Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?

ođđa árbedieđu, muhto dan ii dieđe ovdal go
muhtun áiggi geahčen, go oaidná ahte gártá
go das bistevaš doaibma ja čuovvolit go
earát dan. Árbedieđus gáibiduvvo ahte lea
diehtu maid lea «árben», ja dat mearkkaša
ahte dieđus lea joatkka ja lea gaskkustuvvon
buolvvas bulvii. Árbevierru šattašii de
dahku ja boađus mii lea bistán muhtun áiggi.
Danne sáhttá ge hállat árbedieđuin árbevirolaš
duojis.
Árbedieđut mat dasto leat duojis, leat dávjá
meroštallojuvvon leat oktasaš sápmelaš
diehtun. Man viidát galgá áddet oktasašvuođa?
Válddán dás ovdan mo muhtun
duoji váldofágastudeanta govve iežas leat
oasálažžan oktasaš duodjeárbbis. Elle Marit
Eira čállá váldofágabarggustis ahte:
68
Lean riegádan ja bajásšaddan boazodoalus,
gos lean oahppan oaidnit boazobargguid
ja duddjoma, ja lean maiddái ieš
bargan daid. Maŋŋil go ruovttus fárrejin
22 jahkásaččan [sic.]lean man nu ládje
čuvvon boazodoalu ja lean ain boazodoalueallimis
mielde (Eira 2004:5).
Son čatná iežas duodjedieđuid boazoeallimii
ja vásáhusaide, ja joatkka lea guovddážis.
Son govve maiddái ahte su oahppamis lea
leamaš joatkka (ibid). Ná leat sutnje árbevirolaš
ja oktasaš dieđut čadnon dan birrasii
mas son lea bajáššaddan (gč maid Joks 2001:
55­65, Guttorm 2001: 45­62). Olbmot leat
aktiivvalaččat oasálaččat duddjomis. Son
bidjá duodjeárbbis leat oassin olles boazodoalu
eallinvuogis. Su guovdu duodjeárbbis
lea joatkka, ja mii veahážiid mielde rievdá.
Dasto árvvoštallet earát fas duodjeárbbi earaláhkai.
Muhtun oahpis muitalii munnje ahte
go son galggai riessut alcces náittosliinni,
de gálggai riessamiid boares liinnis vai oinnii
mo son risošii liinni. Son ii leat ovttasge
oahppan liidneriessuma, ja sus ii lean
kunnskap. Den enkelte duojár kan fremheve
tradisjonene i de konkrete gjenstandene,
og er derfor bærer av tradisjonen. Duojár
kan også være med på oppbygging av ny
tradisjon, men det vet en ikke før en viss
tid har gått. I tradisjonskunnskapen er det et
krav at den bestemte kunnskapen er «arvet».
Dette betyr at kunnskapen har eksistert en
stund og blitt formidlet videre. Tradisjons
kunnskap i duodji er da former, mønstre og
materialer som er brukt i produksjonen. Derfor
kan en snakke om tradisjonell duodji.
De tradisjoner som finnes i duodji, er ofte
betraktet som en felles samisk kunnskap.
Men hvor vidt skal en kunne forstå felles
eller kollektiv? En hovedfagsstudent sier seg
å være del av en felles duodjitradisjon. Elle
Máret Eira skriver i sin hovedoppgave:
Jeg er født og oppvokst i reindriften,
der jeg har lært å se på arbeider som er
knyttet til reindriften og duodji, og har
også vært delaktig i aktivitetene. Etter
at jeg som 22 åring flyttet har jeg på en
eller annen måte fulgt reindriften og er
fortsatt med i reindriften (Eira 2004:
5).
Hun knytter sine duodjikunnskaper til reindriften,
der kontinuitet er nøkkelordet. Hun
beskriver at det hun har lært av duodji, har
hun lært av sine nærmeste, som igjen har
lært av sine nærmeste (ibid). Måten hun beskriver
duodjikunnskaper på, er knyttet til
plassen og miljøet der duodjiutøveren har
vokst opp (jfr: Joks 2001:55–65, Guttorm
2001:45–62). Duodjiutøverne er aktivt
delaktig i å skape duodji og i bruk av duodji
i en slik kontinuerlig sammenheng.
Både håndverket og bruken er kroppslig
kunnskap, da individet har egenerfaring
i både skapingen av duodjien og bruken.
I Eiras tilfelle beskriver hun tradisjonell
duodjikunnskap som en kontinuerlig prosess,
der forandring skjer over tid.
both duodji and that of being a duojár. I am
not going to go into this in much greater
detail here.
Hereafter, the term duodji is used in the sense
that it is some form of handicraft. Then, it
is the specific handicrafts that influence the
discussion about the rights to the creative
work. The specific handicrafts and their
production (obtaining the materials, the
creative and the use) carry in them knowledge
that the duojár and administrator
of the duodji have learned from others or
through their own actions.
Common duodji heritage
In the Sameting’s definition of duodji,
it emerges that duodji is tied to Sami culture
and traditions. Often, it becomes emphasised
amongst duojárat and other indigenous
peoples who work with their cultural
expression that the expression arises out
of the culture’s traditional knowledge.
The individual duojár can emphasise the
traditions in the specific objects, and is
therefore a bearer of the tradition. A duojár
can also be part of developing a new tradition,
but this does not become apparent until
a certain amount of time has passed. In the
traditional knowledge, the particular knowledge
must be “inherited”, that is, the knowledge
has existed for a while and has been
passed on. Traditional knowledge in duodji
is when shapes, designs and materials are
used in the production. Therefore, we can
speak of traditional duodji.
The traditions that are found in duodji are
often regarded as common Sami knowledge.
But to what extent should we understand
common or collective? A postgraduate
student says that she is part of a common
duodji tradition. Elle Máret Eira writes in
her thesis:
“I was born into a reindeer herding