Aktivering eller utgifts- føring av kostnader
Aktivering eller utgifts- føring av kostnader
Aktivering eller utgifts- føring av kostnader
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Skatt Sentralskattekontoret for storbedrifter<br />
Immaterielle eiendeler:<br />
<strong>Aktivering</strong> <strong>eller</strong> <strong>utgifts</strong><strong>føring</strong><br />
<strong>av</strong> <strong>kostnader</strong><br />
Selskaper som er inneh<strong>av</strong>ere<br />
<strong>av</strong> immaterielle eiendeler,<br />
pådrar seg gjerne<br />
en rekke ulike typer <strong>kostnader</strong><br />
knyttet til disse.<br />
Skatterettslig reiser dette<br />
spørsmål om slike <strong>kostnader</strong><br />
er direkte fradragsberettigede<br />
<strong>eller</strong> skal<br />
aktiveres. Denne problemstillingen<br />
var nylig oppe<br />
til behandling ved Sentralskattekontoret<br />
1 .<br />
Typiske <strong>kostnader</strong> knyttet til immaterielle<br />
eiendeler er markeds<strong>føring</strong>s<strong>kostnader</strong>, som<br />
er direkte fradragsberettiget etter hovedregelen<br />
i sktl. § 6–1. Andre typetilf<strong>eller</strong> kan<br />
dels være <strong>kostnader</strong> pådratt med sikte på<br />
utvikling <strong>av</strong> nye immaterielle eiendeler,<br />
dels <strong>kostnader</strong> som pådras på allerede<br />
eksisterende immaterielle eiendeler.<br />
Spørsmålet i saken fra Sentralskattekontoret<br />
gjaldt skattemessig behandling <strong>av</strong> <strong>kostnader</strong><br />
knyttet til ulike vare- og produktmerker.<br />
Nærmere bestemt om kostnadene,<br />
enten helt <strong>eller</strong> delvis kunne fradragsføres<br />
direkte <strong>eller</strong> måtte aktiveres som påkostning.<br />
Den aktuelle lov bestemmelsen er<br />
sktl. § 6–1, som lyder slik:<br />
«(1) Det gis fradrag for kostnad som er<br />
pådratt for å erverve, vedlikeholde <strong>eller</strong><br />
sikre skattepliktig inntekt...»<br />
Saksforholdet<br />
Selskap A var inneh<strong>av</strong>er <strong>av</strong> en rekke<br />
kjente varemerker. I den forbindelse<br />
pådro selskapet seg en rekke <strong>kostnader</strong>. I<br />
tillegg til generelle markeds<strong>føring</strong>s<strong>kostnader</strong>,<br />
kunne disse ulike kostnadene i<br />
hovedsak deles inn i fire hovedtyper <strong>av</strong><br />
<strong>kostnader</strong>/prosjekter:<br />
1 Sak 2004–055KV og 2004–056KV.<br />
Relanseringsprosjekter<br />
Dette dreide seg om <strong>kostnader</strong> knyttet til<br />
forbedring og oppgradering i form <strong>av</strong><br />
emballasje- og formuleringsendringer på<br />
eksisterende produkter, men med uendrede<br />
produktegenskaper. Typisk ville<br />
dette være endringer som ble gjort i tråd<br />
med utviklingen <strong>av</strong> forbrukers smak og<br />
behov. Endringene ble oppfattet som<br />
nødvendige for at varemerket skulle opprettholde<br />
sin markedsposisjon over tid.<br />
Linje/merkeutvidelsesprosjekter<br />
Dette var <strong>kostnader</strong> knyttet til lansering <strong>av</strong><br />
nye produktvarianter innenfor en eksisterende<br />
kategori, med mindre endringer i<br />
innhold. Produktet ble noe endret, men<br />
ikke vesentlig fra eksisterende produkter<br />
innen samme kategori. Dette ville være<br />
tilpasning <strong>av</strong> produkter for å opprettholde<br />
et varemerkes verdi overfor behovs- og<br />
smaksendringer hos forbrukerne.<br />
Varemerkestrekksprosjekter<br />
Dette var <strong>kostnader</strong> til lansering <strong>av</strong> et<br />
eksisterende varemerke innenfor en ny<br />
produktkategori <strong>eller</strong> produkttype,<br />
eksempelvis når selskapet utviklet nye<br />
produkttyper innenfor et eksisterende<br />
varemerke. Slik innovasjon ble også gjort<br />
for å opprettholde varemerkets verdi.<br />
Prosjekter knyttet til nye varemerker:<br />
Dette var <strong>kostnader</strong> knyttet til lansering<br />
<strong>av</strong> et helt nytt varemerke innenfor en ny<br />
<strong>eller</strong> eksisterende produktkategori.<br />
Alle prosjektene ble behandlet i selskapets<br />
produktutviklingsstyre (PU-styret). Medlemmene<br />
<strong>av</strong> PU-styret var i det alt vesentlige<br />
identiske med selskapets ledergruppe.<br />
De ideer som ble forelagt PU-styret, gikk<br />
igjennom en definert prosess med følgende<br />
trinn:<br />
• «Charter gate»: Dette representerte en<br />
startfase hvor mulige ideer kort ble<br />
beskrevet mht. innhold og målsetninger.<br />
Siktemålet med behandlingen i<br />
PU var å <strong>av</strong>klare om ideen var noe å<br />
jobbe videre med. Selv om man valgte<br />
å jobbe videre med en «idé» var det<br />
mange som det ikke ble noe <strong>av</strong>, <strong>eller</strong><br />
som ville bli vesentlig endret fra første<br />
gang den var oppe i PU.<br />
• «Business Case»: På dette trinnet<br />
hadde ideen begynt å materialisere seg<br />
i den forstand at det nå foretatt markedsundersøkelser<br />
og <strong>av</strong>klart om produktet<br />
kunne produseres og selges,<br />
men det kunne fortsatt være vesentlige<br />
u<strong>av</strong>klarte spørsmål.<br />
• «Launch»: Dette var den formelle lanseringsbeslutningen.<br />
I prinsippet skulle<br />
alt være klart på dette tidspunktet.<br />
• «Evaluation»: Dette innebar en evalu-<br />
ering <strong>av</strong> produktet og lanseringen.<br />
Denne kunne lede til at produktet ble<br />
trukket fra markedet <strong>eller</strong> at det var<br />
behov for forandringer. Ved identifisert<br />
behov for forandringer, ville man<br />
arbeide frem ideer til slike, hvilket<br />
kunne lede til et nytt «Charter».<br />
Kostnadene pådratt til ovennevnte hovedprosjekter<br />
var regnskaps- og skattemessig<br />
<strong>utgifts</strong>ført direkte <strong>av</strong> selskapet.<br />
Varsel om endring<br />
Sentralskattekontoret var enig med selskapet<br />
i at <strong>kostnader</strong> pådratt i forbindelse<br />
med «relansering», som hovedregel kunne<br />
<strong>utgifts</strong>føres direkte. Unntak kunne likevel<br />
tenkes der «relansering» medførte en<br />
vesentlig endring <strong>av</strong> varemerket, men dette<br />
var ikke aktuelt i foreliggende sak. Derimot<br />
var kontoret <strong>av</strong> den oppfatning at<br />
deler <strong>av</strong> kostnadene knyttet til prosjektene<br />
«Linje/merkeutvidelse» og «Varemerkestrekk»<br />
skulle aktiveres. Etter nærmere konkret<br />
vurdering ble selskapet varslet om at alle<br />
<strong>kostnader</strong> pådratt etter «Business Case»stadiet<br />
skulle aktiveres skattemessig.<br />
Selskapets anførsler<br />
Selskapet anførte at det ikke forelå aktiveringsplikt.<br />
Det ble vist til at det bl.a. fulgte<br />
NR. 4 > 2010<br />
57
Skatt Sentralskattekontoret for storbedrifter<br />
<strong>av</strong> sktl. § 6–25 (tidligere § 14–4 sjette<br />
ledd) og Finansdepartementets uttalelse <strong>av</strong><br />
30. mai 2005 (Utv. 2005 s. 833), at det<br />
ikke forelå aktiveringsplikt før man på et<br />
kvalifisert grunnlag finner at det er sannsynlig<br />
at driftsmidlet blir en realitet og<br />
med en varighet på minst tre år. Basert på<br />
tidligere erfaringer, mente selskapet at man<br />
på et statistisk grunnlag kunne legge til<br />
grunn at det, selv på Business Case-stadiet<br />
(<strong>eller</strong> for den saks skyld Launch), var mind-<br />
re enn 50 % sannsynlighet for at det<br />
enkelte prosjektet ble et varig driftsmiddel.<br />
Sentralskattekontorets<br />
behandling<br />
Innledningsvis bemerket kontoret at sktl.<br />
§ 6–1 oppstiller to vilkår for fradragsrett.<br />
Det må for det første foreligge en oppofrelse<br />
<strong>av</strong> en fordel, jf. uttrykket «kostnad»<br />
som er «pådratt». Dernest må oppofrelsen<br />
<strong>av</strong> fordelen ha tilknytning til inntekt <strong>eller</strong><br />
inntektsskapende aktivitet, jf. uttrykket<br />
«for å erverve, vedlikeholde <strong>eller</strong> sikre<br />
skattepliktig inntekt».<br />
Der hvor skattyteren mottar et vederlag<br />
(en verdi) som motytelse, vil det kunne<br />
være tvil om det foreligger en oppofrelse.<br />
Dette formuleres ofte som et spørsmål<br />
om det foreligger direkte fradragsrett for<br />
utgiftene <strong>eller</strong> om utgiftene må aktiveres.<br />
Utgifter som har verdi for inntektsskapning<br />
også i senere år, anses som investeringer<br />
i gjenstanden (påkostninger) og<br />
må aktiveres. Grensedragningen mellom<br />
påkostninger (varig verdi) og vedlikeholdsutgifter<br />
som kan direkte <strong>utgifts</strong>føres,<br />
er ikke alltid klar, men et hjelpebegrep i<br />
denne vurderingen er hvorvidt utgiften<br />
har medført en varig verdi for skattyteren.<br />
Når det gjelder det andre vilkåret, tilknytningskr<strong>av</strong>et,<br />
la kontoret til grunn at<br />
kostnadene hadde en tilstrekkelig tilknytning<br />
til selskapets inntektsskapende aktivitet.<br />
For <strong>kostnader</strong> pådratt tidlig i et<br />
prosjekt, bemerket kontoret at det kunne<br />
være et spørsmål om kostnadene hadde<br />
tilstrekkelig tilknytning til konkrete<br />
driftsmidler <strong>eller</strong> til selskapets daglige<br />
drift. Denne problemstillingen er imidlertid<br />
ikke aktuell i foreliggende sak, da<br />
det var lagt til grunn at <strong>kostnader</strong> som<br />
var pådratt i en tidlig prosjektfase og uten<br />
konkret tilknytning til konkrete driftsmidler,<br />
kunne <strong>utgifts</strong>føres direkte. Dette<br />
ville i hovedsak gjelde for <strong>kostnader</strong><br />
pådratt i prosjektstadiet «Charter gate».<br />
De aktuelle «driftsmidlene» i foreliggende<br />
sak gjaldt såkalte immaterielle driftsmid-<br />
58 NR. 4 > 2010<br />
ler, dels i form <strong>av</strong> vare- og produktmerker,<br />
dels i form <strong>av</strong> oppskrifter. Det var på<br />
det rene at disse driftsmidlene var identifiserbare<br />
og var kontrollert <strong>av</strong> selskapet på<br />
en slik måte at de kunne skilles ut som<br />
egne selvstendige driftsmidler, jf. sktl.<br />
§ 6–10 tredje ledd. Hovedspørsmålet i<br />
saken var derfor om de pådratte kostnadene<br />
var å anse som vedlikehold <strong>eller</strong><br />
påkostning på de ulike immaterielle<br />
driftsmidlene. Ingen <strong>av</strong> kostnadene i den<br />
konkrete saken gjaldt erverv <strong>av</strong> nye<br />
immaterielle driftsmidler.<br />
Forholdet til sktl. § 6–25 (tidligere<br />
§ 14–4 sjette ledd)<br />
Det fremgår <strong>av</strong> sktl. § 6–10 flg. at <strong>kostnader</strong><br />
til erverv <strong>av</strong> varige og betydelige driftsmidler<br />
skal <strong>av</strong>skrives. Dette gjelder både<br />
fysiske og immaterielle driftsmidler, jf.<br />
sktl. § 6–10, jf. § 14–30 flg. Se her også<br />
Lignings-ABC 2009/10 s. 331, punkt 1.3.<br />
I sktl. § 6–25 er det inntatt en særskilt<br />
bestemmelse om skattemessig behandling<br />
<strong>av</strong> forsknings- og utviklings<strong>kostnader</strong><br />
(FoU) pådratt i forbindelse med utvikling<br />
<strong>av</strong> nye driftsmidler, herunder immaterielle<br />
driftsmidler. Bestemmelsen lyder slik:<br />
«Kostnader til egen forskning og utvikling<br />
knyttet til konkrete prosjekter som<br />
kan bli <strong>eller</strong> er blitt til driftsmidler, skal<br />
behandles som del <strong>av</strong> kostprisen for vedkommende<br />
driftsmiddel.»<br />
Bestemmelsen er et utslag <strong>av</strong> den såkalte<br />
Forland-dommen (Rt. 1993 s. 1012, Utv.<br />
1993 side 1351), og må tolkes i lys <strong>av</strong><br />
denne, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999–2000).<br />
Kontoret bemerket at bestemmelsen gjelder<br />
<strong>kostnader</strong> til egen FoU med sikte på<br />
etablering <strong>av</strong> nye driftsmidler, ikke eksisterende<br />
driftsmidler. I praksis er det lagt til<br />
grunn at det ikke foreligger aktiveringsplikt<br />
før man på et kvalifisert grunnlag<br />
finner at det er sannsynlig at driftsmidlet<br />
blir en realitet. Videre er det lagt til grunn<br />
at driftsmidlet må antas å ha en økonomisk<br />
levetid <strong>av</strong> en viss varighet, slik at det<br />
ikke er et åpenbart verdifall som gjør at<br />
den økonomiske levetiden er mindre enn<br />
tre år. Dette er i samsvar med Finansdepartementets<br />
uttalelse <strong>av</strong> 30. mai 2005.<br />
Påkostning <strong>eller</strong> vedlikehold på eksisterende<br />
driftsmidler<br />
Det fremgår <strong>av</strong> sktl. § 6–1, sammenholdt<br />
med sktl. § 6–10 og § 6–25 at <strong>kostnader</strong><br />
i tilknytning til produksjon <strong>eller</strong> forbedring<br />
<strong>av</strong> et varig og betydelig driftsmiddel,<br />
skal aktiveres, og dermed vil inngå i<br />
driftsmidlets kostpris, se f.eks. Lignings-<br />
ABC 2009 s. 1338 og Finansdepartementets<br />
uttalelse <strong>av</strong> 6. januar 2007. Sistnevnte<br />
uttalelse gjaldt spørsmål om skattlegging<br />
og aktivering <strong>av</strong> mulig merverdi<br />
ut over kostpris ved egentilvirkning <strong>av</strong><br />
driftsmidler. Departementet uttaler innledningsvis:<br />
«… Et foretak vil i utgangspunktet <strong>utgifts</strong>føre<br />
sine <strong>kostnader</strong> løpende, jf. skatteloven<br />
§ 6–1. Kostnader til erverv <strong>av</strong> varige og<br />
betydelige driftsmidler kan likevel ikke<br />
<strong>utgifts</strong>føres umiddelbart, men skal i stedet<br />
aktiveres. Dersom kostnadene i foretaket<br />
har tilknytning til produksjon <strong>eller</strong> forbedring<br />
<strong>av</strong> et (eget) varig og betydelig driftsmiddel,<br />
må det foretas en kostnadsaktivering<br />
der allerede innrømmet fradrag for<br />
innkjøps- og produksjons<strong>kostnader</strong> tilbakeføres<br />
gjennom en tilsvarende inntektsført<br />
aktiveringspost. Beløpet vil dermed<br />
inngå i driftsmidlets kostpris. Dette følger<br />
forutsetningsvis <strong>av</strong> skatteloven §§ 6–10<br />
flg. for <strong>av</strong>skrivbare gjenstander generelt og<br />
<strong>av</strong> § 6–25 for <strong>kostnader</strong> til egen forskning<br />
og utvikling. …»<br />
Det foreligger relativt omfattende praksis<br />
for så vidt gjelder grensedragningen mellom<br />
vedlikehold og påkostning, se her<br />
Lignings-ABC 2009/10 s. 1338. Vedlikehold,<br />
herunder reparasjon, er arbeider som<br />
utføres for å bringe formuesobjektet tilbake<br />
i den stand det tidligere har vært som<br />
ny, jf. side 1338 i Lignings-ABC 2009/10.<br />
I Lignings-ABC 2009 s. 1338 er skillet<br />
vedlikehold/påkostning omtalt slik:<br />
«…5.1 Hovedregel<br />
Kostnad til arbeider som ikke er vedlikehold<br />
etter definisjonen ovenfor, kan ikke<br />
fradragsføres direkte. Kostnader til slike<br />
arbeider anses i denne sammenheng som<br />
påkostning og kostnadene skal legges til<br />
formuesobjektets inngangsverdi (aktiveres),<br />
og kommer først til fradrag ved realisasjon/uttak<br />
<strong>eller</strong> eventuelt ved <strong>av</strong>skrivning.<br />
Dette gjelder selv om arbeidet ikke<br />
fører til en verdiøkning på formuesobjektet.<br />
Påkostning vil således omfatte arbeider<br />
som fører formuesobjektet til en<br />
bedre stand <strong>eller</strong> til en annen stand enn<br />
den tidligere har vært i, f.eks. tilbygg,<br />
moderniseringer <strong>eller</strong> rene endringer.<br />
5.2 Endring <strong>av</strong> formuesobjekt, generelt<br />
Arbeider som utelukkende består i endring<br />
<strong>av</strong> et formuesobjekt, anses som
Skatt Sentralskattekontoret for storbedrifter<br />
påkostninger. Dette gjelder selv om endringen<br />
ikke innebærer noen standardforbedring<br />
<strong>eller</strong> verdiøkning. For eksempel<br />
vil riving <strong>av</strong> en vegg for å få større rom<br />
ikke være vedlikehold, h<strong>eller</strong> ikke for den<br />
del som erstatter vedlikehold på den veggen<br />
som rives. Flytting <strong>av</strong> en vegg vil<br />
h<strong>eller</strong> ikke være vedlikehold. Likeledes vil<br />
kostnadene til å flytte et bad som<br />
utgangspunkt bli ansett som påkostninger.<br />
En midlertidig endring i bruken <strong>av</strong><br />
formuesobjektet betyr ikke at formuesobjektet<br />
har endret karakter, se også LRD<br />
(Frostating) <strong>av</strong> 27. april 2004 i Utv.<br />
2004/681. Endring som går ut på å<br />
omgjøre en tidligere endring, slik at gjenstanden<br />
bringes tilbake til sin opprinnelige<br />
form og stand, anses h<strong>eller</strong> ikke som<br />
vedlikehold. F.eks. vil flytting <strong>av</strong> en vegg<br />
tilbake til opprinnelig sted, ikke være<br />
vedlikehold. Likeledes vil ombygging <strong>av</strong><br />
en boligplattform i oljevirksomhet tilbake<br />
til den opprinnelige stand som boreplattform,<br />
ikke anses som vedlikehold. …»<br />
Problemstillingen vedlikehold/påkostning<br />
knyttet til eksisterende immaterielle<br />
driftsmidler, sammenlignet med fysiske<br />
driftsmidler, har i liten <strong>eller</strong> ingen grad<br />
vært gjenstand for skatterettslig vurdering.<br />
Den praksis som beskrives i Lignings-ABCen,<br />
er i all hovedsak knyttet til<br />
fysiske driftsmidler, mens foreliggende sak<br />
gjaldt <strong>kostnader</strong> knyttet til immaterielle<br />
driftsmidler, i hovedsak varemerker. Problemstillingen<br />
vedlikehold/påkostning<br />
gjør seg imidlertid også gjeldende i forhold<br />
til slike driftsmidler. Ved vurdering<br />
<strong>av</strong> om det foreligger aktiveringsplikt <strong>eller</strong><br />
ikke for varige og betydelige immaterielle<br />
driftsmidler, måtte vurderingen, slik kontoret<br />
så det, ta utgangspunkt i generelle<br />
betraktninger knyttet til grensen mellom<br />
påkostning og vedlikehold. Selv om<br />
hovedbeskrivelsen er knyttet til fysiske<br />
driftsmidler, er omtalen i Lignings-<br />
ABCen generell og kunne etter kontorets<br />
oppfatning ikke forstås slik at det kun er<br />
ment å omfatte fysiske driftsmidler.<br />
Konkrete vurderinger<br />
Når det gjelder <strong>kostnader</strong> knyttet til<br />
eksisterende immaterielle driftsmidler,<br />
som i hovedsak var varemerker, må grensedragningen<br />
mellom vedlikehold/påkostning<br />
<strong>av</strong>gjøres konkret.<br />
Kontoret la til grunn at <strong>kostnader</strong> pådratt<br />
i forbindelse med relanseringer kunne<br />
<strong>utgifts</strong>føres direkte. Dette var <strong>kostnader</strong><br />
som hadde preg <strong>av</strong> å være vedlikeholds<strong>kostnader</strong>.<br />
Kontoret viste her til at det<br />
MARKEDSFØRING: Typiske <strong>kostnader</strong><br />
knyttet til immaterielle eiendeler er<br />
markeds<strong>føring</strong>s<strong>kostnader</strong>, som er direkte<br />
fradragsberettiget etter hovedregelen i sktl.<br />
§ 6–1.<br />
dreide seg om forbedringer og oppgraderinger<br />
<strong>av</strong> emballasje- og formuleringsendringer<br />
på eksisterende produkter, men<br />
med uendrede produktegenskaper. Endringene<br />
gjøres i tråd med utviklingen <strong>av</strong><br />
forbrukers smak og behov, og oppfattes<br />
som nødvendig for at varemerket skal<br />
opprettholde sin markedsposisjon over<br />
tid.<br />
Linje/merkeutvidelse innebærer lansering<br />
<strong>av</strong> nye varianter innenfor en eksisterende<br />
kategori, med mindre endringer i innhold,<br />
mens varemerkestrekk innebærer<br />
lansering <strong>av</strong> et eksisterende varemerke<br />
innenfor en ny produktkategori <strong>eller</strong><br />
produkttype. Når det gjaldt <strong>kostnader</strong><br />
knyttet til disse prosjektene (linje/merkeutvidelse<br />
og varemerkestrekk), mente<br />
kontoret at det forelå aktiveringsplikt.<br />
Slik kontoret så det, innebar disse prosjektene<br />
en utvidelse <strong>av</strong> / endringer på eksisterende<br />
immaterielle driftsmidler. Kostnader<br />
forbundet med endringer, også der<br />
det ikke medfører verdiøkning, er for<br />
fysiske driftsmidler generelt ansett som<br />
påkostning. Tilsvarende måtte, etter kontorets<br />
oppfatning, også legges til grunn<br />
for immaterielle driftsmidler.<br />
Basert på selskapets opplysninger fant<br />
kontoret at «Business Case»-stadiet kunne<br />
legges til grunn som tidspunkt for aktiveringsplikt<br />
i forhold til de fremlagte prosjekter.<br />
På dette tidspunktet ville kostnadene<br />
normalt sett ha en slik nær tilknytning<br />
til varemerket som sådan, at kostnadene<br />
måte aktiveres på varemerket.<br />
Videre var det på dette tidspunktet normalt<br />
gjennomført markedsundersøkelser,<br />
samt <strong>av</strong>klart at produktet både kunne<br />
produseres og selges. <strong>Aktivering</strong>splikten<br />
omfattet både direkte- og indirekte <strong>kostnader</strong>.<br />
Selskapet hadde, som grunnlag for<br />
direkte fradrags<strong>føring</strong>, vist til en uttalelse<br />
fra Skattedirektoratet referert i Utv. 1990<br />
s. 546, hvor direktoratet la til grunn at<br />
utskifting <strong>av</strong> kassetter hos videoleiefirmaer<br />
anses som vedlikehold. Fra uttalelsen<br />
siteres:<br />
«Vedlikeholdsutgifter er m.a.o. utgifter<br />
forbundet med opprettholdelse <strong>av</strong> den<br />
opprinnelige standarden på videokassettbeholdingen.<br />
Skattedirektoratet antar etter dette at<br />
enhver utskiftning <strong>av</strong> videokassetter<br />
innenfor det samme tekniske standardnivået<br />
i en <strong>eller</strong>s aktiveringspliktig beholding<br />
må anses som vedlikeholdsutgifter,<br />
forutsatt at det ikke innebærer en økning<br />
i det totale antallet kassetter. En økning i<br />
antallet vil representere en utvidelse på<br />
linje med påkostninger og dermed være<br />
en aktiveringspliktig utgift.»<br />
Etter kontorets oppfatning var kontorets<br />
standpunkt i samsvar med direktoratets<br />
uttalelse. Kontoret viste her til at det er<br />
nye varianter innenfor en eksisterende<br />
kategori og lansering <strong>av</strong> et eksisterende<br />
varemerke innenfor en ny produktkategori<br />
<strong>eller</strong> produkttype, som skal aktiveres.<br />
Disse kan, slik kontoret så det, sammenlignes<br />
med direktoratets uttalelse om at<br />
en økning vil representere en aktiveringspliktig<br />
kostnad.<br />
Avsluttende kommentarer<br />
Foreliggende sak gjaldt i hovedsak prosjekt<strong>kostnader</strong><br />
pådratt i forbindelse med<br />
en utvidelse <strong>av</strong> eksisterende varemerker.<br />
Tilsvarende vil det foreligge aktiveringsplikt<br />
for endringer i varemerket som<br />
sådan, se eksempelvis sak 2001–<br />
001OLN, omtalt i Almvik/Kristiansen<br />
Bedriftsbeskatning i praksis 2006, Fagbokforlaget<br />
2006 s. 174. Også <strong>kostnader</strong><br />
knyttet til utvikling <strong>av</strong> nye varemerker vil<br />
det kunne foreligge aktiveringsplikt for.<br />
Dette må imidlertid <strong>av</strong>gjøres konkret, og<br />
ifølge praksis vil det ikke foreligge aktiveringsplikt<br />
før man på et kvalifisert grunnlag<br />
finner at det er sannsynlig at driftsmidlet<br />
blir en realitet. <strong>Aktivering</strong>splikten<br />
for utvikling <strong>av</strong> nye varemerker synes<br />
imidlertid å være noe strengere sammenlignet<br />
med <strong>kostnader</strong> pådratt i tilknytning<br />
til eksisterende varemerker.<br />
NR. 4 > 2010<br />
59
Change language