PO smertelindring NOSF - Norsk smerteforening

Postoperativ smertelindring: Kartlegging
og dokumentasjon
- hvordan følge opp på post?
NOSF januar 2011
Kari Sørensen, smertesykepleier
Avdeling for Smertebehandling OUS

SMERTEOPPLEVELSEN PÅVIRKES AV:
Nervesystemet
Omgivelsene; familie og venner
Forventninger og holdninger
Redsel/frykt
Grønnseth og Markestad, 2005
Tidligere opplevelser
Varighet av smerte
Selvbestemmelse
Kontroll og forståelse

Smertevurdering
• Whenever possible, pain assessment should be by
the person experiencing pain
» (Counsell et al 2008)
– Sykepleiere vurderer smerten til å være svakere enn pasienten selv
– Pasienten tror sykepleieren vet hvor mye smerte de opplever
– ”The gap between
saying and doing
in postoperative
pain management”
» (Dihle, 2006)

Preoperativ forberedelse
• Kartlegging av ”smertehistorie”
• Testing av ”Predictive Risk Factors”?
• Spør pasienten; ”Hva er du
redd/gruer du deg for?”
• Informasjon
–Hvem skal informere?
–Innhold?
• Planlegging av postoperativ
smertelindring
• Premedikasjon?
–Gjennomføring

Guidelines for postoperative pain management recommended
by The Swedish Society of Medicine
• Patients should receive detailed information about postoperative pain
management.
• Postoperative pain should be assessed and documented regularly.
• Pain should be assessed both at rest and activity.
• Highest acceptable VAS-score should be defined.
• The treatment effect should be evaluated both before and after analgesic
administration.
• The patients’ pain intensity should be documented in the patients’
record.
• Effects and side-effects should be noted daily by the responsible
physician.
• Pain treatment should be an integrated part of postoperative care.
– Jobbes med å utarbeide ”Guidelines for Acute Pain” i Norden……

Smerteperm – Rikshospitalet
• Preoperativ forberedelse
– Generelt
– Forberedelse av barn (Rasmus)
• Smertekartlegging
– Generelt om bruk av vurderingsverktøy
– Selvrapporteringsverktøy
– Indirekte vurdering av smerte og ubehag
• Preverbale barn, eldre, barn uten språk, intensiv
– Flerdimensjonale verktøy
• NOSF - miss

BRUK AV SMERTEVURDERINGSVERKTØY
Utrag fra ”smertepermen”
• En kan benytte både endimensjonale og flerdimensjonale skalaer og verktøy
for å kartlegge smerte. Endimensjonale skalaer kartlegger én faktor, som
oftest smerteintensitet, mens flerdimensjonale verktøy kartlegger flere
aspekter av smerte. …..
• Når det gjelder pasienter med kognitiv svikt må en benytte indirekte
smertevurdering. Det finnes en rekke verktøy hvor pasientens atferd eller
reaksjon på smerte og ubehag observeres. Observasjonsverktøy må alltid
tolkes i sammenheng med pasientens totale situasjon. ”Er pasientens
uro/ubehag et tegn på smerte, sult, redsel, forvirring eller annet?” Mange
velger å benytte NRS i tillegg, der sykepleieren skårer pasienten. Dette gir ikke
en eksakt verdi av pasientens opplevelse, men indikerer om pasientens
uro/ubehag skyldes smerte eller ikke………..

Numeric rating scale – NRS (0 -10)
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Ingen
smerte
1-3/4: svak smerte 3/4 – 6/7: moderat smerte 7 – 10 sterk smerte
Veiledende spørsmål: ”Hvor sterk er smerten din på en skala fra 0 til 10, når 0 er
ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte?”
Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste)
Verst
tenkelige
smerte

Visuell analog skala - VAS
Ingen
smerte
Verst
tenkelige
smerte
Pasienten bes om å sette et kryss på en 10 cm lang linje med
to endepunkter, der den ene representerer «ingen smerte» og
den andre «verst tenkelige smerte».

Ansiktssmerteskala
Faces Pain Scale - Revised
www.painsourcebook.ca

Comfort Scale
• Utviklet for å registrere stress hos barn på respirator
• (Ambuel et al, 1992)
• Valid instrument for å måle;
– Effekt av sedering
• (Johansson et al, 2009; Ista et al, 2005; Marx et al 1994)
– Postoperativ smerte
• (Johansson et al, 2009; van Dijk et al, 2000)
– Endring i adferd hos nyfødte ved prosedyresmerte
• (Blauer & Gerstmann, 1998)
• Skår 6 - 30 (< 10 tyder på oversedering, > 23 tyder på
undersedering, > 17 kan være tegn på smerte)
• (Ista, 2005; van Dijk, 2000)

Implementering av CS….
– Spørreundersøkelse blant personalet ved BINT i
2004 og 2007
• Holdninger (kunnskap) til smertelindring og sedasjon
ved prosedyrer
– Teoretisk og praktisk opplæring av hele personalet
• Reliabilitetstestet på alle sykepleierne
» Vektet kappa< 0,6
• Avsluttet i oktober 2007
» eller der det begynner?????

Konklusjon spørreundersøkelse…
• Analgetika, sedasjon og lindrende tiltak gis
ikke alltid i samsvar med de prosedyrene som
vurderes som mest smertefulle eller slik man
mener de burde brukes.
• Studien viser en tendens til at personalet
oppfatter smertelindring og sedering som mer
adekvat gjennom hele forløpet i 2007,
sammenlignet med 2004
» (Sørensen & Wøien, 2011)

Skåring CS og dokumentasjon

Forordning av Comfort Score

Smertevurdering av nonverbale
• Funksjonshemmede barn
uten språk
– NCCPC-PV
– FLACC ?
• Eldre pasienter med
kognitiv svikt
– Doloplus 2
– MOBIC
• Voksne intensivpasienter
– RASS (uro/agitasjon)
– NRS (sykepleievurdert)

Opplæring/kunnskapstesing
• Utdanning, år med klinisk erfaring og profesjonell aktivitet ga
bedre kompetanse i smertehåndtering i forhold til noviser (0-
2år)
– testet 295 spl v/ 8 barnesykehus (PNKAS)
» (Rieman & Gordon, 2007)
• Effekt ved kunnskapstesting etter 2 dagers
opplæringsprogram;
– ulike metoder som rollespill, case, drama, scenario analyser.
– Pocket guide; ”postoperative pain assessment and management”
– aktuelle artikler gjort tilgjengelig
– tilgjengelighet av forskningsspl
– Anbefaler oppfølging av APS
» (Abdalrahim et al., 2010)

Verktøy for kunnskapstesting
• PNKAS = Pediatric Nurses Knowledge and Attitudes Survey
Regarding Pain (Manworren, 1999; Shriner, 2002)
– Oversatt til norsk og testet av Kari Raaum Hovde
• Nurses Knowledge and Attitudes Survey Regarding Pain (Mc
Caffery, Ferrell)
– oversatt til norsk v/Tone Granheim
• Regelmessig kunnskapstesting for å kunne håndtere
postoperativ smertelindring?

Veien videre….
• Kartleggingsverktøy finnes tilgjengelig på norsk
– Tilgjengelighet??
– www.norskbarnesmerteforening.no
– www.norsksmerteforening.no ?
• Nasjonale (nordiske) retningslinjer?
– Kvalitetsindikator for PO smerte?
• Identifisere pasienter med risikofaktorer

• Standardiserte opplæringsprogram og kunnskapstester?
– alle yrkesgrupper
– Internettbaserte løsninger (eks hjerte-lunge redning)
– Pocket guide
– Ta i bruk ulike læringsmetoder (simulering)
• Fremtiden; Bruk av datateknologi? ”Min journal”
– Pas som er i stand til selvrapportering – daglig direkte
rapport online…..
• Oppfølging fra APS (akutt smerteteam)
– Undervisning, fagutvikling, oppfølging av akutt smerte hos
pasienter med kronisk smerte, rusmisbrukere…….