Faktaark: Skolekonserten ”La Belle Dance” Barokkdans Dans var en ...
Faktaark: Skolekonserten ”La Belle Dance” Barokkdans Dans var en ...
Faktaark: Skolekonserten ”La Belle Dance” Barokkdans Dans var en ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Faktaark</strong>: <strong>Skolekonsert<strong>en</strong></strong> <strong>”La</strong> <strong>Belle</strong> <strong>Dance”</strong><br />
<strong>Barokkdans</strong><br />
<strong>Dans</strong> <strong>var</strong> <strong>en</strong> altomfatt<strong>en</strong>de interesse for de Europeiske hoff<strong>en</strong>e i barokktid<strong>en</strong>. Hoffdans<strong>en</strong> reflektert<br />
aristokratiske idealer som eleganse, raffinem<strong>en</strong>t og sjarm. Til dette formål hadde hver dans sin eg<strong>en</strong><br />
karakter og stemning. D<strong>en</strong> aristokratiske dansestil- og teknikk fra s<strong>en</strong>t 1600-tall og tidlig 1700-tall i<br />
Europa, <strong>var</strong> sterkt påvirket av de franske dansemestr<strong>en</strong>e og av dans<strong>en</strong> ved hoffet til Ludvig 14. D<strong>en</strong><br />
franske kong<strong>en</strong> <strong>var</strong> selv <strong>en</strong> dyktig danser og etablerte Académie Royale de <strong>Dans</strong>e, det franske<br />
ballettakademi. De fem fotposisjon<strong>en</strong>e som la grunnlag for dans<strong>en</strong> i barokk<strong>en</strong> er de samme som<br />
brukes i dag<strong>en</strong>s klassiske ballett. Det <strong>var</strong> viktig for franske aristokrater at de danset så flott at de ble<br />
lagt merke til ved hoffet. Det <strong>var</strong> nemlig kun de dyktigste danserne som fikk lov å danse nærmest<br />
kong<strong>en</strong>.<br />
Balldanser hadde stor betydning ved hoffet til Ludvig 14. Selv om de dansetrinn som <strong>var</strong> brukt i<br />
balldans<strong>en</strong> <strong>var</strong> mindre kompliserte <strong>en</strong>n de som ble brukt i ballett<strong>en</strong>, <strong>var</strong> det mange m<strong>en</strong>nesker ved<br />
hoffet som gikk i lære hos <strong>en</strong> dansemester for å bli så god til å danse som mulig. Barokk<strong>en</strong>s<br />
pardanser (danses à deux) og solodanser <strong>var</strong> laget slik at de tok seg best ut fra der kong<strong>en</strong> satt på<br />
<strong>en</strong>d<strong>en</strong> av sal<strong>en</strong>. <strong>Dans</strong><strong>en</strong> begynte og avsluttet alltid med <strong>en</strong> rever<strong>en</strong>ce (bukking og neiing) rettet mot<br />
kong<strong>en</strong>. På et formelt ball <strong>var</strong> det et dansepar eller én kvinne eller mann, solo av gang<strong>en</strong> som danset<br />
m<strong>en</strong>s alle andre så på. Hele forsamling<strong>en</strong> fikk bare danse samm<strong>en</strong> til slutt når de mindre høytidelige<br />
kontredans<strong>en</strong>e avsluttet kveld<strong>en</strong>.<br />
Flere forskjellige måter å nedtegne danser ble utviklet mot slutt<strong>en</strong> av 1600-tallet. I 1700 ga Raoul<br />
Auger Feuillet ut sin Chorégraphie (lærebok i dans<strong>en</strong>otasjon). Dette ble d<strong>en</strong> mest brukte måte å
notere dans på under barokktid<strong>en</strong>. Mer <strong>en</strong>n 400 balletter og balldanser ble nedtegnet, noe som gjorde<br />
det mulig for kongelige hoff over hele Europa å få med seg de nyeste og mest moteriktige danser. Alle<br />
solodans<strong>en</strong>e brukt i La <strong>Belle</strong> Dance er rekonstruert fra Feuilletnotasjon.<br />
Traversfløyte<br />
Traversfløyte (travers = sideblåst, for å skille instrum<strong>en</strong>tet fra<br />
blokkfløyt<strong>en</strong> som er toppblåst) er forgj<strong>en</strong>ger<strong>en</strong> til d<strong>en</strong> moderne<br />
tverrfløyte vi kj<strong>en</strong>ner i dag. Traversfløyter er bygd av tre og ofte<br />
dekorert med elf<strong>en</strong>b<strong>en</strong>. Instrum<strong>en</strong>tet kan ha så mange som åtte<br />
klaffer, m<strong>en</strong> det mest vanlige er <strong>en</strong> klaff. Ellers er det fingr<strong>en</strong>e som<br />
dekker toneåpning<strong>en</strong>e på samme måt<strong>en</strong> som på <strong>en</strong> blokkfløyte. I La<br />
<strong>Belle</strong> Dance bruker vi traversfløyte for å skape d<strong>en</strong> myke og <strong>var</strong>me<br />
klang<strong>en</strong> fra barokktid<strong>en</strong> slik at musikk<strong>en</strong> blir låt<strong>en</strong>de så mye likt d<strong>en</strong><br />
gang som mulig. Musikk i barokk<strong>en</strong> <strong>var</strong> som oftest spilt i midre rom<br />
<strong>en</strong>n dag<strong>en</strong>s konsertsaler. D<strong>en</strong> litt mer lydsvak klang<strong>en</strong> fra traversfløyte<br />
passet utmerket under disse forhold<strong>en</strong>e.<br />
Selv om traversfløyte ikke <strong>var</strong> så mye utbredt som blokkfløyte under<br />
r<strong>en</strong>nesans<strong>en</strong> (1400-1600), d<strong>en</strong> ble stadig mer populær fra 1700-tallet<br />
og utover. Transversfløyter har <strong>en</strong> fortid i mange forskjellige kulturer. Vi har bilder av transversfløyter<br />
fra kinesiske kunst fra 900 f.kr., Etruskiske reliefer fra 200 og 300 f.kr., og fra Romerske mynter fra<br />
169 e.kr.<br />
Etter Romerikets slutt forsvinner også traversfløyter fra Europeisk kunst. Det er ikke før det 10. og 11.<br />
århundre at slike fløyter blir reintrodusert i Tyskland fra Bysants. Vi vet at hoffet til kong Alfonso X i<br />
Spania brukte traversfløyter, og at d<strong>en</strong> franske dikter<strong>en</strong> Machaut nevnte disse instrum<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e på 1300tallet.<br />
Ved begynnels<strong>en</strong> av 1500-tallet hadde instrum<strong>en</strong>tet spredt seg over hele det vestlige Europa. Til<br />
og med H<strong>en</strong>rik 8., kong<strong>en</strong> av England hadde et sett med traversfløyter til privat bruk!<br />
Teorbe<br />
Teorbe er <strong>en</strong> type lutt (tidlig gitar-instrum<strong>en</strong>t) som ble utviklet i Fir<strong>en</strong>ze<br />
rundt 1580. Instrum<strong>en</strong>tet ble hovedsakelig brukt til å akkompagnere<br />
sang. Det er et veldig stort instrum<strong>en</strong>t (no<strong>en</strong> teorber kunne være ca. to<br />
meter i l<strong>en</strong>gde!). En typisk teorbe har seks str<strong>en</strong>gepar som blir spilt på<br />
mye av d<strong>en</strong> samme måt<strong>en</strong> som på gitar i dag. D<strong>en</strong> har også 8 lange<br />
basstr<strong>en</strong>ger som fungerer mye som de dypeste str<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e på <strong>en</strong> harpe.<br />
Det blir 14 str<strong>en</strong>ger totalt! Teorbe er stemt ”re-<strong>en</strong>trant”. Dette betyr at<br />
str<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e ikke er stemt fra høyeste tone til dypeste tone som vi er vant<br />
med <strong>en</strong> moderne gitar, m<strong>en</strong> har <strong>en</strong> eg<strong>en</strong> særpreget stemmemåte.<br />
Størrels<strong>en</strong> på teorb<strong>en</strong> og spesielt l<strong>en</strong>gd<strong>en</strong> på basstr<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e gjør at<br />
instrum<strong>en</strong>tet får <strong>en</strong> kraftig klang, særlig i dybd<strong>en</strong>. Teorbe <strong>var</strong> et viktig<br />
kontinuo instrum<strong>en</strong>t (dvs. et instrum<strong>en</strong>t brukt til akkompagnem<strong>en</strong>t) for<br />
alle slags musikk gj<strong>en</strong>nom 1600-tallet og d<strong>en</strong> første del<strong>en</strong> av 1700-tallet<br />
gj<strong>en</strong>nom hele det vestlige Europa.<br />
Musikk<strong>en</strong><br />
I barokk<strong>en</strong> ble de viktigste dansstilarter brukt ved hoffet til de europeiske kongehus<strong>en</strong>e. Eksempler på<br />
barokkdanser er gigue, m<strong>en</strong>uett og sarabande. Etter hvert samlet man dans<strong>en</strong>e i suiter, m<strong>en</strong>s<br />
dansetrinn ble nedskrevet av tid<strong>en</strong>s dansemestrere. I barokk<strong>en</strong> <strong>var</strong> det langt fra alle komponister som<br />
signerte egne verk. På no<strong>en</strong> av dans<strong>en</strong>e kj<strong>en</strong>ner vi navn til komponist<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s andre kj<strong>en</strong>ner vi<br />
koreograf<strong>en</strong>s navn. <strong>Dans</strong> og musikk har i alle år hatt et symbiotisk forhold. Utvikling<strong>en</strong> i dans<strong>en</strong><br />
påvirker musikk<strong>en</strong>, og utvikling i musikk<strong>en</strong> påvirker dans<strong>en</strong>. Kanskje spesielt i barokk<strong>en</strong> er det<br />
vanskelig å virkelig forstå musikk<strong>en</strong> og dans<strong>en</strong> ut<strong>en</strong> at de blir sett som <strong>en</strong> helhet. Skolekonsert “La<br />
<strong>Belle</strong> <strong>Dance”</strong> ønsker å pres<strong>en</strong>tere et utvalg av karakteristiske barokkdanser med aut<strong>en</strong>tisk musikk<br />
som skaper <strong>en</strong> slik helhet.