SekS planter Som forandret verden - Akademika forlag

Eva Mæhre Lauritzen
SekS planter Som
forandret verden
Akademika forlag 2012

© Akademika forlag 2012
ISBN 978-82-321-0018-7
Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt
etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om
kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller
annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk formgivning: Akademika forlag
Omslag: Akademika forlag
Forfatterfoto: Ulla Schildt
Trykk og innbinding: InPrint, Latvia
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.
Henvendelser om denne boken kan rettes til:
Akademika forlag
Postboks 33 Blindern
0313 OSLO
Tlf.: 22 85 33 00
E-post: forlag@akademika.no
www.akademikaforlag.no

Forord
Velkommen til plantenes verden, der pepper, kaffe, potet, sukker,
bomull og tobakk spiller hovedrollen.
Denne boken begynte som et publikumsforedrag på Naturhistorisk
museum i Oslo en søndag for noen år siden. Museet var min arbeidsplass
i mange år, og mitt arbeide der brakte meg i nær kontakt med
publikum som besøkte stedet. Fagfeltet mitt dekket først og fremst
den botaniske hagen, Norges eldste og flotteste botaniske hage. Mange
besøkende ønsket å vite mer om plantene. De ville gjerne høre om
stell av planter og plantenes historie, sider av botanikken som vi botanikere
har lært lite om. Jeg følte behov for noen dypdykk i historien.
Det aller meste vi dyrker har sin opprinnelse i andre land. Våre
nytte- og prydplanter representerer et sant lappeteppe av geografiske
opprinnelsesland, og mange har en fantastisk historie på vei til vår
verdensdel. Mange planter har farget våre vinduskarmer og hager,
andre har mettet mager og krydret vår tilværelse. I denne boken
har jeg valgt ut seks planter som har forandret livet til mange millioner
mennesker på en eller annen måte. Jeg har tatt utgangspunkt
i historien her i Norge.
Det har vært spennende å arbeide med dette fagstoffet som
aldri har vært presentert samlet tidligere. Jeg vil takke Naturhistorisk
museum, Universitetet i Oslo, som har vært en utfordrende
og utviklende arbeidsplass. En spesiell takk til min mann, Ørnulf
Lauritzen, som tålmodig har lyttet til mine begeistrede fortellinger
og vært med mange steder for å finne ut mer.
Jeg ønsker leserne god lesing med mange aha-opplevelser!
Oslo, 26. september 2012
Eva Mæhre Lauritzen
3

Innhold
Forord 3
En knoll, en stengel, et blad
og noen frø... 7
PEPPEr – kryddernes konge! 21
Fakta om pepper 22
Blant verdens eldste handelsvarer 25
Pepper er fortsatt vårt viktigste krydder 45
Tobakk – medisinplanten
som ble et samfunnsproblem 51
Fakta om tobakk 52
Gaven fra indianerne 52
Nytelsens bakside 88
kaFFE – nytelse og stimulans 93
Fakta om kaffe 94
Kaffens historie 98
Vår sofistikerte hverdag 117
PoTETEn – den herlige knollen! 125
Fakta om poteten 126
Gull og poteter 129
Utskjelt livredder 145
bomull – fiber, revolusjon
og dongeri 151
Fakta om bomull 152
Bomullens historie 155
En allsidig dott 181
SukkEr – det deilige og søte 187
Fakta om sukker 188
Historien om sukker 192
Farlig godt 213
noen bøker om disse plantene 217
bildeliste 221
5

En fremstilling av middelalderens handelsruter. Fra Hendrik van Loon: The story of Mankind (1921).

En knoll, en stengel, et
blad og noen frø...
I
denne boken skal vi se nærmere på seks planter som har hatt stor
betydning for folk i Norge i lang tid. Opprinnelig kommer alle disse
plantene fra land utenfor Europa, men de har blitt så viktige elementer
i vår tilværelse at vi knapt tenker over det. En gang var de kostbarheter
som bare de rike hadde råd til her i nord. Etter hvert skulle de
gi nytelsesmidler og matvarer til hele befolkningen. Bak seg har plantene
en lang og spennende historie.
det de seks plantene ga oss
Kaffe endret det daglige drikkemønsteret i hjemmene, fra alkoholholdig
øl og brennevin til denne mørke drikken, som vi nå ikke kan
unnvære. Den ble spredt med krigere og handelsmenn og skapte
nye sosiale omgangsformer. Sukkeret skapte nye behov, og ingen
trodde det kunne være farlig, det var jo så søtt og godt. I dag er
sukkeret erklært som en samfunnsfiende som er årsaken til mange
sykdommer. Columbus’ oppdagelse av Amerika ga kunnskap om
nye landområder i vest, og åpnet for tobakk, bomull og potet. Poteten
forandret kostholdet og reddet liv, samtidig som den endret jordbruket,
og byggeskikkene på landet. Lenge var poteten en hjørnestein
i vårt kosthold, men den ble også råvare for potetsprit, som ble et
stort samfunnsproblem. Tobakken ble tidlig mannens arena, men
kvinnene kom etter. Røykingen påførte verden nok et helseproblem
som vi ennå ikke helt har klart å bekjempe. Tobakken forkortet
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
7

8
mange liv, men til tross for advarsler om skade virkninger allerede
for flere hundre år siden, er det først de siste to–tre tiårene at vi
har tatt konsekvensen av denne kunnskapen. Med bomullen endret
bekledningen seg helt. Den nye, lette fiberen gjorde mote mulig
for alle. Pendelen svingte fra kraftige og varme klær i ull som ikke
trengtes å skiftes så ofte, til bomull som krevde hyppig vask. Derved
fikk vi også en bedre personlig hygiene. Av plantene i denne boken
er pepper den som har lengst historie i Europa. Denne boka starter
derfor med et kapittel om pepperens historie. Opprinnelig fikk vi
pepper med karavaner fra Østen langs eldgamle handelsveier. Pepper
var både en medisin og et krydder. Det ga en annen smak til maten
enn de lokale, milde, ville urtekrydderne, og åpnet opp for mange
flere tropiske kryddere i hundreårene etter. Og mer enn noen annen
plante var det pepper som sparket i gang de store oppdagelsesreisene.
Tre av plantene i denne boken, pepper, kaffe og sukker, stammer
fra områder i den gamle verden (Afrika og Asia). To av dem, potet
og tobakk, stammer fra den nye verden (Amerika), mens bomull
har røtter i begge disse områdene.
Fra de eldste kulturene
Verdenskartet besto lenge bare av Europa, Asia og Afrika. I området
rundt Middelhavet fantes det høyt utviklede samfunn bygget opp av
babylonere, assyrere, sumerere og egyptere. I området ved elvene
Eufrat og Tigris, i dagens Irak og Syria, som ofte blir kalt Den fruktbare
halvmåne, begynte menneskene tidlig å dyrke jorden, kanskje allerede
for 12 000–14 000 år siden. Korn fra ville kornsorter, forfedrene til
hvete, rug og bygg, ble dyrket, og menneskene gikk over fra å være
nomader til å bli bofaste. Korn er blant de aller viktigste plantene vi
har fått utenfra. Kornets historie og betydning for vår mat og drikke
er allerede godt beskrevet, og er derfor ikke tatt med i denne boken.
Senere fikk vi høykulturer dominert av grekere og romere. Alle disse
folkene handlet varer fra Asia, blant annet pepper fra India. De hadde
en kullsviertro på at pepper kunne kurere en rekke sykdommer, men
de små svarte pepperkornene fikk også et renommé som krydder.
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...

Varer fra øst
Bibelen nevner mange planter som var viktige i livet til folk på den
tiden. Beretninger om fjerne land skapte nysgjerrighet og utferdstrang.
Folkevandringer og religion spredte også kunnskap om mange
av plantene og planteproduktene. Silkeveien ble tidlig etablert som
en handelsrute mellom Asia og Europa. Kostbarheter som silke,
edelstener og eksotiske krydder ble fraktet over land med karavaner
langs de viktige handelsrutene.
Araberne hadde gode kunnskaper om landene i øst og var driftige
handelsmenn. De hadde en voldsom ekspansjonsperiode etter at
Muhammed like før han døde ga dem et påbud om å omvende alle
mennesker til islam. De erobret nytt land i Afrika og rundt Middelhavet,
og etablerte seg så langt vest som Spania og Portugal i 759.
Dette ble samtidig en slags jordbruksrevolusjon, der araberne hadde
med seg nye planter fra Asia, for eksempel bananer og sukkerrør,
som ble dyrket i områdene der de etablerte seg. Senere var korstogene
med på å utbre kunnskaper om hva andre land hadde å by på.
Mang en korsfarer reiste hjem med noe nytt og spesielt i reisetasken,
blant annet krydder, silke, bomull og kanskje en liten pose sukker.
Handelsruter og oppdagelsesreiser
Fra vår del av verden var nordmenn på langferder, for eksempel vikingferder,
korstog eller handelsreiser, de første til å møte nye planter og
planteprodukter. Det tok likevel mange hundre år før folk i Norge fikk
nærkontakt med pepper, sukker og andre eksotiske planteprodukter.
Det ble først fart i introduksjonen av nye varer da jakten på nytt
land og rikdommer satte i gang for fullt med de store oppdagelsesreisene
på slutten av middelalderen. Før den tiden var pepper,
sukker og bomull kjent i Europa. Marco Polo og andre reisende før
ham hadde fortalt om store rikdommer lenger øst. Karavanene med
kostbare varer som kom langs eldgamle handelsruter, blant annet Silkeveien,
viste at dette var sant. Noen mennesker ble besatt av tanken
på hvor mye mer man kunne få med seg på et skip, og hvilken enorm
rikdom et skip fullt av gull, silke og eksotiske krydder som pepper,
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
9

muskat og nellik kunne gi. Slik begynte oppdagelsesreisene. Det ble
prøving og feiling av hvordan man kunne nå til disse landene med
skip. Menneskets nysgjerrighet og ønske om rikdom, makt og nytt
land var drivkraften for de store ferdene ut i det ukjente.
Columbus’ reise for å finne sjøveien til pepperlandet India endte
som kjent ikke i India, men i Karibia i 1492, som av denne grunnen
lenge ble kalt Vestindia. Men der var ikke ett pepperkorn å
finne. Columbus’ reiser i årene som fulgte, viste verden at Amerika
hadde andre viktige planteressurser. For de oppdagelsesreisende og
deres oppdragsgivere hadde likevel gull høyere status. Ettertiden har
imidlertid vist at for folket i Europa var poteten viktigere. Med sin
evne til å mette sultne mager fikk den stor betydning i de fleste land.
Indianernes nytelsesmiddel tobakk kom også til Europa med spanske
oppdagelsesreisende og slo straks an. Bomull ble også et viktig
produkt. I 1497–98 fant portugiseren Vasco da Gama den virkelige
sjøveien til India, rundt Afrika. En ny handelsrute ble etablert, og
prisen på pepper og andre asiatiske krydder falt dramatisk.
Som et resultat av oppdagelsesreisene kom nye planter og planteprodukter
til Europa, først til landene rundt Middelhavet. Den
videre ferden mot nord til oss i Norge var lang og tok flere hundre
år. Handelsmenn, sjømenn, militære og vandrende geseller bidro til
å spre kunnskap om nyhetene. De nye varene kom først til byene
og områder langs kysten der kontakten med utlandet var best. Og
de som først ble kjent med de nye varene, var de som hadde penger,
posisjon og kontakter ute i den store verden.
Øverst: Bergen var lenge Norges største by og innfallsporten
for de fleste utenlandske varer. Kobberstikk fra Pontoppidan:
Norges Naturlige Historie, 1752–53.
Nederst: Bomull transporteres på Ganges ned til Calcutta.
De ferdige stoffene endte ofte opp i Europa. Under Den
amerikanske borgerkrigen (1861−65) eksporterte India også
mye råbomull til Storbrittania.
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
11

12
kolonier og slavehandel
Noen av de nye plantene ga oss helt nye matvaner, og de reddet
mange liv. Men det var også planter som ga oss vaner som man etter
hvert oppdaget hadde helseskadelig virkning. Enkelte planter ga
produkter som endret våre sosiale omgangsformer, andre forandret
klesdrakten vår. Her hjemme var det bare få mennesker som merket
den prisen verden betalte for disse varene: kolonier, sykdommer, slaveri
og undertrykkelse. Landene i Europa hadde delt den nye verden
mellom seg. Spania og Portugal sikret seg store landområder etter
pavelige dekreter. Storbritannia, Nederland og Frankrike sørget også
for å få store kolonier. Norge var en brikke i dette spillet, som en del
av tvillingrikene Danmark-Norge, og som sikret seg kolonier i Asia,
Afrika og Karibia. På samme måte som de øvrige kolonimaktene
bygget også vi fort i disse landene som fotfeste og sikkerhet. Fortene
ble brukt til handel, noen av dem også til slavetrafikk.
Koloniene skulle skaffe de nye varene til landene i Europa, og
mange steder ble det anlagt plantasjer for å dyrke de ettertraktede
varene. I store deler av verden ble jordbruket fullstendig endret. Den
hvite mann overtok styringen, og bare de plantene som ga økonomisk
fortjeneste, ble dyrket. Planter ble flyttet til nye verdensdeler,
for eksempel kaffe fra Afrika til Amerika, sukker fra Asia til Amerika
og poteter fra Sør-Amerika til Europa.
Arbeidskraften skulle de innfødte sørge for, men i Amerika døde
de ofte som fluer av nye sykdommer som europeerne brakte med seg.
Afrikanske slaver ble løsningen. Slavehandel var ikke noe nytt. Araberne
hadde lang erfaring med slavehandel og hadde etablerte handelsruter.
Slavehandlere fra alle land hentet slavelaster i Vest-Afrika
og tok dem med over til Karibia og Nord- og Sør-Amerika. Skipsrutene
gikk i en trekant, fra Europa med stål og varer til markedene i
Afrika, fra slavefortene i Afrika med slaver til koloniene i Amerika, og
derfra med kolonivarer tilbake til Europa. Norsk-danske skip deltok
sammen med skip fra de øvrige kolonimaktene i denne trafikken, og
mange eventyrlystne unggutter fra Norge fikk hyre på disse båtene.
Fra historiske dokumenter vet vi at det var en farefull ferd både for
mannskap og slaver. Mange liv gikk tapt underveis. Vår lite kjente
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...

Slavepike i lenker på et amerikansk maleri fra 1827.
Slaveriet i USA ble ikke opphevet før i 1865.
kolonihistorie som sukkerprodusenter i Karibia er over, men både i
Karibia, Ghana og India finnes det ennå byggverk, handelsstasjoner
og fort med nordiske navn som minner oss om vår kolonifortid. Et
annet minne er språkene som snakkes i Karibia i dag, og det faktum
at man flere steder kan bruke Euro som betalingsmiddel. En del
landområder i Karibia er fortsatt en del av europeiske land som er
medlemmer av EU!
ny mat og nye nytelser, skepsis og overtro
Alle de seks plantene som denne boken handler om, var veletablerte
som nyttevekster i de landene de kom fra. Flere hadde en
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
13

14
mange tusen år gammel historie som kulturplanter. Noen av dem
var velkjente også i skrifter i sine hjemland, og det var bare for
europeerne de var en nyhet. Enkelte andre planter har ingen eller
liten skriftlig forhistorie.
Den gangen som nå var man opptatt av helse. Både pepper og
tobakk, og delvis også sukker og kaffe, ble først lansert som medisinplanter
og ble i mange land solgt i offisinene, det vil si apotekene, og
fikk sin plass i farmakopeene, legemiddelfortegnelsene. De ble nevnt
som botemidler i mange legebøker, og mange av dem fortsatte å
være en del av folkemedisinske kurer helt opp til i dag. Noen av
plantene, som tobakk, skulle hjelpe mot utallige lidelser og var nærmest
å anse som et universalmiddel av tidens legekyndige.
Til mer daglig bruk var mottakelsen av de nye plantene og planteproduktene
langt mer blandet. Folk våget ikke umiddelbart å kaste
seg over dette som var så annerledes. Ofte var både enkeltmennesker
og myndigheter skeptiske, og kirke og bibel hadde stor makt. Kaffe
var en djevelsk drikk, så svart som den var, og ikke var den omtalt i
Bibelen heller. Potet var også djevelsk siden den vokste under jorden,
og dessuten kunne ikke en mann spise det som ikke en gang
bikkja hans ville ha. Men kirken kunne også være en samarbeidspartner
i «lanseringen» av nyheter. Prestenes kampanje for poteten ville
nok kunnet fått en markedsføringspris i dag. Mer om den senere.
Samfunnsendringer og endringer i dagliglivet
De store oppdagelsesreisene og senere koloniene og handelsforbindelsene
viste europeerne at det fantes mange overraskelser ute i de
nye områdene. Mange ønsket å ha en bit av det nye og unike som
kom til Europa med reisende av mange slag: merkelige dyr, planter,
gjenstander og mennesker. Det ble et behov for å klassifisere og
ordne alt det nye. Og ikke minst å spre kunnskap om det. Opplysningstiden
på 1700-tallet og årene som fulgte, ble en intellektuell
oppvåkingstid også i Skandinavia. Raritetskabinetter og etter hvert
museer så dagens lys, vitenskapelige selskaper ble etablert, likeså
universiteter og utdanningsinstitusjoner. Samtidig begynte mange
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...

mennesker å se med kritiske øyne på etablerte samfunnsordninger,
og arbeide for endringer. De relativt nyetablerte kafeene der folk
møttes til en kopp kaffe og diskusjoner, spilte en betydelig rolle i de
endringene som kom med den franske revolusjonen. Senere satte
de også spor i vår nye grunnlov fra Eidsvoll i 1814.
Da de nye produktene kom til Europa, var det ikke selvsagt at alle
visste hvordan de skulle brukes. I de fleste landene ble det litt prøving
og feiling. Vi har norske beretninger som forteller om situasjoner der
det gikk riktig galt, som for eksempel at noen serverte stuing av de
giftige bladene til potetplanten i stedet for av knollene. Det oppsto
et behov for dyrkingsanvisninger og kokebøker. Både prester, andre
offentlige tjenestemenn og enkelte forretningsmenn utga bøker som
var tenkt som en hjelp for folk som ville dyrke poteter og tobakk,
og servere poteter og andre eksotiske varer. På 1700- og 1800-tallet
utkom de første dyrkingsanvisningene og kokebøkene på norsk.
Kokebøkene fortalte hvordan de nye varene skulle tilberedes. De
første som kom, var delvis basert på utenlandske kokebøker og var
nærmest avskrifter. Det kom også norske kokebøker, etter hvert med
flere og flere langreiste varer og ingredienser som kom til å prege
vårt kosthold.
Med de nye matvarene ble det også behov for butikker der man
kunne kjøpe dem. Matvarebutikkene ble kalt kolonialbutikker, en
understreking av at mange av varene opprinnelig kom fra koloniene.
Der fant man de nye krydderne, sukker, sirup, mel, tørkede
frukter, kaffe, te, tobakk, kakao og sjokolade, sago og semule, ris
og mye annet godt fra fjerne land. Mange av disse varene har satt
spor etter seg i vår tradisjonsmat, spesielt i alle godsakene vi har i vår
julefeiring, som julekaker med eksotiske krydder, risgrøt, rosiner,
dadler og fikener.
Alle de nye varene forandret livet til mange mennesker i Europa.
Enkelte fikk også stor betydning for samfunnsforholdene. Bare få
varer kunne benyttes direkte etter import, slik som pepper. Et par
andre, potet og tobakk, ble dyrket som jordbruksprodukter. Bøndene
måtte legge om sin dyrkingspraksis, og mye måtte endres. Nye
bygninger som potetkjellere og tørkehus for tobakk ble bygget.
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
15

16
Fabrikker og flukt fra landsbygda
Mange varer måtte gjennom fabrikkprosesser før de kunne benyttes.
Dette ble begynnelsen på en ny æra i det norske samfunnet. Fremsynte
menn utnyttet den norske vannkraften og bygget fabrikker,
ofte kalt møller. Den første industrien i Norge var et faktum. De som
hadde vært ute og reist i handelsvirksomhet og på dannelsesreiser,
brakte med seg ny kunnskap hjem og hadde et fortrinn. Det kom
bomullsspinnerier og -veverier, kaffebrennerier, sukkerraffinerier, tobakksspinnerier,
potetbrennerier og potetmelfabrikker. Fabrikkene lå
i byene og hadde behov for arbeidskraft. Etter hvert ble de arbeidsplass
for mange mennesker, og virket som en magnet på folk som levde
under dårlige kår på landsbygda. Folk flyttet fra landet og inn til byen.
Den industrielle revolusjonen og pengehusholdningen kom for fullt.
Akerselva 1856 tegnet av Friedrich Loos. Her ved Vøienfossen begynte Oslos
industriutvikling. Bygningene til Hjula veveri i bakgrunnen. Fra Chr. Tønsberg:
Christiania med nærmeste omgivelser (1857).
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...

Import og eksport av noen varer (1872–96). Vi øker
forbruket av kaffe og sukker, mens det er en nedgang i
bruken av tobakk og brennevin. Fra B. Morgenstierne:
Norges økonomiske utvikling.
Livet endret seg veldig – hva vi spiste, hva vi drakk, og hva vi kledde
oss i. For noen til det bedre. Forbruksvarer var ikke lenger bare hva
naturen og gårdsdriften ga, men i tillegg det som kunne kjøpes for
penger. Ikke alle var like begeistret for alt det nye som måtte importeres.
Det røynet hardt på landets nasjonaløkonomi, og enkelte
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
17

18
syntes at vi burde kunne klare oss med norske varer. Visse stemmer
syntes dog det burde gjøres et unntak for tobakken.
Vi kan ikke klare oss uten dem!
I krigstider var det krise. Napoleonskrigen medførte handelsblokade,
og mange varer lot seg ikke skaffe. Under første og særskilt annen
verdenskrig var det dels rasjonering og dels umulig å få importerte
varer. Det forårsaket store savn i mange hjem, spesielt fordi mange
norskproduserte varer også var mangelvare. Noen ble ganske sikkert
reddet av poteten igjen, for den var det ikke mangel på. Verre var det
med kaffen, sukkeret og tobakken for sivilbefolkningen. Hærsjefene
gjorde det helt klart for sine regjeringer at skulle soldatene kunne
gjøre jobben sin, det vil si krige, måtte de få sin tobakk!
I noen år etter annen verdenskrig var mange varer fortsatt rasjonert.
Pengene trengtes til oppbyggingen av landet. Senere har vi
opplevd velstandstider med en flom av nye varer fra alle deler av
verden. I dag kan vi i Norge kjøpe det meste som dyrkes et eller
annet sted. Med skipsfart og flytransport har verden blitt et eneste
stort marked. Våre butikker er fulle av langreiste, eksotiske varer.
Mange av dem har inntatt en selvfølgelig rolle i våre liv. I denne nye
økonomien er årstider og sesonger for frukter og grønnsaker fullstendig
opphevet. Det er alltid sommer et eller annet sted i verden.
Plantene flytter på seg
Planter fra et land eller landområde forflyttet seg med folkevandringer,
kolonidannelser og annet til nye deler av verden. Mange av
plantene har endret naturen veldig i store områder. Dyrking av dem
i større skala krevde sin pris i form av landskapsendringer, fra en vill
natur til et kulturlandskap. Forskjellen fra i dag var at endringene
gikk i et noe saktere tempo. Til tross for mangelen på kontrollorganer
skjedde ingen store katastrofer med denne omfattende flyttingen
av plantearter mellom verdensdelene.
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...

I dag forbinder vi kaffe mer med Sør-Amerika enn med Afrika
der planten stammer fra. Mange vil tro at tomater stammer fra Spania
og appelsiner fra Israel, fordi disse to er store produsenter, men
de kommer opprinnelig fra henholdsvis Amerika og Kina. Mange
av plantene som ble oppdaget, var tilpasset tropiske og subtropisk
klima, og kunne bare dyrkes der det var godt og varmt. Andre kom
fra områder der det var kjøligere klima, oppe i høyden eller langt
mot sør, og kunne tilpasse seg klimaet også på våre breddegrader.
Hvorfor akkurat disse plantene?
Noen vil kanskje lure på hvorfor vi ikke har tatt med andre planter
i denne boken. Hvorfor er ikke appelsin med? Eller ris, eller hvete
eller gulrøtter, løk, te, kautsjuk (gummi), kinin, kakao eller opium?
Mange planter har en spennende forhistorie og har blitt viktige for
oss. Men det har vært helt nødvendig å gjøre et utvalg siden vi ikke
kan ta med alle. De seks plantene som er valgt, er sannsynligvis de,
som sammen med kornsortene, har påvirket våre forfedre og oss
selv mest. De har fått størst betydning for livsførselen her i vår del
av verden.
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
19