante i forskingssamanhang 

då økosystema er enkle med få artar. 

Produks'onsverdi. 

Produksjonsverdien i vatna er stor på grunn av effektiv beiting 

på plankton og ikkje for tett fiskebestand i høve til plankton- 

produksjonen. 

Bruksvers4. 

Vatne ligg i eit område som er mykje nytta til fritidsaktivitetar. 

Fritidsfiske inngår her som ein viktig del. Den flotte kvallteten 

og storleiken på fisken gjer han spesielt attraktiv for fiske 

både- med_ stang, oter og garn. 

Samla verdivurderin . 

Aurebestandane i Myklevatn og Kvanngrøvatn er av uvanleg flott 

kvalitet. Veksten er svært rask og fisken utnyttar plankton- 

arten Bythotrephes longimenus effektivt. Fiskebestandane som 

er vatna er eit resultat av spesielle rekrutteringstilhøve, 

næringsval og fiske. Dette gj'er vatna interessante 

forskingssamanhang. Brukserdier . er i dag svært stor. 

A.MOT 

Utbyggingsplanane omfattar inngrep i Kvamselv- vassd.raget og 

Amotelva i Gaularvassdraget. 

Kvamseiva er eit låglandsvassdrag, men drenerer og dei nord- 

Østlege delane, av Kvamshesten. 

„

2.- 10 

Elva er laks/sjøaureførande ei strekning på 2 km med fine 

gyte/oppvekst- og fisketilhøve. Vanleg fangstmengde er 

200-400 kg i året, det meste er smålaks mellom 1,0 og 2,0 kg, 

mindre enn 10 % av totalfangsten er sjøaure. Fisket er orga- 

nisert i elveeigarlag, men her blir ikkje selt fiskekort. 

Store G'øsetvatn er det største vatnet i vassdraget. Her er 

ein fin aurebestand som blir til dels hardt utnytta med garn 

og krokreiskap. 

Litle Gføsetvatn, Bringelandsvatn og Stongavatn har alle tette 

aurebestandar, det same gjeld Gjøsetelva og Djupedalselva. 

Gyte, oppvekst og fisketilhøva er framifrå på elvestrekningane 

og i vatna. Ved effektivt fiske med småmaska garn vil dette 

bli fine fiskevatn. 

Amdalselva e ikkjelaks/sjøaureførande, men vassføringa i elva 

har.innverknad på lakseoppgangen og fisket i Gaula, spesielt 

mot slutten av fiskesesongen. Dette delfeltet inneheld to 

større vatn, Lan elandsvatn og Skii.zreivatn. Begge er omgjevne 

av dyrka mark og myrlendt terreng. Langelandsvatn ligg i.eit 

mykje brukt turområde. Vatna har gode tilhøve for gyting, oppvekst 

og utøving av fiske. Aurebestandane er.noko-tette, men 

intensivert garnfiske dei siste åra har betra kvalitet og storleik 

på fisken. 

Es elandsvatn og Andet'ern har svært tette aurebestandar då re- 

krutteringstilhøva er framifrå. Ved utfisking med småmaska garn 

vil og desse bli fine-fiskevatn. 

Alle vatna som er'omtaia er lett tilgjengelege. -Tilhøve for 

utøving av fisk er gode. Aure er einaste fiskearten. Generelt 

er fiskebestandane for tette, men ved utfisking vil alle- 

bil attraktive fiskevatn, interesse for slike tiltak finst. 

Trass i småfallen fisk og kvalitet noko under middels foregår 

det eit utstrakt fritidsfiske. Det blir selt fiskekort for 

krokreiskap for alle vatna.

Re resentativitet. 

If 

2 - 11 

Innlandsaure, sjøaure og laks er dei einaste fiskeartane i vassdraga, 

noko som er typisk for regionen. Både Kvamselva og 

Amotelva er låglandsvassdrag. Alle vatna ligg mellom 200 og 

400 m o.h., dette er atypisk for regionen og representerer ei 

uvanleg høgdefordeling. Kvamselva er ei typisk smålakselv. 

Referanseverdi. 

Som nemnt er høgdegradienten uvanleg for midtre strok på Vest- 

Iandet, alle vatna Iigg mellom 200 og 400 m o.h.. Området er 

nedbørsrikt og myrlendt. 

Pradus-onsverdi. 

Fleire av vatna og eIvestrekningane er påverka av tilsig frå 

jordbruk og busetnad. Produksjonen av næringsdyr og fisk er 

høg. 

Bruksverdi. 

Laksefisket i Kvamselva har stor bruksverdi for grunneigarane, 

det same gjeld Store Gjøsetvatn, Langelandsvatn ag Skilbreivatn- 

Patensielt har alle vatma svært stor verdi for fritidsfiske.. 

Dei er lett tilgjengelege og her blir selt fiskekort far krokreiskap. 

Vatna ligg i eit mykje nytta turområde for folk som 

bur i tettstadane Førde og Bygstad, ag fritidsfiskeverdlen er 

i.dag ètor.. Dersom utfiskingstiItak bIir sett i gang i alle 

vatna vilfritidsfiskeverdjen bli svært stor. 

Samla verdivurdering. 

Laksefisket i kvamselva har stor bruksverdi for grunneigarane- 

Innlandsfisket i vatna har patensielt storbruksverdi for 

grunneigarane og potensielt svær stor bruksverdi for fritids, 

.Vatna er-Iett tiIglengeiege frå, tattstadane... Førde og. 

Bygstad og mykje nytta turområde... Ved kjøp av 

fiskekart er valna tilgjengelege for alIesom vil flske med 

krakreiskap-

2.5 Vassfors nin . 

LAUEVATN. 

44. 

2 12 

Hetleelva er vasskjelde for eit bustadhus og reservekjelde 

for 2 gardsbruk. 

Vassanalyser frå 1979 (SIFF) tyder på at elva er lite egna som 

drikkevasskjelde, p.g.a. noko høgt fargetal og innhald av organiske 

stoff, samt at den bakteriologiske kvaliteten tidsvis var dårleg. 

AMOT. 

Det er ingen vassforsyningsinteresser i Amotelva. 

H5elmelandselva vert i lange frost/turke -periodar nytta som 

reservevasskjelde for nokre få gardsbruk på Hjelmeland. Elva 

får tilsig frå forholdsvis store myr- og-jordbruksareal, og vasskvaliteten 

gjer elva ueigna som drikkevasskjelde. 

2.6 Vern mot ureinin 

LAUEVATN. 

Elva er berre resipient for 2 stølsområde og dyr på beite. 

AMOT. 

H'elmelandselva. 

Vassdraget er resipient for omlag 470 personar, 3.200 dekar 

dyrka mark og ca. 610 mjølkekyreiningar (alt fe omregna til 

mjølkekyr etter fosfor innhald frå gjødselproduksjon, ei mjølkekyreining 

tilsvarar 16 kg fosfor pr. år). 

Teoretiske berekningar av fosforkonsentrasjonane i vassdraget 

for lågvassperioden jull aug. tyder på at vassdraget er hardt 

belasta av ureining i. høve til vassføringa. (Midlere vassføring 

for juli og aug.; 1,7 m3/s, midlere fosforkonsentrasjon: 13 - 19 

41,1g: P/1). 

På grunn.av utslepp, frå Landbruket (vesentleg i form av allo- 

pressaft) har clet ved, fleire høve oppatått. alvorlege urelnings-

2.7 Kulturminnevern. 

Området enerelt. 

2 13 

De berørte områdene må kulturhistorisk vurderes som en del 

av Gaularvassdraget. 

, På Skilbrei er det funnet en flintdolk fra yngre steinalder. 

Den kan knytes til den første jordbruksbosetningen. Det 

er også muligheter for å finne steinalderboplasser i fjellområdet, 

knyttet til jakt og fangst, eventuelt til beitebruk. 

Et viktig spørsmål er hvor langt tilbake bruken av utmarksbeiter 

går. Pollenanalyse fra nærliggende fjellområder viser 

bruk av fjellbeiter tilbake til bronsealderen,. muligens 

også steinalderen. 

Undersøkelser i andre fjellområder på Vestlandet har nylig 

påvist ødestøler fra jernalder og middelalder. Denne typen 

kulturminner vil det være viktig å oppspore i Gaularvassdraget._ 

De vil kunna finnes i de nåværende stølsområdene, 

bI.a. i de områdene som berøres av Amot- og Lauvevatnprosjektene. 

I den delen av det berørte området har det vært flere gravhauger 

fra jernalderen som nå er fjernet. I dag kjehner en 

ta, gravhauger, en på Fauske og en på Bygstad. I gravhaugen 

på Bygstad ble det gjort spesialt interessante funn og-denne 

haugen hører med til de høyt prioriterte fornminner i landssammenheng. 

Man må regne med at bosetningen fra denne perioden er adskillig 

mer omfattenda enn funnene tilsier. Selv om. en stor 

del av kildematerialet til bygdenes forhistorie i bebodde 

områder er ødelagt, vil det fremdeles være viktige spor 

å finne under dagens åkre.

2 - 14 

Iflg. skriftlige kildez" lå et viktig hov i Gaular. Man har 

ennå ikke oppsport stedet. Hvam var kirkested i middelalderen. 

Et viktig kulturminne i områdeter den gamle postveien mellom 

Bergen og Trondheim som ble bygd på slutten av 1700-tallet. 

Deler av den gamle, fint oppmurte veistrekningen er bevart 

bl.a. langs Langelandsvatnet og Skilbreivatnet. I forbindelse 

med veien er det flere steinbruer. Flere av dem er 

av den gamle typen fra den gang veien bla anlagt, disse har 

murte kar og dekke av store steinheller. 

Mange av gårdane i området har gamle hus av de samme typer 

S'om-en finner "el.terS i området. Pl-ESpeland er det et 

gårdsbruk med særlig interessant bebyggelse. På strekningen 

Skilbreivatn Espelandsvatn er det bevart flere gamle 

kverner. Ellers er det etstort antall gamle støler i det 

berørte området. Her er bevart mange gamle hus, dels.av 

stain, dels av- laftet tømmer. På GjØsetstølen skal dez stå 

et stort stølshus av spesiell interesse. I området omkring 

Kvanngrøvatnet og- Myklevåtnet er det mange gamle støler som 

etter all sannsynlighet er av stor verdi, men disse er det 

ikke innsamlet opplysninger om. 

Vtirdering'. 

Området inneholder svært viktige kulturminner som dekker et 

langt tidsrom.. Både isolert sett og - ikke minst som ledd 

Gaularvassdraget har kulturminnene meget stor kunnskapsverdi, 

opplevelsesverdi og pedagosisk verdi i lokal Off 

regional sammenheng. Gravhaugen på Bysstad og den gamle postveien 

med.steinbroer er sjeldne kulturminner av betydning 

i en landsomfattende sammenheng. Mange av kulturminnene er 

nær knyttet til elver og vann og området er fra før lite 

berørt av moderne tekniske inngrep.

2 - 15 

2.8 Jordbruk o sko bruk. 

# 

Dette er 2 småkraftverkai Gaulavassdraget. 

Lauevatn Kraftverk har inntak ved kote 390 i Myklevasselva 

(Hetleelva) og utløp i Lauavatnet. Mindre reguleringar i Myklavatnet 

og Kvanngrøvatnet. 

Vi finn her nokre gardsbruk langs Lauavatnet. Ovafor barskog og 

lauvskog-opp mot Myklevatnet. Bra fjelIbeite rundt Kvanngrøvatnet. 

Det er eit par store stølar i 500 - 600 m høgd. 

Amot Kraftvark ligg ved Amotselva, ca. 450 m ovafor samløpet med 

Gaula. Inntaket i Andetjørn. Reguleringar i Langedalsvatnet, 

Skilbreivatnet og Andetjørna. Overtøring av øvre del av Kvamselva 

(Loneelva, Fauske-eIva, Hjelmelandselva) med regulering av 

Gjøset-vatnet, Stongsvatnet med Stongstjørna og Hjelmelandsvatnet. 

Vi finn jordbruksområde grendevis i Amotsdalen frå nedre del 

og opg til utløpet av Langedalsvatnet. Kvamselva munner ut 

tettstaden Bygstad og går gjennom og langs samanhengande jord- 

bruksområde opp til Zringeland. Omkring jordbruksområda er det 

barskog og lauvskog av T M bonitet. Høgare oppe i vassdraga 

er det skog av lågare bonitet. Nokså myrIent i høgare område 

med ein god del dyrkbart. 

AreaIdiversikt - sjå kap. 1.1.5. 

2.9-Reindrift. 

Ingen tamreininteresser. 

2.10 Flaum-- o eros'onssikrin 

Lauevatn. 

Sm4 interesserte arenl, or kun i nederste del mo.t. Lnuavatn, 

Det finnes' ikke anlegw- eller pIaner- i vassdraget. 

Mulighet for eresjon i nedre, deli sely om en ikke, 

finner vesentlige spor-

Amot. 

2 - 16 

Store deler av feldtet ligger i flatlendt og relativt lavtliggende 

områder, som er flomutsatte. Erosj.onen er relativt 

liten. Området er barskog- og jordbruksland med tilhørende 

bebyggelse. 

r Hjelmelandselv finnes en rekke senknings- cg forbygningstiltak, 

eller planer for slike. Disse ligger fra og med 

Bringelandsvatn og ned til fjorden v/Bygstad. 

Langs Åmotselv finnea 2 mindre planer. 

2.11 Trans ort. 

ingen transportinteresser.

3. VASSKRAFTPROSJEXTENE 

3.0. UTBYGGINGSPLANER / 337 GAULARVASSDRAGET 

Gaularvassdraget ligger i Sunnfjord, den sentrale 

delen av Sogn og Fjordane fylke. Vassdraget omfatter 

elven Gaula sam renner vestover og munner ut i Dalsfjorden. 

Sentralt i vassdraget ligger to større 

vann, Viksdalsvatnet og Eaukedalsvatnet. øst for 

Viksdalsvatnet er vassdraget fordelt på to haved- 

' grener. Den nordøstlige gren, Haukedalselven, har 

sitt utspring mellom. Grovebreen og Jostefonn, og 

munner ut i.Haukedalsvatnet. Fra Haukedalsvatnet 

renner Gaula gjenam RAheimsdalen via Lauevatnet til 

Viksdalsvatnet. Den østlige grenen, Eldalselven, har 

sitt utspring på Gaularfjellet og omfatter mange 

mindre vann i sitt løp gjennam Eldalen, før elven 

munner ut i Viksdalsvatnet. 

, kraftverk 

Ved utløpet av Viksdalsvatnet er samlet nedbørsfelt. 

ca. 500 km2 og midlere vannføring ca. 40 m3/sek. 

Samlet nedbørsfelt vedutløpet i sjøen. er 630 3m2- 

Breene Jostefonn og Grovebreen når opp i 

1600 m.o.h., og ca. 20 km2 av nedbørsfeltet er bre. 

Det ble i 1972 (med senere planendringer) søkt 

konsesjon på utbyggingen av Gaularvassdraget og 

utbyggingsplanene omfatter 6 mellomstore kraftverk 

og. 1 pumpeverk. Dissa Hårklau og Arskog 

kraftverk ved Haukedalsvatnet, Vallestadfossen I og 

II (i felles kraftstasjon), Myravatn kraftverk, 

Osen. kraftverk nær sj-øen (Dalsfjorden) 

og Gj.erland pumpeverk øst for Gterlandsisvatnet- 

Det er i forbindelsemed Samlet Plan ogsi vurdert 

-planer for utbygging to småkraftverk, Lauevatn 

i Råheimsdalen.og Amot kraftverk 

Amateiv-. 

Det tidligere ikke foretatt noen utbygging i. 

vassdraget. 

Hoveddata for utbygging småkraftvekane: 

rnstallasjon kraftverk '9,0 MW 

Kraftproduksjon 50 GWh/år 

Utbyggingskostnad (1.1.1982) 105 mill.kr.

3.1. Kraftverks oros'ekter. 

Bilag 3.1.A VU-skjema 

Bilag 3.2.A Oversiktskart utbygging 

21 Lauevatn kraftverk 

Hoveddata for kraftverket: 

InstaIlasjon 2,2 MW 

Kraftproduksjon 12,2 GWh/år 

Utbyggingskostnad 25 

Kraftverket utnytter et brutto fall på 214 m i. 

Hetleelva mellom inntaket på Fossebrotet og Lauanet. 

Krattstasjonen blir liggende i dagen ved 

Lauavatnet ca. 350 m vest for Hetleelvas utløp. Fra 

Fossebrotet føres vannet i et 875 m langt rør i 

dagen.ned til kraftstasjonen. 

Ved Fossebrotet på ca. k- 390 anlegges kunet.lite 

inntaksmagasin. 

Mindre reguleringsmagasin anlegges i MykIavatnet, 

k_ 485 som heves 2 m og senkes. 2 m og i Kvanngrøvatneti 

k. 714 sam heves 3 m og senkes 4 m. Det er 

dag vei opp til Ca. 300 m fra Fossebrotet. Denne må 

fulIføres og-forlenges til inntaket. Forøvrig vil 

det Lkke være aktuelt med veibygging, men det anses 

for sannsynlig at den nye veien opp til Fossebrotet 

med tiden vil bli forlenget til området ved Myklavatnet 

hvOr det ligger en rekke støler. 

Amot kraftverk 

Hoveddata for kraftverket: 

- 

Installasjon 6,8 MW 

Kraftproduksjon 37,5 GWh/år 

Utbyggingskostnad 77 mill.kr. 

Kraftverket utnytter et brutto fall på 175 m mellom 

Andetjørna og undervann i Amotselv ca. 450 m før 

samløpet med Gaula. 

Kraftstasjonen blir liggende i dagen ved Amotselv. 

Tilløpstunnel gjennom Nasakletten blir 1500 m lang 

hvoretter vannet går i et 1150 m langt rør i dagen 

ned til kraftstasjonen.

Til Andet5ørna overføres felter ovenfor Bringelandsvatnet 

og Stongavatnet i Kvamselva. 

Mindre reguleringsmagasin anlegges i Andetjørna som 

heves 2 m og senkes 3 m, i Skilbreidvatnet som heves 

1 m og senkes 3 m, Langelandsvatnet som heves 1 m 

og senkes 1,5 m og i Gjøsetvatnet (i Kvamselva) som 

heves 5 m og senkes 2 m. 

I forbindelse med overføringer heves Stongavatnet og 

Bringedalsvatnet begge 3 m, hvorav 1-2 m vil virke 

saa dempningsmagasin. 

Det vil være behov for-en kort permanentvei til 

kraftstas5onen og korte anleggsveier til Andetjørna, 

sydsiden av Bringedalsvatnet og Gjøsetvatnet. For- 

øvrig vil ikke utbyggingen ha behov for veibygging 

da det eksisterer vei i dag til Langelandsvatnet, 

Skilbreidvatnet, påhugg for tilløpstunnel og til tre 

punkter på rørtraséen. 

3.2 HYDROLOGZ - REGULERINGSANLEGG 

Vannmerker 

Følgenda vannmerker i vassdraget er benyttet ved 

fastleggelsa av avløpsdata (1972): 

Vannmerke Nedslagsfelt 

km2 

Observå.sjoner 

V.M.,615 Viksvatn. 491 . 1902- 

V .14..616 Raukedalsvatn ndf. 196 1936- 

7.14.900 Eldal 163 1936 56 

7..M. 1414 Gjermundstad, 

Eldalselv 141,3 1963- 

V .M1504 Byttevatn 103,9 1965- 

T.M. 1525 Grønengstølsvatn 66,5 1965- 

17.14... 1193 Yndestad 30,1 1362-

Magasin 

Magasin 

Før 

regulering 

Etter regulering 

ArealN7 ERV LRV Volum (mill.m3) 

(30112) Demn. Senkn. Sum 

Kvanngrøvatn 0,55 714,19 717,0 710,0 1,81,7 3 5 

Myklavatnet 0,60 485 0 487,0 483,0 1,41,0 2,4 

STJK LAUEVATN KRAFZVERX 

Gjøsetvatnet 0,9 347,5 352,5 345,5 4,81,7 6,5 

Stongavatnet 0,05 297,0 300,0 298,0 (0,1)- 

Bringedalsvatnet 0,05 217,0 220,0 218,0 (0,25)- 

Langelandwvatnet 1,0 331,5 332,5 330,0 1,01,5 2,5 

Skilbreidvatnet 0,6 251,5 252,5 248,5 0,61,6 2,2 

Andetjørna 0,25 196,5 198 5 193,5 0,50,5 1 

SUMLAMOT KRAFTVERX .12,2 

Anmerkning: Senkningsvolum i parantes betyr at magasinet 

benyttes til flomdempning.

. Kvanngrøvatnet 

Kvanngrøvatnet 

heves 3 m ved en ca. 50 m lang 

massivdam i betong og senkes 4 m ved kanalisering 

gjennam utløpet. Totalt oppnås. et magasin på 

3,5 mill.m3. 

Damstedet har fjell. i dagen. 

Myklavatnet 

Myklavatnet heves 2 m ved en ca. 50 m lang massivdam 

betong og senkes 2 m ved kanalisering gjennom utløpet. 

Totalt oppnås et magasin på 2,4 mill.m3. 

Damstedet har fjell i. dagen. 

Gjøsetvatnet 

Gjøsetvatnet heves 5 m ved en ca. 30 m lang og 

innt41 a m høy massivdam i betong over utløpet og en 

ca. 30 m lang og 2 m høy sperredam også i massiv 

betong. Gjøsetvann senkes i tillegg 2 m ved kanalisering 

gjannam utløpet. Totalt oppnås et magasin på 

5,5 mill.m3. 

Roveddamstedet har fjell i dagen. Ved sperredammen 

er det beskjedan torvoverdekning på fjellet. 

Langelandsvatnet 

Langeiandsvatnet ligger kloss i riksvei 14 og heves 

ET den grunn.bare i m ved hjelp av en. Ilten betongterskel. 

r tillegg senkes vannet 1,5 in. ved kanalisering 

qjennom utløpet. Totalt oppnås et magasin på 

2,5 

Damstedet har ikka i dagen, men grunnforholdane 

anses Ikke å skape problamer for den besk5edne 

oppdemningen. 

Skilbraidvatnet 

SklIbreidvatnet ligger også kloss i riksvei 14 o7 i 

tillegq ligger det gårdsbruk med dyrket mark rundt 

det meste av vannet. Vannet heves 1 m med en betongterskeI 

oq senkes 3 m vsd senkning gjennom utløpet 

ned til Pytten. Totalt oppnås et magasin på 

2,2 mill.m3. 

Tersklen i utløpet blir stående på fjell.

- 5 

Andetjørna 

Andetjørna er inntaksmagasin for Amot Xraftverk. 

Vannet heves 2 m ved en ca. 25 m lang massivdam i 

betong og senkes 3 m gjennam tilløpstunnelen. Totalt 

oppnås et magasin på 1 

Det er fjell i dagen ved utløpet. 

Stongavatnet 

Stongavatnet heves 3 m ved en ca. 10 m lang og 4 m 

høy massiv betongdam i utløpet. m eller 

0,1 mill.m3 forutsettes benyttet til dempningsmagasin. 

Damstedet har fjell L dagen. 

Bringelandsvatnet 

'Bringelandsvatnet heves 3 m ved en ca. 15 m lang og 

m høy massiv betongdam nedenfor utløpet: 2 m eller 

0,25 forutsettes benyttet, til dempningsmagasin. 

Damstedet har fjell i dagen. 

Samtlige. vann (1- 5) som senkes med kanal. gjennam. 

utløpet forutsettes manøvrert ved hjelp av bunnluke 

dammen.

Nedbørtelt - 

Feltets navn InntakskoteAreal Spesifikt 

avløp 

ca. m.o.h.km2lis km2 

Midlere avløp 

m3 s 

Kvanngrøvatn ...1,8 77 0,14 4,4 

Myklavatnet -1,6 77 0,28 8,7 

Retleelva -6,1 77 0-,47 14,8 

21 LAUEVATN II 5 0,89 27t9 

Gjøsetvatnet - 9,7 75 0,73 23,0 

Stongavatnet -2,6 75 0,20 6,2 

Bringedalsvatnet -11,0 75 0,83 26,0 

(Fra Rvamselva) (23,3) (75) (1,75) (55,2) 

Langelandsvatnet -5,7 75 0,43 13 5 

Skilbreidvatnet -13,1 75 0,98 31,0 

Andet'ørna -3 5 75 0,26 8,3 

22 AMOT - 45,6 3,42 107,9 

Restfelt Rvamselva 16,0 75 1,20 37,9 

Vannførin etter utb in 

Bilag 3.4.A. og 3 .5 .A: 

Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføringen 

etter utbyggingen. 

Vannslipping 

Det er ikke, forutsatt slipping av vann for 

opprettholdelse av minstevannføringer. 

Endring av flornmer 

Det kan' ikke forventes noen reduksjon eller 'økning 

'av de naturlige maksimale flommer i vassdraget.

3.3 VANNVEIER 

Overførin er 

Fra til Type Lengde Tverrsnitt Falltap 

(m) (m2) (m/100 m) 

Amot kraftverk: 

Stongavatnet Stongatjørna kanaI 325 

-3ringe1andsvatnet Andetjørna kanal 725 

Driftsvånnveier 

Fra: til. TYPe Lengde Tverrsnitt.FaIltam- 

(m) (m/ 100 M: 

Lauevatn kraftverk: 

Inntak - Lauevatn kr.stasjon stA1rør 875 0,38 1,60 

Amot krafterk: 

Andetjørnatopp rørgate tunnel 1500 min. 0 06 

RørgataAmot kraftstasjon stålrør 1100 1,33 0,80, 

.Fallhøyder 

Overvann maks./min. (kote) 

Undervann 

Brutto fall, middel (m) 

Lauevatn ' Amot 

352198,5/193,5 

17822 

214175 

Netto:,faii, It- 204 168

3.4 KRAFTSTASJONER 

Teknisk beskrivelse 

Lauevatn kraftstasjon 

Kraftstasjonen blir liggende i dagen ved Lauevatnet 

ca. 350 m vest for Hetleelvens utløp. 

Tilløpsrøret blir et ca. 875 m langt frittliggende 

stålrør med diameter 700 mm. 

installasjon bIir ett horiscntalt Francis-aggregat 

på 2200 kW og med maksimal slukeevne 1,3 mi/s. 

Brukstiden blir 5550 timer. 

Amot kraftstasjon 

Kraftstasjonen blir liggende i dagen ved Amotelven 

ca. 450 m ovenfor samløpet med Gaula. 

TiIIøpstunnelen fra Andetjørna gjennam Nasakletten 

til toppen av rørgaten blir ca. 1500 m lang og får 

minimumstverrsnitt. 

Tilløpsrøret blir etca. 1100 m langt frittliggende 

stålrørmed diameter 1300 mm. 

installasjcnen blir ett horisontalt Francis-aggregat 

på 6800 kW og med maksimal slukeevne 5,0 m3/s. 

Brukstiden blir- 5550 timer. 

Bere nin småte for roduks'on 

Kraftproduksjonen er beregnet av NVH-VU. 

På VU-skjema, bilag 3.I.A, er i tilløpsdata for 

22. Amot regnet 5% overføringstap fra Stongavatnet og 

Bringelandsvatnet.

1.0 TILLØPSDATA 

Data for kraftverkene 

10 

Kraftverk 

Lauevatn Amot 

Nedbørsfelt (km2) 11 5 45 6 57,1 

Midlare tilløp inklusive 

flomtap ve3 inntakene 

(mill-mi/GWh) 27,9/13. 107,9/42,0 137,8/55,0 

Magasin.--(mill.m3/%) 6,0/22 12,2/11,3 18,2/13,2 

2.0 STASZONSDATA 

MidIere brutto fallh. (m). 

MidIere energiekv. (kWh/m1) 

Ytelse ved,midlere 

faIlhøyde (ffi) - 

Slukeevne ved midlere 

fallhøyde (m31s) 

Brukstid (timer) 

1.0 PRODUKSJON 

214 175,0 

0,47 0,39: 

2,2 6,8 

1,3 5,0 

5550 5550 

Midlere vinterprod. (GWh/år) 7,2 19,3 26,5 - 

Midlere sommerprod. (GWhiår) 5,0 18,3 23,1 

Midlere produksjon (GWh/år) 12,2 37,6 49,8 

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD 

Utbyggingskostnad inklusive 

7% rente L byggetiden (kost..nadsnivå 

1.1.82) (mill.kr.) 28 77 105 

Utbyggingskostnad (kr./kWh) 2,30 2,05 2,11 

Kostnadsklasse 

. 

III III 

Byggetid (ca. år) 1,5- 2 .010111.

3 - 11 

3.5 ANLEGGSVZIER. TIPPER: ANLEGGSKRAFT 

Anle sveier 

Bilag 3.3.A 

Det forutsettes bygget veier på følgende 

strekninger: 

Amot: 

Kort permanent vei tl kraftstasjon. 

Anleggsveier til Andetjørnat Bringedalsvatnet 

og Gjøsetvatnet km, 

Tipper 

Det vil kun være tale om små tippvolum forbundet med 

disse anleggene. Omtrentlige tippvolum ved 

angrepspunkter av noen størrelse vil være: 

Amot kraftverk: Kanal til Andetjern 

tverrslag tilløp 

AnIe skraft 

Lokalnettet er tilgjengelig. 

3. KOMPENSERENDE TILTWK 

10000 m3 

20000 m3 

Det er ikke forutsatt spesielle tiltak av noe slag. 

3.7 LINJETILKNYTNING 

SmAkraftverkene Lauevatn og- Amot bør kunne kjøres 

rett.p& 22 kV'-nettet.

3 12 

3.8KOSTNADER PR. 1.1.827% RENTE I BYGGETIDEN) 

Lauevatn kraftverk 

mill.kr. 

1- Reguleringsanlegg 5,60 

3. Driftsvannveier 5,50 

Kraftstasj.on, bygn.messig 1,50 

Kraftstasjon, maskin og elektro 6 00 

-Trarsportanlegg, anleggskraft 0,75 

9, Uforutsett 2 65 

IG„ Investeringsavgitt 1,70 

Planlegging, administrasjou 2,00 

Erstatninger 1,00 

Finansieringsutgifter, 1,5 år 1,30 

Sum utbyggingskostnad 28,00 

Kostnadsklasse III 2,30 kr/kwh 

Beregnet etter midlere årlig produksjon.

Amot kraftverk 

1 3 

Reguleringsanlegg 4,0 

Overføringsanlegg 4,0 

3, Driftsvannveier 20,0 

Rraftstasjon, btgn.messig 3,0 

Kraftstasjon, maskin og elektro 15,0 

Transportanlegg, anleggskraft 3,0 

Boliger, verksteder 1,5 

Uforutsett 7,5 

Investeringsavgift 5,0 

Planlegging, administrasjon 5,5 

Erstatninger 3,5 

Finansieringsutgifter, 2 år 5,0 

Sum uthyggingskostnad 77,0 

Rostnadsklasse til. 2,05 kr/kWh 

Beregnet etter midlere årlig produksjog. 

mill.kr.

1 0 

5 2 

2 2 

31 (1- 

iungelandsvatnet 

19.2 

brei -6 5 

yalnet23.0 

09 

72,5 .189 

28,3 0 

20 14 8 

10 5 longavatnet / Bringelands- 

38 votne1/ Andetwou 

15,1 

12,2106,4 

2,6 

GjøsetvntrIelt 

, 

6,0 

2,8 

2 4 

,0 

27.2 

2,2 0,47 

1 3 0.79* 

KvannqrivaIn 

80'0 

Hyklevain 

27,5 

Hetleelvg 

21 

LAIgVATH 

6 8(13922 

10 9Å1.10.1 Viksdalsvalnet 

/ 

07 

sEN 

337 GAULARVASSORAGET 

BILAG 31. A 

INSTAILLASJON ' 9 1.4W SEPT. - 83 

MAGASIN 10 GWh 

TILLØP 55GWh 

INGENIØR Cliii.F. OhRINEN A.S

Vi 

1,1/.2/ 

Stortvamer, 

d .9,j9.;56 

( 

14wingriisc:tn 

717-710 

(04,erfiittit 

1,8/44-\, ---m 

3 - 1 5 

rr*'" 3.6147 

* S 

21LAUEVATN 2,2 

VIK 

VASSDRAG: 337 GAULA, 

KOMMUNE: Gaular- 

TEIKNFORKLARING: 

4104,, 

Grense ned.børfelt 

-D-- Ekst. kraftst. 

P1an1,- 

Uregulert vatn 

Tidlegare reg. vatn 

reg-- vatn 

1 

Gie*wis-lhinet 

„......"` ".". 

isscrtnet 

småkraftv LAUEVATN

,K....1.4 

...—'' GfiSsetvcrtn 6,5 

. . ..... 3545- 31.53 i 

L. 

) 

' - 

.47/ . 1 

N 9.7123.0: ) . ) 

( Larigeianc~n Z5 

,, 332.5 -3311. 

\'''''......"""...».'-. 

24/6.2.1, -1' .. ( 

........ \ \\ 

sro~t«.1 .11.". 11,0/26'a 

yyvid'ardsg'44 

--; 

I Zierft rnstcl 

- ... 

I 

,......:..›:,.: skilbr_zeivet t4,5n2\.2 . 

`-~"` 13.1/37,0 

zz Âmar 64 

SuCt 

, 

VASSDRAG: 337 Gaula, småkraftv.— AMOT 

KOMMUNE: Gaular 

ø 

TEIKNFORKLARING: 

Grense nedbørfelt 

Ekst. kraftst. 

4"'"ii""'-P 1 anl . 

Uregulert vatn 

QF Tidlegare:teg. vatn. 

1111 

p; plani- reg. vatn 

ti

i-auevattt 

k .118 

Hetteelva 

SkrefjellelvatlYtt 

Inntak 

HRV 487 

KVANNGRØVATH 

HRV 717 

ten Red. sommervonnt. R vann Red sommervt R vann 

vannt. øketvintervanat øket vinterv.f.' 

6 7 km 

11.011. 

LENGDEPROFIL MYKLEVASSELVA - KVANNGRØEIVA 

600 

700 

600 

500 

400 

300 

100

Oil 

arden 

ayusTAD 

Gauks 14 

13zela2n;10sva1a 

tik f,41, 4.41SEIV41$ 

11RV 357 5 

— 4,0% vonnt Redu Rtie 

Rket vinhuvannfaring 

Espelandsvaha 

ANDE 11ERNHAV iSKILBREIDVATH 2S S 

HRV 198S 

A DS 

ANGEL A1413SVAIN 

;HR1/ 312 S 

)4101 100 

0 

a . R vonn Re vann Re ler1 vann 

le vann a in f . Re 0 lhefV0 

økel vinlervan4 

LENGOE RO1'11 SKIL REIELVA 

10 

4 

12kat 

011.00 

/00 

1S 

2001 

300 

0 

t1O11 

900 

000 

700 

600 

SOO 

4011 

300 

200 

100 

0 

Elkii1niejoen 

L.1 

BILAG 3.54

4. VERKNADER AV UTBYGGINGA. 

4.0 Verknader å naturmil'øet. 

4.0.1 Arealkonsekvensar. 

Lauevatn Kraftverk, 

Neddemt areal : Utmark ca. 80 - 100 daa 

Røyrgate, kraftstasjon: Skog n 4 R 

Amot Kraftverk. 

Neddemt areal 

Røyrgate, kanal„ 

* kraftstasjon 

4.0.2 Is o vasstemberatur. 

Dyrka " 1-2 It 

R 85 - 105 daa 

Utmark og skog ca. 700 daa 

Dyrka og dyrkbart " 130 It 

: Utmark og skog 

It 10 It 

Dyrka og dyrkbart " 1 R 

ca. 840 daa 

Derelativt beskiedne reguleringshøydene vil føre til at oppsprekkingen 

i strandsonene neppe blir særlig sjenerende i seg selv. Men fordi 

dette er lavtIiggende vatn med hyppige mildvær, kan vannstanden ved en 

regulering gå en del opp og ned i Løpet av'vinteren- Dette kan medføre 

mer overvann og dårIig is i kantene- Ferdsel tll og fra vatna blir da 

vanskeligere. 

I de elvestrekningene hvor det tappes ut vintervann fra magasinene vil 

dette svekke evt. is L elveleiet. En kan heller ikke-se bort fra at 

detunder visse is- og værforhold kan utIøses isganger når tappingew 

starter.. knotselva nedenfor kraftstasjonen blir isfri når stasjonen 

kjøres- I. LaueVatn blir det en mindre råk utenfor stasjonen. 

Amotselva melIom Langelandsvatn og Andetjern og nedenfor Amot kraftstasjon 

vil få Iitt høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur 

når det tappes fra magasinene. Det samme gjelder for 

Rjelmelandselva fra Gjøsetvatn til Bringelandsvatn og L Myklevasselva 

nedenfor magasinene. I Sjelmelandselva nedenfor Bringelandsvatn kan 

ventes noestørre variatjoner i temperaturgangem og litt høyere middeltemperatur 

i april-mai.

4.0.3 Lokale klimaendringar. 

Ved Lauevatn ventes ingen merkbar endring i lokalklima. 

Hjelmelandselva mellom Gjøsetervatn og Bringelandsvatn og 

Skilbreielv nedenfor Amot får økt vintervassføring. I den 

grad dette fører-til mer åpent vann, kan det bli noe høyere 

lufttemperatur rett over elva. Endringene vil bli meget små. 

NATURVERN ‹Kartvedlegg Z) 

k' åve ka 

21 .l.auevatn 

Naturtypane-i reguIeringssona kring Kvanngrøvatnet og. Mykle- 

vatnet vert ydelagde ved ei utbygging. Myklevatnet sin verdi 

som hekkeområde for våtmarksfugl, vil bli sterkt redusert. Saman 

med turriagde eIver vil. inngrepa redusere mangfald og 

produktivitet i området. 

az Åmot. 

Skilbreielva, sidegreine til Gaula, vil Langelandsvatnet, 

Skilbreivatnet og Andetjørna bli regulerte, Frå Andetjørna til 

Amot vert elve turrlagd, og mellom magasina lenger oppe, vil ho 

få auke vintervassføring og redusert sommarvassføring. 

Skilbreivatnet oTEspelandsvatnet er fereslege verna som natur-- 

reservat i. Verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane. 

Skilbreivatnet vil. misse mykje av sin verdi som trekk- og 

hekkeIokalitet for vassfugI ved ei utbygging. Espelandsvatnet 

vert truleg: mindre påverka. 

I Kvamselvw-Hjelmelandselve vil. Gjøsetvatnet, Stongavatnet og 

Bringelandevatnet bli regulerte. Fri Gjøsetvatnet til 

Bringelandsvatnet vii. elva fi auka vintervassfering og redusert 

sommai-vassførinT. og frå Bringelandsvatnet til. Bygstadosen viI, 

eIva he t vassfering: gjennom året. r Verneplan for våtmark

Sogn og Fjordane ør Bygstadosen, Njelmelandselva, 

Bringelandsvatnet og odridet kring Gamlestelen vurderte å ha 

lokal verneverdi, med mange viktige funksjonar for vassfuglane 

området. Myrområdet ved Gamlestelen ør vurdert å vere 

verneverdig t landsdelssamanheng, og området kring Bringelands- 

vatnet ør vurdert å ha lokal verneverdi t den norske.myrreservat 

planen. Ved ei utbygging av området, vil våtmarkssystemet med 

tilhøyrande myrområde bli sterkt skadelidande. 

Naturtypans t reguleringssonene vert eydelagde, og mangfald bg 

produktivitet vil bli redusert ved ei utbygging. Den- landskaps- 

estetiske verdten av området vil også bli redusert. 

Ingen. 

K m ense a e tak 

Det må etkrast et. monaleg minstevassføring. i elmane t sommar- 

sesongen'. Regulernga av Skilbretvatnet og eringelandsvatnet bør 

trekkast ut av utbyggingspianane. 

V n aV va ra et 

Isolert sett er- proijektområdet Zt.Lauevatm vurdertå he middele 

verdi for, naturverninteressene på grunn av ltten påverknad am 

tekniske inngrep, og verneverdiar knytte ttl våtmark. .EI 

utbygging vii redusere verdien av vitmarkene i pmrådet. 

(Detagrunnlaget er mangelfulit 'når- det gjeld geofag og: botanikki. 

Prosjektområdet 22. AMot ar vurdert k he svært høg, verdi for natur- 

verninteressene på grunn av store verneverdiar knyt-te ttI våtmarkene 

t området, ta-verneverdtge myrområde i. nedberfeltet til 

HjelmelandselvaL store Iandskapsestatiske kvaIitetar, og at 

vassdraga er relativt Lite påverka. av sterre tekniske inngrep

Ved ei utbygging vii våtmarkene- bli sterkt påverka og deira 

Verdi for fuglefaunaen*Vil bli sterkt redusert. Skiibreivatnet er 

føreslege verna som naturreservat i Verneplan for våtmark i Sogn 

og Fjordane. Vern let seg ikkje kombinere med ei regulering av 

vatnet. .Myromrida vil truleg misse mykje av sin verdi på grunn 

av endra- hydrologiske forhold. (Datagrunnlaget er mangelfullt 

når det gjeld geofag og botanikk)'. 

Sett i samanheng med heile Gaularvasadraget, vil ei utbygging av 

dei to prosjektområda isolert frå den konsesjonssøkte- utbygginga, 

føre til aterkt redusert verdi av Gaularvøsadraget som 

typevaasdrag. 

4.2 FriluftsIiv. (Kartvedlegg nr. 3) 

Konfliktområder. 

Langelandsvatnet. Konflikt med badeområdene ved reguleringav 

vatnet. Problemer med utryge is vinterstid. Uheldig med 

inngrep i et sentralt utfartsområde og utgagspunkt for 

turer. 

ReguIering av vatn og elvestrekninger kan føre til mlndre 

konflikter for skiutfart vinterStider da løypene ofte 

passerer over isen. Konkrete konfliktamråder er ikke vurdert. 

Positive effekter. 

Ingen. 

Kom ensas'onstiltak. 

Landskapspleie i. områder med masseuttak/anleggsvirksomhet. 

Verdiendrina av vassdraaet. 

Reguleringer av Langelandsvatn og Skilbreivatn medfører 

inngrep i et sentralt Iokalt/regionalt friluftsområde. 

Reguleringene blIrimidIertid reIativt beskj.edne- 

med 

senkning/oppdemming av vannstanden fra 1 3 meter. SenkninT 

fr

av Langelandsvatnet kan få uheldige virkninger for strand- 

områdene (bading) påøstsida av vatnet. Hvis isforholdene 

blir utrygge vinterstid, kan området bli noe mindre egnet 

til skiutfart. Det skal ialt reguleres 6 vatn i området. 

Redusert vannføringiajelmelandselva og Skilbreielva vil 

først og frenst ha negativ virkning på landskapet. Med øket 

vintervannføring kan elvene her bli vanskeligere å krysse. 

Regulering av Kvanngrøvatn og Myklevatn,og bygging av 

betongdemninaer vil bety sår i landskapet, men neppe bety 

særlia mye for bruksverdien av området. Reduksjon av 

vannføring i elvene vil ha Mindre virkning på landskapet 

skogområdet. 

4.1 (Kartvedlegg nr. 4) 

LAUEVATN 

Særskilt berørte områder. 

vil få konsekvenser for hjortetrekket langs nordsida 

av Lauevatn da det planlegges en rørgate ned langs lia. Ved kjør- 

ing av anlegget vinterstid vil en få tilførsel av varmere vann og- 

'råkdannelse på norsida av Lauevatn. Dette kan muliggjøre overvintring 

for vannfugl. 

Positive verknader. 

Ingen - 

Kom enserande tiltak. 

Ingen. 

Verdiendrin . 

Isolert sett innhat- Lauevatn bare beskjedne verdier i representativitets- 

og referanseøyemed, og så store.verdier går derved ikke 

tapt ved regulering. Sett som en del'av et ikke-regulert 

Gaularvassdrag er Lauevatn-området en viktig del av det hele, og 

må tilskrives stare verdierpå da nevnte punkter. Produksions- og 

bruksverdi reslativt beskjedne. Disse verdier vil trolig bare 

liten grad avta ved ert eventuell: utbygging.

AMOT. 

Særskilt berørte områder. 

ir 

4 6 

Andetjern og Skilbreivatn, to våtmarker/vann med store regionale 

verneintexesser blir regulert, og derved sterkt forringet. Videre 

vil et større område med mange småvann mellom Gjøsetvatn og Nyksvatn 

berøres, i tillegg til de direkte inngrep vil forstyrrelsen 

etc, trolig fordrive trane fra området (området er trolig tranens 

vestligste "utpost" i Norge). Således ventes reguleringen å inne- 

bære meget store negative konsekvenser for våtmarksfaunaen, og 

også oter. Konsekvensene for øvrig vilt, der hjort og orrfugl er 

viktigst i jaktsammenheng, vil også være negative pga forstyrrelse 

og generelle effekter av naturinngrep, men av mindre alvorlig 

karakter enn når det gjelder våtmarksfaunaen. 

Positive verknader. 

Ingen. 

Kom enserande tiltak. 

Ingen. 

Verdiendrin 

Området har store verdier når det gjelder representativitet og 

referanse, både isolert sett og som en del av et ikke-regulert 

Gaularvassdrag. Disse vil gå tapt ved regulering. Produksjon av 

vann og våtmarksarter vil avta betydelig. Oter, trane og lommer 

står i fare for å forsvinne. Også produksjon av orrfugl og hjort 

antas å avta. 

4.4 Fisk. (Kartvedlegg nr. 5) 

LAUEVATN. 

Konfliktområde a evt. asitive effektar. 

Kvanngrøvatn er planlagt regulert 7'm ved 3 tfroppdemming og 4 n 

.senking. Dette-wiI innebers sterk redukslon i. batndyrpraduk- 

sionen då star& grunnområde blir periadevis tørriagde- Rekrutteringstilhøva 

blir øydeiagUe,. utøving- av fiSk.og- båtnai4 bLir

vanskeleggjort. Myklevatn er planlagt regulert 4 m ved 2 m 

oppdemming og 2 m senking. Effektane vil bli dei same som i 

Kvanngrøvatn. Periodevis tørrlegging av elva frå Kvanngrøvatn 

vil innebere rekrutteringssvikt for auren. 

Reguleringa vil føre til at 2 svært fine fiskebestandar går 

tapt noko som inneber svært stor konflikt i høve- til brukarinteressene.og-framtidig 

forsking. 


1. Utsetjing av fisk. 

2- Bygging av tersklar i eIva nedanfor Myklevatnet. 

Rydding av skog i reguleringssona. 

Bygging av båtdrag. 

Verdiendring for området. 

Aurebestandane i dei 2 vatna representerer stor verdi lokalt for 

fritidsfiske, g for ftamtidig forsking. ReguleIng viI sterkt 

redusere verdien av området til rekreasjon og mataUk. 

AMOT 

Konfliktområde og evt. ositive effektar. 

Kvamselva. I følge utbyggingsplanane skal 59 % av nedslagsfel,-. 

tet overførast tiI Gaularvassdraget. Feltet som-skaI overførast 

inneheld\mange vatn og har lita helling. Dette inneber jamn 

vassføring i elva og jamnt gode tilhøve for oppgang: og utøving 

av fiske. 

Etter regulering vil elva drenere eit brattare felt og bli ty 

pisk fIomelvpregs. Detteinneer redusert fiskeopPgang og 

færre antal fiskedøgn. 

.Redusert vassføring vii innebere sterkt redusert produksjon av 

Iaks- ag sjøsureungar-.

Innlandsfisket. 

Botndyrproduksjonen i eit vatn er størst på dei grunne områda. 

Regulering inneber tørrlegging av dei mest produktive områda. 

Dette fører til mindre næringstilgang og endra oppførsel for 

fisken. Vanlegvis blir han verre å fange på fritidsfiskerei- 

skap og garnfisket må endrast i høve til uregulert tilstand. 

Båthaldet i eit regulert vatn blir vanskeleggjort. Reguleringa 

fører ofte til graving og utrasing i tillaupselVane, noko som - 

kan øydeleggje gytecmråde eller gjere dei utilgjengelege. 

Sjølve reguleringa gjer vatna mindre attraktive for fritidsfiske. 

Dei ovanfornemnde tilhøva gjeld for alle dei regulerte vatna, i 

størst grad Store Gjøsetvatn, (7 m reg.Y, SkiIbreivatn (5 n reg.) 

og 4ndetjørn (5 n 

Utanom desse, vil gyte og oppvekstilhøva i Litle Gjøsetvatn bli 

påverka ved at vassføringa blir endra, det same gjeld del aktu.. 

elle elvestrekningane, som periodevis får svært låg vassføring. 

Utbygglnga kan få innverknad på fisketilhøva i Gaula mot slutten 

av fiskesesongen. Dette er likevel avhengig av korleis kraft- 

stasjonen blir manøvrert. 


Terskiar på aktuelle,elvestrekningar. 

Utsetjing av fisk der gyte/oppveksttilhøva blir skade- 

Iidande. 

S. Bygging av båtdrag. 

Rydding av skog i reguleringsSona. 

Utfisking. 

S. Minstevassføring. 

Verdiendring for området. 

Lakseisløaurefisket og ungfiskproduksjonen' i Kvamselva vil bli 

redusert som følgje av reguleringa. Det same gjeld fisket i. 

vatna og innIandsfisket i elvane. Området er- mykje nytta tli 

friTuftsaktivitetar der: fritidsfiska.inngår 

Etter uthygging vii området bli mimdre- attraktivt for fritids-- 

fiske.

4.5 Vassfors nin . 

LAUEVATN. 

Det må ordnast med ny vassforsyning til eit bustadhus. Dette 

kan truleg best gjerast ved borebrønn i samband med drikkevass- 

forsyning til kraftstasjonen eller som uttak frå turbinleidning 

med trykkreduksjon og eit lite UV anlegg for desinfisering. 

Tron for vidare arbeid. 

Det er Lkkje trong for vidare arbeid/granskingar. 

ÅMOT. 

Konfliktområde o sitive effekter. 

Det -erikkjevaSSforsyningsinteresser i noko av dei to vassdraga, 

som vil kome i konflikt med ei eventuell utbygging. 


Det er ikkje naudsynt med kompensasjonstiltak på vassforsyningssida 

i noko av vassdraga. 


Det er ikkje trong for vidare arbeid/granskingar. 

4.6 Vern mot ureinin 

LAUEVATNT. 

Reguleringa vil ikkjegje konflikt med resipientintezessene. 


Det er ikkje trong for vidare arbeid/granskingar.-

AMOT. 

41. 

4 - 10 

Konfliktområde o ositive effektar. 

'Utbygginga vil gje svært stor konflikt med-resipientinteressene 

i Hjelmelandselva. Ureiningstilførselen til vassdraget er 

allereide alt for stor i høve til vassføringa. Ein må forvente 

at det viI oppstå vesentleg ureiningsverknad som fylgje av den 

skisserte utbyg-ginga. 

Amotelva har tilsig frå seks gardsbruk på den berørte elve- 

strekninga. Landbruksareala ligg i dels bratt helning ned mot 

elva må derfor rekne med ein åel urelningstilførdseI. 

Ko ensas 'onsttItak. 

Avdi ureiningsbelastninga i Hjelmelandselva allereide er for stor 

med dagens vassfØring, må ev. minstevassføringa i lågvassperioda 

juni --.august vere større enn noverande vassføring. Dette kan 

skje ved vasslepping frå magasin i Gjøsetvatn- Med 

konsentrasjonsgrense på. fosfor på 10jug P/1 vil det for perioden 

juni september-måtte sleppast eit volum lik 5 mill. m3. 

Dette er 0,5 mill, m3 meir enn det planlagde magasinet i Gjøsetvatn. 

Verdiendrin . 

Hjelmelandselva vil få sterkt redusert bruksverdi som resipient. 

- Det finst ikkje alternativ resipient som let seg nytte i praksis. 

Tron for' vidare arbeid. 

Det er ikkje trong for» vidare arbeid/granskingar.

4.7 Kulturminnevern. 

Grunnla for vurderin eh. 

Det er ikke gjort undersøkelser i felt i forbindelse med 

vurderingen av prosjektet for Samlet plan. Vurderingen er 

basert på arkivopplysninger og informasjoner fra kjentfolk. 

Konfliktområder. 

Amot 

Regulering av Langelandsvatnet og Skilbredvatnet ved 1 m 

oppdemming og h.h.v. 1,5 og 3 m senkning vil ødelegge eller 

sterkt berøre de bevarta delene av den gamle postveien. 

Reguleringen air Gjøsetvatnet ved 5m hevning og 2 m senkning 

vil ødelegge bI.a. den interessante Gjøsetstølen. Også 

reguleringen av Stongavatnet, Bringelandsvatnet og Annetjern 

vil sannsynligvis ødelegge kulturminner. Kulturlandskapet 

rundt da 6 vannene vil bli sterkt forringet. Kraftstasjonen 

med anleggsvei planlegges i et-område med gammel, fast 

gårdsbebyggelse, her kan kulturminner bli ødelagt. Også 

overføringer øvrige anleggsveier og eventuelle tipper kan 

berøre kulturminneZ.. Disse inngrepene vil sammen med redu— 

sert vassføring føre til at kulturlandskapet blir sterkt for— 

ringet.slik at kulturminner faller ut av sin sammenheng. 

Lauevatn. 

4n regulering av Myklevatriet vil berøre gamle stølsområder, 

her kan kultUrminnar bli ødelagt. Også T mregulering av 

Kvannegrøvatnet kan berøre kulturminner. Kraftstasjonen er 

planlagt på Hetla som et område med mange viktige kultur— 

minner knyttet til fast hosetning. Her kan kulturminner bli 

ødelagt. - Også overføring og eventuelle anleggsveier og 

tipper kan berøre kulturminner. Disse inngrepena vil sammen 

med,minsket vassføring føre til at kulturlandskapet blir 

forringet. 

1 1

Verdiendrin . 

4 12 

Stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og 

'pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet 

sterkt forringet slik at kulturminner faller ut 

av sin sammenheng. 

Behov for videre undersøkelser. 

Det er behov.for systematiske registreringer. 

4.8 Jordbruk o sko bruk. 

Arealkonsekvensar. 

Lauevatn Kraftverk. 

Neddemt areal : Utmark ca- 80 100 daa 

Røyrgate, kraftstasjon: Skog II 4 It 


Dyrka jr 1-2 

85 105 daa 

Neddemt areal : Utmark og skog ca. 700 daa 

Dyrka og dyrkbart "130 " 

Røyrgate, kanal, 

kraftstasjon 

: Utmark og skogn10 

Dyrka og dyrkbart "1 

n 

ca. 840 daa 

Konfliktområde. 


Neddemming skulle ikkje ha store konsekvensar her utanom det 

areal som går med. Røyrgata vilderimotgå som ei stengsle nedetter 

skogslia. Vegar, stigar og tråkk samt skogsdrift kan få 

ulemper. 

Ktaftstasjonen vert truleg på dyrka mark..


13 

Her vil store areal verte neddemt - m.a. store areal dyrka og 

dyrkbar jord ved Skilbreivatnet og Bringelandsvatnet. På desse 

flate partia vil truleg oppdemminga også.føre til store dreneringsproblem 

på jord inntil neddemt areal. Ved ev. utbygging må desse 

tilhøva undersøkjast nærare. 

Overføringskanal frå Bringelandsvatnet til Andetjørna ser ut til 

å verte svært djup og må sikrast forsvarleg, ev. lukkast. 

Røyrgata vil gå gjennom skog, dyrka og dyrkbar jord, og vil vere 

til stor ulempe for drift og ferdsle. Restvassføring i Kvamselva 

vert 0 - 40% av normal vassføring. Nedre del av elva renn til 

dels flatt gjennom jordbruksområde og busetnad. Den er i dag 

sterkt påverka av ureining. Om sommaren, når problema er størst, 

er det stor fare for å passere toleransegrensa når 60% av dei 

øvre deler vert tekne bort. 



Største ulempen for landbruket vil vere mellom inntak og kraft- 

stasjon med lite eller inga vassføring i elva og røyrgata som 

eit stengsle. 

Ulempene kan til ein viss grad kompenserast med; 

- Ev. vassforsyning, vatn til vatning og til beitedyr. 

Opprusting av vegen oppover lia, ev. med sidevegar for skogsdrift. 

, Amot Kraftverk. 

store- areal med.verdifullt. Iandbruksareal som går med kan 

vanskeleg kompenserast. 

Ulempermed redusert vassføring kan'til ein viss grad kompenserast 

medvassforsyning, vatn til vatning og tiI beitedyr. 

Ulemper med røyrIedning bør ev. kompenserast med skogsveg 

- For Kvamselva kan kloakkledning langs elva avlaste ureiningspåverknaden 

ein del.

Verdiendrin for området. 


4 -14 

Det går med ein del areal på fjellet og langs røyrgate. Det 

vert ulemper Med redusert vassføring og med røyrgate i nedre delar 

av vassdraget. 


Store areal med verdifullt landbruksareal vil gå med, fordelt over 

mange gardsbruk.. 

Nokre air ulempene med redusert vassføring og røyrgate kan reduserast 

med kompensasjonstiltak. Men området vil i alle høve få vesentleg 

redusert landbruksverdien p.g.a. desse inngrepa. 

Anleggsvegane er ikkje avmerka på kartet. Men ein kan. rekne med 

dei vil opne for betre tilkomst til dyrknings-- og beitaområde 

og litt tiI skogsdrift- Vegane vil dermed gje ein vias auke i 

verdien for området. 

_4.9 Reindrift, 


4,10 Flaum- o eros'onssikrin . 

Lauevatn, 

En bør kunne oppnå en viss bedring i flom— og erosjons— 

forhold ved å spille på den relativt store magpsineffekt, 

selv om disse ligger øverst i feldtet._ 

rnntaksmagasinet-ved 

Fossebrotet blir lite slik at store 

deler av flom fra restfeldtet nedenfor Kvanngrø og MyklevPtn, 

vil gå forbi inntaket. En'undgår da uønsket tilgroing i 

elveløPene i tørrperioder.

Amot. 

4 - 15 

En utbygningsplan vil utvilsomt gi store fordeler for anlegg 

og planer i Hjelmelandselv når en ser bort fra senknings 

anlegget i Bringelandsvatn,hvor utbygning vil gi negativ 

virkning. Magasinene vil også ellers gi ugunstige virkninger 

områdene Andetjørn og ovenfor. Det samme må forutsettes 

og ovenfor Bringelandsvatn. Med det beskjedne inntaksmagasin 

i Andetjørn, må en kunne regne med store overløp. 

Imotselv vil da få vnrissjoner i. vannføring fra toppflom 

til 0, noe som ikke er en særlig ønsket situasjon m.h.t. 

gjengroing av elveløpet, 

Utbygningen vil neppe få vesentlig innflytelse på flomsituasjonen 

i Gaula. Dertil er det for beskjedne vannmengder 

det her dreier sig om. 

4-.11 Trans ort. 

Ingen transportinteresser. 

4.12 Re ionaløkonomi. 

4.12.1 Tnnta ,4ninn 

Net ni ,Inflarqtreka Attprfilnginfla vurr'arinrar ar hahaftat 

-na/1 ttnverteteti;; c t-river ',erelni,:is~fkkerhetar. ce; 

-!at fat'tw. at r4a -tfunnqr.g,c;ira ft-Irm1-3 rlennar utnenr-;— 

n,rn!-t.f.ar '-repn 4ncene enrrar nver tic ri en 14te fnrtitQ-har 

n!ta. Dtta njatt'ar fnr+-.ntri n^t-rine irLd nn 

fnr.rIntr' L-nrnItrat ('L:nnnri nr k'ra 4 tvehrt,h!:.rtn-'n. T ...erere 

mur 4 rin-iar R1, 5 nn'fretr ut tivnrinnen-4-!ar vit derfnr kumnf 

fr'n rau1t7tar frn r1r er—m har er njent. 

Hmnr -ztnr ^r enter nt t.,"t.ene 

er em ,:t5rratq,, cnr!ri n: air r 4net':! 

q›-Inpntinninr,;1rtinnlee -) recjAht.t*nr ingtinn 

rtd' rf11:, nn 3efnt!,, caet.et nf=ntlinn rJ 

nrInni i tit.)yin(?gkennttren'n:i 1 rrer,enr4 rejnn, mi(ta 

1.2 nn qmlunng~tinii. 

wt",y»:Tinelterrt4v(?n,= v,trrfare q.›ff.."..nnPnr! 

nv I,rn,ftvr.rf!. 

ver3 anter,;et 

fnr enter,-. 7et er .entatt vnrr 'qa;-nvat fnr arnr4n;— 

1.rnft-vit 'ra.. 15P 1r,.vr ajennr," nr.-1 

ver-fan fri lr rit r. Fnrreimn 1arbeidsnnergr:jnner frerev 

t,!)atta

4 - 16 

Nbett 1. Fordel ino Ry ,Arheifle:nprPejon -ar n9 f.!rverk , feer i Anteneg— 

per 4odem o2 prnonge .fnr rjerrinnn-itt qqy 1sett in over året 

Arbe ilsnperle jnn AntP 11 

lrever 5. 

ninner 1:3 -- 

!.rpft :.,rcirclAter (5 — 

Turine, ler 3r) 

v'gnr, m.v. 

tigrne 

Funksjnnr"rer* 

.1 1 

'.ndert 

1234 Artl.nr 

Ant 1, r:jg?nneml. y °I.nettinn ever 

'?,rgver'd 1 

7 

* if-; An e:!:1 t yr fe Inr hrkkeperonetl, i 5 nr fi,n5 jnnrer 

T fi r?r vinte Pnk? It Pr! ..1einperjrIner 

1,rt ;)P 

inn i Ar“ e,.7.1nperio,le, n5* 1non in nr4nme,n prnr;no.“! -fnr cde!nrlf,m— 

!;!..Htt .;

- 17 

Anstasvis Vit 4- '1 ar")eidere rt flrste ftytte tdt rej.innen 

i sknttenessin forstnnd, on dr mad fnnitie. 

# 

Funksjnnaren 

1)m-fleste av prunpens medlemmer er snesinttrenede fnlk RM" fltgen 

nnteno frn sted tit qtm!fl n knn anta nt C. prnsent nv disse 

flytter mel sin fnmilie tit rpninnen cl:attemessic forstnnd. 

Ftesteparten AV r4e snm ftyttx!r 11.,!i;3et vil nntheetig fmrtnte 

knnnunen nir nnternnt Pr ferdin, l i t effnkten pi komnunnt kennmi 

Olir retet-: vt !nrtvnr13. 

A,VCr!,.5 t 

4. Jndnn hntencsonrindan 

t?.:nivniene ol nerinrniv9 v 'e,p nv flerp fnrhnt.i, an, 

/rin../sstrutur, tolentisnrinn oo titnnsin^s-/knnkurrnnsnevnn. 

T dette t -4tfette forutsetter wi nt det .fnr hven nnte.snrheidspt,ss 

')fir 1.15 Prftich;,fpg.r.ar i det Pvnica nprinnsliv. Fnr rs*iinn;an 

helhat v'!1 dette utjjelre 11 nrheidsntassPr nr. 9r. 

r2n usikkerhet i nnstnrat p3 +/- ornsart vit utnjdre er. +/erbadsnln'eser 

fnr re!,innen srn 

R. =.ttar nnlenesparindens slutt 

Stretedeten av denne virkn4nnen vit vmrp nw illert i ii!-nrektar, 

ettPr nt nnInecet nr evan vit dise nrneidsolpesana frIln 'ennt. 

itnlerret er s3 Ntin nr nmtan-+tidn si Lennt nt det v'! vnrn 

fir ennen vink,:nnhat , Itnyttft ktirptJri frh rnInnnnt ti! vnri./ 

Fordelinr nv rnniennl rakrut:nrinr, n' 

n!`. 

"1.3-1rinn,In synn,31n,,t-4-innn vit flrnntr 1Y1-ntinen, 

nmrHat. T trhn!! Lnr vi, ,rn n!p, 

hen:yn til (-1-1 tit inet 

-Je.nnn Fnrtn!-in. , v "nnftyn*prnn trnentien. 

Thhntl nv re! il ne!-ngtg;rin nvIedat 

sylsnttinn . nPIUnm !ermnunene, 

110101e, 

',./nnunn 1;pe.rn!,r. r r. r 

1 4 5 

rnullr 

-;vrine 5 n7nuner 

run 

...5r. 13 1 3 

1 . . 

r

4 — 18 

Lnkel handeteetterennreet 

A. Undar anlecceperinden 

snlarvysvarer 

')eter ev entapgeverene, en," treteet, eand, genent mxi, vit kl!naa 

taveree fre hrnrifter i rrninnan. Vi forn,teetter et 15 prneant av 

Ilect;!verene leveree fre re-linnen. evarer dette til en 

ntleatninngverdi fnr recinnen r9 ,! S. rr-ilt kr . r). neetninnen vit 

v,ere foriett nver hleenlenenerinien, ,red nne varlesjon fra Ar tit 

r evhanni., ev nlaneca 1,tivitrt. 

inrhrevarer 

For reninnen vil anterlet fire til en oneetn:',Incec!kn-;n2 fnr d'.eate vere.r 

01 re 1.9 mitt.rnnrr nr. Ar, -1rd nne varieejnn fra 9r tit Ar- 

"fh;i:! nt‘?rjs:ikt iv itet. 

n. elutt 

5i.ttlAsjonen vil v:Are omtrent en1 haskrevet under 4.t 2.3 punkt 

h. t). inger for rtftrefin;,1. 

A . Jnder entenr.ener in -ter 

I nntet ee1/4ett 

r)? 'il var-iere rio 1r fr til 1r, ev henc»p 

;1v n 1a dnen ivitet . Fnr ha te rerinnan vi 1 entenret tin 

. n3 it-;1.1.krnner i eketteinnteter nr 1r ovmr ? r.nmtte 

vi for.fete een pl L-nmmlinpnm n.,trpnt 5lik: 

(*. A lv t n r 

5 nnt-Iner 0.? rr. gr 

Fr+ri ll e k,inr v innrpletene tit:Ijre fsn r=.st At ;Vt 

njøl Av delang a1/4etteinntekter. 

tted n'n3err. v overqt i e (4"3 el

4 19 

ved innfmrinr nv nytt inntAktssystem pr det vangkeliq 3 si hvordan 

nettneffekten fnr kommunen htir. DA gektnrvige titskntt (ht.a. tit 

undervign.inj) tit knmmu;ien vit nntagetiu forhti upgv4rket av krAft— 

uttlyningnn, mens darimot dnt genernite titgkott kAn bti redusert 

snm fiLe v Rt knmmunens egne skatteinntekter nker. 

r.leringsfond 

Kongegjnngavjift er ikke t.”?recnet, lakg-imat avgiftggatg er, ifnlge 

ranetverket, sAtt tit kr. in, — pr. innvrenwst nnturhegtnkraft, op 

inntektene Nv't nnrmntt utddre 15-21 progent av gkatteinntektene frn 

kraftverknt. Foruten sknttar nq konsegjnnsavg-ifter kan dnt gjJrns 

nvtnter nm snegiette tItskudd. nisge kAn utformes nIt etter de bennv 

gnm ar titstede oa dian fnntngi knmmunpm vigni ine krAv. 

Trnminjonsaft onorettes 1nt fond heramnnt p3tj1ktirrf tit narings— 

drivendn. vnntij er jnrdhrukgfond jr t-itskudd t't mv— 

dIrkine, vAnninIsAnteed nsv, Fttnrhvert F'Ar det oosi btitt Alnin— 

nnii,2 3 Inga indu5tri1nnr 4 etter nare nmrin:!sinni. Dette knmhrfrn t'l 

gk.-iffa ny virkgnmhat tit digtrikt.t.

5.1 Lauavatn Kraftverk. 

5.1.0 Kraftproslektet. 

Utbyggingsplanane for Lauavatn Kraftverk omfattar Hetleelva, ei 

sideelv til Gaula som renn ut i Lauavatnet. Nytta felt er på 

11,5 km2 og to vatn, Kvanngrøvatnet og Myklavatnet vert 'regulert. 

Prosjektet er eit småkraftverk med røyrgate og kraftstasjon i dagen. 

Produksjonen vert 12,2 GWh pr. år med 59% vinterkraft. 

5.1.1 Konsekvensar. 

Redusert vassf rin . Neddemt areal. Is vasstem . klima. 

Myklevasselva får sterkt redusert vassføring mellom inntaket til 

røyrgata og Lauavatn. 

Det vert neddemt ca. 80-100 daa ved Myklevatnet og Kvanngrøvatnet. 

Prosjektet kan gje noko dårlegare istilhøve på dei regulerte 

vatna og i elva nedanfor. Truleg ingen merkbar endring på 

lokalklimaet. 

Maturvern 

Naturverninteressene i prosjektområdet 21 Lauevatnet er 

karakterisert av flgjande: 

Liten påverknad av tekniske inngrep. 

Området er øin derav Gaularvassdraget som urørt representerer 

store naturvernverdiar. 

Våtmarker med stor verdi for fuglelivet lokalt. 

Ei utbygging av 21 Lauevatn vil føre til regulering av to vatn og 

turriegging av nedre del av Myklevasselva. Verdien av 

Myklevatnet som våtmarksområde vil bli redusert. Utbygginga vil 

redusere verdien av heile Gaularviassdraget som typevassdrag for 

regionen.

Priluftsliv. 

Området Myklevasselva/Kvanngrøelva er noe nyttet lokalt 

til turer, fiske, jakt og overnatting på stølene. Relativt 

beskjedne konflikter ved utbygging. Ingen positive 

effekter. 

Vi lt. 

Lauevatn-områdets største verdi er som en del av et uberørt Gaularvassdrag 

med sine meget store representativitets- og referanseverdier. 

Områdets verdi bør derfor vurderes mot Gaularvassdragets 

skjebne. Gis Gaular konsesjon, innehar dette delområdet 

bare beskjedne representativitets- og referanseverdier. 

Produksjons- og bruksverdi av delomxådet vil bare 

liten grad reduseres av reguleringa. Rørgate ned mot stasjonsområdet 

kommer i konflikt med viktige hjortetrekkruter og vinterbeite. 

Dersom Gaular (konsesjonssøkt) vernes, har delfeltet Lauevatn 

store verdier som en del av dette vassdraget, 

Fisk. 

Den planlagte reguleringa inneber inngrep i Kvanngrøvatn og 

Myklevatn med tilhøyrande elvestrekningar. Desse vatna har 

dag aurebestandar av uvanleg flott.kvalitet og storleik 

som følgje av spesielle rekrutteringstilhøve, næringsval og 

fiske. Gaula er laks/sjøaureførande til forbi Sande. 

Regulering av vatna vil innebere rekrutteringssvikt for 

auren, sterkt nedsett næringsdyrproduksjon og vanskeleggjering 

av tilhøva for fiske og båthald. Fiskebestandane er 

interessante i forskingssamanhang, regulering vil gjere dei 

uinteressante då fiskebestandane som finst i dag vil gå tapt. 

Vassfors nin . 

Elva er vasskjelde for eit bustadhus og reservekjelde for 

2 gardsbruk. Ev. utbygging vil medføre at det må ordnast ny 

vassforsyning for desse.

Vern mot ureinin . 

Elva er berre resipient for 2 stølsområde. Ev. utbygging vil 

ikkje føre til konflikt med resipientinteresser. 

Kulturminnevern. 

Området har stor kulturhistorisk verdi både isolert sett 

og - ikke minst - som ledd i Gaularvassdraget. 

4 m regulering av Myklevatnet vil berøre gamle stølsområder, 

her kan kulturminnei- bli ødelagt. Også 7 m regulering av 

Kvannegrøvatnet kan berøre kulturminner. Kraftstasjonen er 

planlagt på Hetla som er et område med mange viktige kulturminner 

knyttet til fast bosetning. Her kan kulturminner bli 

ødelagt.. Også overføring og eventuelle anleggsveier og 

tipper kan berøre kulturminner. Disse inngrepene vil sammen 

med minsket vassføring føre til at kulturlandskapet blir 

forringet. 

Jordbruk o sko bruk. 

Her er nokre gardsbruk langs Lauevatnet med barskog og lauvskog 

ovanfor opp mot Myklevatnet. Ev. utbygging kan føre til noko 

ulemper av redusert vassføring og stengsle av røyrgate. 

Reindrift. 


Flaum- o eros'onssikrin 

En utbygning vil gi gunstig effekt. 

Transport. 

Ingen transportinteresser.

Re ionaløkonomi. 

EI utbygging av Lauevatn Kraftverk vil få liten verknad på den 

regionale økonomien. I inntekts-, formue- og eigedomsskatt vil 

Gaular kommune få i storleik 0,1 mill, kr. pr. år. Den økonomiske 

effekten vert liten. 

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 1,5 år i gjennomsnitt 

sysselsette ca. 10 personar frå Gaular.

Umila plan 

OMRADEKLASSIFISER1NG, FØREBELS KONSEKVENSKLASSIF1SERING, 

DATAGRUNNLAG 

Prosjekt: 21 Lauevatn. Alfernativ: Vassdrag:337 Gaula 

Fyike: Sogn og Fjordane Kommunar 1430 Gaular 

Maks. yting (MW): 2 , 2 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,30 

Midlare årsproduksjon (GWh/år.): 1 2 2 Kostnadsklasse: III 

Brukerinteresse/tema 

Naturvern 

Friluftsliv 

Vilt 

Fisk 

Vassforsyning 

Vern mot ureining 

Kulturminnevern 

Jord- og skogbruk 

Reindrift 

Flaum- og erosjonssikring 

Transport 

Is og vasstemperatur 

, Klima 

Regionaløkonomi 

1 Verdien til 2 Førebeise 3 Dataområdet 

før konsekvensar grunnutbygging 

av evt. utbygging lag 

** 

Små ne . 

Middels neg.B/C 

Små ne . 

Ingen 

Små ne . 

Middels pos.. 

Små neg. 

/ ////f(Ingen 

4 Merknadar 

o e neg. o s. 

vassdraget kje 

Ingen inter. 

In en 'n r 

Verknaden av ei utbygging på den regionale økonomien vert liten. 

Ca. 10 sysselsette frå Gaular under anlegget. 

1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ 

bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga 

er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser t.d. naturvern og friluftsliv når dei 

skal vurdere konsekvensane av el evnt. utbygging. 

Klassifiseringsnøkkek 

**** Svært høg verdi 

*** Hog verdi 

Middels verdi 

Liten/ingen verdi 

2 Førebelse kon..sekvensar av evt, ubbygging: Desse konsekvensvurderingane er førebelse og basert på ei 

vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når 

prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan.. 

Følgjande klassifiseringsnøkkei blir brukt: 

INGEN 

POS1TIVE 

ELLER 

SVÆRT NEGAT1VE SVÆRT 

STORE. STORE MIOIDELS sAA KONSEKVENSAR SMA NRODELS STORE STORE 

NEGATIVE KONSEKVENSAR POS1TIVE KONSEKVENSAR 

3 Klassilisenhg av datagrunnlag 

Følgjande klassifiseringsnøkkel blir brukt: 

A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillande.

5.2 Amot Kraftverk. 

5.2.0 Kraft2rosjektet: 

Det prosjekterte Amot Kraftverk ligg i nedre del av Gaula sitt 

nedslagsfelt og omfattar Amotselva, ei sideelv til Gaula, og 

deler av Kvamselva, eit tilstøytande vassdrag. Vatn frå eit 

23,3 km2 stort felt i Kvamselva vert ført over til Amot. 

alt 6 vatn vert regulert. Kraftstasjonen vert liggande i dagen 

ved Amotselva kort før samløpet med Gaula. Produks-jonen vert 

37,6 GWh pr. år med 51% vinterkraft. 

5.2.1 Konsekvensar. 

Redusert vassførin . Neddemt areal. Is vasste klima. 

Amotselva får sterkt redusert vassføring mellom Andetjørna og 

kraftstasjonen. Ved at øvre del av Kvamselva vert overført, 

vert vassføringa redusert til ca. 40% ved utløl*Det i fjorden. 

Ved Langelandsvatnet, Skilbreivatnet, Andetjørna, Gjøsetvatnet, 

Stongavatnet og Bringedalsvatnet vert neddemt ca. 830 daa. Dette 

er delvis dyrka og dyrkbar mark. 

Prosjektet kan gje noko dårlegare istilhøve på dei regulerte 

vatna og.i elvane nedafor. Truleg ingen merkbar endring på 

lokalklima. 

Naturvern. 

Naturverninteressene i prosjektområdet 22 Åmot er karakterisert 

av følgjande: 

Sarprega landskap. 

Liten påverknad av tekniske inngrep i sjølve vassdraga. 

Området omfattar ei sidegrein av Gaularvassdraget som urørt 

representerer store naturvernverdiar. 

Våtmarker med stor verdi for fuglelivet lokalt og regionalt— 

To lokaIitetar er fereslege verna som naturreservat i Verneplan 

for. våtmerk i Sogn og Fjordana': Skilbreivatnet og 

Espelandsvatnet.

Myrområdr med verneverdi i lokal og landsdelssamanheng. 

Ei utbygging av 22 Smot vil føre til regulering av slaks vatn, tre 

av del iGaulsrvassdrag.t. Våtmarkene i området vil bli sterkt 

påverka, og dei vil truleg misse mykje av sin verdi for 

fuglelivet lokalt og rogionalt. Vern av Skilbreivatnet som 

ferealege i Verneplan for vitmark i Sogn og Fjordane let seg 

ikkje kombinere med regulering av vatnet. Myrområde vil truleg 

misse mykje av sin verdi grunna endra hydrologisk forhold. 

Utbygginga vil redusere verdien av heile Gaularvassdragetsom 

typevassdrag for regionen. 

Friluftsliv. 

Området Langeland Hjelmeland er et viktig lokalt/ 

regionalt utfarts- og friluftsområde, sarlig for 

befolkningen i Førde. Området er velegnet til 

forskjellige friluftsaktiviteter hela året. Konflikter 

ved utbygging kan komme i området ved Langelandsvatnet. 

Ingen positive effekter. Skader bør kompenseres ved 

landskapspleie. 

Amot-reguleringen medfører store inngrep i et område somihar 

store verdier mht representativitet, referanse og produkSjon, det 

gjelder isolert sett, eller som en del. av Gaularvassdraget. Inngrepet 

vil redusere disse verdier betydelig. Produksjon av vannog 

våtmarksfugl og trolig av orrfugl og hjort vil redusetes. 

Vassdraget er trolig det viktigste tilholdssted for oter i Sogn 

og Fjordane, denne arten er sterkt truet av inngrepet. Det samme 

gjelder lommer og trane. 

Fisk. 

Ved ei eventuell utbygging blir. 8 store og små vatn med tilhøyrande 

elvestrekningar påverka. I alle vatna er det aure 

av,til dels fin kvalitet. Kvamselva er lakseførande 2 km, 

hovudsakleg blir her fanga smålaks.

Utbygginga innber overføring av 59% av nedslagsfeltet og vil 

gjere elva til ei flaimelv, med redusert fiskeoppgang og færre 

antal fiskedøgn som følgje. Ungfiskproduksjonen blir redusert. 

Innlandsfisket blir mest skadelidande i Store Gjøsetvatn, der 

det i dag er ein flott aurebestand. Ved utbygging vil området 

sin attraksjonsverdi for fritidsfiske bli redusert. 

Regulering av Amotselva kan få innverknad på oppgang av laks 

og utøving av fisket i Gaula mot slutten av fiskesesongen. 

Vassfors nin . 

Det er ingen vassforsyningsinteresser i Amotselva. Kvamselva 

(Hjelmelandselva) vert nytta som reservevasskjelde for nokre 

gardsbruk. Ev. utbygging vil ikkje kome i konflikt med vassforsyningsinteresser. 

Vern mot ureinin 

Amotselva har tilsig frå 6 gardsbruk. Kvamselva (Hjelmelandselve) 

frå store jordbruk og busetnadsområde. Granskingar tyder på at 

den er hart belasta av ureining. Ev. utbygging vil medføre at dei 

dårlege resipienttilhøva i Kvamselva vert sterkt forverra. 

Kulturminnevern. 

Området har stor kulturhistoriskverdi både isolert sett og 

- ikke minst som ledd i Gaularvassdaget. Gravhaugen 

på Bygstadr hører til de høyt prioriterte fornminnene i 

landssammenheng. Fra nyere tid er det bl.a. godt bevarte 

strekninger av den gamle postveien fra slutten av 1700tallet, 

flere steinbroer, kverner, gammel gårds- og stølsbebyggelse. 

Områdene er lite påvirket av moderne tekniske 

inngrep. Viktige kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet 

blir starkt forringet slik at kulturminnene 

faller ut av sin sammenheng.

Jordbruk o sko bruk. 

Her er grendevis med gårdsbruk i Amotsdalen og samanhengande 

jordbruksområde langs Kvamselva opp til Bringeland. 

Ev utbygging vil føre til neddemming av større verdifulle landbruksområde 

og stor ureiningsfare i Kvamselva når restvassføringa 

vert redusert til 0 - 40%. 

Reindrift. 


naum- o eros'onssikrin 

Selv om elveflommene kan bli redusert noe i Hjelmelandselv 

Bringelandsvatn og 1 Amotselv o.f. Andetjørn, vil dette 

neppe veie opp floniskadevirkningen i magnsinområdene. 

Vesentlig bedring kan bare regnes med i Hjelmelandselv 

n.d.f. Bringelandsvatn. 

Transport. 

Ingen transportinteresser. 

Re ionaløkonomi. 

Ei utbygging av Amot Kraftverk vil få beskjeden verknad forl 

den'regionale økonomien. I inntekts-, formue- og eigedomsskatt 

frå kraftverket kan ein rekne med at Gaular kommune får omlag 

0,5 mil.l. kr. pr. år. Dette er mindre enn kva kommunen får 

skåtteutjamningsmidlar. Den økonomiske effekten for kommunen 

kandifor verte, liten i det, ein risikerer at skatteutjamningsmidiane 

vert redusert. I tillegg kjem konsesjonsav5ift. 

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år i gjennomsnitt. 

sysselsette ca. 30 personar frå Gaular og dei næraste kommunane. 

Det kan reknast med 1 varig arbeidsplass ved kraftverket.

5arnia plan 

Prosjekt: 22 Amot 

Fyike: Sogn og Fjordane 

Maks. yting (MW): 8,8 

5 - 10 

OMRADEKLASSIFISERING. FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING. 

DATAGRUNNLAG 

Altermativ: 

Kommunar 

1430 Gaular. 

Vassdrag:Gaula/Kvamselva 

Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,05 

Midlare årsproduksjon (GWh/år): 37,8 Kostnadsklasse: III 

Brukerinteresse/tema 

Naturvern 

Friluftsliv 

Vilt 

Fisk 

1 Verdien til 

området før 

utbygging 

* * * 

Vassforsyning Ingen 

Vem mot ureining 

2 Førebelse 

konsekvensar 

av evt. utbygging 

Svært store ne . 

Middels neg. 

Svært store neg. 

en 

3 Datagrunnlag 

B/C 

Store n C D 

Kulturminnevem **** Svært store ne . 

Jord- og skogbruk Svært store neg. 

4 Merknadar 

Reindrift Ingen inter. 

Flaum- og erosjonssikring 

Transport Ingen inter. 

ls og vasstemperatur Små, neg. 

Klima 

In en 

Regionaløkonomi Auke i skatteinntekter vert truleg utjamna av nedgang 

i skatteutjamningsmidlar. 

Ca 25 sysselsette frå distriktet under anlegget. 1 varig arbeids- 

1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/_ 

bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga 

er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvem og friluftsliv når dei 

skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. 

Klassifiseringsnøkkei: 

**".> Svært hog verdi 

*** Høg verdi 

Middels verdi 

Liten/ingen verdi 

2 Førebelse konsekvensar av evt utbygging:'Desse konsekvensvurderingane er førebelse og basert på ei 

vurdering av prosjektet isoiert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når 

prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. 

Følgjande klassifiswingsnøkkel blir brukt: 

SWERT 

STORE STORE MIODELS 

INGEN 

POSITIVE 

ELLER 

NEGATIVE 

SMÅ KONSEKVENSAR SMA MIODELS STORE 

NEGATIVE KONSEKVENSARPOSITIVE KONSEKVENSAR 

3 Klassifisering av datagrunnlag. 

Følgjande klassifiseringsnøkkei biir brukt: 

A: Svært godt. B: Godt. C Middets. D: Mindre tilfredssfillande. 

SVÆRT 

STORE

FAGRAPPORTAR - oversikt for: 21 Lauevatn og 22 Amot. 

FAGRAPPORT LAGA TIL AV ADRESSE 

KRAFTVERKPROSJEKT: 

KLIMA: 

NATURVERN: 

FRILUFTSLIV: 

VILT OG JAKT: 

FISK OG FISKE: 

JORD- OG SKOGBRUK: 

Kjørbuvelen 14, 

Grøner, 1300 Sand ika. 

Statsmat.- Knut Harstveit, Pb. 320, Bli,ndern, 

DNMI Oslo 3. 

Helge Hustveit, Miljøvernavd;, 

F ikesmannen i So o F'., 5840 Herm nsverk. 

Jan Sørensen, Miljøvernavd., 

Fylkesmannen i Hordaland, 5000 Ber n. 

Reguleringsundersøkelsene, 

DVF, 7000 Tron e 

Harald Sægrov, Miljøvernavd., 

F ikesmannen i Hordaland, 5000 Ber n. 

Siv.agr. Torgny Ueland 

Fellessekr. 6860 Sand ne 

Prosj.l. A.B. Borchgrevink Postb. 8013 

Miljøverndep. Osl o 1 

Fagkons. Lil Gustafson 

KULTURMINNEVERN: DKNVS 7000 Tron 

VASSFORSYNING/ Rune Andersen, 

RESIPIENTTILHØVE: Fellessekr., 6860 Sand ne, 

Statshydrolog Arve Tvede Pb.5091,Majorstua, 

IS- OG VASSTEMPERATUR: NVE Oslo 3. 

FLAUM- OG Overing- Helge Bydal LangebruvL. 

EROSJONSSIKRING: Forb in savd., NVE 6800 Før e. 

ASPLAN 1301 Sandvika. 

REGIONALØKONOMI: Plan- o utb in ss'efen 5840 He ansverk.

4 — 19 

Ved innforinn AV nytt inntPktnsyntem er det vAneketig g si hvordan 

nettneffekten fnr kommunen htir. t ktnrvine titskntt (ht.a. tit 

undervinn.inj) tit knmru;len vit Antagetiu forbti upgvdrket Av kraft— 

uthyggingen, menn dnrimot dmt generPtte titnkott kAn hti redusert 

nnm f3tz'e av at knmmunenn egne skatteinntekter 

M.:eringsfond 

- 

Konsesinnnavjift er ikke bt?re£:net lakndmAt avjiftnnatn er, iflt;e 

rngetverket, natt tit kr. ln,— pr. innvunnnt nAturhentekraft, op 

inntektene vL nnrnAtt utunre 15-21 prnnent PV nkPtteinntektene frAkrAftverket., 

Foruten nkattnr ng konnenjnnnavg-ifter kan dmt gj-ires 

AvtAter nm spesiette tItnkurid. nIsse kan utformen Alt etter de bev 

nnm nr titstede oo den fmntani knnmunen vjs' i nine 

Tredinjnnelt nporetten let fond tlernnnt p3 tilskudd tit nerinnn— 

drivende. rt vAntij Pr inrihrukcfnnd n» ir tdInkudd t't 

vanninv:xdteen nsv. Etterhvert har det ors3 blitt Atnin— 

nati:.: 3 tAgn industrifnnr 4 etter hare nArin:!nfnn-t. Dette kAn 

1 nkAffn ny virknnmhnt tit lintriktnt.

TEGNFORKLARING BOSETTING 

1',OMMNNEGRENST FYLK.E.S,;S—ENSE 

KOMMUNENAVN ,oks.) AL BOSETTINGSSIRKLES: 

ENKELTSIRKEL IV PERSONER 

(TYNN STREK) 

ENKELTSIRKEL SO PERSONER 

cryNN STREK) 

TETISIES (ITEK STREK) 

AREALET AV SIRKELEN 

ER PROPOPSJONATT MED 

ANTALL INNRYGGERE 

2000 

„ GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL 

KRAFTSTASJON 

KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 

KRAFTSTASJON. PLANLAGT 

ROREATE TUNNEL, EKSLSTEREN,. 

RØRSATE TONNEL PLANLATT 

VANNINNTAK 

DAM 

TEGNFORKLARING UTITTOGIN,; — 

REGtILERT SjO, EKSISTERENDE 

l'EGULEST SOO, PLANLAGS 

REGULERINGSHØRDER 

HRV LRY 

NT NAVN OG ATELSE I 

TEMANAVN: 

BOSETTING/ 

KOMMUNEGRENSER 

Cartbilag nr. 

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 

Sogn og Fjordane: LAU EVATN I AMOT 

337 GAULARVASSDRAGET 

Målestokk: 1 : 100 000. 

KARTUTFORMINGIREPRO: 

yProsjakt Temakart, Telemark». 

Be Papir og Trykk. Ne, i Telemark. 

TRYKK: 

Norges Geogratiske oppmåling. 

Basiskart: NGO, serie M711,blad 1217 I, IV og 1317 ,0 

?

LIkGdc1Iåsefl 

.

KyaMshsterl 

2,0 21 

"4.\\, 

' 

e, 

, 

Litld.hest 

' 13-2v7", 

Okse' 

—7 e, 

>5 

- 

Rusta 

2 

, H : 

Skinubrskir 

eiteLl 

, ev 

Tet:ti..e.1,a-Ass7' 

7,12.yo.;:ber, 

",Myr:'n2 

itei Isee' 

302 

Skei 

"f1I'd 

, 

nd 

37 38 

Vidfj 

I 

17 

3 

;t"Nt.:LN:Lt)Le 

wie , 

2,12. 

,.W.stabm 

: 

folleterr' P 

OMRÅDER DER VESENTLIG KONFLIKT KAN 

OPPSTA MARKERES MED RØDT 

MYE BRUKT 

STI 

MYE BRUKT 

SKILØYPE 

LYSLØYPE 

SKITREKK 

PARKERINGSPLASS 

4~I1 HOTELL/PENSJONAT 

I11 TURISTHYTTE 

I 

fljbot;,1 

111111'HYTTEFELT 

, - 07- 

TEGNFORKLARING 

PLANLAGT HOTELL 

PLANLAGT HYTTEFELT 

Z3 UTLEIEHYTTER 

CAMPINGPLASS 

41, , 

Eks: 1111111 

* UTSIKTSPUNKT 

BADEPLASS 

1V s 

»Gt 

STREKNING MED 

PADLEINTERESSE 

' Drdsli-1 

SPESIELLE FRILUFTSTILTAK 

VERDIFULLT FRILUFTSOMRADE 

LANDSKAP 

( SÆRMEGA OG VARIERT 

kr,O, 


Sogn og Fjordane: LAUEVATN / AMOT 


TEMANAVN: 

FRILUFTSLIV 

Kartenag nr 3 

Målestokk: 1:100 000. 

2ken 

KARTUTFORMING/REPRO: 

«Prosjekt Temakart, Telemark». 

Be PapIr og Trykk, Be I Telemark. 

TRYKK. 

Norges Geogreflske oppmålIng. 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 BasIskart: NGO, sede M711,blad 1217 I, IV og 1317 IV 

Ise'n 

eekeet;:f—e-- 

Spelarn4ya 

74,7

e 

VIKTIG VILTOMRADE, 


OMRADER DER VESENTLIG KONFLIKT KAN Eks: Ha 


FUGL 

ANTYDET BIOTOP UTEN 

AvORESSNING 

/ \ 

TREKKVEG FOR STORVILT 

VILTARTER, 

REGISTRERTE ARTER ER UNDERSTREKET 

E ELG 

R RADYR 

H HJORT 

OLVER 

Ha rieRE 

0 OIER 

LO 

GH GRANEGRE 

AN ANDEFUGLER 

S ‘,/ SVANER 

GJ GJESS 

EN DER 

Dy DEKKERE 

RY 

LR LiRYPE 

FR FJELLNYPE 

SF SKOGSFLIGI. 

ST STuRFUGL 

OFORHFUGI 

JE JERPE 

VA Art DERE 

MÅ' '"4KmEERn" 

AF ALKEFUGL 

DU "" 

SPE "EIITES 

sp SPUHVEPSUL 

KF KRAKEFUGL 

FK FOSSEKALL 

FUNKSJOW 

å 

HELARSOMNADE 

$SOMMEROMRADE 

h RØS OMRADE 

VVINTE ROMRADE 

Vå VAIYOARADE. 

+ LOKALT VIKTIG OMRADE 

++ REGIONALT VIKTIO OMRADE 

+++ NASJONALT VIKTIG OMRADE 

TEGNEORKLARING TIL 

UTRYGGINGSPROSJEKTET 

FINNES I KARTBILAG NR.1 

TEMANAVN: 

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG _ 



01 

MåTestokk: I 100 000. 

VI LT uProsjekt Tomakert, TeIemerka. 

Kartbilag nr. 4 

KARTUTEORMINGIREPRO: 

Be Papir og Trykk, Bø i Telemark. 

TRYKK: 

Norgee Geograiiske opprnaling. 

Basiskart: NGO, serie M711,blad 1217 I, IV og 1317 IV

20 21 , 01!, 

ttl, 1, 

otti/J0,1) 

S11isobro 

r asskeVO-r1JOn 

.1 t O y 

2:6 

, Srt/170, & ::10.10”.. . 

: 

Var ken ri „ 

: 

-S-kriCh 

- Str, 

S 

Se7104- 

29 

, ,rhISE 

N oNs 

" 

',..‘v x1f. 

ffle 

"L'A',;&''' 

00,007104: 

+.1 

Atk 00, 10t0' 

13 

. fir ,0010100 

y.0014.1 

. : 

8%; sen 

WejletO- 

1 100s 

ell 

tk". 1"1,N1,11.t. 

ov ti 

th, 0 

1 

G j 

N'Atts. 

TEONFORKLARING 

OMRÅDER DER VESENTLIG KONFL1KT KAN 

OPPSTÅ MARKERES MED RØDT 

GYTE/OPPVEKSTOMRÅDER OG 

UTØVING AV FISKE 

ffl 

S 41Ik 

1111111 

EKSEMPEL PA KOMBINERT 

SKRAVUR OG SYMBOLBRUK: 

VIKTIG GYTE- OG OPPVEKSTOMRÅDE 

FOR FISK, MED ARTSYMBOL 

A V FISKE 

)1_ c>,r ,,,,,,KETj...:=4DREOFLO(:A1 

)1)TØVING 

tr,4, 

Eks: Rs 41111k 

dikI ELVESTREKNING SOM FØRER ANADROME 

FISKEARTER, MED ARTSYMBOLIER) 

,F3I,SZTETRAPP, 

FISKETRAPP 

-11- 1 PLANLAGT 

FISKEARTER: 

L LAKS 

A INNLANDSAURE 

SETTEFISK- 

ANLEGG 

Rb :=E 

A ABBOR 

‘ita,t ova 

° 

;Storhciui:je 

SHOVO 

011,1/(tet 

t.tkir 

1.thk 

Tve rrt, 


Sogn og Fjordane LAUEVATN I ÅMOT 


TEMANAVN: 


07- 

0 2km 


FISK «Prosjekt Temekart, TeIemerk». 

SIK 

VIKTIG GYTE1OPPVEKSOMRÅDE OG 

AI4111k

Åsen 

Li tie h est 

i 

Nobbeane 

trInF 

eLe" 

Myrm rn 

Inn4' 

Griin 

' cd 

' tfr-,/7.-fryy., 

L;j-eII 

/ 

VANNFORSYNING: 

vffi VANNBEHANDLINGS 

ANLEGG, BYGGET 

VANNBEHANDLINGILL 

ANLEGG, PLANLAGT 

A ALKALISERING 

F FULLRENSNINO 

D DESINFISERING 

I INFILTRASJON 

40 DIMENSJONERING I 

PERSONEKVIVALENTER 

V =LERKSINNTAK, 

= 

VO =SINNTAK, 

Un s.: 

XY. Ve. 




ETABLERT GRUNN. 

VANNSLITTAK 

PLANLAGT GRUNN 

VANNSUTTAK 

INFILTRASJON 

SELVMATENDE 

BRØNNER, ANTALL 

(UNDER) OG AN- 

TALL BRUKERE 

12 (OVER) 

VANNSMULIGFIETER 

nOMRÅDER I LØSMASSER MED GRUNN 

MINDRE OMRÅDER 

MED GRUNN- 

VANNSMULIGFIETER 

T TT 

-13 : Kvu;nsF jU 

Eks: (d-s) * 

R s EsS 

, EKREV,EAVA 

E NNsEIIL.D: N N K L / 

FOR BEITEDYR 

FORURENSNING: 

Ale 

AC1 

GRENSE FOR NEDBØR. 

FELT TIL VANNKILDE 

GRENSE FOR VANNFOR. 

SYNINGSOMRADE 

:=4:z\A=1,FNOR 

AVLØPSRENSEANLEGG, 

ETABLERT 


PLANLAGT- 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 

K s KJEEsMsISK RENSEPRO. 

m EMREK=sSK O RENSE. 

60 

BIOLOGISK RENSE- 

PROSESS 

MREsosN JEOK 

NVE, EGNI 

TER 

ANN.L.As% AVGAANSNIE,F R. SBYLAADETEPONI, 

SV 

PLANLAGT 

AFf AVFALLSPLASS, 

BYGGET 

AFV ,==-Ass 




TEMANAVN: 

VANNFORSYNING 

Kartbilag nr. 6 


?krn 


«Prosjekt Temakart, Telemarke. 

Bo Papir og Trykk, Rei TeIemark. 

TRYKK: 

Norges Geografiske oppmåling. 


45ilh GRUVER 

deri 

Vardel ei 

ayg n 

Åsen 

Litleh 

40 0/Y len 

Nobban 

I I, 

15 ` 

.araga.,„ 

5 

Sada,a, 

"far/aa, 

, 

t.t.e.Sti‘ 

-?7.,E.Vicha, 

gif 

faat 

yrToelsnipa 

S 4n c3 - 11ya/ile/7 

Sqc; 

be 

vdals- 

SW1 d 

, 

, 

v ct n nidals 

i;gri»,/1 

SV cre7li 

a 

kl YA.O. 

ete 

GMRÅDER DER VESENTLIG KONFLIKT KAN 


FORURENSNING: 

AU 

20 


BYGGET 

ACI AVLØPSRENSEANLEGG, 

PLANLAGT 

KJEMISK RENSE. 

PROSESS 

BA MEKANISK RENSE. 

PROSESS 

BIOLOGISK RENSE- 

PROSESS 

r 

Neva, 

V 

Mt I 

thandrsiai 

, Failaa 

le 

Eks >ffi SIV 

VANNFORSYNING: 

30 


tal 

- 

apyIjel 


S V 

FEI.E=TRIKT, 

BT 

ZrA.J:IA)IGS;RIKT, 

:141=PONI, 

s v =111.ZrI, 

PDEMRESNOSJNEOKNVEIVRAINLEGNITER 

ww› UTSLIPP, ETABLERT 

øse> UTSLIPP, PLANLAGT 

AFY 

AF7 1=1:AGPTLASS, 

AVFALLSPLASS, 

BYGGET 

INNSJØ UTSATT FOR 

DIFFUST TILSIG AV 

witMELVESTREKNING/ FORURENSNINGER 

ela 

v. 

vEl 

VANNBEHANDLINGS. 

ANLEGG, BYGGET 

VANNBEHANDLINGS- 

ANLEGG, PLANLAGT 

DIMENSJONERING I 

PERSONEKVIVALENTER 

ALKALISERING 

FULLRENSING 

DESINFISERING 

INFILTRASJON 

ETABLERT 

GRUNNVANNSUTTAK 

PLANLAGT 

GRUNNVANNSUTTAK 

INFILTRASJON 

SELVMATENDE 

Finn, aba 

faa uaa 

Belstolen 

n ASIeWlei 

.,ficit! 779 

-;, TvfMaiaa, 

dll 

Ill,,sta d 

Ho.sa-Tverpfj 

815,f, 


Sogn og Fjordane: LAU EVATN / ÅMOT 


TEMANAVN: 

VERN MOT 

FORURENSNING 

KarblIag nr. 7 

MMestokk: 1: 100 000. 

0i 2lon 

KARTUTFORMINGIREPRO, 

«Prosjekt Temakart, TeIemark». 

Bø Papir og Trykk, Bø I Tennnark. 

TRYKK: 

Norges Geograllske oPPIPMIng. 

Basiskart: NGO, serie M711, b'id 1217 I, IV og 1317 IV

uliidalsråsen 

R.M.! 

9 20 

ulien 

SOS 

Kvarnsh 

Born 

--Storf51-- 

"i 

ulådalsinsen 

kvamshsten 

R7:ar 

arde 

Asen 

- 

a9dheILy 

Nobbone 

S - 

krçilj ote 

- -P5,74-) 

.1) 99 

:t t 

\.4) A)r,$)Sool 

ind 

;nr 

r». 

. , 

- 

71 d 

-- 

27 '2& 

CK5flieT, 

r6 ØYE 

41( 

Nansrtir,Fy 

Vso IAn" 

Nva 

tr..srhyloyoten 

4734_ 

( *uf,61i'ind 

akd 

Kjeis :dnci 

TEGNFORKLARING REINDRIFT 

OMRÅDER DER VESENTLIG KONFLIFT KAN 

OPPSTÅ MARKERES MED RØDT Eks: 

DISTRIKTSGRENSE 

EKSISTERENDE DISTRIKTS. 

INNDELING MED NUMMER 

OG NAVN 

FLYTTELEI I 

EN RETNING 

FLYTTELEI I 

BEGGE RETNINGER 

RETNING " 

TRREEZZEGGE FB 

Ir 'jRANSPORT AV 

SVØMMING 

EKSISTERENDE 

SPERREGJERDE 

SPERRE. 

11111- SOMMERBOPLASS 

3 

VINTERBOPLASS ELLER 

HELÅRSBOSTED 

HYTTE (GJETERHYTTE) 

TELTPLASS 

MERKEGJERDE 

SLAKTEGJERDE 

SKILLEGJERDE 

willety',1 

ikeb \ 

/ 

, 

O 

: - 

8 

or" 

SKILLE.,MERKEGJERDE 

SLAKTE.,SKILLE. OG 

MERKEGJERDE 

PLANLAGT REIN- 

DRIFTSRETNING 

\\N, KALVINGSOMRÅDE 

4.R 

BEITE FOR REIN 

VINTERBEITE 

VÅRBEITE 

SOMMERBEITE 

HØSTBEITE 

1‹, 

-en 

IJ 

700. 

rEftl,!, 


OMRÅDER DER VESENTLIG KONFLIKI KAN Eks , 


FLOMUTSATT OMRÅDE 

EROSJONSUTSATT 

11 I 1111 STREKNING 

II 

I/II. 

„ 

PLANLAGT FORBYGNINGI 

FLOMVERK 

BYGGET FORBYGNINGI 

FLOMVERK 

KANALISERTE LØP 

FOR SENKNING 


, FOR FLØTNING 


, FOR TRANSPORT 


TEGNFORKLARING LANDBRUK 



JORDBRUKSAREAL: 

FULIDYRKA JORD OG 

OG OVERFLATEDYRKAJORD 

(IKKE BEITE) 

FULLDYRKA (SMÅ AREAL) 

BEITE 

VATNINGSANLEGG 

DYRKINGSOMRÅDER: 

MULIGE DYRKINGSOMRÅDER 

SKOGAREAL, 

BARSKOG 

LAUVSKOG 

*0) BLANDINGSSKOG 

BONITETSANGIVELSE: 

MIDDELS BONITET 

OG HØGERE 

Eks: 

LAG BONITET OG 

TRESATT IMPEDIMENT 

FLOMIEROSJOWTRANSPORT 

Clp 1" I 

FLØTING 

BÅTRUTE 

verrf 

Stpver4;lr 

,F , st 

TRANSPORT OVER IS 

AREAL UTSATT 

FOR UTTØRKING 

AREAL UTSATT 

FOR FORSUMPNING 

FLOMUTSATT 

ANN\A AORMERAADLE: 

MYR 

Cli). ANNA AREAL 

OG TETTSTED 

Kartbilag nr. 9 a 

S eir 

sALL.O.L./ 

7 rd 

rn m c, n 

11,..ddr 


Sogn og Fjordane: LAU EVATN i ÅMOT 


TEMANAVN: 

LANDBRUK 

REIN DRI FT 

FLOM- OG 

Målestokk: 1 :100000. 

0 I 210s 

KARTUTFORMINGIREPRO) 

«Prosjekt TemakarL Telemark, 

Be PapIr og Trykk, Be I TeIemark. 

EROSJONSSIKRING TRYKK 

Norges Geograliske opprnSling. 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 Basiskart: NGO, serie M711, blad 1217 I, IV og 1317 IV

' 

1 

,,,,,, :e v ,,,,,,4,::::::,5,Lwi)' 1Sk.e:'' . , 

..n .----el ---, 1 1/ 

‘,.,,,,,t7"ti i 

ta .:' re -1...Hm , 

Born 1 -.- ; s, , 

! 1 

k.,_1(kktten '„c0' 

, 

_ ts.,~ 

( 

- ,„„ i ,., , ; ,- tekasliet 

--st+W-f-il - 

.4? 

''''.8.” ° 42 70,0s., S 

4.',`q' 

;',:°,en,,,ssn'''' / ,„, ,,,,,,,,-,G7avdals- , : -iryt4, ' .,61, 

°‘1 Kvamsfjdli 4 

, Jb,„"J's 36 37 - 3.8 3,9 40-- 

, -t.li : 96,,,,,..""4."-' 

, 

''''' - , 

stinnbeek.,,, L = 

h, s - esiee : 

— y. 

usadcdsasen --.',:, -,,,./°7- """" " - 

j Grrif 441.1.,-;', L'17' 

'ri.) r?;;;?-r 

€1, 244-be 1 

- T , ,,„ 

Nubbone 

9 

1, 8"?'4 " ';'°',b' ' ,,- : 'f" ..?, 1.4' , 

t tr, ,t.estad i ; , : 

se7..‹n7h. 

4 : '2`' Vin ;.?'3,411, .795"; 17 ..1 

Fauskeeme en 4metteet ''73,... 4727241 ,„4.7 i te 14t4 ' 4 1 

; 

* ' , . . 

-.: 

I 7917 9.59.594,99999, 

: '94,4 , 

, 9.9., ' 

, ., , ,, .--4,,, e, : Vi a , fj° : / H ..„. 

v 'Huavais°4 s, ,/,„8,Brande 9 I ' , 

' \'" 

, 

, T 

, 

N ...: N, N 

Hn-nbernnn. ' -‹ ----i' --7-' ' tstsi7.0"2-07.--7 -0.0„: 'CVn";17:n7d 

, , ,,.., . e 

: .. ; e,,,y:,)/, 

--//) 

..\,,,, ,,', :1` 

53 

._.'i, ,,' .., , 

4 i7 - \ ,,,i, '-, -.- 

, ,..wv ,„ , , 

, i ,..... 

i 

'i r,-. ".„...2e..." 7:;.,. ' . ..'' , ! Br."` aii,ti \‘' i 

.., x"-- - 1 

9 \ 20 

(1/1,eirel.,3teel,e1.5 

80,*"_ 1°'''''rt,",?-e.. ' - 1,"." - - - - ?- - ":.-.4: '''',, ‘3'' ,,,,,, , -,„,,,, 

rurn , 

\ s/ijr. 

-,....,-- ' let,`\‘1 ,,,,,, ,, '' ,) ... , 

, a,vstaafieHet : "Hisflie=r tt , 

c,4 

llakki''- 

Lit.t.d., "", , ,' y'' ! ,--- : , ' _ :. 71,l9P7' ..,,..:, t.‘?,,7,°J# 

ss.: .1-/i. 

, 

: --,, . n:a. :,-,,,:n - 

..?„:1.,.,;.-- -- . , fs,„.."'.,slirs. 

(1- ' " - r›--- ' ' Atu4s/t ...: 

" 

' .-.., , r °° ;.- 

, _.......„...,„1,,!,,,,,I 

"----...,/,'”~: 

i ..,toll,,eit .slaille., 

"",, ;`',.. 

, 

..._,.......,,--_____ 

! ,/- ' 

' 

! 144,%x,"s..0" * i 1 -: h . '''''4' )2.,,....3, ' ' 

. 

"-W1,..,;',,,,";.." ' - i'..)'''d °77 ' ' ' ' ' 

Bluss'ij Selg„„jafj 1.":---\\ 

'"\\ 

,-. ' 'rs:'''---- ' 

... :s 

' .. ' : 

O ) M 

'.;:i 

Bell,SkOlen 4 

0) 

...-.... . "'"7":„.:Ti!1„: ' 'm 

' 

, . 

'' 

, 

\ ^ 

2 1`., , . 0 

/` '11 Iv1 

)1, i ^ ^^ 

' A.'''' ' ' 1,5 !-', .-4,_?4, :,,,, 

' 1.14,27 

''' , Sx,feine4A„.T;,, 

Nn. '1(14- 04- „„,,,i- ., i ..i --q_.1.-/-4F--,— , ;... 

.,.:1,,,11,/,:..r,,,,,,' , , 1 !77,,,,,,,",,,,,,,' , , "--" , -'! .A., rul : ,;,44ik.>/::,,,-;-,72,..",,,, , 

S,zna. : _ 

: „.„ \ &': '''° ,:i°°;?, ..' 

4224 ltr ...„,,,,..,,. h , , . fh"1111,Y1 : : 

-, , 

/ y 

S 

1 

‹,, 

-- .117c 

. 1,/J ,-1. 

9 filpt. 24 ' /,/, ." n liprkd - /. 'h' A., 

t -24 . „nt t ,,, 

ste' 2 ; '' 

t.`b17‘.......;\ i I. .,,' 

'2:!)- il " .: 

. f'. .4?:. 

etteentu/ 

'. - 

1 

-,";:,,,-P-T'S , i /...,,:-L- . ,-, .., i Ho efiri ‘-'1 1" ,:,,,,- Nova ( : 

9 

- 

.: :4: 

""45''/Y / N,'.: , 

r „/ ,,,,::4,-Nr - N1 /NfiN ..NtiTiNii ..e, Rculda.... .'999993399. 

ii ., N -,;, , NN,',.... ' '" ,; h.F.,,,N"k"47,4`‘'.. te-.-- ) 'F''''` , et te/Blern- ' ' t...'', NN 1.79140,92 ‘;.< '2, ' -\.., :.;".. ? 

,,.. . 

. ,ne leux, 

levarder '-' (4 tutk . 11,....ea./,, 

',"\ sk!‹;rholtn.S"- s lafki!etJ T ' ''‘I' ' 41., ' -- -="4---- 

.._ ._ skrzarrehaia,«Nr.,,t(5,erzt, 

\t" 

,....Q j.,...„:„..„, 

- '..4:,,,,,,t>,\,,,,1 

tttt, . 

, 

..., . : : .;-t- rnSt'oreFilet i 2 ,,,Nei. i ,. 

.° s , 07 s7 -1, , .,;', /31 Skitt-te./..-1. „..,.... 1C-7.1-01‹ ,t- ,,, : - ..,----, : -,. d' f' ,. ., v, i \ .!‹),,;...... l', , ./' kt° zt 

t.,0,.‘ar..k.- , / -\7:'''' 

if),1;fi uut ' , e tte :, TP5yen e *;''''.; 

84,h4,,,..;.f.; /.---"'"; ''''", 

444tertu::b44 

V xn,2,1.. 

1 .1 't br,:-..,k121, 

-"'N, ,i.t, 

v-~,--tt-tt, -)zt.,,, ,,,.." 

i Ht":"" Storxt,:tta-ttg , ,, 99 " //,',= " : ,r ' , , , ,-'" l TX.,,.T: 4./ . 

, ..,„, /. , „8/k.----- Itik.):vp. 

' ' 'S''' 9 2. -- ° — . i,' - . ...,.ffl. ,. .. : ,,,- , , 

r e... ,,,./ , 

, 

" 

: H: „,e = .;x„,rv mada s ,‘ , ,, ' 

1497~109,27 ' ' 

dee 1 e4' ', ,' ' 2 ,/,:.' ! Nrarstilval 

„-eke -e, -' 

... :, ,PP.' ' .."..'""',3 V ./d/' 

if;,,,, ' \'‘).. STs's‘t00 K 

i deNi/SNOvil ne'U..5.e: ''.4 '4`3.4' 3:C) 

; NVNN : -.U' 

NIN,,, N''- -1.---,, ,, .--, / iA - 

:4).--': B;N Ge"itar,4.6* .,,,, .: k/nd-ngsnr..-0s. 

:--, - 

. . 

tittl-dr°-&-t.;-- 

' '›t '24.4- . -:;.77t; 4 'St 

,,.,,ri „...,--, ,`-viiiilskr2id-e'n 1°;-°'7' ' ' ''' Vi.° 

,,,,,,' .. ....:,,,39.79.1- 

, , /a99107' ;Stor ha;be .:' '''' : -- '''''' -4 

„ 

''''''s 

; , ,„; ....°-"HH, : , "':H 

- 

' i 

L.; 

1-i 

.. 

r, 

TEGNFORKLARING REINDRIFT 



, 




FLOMUTSATT OMRÅDE 0 KANALISERTE LØP 

FOR SENKNING 

1 1 1 1 11 1 , i i EsRTORSEJKONNINSGUTSATT 

I , i , , , , , , , , ;Li.r‹,),1;1,L,AEGRT.,FORBYGNING1 

1.1.1.1."6, FIEILY0GMG,EETRFKORBYGNINGI 

E k s : \\\.\\ Å ' 

FLOMIEROSJONITRANSPORT 

Eks: 1A, 0 

0 FLØTING 

0 BÅTRUTE 

, (F) , KANALISERTE LØP 

FOR FLØTNING 11) TRANSPORI OVER IS 

(I) KANALISERTE LØP 

, FOR TRANSPORT 

- - - - DISTRIKTSGRENSE EKSISTERENDE G. SKILLE.,MERKEGJERDE TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 

-I-H-I-I-I-I-1-SPERREGJERDE 

6 ØYE INZDSETLEItRrIONA:DD1451/1= PLANLAGT SPERRE. 

OG NAVN -1--I— 1- GJERDE 

1111 4 FELNYRTTEELN% .1 -11.-- SOMMERBOPLASS 

.Ep>. 

0 

iSdit1=:(il,IiLEE. OG 

P.LRZ=NR,EN%- 

TEGNFORKLARING LANDBRUK 

OMRÅDER DER VESENTLIG KONFLIKT KAN Eks: (I) 


1II = 


Sogn og Fjordane: LAUEVATN I ÅMOT 

III W FLYTTELEI BEGGE RETNINGER I 

TRFE1.7KNI,(4:I I EN 

TR=IZEP'EGGE 

_4111r- BF,;(iT, RANSPORT AV 

Nri ....__-..1111/ SVØMMING 

S 

* 

e 

Å 

(21.5 

ED 

VINTERBOPLASS ELLER 

HELÅRSBOSTED 

HYTTE(GJETERHYTTE) 

TELTPLASS 

MERKEGJERDE 

SLAKTEGJERDE 

SKILLEGJERDE 

\\N 

KALVINGSOMRADE 

s 

-1,-R BEITE FOR REIN 

V VINTERBEITE 

0 VARBEITE 

S SOMMERBEITE 

h HØSTBEITE 

JORDBRUKSAREAL: 

FULLGYRKA JORD OG 

OG OVERFLATEDYRKA JORD 

(IKKE BEITE) 

= FULLDYRKA (SMÅ AREAL) 

i BEITE 

y VATHINGSANLEGG 

DYRKINGSOMRADER: 

1 MULIGE DYRKINGSOMRÅDER 

SKOGAREAL: 

* BARSKOG 

0) LAUVSKOG 

*0) BLANDINGSSKOG 

BONITETSANGIVELSE: 

r,,4 .M.ID.DOEL.S.,BEONITET 

L 

LÅG BONITET OG 

TRESATT IMPEDIMENT 

AREAL UTSATT 

U FOR UTTØRKING 

F ‘.r.:AFLOURTssu..v.,,„„. 

i, A-„, FLOMUTSATT 

s OMRÅDE 

ANNA AREAL: 

. MYR 

ANNA AREAL 

(:::) OG TETTSTED 


TEMANAVN: 

LANDBRUK 

REINDRIFT 

FLOM- OG 

EROSJONSSIKRING 

KartGIMG nr.9b 


i 21,N 

9 

KARTUTFORMINGMEPRO: 

«ProsjerkI Temakart, TeIsma"». 

B0 Papir og Trykk, Bo i Telsmark. 

TRYKK: 

Norgem GeogrefIske oppmMIng. 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES i KARTB1LAG NR 1 TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 


; 

NMNiNT....;NN"' 

sen ........ 

-‘ ,Fenikstad 

Vurdehei 

ansta 

...G774ninur. 

- - 

mr4in 

o 

Litlehest 

47 4 Kown 

74; 

- 

Geitehdia 

.647 

Oksek heia 

stad, 

erber--1 

Aivot$1i3e.f, 

illjelf 

ek 

07 - 

&i er MY 

25n34 

Skayemb'i 

nipa 

de: yebiel 

Skitne,. 

Waa, 

499 

,r , Lefirmre 

' rul 

s'enn; 

Nbvp. 

KjeIstedn 

a' 

dland 

' 

; 

+^leid 

aland 

8111' 

r s " 

ntu! - 

; F7 

vannlAals t n 

rd, 

' kehei4 


STREKNINGER DER IS- 

PROBLEM SOM OPPSTUING, 

ISGANG ETC. VIL BLI MINDRE 

ELLER HELT BORTE 

ETTER UTBYGGINGEN 

is 

STREKNING SOM VIL 

KUNNE FA ØKT ISOPP. 

STUING. ISGANGFARE 

ETC. ETTER UTBYGGING 

OMRADER SOM VAR ISFRI 

FØR UTBYGGINGEN, MEN SOM 

FAR NOE ISDANNELSE 

ELLER BLIR DELVIS 

ISLAGT EfTER 

OMRADER MED STA 

BILE ISFORHOLD FØR 

BYGGINGEN. USTABILE 

ELLER MANGLENDE 

ISLEGGING ETTER 

OPPSPRUKKEN IS I 

STRANDSONEN SOM VANSKE 

LIGGJØR TRANSPORT 

FJORDOMRADER SOM VIL 

FA ØKT ISDANNELSE 

ETTER UTBYGGINGEN 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET 

FINNES I KARTBILAG NR I 

fi 

Svart 

.U9 

Stora o 

VINTER 

lea VAR 

-- 1, 

ttelifjell 

7,— 


T"iertrfjell 

Nonfje/ 

SOMMER 

HØST 

KLIMA 

MULIGHET FOR MER 

FROSTRØYK OG RIM 

LANGS ELVESTREKNINGER 

OG VATN 

MULIGHET FOR MINDRE 

FROSTRØYK OG RIM 

LANGS ELVESTREKNINGER 

OG VATN 

MULIGHET FOR 

HØYERE TEMPERATUR 

MULIGHET FOR 

LAVERE TEMPERATUR 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET 

FINNES I KARTBILAG NR. 1 

rpn 

Kerfblieg nr. 10 

Skal. 


VANNTEMPERATUR 

T + 

1......-k...."~ 

ELVESTREKNING / INNSJØ 

SOM VIL FA HØYERE 

MIDDEL VANNTEMPERATUR 

T "1" 

ELVESTREKNINGER SOM 

VIL FA STERKT REDUSERT 

VASSFØRING OG DE1RMED 

OM SOMMEREN OG EVENT. 1-^w^r-**-----11.- VANLIGVIS NOE ØKT VARIASJON 

HØYERE VINTERTEMPERATUR I VANNTEMPERATUR 

-r S +.. ELVESTREKNINGERIINNSJØ 

1 v + SOM VIL FA, HØYERE 

1,.........~..............~- VINTERTEMPERATUR 00/ 

ELLER LAVERE SOMMER. 

TEMPERATUR 

TEMANAVN: 

VIRKNING PÅ 

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR. 1 


Sogn og Fjordane: LAUEVATN I ÅMOT 


IS 

VANNTEMPERATUR 

KLIMA 

Målestokk, 1:100000. 

0 1 2km 

KARTUTFORMINGIREPRO:. 

TRYKKI 

Norges Geografiske oppmållng. 

Basiskart: NGO, sede M711, blad 1217 1, IV 09 1317 IV 

1.3Pogl'pei'rioTgoTry"kakd,13TeeileTnalaerkm'ark.

Nokre vanleg nytta faguttrykk 

lotop 

Levestad. Relativt vel avgrensa område med 

levetilhøve som passar visse plantar og dyr. 

onftet 

Evna eit jordareal har for planteproduksjon 

(i jord- eller skogbruk). 

Diversitet, mangfold 

Variasjon i samansetnad og funksjon i eit 

økosystem. 

Fomminne 

Kulturminne frå førhistorisk tid og mellomalder 

(før 1537). 

Geomorfologl 

Læra om formene på jordoverflata, deira 

danning og utvikling. 

Hydrologl 

Læra om korleis vatnet sirkulerar og fordelar 

seg, og om kjemiske og fysiske eigenskapar 

hjå vatnet. 

kagang 

Botnis/sarr/oppbrukken is som vert førd 

nedover vassdraget. 

Klelfin9 

Is som vert danna i underkjett, straumande 

vatn. 

Kvarteargeolog 

Lære om fordelinga av landmassana og utforminga 

av jordoverflata under og etter dei siste 

istidane. 

imnologi 

Læra om fysiske, kjemiske og biologiske 

tilhøve i innsjear, elver og brakkvassområde. 

Kraftuttrykk 

HRV, LRV og NV 

Høgaste regulerte vasstand (HRV), lågaste 

regulerte vasstand (LRV) og naturleg vasstand 

(NV). 

Magasinprosent 

Magasinvolumet i % av midlare årleg tilløp. 

Midlare bruttofall 

Midlare fallhøgd frå magasin til turbin rekna frå 

HRV. 

Mfdlare nettofall 

Midlare bruttofall redusert med totalt midlare 

falltap. 

Midiare energiekvivalent 

Midlare spesifikk produksjon (kWh/m3) 

bestemd av midlare nettofall og 

verknadsgrada til kraftstasjonen. 

Midlare års- , vinter- og sommarproduksjon 

Midlare årsproduksjon er produksjonen eft 

kraftverk vil ha i eit år med normal nedbør. 

Naturgeografisk region 

Ei inndeling av landet i regionar og underregionar 

ut frå naturtilhøva, i hovedsak bygd 

på vegetasjon, men og på geologi, klima, 

jordsmonn og dyreliv. 

Referanseområde 

Naturområde som er lite påverka av inngrep 

og derfor kan nyttast for samanlikning når ein 

vil studera kva som skjer i liknande område 

som vert utsette for inngrep. 

Resiplent 

Mottakar av utslepp frå hushaldning, jordbruk, 

industri m.m. Resipienten kan vera meir eller 

mindre avgrensa, t.d. ein innsjø, ei elv eller eit 

landområde. 

Sarr 

Iskrystafiar eller ispartiklar danna i underkjølt, 

straumande vatn. 

SEFRAIC- registering 

Ei registrering av kulturminne frå nyare tid, så 

langt for det meste hus. 

Typeområde, representativt område 

Område som er typisk (representativt) for ein 

natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. 

EIK- registrering 

Registrering (enno ikkje fullstendig) av kulturminne 

fra førhistorisk tid og mellomalder i 

samband med det økonomiske kartverket. 

økosystem 

Samlinga av plante- og dyresamfunn og det 

uorganiske miljøet dei lever i - innan eit 

avgrensa område. 

Er delt inn i midlare vinterproduksjon 

0110-30/4 og midlare sommarproduksjon 

(115-30/9). 

Brukstid 

Midlare årsproduksjon (kWh) dividert med den 

maksimale effekten til kraftstasjonen (kW). 

Enheter 

Effekt: 1 MW 1000 kW 

Energi: 1 GWh — 1 million kWh 

Kostnadsklasser 

Syner kostnadene ved å byggje ut kraftverk i 

øre pr. kWh midlare årsproduksjon. I Samla 

Plan nyttast tal pr.1/11982. Prosjekta kan 

delast inn i fem kostnadsklassar. Prosjekt i 

klasse IV er ikkje med i Samla Plan. 

0-117 øre/kWh 

IIA 117-156 øre/kWh 

IIB 156-195 øre/kWh 

Ill 195-273 øre/kWh 

IV Meir enn 273 øre/kWh

5amla Plan 

PROSJEKT I SOGN OG FJORDANE 

Kartskissa nedanfor syner Samla Plan-prosjekta i Sogn og Fjordane. 

Plasseringa av dette prosjektet er vist med pil og ramme. 

f 

3 0 

3 

601 

3 

601 

1, 

31 

1 

1 2 3 4 5km 

*1982-prosjekt 

1983-prosjekt 

111 1984-prosjekt 

3 

Prosjekt overfört frå Verneplan III 

1 

9 — 8 

1 

2 

0 

8901—, 

82-7243-333-8 

I. 

0 — 

0 , 0 

6 

— 2

337 Gaularvassdraget, Lauevatn-Åmot

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?