Her er menighetsblad nummer 3-2012. - Kirken i Alvdal - Den ...

den. Man ble opptatt av at folk skulle vite
hva de deltok i når de deltok i nattverden,
og følgelig ble nattverden knyttet til konfirmasjonen
slik at man fikk adgang til å delta i
nattverden først etter at man var konfirmert.
«Overhøringen» var eksaminasjon der konfirmantene
ble testet i bibelkunnskap, trosbekjennelse
og katekisme. I forbindelse med
reformasjonen utarbeidet Luther en stor og
en liten katekisme, pedagogiske hjelpemidler
til undervisning i kristen tro. Mange utarbeidet
sine katekismer etter Luthers tid, og
den kanskje mest brukte her i landet var Erik
Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet.»
Den inneholdt flere hundre spørsmål og svar
som konfirmantene skulle kunne utenat. For
å bli konfirmert måtte man delta i overhøringen
der presten gikk ned gjennom midtgangen
og spurte ut konfirmantene. Det var
en tid da presten skulle foreta katekisasjon i
forbindelse med prekenen, og det fantes en
lovbestemmelse som sa at presten ikke måtte
holde på (med katekisasjon og preken) mer
enn 1 time! Bestemmelsen indikerer kanskje
at det ikke var uvanlig å hold det gående
lenger
Mange kjenner kanskje uttrykket
«å bekrefte dåpsløftet/dåpen» brukt som
forklaring på hva konfirmasjon er – for ikke
å si VAR! I gammel tid skulle konfirmanten
med personlig håndtrykk bekrefte sin
tro overfor presten. Men det begynner å bli
VELDIG lenge siden!
I den katolske kirke er konfirmasjon
et sakrament. Det er konfirmasjonen IKKE
i den lutherske kirke, og ikke alle lutherske
kirker har konfirmasjon heller. Den kirkelige
handlingen er ikke noe «must» på lik
linje med f.eks. dåp. Historisk sett har konfirmasjonen
utviklet seg ved at elementer fra et
svært omfattende dåpsrituale er blitt løsrevet
og gitt en egen, selvstendig betydning.
I vår tid er adgangen til å delta i nattverden
løsrevet fra koplingen til konfirma-
sjon, slik at også betydelig yngre barn også
kan delta i nattverden. Dette er fordi man
ikke lenger opererer med et så intellektualistisk
trosbegrep med ensidig vekt på å forstå/
kunne forklare alt. Tro er mer enn å forstå!
Et annet kjent uttrykk i forbindelse med
konfirmasjon er «velkommen i de voksnes
rekker.» Uttrykket stammer fra en tid da det
var reelt: etter konfirmasjon kunne man gå
ut i lønnet arbeid – og faktisk få høyere lønn.
Var man konfirmert, kunne man gifte seg i
kirken osv. Slik er det heldigvis ikke i dag –
selv om en del ungdommer synes å tro at når
man er konfirmert, kan man gå på fest Men
sånn er det ikke, for adgang til offentlig fest
er knyttet til alder.
I dag er det ikke noen spesiell eller
sterk diskusjon om konfirmasjonen, men
på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av
1980-tallet var det en til dels heftig diskusjon
i kirken om hvorvidt man skulle beholde
konfirmasjonen i det hele tatt og hvordan
man eventuelt skulle forstå og å kunne forsvare
handlingen. Diskusjonen hadde også
en sammenheng med at man på den tida
utarbeidet en helt ny plan for konfirmantundervisningen.
Konfirmanter anno 2012.
På bispemøtet på Svalbard 11.-15. juni i år
vedtok biskopene en uttalelse om klimautfordringen,
og vi gjengir noe av den her:
«Bispemøtet har vært på Svalbard og opplevd
naturens storhet og sårbarhet. Arktis
er et barometer for klimaet på hele kloden.
De dramatiske klimaendringene er tydelige.
På denne reisen har vi fått bekreftet en bred
faglig enighet om at menneskenes forbruk
av fossilt brennstoff er medvirkende årsak til
disse endringene. Det haster med å redusere
verdens samlede klimautslipp.
Klimaendringene rammer verdens fattigste
hardest. De mest utsatte har minst ansvar
for dagens situasjon… De industrialiserte
landene må ta ansvar for å få utslippene drastisk
ned.
En ny internasjonal klimaavtale må på
plass. Mens vi venter på en slik avtale, må
Menighetsbladets økonomi – vil du støtte?
Det er vår oppfatning at veldig mange
synes det er både hyggelig og nyttig å få
menighetsbladet i postkassen. Slik det er
i dag utgis bladet fire ganger i året. Det er
tidkrevende å lage stoff til bladet, og det
er kostnader med trykking og utsendelse.
Dessverre klarer vi ikke å få regnskapet til
å balansere, utgivelsen av menighetsbladet
er et underskuddsforetakende. Til nå har
utgiftene blitt dekket inn av blomsterfondet.
Vi føler nok ikke at det er riktig
å bruke blomsterfondet til dette.
Vi i Soknerådet har et ønske om
å klare å utgi Menighetsbladet med fire
nummer i året fremover også, og ville
6 7
Norge bruke sine økonomiske og teknologiske
muligheter til å være et foregangsland.
Det var viktig at Stortinget 7. juni vedtok et
klimaforlik med en forpliktende og konkret
tiltakspakke. Bispemøtet mener at målsettingene
er for lite ambisiøse og er kritisk til
at Norge ikke tar en større del av utslippskuttene
hjemme. Kortsiktige nasjonale vinningshensyn
overskygger de langsiktige og
globale perspektivene. Vi må ta modigere
skritt enn det klimameldingen og klimaforliket
legger opp til.
Skaperverket er en gave fra Gud. Det
skal forvaltes og ikke forbrukes… Som en
del av skaperverket utgjør vi mennesker et
fellesskap der alle har rett til et trygt og verdig
liv. Det er vår moralske plikt å arbeide for
rettferdig fordeling…
gjerne ha klart å finansiere dette selv.
Den letteste måten å få til det på, er om
det kommer et lite bidrag fra dere lesere.
Om alle benytter giroen og gir et mindre
beløp, er det til stor hjelp.
Om vi kan få til dette, blir vi veldig
glad! Det beste av alt: dere vil fortsatt få
Menighetsbladet i postkassen, uten at vi
må ta midler fra Blomsterfondet.
På forhånd takk for støtten!
Med vennlig hilsen
Leder Alvdal Sokneråd
Marit Grøtting