Her er menighetsblad nummer 3-2012. - Kirken i Alvdal - Den ...

Alvdal Nr 3/2012 1
Årgang 60

I forbindelse med ettårsdagen for tragediene
i regjeringskvartalet og på Utøya er landets
menigheter oppfordret til å ha en minnemarkering
ved gudstjenesten søndag 22.
juli. Vi publiserer her noe av det tilsendte
materiell vi har fått i den sammenheng og
oppfordrer alle til gjerne å gjøre bruk av
«Fra dypet roper vi til deg, Herre. Gud, hør
oss når vi ber.
Vi rekker våre hender frem som tomme
skåler. Kom til oss, Gud, og gi oss liv fra kilder
utenfor oss selv.
Himmelske Far, vi kommer fram for deg
og ber for alle som mistet sine kjære og sitter
igjen med savn og sorg etter 22.juli 2011.
Vi ber for dem som overlevde udåden, men
som lever videre med skader på kropp og
sjel. Kom med fred og trygghet til alle som
kjemper med uro og angst. ….. Vi ber for din
kirke og menigheten her hos oss. Gjør oss til
medmennesker som kan lytte, lindre og lege.
Det ber vi deg om, Gud.
Alt godt til vårt og andres vel er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk, vår bare
kvist skal skyte knopp.
Gud, vi takker deg for de fellesskap du
har satt oss inn i. Takk for samhold i landet
vårt i dette vanskelige året, og for støtte og
omtanke fra andre folk og nasjoner. Takk for
alle de uttrykk som din kjærlighet har fått
mellom oss. Takk for roser, sanger, toner og
musikk. Vi takker/ber om/for….. .. Led oss
ved ditt ord og din visdom. Det ber vi deg
om, Gud.
Vi løfter våre hender opp i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern mot kalde
hjerters is og sne.
Forbønn
forbønnen nedenfor eller i alle fall stadig
be for de overlevende og etterlatte! Ett år
er ikke lang tid i «sorgens landskap,» og er
enda kortere etter slike ufattelig traumatiske
hendelser! Alle berørte kan stadig trenge vår
forbønn og omtanke!
Vi ber om at den varmen og omtanken
som har blitt vist dette året må prege fremtiden
i landet vårt og nå ut over landegrensene.
Se til alle i vår verden som daglig lever
med usikkerhet, frykt og fortvilelse. Vær ly
og vern for dem som er på flukt fra krig og
katastrofer. Vær nær hos dem som blir forfulgt
på grunn av tro og overbevisning. Vi ber
for/om……. Led folk og nasjoner til å leve i
fellesskap og fred. Det ber vi deg om, Gud.
La våre henders nakne tre få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt til legedom for
andres sår.
Rettferdige Gud, takk for rettsstat og
folkestyre. Takk for politiske partier og for
mennesker som lar seg engasjere for det gode.
Herre, gjør oss til redskap for din fred! La oss
bringe kjærlighet der hatet rår. Vi takker og
ber for vår konge, Harald, og hans hus, for
regjering og storting, og for alle med lederansvar
i landet vårt og kommunen vår. Hjelp
oss å stå sammen for frihet og rettferd og
verne om menneskets verd fra livets begynnelse
til livets slutt. Bevar oss fra ondskapens
gjerninger og før oss frem til det evige liv. Det
ber vi deg om, Gud.
Vi venter, efter smertens vår, din nådes
sommer. Og sorg og glede blir til vekst med
frukt vi ikke selv kan se.
Velsignet være dere som
gir brød i tomme hender
som bruker ord og gjerning slik
at fiender blir venner.
Velsignet være dere som
gir rom for fred og nåde:
ved milde ord og vennlig sinn
lar kjærligheten råde.
Alvdal Sokneråd har nå vedtatt
de nye gudstjenesteordningene.
Disse er sammen med
«lokal grunnordning» sendt
til Hamar Biskop til godkjenning.
Etter første gangs vedtak
ble forslagene lagt fram
på menighetsmøte søndag 17.
juni der det ikke kom noen spesielle
merknader, men enkelte
spørsmål. Etter andre gangs
vedtak ble så vedtakene videresendt.
De nye gudstjenestene og
«lokal grunnordning» er vedtatt
formelt innført fra og med
1. søndag i advent 2012, men sokneprest og
kantor er gitt frihet til å prøve ut ordningene
før den tid. Fra og med 7. oktober regner vi
med å starte opp. Ordningene er vedtatt å
gjelde for 2 år, for så å evalueres/justeres.
«Lokal grunnordning» er trykt opp og
Velsignet være dere!
Velsignet være dere som
selv åpner deres hender
for Herrens nåde som forblir
når dette livet ender.
Alteret i Alvdal kirke.
2 3
Velsignet være dere som
gir legedom og varme,
lar Herrens fred få leverom,
gir vennlighet mot harme.
Velsignet være dere som
på jorden feller tårer,
som venter på den da som gryr
da ingen lenger sårer.
Tekst av
Sven Aasmundtveit.
Fra salmebokforslaget
ligger i hylla i kirkens våpenhus, slik at alle
som vil, kan ta med seg et eksemplar.
I forbindelse med de nye gudstjenesteordningene
vil det bli trykt opp programmer
som da vil erstatte gudstjenesteheftene som
har vært brukt fram til da.

Lokal grunnordning
«Lokal grunnordning» inneholder forskjellige
bestemmelser angående antall gudstjenester,
steder for gudstjenester, forskjellige
forhold angående gudstjenestenes form og
innhold, om dåp m.m. Her vil vi nevne enkelte
ting.
Det skal holdes 52 gudstjenester årlig
i Alvdal sokn: noe færre enn i dag. Årlig
holdes det 2 gudstjenester i hver av kretsene
Plassen, Strømmen, Bellingmo og Egnund,
en om våren og en om høsten. For Egnund
holdes det en salmemesse samt familiegudstjeneste
julaften (i tillegg kommer gudstjenestene
Folldal er ansvarlig for i Egnund). I
Alvdal kirke holdes det ca 35-36 gudstjenester
hvorav 5 skal være «salmemesser.» Det
holdes 3-4 setermesser årlig, samt 1 gudstjeneste
årlig på Husantunet og 3 gudstjenester
på Solsida, hvorav 2 er nattverdgudstjenester.
Når ikke annet er bestemt, holdes gudstjenesten
som «høymesse.» I kretsene brukes
liturgien for «forenklet gudstjeneste uten
nattverd» unntatt når det er dåp. Da brukes
liturgien for «gudstjeneste uten nattverd.»
Normalt innledes gudstjenesten (i kirken)
som nå med klokkeringing, umiddelbart
etterfulgt av de tre bønneslagene, men dersom
forrettende liturg og kantor ønsker det,
kan man ha såkalt «forberedelse.» Det betyr
at MELLOM klokkeringing og de tre bønneslagene
kan liturg eller medliturg (klokker,
tekstleser e.l.) orientere om gudstjenesten,
f.eks. om hvilke musikere/sangere som medvirker,
hva som skal spilles, hvem som skal
døpes e.l. Her kan man også øve inn eventuelle
ukjente salmer.
Syndsbekjennelsen flyttes fra nåværende
plassering helt i starten av gudstjenesten, til
umiddelbart foran menighetens forbønn.
Trosbekjennelsen som skal brukes,
er normalt den nikenske trosbekjennelse,
unntatt ved dåp: da bruker vi den apostoliske
trosbkjennelsen= den vi bruker nå («Jeg tror
på Gud Fader den allmektige» osv)
Det er muligheter til å ha «evangelieprosesjon.»
Det vil si: liturg og tekstleser
(og eventuelt konfirmanter eller andre) går i
prosesjon ned i midtgangen og bærer Bibelen
med seg. Dagens evangelietekst leses fra
midtgangen eller ved globen. Prosesjonen
ned i midtgangen og tilbake igjen skjer under
sang.
Ved inngangsprosesjon og første salme
skal menigheten stå; man står også under
evangelieprosesjonen og lesningen av evangeliet
samt under siste salme, velsignelsen og
eventuell utgangsprosesjon. Man sitter ved
de to tekstlesningene før evangelielesningen.
Skal det være nattverd, bæres brød og vin inn
i inngangsprosesjonen dersom prosesjonen
består av flere enn liturg og medliturg.
Brødsbrytelse innføres som eget ledd, og det
brukes primært brød og ikke oblater som nå.
Brødsbrytelse symboliserer både at Kristi
legeme ble brutt ned i døden OG at som
kristne er vi del av det samme «legeme» =
kirken. Jfr. 1. Kor.12.
Fotografering
Det kan fotograferes ved inngangs- og utgangsprosesjon
og under salmer. For øvrig
må man vente til ETTER gudstjenestens
slutt. Det kan filmes fra galleriet.
Vi beholder Fadervår slik bønnen lyder i dag
(Fadervår, IKKE «Vår Far» m.m) og med
samme melodi som nå.
Inntil videre bruker vi gjeldende melodier til
Kyrie, Gloria og til nattverden.
Konfirmanter på Ringve.
Dette er tittelen på en artikkel om hva kirkelig
konfirmasjon er, hentet fra DNK`s
hjemmeside. I disse dager kan det være aktuelt
for mange å vurdere om man skal gå til
konfirmasjon, og om man skal velge kirkelig
eller borgerlig. Da er det greit å vite hva det
er man skal velge mellom! Vi har «sakset»
litt fra artikkelen med nevnte overskrift til
orientering.
«Konfirmasjonen er en forbønns- og
velsignelseshandling. I tidligere tider var
selve konfirmasjonshandlingen en offentlig
bekreftelse på at konfirmanten ville leve som
kristen.
Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling
som ikke forutsetter noen
bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet
«konfirmere» betyr «bekrefte.» I Den norske
kirke understrekes at det er Gud som
bekrefter sine løfter. Ved å delta i konfirmasjonstiden
kan den unge erfare, reflektere
4 5
rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet
til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten
blir det bedt for konfirmanten,
og kirken bekrefter at den unge er døpt
til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er
dåpen på samme måte som for trosopplæringen
for øvrig. Også unge som ikke er døpt, er
velkommen til å delta i konfirmasjonstiden.
Hvert år blir 1200-1400 døpt i løpet av konfirmasjonstiden
og kan dermed la seg konfirmere.
Dåpen er en forutsetning for å delta i
den avsluttende forbønnsgudstjenesten.»
Konfirmasjonen ble innført i Danmark/
Norge i 1736, 3 år før lov om folkeskole
kom. Bakgrunnen var bl.a. at danskekongen
var bekymret for hvordan det stod til
med kristendomskunnskapene i befolkningen.
Konfirmantundervisningen skulle sikre
at folk hadde et minstemål av kunnskaper.
Dette ble viktig også i forhold til nattver-

den. Man ble opptatt av at folk skulle vite
hva de deltok i når de deltok i nattverden,
og følgelig ble nattverden knyttet til konfirmasjonen
slik at man fikk adgang til å delta i
nattverden først etter at man var konfirmert.
«Overhøringen» var eksaminasjon der konfirmantene
ble testet i bibelkunnskap, trosbekjennelse
og katekisme. I forbindelse med
reformasjonen utarbeidet Luther en stor og
en liten katekisme, pedagogiske hjelpemidler
til undervisning i kristen tro. Mange utarbeidet
sine katekismer etter Luthers tid, og
den kanskje mest brukte her i landet var Erik
Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet.»
Den inneholdt flere hundre spørsmål og svar
som konfirmantene skulle kunne utenat. For
å bli konfirmert måtte man delta i overhøringen
der presten gikk ned gjennom midtgangen
og spurte ut konfirmantene. Det var
en tid da presten skulle foreta katekisasjon i
forbindelse med prekenen, og det fantes en
lovbestemmelse som sa at presten ikke måtte
holde på (med katekisasjon og preken) mer
enn 1 time! Bestemmelsen indikerer kanskje
at det ikke var uvanlig å hold det gående
lenger
Mange kjenner kanskje uttrykket
«å bekrefte dåpsløftet/dåpen» brukt som
forklaring på hva konfirmasjon er – for ikke
å si VAR! I gammel tid skulle konfirmanten
med personlig håndtrykk bekrefte sin
tro overfor presten. Men det begynner å bli
VELDIG lenge siden!
I den katolske kirke er konfirmasjon
et sakrament. Det er konfirmasjonen IKKE
i den lutherske kirke, og ikke alle lutherske
kirker har konfirmasjon heller. Den kirkelige
handlingen er ikke noe «must» på lik
linje med f.eks. dåp. Historisk sett har konfirmasjonen
utviklet seg ved at elementer fra et
svært omfattende dåpsrituale er blitt løsrevet
og gitt en egen, selvstendig betydning.
I vår tid er adgangen til å delta i nattverden
løsrevet fra koplingen til konfirma-
sjon, slik at også betydelig yngre barn også
kan delta i nattverden. Dette er fordi man
ikke lenger opererer med et så intellektualistisk
trosbegrep med ensidig vekt på å forstå/
kunne forklare alt. Tro er mer enn å forstå!
Et annet kjent uttrykk i forbindelse med
konfirmasjon er «velkommen i de voksnes
rekker.» Uttrykket stammer fra en tid da det
var reelt: etter konfirmasjon kunne man gå
ut i lønnet arbeid – og faktisk få høyere lønn.
Var man konfirmert, kunne man gifte seg i
kirken osv. Slik er det heldigvis ikke i dag –
selv om en del ungdommer synes å tro at når
man er konfirmert, kan man gå på fest Men
sånn er det ikke, for adgang til offentlig fest
er knyttet til alder.
I dag er det ikke noen spesiell eller
sterk diskusjon om konfirmasjonen, men
på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av
1980-tallet var det en til dels heftig diskusjon
i kirken om hvorvidt man skulle beholde
konfirmasjonen i det hele tatt og hvordan
man eventuelt skulle forstå og å kunne forsvare
handlingen. Diskusjonen hadde også
en sammenheng med at man på den tida
utarbeidet en helt ny plan for konfirmantundervisningen.
Konfirmanter anno 2012.
På bispemøtet på Svalbard 11.-15. juni i år
vedtok biskopene en uttalelse om klimautfordringen,
og vi gjengir noe av den her:
«Bispemøtet har vært på Svalbard og opplevd
naturens storhet og sårbarhet. Arktis
er et barometer for klimaet på hele kloden.
De dramatiske klimaendringene er tydelige.
På denne reisen har vi fått bekreftet en bred
faglig enighet om at menneskenes forbruk
av fossilt brennstoff er medvirkende årsak til
disse endringene. Det haster med å redusere
verdens samlede klimautslipp.
Klimaendringene rammer verdens fattigste
hardest. De mest utsatte har minst ansvar
for dagens situasjon… De industrialiserte
landene må ta ansvar for å få utslippene drastisk
ned.
En ny internasjonal klimaavtale må på
plass. Mens vi venter på en slik avtale, må
Menighetsbladets økonomi – vil du støtte?
Det er vår oppfatning at veldig mange
synes det er både hyggelig og nyttig å få
menighetsbladet i postkassen. Slik det er
i dag utgis bladet fire ganger i året. Det er
tidkrevende å lage stoff til bladet, og det
er kostnader med trykking og utsendelse.
Dessverre klarer vi ikke å få regnskapet til
å balansere, utgivelsen av menighetsbladet
er et underskuddsforetakende. Til nå har
utgiftene blitt dekket inn av blomsterfondet.
Vi føler nok ikke at det er riktig
å bruke blomsterfondet til dette.
Vi i Soknerådet har et ønske om
å klare å utgi Menighetsbladet med fire
nummer i året fremover også, og ville
6 7
Norge bruke sine økonomiske og teknologiske
muligheter til å være et foregangsland.
Det var viktig at Stortinget 7. juni vedtok et
klimaforlik med en forpliktende og konkret
tiltakspakke. Bispemøtet mener at målsettingene
er for lite ambisiøse og er kritisk til
at Norge ikke tar en større del av utslippskuttene
hjemme. Kortsiktige nasjonale vinningshensyn
overskygger de langsiktige og
globale perspektivene. Vi må ta modigere
skritt enn det klimameldingen og klimaforliket
legger opp til.
Skaperverket er en gave fra Gud. Det
skal forvaltes og ikke forbrukes… Som en
del av skaperverket utgjør vi mennesker et
fellesskap der alle har rett til et trygt og verdig
liv. Det er vår moralske plikt å arbeide for
rettferdig fordeling…
gjerne ha klart å finansiere dette selv.
Den letteste måten å få til det på, er om
det kommer et lite bidrag fra dere lesere.
Om alle benytter giroen og gir et mindre
beløp, er det til stor hjelp.
Om vi kan få til dette, blir vi veldig
glad! Det beste av alt: dere vil fortsatt få
Menighetsbladet i postkassen, uten at vi
må ta midler fra Blomsterfondet.
På forhånd takk for støtten!
Med vennlig hilsen
Leder Alvdal Sokneråd
Marit Grøtting

Høymesse Gudstjeneste uten
nattverd
Forenklet
gudstjeneste uten
nattverd
Forenklet
gudstjeneste med
nattverd
Klokkeringing Inngangssalme Inngangssalme Inngangssalme
(Samling) Inngangsord Inngangsord Inngangsord
Inngangssalme Samlingsbønn Samlingsbønn Samlingsbønn
Inngangsord Kyrie Gloria Gloria
Samlingsbønn Gloria Salme/hallelujavers Salme/hallelujavers
Kyrie 1.tekstlesning Evangelielesning Evangelielesning
Gloria Salme Preken Preken
Dagens bønn 2.tekstlesning Trosbekjennelse Trosbekjennelse
1.tekstlesning Salme Salme Salme
Bibelsk salme/
salme/stillhet
Evangelielesning Kunngjøringer Kunngjøringer
Syndsbekjennelse
2.tekstlesning Preken Syndsbekjennelse Forbønn
Ev.
evangelieprosesjon
med hallelujavers/
salme
Salme Forbønn Salme og ofring
Evangelielesning Kunngjøringer Fadervår Innledning til
prefasjon
Preken Syndsbekjennelse Ofring Prefasjon
Trosbekjennelse
hvis ikke dåp
Forbønn Velsignelse Sanctus
Salme Ofring Sendelse Bønn
Kunngjøringer Salme Utgangssalme Innstiftelsesord
Syndsbekjennelse Velsignelse Fadervår
Forbønn Sendelse Fredshilsen
Vi minnes de døde Postludium/
utgangssalme
Brødsbrytelse
Salme og ofring Agnus dei
Innledning til
prefasjon
Utdeling
Høymesse Gudstjeneste uten
nattverd
8 9
Forenklet
gudstjeneste uten
nattverd
Forenklet
gudstjeneste med
nattverd
Prefasjon Salme hvis
postludium
Sanctus Velsignelsen
Bønn Sendelse hvis
utgangssalme
Innstiftelsesord Postludium/
utgangssalme
Fadervår Sendelse hvis
postludium
Fredshilsen
Brødsbrytelse
Agnus dei
Utdeling
Salme hvis
postludium
Velsignelsen
Sendelse hvis
utgangssalme
Postludium/
utgangssalme
Sendelse hvis
postludium

Dåp på Plassen skole.
Over: Dåpsprosesjon på Plassen skole.
Klokker Jarle Bråten i forgrunnen.
T.v.: Kantor i Alvdal siden 1990:
May Synnøve Åvik.
Under: Kirkekaffe.
Når dette skrives, så har kirkene i Tynset
og Alvdal hatt felles daglig leder i ett halvt
år.
Noen har kanskje fått med seg at det har
hatt noen konsekvenser i form av at det
har kommet noen ukjente fjes i kirken i
Alvdal. Det de fleste sikkert har lagt merke
til, er at det er kommet inn en ny klokker
i begravelser i Alvdal kirke. Han heter Kai
Stein Gjelten og er ansatt som klokker på
Tynset. Noen ganger kolliderer gudstjenester
på Alvdal og Tynset og da har ”gammelklokkeren”
hatt noen gjesteopptredener. Jeg
håper imidlertid at det blir med det. Ellers er
det kommet en ny person på kirkekontoret
på Dalseggen på fredagene. Ola A. Næsteby
er ansatt som saksbehandler for prost og
fellesråd på Tynset og er dessuten min
stedfortreder. Så veldig fremmed skulle han
vel ikke være, siden han bor på Bellingmo.
Bellingmo er i det hele tatt sterkt representert
på kirkekontoret på Tynset med hele
to medarbeidere. Den andre er Lars Gustav
Moldstad.
Kirkekontoret på Dalseggen har vært oppe
3 dager for uken etter at samarbeidet startet.
Ola har som skrevet, vært der på fredagene
og selv har jeg vært der på onsdag og på
ettermiddagene på tirsdag. Dette er selvsagt
på papiret mindre åpningstid, men skal jeg
være ærlig, så blir vi ikke akkurat nedrent
av besøk på kontoret. Før var kontoret på
papiret åpent hele uken, men som noen
sikkert har opplevd, så var det ikke alltid
at jeg var der. Det blir gjerne slik med en
persons kontorer. Vi håper nå at dere i større
grad skal finne oss der, når det står at det er
åpent. Når det ikke er noen der, så er det
selvsagt mulig å henvende seg til kontoret
på Tynset. Det er åpent alle dager fra 10-14.
Det er også mulig å avtale møter med enten
10 11
meg eller Ola her på Alvdal de andre dagene.
Ola er også personen å henvende seg til i
forbindelse med dødsfall på Alvdal. Han har
ansvaret for bemanning av disse samt å finne
gravplass. Nå i juli og august har vi måttet
innskrenke åpningstiden til 1 dag i uken på
Alvdal. I disse månedene har det delvis bare
vært en administrativ ansatt på plass i samarbeidet.
En dag for uken er imidlertid mer
enn ingen dag i min ferieavvikling, noe som
ville vært situasjonen dersom vi ikke hadde
hatt samarbeidet. Jeg er i det hele tatt ganske
godt fornøyd med samarbeidet slik som det
har utviklet seg. Så fikk jeg også brukt en
Aukrust tegning av alvdølen Ludvig som ligger
innerst og tynsetingen Solan som ligger
ytterst i årsmeldingen for Tynset kirkelige
fellesråd!
Nå når Den norske kirke er i ferd med
å få på plass sin nye liturgi som Kari har
skrevet på annen plass her, så vil spørsmålet
innenfor kirken bli hvordan den skal organisere
seg i fremtiden når den ikke lengre er
en statskirke. Dette er det mange meninger
om og jeg har selvsagt også min mening.
Den 30. august er menighetsrådene i Nord-
Østerdal prosti invitert til Alvdal kirke for å
ha litt samlet tenkning om dette spørsmålet.
Konfliktlinjene går grovt sett på to punkter:
Skal prestene være lokalt ansatt, eller skal
de som i dag ha en annen arbeidsgiver enn
de øvrige kirkelige ansatte? Eventuelt skal
alle kirkelige ansatte ha sin arbeidsgiver på
Hamar?
Det andre spørsmålet er størrelsen på
den lokale arbeidsgiveren. Slik som det er
nå, så har vi lokale menighetsråd samt ett
kirkelig fellesråd i hver kommune. Dette
siste er den lokale arbeidsgiveren. Jeg mener
nok at dette kirkelige fellesrådet blir altfor
spinkelt til å ivareta de krevende oppgaver

som den lokale kirkeadministrasjonen skal
ivareta. Samarbeidet mellom Tynset og
Alvdal er en erkjennelse av dette. Det er
etter min mening bare et skritt på vegen,
siden Alvdal sokneråd og Tynset kirkelige
fellesråd ikke er slått sammen. Det betyr at
jeg som felles daglig leder må forholde meg
til to fellesråd og dermed to arbeidsgivere og
skrive saker for begge og iverksette vedtak
fra begge. Det skaper en mer komplisert
hverdag enn det som ville vært situasjonen
med bare ett fellesråd å forholde seg til.
Nytt av året er at det er gjort endringer i
gravferdsloven. Det lokale kirkelige fellesråd
har ansvar for administrasjon av gravplassen
eller kirkegården også i forhold til
andre trossamfunn. Dette er klart presisert i
den nye utgaven av gravferdsloven. Det skal
blant annet være et årlig møte med andre
trossamfunn i forhold til administrasjon av
gravplassen. Jeg og prosten i Nord-Østerdal
jobber med å få på plass et slikt møte for
hele Nord- Østerdal prosti. Det er imidlertid
litt utfordrende, siden det ikke er alle
trossamfunn som har lokale tillitsvalgte.
Flyttingen av redskapshuset på Alvdal
kirkegård er i sin sluttfase. Det vil frigjøre
noe plass som vil gi Alvdal tid til å planlegge
videre utviklingen av sin gravplass.
Jeg skriver Alvdal fordi dette er en sak som
angår alle, siden kirkegården er beregnet
på alle. Ett spørsmål vil være om man ser
for seg at det skal anlegges en ny gravplass
i tillegg til kirkegården eller om man skal
fokusere på utvidelse av den eksisterende
kirkegård på Steia. Selv om Alvdal sokneråd
sitter med det formelle ansvar her, så et
dette en diskusjon som hele lokalsamfunnet
og ikke minst Alvdal kommune bør
engasjere seg i. Dersom man skal anlegge en
ny gravplass i tillegg til Alvdal kirkegård, så
vil da også spørsmålet om plassering melde
seg på. Det er ikke gitt at det er naturlig at
Alvdal sokneråd skal stå i bresjen for et slikt
vedtak overfor innbyggerne i Alvdal, siden
Alvdal sokneråd hele tiden har gått inn for
at mesteparten av arealet på den gamle jernbanetomta
skulle legges ut til kirkegård. Jeg
registrerer da at Alvdal kommune var enige
i dette den gangen som arealet ble ervervet,
men at man seinere har kommet på andre
tanker.
SRK
18 personer har sagt seg villige til å være
forsangere ved gudstjenestene i kirken, og
det setter vi veldig stor pris på! De vil trolig
bli inndelt i grupper på 3, noe som betyr at
den enkelte ikke vil bli «bundet opp» altfor
mange søndager. Forhåpentligvis kan vi
på denne måten få bedre sang i kirken- at
forsangerne «drar» menigheten med seg!
De vil også gjøre god nytte for seg når nye
liturgiske melodier skal læres inn og åpner
for at vi kan nyttiggjøre oss av flere alternativer.
Det er stadig adgang til flere å melde
seg på – det er bare å ta kontakt med kantor
May Synnøve!
Tidlig i mai dro årets konfirmanter sammen
med prest og to foreldre til Trondheim med
omvisning i Nidarosdomen, erkebispegården
og på Ringve museum. Det var også muligheter
til å shoppe litt og farte litt rundt
sammen eller hver for seg før «gjengen»
samlet for til Tyholttårnet for å spise så mye
pizza som vi bare orket! Trondheimsbesøket
ble avsluttet med bowling før vi dro tilbake
til Alvdal. Det var en usedvanlig «behagelig»
forsamling å dra på tur med! Den forsamlingen
kan man jammen ta med seg på virkelig
langtur En spesiell takk rettes til våre
sjåfører, Bjørn Lillestrøm og Rolf Brandsnes
som velvillig stilte opp!
12 13
Det har lyktes oss å få tak i flere personer
som har sagt seg villig til å fungere
som frivillig klokker ved gudstjenestene
i kirken. Vi er veldig takknemlig for
deres velvilje! Det samme gjelder 3 nye
medlemmer i redaksjonskomiteen for
menighetsbladet: Kari Nørstebø, Ola
Jonsmoen og Ola Tronsmoen

Døpte:
Mathilde Drevsjømoen Trønnes
Ane Ness
Vera Kielland Haug
Vibecke Steivang Hallden
Anna Neslund Øverland
Henrik Tollan Trønnes
Vigsler:
• Ingrid Mellesmo og
Tom Fredrik Otto Heistein
• Renate Raabe og Stian Riise
Stoff til neste nummer må være kommet inn innen 23. oktober.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
kariholte@hotmail.com
Fri på mandager og tirsdager
AlvdAl kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
ÅPningstider
Tirsdag 14.00 - 17.00
Onsdag 09.00 - 13.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag og onsdag er kontoret bemannet
av Stein Roar Kvam, og på fredag av Ola
Næsteby. Det kan avtales møter med begge
utenom dette. Begge er bosatt i Alvdal.
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 -
14.00 alle dager.
På mandag og torsdag kan Tynset kirkekontor
kontaktes på telefon 62 48 55 60.
dAglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: alvdalkirke0438@yahoo.com
Mobil 902 31 341
14 15
Døde:
Kari Stalund
Perline Flaten
Kjellfrid Skogli
Kirsti Aaeng
kAntor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
kirketjener/kirkegÅrdsArbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
sAksbehAndler begrAvelser/kirkegÅrd
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 49855 69
mobil 919 92 540 post@tynsetkirke.no
AlvdAl soknerÅd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
egnund kAPell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
leder i kAPellutvAlg, egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
kontonummer for gAver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
hjemmeside: www.alvdal.kirken.no

Gudstjenester
02. sePt: 14. søn. i treenigheten: Luk.17.7-10
Strømmen. Holte.
09. sePt: 15.søn i treenigheten: Luk.10.38-42
Ingen gudstjeneste.
16. sePt: 16. søn. i treenigheten: Matt.5.10-12
Alvdal kl.19. Høsttakkefest/Skaperverkets dag.
Holte.
23. sePt: 17. søn. i treenigheten: Luk.7.11-17
Alvdal. Holte. Presentasjon av konfirmanter.
30. sePt: 18. søn. i treenigheten: Matt 8.5-13
Plassen skole. Holte.
07.okt: 19. søn. i treenigheten: Johs.7.14-17
Alvdal: Holte.
14.okt: 20. søn. i treenigheten: Mark.10.2-9
Alvdal kl.19: Holte Salmemesse.
21.okt: 21. søn. i treenigheten: Luk.16.19-31
Ingen gudstjeneste
28.okt: Bots- og bønnedag: Luk.18.9-14
Solsida Omsorgsheim: Holte.
04.nov: Allehelgensdag: Matt.5.13-16
Alvdal: Holte.
11.nov: 24.søn. i treenigheten: Luk.12.35-40
Alvdal kl. 19: Holte Salmemesse.
18.nov: 25.søn. i treenigheten: Matt.14.22-34
Ingen gudstjeneste.
25.nov: Domssøndagen/Kristi Kongedag: Matt.25.1-13
Alvdal: Holte.
02.des: 1. søn. i advent: Matt.21.10-17
Alvdal: Holte. Fam. Gudstjeneste. Utdeling til 4- og 5-åringer.
09.des: 2. søn. i advent: Kirkens freds- og menneskerettssøndag: Johs.16.21-24
Alvdal: Holte.
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
16 17