Duodji - hvem eier kunnskapen og verkene?

Sámebiktasat ja erenomážit gákti ii leat
ovtta hámat. Sámebivttasin sáhttá gohčodit
gávtti ja gáktái gullevaš osiid: gahpir,
boagán, liidni, leahppa, juolgesuojit ja
giehtasuojit. Beaska lea gávtti vuođđun.
Eanaš guovlluin Sámis, de leat sápmelaččat
geavahan osiid sámebiktasiin, nugo gistáid,
goikkehiid ja gahpira searválagaid eará biktasiiguin.
Iešguđet dilálašvuođain de geavahat
gávtti. Sii geat mánnán leat oahppan
geavahit gávtti, soitet iežaset váhnemiin
oahppan gáktegeavaheami, geat fas leat
oahppan iežaset váhnemiin. Muhtumat
fidnejit gávtti rihppaskuvlaáigái, earát easkka
ollesolmmožin. Dás sáhttá hállat boatkkakeahtes
árbevierus sihke anus ja duddjomis.
Ollu guovlluin lea gákti jávkan anus
dáruiduhttima geažil, nugo mearragáttiin
Finnmárkkus ja Tromssas. Muhto dađistaga
go doppe lea sámi iešdovdu nanosmuvvan,
de leat maid dieid guovlluin ohcagoahtán
dieđuid guovllu gávttiin ja ealáskahttán
gáktemálliid ja gáktegeavaheami. Dás fas
sáhttá oaidnit boatkaneami duddjon­ ja
geavahanárbevierus.
Gákti turistaseaktin
Go olggobeale olbmot geavahit gávtti turistaseaktin,
dahje go olggobeale olbmot
cogget gávtti dušše danne go gákti orru
čáppa, de čuohcá dát garrasit sidjiide, geat
oidnet gávtti mearkan (simbolan) čearddalaš
gullevašvuhtii. Suoma Sámis lea erenoamážit
rahčan oažžut suopmelaččaid heaitit geavaheamis
gávtti boastto oktavuođain. Unohas
oktavuohta lea go suopmelaš dahkaluddá
sápmelažžan turistenoktavuođas, ja ovdanbuktá
sápmelačča duolvvasin ja oktageardánin.
Vaikko velá leage leaikkastallan,
de diehtemeahttun turisttaide ii leat buot
háviid diehttelas ahte lea leaika, ja nu
doalahuvvojit ovddeš stereotiippat ahte
sápmelaš lea duolvvas ja oktageardán. Go
sápmelaččat leat vuosttaldan dán doaimma,
ja suopmelaččat eai leat doahttalan dan, de
88
Dagens kofter, og samiske klær overhodet
bærer med seg en historie om samenes liv
og kommunikasjon med hverandre og omverdenen.
Kofta er ikke den samme i dag
som for 50, 100 eller for 500 år siden. Begrepet
beaska (pesk) er et gammelt ord, og
dette begrepet vitner om at samene tidlig
har begynt å utvikle pesken og senere kofta
(jfr Magga 1990: 17). Gákti begrepet er et
låneord fra kaftan (ibid).Det er ikke umulig
at peskens opprinnelse var to skinn, og
kilene som finnes i kofta i dag, kan være
utviklet fra dette. Koftas utvikling fra det
første plagget, via pesken og til dagens
modell, er resultat av et funksjonelt behov
og behov for å pynte seg. En kan si at både
arktisk og skandinavisk kontakt har inspirert
våre forforeldre i utformingen av pesken og
kofta (jfr. Gjessing 1940: 46 og Hatt 1914:
60). I de områder der reinen har eksistert
har det opprinnelige materialet, reinskinn,
gjort at en kan se sammenfallende løsninger
i tilskjæring og søm i utvikling av klærne.
Kofte som turistmagnet
Når kofta brukes av andre enn samer for
å lokke til seg turister, eller noen tar på
seg kofta fordi de synes den er fin, uten
ellers å ha tilknytning til det samiske (med
tilknytning menes eksempelvis at en bor
i et samisk område, jobber på en samisk
arbeidsplass el.l.), så tar mange nær seg av
dette, spesielt hvis en betrakter kofta som
et symbol for etnisk tilhørighet. I finske
Sápmi har en spesielt strevd med å få finner
til å slutte med å bruke kofte på en «gal»
måte. I dette tilfelle menes at det er galt når
en finlender later som han/hun er same i
omgang med turister, altså i et kommersielt
formål, og fremstiller samen som skitten og
«primitiv». Selv om dette er gjort i humoristisk
øyemed, så kan uvitende turister ikke
alltid skille mellom spøk og virkelighet,
og gamle stereotypier holdes ved liv, og
samer reagerer på denne fremstillingen.
this concept witnesses that the Samis began
developing the reindeer jacket early on, and
later, kofta (cf. Magga, 1990: 17). Gákti
(Northern Sami for kofte) is a loanword
from kaftan (Ibid). It is not impossible that
the derivation of the reindeer jacket was
two skins, and the gussets that are found in
today’s kofter may be derived from this. The
development of kofta from the first garment
via the reindeer jacket and to today’s model
is the result of a functional need and need
to dress up. We could say that both Arctic
and Scandinavian contact have inspired
our ancestors in the design of the reindeer
jacket and kofta (cf. Gjessing, 1940: 46;
Hatt, 1914: 60). In those areas where the
reindeer have existed, the original material,
reindeer skin, has meant that we can see
parallel solutions in cutting and sewing in
the development of the clothes.
Kofta as a tourist magnet
When people other than Samis wear a kofte
to attract tourists, or wear it because they
think it is nice without otherwise having
any connection to the Samis (for example,
one lives in a Sami area, works at a Sami
workplace, etc.), many take offence to this,
particularly if one regards kofta as a symbol
of ethnic belonging. In Finnish Sápmi, they
have particularly struggled to get Finns to
stop using kofta in a “wrong” way. In this
case, “wrong” means when a Finn pretends
that he/she is Sami in interaction with tourists,
that is, for a commercial purpose, and
portrays the Sami as something dirty and
“primitive”. Even though this is done with
a humorous intent, unaware tourists cannot
always differentiate between a joke and
reality. Old stereotypes are kept alive, and
Samis react to this portrayal. During the Eurovision
“Melodi Grand Prix” in Athens in
May 2006, millions of viewers experienced
that Lordi from Finland threw on a tourist
duodji in the form of an imitation šávka (star