23240 Dannelse - Akademika forlag
23240 Dannelse - Akademika forlag 23240 Dannelse - Akademika forlag
Yngve Nordkvelle, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer yngve.nordkvell@hil.no Bent Olsen, Pedagogisk institutt, NTNU bent.olsen@svt.ntnu.no Sigrid Ersland Sandvik, Pedagogisk institutt, NTNU sigrides@gmail.com Jenny Steinnes, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer Jenny.Steinnes@hil.no Kjetil Steinsholt, Pedagogisk institutt, NTNU kjetil.steinsholt@svt.ntnu.no Ingerid S. Straume, Seksjon for fag og studier, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo ingerid.straume@ub.uio.no Alfred Oftedal Telhaug, Pedagogisk institutt, NTNU atelhau@online.no Lars Petter Storm Torjussen, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen torjussen.tekst@gmail.com Nina Volckmar, Pedagogisk institutt, NTNU nina.volckmar@svt.ntnu.no 12
Paideia – selve fundamentet for vår forståelse av dannelse Mariann Doseth Forestillingen om dannelse kan føres tilbake til antikkens paideia, og den har sin genese i praktisk dømmekraft, moralske regler og fornuft. Men den kan også spores tilbake til det grekerne kalte techne, det vil si profesjonelle ferdigheter og tradisjoner. Paideia lar seg ikke lett definere ved hjelp av begreper som florerer i dagens pedagogiske diskusjoner om utdanning og dannelse. Paideia er et gresk ord og dekker mange sider ved selve dannelsen; utdanning, læreplan, tradisjon, språk og kultur. Men ingen av disse ordene er alene dekkende for hva grekerne ville si med paideia. I det greske begrepet paideia ligger det en forståelse av dannelse som gjelder for hele mennesket, og det viser også til at mennesket har en potensiell evne til dannelse. I denne artikkelen vil jeg legge mest vekt på Aristoteles’ perspektiver om paideia og dannelse. Men for å få et grep om hans pedagogiske ideer er det nødvendig å gå litt tettere inn i den førklassiske (førsokratiske) tid. Ikke minst er det viktig for å se hvorfor paideia ble betraktet både som en livsform og som et kulturideal. Fenomenet dannelse og oppdragelse kan sies å være like gammelt som mennesket selv. I dette ligger det en grunnleggende bevissthet om menneskets erfaring. Det handler om å bli, og det handler om å være. Et sentralt spørsmål er menneskets mål og menneskets funksjon. Det naturlige er at ut av ingenting kan det ikke bli verken mål eller funksjon. Aristoteles (384–322 f.Kr.) hevdet at telos (mål) er den grunnleggende årsaken til vår eksistens. 1 Den pedagogiske refleksjonen er for Aristoteles 1 Braun, 1974. 13
- Page 1 and 2: Dannelse Introduksjon til et ullent
- Page 3 and 4: Innhold (Litt mer enn et) Forord...
- Page 5 and 6: (Litt mer enn et) Forord Dannelse e
- Page 7 and 8: (Litt mer enn et) Forord nelse derf
- Page 9: Bidragsyterne Stephen Dobson, Sente
- Page 13 and 14: kunnskap. 5 Aristoteles problematis
- Page 15 and 16: Paideia - selve fundamentet for vå
- Page 17 and 18: Paideia - selve fundamentet for vå
- Page 19 and 20: utvikling og væren, ikke bare fysi
Paideia – selve fundamentet for vår forståelse av<br />
dannelse<br />
Mariann Doseth<br />
Forestillingen om dannelse kan føres tilbake til antikkens paideia, og den har<br />
sin genese i praktisk dømmekraft, moralske regler og fornuft. Men den<br />
kan også spores tilbake til det grekerne kalte techne, det vil si profesjonelle<br />
ferdigheter og tradisjoner. Paideia lar seg ikke lett definere ved hjelp<br />
av begreper som florerer i dagens pedagogiske diskusjoner om utdanning<br />
og dannelse. Paideia er et gresk ord og dekker mange sider ved selve dannelsen;<br />
utdanning, læreplan, tradisjon, språk og kultur. Men ingen av disse<br />
ordene er alene dekkende for hva grekerne ville si med paideia. I det greske<br />
begrepet paideia ligger det en forståelse av dannelse som gjelder for hele<br />
mennesket, og det viser også til at mennesket har en potensiell evne til dannelse.<br />
I denne artikkelen vil jeg legge mest vekt på Aristoteles’ perspektiver om paideia<br />
og dannelse. Men for å få et grep om hans pedagogiske ideer er det nødvendig<br />
å gå litt tettere inn i den førklassiske (førsokratiske) tid. Ikke minst er<br />
det viktig for å se hvorfor paideia ble betraktet både som en livsform og som<br />
et kulturideal.<br />
Fenomenet dannelse og oppdragelse kan sies å være like gammelt som mennesket<br />
selv. I dette ligger det en grunnleggende bevissthet om menneskets erfaring. Det<br />
handler om å bli, og det handler om å være. Et sentralt spørsmål er menneskets mål<br />
og menneskets funksjon. Det naturlige er at ut av ingenting kan det ikke bli verken<br />
mål eller funksjon. Aristoteles (384–322 f.Kr.) hevdet at telos (mål) er den grunnleggende<br />
årsaken til vår eksistens. 1 Den pedagogiske refleksjonen er for Aristoteles<br />
1 Braun, 1974.<br />
13
Change language