Diamant i mørket - Anders Sellevold Aaseth

Anders Sellevold Aaseth
Master of Architecture, NTNU 2006-2012
Spesielle faglige styrker: teknisk forståelse,
materialkunnskap, illustrasjonsferdigheter.
Personlige styrker: allsidighet.
Innhold
Quicktour
Arkitektur og design
Illustrasjon
CV og personlig
4
16
70
76

Fortetting -
behov møter sted.
Diplomoppgave vår 2012: Å forstå de
dypereliggende arkitektoniske aspektene av
byfortetting som prosess.
Med: Eva Danielsen.
16 17

“Fortetting”.
Det er egentlig ikke vanskelig å gi en relativt entydig og
presis teknisk definisjon av dette begrepet:
(By)Fortetting; en økning i antall mennesker og/eller
bygningsmasse innenfor en spesifisert områdeavgrensning.
Men samtidig brukes ordet ytterst flittig av både
urbanister, politikere og arkitekter, ofte ladet,
og ofte ladet svært forskjellig. Noen snakker om
“fortettingsproblematikken”. Hvorfor og hvordan er
fortetting et problem? Hvor tett kan vi fortette før
det blir for tett? På mange måter ser den påståtte
problematikken til å være en polarisering av “bra” og
“mer”, hvor menneskelige verdier settes opp mot økonomiske
interesser. Men er det ikke mer til dette spørsmålet enn
som så? Hva er de dypereliggende arkitektoniske aspektene
av dette fenomenet?
Utgangspunktet for denne studien har vært stigene
befolkningsprognoser, boligmangel og fortetting som
politisk intensjon i Oslo. Med dette som bakteppe søkes
det her - gjennom arkitektoniske undersøkelser, tekst og
diskusjoner - å få en bedre forståelse av hva som oppstår
i møtet mellom stedet og det eksterne behovet.
Oslo er den raskest voksende byen i Europa.
Befolkningsfremskrivningen som kommuneplanforslaget for
2013 baserer seg på antyder et mellomalternativ på 32%
befolkningsvekst frem til 2030. Høyalternativet beskriver
en befolkning pr. 2030 på rett over 900.000 innbyggere,
noe som tilsvarer en vekst på ganske presist 50%. Dette
betyr at Oslo kan gå tom for plass og potensiale allerede
i første halvår av 2019. Boligprisene er allerede helt
over styr. Hva skjer med idealet om byen som vårt
viktigste verktøy for mangfoldet og akseptans om dette
bare fortsetter?

Frogner. Å finne opp potensiale,
å rokke ved det statiske;
en studie i det ferdiges
problem.
1000 m
Arkitektoniske eksperimenter:
Intervensjoner som belyser
behovets omfang og vesen.
Bygget i løpet av godt under
et tiår helt mot slutten
av det nittende århundre,
og selve symbolet på det
etablerte. Frognerkvartalene,
den gang bygget utenfor byens
avgrensning, ligger som en
varighetens bastion på beste
vestkant, nærmest urokkelig i
sin helthet. De er fulle av
gode, ettertraktede boliger,
og det kimer av historierikdom
i gatene her (såvel som annen
rikdom, forøvrig).
Har områder som dette noen
mulighet til å endres uten
at endringen fører til en
slags forverring? Hva er det
ved det ferdige som gjør det
så uimottagelig for endring?
Er det rettferdig at noen
deler av byen ikke tar sin
del av fortettingspresset,
så andre deler får kjenne
utbyggingsbehovet dobbelt
så godt? Hva kan man rent
hypotetisk sett egentlig bygge
her, og hva vil det føre til?
Eksperiment 3:
Et nytt lag.
Eksperiment 1:
Å bygge i bakgården.
Eksperiment 5:
Å bytte ut en bit.
Under: Eksperiment 2:
Å bygge over bakgården.
Over: Eksperiment 4:
Å grave seg ned i tide.
20 21

Om potensiale og entropi, kvalitet og brahet, arkitektur og urbanisme.
Man bestemmer seg for å studere
fortetting. Man leser Jan Gehl. Man
leser kritikker av “gehlianismen”.
Man leter etter steder å fortette,
og man finner steder: uferdige -
påbegynte - ferdige. Hvordan kan
forskjellige arkitektoniske grep gi
en høyere tetthet uten at det går på
bekostning av gode boliger og byrom?
Så høyt? Litt lavere? Hvor mye må
til for å dekke behovet?
Sakte men sikkert oppdager man
at “fortetting”, som jo er et
substantiv, egentlig ikke handler
utelukkende om substans eller
resultat. Det handler om endring.
Hva muliggjør fortetting?
Potensiale. Potensiale for hva,
egentlig? Hvordan forvalter vi et
slikt potensiale? Byen fortettes, vi
fortetter. Dette er verb. Fortetting
er en prosess, ikke en tilstand; det
er morfologi, ikke typologi.
Hva er samfunnets behov? Hva er
stedets behov? Hvordan kan de
forenes? På Frogner ser vi et
problem - det er ikke rom for å
løse problemer her. Det ferdiges
problem - soliditet, høy bokvalitet,
trygghet, og varighet - blokkerer
innpass for byens evne til å ta
opp i seg endringer i samfunnets
behov. Det finnes ikke potensiale for
endring. Potensialet som en gang
var ble brukt opp. Nå må man finne
opp nytt potensiale eller la være å
gjøre noe her.
TS Eliot skriver om liv og entropi
i The Hollow Men. “Between the
potency and the excistence
falls the shadow.” Det ligger
et bebyggelseskart over Oslo på
bordet, det har tusjing og notater
på seg. Eliots ord skribles på
noen brune lapper som klistres
midt på arket. Helomvending.
“Fortettingsproblematikken” er ikke
basert på et kvantitativt mål,
den springer ut fra en mangel på
kvalitative muligheter. Kan dette
være vår oppgave?
“If there is
to be a “new urbanism”
it will not be based on the twin
fantasies of order and omnipotence; it
will be the staging of uncertainty; it will no
longer be concerned with the arrangement of more
or less permanent objects but with the irrigation of
territories with potential;
it will no longer aim for stable configurations but for the creation
of enabling fields that accommodate processes that refuse to be
crystallized into definitive form; it will no longer be about meticulous
definition, the imposition of limits, but about expanding notions,
denying boundaries, not about separating and identifying entities, but
about discovering unnameable hybrids; it will no longer be obsessed
with the city but with the manipulation of infrastructure for endless
intensifications and diversifications, shortcuts and redistributions
– the reinvention of psychological space. Since the urban is
now pervasive, urbanism will never again be about the
new only about the “more” and the “modified.” It
will not be about the civilized, but
about underdevelopment.”
What Ever Happened To Urbanism?
S, M, L, XL - O.M.A., R. Koolhaas, Bruce Mau
010 Publishers, 1994
22 23

Hollenderkvartalet. Å forvalte et eksisternde potensiale;
å forløse det ventende uten å gjøre det ferdig -
en studie i kvalitative virkemidler for en ukjent fremtid.
1000 m
Helt øst på Grønland ligger det
et sjeldent sted: et uferdig
kvartal, fullt av potensiale.
Spennende, men ogå usikkert;
uforløst, ventende. Potensiale
er verdifullt, men hvordan
forvalte det?
Samtidig snakkes det mye om
kvalitet. Men mener man hvor
bra noe er, eller hvordan
noe er? Her ser vi at det er
karakteren i stedet som gir det
muligheter - ikke braheten. Det
oppbrutte er åpent for endring.
Brahet i resultatet kan
kvantifiseres og reguleres. Men
det er ikke enkelt å regulere
frem en vesenskarakter, noe
kvalitativt - det subtile
noe som gjør dette stedet så
spesielt.
Så hva med å ikke
helhetsplanlegge? Ikke gjøre
ferdig, ikke definere, avgrense,
eller låse? Hva med å gjøre et
enkelt inngrep som forsøker å
ta opp i seg stedskarakteren og
potensialet den formidler?
24 25
Forslag:
Et frittstående bygg på 14 etasjer,
brutt opp i komponenter som tar opp
i seg variasjonen og dimensjonene
som finnes i den eksisterende
bebyggelsen, og som danner grønne
rom i høyden.
Målsetningen er å avklare og
bekrefte stedets vesen og karakter,
uten å gjøre kvartalet “ferdig”.
På denne måten kan potensialet som
finnes her videreføres og foredles,
samtidig som man tilfører både en
større tetthet og en avklaring av
uterommet i klosterhagen midt inne i
kvartalet.
50 m

26 27
Plan 14.
10 m
Plan 9.
Plan 4.
Plan 1.

Ild, tårer og karbid
28 29

Transformasjon av Ovn3,
Odda Smelteverk:
“Lysbue / Nattskift”
NTNU høst 2010, åttende semester
Industritransformasjon, verneteori
Intensjon
Å verne og bevare bygninger handler
først og fremst om å fortelle historier,
og når man forteller historier må man
vurdere sitt publikum. I dette tilfellet
handler det om å fortelle en sentral
del av historien om Oddas identitet,
en identitet som etter smelteverkets
nedleggelse er i endring. Odda som sted
og fellesskap står ved et vegskille, og
det er uenigheter om hvilken retning man
skal satse på å utvikle byen. Samtidig
har byen et problem med stor fraflytting
av unge, noe som vil være en stor fordel
å få redusert, slik at byen bevarer mer
av de kreftene for endring og fremgang
som den fostrer.
Oddas nye identitet må skapes av
Oddingene selv, og i en slik situasjon
er det viktig at det finnes gode, felles
holdepunkter å referere til. Ovn 3 har
et stort potensiale for å kunne bli et
slik holdepunkt, for den forteller en
sterk historie, og anleggets voldsomme
dimensjoner og kompleksitet er garantert
å gjøre inntrykk på alle som besøker
bygget. Det er derfor et viktig poeng at
bygget må være offentlig tigjengelig, men
ikke bare det: det må også være offentlig
attraktivt, både for besøkende og lokale.
Det er ikke mange som går på museum i sin
egen by, og det må være et mål å kunne få
inn en eller flere funksjoner som folk har
interesse for i hverdagen, i tillegg til
severdigheten i bygget som sådan, slik at
man gir bygget den relevansen det trenger
for at folk skal besøke det.
Vernetilnærming
Industrielle byggs natur er en grovkornet
funksjonalitet, og en åpenhet for
kontinuerlige endringer. Dette er en
vesenskarakter man absolutt bør ha i
tankene når man skal gjøre verne- og
bevaringstiltak i en situasjon som
denne. Sammen med andre faktorer,
som byggets relativt unge alder og
generelt utfordrende brukbarhet, er
dette begrunnelse for å kunne gjøre
relativt store inngrep. Selve ovnen
og det voldsomme sekundærapparatet av
tekniske innretninger som hører til den
må nødvendigvis bevares i sin helhet, da
de er informasjonsbærere for den tekniske
siden av fortellingen om produksjonen,
samtidig som kompleksiteten de danner
i seg selv er et viktig aspekt av
opplevelsen av bygget. Vernebygget
har en svært enkel oppbygning, og
med en materalpallett begrenset til
H-stål, betong og lakkerte eller
gjennomlyselige bølgeprofilplater er
bygget enkelt og forsvarlig å endre på
og gjøre ombygginger i.
Det gamle formannskontoret ble satt
fyr på en tid etter nedleggelsen, og
er brannskadet hinsides reparasjon.
Kontrollrommet er også i svært dårlig
forfatning, og bærer tydelig preg av
vandalisme og ramponering. Jeg har
valgt å ikke “ødelegge det ødelagte”,
men la det forbli slik det er i dag,
da det vitner om frustrasjonen som
fulgte nedleggelsen og den langdryge
debatten om vern. Dette er en viktig
del av fortellingen bygget formidler,
da den som et vitne om avslutningen
på driften kobler historien til
ettertiden og nåtiden.
Tiltak
Disse intensjonene manifesterer
seg i et tiltak som består av
to hovedkomponenter. For det
første, et element som håndterer
vertikalkommunikasjon, og viser bygget
fra interessante vinkler. Spesifikt
sagt er det snakk om ei gangbru,
utført i stålrørsfagverk, som går på
kryss og tvers opp/ned gjennom bygget.
Den kan åpne og stenge for tilgang
til de forskjellige delene av bygget,
og på denne måten gir den fleksibel
tilgang samtidig som den sikrer
anlegget. For det andre bygges det et
serveringssted på det øverste nivået,
og et lite resepsjons- og servicebygg
koblet opp mot hovedadkomsten på
bakkeplan.
På dagtid kan hele anlegget åpnes for
publikum, mens det om kvelden eller
i helgene kan stenges av slik at kun
brua og serveringsstedet er åpent. Mye
av byggets interiør vil fortsatt være
synlig og mulig å bevege seg gjennom.
Bygget er svært mørkt innvendig, så
belysning er helt nødvendig, også på
dagtid. Med et belysningstema som
spiller på varme og kalde lystoner
skaper man et visuelt landskap som
vil kunne gjøre et sterkt inntrykk på
gjester både før og etter solnedgang.
30 31
12 HAUGESUNDS AVIS NYHETER
Den er omstridt,
brannherjet, fredet,
og muligens stygg.
Men kan bli en
lysende diamant.
Tekst: KAI-INGE MELKERAAEN
ODDA: Her er bildet som viser
hvordan Oddas største bygning
– «spøkelset» Ovn 3 – kan bli.
Fjerdeårsstudenter ved NorgesTeknisk-Naturvitenskapelige
Universitet (NTNU) i Trondheim
har hatt Odda som eksamensoppgave.
Den gikk ut på å
lage forslag til bruk av de vernede
bygningene på smelteverkstomta.
Studentene frekventerte
Odda sist høst. Resultatet er nå
klart til å vises fram i Odda i
form av modeller og plansjer,
og vil bli presentert på en utstilling
neste uke.
– Utnytte den riktig
– Som en arkitektonisk situasjon
er den fantastisk. Det gjelder
bare å utnytte den riktig,
sier førsteamanuensis Dag Nilsen
om den gigantiske karbidsmelteovnen
«Ovn 3».
Nilsen har sammen med to
andre lærere ved NTNU stått i
spissen for 23 studenter innen
arkitektur og kulturminner.
Tirsdag ble utstillingen pakket
og sendt av gårde med et
vogntog. Nilsen kommer selv til
Odda sammen med professor
Eir Grytli for å holde foredrag.
– Hvordan ser du på mulighetene
etter Odda Smelteverk?
– Muligheter er det alltids.
Spørsmålet er hvordan folk ser
på dem. Men dette går også på
økonomi, og hvordan en kan
legge til rette for at det skjer
noe.
Uklart, uklart og uklart
Ovn 3 – og ideen om å kle den
Diamant i mørket
SUBARU
IMPREZA
Smidig kraftpakke
for en sporty livsstil.
INKLUDERT I PRISEN:
Aluminiumsfelger
Automatisk klimaanlegg
Lydanlegg med CD-spiller, AUX og USB
Rattbetjent fartsholder
El. justerbare og innfellbare sidespeil
Skinnratt med bluetooth
og radiostyring
Industrigt 24, 5537 Haugesund
Tlf.: 52 70 06 50 • Fax.: 52 70 06 59
www.baugeauto.no
TORSDAG 20. JANUAR 2011
FUNKLER: Arkitekt- og kulturminnestudenter i Trondheim har sett på mulighetene i Odda, blant annet hvordan verdens største karbidsmelteovn kan presenteres.
inn med glass og lyssette den –
berører bare en flik av hele det
store fabrikkomplekset.
– Dette anlegget er jo så stort
at det finnes ikke økonomi til å
ivareta det i totalitet. Så det må
jo bli snakk om å berge viktige
USTOPPELIG
For prøvekjøring: www.subaru.no
elementer og utnytte de, sier
han. Selv om Riksantikvaren har
varslet at verdens største karbidsmelteovn
i Odda vil bli
varig fredet, er det uklart hva
som vil skje med Ovn 3.
De private eierne, SNU AS, har
ikke interesse av å sitte med fredete
objekter. Norsk vasskraftog
industristadmuseum har villet
kjøpe den, og tenker seg den
som et Unesco visningssenter
for verdensarv i Odda, men har
ikke nådd fram hos eierne.
PERMANENT FIREHJULSDRIFT
2 7 4 . 9 0 0 , -
Pris fra kr.
*
*Frakt, leverings- og reg.omkostninger (varierer utover i landet) samt årsavgift kommer i tillegg. Det tas forbehold om trykkfeil og eventuelle endringer i spesifikasjoner fra fabrikk.
Bildene kan avvike fra tilbudte modeller. Pris gjelder for standard modell og vil avvike avhengig av tilleggsutstyr og forhandler. Forbruk fra 0,58- 0,72 l/mil. CO 2 fra 149 - 177 g/km.
ILLUSTRASJON: ANDERS SELLEVOLD AASETH
Nå har private aktører kommet
på banen og vil kjøpe. Men
også det er uklart.
Det er dessuten uklart om det
blir noen verdensarvstatus på
smelteverket.
kai.inge.melkeraaen@h-avis.no
USTOPPELIG
“Subaru til topps i den tyske
ADAC-undersøkelsen”

Søndre fasade
0 1 5 20m
Vestre fasade
0 1 5 20m
32 33
Uteservering
med glassvegger
på skinner
WC
WC
Kjøkken
Kjøl
Bar
Plan, toppetasje med serveringslokale
+30,000
1:200
0 1 5 20m

34 35

Tre, stål og vann.
36 37

Husbåt, sommerkollektiv
Med: Venner
Sted: Mjøsa, Hedmark.
Tid: 2005-2012
8 somre
5 gutter
3 ståltanker
11 telefonstolper
35 tonn tre og stål
100.000 kroner
Gjenbruk, dynamisk bygg, og selvlært oppfinnervirksomhet:
hele prosjektet er selvgjort og selvlært ned til minste detalj,
inkludert design og produksjon av:
- Gir- og gassoverføring
- Styring
- Kjølesystem til motor
- Avstivningsprinsipper
- Spesialtilpasning av Nissan-motor til Volvo-drev
- Skinnegående knaggerekker
- Heisbare og senkbare vegger
- Spesialbygd lugarinteriør
- Produksjon av limtrebjelker og fagverksdragere,
og uendelig mye annet.
38 39

40 41

42 43

ARR Arkitektkontor:
Praktikantstiling 2009-2012
Prosjekter i utvalg.
Arbeidsoppgaver:
- Eneboliger, hytter, leilighetsbygg, industribygg, mm.
- Prosjektering
- Prosjekturvikling
- Kundeforhold og -dialog
- Søknadsprosess
- Utarbeidelse av reguleringsplaner og -bestemmelser
- Utarbeidelse av dispensasjonssøknader
Enebolig, Brumunddal: “Bjørgebergvegen”.
Byggeår 2012.
Enebolig, Brumunddal: “Bjørgebergvegen”.
Byggeår 2012.
Tomannsbolig, Moelv.
Prosjekteringsår 2009.
44 45

Boligfelt, Furnes.
“Hesthagenenga”, bebyggelses- og reg.plan.
Prosjekteringsår 2010.
Hyttelandsby, Sjusjøen.
Bebyggelses- og reg.plan for Graatenlia.
Prosjekteringsår 2010.
?
Enebolig, Brumunndal.
Prosjekteringsår 2010 / byggestart 2013.
Mesnalilåven spa, Mesnali.
Prosjekteringsår 2010.
46 47

Hytte, Kvitfjell vest.
ARR arkitektkontor, prosjekteringsår 2012.
48 49

Workshop:
Safe Haven Libray
Safe Haven Orphanage, Mae Salit, Nordvest-Thailand
Januar 2009
Tyin Tegnestue / NTNU
50 51

Gangbru
Kirkenær, Grue
NTNU høst 2009, sjuende semester
Erlend Sunde & Anders Sellevold Aaseth =
Forbindelse mellom
barneskole og idrettsbygg,
over jernbane. Utformingen
har hensynstatt den
vernede Grue Kirke som
ligger rett sør for
skolen, og i direkte
visuell kontakt med brua.
0 1
10m
52 53

0 5
20m
54 55

“Lette dager og tunge dager”
Arbeidstreningssenter
Stavne, Trondheim
NTNU vår 2009, sjette semester
Med: Silje S. Solberg, Paal S. Wessel
Eksisterende
bebyggelse
Kafé/kantine
Rebygg
varehåndtering
Rebygg lager
Galleri
Rebygg butikk
Snekkerverksted
Metaprint
Bilverksted
Atelier
Sømverksted
Hage
0 10
50m
56 57
Fasade V, sømverksted
Snitt, sømverksted

Arnold
Konkurranseforslag, byggstudentenes hytte
2011
Med: Truls N. Stangeland
58 59

Torgbodkonsept: videreutvikling, montering og sammenføyninger
“Trondheimsdiamanten MK2”
NTNU høst 2009, sjuende semester
Med: Erlend Sunde, Jelmer Verhoog
Forutsetninger: produseres med enkle midler og billige materialer,
monteres raskt og enkelt, og tåle høy monterings- og flyttefrekvens.
60 61

Byplan: Visjonær plan for Trondheim 2050
NTNU høst 2008, femte semester
Med: Øystein Aspelund, Eva Danielsen,
Oda Moen Møst, Mari Trae
62 63

Oppussing av linjeforeningshus
Konkurranse med byggeworkshop
“Skiboli”
NTNU vår 2008
Med: Bibi Melhus, Erlend Sunde, Jon Danielsen Aarhus
64 65

Longboardworkshop
Initiativ og organisasjon av workshop for utforming og
bygging av eget longboard.
Med: Studenter ved fakulteter for Arkitektur, Bygg,
og Industriell Design.
Sted: NTNU, Trondheim.
Når: Høsten 2008.
Målsetninger: Forming og liming av finér, design av brett
og presse, og å skape kontakt på tvers av fakulteter
66 67

Utvalg fra første to studieår
NTNU 2006-2008
Over til venstre/ under:
“Boligens grunnelementer”
Vår 2008, fjerde semester
Over til høyre:
“Boliger for vår tid”
Vår 2008, fjerde semester
Over: “Sansebase”
Høst 2006
Snitt, frihånd
Høyre: “Konstruksjon
og uttrykk”
Vår 2007
Modellfoto
Brukonstruksjon
Fakultetsrekord
Vår 2007
Konkurranse i faget
konstruksjonslære: En
konstruksjon skal spenne fritt
over 60 cm, uten innfesting
av opplagringspunktene. Den
skal holde en murstein oppe
over senter av spennet, og
egenvekten av konstruksjonen
skal være så lett som mulig.
Gammel rekord: 14 g
Ny rekord: 6,6 g
Last før kollaps: 2400 g
68 69

Illustrasjon og grafisk arbeid
^^^ Logo, ARR arkitektkontor
^^ Logo, NTNU Idretts snowboardgruppe
^ Emblem, husbåtforeningen
“Den fortettede byen”: Utopi eller Dystopi?
Fra diplomoppgave 2012
70 71

Kommisjon: Portrett, Eivind. Akryl, 2010
Portrett, Raymond. Tablet/Photoshop, 2011
Form og farge, NTNU. Kull og akryl, 2006
Portrett, Fattern. Tablet/Photoshop, 2011
72 73

Konsept- og showgrafikk, “Zoofignts VI”
www.somethingawful.com
Tablet/Photoshop, 2011
74 75

Personlig: interesser
Personlig: idealer
Carl Sagan
“For me, it is far better to grasp
the Universe as it really is than
to persist in delusion, however
satisfying and reassuring. [...]
And if our naive self-confidence is
a little undermined in the process,
is that altogether such a loss? Is
there not cause to welcome it as
a maturing and character-building
experience?”
Christopher Hitchens
“The noble title of “dissident”
must be earned rather than claimed;
it connotes sacrifice and risk
rather than mere disagreement.”
Alan Watts
“You are something that the whole
universe is doing in the same way
that a wave is something that the
whole ocean is doing… The real you
is not a puppet which life pushes
around; the real, deep down you is
the whole universe.”
76 77

Anders Sellevold Aaseth
Født:
12. mars 1984
Furnes, Hedmark
Epost:
asaaseth@gmail.com
Telefon:
(+47) 95915378
Utdanning
Master of Architecture, NTNU
2006-2012
Examen Philosophicum, HiT
Studiested Fernie, Canada
2005
Idrett, kultur og samfunn, HiT
Studiested Fernie, Canada
2005
Arbeidserfaring
Arkitekt /praktikant
ARR Arkitektkontor AS
Sommer 2009,
Jan.-aug. 2010
Feb.-aug.2011
Jun.-des. 2012
Truckfører
Spis AS, Brumunddal
Sommer 2007 og 2008
Rema 1000 hovedlager Trondheim
Høst 2008
Hjelpepleier
Furnes bo- og aktivitetssenter
2005-2006, 2007
Stillasbygger
Aas Byggeservice, Hamar
2005-2006
Rivningsarbeider
Bemanning og Entrepenør AS, Oslo
2005
Postbehandler
Posten Norge BA
2004-2005, 2002-2003
Dekkmekaniker
Vianor AS Hamar
Vår 2004
Siviltjeneste: Webmaster og support
Norges Naturvernforbund
2003-2004
Medarbeider, hagesenter
Blomsterkroken AS, Brumunddal
2002
78 79
Verv
NTNUI snowboard: Kasserer
2011-2012
Arkitektenes linjeforening: Kasserer
NTNU
2008-2009
Redaktør, russeavis
Ringsaker VGS
2003
Digitale verktøy
2D
3D
Web
Photoshop: ****
InDesign: ***
Illustrator: ***
ArchiCad: **
Google Sketchup: ****
Kerkythea rendering: **
3DStudio Max: *
HTML: **
CSS: *
SQL: *
Sertifikater
Bil: klasse B mst
2002
Truck: klasse 1
2006
Språk
Norsk: morsmål
Engelsk: flytende
Tysk: basis

Oslo, 2012