SekS planter Som forandret verden - Akademika forlag
SekS planter Som forandret verden - Akademika forlag
SekS planter Som forandret verden - Akademika forlag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Eva Mæhre Lauritzen<br />
<strong>SekS</strong> <strong>planter</strong> <strong>Som</strong><br />
<strong>forandret</strong> <strong>verden</strong><br />
<strong>Akademika</strong> <strong>forlag</strong> 2012
© <strong>Akademika</strong> <strong>forlag</strong> 2012<br />
ISBN 978-82-321-0018-7<br />
Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt<br />
etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om<br />
kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, koder eller<br />
annen gjengivelse tilknyttet e-bok.<br />
Grafisk formgivning: <strong>Akademika</strong> <strong>forlag</strong><br />
Omslag: <strong>Akademika</strong> <strong>forlag</strong><br />
Forfatterfoto: Ulla Schildt<br />
Trykk og innbinding: InPrint, Latvia<br />
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.<br />
Henvendelser om denne boken kan rettes til:<br />
<strong>Akademika</strong> <strong>forlag</strong><br />
Postboks 33 Blindern<br />
0313 OSLO<br />
Tlf.: 22 85 33 00<br />
E-post: <strong>forlag</strong>@akademika.no<br />
www.akademika<strong>forlag</strong>.no
Forord<br />
Velkommen til plantenes <strong>verden</strong>, der pepper, kaffe, potet, sukker,<br />
bomull og tobakk spiller hovedrollen.<br />
Denne boken begynte som et publikumsforedrag på Naturhistorisk<br />
museum i Oslo en søndag for noen år siden. Museet var min arbeidsplass<br />
i mange år, og mitt arbeide der brakte meg i nær kontakt med<br />
publikum som besøkte stedet. Fagfeltet mitt dekket først og fremst<br />
den botaniske hagen, Norges eldste og flotteste botaniske hage. Mange<br />
besøkende ønsket å vite mer om plantene. De ville gjerne høre om<br />
stell av <strong>planter</strong> og plantenes historie, sider av botanikken som vi botanikere<br />
har lært lite om. Jeg følte behov for noen dypdykk i historien.<br />
Det aller meste vi dyrker har sin opprinnelse i andre land. Våre<br />
nytte- og pryd<strong>planter</strong> representerer et sant lappeteppe av geografiske<br />
opprinnelsesland, og mange har en fantastisk historie på vei til vår<br />
<strong>verden</strong>sdel. Mange <strong>planter</strong> har farget våre vinduskarmer og hager,<br />
andre har mettet mager og krydret vår tilværelse. I denne boken<br />
har jeg valgt ut seks <strong>planter</strong> som har <strong>forandret</strong> livet til mange millioner<br />
mennesker på en eller annen måte. Jeg har tatt utgangspunkt<br />
i historien her i Norge.<br />
Det har vært spennende å arbeide med dette fagstoffet som<br />
aldri har vært presentert samlet tidligere. Jeg vil takke Naturhistorisk<br />
museum, Universitetet i Oslo, som har vært en utfordrende<br />
og utviklende arbeidsplass. En spesiell takk til min mann, Ørnulf<br />
Lauritzen, som tålmodig har lyttet til mine begeistrede fortellinger<br />
og vært med mange steder for å finne ut mer.<br />
Jeg ønsker leserne god lesing med mange aha-opplevelser!<br />
Oslo, 26. september 2012<br />
Eva Mæhre Lauritzen<br />
3
Innhold<br />
Forord 3<br />
En knoll, en stengel, et blad<br />
og noen frø... 7<br />
PEPPEr – kryddernes konge! 21<br />
Fakta om pepper 22<br />
Blant <strong>verden</strong>s eldste handelsvarer 25<br />
Pepper er fortsatt vårt viktigste krydder 45<br />
Tobakk – medisinplanten<br />
som ble et samfunnsproblem 51<br />
Fakta om tobakk 52<br />
Gaven fra indianerne 52<br />
Nytelsens bakside 88<br />
kaFFE – nytelse og stimulans 93<br />
Fakta om kaffe 94<br />
Kaffens historie 98<br />
Vår sofistikerte hverdag 117<br />
PoTETEn – den herlige knollen! 125<br />
Fakta om poteten 126<br />
Gull og poteter 129<br />
Utskjelt livredder 145<br />
bomull – fiber, revolusjon<br />
og dongeri 151<br />
Fakta om bomull 152<br />
Bomullens historie 155<br />
En allsidig dott 181<br />
SukkEr – det deilige og søte 187<br />
Fakta om sukker 188<br />
Historien om sukker 192<br />
Farlig godt 213<br />
noen bøker om disse plantene 217<br />
bildeliste 221<br />
5
En fremstilling av middelalderens handelsruter. Fra Hendrik van Loon: The story of Mankind (1921).
En knoll, en stengel, et<br />
blad og noen frø...<br />
I<br />
denne boken skal vi se nærmere på seks <strong>planter</strong> som har hatt stor<br />
betydning for folk i Norge i lang tid. Opprinnelig kommer alle disse<br />
plantene fra land utenfor Europa, men de har blitt så viktige elementer<br />
i vår tilværelse at vi knapt tenker over det. En gang var de kostbarheter<br />
som bare de rike hadde råd til her i nord. Etter hvert skulle de<br />
gi nytelsesmidler og matvarer til hele befolkningen. Bak seg har plantene<br />
en lang og spennende historie.<br />
det de seks plantene ga oss<br />
Kaffe endret det daglige drikkemønsteret i hjemmene, fra alkoholholdig<br />
øl og brennevin til denne mørke drikken, som vi nå ikke kan<br />
unnvære. Den ble spredt med krigere og handelsmenn og skapte<br />
nye sosiale omgangsformer. Sukkeret skapte nye behov, og ingen<br />
trodde det kunne være farlig, det var jo så søtt og godt. I dag er<br />
sukkeret erklært som en samfunnsfiende som er årsaken til mange<br />
sykdommer. Columbus’ oppdagelse av Amerika ga kunnskap om<br />
nye landområder i vest, og åpnet for tobakk, bomull og potet. Poteten<br />
<strong>forandret</strong> kostholdet og reddet liv, samtidig som den endret jordbruket,<br />
og byggeskikkene på landet. Lenge var poteten en hjørnestein<br />
i vårt kosthold, men den ble også råvare for potetsprit, som ble et<br />
stort samfunnsproblem. Tobakken ble tidlig mannens arena, men<br />
kvinnene kom etter. Røykingen påførte <strong>verden</strong> nok et helseproblem<br />
som vi ennå ikke helt har klart å bekjempe. Tobakken forkortet<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
7
8<br />
mange liv, men til tross for advarsler om skade virkninger allerede<br />
for flere hundre år siden, er det først de siste to–tre tiårene at vi<br />
har tatt konsekvensen av denne kunnskapen. Med bomullen endret<br />
bekledningen seg helt. Den nye, lette fiberen gjorde mote mulig<br />
for alle. Pendelen svingte fra kraftige og varme klær i ull som ikke<br />
trengtes å skiftes så ofte, til bomull som krevde hyppig vask. Derved<br />
fikk vi også en bedre personlig hygiene. Av plantene i denne boken<br />
er pepper den som har lengst historie i Europa. Denne boka starter<br />
derfor med et kapittel om pepperens historie. Opprinnelig fikk vi<br />
pepper med karavaner fra Østen langs eldgamle handelsveier. Pepper<br />
var både en medisin og et krydder. Det ga en annen smak til maten<br />
enn de lokale, milde, ville urtekrydderne, og åpnet opp for mange<br />
flere tropiske kryddere i hundreårene etter. Og mer enn noen annen<br />
plante var det pepper som sparket i gang de store oppdagelsesreisene.<br />
Tre av plantene i denne boken, pepper, kaffe og sukker, stammer<br />
fra områder i den gamle <strong>verden</strong> (Afrika og Asia). To av dem, potet<br />
og tobakk, stammer fra den nye <strong>verden</strong> (Amerika), mens bomull<br />
har røtter i begge disse områdene.<br />
Fra de eldste kulturene<br />
Verdenskartet besto lenge bare av Europa, Asia og Afrika. I området<br />
rundt Middelhavet fantes det høyt utviklede samfunn bygget opp av<br />
babylonere, assyrere, sumerere og egyptere. I området ved elvene<br />
Eufrat og Tigris, i dagens Irak og Syria, som ofte blir kalt Den fruktbare<br />
halvmåne, begynte menneskene tidlig å dyrke jorden, kanskje allerede<br />
for 12 000–14 000 år siden. Korn fra ville kornsorter, forfedrene til<br />
hvete, rug og bygg, ble dyrket, og menneskene gikk over fra å være<br />
nomader til å bli bofaste. Korn er blant de aller viktigste plantene vi<br />
har fått utenfra. Kornets historie og betydning for vår mat og drikke<br />
er allerede godt beskrevet, og er derfor ikke tatt med i denne boken.<br />
Senere fikk vi høykulturer dominert av grekere og romere. Alle disse<br />
folkene handlet varer fra Asia, blant annet pepper fra India. De hadde<br />
en kullsviertro på at pepper kunne kurere en rekke sykdommer, men<br />
de små svarte pepperkornene fikk også et renommé som krydder.<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
Varer fra øst<br />
Bibelen nevner mange <strong>planter</strong> som var viktige i livet til folk på den<br />
tiden. Beretninger om fjerne land skapte nysgjerrighet og utferdstrang.<br />
Folkevandringer og religion spredte også kunnskap om mange<br />
av plantene og planteproduktene. Silkeveien ble tidlig etablert som<br />
en handelsrute mellom Asia og Europa. Kostbarheter som silke,<br />
edelstener og eksotiske krydder ble fraktet over land med karavaner<br />
langs de viktige handelsrutene.<br />
Araberne hadde gode kunnskaper om landene i øst og var driftige<br />
handelsmenn. De hadde en voldsom ekspansjonsperiode etter at<br />
Muhammed like før han døde ga dem et påbud om å omvende alle<br />
mennesker til islam. De erobret nytt land i Afrika og rundt Middelhavet,<br />
og etablerte seg så langt vest som Spania og Portugal i 759.<br />
Dette ble samtidig en slags jordbruksrevolusjon, der araberne hadde<br />
med seg nye <strong>planter</strong> fra Asia, for eksempel bananer og sukkerrør,<br />
som ble dyrket i områdene der de etablerte seg. Senere var korstogene<br />
med på å utbre kunnskaper om hva andre land hadde å by på.<br />
Mang en korsfarer reiste hjem med noe nytt og spesielt i reisetasken,<br />
blant annet krydder, silke, bomull og kanskje en liten pose sukker.<br />
Handelsruter og oppdagelsesreiser<br />
Fra vår del av <strong>verden</strong> var nordmenn på langferder, for eksempel vikingferder,<br />
korstog eller handelsreiser, de første til å møte nye <strong>planter</strong> og<br />
planteprodukter. Det tok likevel mange hundre år før folk i Norge fikk<br />
nærkontakt med pepper, sukker og andre eksotiske planteprodukter.<br />
Det ble først fart i introduksjonen av nye varer da jakten på nytt<br />
land og rikdommer satte i gang for fullt med de store oppdagelsesreisene<br />
på slutten av middelalderen. Før den tiden var pepper,<br />
sukker og bomull kjent i Europa. Marco Polo og andre reisende før<br />
ham hadde fortalt om store rikdommer lenger øst. Karavanene med<br />
kostbare varer som kom langs eldgamle handelsruter, blant annet Silkeveien,<br />
viste at dette var sant. Noen mennesker ble besatt av tanken<br />
på hvor mye mer man kunne få med seg på et skip, og hvilken enorm<br />
rikdom et skip fullt av gull, silke og eksotiske krydder som pepper,<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
9
muskat og nellik kunne gi. Slik begynte oppdagelsesreisene. Det ble<br />
prøving og feiling av hvordan man kunne nå til disse landene med<br />
skip. Menneskets nysgjerrighet og ønske om rikdom, makt og nytt<br />
land var drivkraften for de store ferdene ut i det ukjente.<br />
Columbus’ reise for å finne sjøveien til pepperlandet India endte<br />
som kjent ikke i India, men i Karibia i 1492, som av denne grunnen<br />
lenge ble kalt Vestindia. Men der var ikke ett pepperkorn å<br />
finne. Columbus’ reiser i årene som fulgte, viste <strong>verden</strong> at Amerika<br />
hadde andre viktige <strong>planter</strong>essurser. For de oppdagelsesreisende og<br />
deres oppdragsgivere hadde likevel gull høyere status. Ettertiden har<br />
imidlertid vist at for folket i Europa var poteten viktigere. Med sin<br />
evne til å mette sultne mager fikk den stor betydning i de fleste land.<br />
Indianernes nytelsesmiddel tobakk kom også til Europa med spanske<br />
oppdagelsesreisende og slo straks an. Bomull ble også et viktig<br />
produkt. I 1497–98 fant portugiseren Vasco da Gama den virkelige<br />
sjøveien til India, rundt Afrika. En ny handelsrute ble etablert, og<br />
prisen på pepper og andre asiatiske krydder falt dramatisk.<br />
<strong>Som</strong> et resultat av oppdagelsesreisene kom nye <strong>planter</strong> og planteprodukter<br />
til Europa, først til landene rundt Middelhavet. Den<br />
videre ferden mot nord til oss i Norge var lang og tok flere hundre<br />
år. Handelsmenn, sjømenn, militære og vandrende geseller bidro til<br />
å spre kunnskap om nyhetene. De nye varene kom først til byene<br />
og områder langs kysten der kontakten med utlandet var best. Og<br />
de som først ble kjent med de nye varene, var de som hadde penger,<br />
posisjon og kontakter ute i den store <strong>verden</strong>.<br />
Øverst: Bergen var lenge Norges største by og innfallsporten<br />
for de fleste utenlandske varer. Kobberstikk fra Pontoppidan:<br />
Norges Naturlige Historie, 1752–53.<br />
Nederst: Bomull transporteres på Ganges ned til Calcutta.<br />
De ferdige stoffene endte ofte opp i Europa. Under Den<br />
amerikanske borgerkrigen (1861−65) eksporterte India også<br />
mye råbomull til Storbrittania.<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
11
12<br />
kolonier og slavehandel<br />
Noen av de nye plantene ga oss helt nye matvaner, og de reddet<br />
mange liv. Men det var også <strong>planter</strong> som ga oss vaner som man etter<br />
hvert oppdaget hadde helseskadelig virkning. Enkelte <strong>planter</strong> ga<br />
produkter som endret våre sosiale omgangsformer, andre <strong>forandret</strong><br />
klesdrakten vår. Her hjemme var det bare få mennesker som merket<br />
den prisen <strong>verden</strong> betalte for disse varene: kolonier, sykdommer, slaveri<br />
og undertrykkelse. Landene i Europa hadde delt den nye <strong>verden</strong><br />
mellom seg. Spania og Portugal sikret seg store landområder etter<br />
pavelige dekreter. Storbritannia, Nederland og Frankrike sørget også<br />
for å få store kolonier. Norge var en brikke i dette spillet, som en del<br />
av tvillingrikene Danmark-Norge, og som sikret seg kolonier i Asia,<br />
Afrika og Karibia. På samme måte som de øvrige kolonimaktene<br />
bygget også vi fort i disse landene som fotfeste og sikkerhet. Fortene<br />
ble brukt til handel, noen av dem også til slavetrafikk.<br />
Koloniene skulle skaffe de nye varene til landene i Europa, og<br />
mange steder ble det anlagt plantasjer for å dyrke de ettertraktede<br />
varene. I store deler av <strong>verden</strong> ble jordbruket fullstendig endret. Den<br />
hvite mann overtok styringen, og bare de plantene som ga økonomisk<br />
fortjeneste, ble dyrket. Planter ble flyttet til nye <strong>verden</strong>sdeler,<br />
for eksempel kaffe fra Afrika til Amerika, sukker fra Asia til Amerika<br />
og poteter fra Sør-Amerika til Europa.<br />
Arbeidskraften skulle de innfødte sørge for, men i Amerika døde<br />
de ofte som fluer av nye sykdommer som europeerne brakte med seg.<br />
Afrikanske slaver ble løsningen. Slavehandel var ikke noe nytt. Araberne<br />
hadde lang erfaring med slavehandel og hadde etablerte handelsruter.<br />
Slavehandlere fra alle land hentet slavelaster i Vest-Afrika<br />
og tok dem med over til Karibia og Nord- og Sør-Amerika. Skipsrutene<br />
gikk i en trekant, fra Europa med stål og varer til markedene i<br />
Afrika, fra slavefortene i Afrika med slaver til koloniene i Amerika, og<br />
derfra med kolonivarer tilbake til Europa. Norsk-danske skip deltok<br />
sammen med skip fra de øvrige kolonimaktene i denne trafikken, og<br />
mange eventyrlystne unggutter fra Norge fikk hyre på disse båtene.<br />
Fra historiske dokumenter vet vi at det var en farefull ferd både for<br />
mannskap og slaver. Mange liv gikk tapt underveis. Vår lite kjente<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
Slavepike i lenker på et amerikansk maleri fra 1827.<br />
Slaveriet i USA ble ikke opphevet før i 1865.<br />
kolonihistorie som sukkerprodusenter i Karibia er over, men både i<br />
Karibia, Ghana og India finnes det ennå byggverk, handelsstasjoner<br />
og fort med nordiske navn som minner oss om vår kolonifortid. Et<br />
annet minne er språkene som snakkes i Karibia i dag, og det faktum<br />
at man flere steder kan bruke Euro som betalingsmiddel. En del<br />
landområder i Karibia er fortsatt en del av europeiske land som er<br />
medlemmer av EU!<br />
ny mat og nye nytelser, skepsis og overtro<br />
Alle de seks plantene som denne boken handler om, var veletablerte<br />
som nyttevekster i de landene de kom fra. Flere hadde en<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
13
14<br />
mange tusen år gammel historie som kultur<strong>planter</strong>. Noen av dem<br />
var velkjente også i skrifter i sine hjemland, og det var bare for<br />
europeerne de var en nyhet. Enkelte andre <strong>planter</strong> har ingen eller<br />
liten skriftlig forhistorie.<br />
Den gangen som nå var man opptatt av helse. Både pepper og<br />
tobakk, og delvis også sukker og kaffe, ble først lansert som medisin<strong>planter</strong><br />
og ble i mange land solgt i offisinene, det vil si apotekene, og<br />
fikk sin plass i farmakopeene, legemiddelfortegnelsene. De ble nevnt<br />
som botemidler i mange legebøker, og mange av dem fortsatte å<br />
være en del av folkemedisinske kurer helt opp til i dag. Noen av<br />
plantene, som tobakk, skulle hjelpe mot utallige lidelser og var nærmest<br />
å anse som et universalmiddel av tidens legekyndige.<br />
Til mer daglig bruk var mottakelsen av de nye plantene og planteproduktene<br />
langt mer blandet. Folk våget ikke umiddelbart å kaste<br />
seg over dette som var så annerledes. Ofte var både enkeltmennesker<br />
og myndigheter skeptiske, og kirke og bibel hadde stor makt. Kaffe<br />
var en djevelsk drikk, så svart som den var, og ikke var den omtalt i<br />
Bibelen heller. Potet var også djevelsk siden den vokste under jorden,<br />
og dessuten kunne ikke en mann spise det som ikke en gang<br />
bikkja hans ville ha. Men kirken kunne også være en samarbeidspartner<br />
i «lanseringen» av nyheter. Prestenes kampanje for poteten ville<br />
nok kunnet fått en markedsføringspris i dag. Mer om den senere.<br />
Samfunnsendringer og endringer i dagliglivet<br />
De store oppdagelsesreisene og senere koloniene og handelsforbindelsene<br />
viste europeerne at det fantes mange overraskelser ute i de<br />
nye områdene. Mange ønsket å ha en bit av det nye og unike som<br />
kom til Europa med reisende av mange slag: merkelige dyr, <strong>planter</strong>,<br />
gjenstander og mennesker. Det ble et behov for å klassifisere og<br />
ordne alt det nye. Og ikke minst å spre kunnskap om det. Opplysningstiden<br />
på 1700-tallet og årene som fulgte, ble en intellektuell<br />
oppvåkingstid også i Skandinavia. Raritetskabinetter og etter hvert<br />
museer så dagens lys, vitenskapelige selskaper ble etablert, likeså<br />
universiteter og utdanningsinstitusjoner. Samtidig begynte mange<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
mennesker å se med kritiske øyne på etablerte samfunnsordninger,<br />
og arbeide for endringer. De relativt nyetablerte kafeene der folk<br />
møttes til en kopp kaffe og diskusjoner, spilte en betydelig rolle i de<br />
endringene som kom med den franske revolusjonen. Senere satte<br />
de også spor i vår nye grunnlov fra Eidsvoll i 1814.<br />
Da de nye produktene kom til Europa, var det ikke selvsagt at alle<br />
visste hvordan de skulle brukes. I de fleste landene ble det litt prøving<br />
og feiling. Vi har norske beretninger som forteller om situasjoner der<br />
det gikk riktig galt, som for eksempel at noen serverte stuing av de<br />
giftige bladene til potetplanten i stedet for av knollene. Det oppsto<br />
et behov for dyrkingsanvisninger og kokebøker. Både prester, andre<br />
offentlige tjenestemenn og enkelte forretningsmenn utga bøker som<br />
var tenkt som en hjelp for folk som ville dyrke poteter og tobakk,<br />
og servere poteter og andre eksotiske varer. På 1700- og 1800-tallet<br />
utkom de første dyrkingsanvisningene og kokebøkene på norsk.<br />
Kokebøkene fortalte hvordan de nye varene skulle tilberedes. De<br />
første som kom, var delvis basert på utenlandske kokebøker og var<br />
nærmest avskrifter. Det kom også norske kokebøker, etter hvert med<br />
flere og flere langreiste varer og ingredienser som kom til å prege<br />
vårt kosthold.<br />
Med de nye matvarene ble det også behov for butikker der man<br />
kunne kjøpe dem. Matvarebutikkene ble kalt kolonialbutikker, en<br />
understreking av at mange av varene opprinnelig kom fra koloniene.<br />
Der fant man de nye krydderne, sukker, sirup, mel, tørkede<br />
frukter, kaffe, te, tobakk, kakao og sjokolade, sago og semule, ris<br />
og mye annet godt fra fjerne land. Mange av disse varene har satt<br />
spor etter seg i vår tradisjonsmat, spesielt i alle godsakene vi har i vår<br />
julefeiring, som julekaker med eksotiske krydder, risgrøt, rosiner,<br />
dadler og fikener.<br />
Alle de nye varene <strong>forandret</strong> livet til mange mennesker i Europa.<br />
Enkelte fikk også stor betydning for samfunnsforholdene. Bare få<br />
varer kunne benyttes direkte etter import, slik som pepper. Et par<br />
andre, potet og tobakk, ble dyrket som jordbruksprodukter. Bøndene<br />
måtte legge om sin dyrkingspraksis, og mye måtte endres. Nye<br />
bygninger som potetkjellere og tørkehus for tobakk ble bygget.<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
15
16<br />
Fabrikker og flukt fra landsbygda<br />
Mange varer måtte gjennom fabrikkprosesser før de kunne benyttes.<br />
Dette ble begynnelsen på en ny æra i det norske samfunnet. Fremsynte<br />
menn utnyttet den norske vannkraften og bygget fabrikker,<br />
ofte kalt møller. Den første industrien i Norge var et faktum. De som<br />
hadde vært ute og reist i handelsvirksomhet og på dannelsesreiser,<br />
brakte med seg ny kunnskap hjem og hadde et fortrinn. Det kom<br />
bomullsspinnerier og -veverier, kaffebrennerier, sukkerraffinerier, tobakksspinnerier,<br />
potetbrennerier og potetmelfabrikker. Fabrikkene lå<br />
i byene og hadde behov for arbeidskraft. Etter hvert ble de arbeidsplass<br />
for mange mennesker, og virket som en magnet på folk som levde<br />
under dårlige kår på landsbygda. Folk flyttet fra landet og inn til byen.<br />
Den industrielle revolusjonen og pengehusholdningen kom for fullt.<br />
Akerselva 1856 tegnet av Friedrich Loos. Her ved Vøienfossen begynte Oslos<br />
industriutvikling. Bygningene til Hjula veveri i bakgrunnen. Fra Chr. Tønsberg:<br />
Christiania med nærmeste omgivelser (1857).<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
Import og eksport av noen varer (1872–96). Vi øker<br />
forbruket av kaffe og sukker, mens det er en nedgang i<br />
bruken av tobakk og brennevin. Fra B. Morgenstierne:<br />
Norges økonomiske utvikling.<br />
Livet endret seg veldig – hva vi spiste, hva vi drakk, og hva vi kledde<br />
oss i. For noen til det bedre. Forbruksvarer var ikke lenger bare hva<br />
naturen og gårdsdriften ga, men i tillegg det som kunne kjøpes for<br />
penger. Ikke alle var like begeistret for alt det nye som måtte importeres.<br />
Det røynet hardt på landets nasjonaløkonomi, og enkelte<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
17
18<br />
syntes at vi burde kunne klare oss med norske varer. Visse stemmer<br />
syntes dog det burde gjøres et unntak for tobakken.<br />
Vi kan ikke klare oss uten dem!<br />
I krigstider var det krise. Napoleonskrigen medførte handelsblokade,<br />
og mange varer lot seg ikke skaffe. Under første og særskilt annen<br />
<strong>verden</strong>skrig var det dels rasjonering og dels umulig å få importerte<br />
varer. Det forårsaket store savn i mange hjem, spesielt fordi mange<br />
norskproduserte varer også var mangelvare. Noen ble ganske sikkert<br />
reddet av poteten igjen, for den var det ikke mangel på. Verre var det<br />
med kaffen, sukkeret og tobakken for sivilbefolkningen. Hærsjefene<br />
gjorde det helt klart for sine regjeringer at skulle soldatene kunne<br />
gjøre jobben sin, det vil si krige, måtte de få sin tobakk!<br />
I noen år etter annen <strong>verden</strong>skrig var mange varer fortsatt rasjonert.<br />
Pengene trengtes til oppbyggingen av landet. Senere har vi<br />
opplevd velstandstider med en flom av nye varer fra alle deler av<br />
<strong>verden</strong>. I dag kan vi i Norge kjøpe det meste som dyrkes et eller<br />
annet sted. Med skipsfart og flytransport har <strong>verden</strong> blitt et eneste<br />
stort marked. Våre butikker er fulle av langreiste, eksotiske varer.<br />
Mange av dem har inntatt en selvfølgelig rolle i våre liv. I denne nye<br />
økonomien er årstider og sesonger for frukter og grønnsaker fullstendig<br />
opphevet. Det er alltid sommer et eller annet sted i <strong>verden</strong>.<br />
Plantene flytter på seg<br />
Planter fra et land eller landområde forflyttet seg med folkevandringer,<br />
kolonidannelser og annet til nye deler av <strong>verden</strong>. Mange av<br />
plantene har endret naturen veldig i store områder. Dyrking av dem<br />
i større skala krevde sin pris i form av landskapsendringer, fra en vill<br />
natur til et kulturlandskap. Forskjellen fra i dag var at endringene<br />
gikk i et noe saktere tempo. Til tross for mangelen på kontrollorganer<br />
skjedde ingen store katastrofer med denne omfattende flyttingen<br />
av plantearter mellom <strong>verden</strong>sdelene.<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...
I dag forbinder vi kaffe mer med Sør-Amerika enn med Afrika<br />
der planten stammer fra. Mange vil tro at tomater stammer fra Spania<br />
og appelsiner fra Israel, fordi disse to er store produsenter, men<br />
de kommer opprinnelig fra henholdsvis Amerika og Kina. Mange<br />
av plantene som ble oppdaget, var tilpasset tropiske og subtropisk<br />
klima, og kunne bare dyrkes der det var godt og varmt. Andre kom<br />
fra områder der det var kjøligere klima, oppe i høyden eller langt<br />
mot sør, og kunne tilpasse seg klimaet også på våre breddegrader.<br />
Hvorfor akkurat disse plantene?<br />
Noen vil kanskje lure på hvorfor vi ikke har tatt med andre <strong>planter</strong><br />
i denne boken. Hvorfor er ikke appelsin med? Eller ris, eller hvete<br />
eller gulrøtter, løk, te, kautsjuk (gummi), kinin, kakao eller opium?<br />
Mange <strong>planter</strong> har en spennende forhistorie og har blitt viktige for<br />
oss. Men det har vært helt nødvendig å gjøre et utvalg siden vi ikke<br />
kan ta med alle. De seks plantene som er valgt, er sannsynligvis de,<br />
som sammen med kornsortene, har påvirket våre forfedre og oss<br />
selv mest. De har fått størst betydning for livsførselen her i vår del<br />
av <strong>verden</strong>.<br />
En knoll, En STEngEl, ET blad og noEn Frø...<br />
19