Vinteren slipper taket – nå kommer jobbene! - Entreprenørservice AS

Mars 1/2011 

posten 

Vinteren slipper taket 

– nå kommer jobbene!

Mars 1/2011 

posten 

Vinteren slipper taket 

– nå kommer jobbene! 

Nguyen van Tiec i arbeid ved 

Arneberg Hage. 

Innhold 

Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3 

Ny direktør i Entreprenørservice s. 4 – 5 

Arneberg hage - Et boligprosjekt på Fornebu s. 6 – 8 

Nytt fra driftsavdelingen s. 9 – 11 

Lageret på Rud s. 12 – 13 

Nye oppdrag s. 14 – 18 

David Brown – en allsidig kar s. 18 

Ny betongsprøyterigg s. 19 

Kongshavn containerhavneprosjekt s. 20 – 21 

Boring av sjakt s. 22 – 23 

Svartisen kraftverk s. 23 

HMS s. 24 – 25 

Steinar Myhre går tilbake til Skanska s. 26 – 27 

ESbedriftsidrettslag s. 28 – 29 

Endringer i pensjonsordningen s. 29 

Personalia s. 30 

Påskekryssord s. 31 

Ann Karin Thoresen 

Internt nyhets- og kontaktorgan for 

Entreprenørservice AS 

Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01 

e-post: fi rmapost@entreprenorservice.no 

www.entreprenorservice.no 

Redaksjonen avsluttet 21.03.11 

Redaktør: Ann Karin Thoresen 

Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no 

Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 

Lederspalten skifter 

bidragsyter 

Siden ESposten kom i ny drakt i mars 2004 har Steinar Myhre vært en trofast bidragsyter 

med mange gode og inspirerende lederartikler. I min nye rolle som direktør i selskapet er 

det nå min tur til å ta over stafettpinnen i lederspalten. 

Lederskiftet i bedriften er helt udramatisk. Det er ingen alvorlige hendelser eller røde tall 

som ligger bak, snarere tvert imot. Konsernledelsen i Skanska Norge AS ønsker Steinar 

Myhres innsats i en annen og svært sentral rolle i konsernet. Lederskiftet er for øvrig 

nærmere dekket i andre artikler i dette nummeret. 

Jeg vil takke Steinar Myhre for god innsats i de 8 årene han har vært i ES. En innsats som 

ikke minst har bidratt til at ES er blitt bedre kjent og har fått en styrket anseelse i konsernet. 

Jeg ønsker ham lykke til i hans nye rolle som leder av Skanska Norges Region Industri, Bro 

og Marine. Jeg er sikker på at han, med sin bakgrunn fra et spesialistselskap som ES, vil bidra 

til at Skanska Norge lykkes med sitt strategiske mål om økt internt samarbeid i konsernet ved 

best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i de ulike regioner og datterselskaper. 

Første kvartal er nå unnagjort, og kvartalsrapport med regnskapstall og videre prognoser for 

året er skrevet. Dessverre har vi ikke nådd de budsjettmålene som ble satt for årets første tre 

måneder. Virkelig omsetning pr. 31. mars ble ca. kr. 50 mill., mot en budsjettert omsetning 

på ca. kr. 75. mill. Det er særlig F-avdelingen som har hatt en betydelig lavere aktivitet enn 

forventet med ca. kr. 20 mill. lavere omsetning enn budsjettert. Jeg er imidlertid optimist for 

resten av året, selskapet har en inndekket ordrereserve på ca. 60 % av budsjettert omsetning, 

noe som er meget tilfredsstillende i forhold til de tidshorisonter vi normalt opererer med. 

Alle avdelinger har høyere ordrereserve enn på samme tid i fjor. I tillegg er det stor aktivitet 

på anbudssiden for alle avdelinger med mange store og spennende mulige prosjekter. 

I skrivende stund skinner solen, snøen smelter og en velfortjent påskeferie venter. 

Jeg ønsker alle en riktig god påske! 

2 posten posten 3 

Mvh 

Hallvard Sindre

Ny direktør i 

Entreprenørservice 

Den 1. april overtar Hallvard Sindre (51) lederstolen i ES. Han har jobbet i selskapet i 12 år 

allerede, startet som prosjektleder i fundamenteringsavdelingen, avanserte så til avdelingsleder 

i samme avdeling, og nå er han forfremmet til administrerende direktør. 

4 posten 

Hallvard Sindre er bærumsgutt og 

fortsatt bosatt i kommunen. Etter 

studier på NTNU (daværende NTH) 

med fordypning i fundamentering og 

tyngre betongkonstruksjoner pluss 

diplomoppgave i betongteknologi, 

begynte Hallvard Sindre sin yrkesmessige 

karriere i Vegdirektoratets 

bruavdeling i 1987. 9 år senere gikk 

han over til et konsulentfirma hvor han 

arbeidet med prosjektering av bruer og 

betongkonstruksjoner i 3 år. Siden 

1. mars 1999 har han vært ansatt i ES. 

Direktørskiftet kom ganske overraskende 

på de fleste i selskapet. På 

kort varsel ble det innkalt til informasjonsmøte 

på Rud, og de som 

ikke kunne komme ble informert via 

SMS-melding. 

Har det ligget i kortene hele tiden 

at dette var veien du skulle gå, eller 

kom forfremmelsen som en stor 

overraskelse? 

− Det har på ingen måte ligget i 

kortene at jeg skulle gå inn i denne 

stillingen, og forespørselen kom 

uventet på meg. Skiftet ble utløst 

av endringer på regiondirektørnivå 

i Skanska Norge AS, og at Steinar 

Myhre ble forespurt om å gå inn i 

en ledig stilling der. Riktignok har 

jeg fått spørsmål og kommentarer 

tidligere fra enkelte kollegaer om det 

var planer om en slik endring, men 

det har jeg ikke lagt så mye vekt på. 

Det er nok andre som har tenkt mer i 

de baner enn det jeg har gjort. 

Du fikk ikke lang tid til å tenke deg 

om, svarfristen var svært kort. Fortell 

litt om hvilke tanker du gjorde deg og 

hvorvidt du trengte å rådføre deg med 

andre personer før du ga ditt endelige 

svar. 

− Forespørselen kom en fredag 

formiddag, og jeg fikk helgen til å 

tenke meg om før jeg måtte svare. 

Det følger et stort ansvar med en slik 

stilling, og det ble selvsagt en del 

tankevirksomhet på om dette var det 

riktige for meg og for ES, og ikke 

minst om det var denne veien jeg ville 

gå. Jeg diskuterte en del med Steinar 

Myhre, som var den som kom med 

forespørselen. I tillegg rådførte jeg 

meg med min kone i løpet av helgen. 

God støtte på hjemmefronten var en 

forutsetning for at jeg skulle takke ja. 

Etter hvert ble jeg mer komfortabel 

med å se meg selv i denne rollen, 

og konkluderte med at dette var en 

utfordring jeg ville takke ja til. Jeg 

setter stor pris på den tillitten som er 

gitt meg. 

Du har nå flere års erfaring som 

leder av selskapets største avdeling. 

Som direktør blir ditt lederansvar 

langt mer omfattende. Hva tror blir 

dine største utfordringer? 

− Det blir mye veldig mye nytt å 

sette seg inn i og mange nye utfordringer. 

Hva som blir mest utfordrende 

er jeg usikker på. Vi får heller ha et 

oppfølgingsintervju etter hvert. 

Spesialist på fagområder innen 

fundamentering, nå må du også 

involvere deg i boring, betongrehabilitering 

og sprøytebetong. Hvordan 

ser du på det? 

− Det ser jeg virkelig frem til. 

En vesentlig grunn til at jeg 

takket ja til stillingen var nettopp 

anledningen til å bli bedre kjent med 

aktivitetene og de ansatte på de andre 

avdelingene. Jeg skal prioritere det å 

reise ut på anleggsbesøk. 

Hva mener du er de viktigste egenskapene 

til en leder for en organisasjon 

som ES og i hvilken grad føler 

du at du kan leve opp til disse? 

− For en virksomhet som ES 

mener jeg det er av betydning at lederen 

har en bygg- og anleggsteknisk 

bakgrunn. Det blir mye teknisk faglig 

å forholde seg til, og en slik bakgrunn 

er etter min mening nødvendig for å 

kunne gi råd og støtte i driftsrelaterte 

spørsmål og vurderinger. I tillegg er 

det viktig med kontraktsforståelse og 

kunnskap om økonomi og regnskap. 

I en slik lederrolle vil det være mye 

å forholde seg til, mange utfordrende 

situasjoner vil oppstå både internt 

og eksternt, og det er nok en fordel 

om lederen har en viss porsjon av 

“ro og sindighet”. Lederen må også 

kunne inspirere og være en pådriver 

til nødvendig dynamikk og utvikling i 

organisasjonen. Ikke minst må lederen 

forstå at de ansatte er bedriftens 

viktigste ressurs og føre en personalpolitikk 

med fokus på å rekruttere, 

utvikle og beholde de riktige medarbeiderne. 

Dette gjelder særlig i en 

virksomhet som ES der de ansattes 

kompetanse på ingen måte er en lett 

tilgjengelig handelsvare. Om jeg kan 

leve opp til dette og mere til gjenstår 

å se, men etter 12 år i ES mener jeg at 

jeg har gode forutsetninger for å lykkes. 

Nå er det heldigvis ikke lederens 

egenskaper alene som avgjør om virksomheten 

lykkes eller ikke. I ES har 

vi mange dyktige og kreative mennesker 

som bidrar til å holde hjulene 

i gang og på riktig kurs. Lederens 

oppgave er å støtte opp om dette og 

legge til rette for videre utvikling og 

fremgang. 

Hva kommer du til å vektlegge når du 

inntar din nye stilling i ES og vil det 

medføre store endringer i driften av 

selskapet? 

− Mye av det jeg må vektlegge 

er omtalt over. I forhold til mange 

av våre konkurrenter er vi en tung 

organisasjon, det er både en styrke og 

en utfordring. Vi må ikke glemme at 

vår virksomhets berettigelse er basert 

på vårt slagord “Kontrahering og 

gjennomføring”. Vi må ha økt fokus 

på hvilke jobber og hvilke markeder 

vi skal satse på slik at vi får utnyttet 

våre ressurser best mulig. ES har i 

regi av Steinar Myhre gjort et stort 

arbeid med strategien frem mot 2015, 

og det blir viktig å jobbe videre med 

oppfølging av dette. Det blir viktig 

å ikke gape over for mye på en gang. 

Planmessig arbeid mot utvalgte tema 

fordelt over flere perioder er vesentlig 

for å nå de målene som er satt. 

Gjennom mange års samarbeid har vi 

lært Hallvard Sindre å kjenne som en 

faglig dyktig person, med en positiv 

og behagelig omgang med kunder 

så vel som kollegaer. Det knytter seg 

likevel en del spenning til hvordan 

han vil løse sine nye oppgaver og sette 

sitt personlige preg på stillingen og på 

selskapet. Vi håper han finner seg til 

rette i sjefsstolen og ønsker han lykke 

til i sitt videre arbeid for Entreprenørservice. 

Ann K. 

Steinar Myhre 

overrekker 

“husnøkkelen” 

til sin etterfølger 

Hallvard Sindre. 

posten 5

Arneberg Hage 

Et boligprosjekt på Fornebu 

Entreprenørservice AS utfører deler av grunnarbeidene, slår spunt og avstiver den, mens 

City Builder, en annen region i Skanska, utfører gravingen og koordinerer aktivitetene. 

Hovedentreprenør er Skanska. 

Hver torsdag samles alle involverte til 

fremdriftsmøte. ESposten hang seg på 

en torsdag. 

− Samarbeidet fungerer bra, 

forteller prosjektleder John Petter 

Holtmon, det er en god tone i møtene. 

Fra ES møter også anleggsleder 

Trond R. Næsset, han har sitt første, 

store prosjekt nettopp her. 

Årets vinter er snørik på Østlandet, 

det snør tett i dag også. Måkebiler er 

ikke å se, de burde vært i full sving, 

veibanen er grøtete, en blanding av 

snø, salt og skitt. Trafikken snegler 

seg av gårde, det er så vidt vi kommer 

tidsnok til møte enda vi hadde god tid 

i utgangspunktet. 

− Vi kommer når vi kommer, sier 

John Petter avslappet, hva mer kan vi 

gjøre? 

Så sant så sant. John Petter 

Holtmon liker at arbeidsdagen gir 

ham muligheter til å komme litt ut av 

kontoret og rundt på byggeplasser. 

Etter studier på NTNU og diplomoppgave 

innen betongteknologi i 

1986 ble det betong som ble hans 

arbeidsfelt de første årene i arbeidslivet, 

også de første årene i ES. 

Men senere ønsket han overføring 

til fundamenteringsavdelingen, der 

har han blitt siden. Han trives bra i 

jobben sin. 

ES-aktiviteter etterspurt 

Byggegropa er stor og mange jobber 

pågår samtidig. Fagarbeider Emil 

Jonsson er opplært i mange aktiviteter, 

på dette prosjektet har han 

kjørt Cobelco gravemaskin og lagt 

frem spunt og rør til Nguyen van 

Tiec som sveiser puter og dubbrør 

og kapper spunt. Emil har også kjørt 

ABI-maskinen som vikar for fast 

maskinkjører. Det er det han aller 

helst vil jobbe med, kjøre pelemaskin. 

Men i påvente av slike oppdrag må 

han utføre andre oppgaver. 

Emil kommer fra Hede i Herjedalen, 

han har lang vei hjem hver helg. 

Men hjem vil han, han påstår han er 

meget hjemmekjær. Har prøvd å bo 

i Oslo i 4 år, reiste hjem hver helg 

likevel. Nå er han blitt pappa og vil 

at barna skal få de samme oppvekstforhold 

som han selv fikk. Derfor blir 

det Hede også i fremtiden. Det er jobber 

å få på hjemplassen, men lønna er 

bare halvparten av det han får når han 

jobber i anleggsbransjen i Norge. 

Bjørn Halvor Bakka Solvang og 

Tom Runar Hanes jobber også her. 

De utfører dubboring og stagboring, 

pluss injeksjon av stag. Hans Martin 

Hansen, injeksjonsspesialisten i ES, 

har også deltatt i disse aktivitetene, 

men ikke i dag. Arbeidene går smertefritt 

fortelles det. 

Lang, kald og snørik vinter 

Det har vært en hard vinter i år, mye 

kulde. Hvordan har det vært å jobbe 

ute? 

− Vi har hatt litt problemer med 

frosset vann bl.a. i slanger, vann og 

vinter passer ikke sammen. Da tiner 

vi med propan, men det beste er jo at 

vi blåser slangene tomme om kvelden 

når vi avslutter arbeidene, sier Tom 

Runar Hanes. Vi må holde bedre orden 

om vinteren, faller det mye snø en natt 

Forespørslene “ramler” 

inn i Fundamenterings avdelingen 

for tiden. Etter en stille periode er 

det full fart for alle mann. 

finner vi ikke igjen tingene våre neste 

morgen. Så er det tempoet, det går 

uvilkårlig litt ned om vinteren. Byggeplassene 

er litt mer utilgjengelige med 

mye snø og is, vi kan ikke springe 

like lett omkring som om sommeren. 

I tillegg er vi kledd i tykke klær og 

termostøvler på beina, vi blir litt mer 

ubevegelige. Men vi må holde en viss 

fart skal vi holde varmen. 


3 

Siste skudd 

på anleggsledersiden, 

Trond R. 

Næsset. 

Kildesortering 

av avfall er en 

viktig del av 

HMS arbeidet.

Bjørn Halvor 

Bakka Solvang 

og Tom Runar 

Hanes poserer 

for fotograften. 

8 posten 

Anleggsbransjen er trivelig 

Men trives i bransjen gjør de, Tom 

Runar har jobbet i ES i 8 år nå, 

Bjørn Halvor er også fornøyd selv 

om farts tiden bare er 8 mnd. De er 

gamle klassekammerater, nå henger 

sammen på jobben og deler leilighet 

i ukedagene. 

− Det er veldig lett å bli kjent 

med nye folk fra andre firmaer når 

vi kommer til en byggeplass, forteller 

Tom Runar. På store anlegg deler 

vi spise- og skiftebrakke. Vi sitter 

ved egne bord, men praten går lystig 

imellom bordene. 

Boring av stålkjerner, brenning 

av spunt og gysing av stag er også 

aktiviteter disse to gutta behersker. 

Fra tid til annen dukker det opp tilbud 

om interne kurs, de melder seg 

gjerne på dersom det er noe innen 

deres fagkrets. Er også interessert 

i ESfagekspert, men foreløpig litt 

usikre på hvordan de skal gå frem. 

Til tross for ung alder har de 

begynt å tenke litt på helsa, forebygging 

av eventuelle fremtidige slitasjeskader 

bør vurderes. Tom Runar 

trener tre ganger i uka, styrke og kondisjon, 

litt på treningssenter og litt på 

egen hånd. Bjørn Halvor er klar over 

saken, men er litt avventende foreløpig, 

han har god tid, mener han. 

Snart ferdige på dette prosjektet, 

hvor skal de deretter? Liker å vite litt 

i forkant hvor og hva de skal. Men 

planlegging er ikke alltid like lett, 

korte opphold mellom prosjektene 

og litt forefallende arbeidsoppgaver 

innimellom må man regne med. 

Ingen dager er like 

Anleggsleder Trond R. Næsset jobber 

hardt, og hvis han står fast er han ikke 

redd for å spørre. 

Dette er ditt første store prosjekt. 

Hvordan går det med deg? 

− Det går bra, til tider noe masete, 

men jeg kan hele tiden støtte meg på 

erfarne folk både inne på kontoret og 

blant fagarbeiderne ute, forteller Trond 

entusiastisk. På anleggsplassen er det 

viktig for meg å sørge for at gutta har 

det de trenger. En av mine kjepphester 

er at vi skal ha ryddige og godt planlagte 

riggområder så vi vet hvor vi har 

saker og ting. På Arneberg Hage har 

jeg lykkes med dette. Da jeg tok fagbrev 

som tømrer fikk jeg også praktisk 

jobberfaring, jeg synes jeg drar nytte 

av det nå. Noen utfordringer har det 

vært, men de har ikke vært uløselige. 

Trond forteller ivrig videre: 

− Jeg har en jobb til, er anleggsleder 

også ved Drammensveien 130, 

innvendige stålkjerner. Det blir mye 

kjøring frem og tilbake. Men vi har 

mange flinke, selvgående folk, da går 

det bra likevel. Liker å jobbe ute selv, 

det er en utfordring at jeg må rive meg 

løs og utføre kontorarbeid. Det har 

blitt noen skippertak under veis. Har 

fått meg kontorbrakke, pusser opp, 

litt råte i gulvet, den kommer snart på 

plass. Regner med at det da blir lettere 

å få utført kontorarbeidet kontinuerlig. 

Kontor i bilen er ingen god løsning. 

Jeg trives kjempebra i 

Entreprenør service, ikke en dag er 

lik, helt perfekt for meg. Høy gjennomsnittsalder 

blant funksjonærene, 

det synes jeg er fint. Mye god 

erfaring i huset som jeg kan dra nytte 

av. Håper også at jeg kan bringe nye 

innpulser inn i miljøet. 

Fundamenteringsavdelingen 

prøvekjører for tiden en ny arbeidstidsordning. 

Mandag til torsdag skal 

det jobbes fra kl. 07.00 til 17.00, 

torsdag til kl. 16.30 og fredag fri. 

Én matpause i løpet av dagen, 

kl. 11.30. Tilsvarende ordning gjelder 

for verksted & lager på Rud. Slik vil 

de gjerne ha det, en lang, god helg 

etter tidvis hardt, fysisk arbeid og 

lang vei hjem. Ukependlere, som 

mange er, de fortjener dette. 

Fundamenteringsavdelingen trenger 

ny leder i løpet av våren, noe som det 

knytter seg en viss spenning til for de 

som jobber der. Avdelingen har flere 

erfarne prosjektledere og anleggsledere, 

folk som er ganske selvgående, men 

allikevel, en leder må på plass. 

Ann K. 

NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE 

Ut med kulden …inn med sola! 

Det har vært en lang og tøff vinter 

i Norge, og det merkes spesielt når 

man jobber i vår bransje. Mens 

de fleste synes det er tungt nok å 

måke snø hjemme noen måneder 

i året, står våre mannskap ofte ute i 

snø og kulde hele dagen og utfører 

tunge arbeidsoperasjoner. Det er 

noe vi bør huske på og være takknemlige 

for, spesielt de som ofte 

sitter på et varmt og trygt kontor. 

Boreavdelingen har hatt flere 

prosjekter gående gjennom 

vinteren, og vi har fått merke til 

fulle kuldas effekt på både kropp og 

maskiner i disse kalde månedene. 

Det gjør ikke saken noe enklere at 

vi ofte bruker mye vann til boringen 

vår, og kombinasjonen vann 

og sterk kulde er ikke optimalt! 

Det å jobbe under så kalde forhold 

som vi har hatt i vinter krever mye 

mer planlegging, tar lenger tid og 

er generelt mer krevende enn i 

resten av året. Men, vi har kjempet 

oss gjennom, og ser nå fram til en 

lysere og betydelig varmere sesong. 

Vi har, som nevnt, hatt prosjekter 

gående gjennom hele vinteren, 

og håper og tror at arbeidsmengden 

tar seg videre opp i månedene 

fremover. Vi tror dette kan bli et 

ganske travelt år, med boreoppdrag 

innen alle våre spesial områder; 

sjakt boring, kjerne boring og grunnundersøkelser. 

I skrivende stund har vi prosjekter 

gående på høyfjellet (Haukeli), 

ved kysten (Karmøy og Kvitsøy) 

og i byen (Oslo havn og Bærum). 

Denne geografiske spredningen er 

ganske typisk for boreavdelingen, 

og våre mannskap er vant med å 

farte land og strand rundt i jobben. 

Mange av våre prosjekter er relativt 

kortvarige, og det liker nok våre 

fagarbeidere godt. Det er alltid spennende 

å komme i gang med et nytt 

prosjekt på et nytt sted. 

Vi er stadig på utkikk etter nye 

borere til vår avdeling, men det er 

ikke alltid like lett å rekruttere til 

dette yrket, hvor man ofte jobber 

langt hjemmefra i lange perioder. 

Men, vi er heldige som har dyktige 

ansatte som trives, og som snakker 

varmt om Entreprenørservice til 

venner og bekjente både i og utenfor 

anleggsbransjen. Det er slik vi ofte 

får tak i nye folk, og vi er nå i ferd 

med å ansette to nye fagarbeidere, 

som vi har rekruttert nettopp på 

denne måten. Vi håper og tror de 

kommer til å trives like godt som 

resten av gjengen på Boreavdelingen! 

Frode Tryti Olsen 

Avd.leder boreavdelingen 

En boregrop 

en vinterdag, 

en skikkelig 

kuldegrop. 

posten 9

NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE 

Meyco-riggen 

ankom Rud ny 

og ubrukt. 

10 posten 

Nytt fra sprøytebetongavdelingen 

Så er det nytt år og nye muligheter. 

Når denne ESposten kommer ut er vi 

vel klare for påskeferie alle mann. Det 

blir et spennende år med en ny mann i 

sjefsstolen. Jeg vil på vegne av hele 

S-avdelingen ønske Steinar Myhre 

lykke til i ny jobb og samtidig ønske 

Hallvard Sindre lykke til som ny leder. 

Utstyr og maskiner 

Vi har fått en ny Meyco-rigg som er 

kjøpt inn primært for bruk i mindre 

tverrsnitt. Dette er den første riggen 

som ikke er fra AMV, så vi hadde 

en delegasjon fra ES i Sveits for å få 

opplæring. Etter tilbakemeldingene å 

dømme fra de som reiste ned, var det 

et strukturert og lærerikt opphold. Det 

er Anders Olsson og Pontus Lindholm 

som opererer denne riggen som nå 

befinner seg i Høyanger. 

Rett etter påske vil vi også få en 

ny rigg fra AMV. Dette er i prinsippet 

en lik rigg som den forrige vi bestilte 

fra AMV, “Elgen”. Eneste forskjell 

er at dette er en rigg som er laget 

Nytt fra verksted og lager 

Luftslanger 

På grunn av problemer med luftmotorer, 

vann/is og forurensninger 

fra injeksjonsmasse og lignende er 

det nå kjøpt inn nye 1” slanger som 

bare skal benyttes til luft. 

Disse slangene er grønne og er 

utstyrt med klokoblinger, sikkerhetskrave 

og gripeklemme. Det skal 

benyttes Whipcheck sikkerhetswire 

på alle skjøter og koblinger fra 

kompressor og inn på luftmotorer/ 

pumper på disse slangene. 

for 1000V og ikke 660V. Riggen vil 

etter all sannsynlighet bli plassert på 

Holmenentreprisen i første omgang. 

Ordrereserve 

Vi har startet opp med Holmenentreprisen 

i Holmestrand og NRV i 

Leirsund. PE-skum på Kvivsvegen 

vil starte opp i mai. Ringveg Vest 

trinn II var det AF som stakk av med 

og dermed så gikk vi glipp av den. 

De neste jobbene som skal avgjøres 

i nærmeste fremtid er UHN07, som 

For transport av masse fra 

inje ksjonspumpe til borehull skal det 

brukes 1” lavtrykks hydaulikkslange. 

Dette gjøres fordi klokoblinger kun er 

sertifisert opp til 10 bars trykk, mens 

de gule gummislangene tåler 20 bar. 

Tonnasje på løfteøyer for 

stålkjernepeler 

De svivlene som ble brukt de første 

årene vi hadde sertifiserte løfteøyer 

har gått ut av produksjon. Svivlene 

som blir sveiset på de nye løfte øyene 

er en entreprise i samme trasé som 

Holmenentreprisen. I skrivende stund 

gir vi også pris på Hjartåberga. Ut over 

sommeren vil det komme mye jobb å 

regne på, blant annet to store entrepriser 

til på Vestfoldbanen. 

HMS 

Jeg har allerede mottatt en del RUHrapporter 

så jeg føler vi er på riktig 

vei nå. Men vi kan ikke slappe av 

med fokuset på HMS. Det er ikke til 

å komme forbi at vi hver dag må rette 

oppmerksomheten mot sikkerhet. Det 

er en farefull jobb vi utfører dersom 

vi ikke tar de forholdsregler som er 

nødvendige og følger de prosedyrer vi 

er enige om at skal gjelde. 

I år kommer Skanska Norge AS til å 

innføre påbud om bruk av vernebriller og 

egnete hansker på alle anlegg. Dette er 

noe som jeg regner med er en selvfølge 

hos oss som jobber med fersk betong. 

(Hjelm med visir likestilles med vernebriller 

etter det jeg har fått opplyst). 

Økonomi 

Det er enda litt tidlig å si hvordan året 

vil arte seg økonomisk, foreløpig vil jeg 

si at vi er litt bak skjema, men det er jo 

noen tøffe vintermåneder vi har lagt bak 

oss. Det burde ikke være umulig å “øke 

på litt” ut over når været egner seg bedre 

til sprøyting av betong utendørs. 

Vi får ønske hverandre lykke til og 

takk for innsatsen så langt. 

God påske! 

Jan Erik Hetlebakke 

Avd.leder sprøytebetongavdelingen 

har en annen tonnasje, men som en 

regel skal alle svivler (gammel og 

ny type) kunne løfte minimum 

60 m stålkjerne av samme dimensjon 

som påsveiset svivler. Hvis dere skal 

sette lengre kjerner enn dette må dere 

kontakte undertegnede for sjekk av 

maks tonnasje på svivel, eventuelt 

må vi lage nye løfteøyer som kan 

løfte mer. 

Stig Rune Magnor 

verksmester 

Nytt fra rehabiliteringsavdelingen 

Første kvartal er snart over. Rehabiliteringsavdelingen 

har savnet et stort, 

langvarig prosjekt gjennom vinteren. 

Dette har medført at vi ble nødt til å 

sende ut permitteringsvarsler tidlig på 

året. Heldigvis har vi fått flere mindre 

prosjekter til utførelse, slik at det 

ikke ble så mange permitteringsdager 

totalt på hver og en. 

I vår bransje har vi vanligvis 

sesongvariasjoner i markedet. Mange 

typer rehabilitering må gjøres når det 

er varmegrader ute. Derfor ser vi nå 

et økende antall forespørsler komme 

ut, og Svein Erik Ajer, Knut Thorsheim 

og jeg har hendene fulle med å 

regne tilbud. I forrige uke fikk vi et 

resultat av vår innsats – et stort P-hus 

på Høvik i Bærum. 

I tillegg har David Browns innsats 

mot injeksjonsmarkedet båret 

frukter. Vi har fått en bra jobb i en 

parkerings anlegg i Oslo. Dette håper 

vi kan være starten på en rekke jobber 

av denne typen. 

Det har vært meget rolig i marke- 

det for betongrehabilitering i vinter, 

så konkurransen er svært hard om 

anbudene som nå utlyses. Jeg er likevel 

optimistisk og mener at vi skal 

klare årets budsjett. 

Årets Betongrehabiliteringsdager ble 

holdt 15. – 16. mars i Ingeniørenes hus 

i Oslo. Det var de 15. i rekken, og oppmøtet 

var godt. Nesten 100 personer 

var til stede og representerte de mest 

sentrale bedriftene i bransjen. Svein 

Erik Ajer, Knut Thorsheim og jeg 

var selvfølgelig også der for å treffe 

kontakter og følge med på hva som 

skjer. Jeg holdt et innlegg om smarte 

løsninger og fjerning av betong. Dette 

er et viktig møtested for å vise fram 

bedriften, og knytte kontakter til alle 

deler av bransjen (leverandører, konsulenter, 

konkurrenter m.fl.). 

Nå kommer vår travleste tid – vi 

går på med krum hals! 

Fagarbeidere fra R-avdeling pigger betong på Nesoddtangen. 

Berit Gudding Petersen 

Avd.leder betongrehabilitering 

posten 11

Lageret på Rud 

Hovedoppgaven er å sørge for at andre ansatte har det de trenger for at de kontinuerlig skal 

kunne utføre sin jobb. Til tider et litt hektisk miljø. 

En av gutta starter arbeidsdagen 

allerede kl. 06.00 om morgenen. En 

halv time senere får han selskap av 

noen av verkstedgutta, de er en ½ 

time for tidlig ute, men liker å ha en 

rolig kaffestund med kollegaer før 

selve arbeidsdagen er i gang. Så snart 

aktiviteten ute på anleggene starter 

begynner telefonen på lageret å kime. 

En materialforvalter og to lagermedarbeidere 

står parat til å løse alle 

dagens utfordringer. De har bra med 

hjelpemidler, og laget spiller godt 

sammen. Alle kjenner utstyret og vet 

hvilken plass det skal stå på. På travle 

dager er god orden viktig for å få 

tingene raskt unna. To faste, innleide 

sjåfører med lastebiler utfører transportoppdragene, 

henter og bringer 

hvor det skulle være. 

Roger Bringaker (53) har vært 24 år 

i ES. Stort sett en stille og rolig kar, 

noe temperamentsfull til tider, men 

det går fort over. Han betjener lageret 

både innendørs og utendørs. 

Du har langt fartstid i ES, hva er 

det ved jobben som gjør at du har 

valgt å bli så lenge? 

− Vi har stor frihet vi som jobber på 

lageret, det setter jeg pris på. Jeg må jo 

like meg godt i og med at jeg har vært 

her i så mange år, det sier seg selv. 

Oppgavene jeg har passer for meg. 

Har du vært på lageret i alle disse 

årene? 

− Ja, hele tiden. Jeg har ikke hatt 

ønske om noe annet. 

Hva er dine oppgaver på lageret? 

− Jeg er truckfører. Plukker frem 

og setter på plass varer og utstyr. Blir 

en del rydding, folk bare setter ting 

fra seg og går. Alt har egentlig sin 

faste plass, og der må det plasseres. 

Har du gjort deg noen tanker om 

arbeidsmiljøet? 

− Jeg synes miljøet er greit. Vi 

kollegaer har det OK oss imellom. 

Andre ansatte kommer innom og tar 

en prat over en kaffekopp når de er 

på Rud. Det er hyggelig for oss faste. 

Det er en lett tone oss i mellom, mye 

spøk og latter, samtidig som vi blir 

litt oppdatert på det som skjer ute på 

anleggene. 

Hektiske arbeidsdager? 

− Ja, innimellom går det i ett. Mas 

her og mas der, men vi kommer som 

regel i mål. Men stort sett jobber vi i 

et behagelig tempo. 

Trives du med de oppgavene du 

har? Ønsker du utfordringer? 

− Jeg er fornøyd med jobben. Har 

selv valgt den, vet hva den består av 

og da må jeg bare fortsette med den 

så lenge alt er bra. Jeg har ikke behov 

for å gjøre noen endringer. 

Morten Kristensen (55) har nå 5 

års ansettelse i ES. En munnrapp 

kjekkas, men ganske normal på 

bunnen. Han har lang erfaring fra 

Miljøtransport. Kjørte søppelbil, var 

maskinkjører og fungerte som smører 

på verkstedet. 

Hvilke funksjoner har du på lageret? 

− Jeg fungerer som en alt-muligmann. 

Er sjåfør, kapper rør til de 

som borer når det trengs, finner frem 

utstyr, tar imot varer/utstyr. Hjelper til 

for at alt skal gå greit. Synes jeg rydder 

og ordner hele tiden. 

Føler du at jobben du gjør er viktig 

for selskapet? 

− Ja, den er vel det. De som jobber 

ute på anleggene er helt avhengige av 

våre tjenester ellers stopper anleggene 

opp. Jeg tror nok at vi på lageret er en 

viktig brikke i produksjonen. 

Usedvanlig lokalkjent i Osloområdet, 

henting og bringing hvordan 

går det? 

− Det går som smurt, ikke noe 

problem, men det er ikke så mange 

transportoppdrag på meg lenger. Jeg 

foretok mest hastoppdrag til anleggene 

rundt om i Oslo. Nå har vi to 

faste, innleide sjåfører fra Transport- 

sentralen som kjører for oss. 

Hva er det som gjør det attraktiv å 

jobbe her? 

− Det er mange OK folk som 

jobber her, de er sosiale og det blir 

mye god humor oss imellom. En fin 

tone som skapet trivsel, vi har det 

hyggelig på jobben. I tillegg vil jeg si 

at betingelsene er bra. 

Materialforvalter Kay Grøtta (54) 8 

år i ES, men totalt 35 år i Skanskakonsernet. 

Hans arbeidsfelt har vært 

material- og lagerhåndtering siden han 

startet i Furuholmen i 1976 på Aurlandsanleggene 

hvor de bygde ut kraftverket 

for Oslo Lysverket. Senere ble 

han med på store vannkraftutbygginger 

i Norge, det siste var på Dokka. I 1990 

ble han stasjonert i Oslo og deltok i 

vei- og jernbanetunnelutbyggingen i 

området, Granfosslinjen, Ekebergtunnelen, 

Stahlsbergtunnelen, Maridalskrysset 

og Nydalen. Så fikk han seg 

jobb på lageret hos ES. Det er slutt på 

forflytninger fra anlegg til anlegg, Rud 

er nå hans faste arbeidssted. 

Hvilken funksjon har lageret totalt 

sett i ES? 

− Vår hovedfunksjon er å lagerføre 

eller bestille varer og utstyr til 

anleggene. En god del utstyr blir 

videresendt fra lageret vårt, mens 

noe blir bestilt for direkte levering på 

anlegget. ES arbeider innen mange 

forskjellige arbeidsfelt og dette krever 

et omfattende lager, ja vi har varer og 

utstyr i et vidt spekter. 

Er et velfungerende lager viktig 

for selskapet? 

− Ja, det er viktig for å unngå 

stopp ute. Vi har anlegg rundt om i 

hele Norge, det er ikke alle steder 

man bare kan løpe ut å kjøpe deler 

som mangler, dessuten er mye av det 

spesialutstyret vi benytter ikke å få 

tak hvor som helst. Så, vår viktigste 

funksjon er å betjene anleggene så de 

ikke får driftsstans i produksjonen. 

Hvilke oppgaver mener du er de 

viktigste for deg i det daglige? 

− I samarbeid med mine to medarbeidere 

blir det å sørge for at vi har 

alt vi trenger i vår faste lagerbeholdning 

til enhver tid. Og når mangler 

meldes fra gutta ute blir det å få sendt 

ut det de trenger raskest mulig. 

Hvor mange hyllemeter har du til 

rådighet for oppbevaring? 

− Det har vi egentlig aldri talt. 

Men vi disponerer to store lagerhaller 

på Rud, antar at det blir ca. 1.600 m 2 . 

I hallene har vi pallereoler i 5-6 høyder, 

det blir en del hyllemeter totalt. 

I tillegg har vi utendørslager i bakgården 

og ellers rundt bygningene, vi 

utnytter plassen maksimalt. 

Du sitter i styret for bedriftsidrettslaget, 

hvorfor har du engasjert deg 

der? 

− Jeg var med da vi opprettet et 

bedriftsidrettslag i ES og det ble 

naturlig for meg å være med i styret 

den første tiden. Laget i ES er forholdsvis 

ungt ennå. Jeg synes det er 

viktig for alle, uansett form og alder, 

å være i form. Er vi i god fysisk form 

takler vi hverdagen bedre. Det er godt 

å koble av med trening, det er mye 

mas og stress i hverdagen. Dessuten 

er trening veldig sosialt, man blir 

godt kjent med hverandre. Jeg har 

opplevd mange gode samtaler under 

trening. Og sist, men ikke minst, trening 

og ernæring er veldig i skuddet 

for tiden, og vi i ES må henge med. 

Hva medfører dette engasjement 

for deg? 

− Det er jo en ekstra oppgave i 

forhold til jobben min, men det går fint. 

Jeg deltar på styremøter selvfølgelig, 

så prøver jeg å komme med forslag til 

ting vi kan gjøre sammen, ordner med 

påmelding til konkurranser, hjelper til 

med organisering rundt arrangementer, 

svarer på henvendelser fra de ansatte, 

kjøper inn treningstøy og utstyr. Og 

siden jeg er med i styret synes jeg at jeg 

må gå foran med et godt eksempel ved 

å delta på felles trening og i konkurranser. 

Men jeg trives med oppgavene og i 

tillegg liker jeg å trene og være i form. 

I likhet med vår kantine, fungerer 

lageret på mange måter som et sosialt 

møtested i ES. Her liker mange å ta et 

lite avbrekk fra dagens mange gjøremål. 

En kaffekopp og noen muntre 

replikker, så er batteriene ladet igjen. 

Alle har vært innom en eller annen 

gang, og slik vil det sikkert fortsette. 

Ann K. 


Alle vet hvem 

vi er, sier disse 

to. For de som 

ikke vet, fra 

venstre Morten 

Kristensen og 

Roger Bringaker.

NYE OPPDRAG 

Boreavdelingen 

HAUKELI KRAFTVERK 

Sted: Haukeligrend 

Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS 

Tid: 23.02.-15.04.11 

Kontraktssum: kr 800.000 

Prosjektleder: Torgeir Øksne 

Anleggsleder: Ottar Samskott 

Haukeli kraftverk er et vannkraftverk 

i Skiensvassdraget i Telemark. 

Inntaksmagasin er Vadtjørn. Langeidvatn 

er reguleringsmagasin, men det 

overføres også vann fra Gurivatn. 

Kraftverket ble satt i drift i 1957 

og ligger like utenfor Haukeligrend. 

Det er Statkraft som eier kraftverket. 

For en fremtidig trykksjakt kartlegges 

nå fjellkvaliteten ved hjelp av 

kjerneboring. Med NQ wireline borer 

ES et hull på ca. 300 m, vinkel 45º. 

Arbeidene foregår 800 m.o.h., snødybden 

er ca. 1 m, men boreplassen er 

godt måkt og klargjort for arbeidene. 

Fagarbeidere på dette prosjektet er 

Geir Langen og Lasse Samskott. 

SVARTISEN KRAFTVERK 

Sted: Glomfjord 

Oppdragsgiver: Statskraft 

Tid: 10.01.-01.03.11 

Prosjektleder: Trond Øiseth 

Anleggsleder: David Brown 

Et samarbeidsprosjekt mellom B-, 

R- og S-avdelingen. Det ble utført 

injeksjon av sugerør i kraftstasjonsområdet. 

Det ble kjerneboret gjennom 

betong og inn i fjell, i alt 10 hull, 210 

lm med diameter 56 mmTT. Deretter 

ble overgangen mellom betong/fjell 

og riss i betongen injisert. Det ble 

benyttet microsement til hovedinjeksjonen, 

mens lekkasjer ble overflateinjisert 

med polyuretan. Fagarbeidere 

var Didrik Herlofson, Rolandas 

Samuolis og Hans Martin Hansen. 

Fundamenteringsavdelingen 

DRAMMENSVEIEN 130 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: Haga & Berg AS 

Tid: 17.01.-14.02.11 


Prosjektleder: Dag Haug 

Anleggsleder: Trond R. Næsset 

Rehabilitering av gammelt bygg. 

Tidligere produksjonshall skal bygges 

om til butikklokaler og trenger derfor 

tilleggsfundamentering. Det ble boret 

og satt 300 m med stålkjernepeler 

innendørs. Takhøyden var hele 9 

m og en normal rigg kunne derfor 

benyttes. Arbeidene ble utført av: 

Brede Lunden, Fredrik Welde, Ørjan 

Gøransson og Emil Jonsson. 

MORTENSRUD TORG 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: Byggutvikling Øst 

Tid: 05.01.-31.03.11 

Kontraktssum: 1 mill. kr 


Anleggsleder: Harald Olsen 

Grunnarbeider ifm påbygg av 

eksisterende butikksenter. Stålkjernepeler 

i 80 punkter, ca. 700 lm. 

Arbeidene kom brått på like før jul. 

Heldigvis hadde vi ledig kapasitet til 

å kunne starte rett over nyttår. Fagarbeidere 

var: Olav E. Norheim, Magne 

Ringstad, David Borg, Brede Lunden, 

Nguyen van Tiec og Fredrik Welde. 

HØGSKOLEN I BERGEN 

Sted: Bergen 

Oppdragsgiver: Skanska Norge AS 

Tid: 13.12.10-01.06.11 

Kontraktssum: 1, 7 mill. kr 

Prosjektleder: John Petter Holtmon 

På dette prosjektet har ES valgt å 

sette bort alle arbeidene til andre 

selskaper innen Skanska konsernet. 

Spennarmering Norge setter stag, 

såkalte stangstag, totalt 205 stk med 

en lengde på 9 m. Vassbak & Stol har 

påtatt seg boringen. Dette er en tilog-fra 

jobb, så det var hensiktsmessig 

å benytte Vassbak & Stol som har 

tilhold i Bergen. Prosjektet har ingen 

fagarbeidere fra ES. 

Fra arbeidene i Drammensveien 130. 

OMSORGSBOLIGER 

Sted: Treschowsgate, Oslo 

Oppdragsgiver: Skanska 

Tid: 02.02.-18.02.11 



Anleggsleder: Gunnar Salbu 

Eksisterende bygning skal rehabiliteres 

og bygges på. I forbindelse med 

påbygget rammet ES 38 betongpeler, 

fra 5 – 18 m til fjell. Deretter ble 

pelene kappet. Fagarbeidere på dette 

prosjektet var Thomas Hansen og 

Øivind Greging. 

ARNEBERG HAGE 

Sted: Fornebu, Bærum 


Tid: 24.01.-01.07.11 

Kontraktssum: 8,7 mill.kr 


Anleggsleder: Trond R. Næsset 

Grunnarbeider for nytt boligprosjekt. 

ES slår spunt ca. 1.000 m 2 , avstiver 

den så med både midlertidige og permanente 

stag, totalt ca. 60 stk. Pelefundamenterer 

med stålkjernepeler der 

det er løsmasser, ca. 150 pelepunkter, 

til sammen 1.150 m peler med kjerner 

i dimensjonene 100 – 200 mm. Fagarbeidere 

fra ES er: Rune Alfsen, Emil 

Jonsson, Magne Ringstad, Nguyen 

van Tiec, Tom Runar Hanes, Bjørn 

Solvang m.fl. 

FJERNVARME JERNKROKEN 

Sted: Østre Aker vei, Oslo 

Oppdragsgiver: Fjeldberg AS 

Tid: 31.01.-28.02.11 



Anleggsleder: Lasse Seierstad 

Arbeidene omfattet avstivning av 

to byggegroper med stålrammer og 

vertikale kjørelemmer. Dårlig plass 

i tomta, og brakke, strøm og toalett 

måtte rigges før arbeidene kunne 

igangsettes. Egil Arntsen og Bjørn 

Westberg var fagarbeidere på dette 

prosjektet. 

KARL JOHANSGATE 12 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: MA Totalbygg AS 

Tid: 07.-28.02.11 




En bygning fra tidlig på 1900-tallet. 

Det skal graves ut en kjeller under 

eksisterende kjeller. Bygningen 

på underpinnes, støttes opp, ved 

hjelp av stålkjernepeler, i alt 17 

stk., mens gravearbeidene pågår. 

ES utførte boring og setting av 

pelene. Mange fagarbeidere var 

innom dette prosjektet. Nevnes kan: 

Jimmi Alriksson, Thomas Gjærum, 

Per Hanis, Brede Lunden, Thomas 

Hansen og Ørjan Ausland. 


3 

Underpinning 

av gammel 

bygning i Karl 

Johansgate. 

Byggegrop 

avstivet med 

stålrammer 

og vertikale 

kjørelemmer.

NYE OPPDRAG 

Jan Rune 

Haugli 

sitter ved 

spakene. 

BUSKERUDVEIEN 217-219 

Sted: Drammen 


Tid: 07.02.-31.03.11 




Nytt boligprosjekt pluss rehabilitering 

av gammel lagerhall. ES boret 

500 m med stålkjernepeler fra 2 – 12 

m til fjell. Arbeidene, som ble utført 

fra en oppfylt steinfylling, gikk greit 

med de vanlige utfordringene snø og 

vinter bringer med seg. Fagarbeidere 

var: Jan Rune Haugli, Toni Chabo, 

Tor Håvard Ausland m.fl. 

ROLVSRUD PARK – HUS R 

Sted: Rasta, Lørenskog 

Oppdragsgiver: AF Gruppen 

Tid: 01.-28.02.11 



Anleggsleder: Gunnar Salbu 

Dette er ett stort boligprosjekt med 

mange byggetrinn. Bygningene står 

på fjell, men en del av Hus R blir 

stående på leirbunn og måtte derfor 

fundamenteres med stålkjernepeler, i 

alt 26 stk. I tillegg ble det utført 160 

m boring. De som utførte arbeidene 

var: Olav Endre Norheim, David 

Borg, Thomas Hansen, Ørjan Gøransson 

og Øyvind Greging. 

VULKAN MATHALL 

Sted: Maridalsveien, Oslo 

Oppdragsgiver: Marthinsen 

& Duvholt AS 

Tid: 26.01.-01.04.11 

Kontraktssum: 1,6 mill. kr 



Restaurering av en gammel fabrikkhall. 

Hallen skal omgjøres til galleri 

og restaurant. ES utførte to nivåer 

med jordnagling, sprøytebetong, 

36 permanente oppdriftsstag i bunnen 

og rørspunt med jordnagling. Det 

var flere nivåer i tomta. Først ble det 

gravd ut ett nivå. Så ble det sikret 

med sprøytebetong og jordnagling. 

Så ble neste nivå utgravd og proses- 

sen gjentatt. På prosjektet jobbet: 

Ørjan Ausland, Tor Håvard Ausland, 

Thomas Gjærum og Jon Barstad. 

SØRENGA 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: AF Gruppen 

Tid: 01.03.-20.06.11 

Kontraktssum: 12 mill.kr 



Arbeidene er i forbindelse med 

bygge trinn 3 på Sørengautstikkeren 

og gjelder fundamentering for 

boligblokker. ES skal bore og sette 

stålkjernepeler, i alt 100 pelepunkt 

og samlet lengde vil bli 5.000 m. 

Stålkjernene har dimensjon fra 90 

mm – 180 mm. Alle stålkjernene 

skal bores med samme foringsrør, 

diameter 273 mm. Etter at stålkjernepelene 

er montert skal det rammes 

et stålrør på utsiden, lengde 8 m, for 

korrosjonsbeskyttelse. I starten borer 

Tor Håvard og Ørjan Ausland med 

en borerigg. Så snart det er hensiktsmessig 

vil det bli satt inn enda en 

borerigg med mannskap, og prosjektet 

vil kreve flere fagarbeider når de 

kommer i gang med setting og gysing 

av stålkjernene, pluss kapping og 

påsveising av pelehoder. Disse er 

ikke tatt ut i skrivende stund. 

RUUDSHAGEN 

Sted: Gøteborggt., Oslo 

Oppdragsgiver: JM Byggholt AS 

Tid: 14.02.-01.07.11 

Kontraktssum: 3,3 mill. kr 


Anleggsleder: Harald Amble 

Runar Hanes og Toni Chabo stagborer ved Ruudshagen. 

Også dette et boligprosjekt. For å få 

tilgang til byggegropen og sikre den 

ble det slått en midlertidig 500 m 2 

spuntvegg som ble avstivet i ett nivå 

med 10 – 15 stag. De videre arbeidene 

går ut på å bore og sette 105 stålkjernepeler, 

i alt 1.800 lm, i dimensjonene 

70, 90, 100, 110 og 120 mm. Fagarbeider 

så langt har vært Rune Alfsen, 

Magne Ringstad, Ørjan Gøransson, 

Runar Hanes og Toni Chabo. Flere 

fagarbeidere kommer til etter hvert. 

Rehabiliteringsavdelingen 

TJUVHOLMEN 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: Skutle Entreprenør 

Tid: 21.-25.02.11 

Prosjektleder: Svein Erik Ajer 

Anleggsleder: Knut Thorsheim 

Som et ledd i forberedelsene til 

byggestart for ny bygning utførte 

ES vannmeisling av bunnplate. 

Utførende fagarbeidere var Morten 

Øverbø og Tomas Stoltz. 

KULTUR- OG KOMMUNESENTER 

Sted: Nesoddtangen 


Tid: 28.02.-11.03.11 

Estimert pris: kr 300.000 


Bas: Ivar Solberg 

Nytt kommunehus under oppføring. 

ES foretok utbedring av innvendig 

himling i aula ved hjelp av mekanisert, 

håndholdt meisling, oppsprøyting 

med betong og glatting til tilnærmelsesvis 

samme overflatestruktur 

som opprinnelig. Fagarbeidere på 

jobben var Petter Halvorsen, Marek 

Sowizdzal og Tomas Stoltz. 

SJURSØYA 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: Oslo Havn 

Tid: 31.01.-18.02.11 



Rehabilitering av betongpongtong på 

en liten flåte som har ligget perma- 

nent i sjøen i ca. 50 år. Flåten ble 

tatt opp av sjøen for første gang og 

plassert i en tørrdokk. Ved nærmere 

vurdering av skadene kunne man 

konstatere at betongen måtte ha vært 

av en svært god kvalitet. I tørrdokken 

ble pongtongen vannmeislet. Deretter 

ble den fraktet inn i en verkstedhall 

med plussgrader hvor tørrsprøyting 

ble utført. Fine forhold, heften for 

betong ble god. Arbeidene ble utført 

av: Ivar Solberg, Tommy Bjørkmann, 

Tomas Stoltz og Rolandas Samuolis. 

ROSENKRANTZGATE 13 

Sted: Oslo 

Oppdragsgiver: Eiendomsspar 

Tid: 02.03.-06.04.11 

Estimert pris: ca. kr 350.000 

Prosjektleder: David Brown 

Bas: Didrik Herlofson 

Bygning fra 1980-tallet hadde 

lekkasje i parkeringskjeller. ES 

injiserte opp mot spunt hvor det var 

en god del lekkasje fra grunnen. 

Garasjen var i bruk mens arbeidene 


3 

Rolandas 

Samuolis 

vannmeisler 

betongpongtong.

NYE OPPDRAG 

pågikk, men trafikken var heldigvis 

ikke stor. Arbeidsområder ble stengt 

av kontinuerlig. Fagarbeidere på 

prosjektet har vært Nils Olav Grandalen 

og Tommy Bjørkman. Hyggelig 

at Grandalen, en av våre trofaste 

fagarbeidere innen injeksjon, er på 

jobb igjen etter et lengre fravær. 

Sikringsavdelingen 

HOLMENENTREPRISEN 

Sted: Holmestrand 


Tid: 03.01.-01.05.13 

Kontraktssum: 28 mill. kr 

Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke 

Prosjektet er en del av Jernbaneverkets 

satsning på dobbeltspor strekningen 

Drammen – Porsgrunn. Strekningen 

fra Holm til Nykirke er delt inn 

i to parseller, Holm – Holmestrand 

og Holmestrand – Nykirke. Total 

lengde er 14,2 km, 12,3 km består av 

dobbeltsporet jernbane i ett tunnelløp. 

Holmenentreprisen omfatter 3.513 

m hvorav 1.627 m er i dagsone. ES 

har fått i oppdrag å fjellsikre tunnelløpet 

på denne entreprisen. Det vil 

gå med ca. 11.000 m 3 sprøytebetong 

og beregnet tid er 2 år og 4 måneder. 

Arbeidene vil gå kontinuerlig. 

I oppstarten holder det med en mann, 

Roger Sandberg, men senere vil han 

få hjelp av en operatør til. ES har opsjon 

på brannsikring av tunnelen, ca. 

30.000 m 2 PE skum. Andre løsninger 

for brannsikring er under vurdering, 

hva man velger er ikke avklart. 

NRV B2 

Sted: Leirsund 


Tid: 10.02.-01.05.11 

Kontraktssum: 3 mill.kr. 

Prosjektleder: Karl Erik Lunde 

Anleggsleder: Hans Christian 

Haakestad 

Nytt høydebasseng for Nedre 

Romerike Vannverk. Betongsprøyting 

av ny hall som er under driving pluss 

sikring av en eldre hall. Sprøyteoperatør 

er Roger Høgli. 

David Brown 

En allsidig kar 

David Brown ute på injeksjonsoppdrag. 

Injeksjon etterspørres 

Siden et meget vellykket injeksjonsoppdrag i København i 2007, hvor David 

Brown var anleggsleder, har antall forespørsler vedrørende injeksjon steget. 

Interessen for fagområdet internt i selskapet har også blitt større. David ble derfor 

anmodet av ledelsen om å markedsføre fagområdet injeksjon i dagens marked. 

David er egentlig ansatt i sprøytebetongavdelingen som driftsingeniør og trives 

veldig godt med de oppgavene. I tillegg har han vist stor interesse for fagområdet 

injeksjon i både fjell og betong. Han var ikke vanskelig å be da han fikk i oppdrag 

å skaffe injeksjonsoppdrag. I første omgang foretok han en ringerunde til forskjellige 

konsulentene både i Norge og Danmark, gjorde avtaler og dro på presentasjonsrunder. 

Hans arbeid har resultert i flere forespørsler. 

Frisker opp kunnskap 

David har skaffet seg kunnskap ved hjelp kurs og praktisk erfaring ved utførelse av 

slike oppdrag. Da opererer han både som driftsingeniør, det vil si fremskaffer utstyr, 

tilrettelegger og leder arbeidene, i tillegg til at han aktivt deltar i selve produksjonen 

på prosjektene. I sin iver etter å synliggjøre ES i markedet påtar han seg små injeksjonsoppdrag 

utenom vanlig arbeidstid når kundene etterspør. Dette synes han er 

nødvendig for å vise vår kompetanse og fleksibilitet. David gjennomfører for tiden 

Skanskas ledelsesutviklingskurs Lis II og fullfører i september 2011. 

For å oppdatere våre fagarbeidere på nye metoder og materialer innen injeksjon 

vil vi ha tett kontakt med leverandører. Dette vil føre til kursing etter hvert som 

behovet melder seg. 

Ledig kapasitet innen injeksjon 

Injeksjonsoppdrag ligger under rehabiliteringsavdelingen. Ikke alle av avdelingens 

aktiviteter kan utføres vintertid, derfor er det nyttig å ha alternativer som ikke 

er avhengige av vær og temperatur. Injeksjon er nettopp et slikt alternativ. 

Derfor jobbes det nå aktivt med å få frem budskapet: Entreprenørservice utfører 

injeksjonsarbeider. 

Godt samarbeid med våre erfarne fagarbeidere ute på prosjektene, nevnes kan 

Svartisen og Rosenkrantzgate, Oslo, bidrar til gode resultater og at vi opprettholder 

vårt gode navn og rykte som spesialister, også innen injeksjon. David ser lyst på 

fremtiden innen dette fagområdet og jobber iherdig med å skaffe nye oppdrag. 

Ann K. 

Ny betongsprøyterigg 

Helt ubrukt og uten en skramme ankom 

riggen verkstedet vårt, en flunkende 

ny betongsprøyterigg, modell 

Meyco Potenza, fra Sveits. ESposten 

ble invitert på befaring, det er stas 

hver gang vi får en ny maskin. Denne 

riggen har vi leid i påvente av at den 

vi har bestilt, som er nokså identisk 

til denne, kan leveres, noe vi håper vil 

skje i løpet av sommeren. 

Før riggen ankom var fem ansatte 

på et tre dagers kurs hos BASF/Meyco 

i Zürich. Bruk og vedlikehold ble 

gjennomgått. 

− Et meget matnyttig kurs, forteller 

Bjørn Kristoffersen, en av 

deltakerne. Det var dyktige folk som 

underviste. Vi fikk være med på oppstart, 

igangkjøring og innstillinger av 

trykk og mengde på hydraulikk, pluss 

bruk og vedlikehold. Det var mange 

detaljer å sette seg inn i. Alt gikk på 

engelsk, teknisk sådan, det hjalp at vi 

var fem som kunne støtte hverandre 

når språkkunnskapene ikke strakk til. 

Dette er en rigg i mellomklassen, et 

supplement til de øvrige riggene vi har. 

Den er tenkt benyttet i tunneler med 

lite tverrsnitt, AMV-riggene våre blir 

for store. Hytten, som ikke er lukket, 

benyttes kun under forflytning internt 

på anlegget, maks fart er 25 km/t. Ved 

flytt fra anlegg til anlegg må den transporteres 

på maskinhenger eller tralle. 

Ved sprøyting står man på sålen 

og betjener rigger via radiokontroll. 

Operatørene må bruke friskluftmaske. 

Riggen skal kun benyttes ved små 

produksjoner, 1 – 3 lass betong er 

Prøveprosjekt på Rud 

nok. Første anlegg er et kraftverk i 

Høyanger, operatører er Anders Olsson 

og Pondus Lindholm. Etter 40 timers 

produksjon meldes det at den fungerer 

utmerket. Små justeringer måtte gjøres 

i oppstarten, ellers alt OK. 

Ann K. 


Den 

nyeste 

sprøytebetongriggen,Meycoriggen. 

NGI har hatt et prøveprosjekt i bakgården vår på 

Rud. Det skal lages et fundament på sjøbunnen 

for en oljeinstallasjon. I den forbindelse trengte 

de å teste ut forskjellige blandinger av betong. 

På forhånd hadde de laget en form i pleksiglass, 

slik at de enkelt kunne studere hvordan betongblandingen 

oppførte seg når den ble helt oppi 

formen. Prosjektet pågikk noen dager og vi er ikke 

kjent med resultatet. 

I bakgården på Rud er det satt opp et telt som 

benyttes til praktiske øvelser/demonstrasjoner av 

utstyr etc. NGI fikk benytte teltet, i tillegg fikk de 

låne blandeutstyr, pumper og annet de trengte. 

Tor Inge Holmvik og Jon Petter Stangnes var 

behjelpelige som håndlangere. 

Ann K. 

Fra forsøksteltet i bakgården på Rud. 

Folk fra NGI og medhjelpere fra ES.

Kongshavn container havneprosjekt 

Tilgjengelige kart gir ikke tilstrekkelig informasjon om grunnforholdene. Derfor utføres nå 

kartlegging av sjøbunnen før store utvidelser av containerhavneområdet i Oslo. 

Kongshavn er et særegent natur- og 

kulturområde innunder Ekebergåsen i 

Oslo. Nå er området blitt innlemmet i 

containerhavneprosjektet Sydhavna. All 

bebyggelse i Kongshavn skal rives for 

å bedre ankomst til havneområdet, som 

man forventer skal ta imot ca. 10.000 

kjøretøyer i døgnet. Det er ukjent hvor 

gammel nåværende bebyggelsen er, 

men det antas at det eldste huset er 

fra 1700-tallet. Området har også en 

enestående jettegryte og er kjent for sin 

særegne flora. Spesielt interesserte har 

jobbet for vern av området, men ikke 

vunnet frem. Utvidelse av kaiområdet i 

hovedstaden tvinger seg frem og gamle 

kulturminner må vike. 

Grunn- og miljøundersøkelser 

For å få en oversikt over fundamente- 

ringsbehovet for de nye kaiene er det 

bestilt grunn- og miljøundersøkelser 

av sjøbunnen og disse arbeidene 

utføres av Entreprenørservice. I 

utgangspunktet er det bestilt boring 

av 91 hull, ett antall som kan justeres 

etter behov. Hullenes lengde varierer 

mellom 38 og 68 m. Boring på land 

foretas stort sett på eksisterende 

kaiområde, mens boring i sjø foretas 

fra flåte. 

Havnevesenet, som disponerer 

området, leier ut deler av det til bl.a. 

Bring og Wilhelmsen. Dette medfører 

stor aktivitet på kaiområdet 

hele dagen. Containere i store stabler 

dominerer området, mens svære 

trucker tar imot nye eller laster opp 

andre for videre transport på store 

trailere. Her må man virkelig følge 

med hvor man beveger seg. Når et 

nytt hull skal bores avsperres punktet 

ved hjelp av varselkjegler med 

blinklys og sperrebånd i mellom. 

Borepunktene er merket av på kaiens 

asfaltdekke, men noen ganger er 

disse skjult pga containere, det krever 

en del tilpasning under veis. I det 

verste tilfellet måtte 30 containere 

flyttes for å finne punktet. Men bare 

ES varsler i god tid går disse flyttene 

uten problemer, havnearbeiderne har 

vært utrolig greie å jobbe sammen 

med. Boring i helgene har vært svært 

gunstig, da er det ingen trafikk i 

kaiområdet. 

Internt samarbeid 

Fra fundamenteringsavdelingen stiller 

Dag Dalen og Yosef Zedan. Dag borer 

og setter foringsrør. Til å begynne 

med benyttet han topphammerboring, 

men da fyllingene ble ekstra dype 

og avstanden til fjell stor, gikk han 

over til senkboring. Denne metoden 

har kraftigere slag nede på krona og 

har bedre gjennomslagskraft i faste 

masser. Yosef sveiser rørene og gir 

Dag en håndstrekning når det trengs. 

De sies at Dag er som en sol bare han 

får bore, da er alt greit. 

I noen av hullene skal det monteres 

poretrykksmålere, det utføres når 

foringsrøret er på plass. Ved hjelp 

av en diamantborerigg settes det 

ned en casing i foringsrøret. Neste 

skritt utføres av Vegard Haugen og 

John Petter Stangnes fra boreavdelingen. 

Med en geotec-rigg presses 

poretrykksmåleren ned i fyllingen. 

Måleren er fylt med vann, i tillegg 

er den en følsom, liten innretning. 

For å holde på vannet og gi beskyttelse 

mot partikler fra fyllingen, 

trer de på et kondom, en løsning 

som fungerer helt perfekt. Måleren 

skal presses ned totalt tre nivåer. På 

hvert nivå leses av trykket på grunnvannet, 

dette stadfester stabiliteten 

på fyllingen. Noen komplikasjoner 

inni mellom har det vært, bl.a. sliter 

riggen med å komme gjennom 

massene som er svært harde på 

grunn av stein fyllingen over. 

Remy André Børnes jobber også 

på dette prosjektet, han er kaptein 

på “Buster”, den lille aluminiumsbåten 

som frakter folk og utstyr ut 

til flåten. Men han bistår også ved 

andre aktiviteter, kjører teleskoptruck 

med firehjulsdrift, trenger det på 

isføret, hevder han. Remy André var 

med på Sørenga i fjor vinter. Det var 

en iskald fornøyelse det også, han 

kunne ønske disse prosjektene kom 

til utførelse på en annen årstid, om 

sommeren for eksempel. 

Værforholdene skaper problemer 

Det har vært en tøff vinter for denne 

type prosjekt, kaldt og snørikt. 

I en periode frøs flåten inne og riggen 

måtte heises på land med stor kran, 

det medførte en ukes stopp i arbeidene. 

I perioder viste gradestokken 

÷20º og lavere, da var det rett og slett 

for kaldt for utstyret og temmelig 

utrivelig for mannskapet. 

Til tross for hindringer under veis 

er arbeidene iht framdriftsplanen, 

men Havnevesenet ønsker nå forsering 

av arbeidene. Det betyr at det 

må settes inn ytterligere en flåte 

m/rigg. Flåter er vanskelig å oppdrive 

for tiden. De må leies, men 

alle virker utleid for tiden, anleggsleder 

Harald Solheim er på utkikk. 

Også på dette anlegget drømmer 

de om nye og moderne borerigger. 

En georigg og en senkborerigg står 

på ønskelisten, men de vet ikke om 

ønskene blir innfridd. Det er lov å 

drømme mens de venter. 


Ann K. 

Vegard Haugen 

presser poretrykksmålere 

ned i fyllingen 

med en geotecrigg. 

Til venstre: 

Boring i sjø på 

Kongshavn 

foretas fra 

denne flåten.

Store Stabekk 

Boring av sjakt 

Bærum kommune er oppdragsgiver for nytt avløpsanlegg mellom Skallum og Holtekilen, et 

anlegg for transport av overvann. De nye rørene legges i utgravde grøfter, men på ett spesielt 

område i traseen måtte en annen løsning velges. 

Tor Arild 

Skogheim i 

boregropa 

ved Store 

Stabekk. 

22 posten 

Det aktuelle området er nemlig fredet. 

Alle må være ytterst forsiktige med 

alt de foretar seg her, selv det å gå 

på området er ikke tillatt. Her står en 

bygning, en av de såkalte Grinibrakkene 

fra krigens dager, pluss noen 

verne verdige trær. Å grave en grøft til 

avløps anlegget var utelukket, alternativ 

løsning ble å legge rørene i en sjakt. 

Sjakt – alternativ til grøft 

Arbeidene ble påbegynt i september 

2010. Boretraseen er nøye staket ut 

og må overholdes. Sjakten vil bli 

160 m lang og diameteren er 1,4 m. 

Boreavdelingen benytter Indau 90 

og Indau 60 til boringen. Først ble 

det boret et pilotboret, diameter 280 

mm, opprømming til 1,4 m pågikk da 

ESposten var innom. 

For å stabilisere fjellet i boretraseen 

under opprømming ble det 

nødvendig å injisere grunnen over 

hulltraseen. Totalt ble det boret 77 

hull med topphammerboring og 

foringsrør til fjell, hullene ble injisert 

i etterkant. For å unngå at injeksjonsmassene 

trengte inn i pilothullet, ble 

hullet støpt igjen før injeksjon. Operasjonen 

ble utført etter prosedyre fra 

konsulenten, som ble meget fornøyd 

med innsatsen. Under arbeidene oppstod 

det lekkasje fra kloakkrørene i 

nærheten. Hele boregropen ble fylt 

med kloakk. Kloakkrørene måtte 

legges om og alt utstyr i boregropen 

måtte spyles grundig. Heldigvis ble 

ingen syke, men på grunn av dette må 

kjørebua/operatørcontainer skiftes ut 

når arbeidene er fullført. 

Litt lenger ned i avløpstraseen 

borer ES en annen sjakt, den er ikke 

så lang, ca. 20 m. Sjakten har utløp i 

en tunnel med samme diameter. Via 

tunnelen ledes vannet ut i Oslofjorden 

hvor det ender sin ferd. 

God utnyttelse av ressursene 

Fast på prosjektet fra boreavdelingen 

er Svenn Erik Solheim, Knut 

Magne Olsen og Tor Arild Skogheim. 

Anleggsleder Harald Solheim synes 

det er et poeng å utnytte de ressurser 

selskapet rår over. Derfor ble det i en 

stille periode for andre aktiviteter lånt 

folk fra fundamenteringsavdelingen 

til arbeidene over boretraseen. 

Injeksjonsarbeidene var ikke planlagte 

og dukket opp som ekstraarbeid. 

Framdriftsplanen måtte justeres. I tillegg 

har det vært litt plunder med maskinene, 

som begynner å bli både slitne 

og gamle. Nye deler er ikke lenger lett 

å fremskaffe. For å ta igjen forsinkelsene 

søker de om tillatelse til å jobbe 

enkelte helger. De kunne godt tenke 

seg å ferdigstille arbeidene til påske. 

– Her får vi naturlig trening 

mens vi jobber, forteller Tor Arild, 

vi trenger ikke medlemskap på noe 

treningssenter. Utstyr er opptatt på 

annet hold, og her må vi grave ut 

borekakset for hånd. Vi er ikke ungdommer 

lengre, men vi holder oss 

sterke og sunne av slikt arbeid, selv 

om vi både røyker og drikker etter 

gammel omskrift på fritiden. 

Men anleggsleder Harald Solheim 

skyter inn at de skal prøve å spyle ut 

massene til utslagsgrop, han vil prøve 

å skåne gutta for tungt slit, det hører 

fortiden til. Han leder gutta på en rolig 

og stø måte, lar seg ikke stresse, gjør så 

godt han kan og så får det blir med det. 

Dette er folk som har vært i 

bransjen en god stund. Et liv uten å 

være på anlegg er vanskelig å tenke 

seg, de blir rastløse når de er for mye 

hjemme. De treffer mange mennesker 

når de reiser rundt fra prosjekt til prosjekt, 

anleggslivet er sosialt og godt 

for oss, synes noen av gamlekara, 

som internt i ES går under betegnelsen 

de siste rallarer. 

Kaks – en utfordring 

Vi kjører rundt til utslagsgropen. 

I dag har det samlet seg en del vann i 

gropa etter spyling av borekaks med 

høytrykksspyler. Ufordrende å fjerne 

kaks i horisontale hull. Gropen er delt 

i to, på den ene siden samles kakset, 

på den andre siden vannet. Vannet blir 

ført videre til en form for renseanlegg 

før det slippes ut på kommunalt avløpsnett. 

Tilgang til gropen er via en 

oppbygd plattform med rekkverk. 

Snart er arbeidene her fullført. 

Meldinger om nye oppdrag for boreavdelingen 

tikker inn. Så fint at gutta 

kan gå rett fra ett prosjekt til ett nytt. 

I tillegg er det vårtegn i lufta og 

påskeferien nærmer seg. Våre fagarbeidere 

går lysere tider i møte. 

Ann K. 

Didrik Herlofson var med på arbeidene ved Svartisen kraftverk. 

Svartisen kraftverk 

Første byggetrinn ved Svartisen 

kraftverk var ferdig I 1993. Kraftverket 

har Norges største aggregat på 

350 MW. 

Kraftverket ligger ved Holandsfjorden 

under Svartisen rett syd for 

Glomfjord. Det er flere kraftverk i 

området, det eldste fra 1920-tallet. 

Av denne grunn finner man også 

kraftkrevende industri som produksjon 

av kunstgjødsel og wafere til 

solcellepaneler i Glomfjord. 

I 2006 besluttet Statkraft å 

utvide Svartisen kraftverk med et 

nytt aggregat på 250 MW. Under 

ut prøvingen av det nye aggregatet ble 

det oppdaget vannlekkasjer i området 

rundt den nye turbinen/sugerøret. 

Injeksjonsansvarlig på prosjektet, 

David Brown og mannskap dro 

opp over for å stoppe lekkasjen med 

injeksjon av microsement. 

Injeksjon 

Jobben ble utført ved at man kjerneboret 

hull gjennom 20 m fjell og betong. 

Borekjernene og vanntapsmålinger 

ga et godt bilde av hvor lekkasjene 

kom fra. Microsement ble injisert på 

flere nivåer i borehullene. Et stykke ut 

i arbeidet ble det oppdaget at noe av 

sementen rant ut i sugerøret, røret som 

leder vannet fra turbinen og ut i fjorden. 

I samråd med Statkraft ble det besluttet 

å tette sugerøret også fra innsiden med 

injeksjon av polyuretan. Dette var en 

utvidelse av jobbomfanget, men ble 

fullført i løpet av et par dager. 

Etter 3 uker viste boreprøver at 

injeksjonen hadde fungert og arbeidene 

ble avsluttet. Det endelige svaret vil 

man imidlertid først få når vann slippes 

gjennom systemet til våren. 

David Brown 

Driftsingeniør 

posten 23

Mørtelkurs 

For å heve kompetansen og friske opp i gammel kunnskap, ble det 

arrangert et mørtelkurs for fundamenteringsavdelingen på Rud den 

15. desember 2010. Avdelingen benytter mørtel ved gysing av stag 

og setting av stålkjernepeler. Målet var at alle som driver med disse 

aktivitetene skulle delta og bli flinkere til å blande sammen god mørtel. 

Ca. 20 personer deltok denne gangen, muligens blir det et nytt 

kurs senere for de som ikke kunne bli med denne gangen. 

Kurset hadde en teoretisk og en praktisk del. Berit G. Petersen 

fra rehabiliteringsavdelingen gikk gjennom teorien bak mørtel, dvs. 

sementtyper, tilsetningsstoffer, betydningen av vann-sement-forhold 

m.m. Stig Rune Magnor fulgte opp ved å gå igjennom hva slag 

utstyr som er tilgjengelig i ES. Siste halvdel av dagen gikk de ut og 

prøvde utstyret. Blant annet ble det sett på forskjellen mellom 

BG-mixer og kolloidkvern med fullt utstyr. 

John Petter Holtmon, Harald Olsen og Rolf Holtmon stod for 

planlegging av dagen. 

Ann K. 

Informasjonsmøte F-avd. 

Første arbeidsdag etter nyttår inviterte Hallvard Sindre ansatte i 

F-avdelingen til allmøte angående arbeidstidsordning. Fundamenteringsavdelingen 

har på prøve ny arbeidstidsordning fra nyttår. Mandag 

til torsdag skal det jobbes fra kl. 07.00 til 17.00, torsdag til kl. 16.30 

og fredag fri. Kun én matpause i løpet av dagen og den skal være 

kl. 11.30. På denne måten blir arbeidstiden samkjørt med arbeidstiden 

på verksted & lager. Ordningen vil vare frem til påske, så skal den 

evalueres. Så langt er tilbakemeldingene positive fra de som pendler, 

mens de som kan reise hjem hver kveld ikke er like fornøyde. 

Ann K. 

Julelunsj 

Torsdag 23. desember ble den tradisjonelle julelunsjen avholdt i 

kantina. Vi var 39 personer til bords, en av dem var styreformannen, 

Hanna Rachel Broch, pluss flere av våre pensjonister. God julemat 

og tilhørende drikke ble servert, tradisjonelle julesanger ble sunget 

og Steinar Myhre oppsummerte året som snart var omme. Dette 

innledet en velfortjent juleferie som vi lenge hadde gledet oss til. 

Ann K. 

24 posten 

HMS 

Firmabil 

Olav Gjerskvål 

Bruk av firmabil 

De vil bli sendt ut brev til alle om firmaets biler og 

skjema med regler for bruk av anleggsbiler. 

Skjemaet sendes ut i to eksemplarer og skal fylles 

ut og undertegnes. Ett eksemplar sendes tilbake til 

kontoret og ett beholdes av den ansatte. 

Firmabil, beskatning og kjørebok 

Skattemyndighetene har gjennomført aksjoner 

mot bruk av firmabiler som brukes til privatkjøring. 

Det gjelder for kjøring mellom hjem og fast 

arbeidssted og kjøring i fritiden. 

Den eneste måten å dokumentere at bilen kun blir 

brukt til arbeidskjøring, og for at firma skal ha 

oversikt over bruk av bilen, er å føre kjørebok over 

kjørte km. Kjørebok kan fås ved å kontakte Stig 

Rune Magnor eller Olav Gjerskvål. 

Dieselkort 

For å hindre misbruk og at kort forsvinner har 

firmaet et to-kort system for fylling av drivstoff. 

Dette består av to kort. Ett tilhører bilen og skal 

ligge fast i bilen. Det andre er et personlig kort 

med PIN kode, som skal oppbevares på et sikkert 

sted og bare brukes av den personen som kortet 

er utstedt på. 

Kurs/kompetanse bevis 

I slutten av februar i år ble det sendt ut brev 

til alle fagarbeidere med oversikt over kurs og 

kompetanse bevis som firmaet har registrert på hver 

og en. Meningen var at dere skulle kontrollere om 

alle bevisene som er registrert på dere stemmer, og 

at eventuelle manglende bevis skulle kopieres og 

sendes inn så vi får oppdatert registeret i portalen. 

Har dere problemer med å kopiere, ta det med 

papirene til Rud og vi kopiere her. Alle kurs og 

kompetansebevis blir lagt inn i portalen så vi får 

oversikt over hvem som har hva. 

I mange tilfeller blir kurs og kompetansebevis 

sendt hjem til deltakerne etter endt kurs og da får 

ikke vi kopier. Firmaet har plikt til å gi opplæring 

og kunne dokumentere det for hver enkelt, derfor 

er dette viktig. 

Husk at vi på kontoret kan hjelpe dere med 

kopiering hvis det er vanskelig for deg. 

HMS årsrapport 2010 RUH avdelinger 

Nr Beskrivelse Antall 

1 Skader med fravær 3 

2 Totalt ant. skader 5 

3 Sykefravær 8 % 

4 H1 verdi 14,9 

5 H2 verdi 24,8 

6 Alvorlighetsgrad, skader 3,4 

7 RUH rapporter 131 

8 SJA rapporter 30 

9 Ledelsesinspeksjoner 26 

10 Saker rapportert i Synergi 195 

De oftest forekommende hendelser i 2010 

Maskiner, utstyr feil, mangler 21 

Ras, fallende gjenstander 12 

Verneutstyr, mangler, feil 12 

Glatt, uryddig underlag, person glir tråkker feil 12 

Sprut ansikt, øyeskader 9 

Brann 8 

Arbeidsplass, orden, ryddighet, lysforhold 7 

Hendelse menneske, maskin, bil 6 

Oljesøl, lekkasjer, ytre miljø 5 

Røyk, gass, dårlig luft 4 

Klem, slag, stikkskader 3 

Kollisjon, påkjørsel, bil, maskin, utstyr 3 

Vær, is, snø, vind, regn 3 

Ureglementert arbeidsoperasjon 2 

Løfteoperasjoner 1 

Oversvømmelse, drukning 1 

Elektrisk, anlegg, fordelingskap, kabler 1 

Sikker jobb analyser avdelinger 

Mnd. 

Bavd 

F- 

avd 

Ravd 

Savd 

Verksted 

Lager Sentr. Virkelig rap- 

Adm. portering 

Akk virkelig 

rapportering 

Målet: 3 

RuH/ 

årsverk 

Akkumulertmålsetning 

Jan 5 3 0 0 2 0 1 11 11 16 16 

Feb 2 6 0 0 3 0 1 12 23 16 32 

Mar 0 3 0 0 3 0 0 6 29 18 50 

Apr 5 2 0 6 2 0 0 15 44 18 68 

Mai 0 4 0 0 3 0 1 8 52 18 86 

Jun 1 1 0 1 0 2 0 5 57 16 102 

Jul 14 2 0 0 0 0 0 16 73 10 112 

Aug 5 1 1 0 0 0 0 7 80 16 128 

Sep 2 0 2 0 1 0 0 5 85 18 146 

Okt 9 4 0 7 0 1 0 21 106 18 164 

Nov 4 1 0 0 6 0 0 11 117 18 182 

Des 1 5 0 1 5 0 0 12 129 18 200 

TOT 48 32 3 15 25 3 3 129 129 200 200 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Maskiner, utstyr feil, mangler 

Mest inntrufne hendelser 2010 

Ras, fallende gjenstander 

B-avd F-avd R-avd S-avd Verksted Lager Totalt 

Jan 0 0 0 0 0 0 

Feb 0 3 0 0 0 0 3 

Mar 0 4 0 0 0 0 4 

Apr 0 2 0 0 0 0 2 

Mai 0 1 0 0 0 0 1 

Jun 1 2 0 0 0 0 3 

Jul 1 1 0 0 0 0 2 

Aug 0 1 0 0 0 0 1 

Sep 1 3 0 0 1 0 4 

Okt 3 2 0 0 0 0 5 

Nov 1 2 0 0 0 0 3 

Des 0 1 0 0 0 0 1 

TOT 7 22 0 0 1 0 30 

Mest inntrufne hendelser 2010 

Verneutstyr, mangler, feil 

Glatt uryd.underl.person glir tråkker feil 

Sprut ansikt, øyeskader 

Brann 

Arb.plass, orden,ryddighet, lysforhold 

Oljesøl, lekkasjer, ytre miljø 

Hendelse menneske, maskin, bil 

Røyk, gass, dårlig luft 

Ledelsesinspeksjoner – Avdelinger 

Klem, slag, stikkskader 

Kollisjon,påkjørsel, bil,maskin,utstyr 

Vær, is, snø, vind, regn 

Avd Utført av Ant 

B Frode T. Olsen / Trond Øiseth 15 

F Hallvard Sindre / John Petter Holtmon / Steinar Myhre 8 

S Jan Erik Hetlebakke 1 

V S.R. Magnor 2 

Totalt 26 

Påbud om bruk av øyevern og hansker på Skanskas prosjekter 

Det blir innført påbud om bruk av øyevern og hansker på alle 

Skanskas prosjekter fra 1. juni 2011. Dette gjelder for alle som 

jobber og oppholder seg på prosjektet. I perioden 2008-2010 

utgjorde øyeskader 13 % og håndskader 30 % av alle personskader 

i Skanska. 

I Entreprenørservice hadde vi, inkludert underentreprenører, 

i samme periode fire øyeskader og seks finger- og håndskader. 

Øyeskader utgjorde 24 % og hånd- og fingerskader 35 % av alle 

personskader i ES fra 2008 – 2010. 

Mange av disse skadene kunne vært unngått med riktig bruk 

av hansker og vernebriller. Samtidig vet vi at øyner og hender er 

helt avgjørende i alt arbeid i Skanska og Entreprenørservice. Dette 

er bakgrunnen for at ledelsen har besluttet å innføre påbud om at 

øyevern og hansker skal være en del av standard arbeidsantrekk. 

Datterselskapene må forholde seg til Skanskas regler på 

Skanskas prosjekter som andre underentreprenører. I Skanskakonsernet 

må hvert selskaps ledergruppe / AMU avgjøre om 

de samme regler for øyevern og hansker skal gjelde på deres 

prosjekter. Det betyr at for Entreprenørservice skal dette behandles 

i AMU, og det vil bli gjort på første AMU møte etter 1.juni. 

Olav Gjerskvål 

posten 25

Steinar Myhre går 

tilbake til Skanska 

Helt uventet kom meldingen, fra 

1. april går han over i en ny stilling. 

Han er ambisiøs og pågående, 

motiverer seg selv ved å sette nye 

og høyere mål. Nå venter stillingen 

som regionsdirektør hos vårt 

moderselskap. 

Fokus bør være på de som kommer, 

ikke på de som går, har Steinar 

Myhre (52) lært redaktøren, men 

det er da ganske spesielt at vi skal 

få ny direktør. Vi kan ikke la en slik 

hendelse gå ubemerket hen. Han har 

alltid vært positiv til vår interne avis, 

ESposten, vi drister oss til å banke på 

døren og stille noen spørsmål. 

Varsel om direktørskifte ble en 

stor overraskelse for de ansatte. 

Utnevnelsen til regiondirektør kom 

uventet og brått for deg også, så vidt 

vi forstår. Men ærlig talt, var det med 

lett hjerte du takket ja til å forlate oss 

og akseptere en ny stilling? 

− Nei, det var det ikke, svarer 

Steinar oppriktig. Jeg har stortrivdes 

i Entreprenørservice, først og fremst 

på grunn av alle de fantastiske 

kollegaene. Kulturen og atmosfæren i 

E-service må oppleves for å skjønne 

den. Dere som jobber her skaper 

dette, de som kommer nye inn merker 

det med en gang og blir en del av det 

etter en kort stund. Sørg for at dere 

tar vare på dette og bring det videre. 

Så er det noe med å sitte i en lederjobb 

i 8 år og kanskje slippe andre til, 

med andre synspunkter og nye tanker. 

Det tror jeg kan være sundt. Når det 

gjelder min nye jobb er denne også 

meget spennende og jeg gleder meg til 

å ta fatt, det vil jeg gjerne understreke. 

Vel, vel, i ES himler vi ikke med 

øynene når ansatte forteller at de har 

25 ++ års ansiennitet, det er ganske 

vanlig her i gården. Du stiller med 

Steinar Myhre, litt vemodig å forlate ES, men gleder seg til ny jobb. 

8 år og 4 mnd., er ikke det litt pinglete 

i forhold til normalen hos oss? 

− Jo det blir litt puslete i forhold 

til de virkelige veteranene. Når det 

er sagt kan det jo være en trøst for de 

som ser for seg en noe kortere ansettelse 

enn 40 år. De kan trøste seg med 

at det kan være mulig å få til noe på 

kortere tid. Til tross for dette må jeg 

si at ett av høydepunktene i E-service 

var da Egil og Audun fikk tildelt sin 

Golden Hardhat på Management 

Meeting i Stocholm. 70 år gamle, 

45 år hver i selskapet og i full jobb. 

Det var en fantastisk stemning i festsalen 

og det var nok ikke bare jeg 

som måtte tørke en tåre da de ble kalt 

opp på scenen for å få sine utmerkelser. 

Det var vel fortjent og står for 

meg som et symbol på den lojalitet 

og pågangsmot som mange viser i 

selskapet. 

Sjokoman og kakemons, vi har 

prøvd å dekke alle behov. Spesialbehandling 

i kantina før andre har 

kommet seg ut av dyna har du fått. 

Vel, du har ikke vært kravstor, spist 

det du har fått servert. I perioder litt 

opptatt av formene, men det har gått 

fort over. Søthungeren har meldt seg 

igjen, og vi har villig hentet frem 

goder fra vårt sjokoladelager. 

Hvordan skal det gå med deg, det 

blir neppe slik i Skanska? 

− Jeg må rette deg litt, jeg er nok 

opptatt av både formen og formene 

hele tiden, jeg får det bare ikke til 

alltid. Jeg kan forsikre deg og alle 

andre at jeg prøver hele tiden, men 

så er det denne Grete i kantinen ..., 

med nybakte kaker, varme lunsjer og 

noe på lur hele tiden. Jeg er jo bare en 

mann, som Bjørn Eidsvåg synger. 

Du har vært engasjert på mange 

felt. Ditt engasjement har bl.a. inspirert 

ansatte til å starte bedrifts idrettslag i 

ES. Du var aktiv i starten, en skikkelig 

drivende frontfigur, fikk både tykke og 

tynne opp av kontorstolene. Du viste 

et skikkelig konkurranseinstingt, du 

gikk rundt i gangene her og pisket opp 

stemningen. Det ble et mål for mange 

“å slå” Steinar, skjønt det var svært 

vanskelig så mange skjulte krefter som 

du hadde. Så dalte ditt engasjement, 

du prioriterte andre interesser. Vi 

trenger slike “bulldosere” i selskapet, 

de skaper et levende miljø, de blir 

på drivere for menneskene rundt seg. 

Fra spøk til alvor, det har skjedd 

mange positive ting med ES i din 

periode. Først og fremst har du knyttet 

ES nærmere Skanska. Det til tider 

noe anstrengte forhold mellom “mor” 

og “datter” er blitt langt bedre. Du har 

også bidratt til å gjøre ES mer synlig 

i Skanska-konsernet, men også vektlagt 

at ES skal være et selvstendig, 

frittstående selskap og betjene kunder 

både i og utenfor konsernet. 

Hvilke effekter har dette gitt for ES 

og er du fornøyd med din innsats på 

dette området? 

− Først bedriftsidrettslaget; jeg har 

satt svært stor pris på dette og synes 

det har vært både spennende, sosialt 

og helsebringende. Jeg har dårlig samvittighet 

for at jeg ikke har vært mer 

med i det siste, men har måttet prioritere 

en av mine hobbyer som er meget 

tidkrevende. Å trene aktivt med sykkel 

samtidig som jeg skal være en aktiv 

rytter ble for tidkrevende. 

− Når det gjelder mitt fokus i 

E-service og resultatet av dette bør 

i grunnen dere bedømme. Jeg tror 

mine relasjoner har vært med å bidra 

i riktig retning. Vi har gjort en stor 

jobb for å opptre mer enhetlig og 

profesjonelt. Der synes jeg også vi 

har kommet et godt stykke i vei, men 

det er mer å gå på. Det må dere jobbe 

videre sammen med den nye ledelsen 

om. Dere får etter mitt syn en meget 

god leder gjennom Hallvard. Han har 

vært med å forme det som er i dag og 

er svært godt orientert om det som 

ligger foran av utfordringer og muligheter. 

Når det gjelder samarbeidet 

mellom Skanska og E-service burde 

alt ligge til rette for et godt samarbeid i 

tiden som kommer. Jeg blir lett å få tak 

i skulle dere trenge litt støtte. 

Du har arbeidet aktivt innen mange 

felt, men kanskje spesielt for å gjøre 

ES mer enhetlig og samkjørt. Du har 

også ivret for driftsavdelingenes prioriteringer, 

kontrahering og gjennomføring 

av prosjekter skulle stå i fokus. 

Har du fått gjennomført dine planer 

og synes du dine ideer og satsningsområder 

har gitt forventet resultat? 

− Ja, jeg synes det har gitt gode 

resultater. Selskapet er nå godt rustet 

for den nye satsingen frem mot 2015. 

Da skal E-service skinne som en 

nyslått 2-shilling og omsette for 530 

millioner med et resultat på (min.) 

30. Det kommer dere til å greie, sier 

Steinar entusiastisk. Jeg tror fortsatt 

at det blir avgjørende å fokusere på 

kontrahering og gjennomføring av 

prosjekter. Dette er kjernen og den 

virkelige lakkmustesten på det vi 

driver med. Alt vi gjør av satsinger og 

tiltak bør ha dette som mål da dette er 

sluttproduktet i vår virksomhet. 

Du har vært en synlig leder. Du 

har vært seriøs og alvorlig, du har 

vært raus og delaktig, mye skrømt og 

latter har du bidratt til. Hva tror du de 

ansatte i ES vil huske deg mest for? 

− Jeg blir nesten litt rørt av spørsmålet 

ditt. Hvis jeg kan huskes for det 

du nevner holder det lenge for meg. 

Jeg har sitert Olav Thon i en av mine 

ledere; “man skal ta seg selv svært 

uhøytidelig og sitt arbeide svært høytidelig”. 

Det prøver jeg å etterleve. 

Vi håper tiden i ES har vært lærerik 

og at du har fått utvidet dine kunnskaper 

både innenfor de fagområder 

vi opererer og ved din omgang med 

oss kollegaer. Utfordringer har du nok 

møtt hos oss, men forhåpentligvis også 

en del gode opplevelser som du kan ta 

med deg videre i livet. Helt ut av vår 

horisont forsvinner du vel neppe, vi 

regner nemlig med å ha deg på telefonen 

hver gang du trenger noen av de 

tjenester vi har å tilby. Vi er som kjent 

best på våre fagområder, og det har vi 

tenkt å fortsette med. 

Vi i ES ønsker deg lykke til med 

din nye jobb! 

Ann K. 

Steinar Myhre på besøk i Gulskogen. 

Steinar Myhre i Birken. 

Steinar Myhre fyller 50 år. 

26 posten posten 27

Dag Haug 

trente på 

å bestige 

seierspallen 

i tilfelle han 

skulle lykkes 

helt til topps, 

en trening 

som dessverre 

viste 

seg å være 

forgjeves. 

Til høyre 

i fint driv 

mens håpet 

ennå var 

tilstede. 

28 posten 

Marcialonga 29. januar 

Marcialonga er et skirenn i Italia vi 

hører omtalt i sportsrevyen på TV, det 

virker litt fjernt fra de aktiviteter vi bedriver 

i vårt bedriftsidrettslag. Men i år 

var det altså to deltakere fra ES, nemlig 

Dag Haug og Kay Grøtta. Det var 

annen gangs deltakelse for Dag Haug. 

Skirennet har to distanser, enten 

7 eller 4,5 mil og stilen er klassisk. 

Rennet er fulltegnet i løpet 

av sommeren, og i år var det 6.000 

påmeldte, rekordmange fra Norge. 

Rennet går nord i Italia, nærmere 

bestemt i Dolomittene og Val de 

Fiemme. Det går gjennom 13 små 

landsbyer og tettsteder, og deltakerne 

blir heiet frem av publikum 

langs store deler av løypa. Været var 

ganske vårlig, sett med norske øyne, 

derfor måtte løypa tidvis bestå av en 

smal stripe med kunstsnø. 

Deltakerne fra ES gikk begge den 

lengste etappen og resultatet ble: 

Dag Haug startet i klasse menn 

40 – 49 år og ble nr. 445. 

Kay Grøtta startet i klasse menn 

50 – 59 år og ble nr. 984. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne 

var meget positive. 

− En opplevelse som er verdt å ta med 

seg, sier Kay Grøtta svært godt fornøyd, 

skirennet var et minne for livet. 

De gode opplevelsene fra delta- 

Kay Grøtta gav alt han hadde, men kom inn på en 984. plass. Det viktigste er å delta. 

kerne har igjen inspirerte andre til også 

å vurdere skirenn og/eller sykkelritt i 

Italia. Allerede i mai går et ritt som har 

vekket interesse i ES. Turoperatører 

har spesialisert seg på 

et pakketilbud over en langhelg. 

Ganske fristende for ivrige mosjonister. 

Er dette noe for deg, meld din 

interesse til Kay Grøtta. Kanskje det 

blir en liten gruppe fra ES? 

Birkebeinerrennet 

19. mars 

Kay Grøtta, Magnus Langlien og Dag 

Haug er påmeldt. Som vanlig har det 

vært mye prat om treningsopplegget 

til de forskjellige før rennet. Kosthold 

hadde ikke så stor fokus, vanlig, 

sund mat fikk holde. Væskebalansen 

i kroppen skulle justeres, de hadde 

lært at å tisse sølv er flott, gull er skitt. 

Disse tre gutta pluss Bjørn Kristoffersen 

og Morten Berner har drevet felles 

ski trening i vinter på tirsdager. Nå, en 

knapp uke før rennet, er formen som 

den bør være, nemlig etter nedlagt innsats. 

I alle fall så er det for seint å gjøre 

noe med den nå. Lykke til! 

P.S. Like før ESposten gikk i trykken 

fikk vi inn følgende resultater: 

Dag Haug 3.51. 

Magnus Langlien 4.42 

Kay Grøtta 4.52 

D.S. 

Fellestrening 

Det har vært null respons på vårt ønske 

om flere aktive deltakere i vårt bedriftsidrettslag. 

Det er heller ikke kommet 

inn forslag til aktiviteter vi kan bedrive 

sammen. I 2010 mottok 23 ansatte 

økonomisk støtte til fysisk aktivitet fra 

bedriftsidrettslaget, så en del trening 

foregår uten at vi er direkte kjent med 

hva det går ut på. Det vi vet er at en del 

funksjonærer trener på treningssentra, 

sammen i små grupper eller hver for 

seg. Men etter påske starter fellestrening 

på sykkel fra Rud, en trening som 

passer alle, dvs. du trenger ikke være en 

supermosjonist for å delta. Det sosiale 

skal være i fokus på disse treningene. 

Sommerens aller første mål er 

Hallingrittet 19. juni. 4,5 mil langt, 

18 km på sti og 27 km på grusvei i 

flotte omgivelser på Golsfjellet. Andre 

ritt som er av interesse er Raumerrittet, 

Grenserittet, Vestmarkrittet og sikkert 

noen flere. 

Er dette noe du kan tenke deg å 

være med på så det er bare å melde din 

interesse til Kay Grøtta. Artig om vi 

kan være flere på samme ritt. 

Ann K. 

Endringer i 

pensjonsordningen 

Det viser seg at mange arbeidstakere 

har dårlig kjennskap til nytt regelverk 

om alderspensjon. At man etter 

fylte 62 år kan ha full arbeidsinntekt 

og samtidig motta alderspensjon og 

AFP er ikke alle inneforstått med, 

likeledes hvordan det nye begrepet 

levealder justering påvirker størrelsen 

på pensjonen, bare for å nevne noe. 

Det var derfor positivt at vi den 20.12. 

ble invitert til informasjonsmøte på 

Rud vedrørende endringer i pensjonsordningen 

og i selskapets seniorpolitikk. 

25 ansatte møtte frem, av de 

kun én fagarbeider. Informasjonen 

ble gitt av Per Jørgensen, ansvarlig for 

pensjoner i Skanska. 

Pensjon 

Det er ikke lett å orientere seg blant 

de mange begreper og forkortelser 

man møter når man ønsker å utvide 

sine kunnskaper om pensjon, det kan 

bl.a. være nyttig å skille mellom: 

AP = alderspensjon 

fra Folketrygden (fra 1967) 

AFP = avtalefestet pensjon fra NAV 

Tjenestepensjon = pensjon fra 

Skanskas pensjonskasse 

Av offentlige pensjonsordninger 

finnes det gammel ordning, overgangsordninger 

og ny ordning. Hva som 

gjelder for den enkelte avhenger av når 

man er født. Ny ordning gjelder først 

når 1963 kullet fyller 62 år. 

Endringer må til fordi dagens 

ordning er for kostbar og for lite 

fleksibel til den enkeltes behov. Et 

nyfødt barn i dag har en forventet 

levetid på 100 år. Antall yrkesaktive 

pr. pensjonist går ned, i 1967 var det 

3,9, i 2007 2,6 og i 2050 forventes 

1,8 yrkesaktiv pr. pensjonist. I 1967 

hadde vi i gjennomsnitt 44 år i 

arbeidslivet og 18 år som pensjonist. 

I 2001 var antall år i arbeidslivet gått 

ned til 35 og pensjonisttilværelsen 

varte i snitt i 26 år. 

Endringene skal gjøre pensjonssystemet 

mer bærekraftig, mer 

fleksibelt og mer rettferdig, og hovedmålet 

er å få oss til å jobbe lengre. 

Noen nye begrep: 

Levealderjustering = pensjonen 

justeres etter årskullets forventede 

levealder, vi må jobbe lenger for å 

opprettholde pensjonsnivået. 

Fleksibel pensjonsalder fra 

62 – 75 år = det skal lønne seg å 

jobbe etter 62 år, man skal kunne ta 

ut pensjon og jobbe videre parallelt 

uten avkortning, pensjonen kan tas ut 

gradert (20, 40, 50 60, 80 og 100 %). 

Delingstall = antall gjenstående 

leveår fra uttak av pensjon til 

forventet levealder. 

Ønsker du utfyllende informasjon 

er internett det beste alternativet og 

der kan du på en lettfattelig måte 

beregne total pensjon/AFP. 

Start med www.minpensjon.no. 

Her finnes linker til 

www.norskpensjon.no, en link 

til individuelle ordninger. 

Gå deretter til: www.nav.no 

og www.deterdinpensjon.no. 

Tjenestepensjon – Skanska 

Norge Konsernpensjonskasse 

Nytt av året er at du kan begynne 

å ta ut tjenestepensjon fra fylte 62 år, 

men det har konsekvenser. Den årlige 

pensjonen vil bli redusert ved tidlig 

uttak. Uttak fra 62 år vil medføre 

35-45 % lavere pensjon enn om du 

venter til 67 år. I tillegg vil du mangle 

5 års opptjening. 

Ny seniorpolitikk 

Ansatte kan fra 62 år inngå avtale 

om å jobbe i 80 % stilling med 

90 % lønn. Dette er en mulighet, 

ikke en rettighet. Krav: 

– Forutsetter at arbeidstaker er i 

100 % stilling ved inngåelse av 

avtalen 

– Seniorordningen må avtales med 

nærmeste leder og HR ansvarlig. 

– Partene må avtale hvordan 

avvikling av redusert stilling skal 

foregå. 

– Avtalen løper for ett år av gangen. 

Ann K 

posten 29

PERSONALIA 

Velkommen til oss! 

Knut Audun Askland (34) Valgte å 

komme tilbake til S-avdelingen 

1. januar. Han jobbet i R-/S-avdeling 

i perioden 2001-05, men sluttet fordi 

han som småbarnsforelder ønsket 

mer tid hjemme. Fikk seg jobb på 

hjemplassen, Åmli, og jobbet med 

veisikring. Arbeidet var imidlertid 

ganske sesongbetont og medførte en 

del permitteringer om vinteren. Han 

begynte å se seg om etter noe annet. 

Da han ble kjent med at 

S-avdelingen trengte folk tok han 

kontakt og fikk jobb. Knut Audun 

har erfaring fra betongrehabilitering 

og han har prøvd seg på sprøytebetong, 

men opplæring vil han 

få. Hans første prosjekt i ES ble 

Jondalen i Mauranger 

Knut Audun har overtatt et gårdsbruk 

etter foreldrene. En del av hans 

fritid de siste årene har gått med til 

oppussing. Han får likevel tid til en 

av sine ynglingsaktiviteter, nemlig 

jakt om høsten sammen med kona 

og sine to elghunder. 

Takk for innsatsen! 

Sigtryggur Benediktsson 

Steinar Myhre 

Mottatte besvarelser var helt riktige og vinneren 

ble trukket ut ved loddtrekning. 

Den heldige var: Karoline Grøtta. 

Gratulerer Karoline, gavekort bringes hjem til 

deg med bud. 

Fødselsdagshilsen 

Jubileum 

I tiden 01.01. – 01.04.11 

Dag Haug 5 år 

Sofie Evjen Kallar 5 år 

Takkekort fra ansatte 

LØSNING AV JULETRIM 2010 

I tiden 01.01. – 01.04.11 

Unni Grøtvedt 80 år 

Torleiv Johannessen 60 år 

Birger Holtet 60 år 

Orlando Tello 60 år 

Knut Thorsheim 50 år 

Kjære ES og kollegaer! 

Tusen takk for ES-kniven og gavekort 

jeg fikk til min 60 årsdag. Hyggelig å 

bli husket på. 

Vennlig hilsen Torleiv Johannessen 

Kjære ES og kollegaer! 

Takk for fine glass og for gavekortet 

jeg fikk til min 60 årsdag. Markering 

i lunsjen med varme ord og gode 

kaker satt jeg stor pris på. 

Vennlig hilsen Birger Holtet 

Billig langtidsparkering 

En sunnmøring kommer inn i en bank i 

Oslo og ber om å få et lån. Han sier at han 

skal sydover i Europa på forretningsreise 

i to uker og vil låne 5.000 kroner. 

Bankmannen sier banken trenger 

en form for sikkerhet for lånet, og 

sunn møringen gir han da nøklene og 

vognkortet til en splitter ny Mercedes 

som står parkert utenfor banken. Dette 

fungerer fint og banken aksepterer 

bilen som sikkerhet for lånet. 

Bankmannen og de andre i banken får 

seg alle en god latter på sunnmøringens 

bekostning, som bruker en Mercedes til 

1,8 mill. kroner som sikkerhet for et lån på 

5.000 kroner. Bankmannen kjører så bilen 

ned i bankens garasje og parkerer den der. 

To uker senere kommer sunnmøringen 

igjen og betaler tilbake de 

5.000 pluss rentene, 31 kroner. Bankmannen 

sier til sunnmøringen: 

− Vi er meget glade for at De ville 

låne hos oss, men vi er alle en smule 

forvirret. Mens De var bortreist sjekket 

vi Deres bakgrunn og oppdaget at De er 

mangemillionær. Det som forvirrer oss 

er at De behøvde å låne kr 5.000. 

Sunnmøringen svarer: 

− Kar elles i Oslo kan ei parkere bilen 

min i to veke for 31 kroner? 

Ann K. 

PÅSKEKRYSSORD 

Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 01.06.11. 

Premie for påskekryssord 2011: Gavekort pålydende kr 750,-. 

NB! Du behøver ikke være ansatt i ES eller være en av våre pensjonister for å sende inn en besvarelse. 

Leser du ESposten og synes vi har en OK konkurranse, så send inn en løsning og bli med i trekningen. 

Innsenders navn: 

30 posten posten 31

32 posten 

Morten Øverbø vannmeisler en bunnplate av betong på Tjuvholmen. 

posten 

ønsker alle en riktig god påske!

Vinteren slipper taket – nå kommer jobbene! - Entreprenørservice AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?