23240 Dannelse - Akademika forlag

(Litt mer enn et) Forord
nelse derfor et genialt uttrykk. Med det kan man si hva som helst uten i grunnen
å ha sagt noe som helst. Det tyske begrepet Bildung utmerker seg ved å være svært
vanskelig å oversette til andre språk. På norsk har Bildung blitt oversatt til danning
eller dannelse, på dansk til dannelse, på svensk til bildning, på engelsk til education/
liberal education, på fransk til formation eller culture générale. På latin brukes mentis
animique informatio (informasjon for ånd og sjel), cultus (kultiverthet) eller eruditio
(lærdom), og på gresk paideia. 1 Hvis vi tilfeldig slår opp i norske ordbøker på
ordet dannelse eller danning, vil vi finne en imponerende liste av tilstøtende norske
ord hvor forming, kultivering, utvikling, oppdragelse, enkulturasjon, vekst, opplæring,
kultur, utdanning/utdannelse, høyere utdanning, finkultur, veloppdragenhet, god fostring,
sivilisasjon, allmenndanning og intellektuell disiplinering kanskje er de viktigste.
Her er det snakk om en lang rekke av ord – antagelig er det for mange hvis vi ønsker
å få frem noe presist om hva som kan være kjernen i selve dannelsesbegrepet. Vi
kan også legge til at dannelse i flere nyere autoritative skrifter har blitt betraktet
som å ha oversikt over en grunnleggende kanon i Vestens kulturhistorie; en historie
som ethvert dannet menneske bør ha levende kunnskaper om. 2 Uansett hva som
passer best i ulike pedagogiske kontekster, viser det seg nesten umulig å fremstille
de overlappende dannelsesaspektene og betydningene av dem på en semantisk klar
og utvetydig måte; begrepet har mange bibetydninger og anvendelsesområder som
går langt ut over reviret for klare og relativt solide definisjoner. Dette kan selvsagt
være en mare for dem som hengir seg til stringente definisjoner og høyverdig vitenskapelig
punktlighet. Men det kan selvsagt også være mulig å tolke oversettelsesmangfoldet
og begrepets elastisitet som en påpekning av at det heller er snakk om
1 Det er altså store problemer når det gjelder å oversette det tyske Bildung til norsk (og andre språk).
Det er kun på svensk vi umiddelbart kan finne et tilsvarende ord, nemlig bildning. Bildung stammer
fra bilden (bilde), som på mange måter tilsvarer det norske ordet dannelse, som både kan betegne en
prosess og et resultat. Men danning som et verbal substantiv får nok likevel bedre frem den aktive
og dynamiske siden av begrepet.
I Norge fikk forestillingen om dannelse en renessanse på slutten av 1960-tallet, først og frem gjennom
bidrag fra filosofen Jon Hellesnes. Noen få pedagogiske fagmiljøer, som for eksempel sosialpedagogikk
ved Distriktshøgskolen på Lillehammer, holdt begrepet i hevd som et overordnet og alternativt
begrep til de rent psykologiske tilnærmingene til læring og utvikling. Senere har andre pedagogiske
fagmiljøer hatt et nært forhold til og skrevet om dannelse som en kritisk spydspiss inn mot
en tiltagende instrumentalisering av den utdanningspolitiske diskurs. Etter hvert begynte begrepet
også å sige inn i sentrale utdanningspolitiske dokumenter. Det nevnes i de siste to læreplanene og
fremstår som et sentralt begrep i flere stortingsmeldinger fra 2003 og fremover (bl.a. i St.meld.
nr. 30 [2003–2004], nr. 16 [2006–2007], nr. 23 [2007–2008], nr. 11 [2008–2009] og nr. 41
[2008–2009]). Selv om forfatterne i denne boken står fritt til å bruke enten dannelse eller danning,
så kan nok en slik stillferdig begrepsuklarhet kun betraktes som en overgangsfase i den forstand at
det mer dynamiske begrepet danning antagelig vil bli innarbeidet i det pedagogiske vokabular etter
hvert, på samme måte som vi i dag snakker om utdanning og ikke om det langt mer gammelmodige
utdannelse.
2 Se blant annet Schwanitz, Dietrich (2002). Dannelse. Alt det du må vite. Oslo: Pax Forlag
9