09.09.2013 Views

Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?

Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?

Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Dás gávnnadit guokte áddejumi: mii lea<br />

oktasaš hábmenárbi ja mii lea ovttaskas olbmo<br />

hápmi. Vuoigŋaduodjevuoigatvuođa<br />

oktavuođas leat maid guovttelágan suodjalusas<br />

sáhka. Váldočuolbma dán ártihkkalis<br />

lea árbevirolaš duoji suddjen álgoálbmot<br />

vuoigŋaduodjeoamastanvuoigatvuođa<br />

geahčastagas. Mo sáhttá árbevieru ja árbedieđu<br />

áddet duodjeoktavuođas? Mii lea<br />

duojis vejolaš oktasaš oapmi ja mii lea ovttaskas<br />

olbmo oapmi? Makkár hástalusat<br />

badjánit go duodji gártá gávpegálvun?<br />

Muhto ovdal go dieid beliid suokkardalan,<br />

de čilgen makkár vuoigŋaduodjeoamastan<br />

vuoigatvuođaid gaskkas dássádit go lea dán<br />

fáttás sáhka. Dasto čilgen makkár áddejumis<br />

čilgen duodjedoahpaga. Viidáseappot geahčan<br />

mo sáhttá oaidnit duodjeárbbi, mii das<br />

lea oktasaš ja ovttakaslaš. Geavahan muhtun<br />

dujiid ovdamearkan go guorahalan fáttá<br />

čuolmma. Loahpas de digaštalan duodjeovdamearkkaiguin<br />

muhtun beliid vuoigŋa<br />

duodjevuoigatvuođain.<br />

Ovdal go mun digaštallagoađán, de vuos<br />

geahččalan čujuhit mii oppalohkái lea<br />

vuoigŋaduodjesuddjen ja makkár vejolaš<br />

lágat suddjejit maid<br />

Vuoigŋaduodjevuoigatvuođat<br />

– du<strong>og</strong>áš<br />

Álgoálbm<strong>og</strong>iid vuoigatvuođat leat leamaš<br />

guovddáš ságastallamiin 1990­l<strong>og</strong>u<br />

álggu rájes ON­vu<strong>og</strong>ádagas. Rio­konferanssa<br />

oktavuođas 1992: s gárttai árbevirolaš<br />

diehtu (traditional knowledge)<br />

riikkaidgaskasaš áššelistui. 1993:s nammadii<br />

Olmmošvuoigatvuođa konvenšuvdna<br />

professora Erica­Irene Daes dutkat<br />

mo galgá suddjet álgoálbm<strong>og</strong>iid kultuvrralaš<br />

ja vuoiŋŋalaš árbevieruid, (gč. ee. E/<br />

Her diskuteres hvordan en kan forstå tradisjonskunnskap<br />

innen duodji. Hva i duodji er<br />

mulig kollektiv kunnskap <strong>og</strong> hva er individers<br />

eiendom? Til slutt tas <strong>og</strong>så opp hva slags<br />

utfordringer som oppstår når duodji <strong>og</strong>så er<br />

en forbruksvare der økonomiske interesser<br />

er i fokus, <strong>og</strong> når det er snakk om rettigheter<br />

til å eie en kollektiv arv som kommer til<br />

uttrykk i enkelte gjenstander. Jeg vil først<br />

ta for meg hva slags lover vi balanserer<br />

mellom når det er snakk om beskyttelse<br />

av åndsverk. Deretter beveger jeg meg<br />

inn på temaet duodji, <strong>og</strong> tar utgangspunkt<br />

i begrepet duodji. Videre diskuterer jeg<br />

hvordan en kan forstå hva innen duodji som<br />

kan betraktes som kollektiv arv <strong>og</strong> hvordan<br />

det individuelle kan komme til uttrykk. I<br />

artikkelen brukes enkelte duodjigjenstander<br />

<strong>og</strong> duodjiprosesser som eksempler i tilnærmingen<br />

til problemstillingen.<br />

Men først litt om hvordan urfolks kollektive<br />

kunnskap er beskyttet i lovtekster.<br />

Retten til åndsverk – bakgrunn<br />

Urfolks rettigheter har vært i fokus i FNsystemet<br />

fra begynnelsen av 1990­tallet.<br />

Under Riokonferansen som ble avholdt<br />

i 1992, kom tradisjonell kunnskap på<br />

den internasjonale dagsorden. 1993 ble<br />

professor Erica­Irene Daes utnevnt av<br />

menneskerettskomiteen til å utrede hvordan<br />

en kan beskytte urfolks kulturelle<br />

<strong>og</strong> åndelige tradisjoner (jfr. bla. www.E/<br />

CN.4/Sub.2/1995/26, Baer 2005). United<br />

Nations Educational, Scientific and Cultural<br />

Organization (UNESCO) <strong>og</strong> World Intellectual<br />

Property Organizatiob (WIPO) har<br />

forsøkt å få til varige løsninger som beskytter<br />

urfolks åndelige tradisjoner, <strong>og</strong> som<br />

gir urfolk kulturell selvbestemmelse (Baer<br />

2005). Når jeg her bruker uttrykket åndelig,<br />

mener jeg ikke religiøse tradisjoner, men all<br />

form for formgiving som krever en indre<br />

Here, I discuss how we can understand<br />

traditional knowledge within duodji. What<br />

in duodji is potential collective knowledge,<br />

and what is individuals’ property? Finally,<br />

the article broaches what types of challenges<br />

arise when duodji is also a consumer product<br />

where financial interests are in focus, and<br />

when there is a discussion of rights to own a<br />

collective heritage that comes to expression<br />

in some objects. I will first deal with what<br />

kinds of laws we are balancing amongst<br />

when we speak of protection of creative<br />

work. Next, I move to the theme duodji and<br />

take a starting point in the concept duodji.<br />

Further, I discuss how we can understand<br />

what within duodji can be regarded as<br />

collective heritage and how the individual<br />

can come to expression. In the article,<br />

some duodji objects and duodji processes<br />

are used as examples in the approach to the<br />

problem.<br />

But first, a little about how indigenous<br />

peoples’ collective knowledge is protected<br />

in the text of a law.<br />

The right to creative work –<br />

background<br />

Indigenous peoples’ rights have been in<br />

focus in the UN system from the early<br />

1990s. During the Rio Conference in<br />

1992, traditional knowledge appeared on<br />

the international agenda. In 1993, Professor<br />

Erica­Irene Daes was appointed by<br />

the Human Rights Committee to report<br />

on how to protect indigenous peoples’ cultural<br />

and spiritual traditions (cf. amongst<br />

others www.E/CN.4/Sub.2/1995/26, Baer,<br />

2005). The United Nations Educational,<br />

Scientific and Cultural Organization<br />

(UNESCO) and the World Intellectual<br />

Property Organization (WIPO) have tried<br />

to find permanent solutions that protect<br />

63

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!