mellom alle stoler - Narkorealisme

Ole Martin Larsen
Klikk her for innhold
mellom alle stoler
narkomane og leger utenfor rusomsorgen
forlaget
aktuell

Mellom alle stoler

Ole Martin larsen
Mellom alle stoler
Narkomane og leger
utenfor rusomsorgen
FOrlaGet aKtUell

© Forlaget aktuell 2008
1. utgave, 1. opplag 2008
isBn 978-82-92611-08-1
Omslagsdesign: Casten Berg Høgenhoff
layout og sats: Brødr. Fossum as
Brødtekst: 10/13 pkt. scala sans
Papir: 90 g offset
trykk: as O. Fredr. arnesen Bok- og akcidenstrykkeri
Foto: Ole Martin larsen s. 32, 38, 41, 56, 78, 81, 87, 109, 117, 126, 173, 195
tri D. ngyuen s. 95, 144, 162
stefan Kai nielsen s. 49, 150, 184, 235
Vigdis askjem Dahl s. 180
Pamela Juhl: Baksidefoto
alle henvendelser kan rettes til Forlaget aktuell as; Møllergt. 10, 0179 OslO
www.forlaget-aktuell.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtaler om
kopiering inngått med KOPinOr, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,
og kan straffes med bøter eller fengsel.

Innhold
Klikk på aktuelt kapittel
Forord ..................................................................................... 7
Del 1 De uverdig syke ............................................................ 11
1 – endestasjonen .................................................... 13
2 – la dem dø i stillhet ............................................ 25
3 – som en bøtte kokende vann .............................. 34
4 – Det ser ikke lovende ut ...................................... 39
5 – Forbudt hjelp ...................................................... 47
6 – til å gråte blod over ........................................... 54
Del 2 LAR, legene og de narkomane ..................................... 63
7 – Behandlingsmonopolet ..................................... 65
8 – en lar-avdeling ................................................. 76
9 – en feilsatsing ...................................................... 86
10 – Klager er gull ...................................................... 90
11 – et system for de friske ....................................... 92
12 – De «greie» legene .............................................. 104
13 – Planken ut ........................................................... 113
14 – Flyktning i Danmark ........................................... 125
Del 3 Birger Schroll ............................................................... 129
15 – schrolls pasienter ............................................... 131
16 – Birger schroll – et signalement ......................... 141
17 – schrolls metode ................................................. 148
18 – Kampen mot byråkratiet .................................... 157
19 – syklubben fra helvete ......................................... 167
5

Klikk på aktuelt kapittel
Del 4 Dyp splittelse ............................................................... 177
20 – Kampen for en brukerforening .......................... 179
21 – Medisin som dop – dop som medisin .............. 189
22 – De nye retningslinjene: Fred i vår tid? ............... 219
Ordforklaringer ...................................................................... 236
Persongalleri .......................................................................... 237
Kildehenvisninger .................................................................. 238

Forord
De kom i grupper til Danmark og ble mottatt med åpne armer.
Heroinavhengige fra norge som ikke kunne få hjelp mot sin avhengighet
i hjemlandet. som frilansjournalist i Danmark skrev
jeg noen saker om dem i begynnelsen av årtusenet. Men historien
var for «god» til at jeg bare kunne sitte i Danmark og pirke litt i
overflaten. Jeg møtte noen av dem over flere år, og kunne se
hvordan de forandret seg fra ynkelige vrak til oppegående mennesker.
Hvorfor skal de ikke ha samme behandling i norge som andre
syke mennesker, de har jo tross alt pasientrettigheter!? Hvorfor
skal norge år etter år ligge på europatoppen når det gjelder overdosedødsfall?
Hvorfor skal norske myndigheter ønske å stanse
trafikken av norske narkomane som søker hjelp i utlandet, når
kapasiteten åpenbart er for liten i hjemlandet? Hvorfor skal man
være rusfri før man kan få medisin mot heroinabstinenser i norge?
Dette pirret min journalistiske nysgjerrighet.
sommeren 2006 innledet jeg et slags studieår i norge. tanken
var å bli oppdatert på norsk virkelighet og språk, etter mange år
hos det danske og svenske broderfolket. i bakhodet lå også håpet
om å få kikket nærmere på bakgrunnen for strømmen av norske
narkomane til Danmark.
Der skoen trykker
et arbeidslegat fra Fritt Ord gjorde det mulig å reise rundt og
intervjue en mengde kilder. spørsmålene var for store og mange
7

til å besvare i en bok som denne. Derfor valgte jeg å fokusere på
dem som vet hvor skoen trykker: narkomane, foreldre til narkomane,
leger og andre behandlere, en prest og en høytstående
lokal politimann er blant dem som er intervjuet. Med få unntak
står alle kildene utenfor de offisielle behandlingstiltakene. et
hovedpoeng har vært å begripe og formidle hvordan narkomane
som søker hjelp hos det norske helsevesenet ofte møter en virkelighet
som andre pasientgrupper ville finne sjokkerende.
Jeg har ikke oppsøkt noen av de mange og sikkert utmerkede
behandlingsinstitusjonene som finnes rundt om i landet, siden
formålet har vært å belyse situasjonen for narkomane som faller
utenfor.
Jeg har med unntak av helsedirektøren ikke valgt å intervjue
politikere, byråkrater og eksperter, i kategorien DsB, De som
Bestemmer. Beslutningene som styrer norsk rusomsorg, begrunnelsene
for dem og hvordan beslutningene omsettes til praksis
er så sprikende, at det da ville ha blitt en annen bok.
Angst og fordommer
Møtet med norsk narkotikapolitikk 2006–2007 ble omtrent så
deprimerende som jeg hadde fryktet.
Fortvilte narkomane blir avvist av helsevesenet. Gode krefter
utenfor de offisielle behandlingstiltakene blir hindret i å hjelpe
dem. et hovedproblem ser ut til å være at puritanske fordommer
om narkomani fortsatt blokkerer for en åpenhjertig diskusjon om
den sykdommen det faktisk er. angsten for å ta tak i feltet synes
stor blant politikere flest.
Den norske narkotikapolitikken «eies» tydeligvis av et fåtall
«eksperter» og byråkrater. Høyt hevet over de narkomanes
desperate hverdag har de skrudd sammen et behandlingsunivers
som i større grad tilfredsstiller det politisk korrekte, enn det
behandlingsbehovet de narkomane faktisk har.
8

Sterke traumer
Jeg har intervjuet rundt 30 narkomane til boka, og gjengir bare
historiene til et fåtall av dem. Hos mange av dem som er valgt
bort, er groteske barndomsopplevelser et gjennomgående trekk:
vold, incest, tap og manglende kjærlighet. traumene deres er ofte
så sterke og historiene så usammenhengende, at det ville ha krevd
mye mer tid til samtaler enn jeg har hatt til rådighet.
til gjengjeld er alle de narkomane kildene – med et par unntak
– blitt behandlet av leger som også er intervjuet til boka. De setter
pasientenes opplevelser i perspektiv og underbygger de narkomanes
egne beretninger.
et politisk korrekt begrep for stoffbrukere som er havnet over
kanten, er for tiden rusmiddelavhengige. andre foretrekker å kalle
dem rusmisbrukere. For å skille de opiatavhengige fra andre grupper,
brukes i denne boka et godt, gammelt begrep: narkomane.
Jeg lar imidlertid bokas kilder bruke de ordene de selv foretrekker.
Mesteparten av boka er basert på research i begrensede geografiske
områder over en begrenset tidsperiode, hovedsaklig fra
januar til september 2007. Byer som er besøkt er Bergen, Haugesund
og stavanger i flere omganger, sandefjord, tønsberg, Oslo,
Bodø, København og en småby på Østlandet som ikke kan nevnes.
etter at arbeidet er avsluttet, sitter jeg tilbake med enda flere
spørsmål enn da jeg begynte. Men jeg har erfart at de norske
narkomane jeg møtte i København for noen år tilbake, bare er
toppen av et isfjell. når norske narkomane og deres pårørende
søker hjelp, er det ofte vilkårlighet mer enn rettferdighet som
avgjør om de får den behandlingen de trenger og har rett til.
Deler av kapitlene 8, 10, 11 og 16 er tidligere trykket som artikler
i fagbladet Fontene.
9

Del 1
De UVerDiG sYKe
11

1 – Endestasjonen
tiden leger alle sår, sier man. Det gjelder for de fleste mennesker,
og mye kan hjelpe oss når vi har det vondt. Å være omgitt av
kjærlighet, medmenneskelighet, familie, et godt lokalsamfunn, å
ha en jobb man trives med – alt hjelper til å lege sår på kropp og
sjel, eller gjør det mulig å leve med dem. religion kan være en
styrke for mange. Og så finnes det stimulanser og lovlige rusmidler
som sjokolade, kaffe, tobakk og alkohol. alt dette er til sammen
rikelig for de fleste av oss.
Hjelper ikke det, kan man gå til legen og få medisin som døyver,
kamuflerer eller i beste fall leger de psykiske eller fysiske smertene.
Dessverre kan slike medisiner – i likhet med alkohol – være et
skråplan. Mange er blitt rusavhengige av medisin de har fått hos
legen, noen også av smertebehandling under et sykehusopphold.
enkelte tar ikke veien om legale rusmidler. Det finnes ulike teorier
og hyllekilometer med lærde bokverk om hvorfor noen øyensynlig
er dømt til å begynne med selvmedisinering og ender som
narkomane. Genetisk bestemt? traumer fra barndommen? Personlige
svakheter? teoriene overlapper og behøver ikke utelukke
hverandre. Det er mange veier inn i narkomanien og mange forklaringer.
Fra eksperiment til avhengighet
i ungdommen er det mange som eksperimenterer. 10–20 prosent
av en norsk ungdomsårgang prøver hasj – tallene varierer.* De
13

fleste synes det er et uinteressant bekjentskap. en liten andel
fortsetter å røyke hasj – noen gjør det i mange år uten å havne i
avhengighet eller prøve harde stoffer, andre utvikler psykiske sykdommer
av hasjrøyking.** noen prøver seg med festdop som
kokain eller amfetamin i helgene, men klarer å holde opp før
problemene blir alvorlige.
en viss prosent av oss, antakeligvis de minst ressurssterke,
oppdager det ikke når de er på vei ut over kanten. når narkomanien
er en kjensgjerning, er det liten trøst for mange at det er
anerkjent som en sykdom.
Heroinavhengige fikk pasientrettigheter i norge i 2004, men bare
ut fra en rekke stramme kriterier. Oppfyller man dem, har man rett
til behandling. Det kan være vanskelig å overbevise helsevesenet
om at man tilhører kategorien som har denne rettigheten. Og det
er mer enn vanskelig å slutte med heroin på egen hånd.
På andre sykdomsområder er pasientrettighetene åpenbare og
allment aksepterte. Kommer man akutt til skade, for eksempel i
en trafikkulykke, blir himmel og jord satt i bevegelse for å redde
livet og mest mulig av førligheten. nesten uansett hvilken lidelse
man blir påført, om årsaken er ulykke, fysisk slit eller medfødte
svakheter, står behandlingsapparatet klart med assistanse. Og
” råopium,
14
den størknede plantesaften fra opiumsvalmuen, har
vært brukt som medikament mot ulike lidelser og som rusmiddel
siden oldtiden. Brukens avhengighetsskapende karakter har
vært godt kjent.
avhengighetspreget bruk av opium i vesten er kjent siden
1600-tallet. etter oppdagelsen av henholdsvis morfin (1823) og
heroin (1874) så en raskt avhengighetspreget bruk av disse stoffene.
Oppfinnelsen av den moderne injeksjonssprøyten midt på
1800-tallet bidro til omfattende samfunnsmessige problemer
knyttet til stoffenes rusvirkning. illegal produksjon og handel
med opium og heroin rammes i dag av et omfattende internasjonalt
avtaleverk. sykdomsdefinisjonen av opioidavhengighet
er nå tatt inn i de internasjonale klassifikasjonssystemene av
sykdommer. i 2004 vedtok Verdens helseorganisasjon en definisjon
av rusmiddelavhengighet som i tråd med dette slår fast at
avhengighet er en hjernesykdom.
Kilde: shdir.no/rusmidler

svikter behandlingen, blir det avisoppslag, politiske debatter («slik
kan vi ikke ha det») og gylne valgkampløfter.
For rusavhengige er det mer innviklet. Kommer avhengigheten
av uhensiktsmessig omgang med lovlige stimulanser eller rusmidler,
kan du oppleve å bli godt mottatt. som narkoman skal du
passere gjennom et nåløye. Mange dør i ventetiden. Over 2500
nordmenn er døde av overdoser siden 1996. syv prosent av dødsfallene
for nordmenn under 40 år er relatert til narkotika. Gjennomsnittet
for eU-landene er tre prosent, ifølge statistikken fra
eUs narkotikabyrå, eOnn.
Dør i stillhet
tenk om vi hadde slike tall for kreftbehandlingen i norge – sammenlignet
med resten av europa. Det ville blitt ramaskrik. De
politiske partiene ville hengt på nakken til hverandre for å kreve
tiltak. Men narkomane får lov å dø i stillhet.
ingen har jo lyst til å bli narkoman – noe av det største nederlaget
et menneske kan oppleve, ikke minst fordi det er så tabubelagt. store
deler av den norske debatten rundt narkomani synes fortsatt å være
preget av moralisme ispedd god gammeldags puritanisme:
syk er noe man blir. narkomani er noe man påfører seg selv.
Man kunne bare latt være.
Avholdsbevegelsen
tankegangen er forskjellig i de landene vi pleier å sammenligne
oss med. Det finnes flere «skoler» for hvordan man skal behandle
narkomane. Utviklingen i den norske tankegangen har tydeligvis
sammenheng med synet på alkohol. norge har hatt en enorm
avholdsbevegelse, som på det meste omfattet tiendeparten av
befolkningen.
«Da felttoget for alvor satte inn mot alkoholen på slutten av
1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, skjedde det i et samfunn
med relativt lavt gjennomsnittsforbruk og på en tid da totalfor-
15

uket hadde vært synkende i flere tiår. avholdsbevegelsen hadde
dessuten sin oppkomst i områder der alkoholkonsumet var svært
lavt», kan man lese i ellen schrumpfs Berus Eder! Norske drikkekulturer
i de siste 200 år.
Det er ikke mer enn 38 år siden den såkalte løsgjengerloven ble
opphevet – en lov som siden år 1900 hadde gjort det straffbart å
opptre beruset på offentlig sted. løsgjengerlovens formål var å
få samfunnets løse eksistenser, hjemløse og «drukkenbolter»,
plassert i straffarbeid. i løpet av 1960-årene kom det et voksende
krav om å tilby dem hjelp, ikke straff.
Den norske helgefylla er fortsatt en sentral bestanddel i vår
drikkekultur. Den ville antakelig bli oppfattet som skammelig i
mange andre europeiske land, der en sivilisert, daglig omgang
med alkohol har vært vanlig i århundrer.
Skadereduksjon
i de samme europeiske landene – som vi gjerne sammenligner
oss med på andre områder – har man klart å få overdosetallene
drastisk ned for narkomane. Metoden kalles skadereduksjon, også
kjent som harm reduction, substitusjonsbehandling eller vedlikeholdsbehandling:
Man kan godt få et normalt liv og bli en velfungerende
samfunnsborger, selv om man er avhengig av abstinensdempende
medisin i årevis, kanskje livet ut. Medisin – subutex
og metadon heter de vanligste stoffene som brukes i dag – kan
få den heroinavhengige til å føle seg normal.
tankegangen er også kommet til norge, der politikken siden
narkotikaens epidemiaktige ankomst i samfunnet i 1970-årene
har vært preget av visjonen om et narkotikafritt samfunn. Full
helbredelse, altså et rusfritt liv, var i mange år målet for all rusbehandling
i norge, og er det til dels fortsatt. et gammelt dogme
i den norske tankegangen går ut på at det skal være vanskelig å
komme i behandling. ellers ville mange flere bli narkomane – de
vet jo at de får hjelp når de er blitt avhengige.
Denne tankegangen er det fortsatt sterke krefter som kjemper
16

for å fastholde, også etter at narkomane har fått pasientrettigheter.
i dag er lovgivningen om skadereduksjon stort sett på plass, og
rundt 3000 norske narkomane er i realiteten satt i livstidsbehandling
på metadon. «statsnarkomane» blir de kalt med et skjellsord,
og fortsatt er det mange, også i særdeles innflytelsesrike kretser,
som fnyser av denne utviklingen. Mange hevder fortsatt at et
rusfritt liv er det eneste anstendige målet for rusbehandling.
Endestasjonen
norge har x antall tusen opiatavhengige. anslagene svinger mellom
10 000 og 15 000 som går på opiater, det vil si heroin eller
beslektede stoffer. Heroin er endestasjonen for mange når nervene
er nedslitt etter årevis med blandingsmisbruk av for eksempel
hasj, alkohol, amfetamin, kokain, lsD, ecstasy, GHB, nervemedisin.
Det sistnevnte kan kjøpes på gata overalt i norge hos
folk som får det legalt hos fastlegen. selgerne får en kjærkommen
ekstrainntekt, de rusavhengige er dypt takknemlige.
For mange betyr heroin slutten, les døden, etter langvarig selvdestruksjon.
endelig finner de et stoff som gjør dem «friske» – og
så dør de.
Frisk er ordet. Det beskriver tilstanden når man ikke har abstinenser.
Man er fri til å handle uten å være styrt av heroinet. et
livsfarlig, illegalt narkotikum er blitt den uunnværlige medisinen.
syk er ordet narkomane selv bruker når de lider av heroinabstinenser.
Det er en voldsom tilstand. Man blir først frisk når man
får den neste dosen. Den svingende kvaliteten på heroinet som
selges på gata, sammen med konstant pengemangel og den evige
katt og mus-leken med politiet på grunn av samfunnets «nulltoleranse»,
kan gjøre det til en stor utfordring å holde seg frisk.
Skyhøy risiko
Dødsrisikoen ved heroin er skyhøy. i forhold til folketallet ligger
norge på europatoppen i overdosedødsfall. en vanlig forklaring
17

i DsB-kretser (De som Bestemmer), går ut på at sprøytebruk er
svært utbredt i norge, mens det i andre land er mer vanlig å røyke
eller sniffe heroinet. Flere leger som er intervjuet til denne boka,
mener derimot at de lange ventetidene for å få behandling og den
omfattende utskrivingen fra behandling av folk som ruser seg, er
nøkkelen til de høye dødstallene. et ukjent antall velger å begå
selvmord ved å sette en overdose (OD) når de gir opp håpet om
hjelp hos helsevesenet.
” Norge
” Verdens
18
på overdosetoppen
7 prosent av alle nordmenn som dør før de fyller 40, dør av
overdose. Gjennomsnittet i eU er på 3 prosent, ifølge eUs narkotikabyrå,
eOnn.
selv om OD-dødstallene har falt med 40 prosent i norge siden
toppåret i 2001, da 338 døde ifølge Kripos, er forskjellen til eUgjennomsnittet
den samme. selv om det nå «bare» dør rundt
200 i året i norge, har eU-tallene falt tilsvarende på grunn av
økt tilgang til behandling og skadereduserende tiltak.
som avhengig bygger man opp stadig større toleranse, og trenger
doser som er dødelige for nybegynnere. Heroinets renhet er uforutsigbar.
De narkomane aner ikke hva de får.
av og til går politiet ut med offentlige advarsler til de narkomane
om at dopen som er på gata nå, har ekstrem renhet. Bare i mai
og juni 2007 reddet ambulansepersonell i Oslo 310 OD-rammede
narkotikaforbruk
Heroin brukes av 11 millioner mennesker. ifølge Fn vokste forbruket
med 3,4 prosent mellom 1992 og 2004.
Kokain brukes av 13,4 millioner mennesker. Også her melder
Fn om en vekst på 3,4 prosent fra 1992–2004.
amfetamin brukes av 25 millioner mennesker, 10 millioner
bruker ecstasy. Denne typen bruk vokste med 4,7 prosent i
1992–2004.
Cannabis/hasj brukes av 162 millioner mennesker. Bruken
vokste med 4,7 prosent i 1992–2004.
Kilde: Fns narkotikaorgan UnODC, World Drug report 2006

fra å dø ved hjelp av motgiften naltrexone. i Bergen var tallet
90.
Motgiften opphever virkningen av heroin. Den overlevende ODrammede
reiser seg opp som om ingenting var skjedd, og går
straks på jakt etter den neste dosen for å nedkjempe abstinensene.
OD-dødsfall skjer også ofte for mennesker som nettopp er sluppet
ut fra fengselet eller har avsluttet et opphold på en rusfri
institusjon. Underveis har kroppen mistet mye av toleransen overfor
heroin.
Liten virkning
siden forsyningen ofte er like usikker som økonomien er skrøpelig,
er det om å gjøre å dele dosen opp i porsjoner som er store
nok til å holde deg frisk, men for små til å gi ruseffekt.
Men som narkoman er det risikabelt å oppbevare den neste
dosen. Du risikerer at den blir stjålet. Derfor går mye av den våkne
tiden med til å spekulere på hvordan du skal skaffe den neste
dosen, og gjemme den. Det er mye solidaritet og vennskap mellom
narkomane. Men når abstinensene melder seg, er det heroinet
som tar valgene for deg. Dermed blir vennskap og kjæresteforhold
skrøpelige. Det verste med å være narkoman er ensomheten,
sier mange narkomane. Du vet at du er helt alene i verden
når det gjelder å ta ansvar for å skaffe den neste dosen – som du
bare skal ha.
– Mange tror at narkomane svever på en rosa sky og har det
deilig. Men perioden hvor heroin har en euforisk virkning, er svært
kortvarig. De fleste som er hekta på heroin, husker ikke den gangen
de faktisk syntes virkningen var kul. Det jeg husker, er først
og fremst sykdommen, forteller Bjørn n. i Haugesund, som vi
skal møte i kapittel 3.
– Det eneste du har å forholde deg til, er å holde deg frisk, gørr
kjedelig frisk. når du er syk, lengter du ikke etter å bli rusa. Det
eneste du tenker på, er å få vekk den jævlige følelsen du har nå.
19

De fleste narkomane du ser på gata, opplever ingen rus. alkoholikere
blir jo rusa og i godt humør – det er kanskje derfor folk
flest ikke fatter at heroinavhengighet er noe fullstendig annet, tror
Bjørn n.
Ute av perspektiv
– Det er så vanskelig å få i gang en vettug ordveksling om hva
som faktisk hjelper. Hele diskusjonen er langt ute av perspektiv
og fjernt fra et objektivt grunnlag, mener Per arvid eikeland i
tønsberg, som vi skal møte i kapittel 20. Han har i en årrekke
kjempet for å stable en brukerforening på beina. i en overgangsperiode
fikk foreningen statsstøtte til kontorhold og lignende, men
så skiftet de politiske vindene, og støtten ble kuttet.
Å være narkoman sammenlignes gjerne med å ha lært seg å
sykle: Man glemmer det aldri. tross medisinsk behandling i årevis,
vil det alltid ligge et latent sug etter rus. Gir man etter for
suget, risikerer man i norge å bli kastet ut av den medisinske
behandlingen, fordi man bedriver «sidemisbruk» og dermed «ikke
nyttiggjør seg behandlingen». satt på spissen kan det sammenlignes
med å bli innlagt på sykehuset på grunn av et brukket bein.
ramler man ut av senga og brekker det andre beinet, blir man
nektet behandling for begge beinbruddene.
som narkoman i norge kan det være en innviklet sak å få oppfylt
sine pasientrettigheter. Mange foreldre aner like lite som sine
narkomane barn hva man kan gjøre for å få den hjelpen man
trenger – og har rett til. Foreldre ruinerer seg på å holde avkommet
med heroin – noen foreldre bruker 200 000 kroner i året for
at det elskede barnet skal holde seg frisk.
” Det
20
europeiske narkotikaorganet eOnn anslår at av om lag 1,5
millioner heroinbrukere i eU + norge, mottar en halv million
substitusjonsbehandling. i Usa mottar 240 000 av 900 000
opioidavhengige slik behandling.

Store mangler
en nasjonal ruspolitisk konferanse i Oslo våren 2007 stilte spørsmålet:
er man rettsløs som narkoman i norge? Og den ene foredragsholder
etter den andre – nesten samtlige jobber i behandlingstiltakene
eller forsker på dem – uttrykte et klart ja på spørsmålet,
og sa videre: Behandlingsapparatet har for liten kapasitet.
Det mangler penger, mannskap og kompetanse i det norske behandlingsmonopolet
lar – legemiddelassistert rehabilitering.
lar og omstendighetene rundt lar er omtalt i bokas del 2.
et oppsiktsvekkende faktum er at OD-dødstallene i norge har
ligget konstant rundt 200 i året siden 2002, selv om antallet larpasienter
nesten er tredoblet fra 1500 til 4200 i samme periode.
i toppåret 2001 krevdes 338 liv, oftest unge.
Legenes rolle
Hovedfokus i denne boka er satt på forholdet mellom narkomane
og en yrkesgruppe som normalt lever av å kurere syke mennesker,
nemlig legene. i tilfellet norsk rusomsorg har legene havnet i en
besynderlig rolle. De må balansere på en knivsegg overfor myndighetene,
om de ønsker å hjelpe pasienter som enten venter på
behandling i lar-systemet, er nektet behandling i lar-regi, er
kastet ut av lar («utskrevet») eller rett og slett ikke ønsker å ha
noe med lar å gjøre fordi de har jobb og familie å ta hensyn til.
Konsekvensen er at de fleste leger vegrer seg for å ha noe med
narkomane å gjøre, enten det skyldes frykt for myndighetenes
hete ånde i nakken, eller at de ikke orker å forholde seg til en
vanskelig pasientgruppe.
Hovedinspirasjonen til denne boka er den danske legen Birger
schroll. Han er fyldig omtalt i bokas del 3. etter et omskiftelig liv
som skipsdoktor på flere cruiseskip og kirurg i flere land, fant han
i 1986 sitt hjem i aure på nord-Møre, der han ble kommunelege
og privatpraktiserende lege.
en dramatisk vekst i antallet OD-dødsfall i Kristiansund fikk ham
i 2001 til å søke jobben som sosiallege. schroll mente å kunne gjøre
21

noe med OD-tallene. Han startet utviklingen av sitt eget behandlingsopplegg
som fikk overdosene og kriminaliteten i byen til å synke
drastisk. siden utvidet han nedslagsfeltet til flere byer, der han gikk
systematisk etter de mest medtatte blant de narkomane, folk som
var for langt nede til å tenke tanken på å søke seg inn i lar.
Konsekvensen for schroll har vært den samme som for en rekke
andre leger: i 2004 mistet han forskrivningsretten til sterk medisin.
Men han nektet å gi opp. Ved hjelp av sin danske legelisens kunne
han skaffe sine norske pasienter medisin i Danmark.
i mars 2006 ble han fratatt sin norske autorisasjon som lege.
Og i november 2006 ble han fratatt retten til å utskrive to spesifikke
medisiner i Danmark, nemlig subutex og metadon. Dermed er han
nødt til å behandle pasientene sine med morfin i stedet – for det
har han fortsatt lov til i Danmark (!). Men han ønsker ikke å gjøre
det – morfin innebærer mye større fare for tilbakefall til heroin.
Fritt legevalg
ifølge schengen-avtalen er det fritt legevalg i hele schengen-området.
Det har et ukjent antall norske narkomane benyttet seg av,
blant annet gjennom Birger schroll og andre danske leger.
i dag har danske leger et generelt påbud om bare å utskrive
abstinensdempende medisin til pasienter som bor i samme fylke
som legen. Det innebærer at det nå er ulovlig for danske leger å
hjelpe norske narkomane pasienter, noe som kan være i strid med
schengen-avtalen. Men spørsmålet har så langt ikke vært prøvet
i en rettssal. «Den danske kanalen» synes å være lukket. i stedet
må narkomane som ikke kan få hjelp i norge, reise videre til
tyskland, Frankrike, spania eller andre eU-land, for å skaffe seg
fullt lovlig medisin mot heroinavhengighet.
22

Soria Moria-erklæringen
Men kanskje er hjelpen på vei i norge? i soria Moria-erklæringen
som de tre regjeringspartiene vedtok før regjeringen stoltenberg
tiltrådte i 2005, kan man blant annet lese følgende:
Innenfor rusomsorgen er det behov for å styrke kapasiteten både når
det gjelder forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, omsorg
og ettervern. Det vil være behov for en rekke nye tiltak slik som lavterskel
ressurssentra, arbeidstreningsplasser, boligtilbud med bemanning,
motiveringsklinikker, oppfølgings- og oppsøkingsstillinger i kommunene.
Tiltak på feltet må også omfatte behandlings- og
rehabiliteringstiltak i kriminalomsorgen og særlige tiltak for kvinner.
God kvalitet i behandlingen av rusmiddelavhengige krever raskere
hjelp og samhandling mellom mange ulike nivåer, inkludert tiltak
som reduserer nyrekrutteringen av rusmiddelavhengige. Det er også
helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet.
Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til raskere hjelp på
alle nivåer i behandlings- og habiliteringskjeden, og sørge for at alt av
behandlingstilbud kvalitetssikres.
Regjeringen vil:
– utforme en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet,
for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige.
– gjennomføre tiltak for styrking av habiliteringstiltak overfor rusmiddelavhengige.
– bygge ut ettervernet – bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette.
– etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige
under 23 år.
– redusere ventetida for tilgang til deltagelse i opplegg for metadon/
subutex (LAR) og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig
oppfølging.
– snarest sikre finansieringsordninger for opplæring som er knyttet
til de private rusbehandlingsinstitusjonene.
23

– styrke og videreutvikle tiltak for domfelte.
– gjennomgå finansieringsordningene for ulike behandlingstilbud.
– gi økonomisk støtte til pårørendesenter.
* Andelen (av unge mellom 15–20 år) som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, økte fra
første halvdel av 1990-tallet fram til årtusenskiftet, da henholdsvis 17–19 prosent på landsbasis og
27–28 prosent i Oslo oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. Deretter kan det spores en viss
nedgang. I 2007 var det 11 prosent i aldersgruppa 15–20 år i landet som helhet som rapporterte
at de hadde brukt cannabis noen gang. Den tilsvarende andelen i Oslo var 19 prosent. I 2007undersøkelsen
rapporterte 5 prosent på landsbasis og 9 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis
i løpet av de siste seks måneder.
Også når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer, var det en
økning på slutten av 1990-tallet, mens det stort sett har vært en nedgang/utflating i de siste år.
Eksempelvis har andelen 15–20-åringer på landsbasis som oppgir at de noen gang har brukt
amfetamin i de siste to–tre år vært omkring 3–4 prosent, mens andelen som oppgir at de noen
gang har brukt ecstasy, har holdt seg på omkring 2–3 prosent gjennom flere år
Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at tallene er beheftet med statistiske feilmarginer, og må
tolkes med stor forsiktighet. Det er videre viktig å huske at spørreskjemaundersøkelser alltid vil være
forbundet med visse feilkilder (alle svarer ikke, en del av svarene kan bevisst eller ubevisst være feil,
osv) og at undersøkelsene det her refereres til er rettet mot ungdom i sin alminnelighet. Det er
grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer enten det dreier seg om cannabis
eller sterkere stoffer, vil være underrepresentert i undersøkelsene. (1)
** Av alle som prøver cannabis, er det en av fem som prøver det igjen. Av disse er omkring halvparten
i faresonen for å bli stormisbrukere. For denne gruppen øker risikoen for å utvikle alvorlige
sinnslidelser, som schizofreni, med 50 til 200 prosent. (2)
24

2 – La dem dø i stillhet
– Det er håpløst, sier «Gunn». Hun er mor til narkomane «norma»
som er midt i 20-åra og bor i ei lita bygd i nærheten av Bergen.
– Jeg har prøvd alt, alt! Om jeg hadde orket, ville jeg ha skrevet
en kronikk til Bergens tidende, med tittelen «la de narkomane
dø!». For det er den holdningen jeg føler myndighetene har til de
narkomane: la dem dø i stillhet, så er vi kvitt dem!
Gunn føler avmakt og raseri over det hun har opplevd. Hun
mener at tankegangen i hjelpetiltakene handler mer om å dekke
seg selv overfor overordnede, enn om å hjelpe ungdommer som
har havnet i problemer.
– Behandlingsapparatet som sådan er preget av tjenesteforsømmelser
og udugelighet, mener Gunn.
Ingen gulrot, bare pisk
– Og tenk på alle dem som ikke har foreldre som orker å kjempe
for seg. Da norma fikk barn, fikk jeg følelsen av at både sosialkontoret
og barnevernet bare ventet på at tingene skulle skjære
seg fullstendig, slik at de kunne ta fra henne barnet. De møtte
meg arrogant, da jeg ba dem samarbeide med hverandre i forhold
til norma og meg. De tilbød ingen behandling, bare urinprøver
og andre kontrolltiltak. ingen gulrot, bare pisk, sier Gunn.
Hun forteller at norma i dag har rett til seks ganger to timer
samvær i året med barnet. Og tidspunktene ligger helt fast, de er
bestemt ett år i forveien. ikke når hun er nykter og parat til å møte
barnet, men på faste klokkeslett, uansett hvordan hun selv har
25

det. Heldigvis har barnet havnet hos gode og konstruktive pleieforeldre.
norma var ei helt normal jente, flink på skolen og populær blant
vennene. i 15–16-årsalderen var det noe som gikk galt, uten at
Gunn er i stand til å forklare hva det var som skar seg.
Jeg møter Gunn og Paul Werner Kristiansen i en leilighet Bergen
i februar 2007. Utenfor høljer det ned, som seg hør og bør. Kristiansen
er omsorgsarbeider med fagbrev og frilansarbeider på
rusfeltet i Bergen. i frustrasjon over de dårlige behandlingsresultatene,
sa han opp en stilling i rusomsorgen for å drive sitt eget
opplegg. Gunn og norma er blant dem han har arbeidet sammen
med.
Likeglad
– Da jeg møtte norma første gang for et par år siden, var hun
likeglad med hva hun puttet i seg, sier Paul Werner Kristiansen.
– Hun var veldig redusert fysisk og psykisk. Hun var i akutt fare
for forgiftning, enten det handlet om overdose av heroin eller
andre stoffer.
et halvt år senere forteller Kristiansen at det går dårlig med
norma. Men nå har han funnet et mulig opplegg for henne via
sosialkontoret.
Får ikke hjelp
– alle skal jo ha hjelp. Men mange får det ikke, konstaterer «anna»,
mor til narkomane «scorpius». Hun kjenner saken fra begge sider
av bordet. Dels fra sitt mangeårige arbeid på et stort legekontor
på Haugalandet, der man blant annet utdeler metadon til narkomane
i behandling. Dels fra erfaringene med sønnen. Han ble
narkoman i voksen alder. For et par år siden fikk han diagnosen
aDHD, noe som plutselig satte mange hendelser i livet hans i et
nytt, mer forklarlig lys.
anna forteller at scorpius aldri klarte å gjøre det myndighetene
26

forventet av ham, enten det skyldtes heroinavhengighet, aDHD
eller en kombinasjon.
– systemet er innrettet på å hjelpe dem som kan hjelpe seg
selv. Du skal møte opp på et bestemt klokkeslett hos legen, hos
sosialkontoret, hos naV osv. Men det eneste som står i hodet på
narkomane er å skaffe den neste heroindosen. Dermed glemmer
du alle plikter, alt går i surr. når du ikke møter opp på riktig klokkeslett,
blir det vanskelig å få ny time. Du får ikke godskrevet
regninger på sosialkontoret fordi du ikke har møtt. Du klarer ikke
å ta vare på egenandelkortet fra apoteket. sosialkontoret gir ikke
beskjed om at vedtaket ditt om seks måneders sosialhjelp er i
ferd med å gå ut. Dermed får du ikke søkt på nytt.
Oppdragende?
– De hevder at alt dette byråkratiet har en oppdragende effekt,
fortsetter anna:
– For noe tøv. Og hvem husker å levere selvangivelse når du
ikke tjener fem øre og hele livet ditt handler om å holde abstinensene
stangen? i stedet får du straffeskatt som vokser år etter år.
Du havner i en økonomisk spiral som bare går nedover og nedover.
til slutt gir du blaffen i alt. Jeg aner ikke hvordan det ville
gått med scorpius, om han ikke hadde hatt en sterk familie som
støttet ham og kjempet for ham, forteller anna, som har brukt
mye krefter på å holde oversikt over scorpius’ forpliktelser og
skysse ham til avtalte møter.
– Min jobb var å holde meg i live. Mamma holdt byråkratiet på
avstand. Uten henne var jeg aldri kommet dit jeg er nå, sier scorpius,
som i dag er en av Birger schrolls pasienter.
På helsa løs
legeforeningen utga i 2006 statusrapporten På helsa løs – Når rusbruk
blir misbruk og misbruk blir avhengighet som er sitert flere steder
i denne boka. rapporten bekrefter annas og Gunns erfaringer:
27

Opiatavhengighet fører fort til sosialt forfall – svært mange havner i
en kronisk ruskarriere med avhengighet, skadelig bruk, kriminalitet
og store sosiale problemer i forhold til bolig, økonomi, sysselsetting
med mer. Belastningen på familie og nære nettverk er vanligvis stor.
De sosiale skadevirkningene for samfunnet er omfattende fordi svært
mange ikke vil komme gjennom utdanning og ut i arbeid, og mange
vil havne i en kriminell løpebane.
Disse pasientene følger sjelden vanlige normer for pasientatferd, kommer
ofte i konflikt med hjelpeapparatet, og har flyktige behandlingskontakter.
Dette fører ofte til at de ikke benytter det vanlige hjelpeapparatet
eller har belastet deler av det i en slik grad at de avvises. (3)
Personavhengig
anna understreker at hun gjennom kampen for scorpius har veldig
forskjellige erfaringer med de offentlige etatene.
– Det handler mye om personlighet. noen er runde og fleksible,
og prøver å forstå, andre er firkantede paragrafryttere som ikke
kunne drømme om å gjøre mer enn de er pålagt, sier hun.
Gunn bekrefter det sammensatte bildet av de offentlig ansatte
som rusavhengige og deres pårørende møter i sin søken etter
hjelp. i et system der skjønn får dominere, blir alt vilkårlig og
personavhengig.
Problemene kan vise seg allerede før man ber om hjelp for
rusproblemene. Det kan Per arvid eikeland i tønsberg fortelle
mer om. etter en trafikkulykke ble han innlagt på sykehus, der
legen ordinerte morfin i store doser mot smertene.
– Vent litt, stryk det, sa legen til sykepleieren da han oppdaget
i papirene at jeg var registrert som narkoman: – sett ham på
Paracet, én til to etter behov, men maks fem om dagen. –For en
tankegang overfor oss som har lavest smerteterskel og er mest
pysete av alle, sier eikeland, og understreker at han har andre,
positive sykehusopplevelser, men at det er veldig avhengig av
hvilken lege man møter.
28

Omsorg
Også Gunn har hatt positive erfaringer, vel å merke blant folk som
arbeider tett på narkomane. – Der kan man finne mennesker som
møter dem med både respekt og tiltro, sier Gunn.
ett av disse omsorgsmenneskene er «Pernille» som har lang
erfaring med ruspasienter gjennom jobben sin på en helsestasjon
i en mindre kommune i rogaland. Blant annet står hun for boligoppfølging
hos en rekke klienter, både lar-pasienter og narkomane
som ikke er i behandling. På grunn av sine åpenhjertige
uttalelser og frykt for at de skal gi henne problemer på jobben,
tør hun ikke stå fram med navn.
Kaos
– Hjemmene er preget av det samme kaoset som hodene deres.
elendigheten er nesten ubegripelig. Vi som jobber tett opp mot de
narkomane, får slik en godhet for dem, selv om man aldri kan stole
helt på dem. Mange har «brukt opp» familien og ser oss som sine
nærmeste pårørende. tilliten kan være rørende. Vi hjelper dem
med praktiske ting, for eksempel å søke sosialkontoret om en ny
støvsuger. Men når vi kommer tilbake neste gang, er støvsugeren
vekk, solgt. Det er et evig kaos, preget av fortvilelse og fattigdom.
Pernille reflekterer over den sosiale angsten som preger livet
til mange narkomane, enten de er på heroin eller i behandling.
Bare det å ta bussen blir en påkjenning i seg selv. De er redde for
vanlige folk. Og vanlige folk er redde for dem. Da blir det vanskelig
å integrere dem i samfunnet. Hittil har det hjulpet lite at de
blir plassert i vanlige boligområder, det oppstår en usynlig mur
mellom dem og folk flest. Det blir ikke noe «god dag, hvordan
går det», når man møtes i busskøen.
Ingen hjelp mot angsten
– Dette er mennesker med alvorlige psykiske problemer. Men
psykiatrien svikter. De kan komme til samtaler, men da må de
29

etale selv, og det har de ikke råd til. De får medisin som tar
abstinensen etter heroin, men hos mange gir medisinen ingen
hjelp mot angsten og suget etter virkelighetsflukt. så selger de
litt av medisinen og kjøper nervemedisin eller hasj på gata, og
blir avslørt når de gir urinprøver. så skal de møte på «lærerværelset»
hos lar – og blir kastet ut fra behandlingen på grunn av
«sidemisbruk».
Pernille synes tankegangen er helt feil, legene burde ha lov til
å gi dem beroligende medisin for å orke å leve med tankene om
det livet de har levd. systemet henger ikke sammen, det mangler
linker mellom etatene de skal forholde seg til. Og det er helt feil
å blande lar-pasienter og narkomane som ikke er i behandling
i de samme kommunale boligene. På den måten blir det umulig
å oppfylle et kritisk delmål med behandlingen, å få dem vekk fra
miljøet og i gang med et liv. Dagens system kan vel neppe sies å
ha annet formål enn å få dem vekk fra gata, mener Pernille.
Det som ikke er der
Hun konstaterer at lar har hjulpet på statistikken for kriminalitet
og overdosedødsfall, og mener at lar må få tid til å utvikle seg.
– Det er ikke det apparatet som er der som svikter, men det
som ikke er der, det vi ikke kan få tak i eller greier å få til. Og der
burde politikerne komme inn med hjelp og ressurser. Vi trenger
fagpersonell som kan gi dem mye tettere oppfølging, minst en
halv dags støttekontakt daglig til hver enkelt i starten. De trenger
hjelp til å komme ut blant folk, å lære seg å tørre gå på kafé eller
fotballkamp. Det handler om å møte dem med respekt i stedet
for ovenfra og ned-holdningen som dessverre fortsatt preger altfor
mange i systemet, mener Pernille.
Roter vekk tiår
– Vi har ikke fått det til i norge. Vi kan ikke vise til gode resultater
i rusomsorgen, konstaterer Paul Werner Kristiansen.
30

– Det er ubegripelig at vi skal rote vekk tiår etter tiår, når vi
allerede i 1970-årene visste at det trenges helhetlige tilbud for å
hjelpe narkomane ut av avhengigheten. Omsorg for narkomane
må begynne med å erkjenne at de er like forskjellige mennesker
som alle andre.
– Dette er ikke en gruppe det er lett å lage et enhetlig tilbud til.
noen har venner, andre har ingen. noen har ballast, andre har
ingen. Derfor er den riktige veien å gå at man arbeider i små
enheter, der den rusavhengige som den svake part har kvalifiserte
folk rundt seg. Kristiansen hevder at de som får oppleve noe slikt,
har gode sjanser til å komme helt ut av rusavhengigheten.
Trenger flaks
– Men hvem får det? Du skal være heldig og bo i den rette kommunen,
med den rette familien og de rette vennene rundt deg.
Og du skal treffe de rette folkene som har en ren agenda for sitt
virke.
– Kan du gi eksempler på hva som går galt?
– Det typiske er manglende kunnskaper om hva det vil si å være
narkoman. Om hva som er lov og ikke lov. Om hva som er rus og
hva som er behandling. Det blir mye synsing og uklare forhold.
Da mister brukeren lett motet til å fortsette. Det skal mye tålmodighet
til og langvarig pådytting til for å holde brukeren i ånde.
Kristiansen forteller om en som skulle starte åpen soning for
vinningskriminalitet. Han var blitt godkjent som lar-pasient og
skulle begynne behandlingen med subutex under soningen. Men
i soningsanstalten viste en urinprøve at han hadde brukt subutex
før behandlingen startet. Det ble ansett som sidemisbruk(!), og
han ble overført til et lukket fengsel og avvist av lar.
Helt Kafka
– slikt er jo tragisk og helt Kafka. De færreste som har makt til å
bestemme, har egentlig oversikt over hva subutex er og hva det
31

Paul Werner Kristiansen
innebærer, og hva sidemisbruk er. Det er også tragisk med de legene
som står på i denne kampen og prøver å gjøre en innsats. De
skriver ut medisiner for å unngå alternativet som jo er mye verre,
og så blir de angrepet av samfunnet. Da er vi alvorlig ute å kjøre.
Paul Werner Kristiansen vet ikke om andre i norge som driver
på slik han selv gjør. Han kontakter rusavhengige han møter på
gata eller blir anbefalt av en bruker til en annen. så prøver han å
se om det er mulig å sette sammen et behandlingsopplegg.
Holder ryggen fri
– Jeg kan hjelpe noen, når kjemien stemmer. Jeg ser jo hvilke
problemer andre havner i når de prøver å hjelpe den svakeste
gruppen i samfunnet. så for å holde ryggen fri, går jeg alltid via
sosialkontoret til den enkelte. noen må jeg avblåse etter kort tid,
andre jobber jeg lenge med – og med gode resultater.
32

Kristiansen konstaterer at tid er det viktigste av alt i rusbehandlingen.
– Man bør ha et forutsigbart og langt tidsperspektiv ved oppstart
av behandlingen, minimum tre år. Man har disse hjelperne
og disse verktøyene til rådighet. Man blir ikke kastet ut av behandlingen,
selv om man begynner med sidemisbruk eller havner i
fengsel. Dette er helt motsatt tankegang i forhold til lar-regimet
mange steder: nå ruser du deg, nå får du ikke hjelp mer. når du
trenger hjelpen mest, skyves du ut i kulda.
De færreste av disse pasientene vil gå gjennom en behandling uten
avbrekk, tilbakeslag og «sprekk». Det er viktig å betrakte slike avvik
fra behandlingsplanen som et uttrykk for lidelsen, og være forberedt
på at avvikene som regel vil oppstå. (legeforeningen, 2006.)
– lar bruker pisken i stedet. Jeg samarbeider med lar om
flere pasienter, men savner åpenhet hos dem og vilje til å se på
pasientene som enkeltmennesker. lar mener den enkelte trenger
veldig lite på sida av metadon. Det er vanskelig å samkjøre med
selvoppfattelsen når behovet melder seg for nervemedisin eller
hasj, sier Paul Werner Kristiansen.
– som narkoman lever du langt under pari kurs når det gjelder
livsopplevelser og livskvalitet. tidsperspektivet er nesten ikkeeksisterende,
og du mister behovet for å opprettholde relasjoner.
Om du kommer i en relasjon som er trygg, også i morgen, er det
mulig å komme videre, konstaterer han.
33

34
3 – Som en bøtte kokende vann
i en alder av 32 år måtte Bjørn n. plutselig erkjenne at han var
hekta på heroin. skammen og sjokket var overveldende.
Han trakk seg diskret ut av Blitz-miljøet i Oslo, før han ble
avslørt og ydmyket ved å bli kastet ut. Han hadde selv vært med
på å forvise folk fra miljøet på grunn av heroinbruk.
– Det er et hierarki i rusmiljøene, der heroinistene er aller
nederst. Man ser ned på dem, akkurat som streite folk ser ned på
dem som bruker amfetamin. at jeg skulle havne der var helt fucking
uforståelig. Det var som å få en bøtte kokende vann i hodet
da sannheten gikk opp for meg.
Forgjeves
Hjemme i Haugesund søkte han hjelp.
– Jeg hadde stukket fingeren i jorda og erkjent at dette ikke var
noe jeg kunne hanskes med på egen hånd. Min politiske bevissthet
som gammel sVer ga meg tillit til at helsevesenet ville hjelpe
meg. Vi er jo så stolte av velferdsstaten vår.
Men Bjørn skulle bli klokere. På ett av legekontorene han forgjeves
oppsøkte, kom det en sekretær ut på det fulle venterommet
og forkynte høylytt at han var uønsket som pasient fordi han var
narkoman. Og hos lar ble han ledd opp i ansiktet, hevder han.
– Det jeg ønsket, var en umiddelbar, kontrollert nedtrapping,
noe jeg visste at legene kan hjelpe til med. Men de mente jeg
virket for vellykket til at jeg kunne være narkoman. Jeg trodde faen
meg at helsevesenet ville være til stede også for meg, en ukjent,

men oppegående, voksen person som kommer og ber om akutt
legehjelp. Det var helt ubegripelig å bli avvist på den måten. Om
jeg hadde fått hjelp der og da, kunne livet mitt ha tatt en annen
retning. i stedet gikk det rett til helvete. Jeg hadde nok mistanker
om at det eksisterte fordommer mot narkomane, jeg hadde det
jo selv tidligere, men hadde aldri hatt grunn til å reflektere nærmere
over det før da.
Grensesprengende
Bjørn n. havnet på en sosial, psykisk og økonomisk rutsjetur.
– Jeg kommer fra en god og harmonisk familie med to søsken
og noen sterke felles moralbegreper. Men som heroinist har du et
enormt forbruk og blir snart nødt til å overgå dine egne grenser noe
så gedigent for å skaffe penger til stoff. Det var i seg selv et sjokk.
i starten gikk det for så vidt greit for Bjørn n. Han hadde en
god kanal til billig dop i Oslo og kunne finansiere sitt eget forbruk
ved å selge på gata i Haugesund.
– Minst to av mine nærmeste venner har mistet livet av dop
jeg har solgt dem. Men de ville jo ha kjøpt det av andre likevel.
Det er slik man må tenke, ellers blir man fort gal. Men Haugesund
er jo en småby, og politiet ble snart oppmerksomme på meg. Jeg
ble skygget, lagt i bakken og fratatt alt i flere omganger. Dermed
havnet jeg virkelig på gata. Jeg sank så dypt, så dypt. ingen som
ikke har vært der nede, kan fatte hvilket hull man havner i.
– Hele verden handler om å skaffe penger til stoff. Du må trikse
og juge deg fram. Og miljøet er i seg selv ubehagelig. narkomane
er ikke greie med hverandre. Miljøet er preget av slarv og rykter.
Du blir fylt av angst og vonde følelser. Jeg visste at mora mi visste
at jeg hadde stjålet penger fra henne. Du får en god grunn til å
bedøve nervene. Du klarer ikke å fortrenge alt det bedritne du må
foreta deg for å holde deg flytende. Dette er i seg selv en del av
akselerasjonen. nå løp det løpsk for meg. Jeg visste at jeg var
fullstendig alene.
35

Den siste grensen
Bunnen ble nådd på en desperat Oslo-tur en gang det var herointørke
i Haugesund. Bjørn hadde lånt farens bil uten å fortelle at
han var fratatt sertifikatet. Det eneste han tenkte på var å komme
til Oslo og skaffe dop. Underveis kræsjet han bilen til totalvrak,
men klarte å komme seg til Oslo på annet vis. Vel framme ble han
frastjålet alle pengene.
– Jeg passerte den siste grensen så gedigent. Kan man tenke
seg noe mer patetisk og simpelt enn å rane ei gammel dame? Det
gjorde jeg. På et supermarked i Oslo nappet jeg lommeboka fra
ei gammel, skrøpelig dame da hun skulle til å betale i kassen. Jeg
løp som en gal, hoppa inn i en taxi og kjørte et stykke, løp videre
før jeg gjemte meg i et skur der jeg satt og skalv i fire paranoide
timer mens politisirenene hylte. For meg var det ikke penger det
som var i lommeboka, det var heroin til flere dager og billett hjem.
Det betydde så sinnssykt mye.
– i ettertid har jeg selvsagt hatt det forferdelig med den episoden.
For å beskytte meg selv psykisk, har jeg konstruert opp en
tankerekke om at hun var ei gammel dame som sikkert har levd
et godt liv i 80 år. selv var jeg ung og kunne dø neste dag. Vennene
mine døde som fluer rundt meg. Det er det første du må forholde
deg til som narkoman, at folk rundt deg dør, en jævlig opplevelse.
Jeg vet akkurat hvordan det ser ut utenfra: nåh, der døde det en
narkoman igjen, og hva så, sier Bjørn n. med påtatt likegyldig
stemme.
Store oppgaver
Hans karriere som misbruker begynte på en spesiell måte. Bjørn
n. var en talentfull kunstner. etter kunstlinje på folkehøyskole kom
han direkte inn på 2. år på forskolen til Kunstakademiet. Men i
stedet for å kjempe videre for en formell utdanning, brakte tilfeldighetene
ham inn på et annet spor.
i denne perioden kom han inn i både Blitz-miljøet og det tidlige
miljøet for houseparties i Oslo. Han var på rett sted, eller kanskje
36

snarere feil sted på rett tid. Bjørn ble etterspurt som dekoratør av
fraflyttede fabrikkbygninger der det skulle holdes fester.
– Det var store penger å tjene på slike malerier i kjempeformat.
i denne perioden traff jeg ei dame som normalt sett burde vært
uoppnåelig for en person som meg. Hun var smellvakker, hadde
karriere, status og penger. ingen mann kan vel si at han ikke ville
gått i fella om han møtte ei slik dame. Hun introduserte meg for
speed. Det ble min skjebne.
– Du kommer i en hjelpeløs tilstand når ei dame du ser så mye
opp til, betrakter speed som en normal ting. For meg var det en
enorm grense å passere. På den måten er det mange som havner
i stoffmiljøet ved å finne seg en feil partner. Det er helt logisk at
miljøet dobler seg på denne måten.
Gjennom damas kontakter fikk Bjørn n. en rekke store jobber.
Kamp om penger og status
– Jeg sa ja til tøffere oppdrag enn jeg kunne klare på den tilmålte
tiden, men lærte fort at speed virket som den rene dynamitten i
forhold til å holde tidsfristene. Det var en kamp om penger og
status, ikke minst i forhold til søsknene mine, som jeg alltid har
hatt en slags konkurranse med. Jeg satsa stort, registrerte meg i
Brønnøysundsregisteret og reklamerte på internett. Jeg tok enorme
oppdrag, blant annet for næringslivet, og stod på for livet med
steinharde tidsfrister.
i denne perioden gikk det opp for Bjørn at speeden var blitt et
problem. – Dels synes det tydelig på deg med de store pupillene
du får. Dels mister du evnen til en normal sosial oppførsel. nervene
henger i filler. Jeg hadde det så dårlig og prøvde i en periode
å slutte med speeden, men klarte det ikke på grunn av all jobbingen.
– i denne situasjonen fikk jeg besøk av ei venninne. Hun så
hvor dårlig jeg hadde det, og foreslo: Prøv et trekk av dette, så får
du det mye bedre. Jeg visste at det var heroin, men tenkte at ett
trekk vel ikke var så farlig. Men da var det gjort. all smerten for-
37

Bjørn N
svant, jeg følte meg helt frisk og søkke normal, ikke bare den
dagen, men også dagen etter. Jeg kunne stå på og jobbe.
Vendepunktet
etter en tid forstod Bjørn at han var blitt avhengig av heroin, og
valgte å gå i dekning i Haugesund. etter noen år i helvete møtte
han ei ny dame som var i samme elendige situasjon. De ble enige
om å prøve å komme ut av avhengigheten og begynte å kjøpe
subutex på gata.
etter hvert kom de i kontakt med Birger schroll og har gjennomført
en rekke turer til Danmark med ham for å hente subutex.
Underveis har han sammen med kjæresten trappet ned til en
minimal dose. nå drømmer de om jobb, barn og et tilnærmet
normalt liv. ikke takket være helsevesenet, men en omstridt lege
som har ofret legepraksisen og alt som ligner en normal tilværelse,
for å hjelpe narkomane opp av søla.
38

4 – Det ser ikke lovende ut
For mange er det tøft å møte velferdsstaten og helsevesenet når
man trenger det mest. som narkoman skal du gjennom et trangt
nåløye for å komme i betraktning til behandling. Bjørn n. er langt
fra den eneste som har møtt veggen i forsøket på å få hjelp.
Politikerne
Høyres leder erna solberg gjorde det tidlig til et poeng i kommunevalgkampen
2007: Vi skal tåle de narkomane, men ha nulltoleranse
overfor narkotika. synspunktet deles av politikere fra de
fleste partier.
andre har påpekt at politikken ikke henger sammen. Hvordan
kan man tåle en pasientgruppe og samtidig nekte dem muligheten
til å skaffe medisin? Heroin er jo det eneste som kan holde dem
«friske», så lenge de ikke får annen medisin.
Bortsett fra Høyres utspill i mai 2007, hersket den store tausheten
om feltet i resten av kommunevalgkampen. riktig nok kom Venstre
med flere utspill om en mer human politikk, men ble overhørt.
tross denne tausheten er det opp til kommunene å sørge for
rehabilitering av lar-pasientene. Og der svikter kommunene.
narkomane står langt nede på de fleste prioriteringslister.
Styrket rehabilitering?
Under en nasjonal konferanse om narkomanes rettsløshet våren
2007, ble et politikerpanel fra de fire partiene som hadde tid til å
39

stille (FrP, KrF, ap og sV), spurt om de gikk inn for øremerkede
midler til kommunene for å styrke rehabiliteringen av denne
pasientgruppen. alle i panelet som også er medlemmer av sosial-
og helsekomiteen på stortinget svarte ja.
På en ny konferanse i juni 2007, denne gang for å evaluere hva
som er skjedd på området siden rusreformen i 2004, var meldingen
en annen. Jens Guslund, seksjonsleder i sosial- og helsedirektoratet,
kunne nå opplyse at det ikke hersker politisk vilje til
å avsette slike øremerkede midler til rehabiliteringen. Om politikerne
kommer på andre tanker i 2008, gjenstår å se.
De urene
Den danske filosofen arne Victor nielsen bor i et idyllisk kolonihagehus
i utkanten av København. Jeg sykler ut til ham en formiddag
i september 2007 for å høre hans synspunkter på politikernes
berøringsangst og handlingslammelse overfor en gruppe veldig
syke pasienter.
nielsen har tidligere gjort seg bemerket med kritikk mot den
danske regjeringen for dens innette motstand mot å etablere et
sprøyterom for narkomane i København, slik Oslo tross alt har, i
likhet med en rekke andre storbyer. Københavns kommune ønsker
det og har satt av penger til det i årevis. Formålet er å hindre
smittespredning via urene sprøyter og å tilby de narkomane elementær
helsehjelp.
– Demoniseringen av narkomane er irrasjonell og minner om tidligere
tiders syn på spedalske. alle samfunn har i alle tider hatt behov
for tabuer, og narkomani blir i dag ansett som det absolutt urene,
kanskje sammen med pedofili. stoffmisbrukerne er frastøtende og
heslige. Vi vil ikke vite av dem og vi vil ikke vite noe om dem. Vi har
utstøtt dem, utelukket dem, forbudt dem og jaget dem.
– sprøytene er ikke bare sprøyter, de er uttrykk for det radikalt
onde, det vi absolutt ikke vil røre. Det setter i gang så sterke bilder,
at politikerne kvier seg. Vi vil ikke ha det universet som narkotikaen
representerer blandet inn i vår rene, hvite verden, sier nielsen.
40

Arno Victor Nielsen
Solidaritet til seg selv
i en masteroppgave i kriminologi fra Universitetet i Oslo kan man
lese om et konkret eksempel på denne berøringsangsten. Forfatteren
setter episoden hun forteller om i lys av et sitat av legen Per
Fugelli:
(Fugelli skriver at) det er på tide samfunnet skriver ut en resept på
solidaritet til seg selv, fordi solidaritet vil lege flere sykdommer enn
tradisjonelle medikamenter vil. Her er det viktig å presisere at det er
solidaritet med menneskeverdet det er snakk om, og ikke solidaritet
utelukkende med den gruppen en selv tilhører.
Denne moderne tankegangen fikk jeg oppleve hvordan fungerer i
praksis da jeg snakket med driftslederen ved sprøyterommet i Oslo.
Vi satt i oppholdsrommet i sprøyterommets lokaler. På bordet lå en
beskjed til sprøyterommets brukere om at de ansatte fra og med
41

denne dagen (09.09.2005) skulle slutte å dele ut rent brukerutstyr
på dagtid til brukerne av sprøyterommet, etter en bestemmelse fra
høyere hold. Jeg spurte hvordan dette kunne være tilfelle. Det viste
seg at flere som holder til i området Skippergata/Tollbugata, mest
sannsynlig butikkinnehavere, hadde klaget på at det var så mange
narkomane i området, og dette skremte vekk kundene. Dette betyr
at heroinbrukere må skaffe rent utstyr et annet sted, noe som forhåpentligvis
for dem som ikke liker å se narkomane, medførte at
sprøytene også ble satt et annet sted. For det første kan det virke som
det offentlige rom kun er for de rike. For det andre gjør det ikke så
mye at byens svakeste, sykeste og fattigste blir tvunget til å gjøre en
ekstra innsats, og muligens også utsette seg for unødvendig fare, for
å holde seg i live. (4)
Et skrekkbilde
arno Victor nielsen påpeker at der det tidligere for de fleste dreide
seg om nøysomhet, avkall og utsettelse av behovstilfredsstillelse,
lever vi i dag i et forbrukersamfunn der alt dreier seg om å konsumere.
– nå skal behovene tilfredsstilles, også behov vi ikke ante at vi
hadde. Derfor er vi konstant truet av å miste selvkontrollen. Vi
drikker for mye, spiser for mye, kjøper for mye, spiller for mye,
ser for mye tv osv. Det er i dette lyset at de narkomane framstår
som et skrekkbilde på det vi selv frykter å bli, nemlig avhengige.
Vi frykter den indre narkomanen i oss selv.
– Den narkomane er uhyggelig, framholder nielsen: – Freud
har jo lært oss at det uhyggelige er det vi på en måte er mest
fortrolige med. Vi vil bare ikke vite av det. Fjerner man u-en, betegner
ordet «hyggelig» alt det vi forbinder med intimsfæren. På
tysk heter det da også «unheimlich», altså uhjemlig. i dag er vi
alle småmisbrukere, og frykter å bli stormisbrukere. Den narkomane
er bildet på det vi selv frykter aller mest, sier nielsen. Han
er klar over sjokktallene fra norge, med over 2500 døde av overdose
siden 1996. i Danmark står det like ille til. når tallene ikke
42

har medført større ramaskrik, verken i norge eller Danmark, skyldes
det ifølge nielsen synet på narkomane som ansvarsløse, kriminelle
drittsekker.
– selv om ingen vil innrømme det, tror jeg mange innerst inne
er tilfredse med de mange dødsfallene, de har jo fortjent det, sier
han.
Dramatisk økning
norske medier melder om stor vekst i mengden av beslaglagte
stoffer ved grensen, spesielt amfetamin og kokain, og et økende
antall ungdommer under 18 år som oppsøker rusmiljøene i Oslo.
Det har vært mange OD-dødsfall og nesten-dødsfall i bygde-norge
på grunn av GHB de siste årene. Det livsfarlige stoffet, der grensen
mellom rus og død er hårfin, lages enkelt hjemme på kjøkkenbenken
fra instruksjoner på nettet. et annet, nytt og livsfarlig motestoff
som er begynt å dukke opp i norge, er metamfetamin.
– Vi ser mye nyrekruttering, enten det er outsidere eller unge
som er rastløse på grunn av lediggang og manglende tilbud i
fritida, konstaterer Pernille, som vi møtte i kapittel 2.
Paul Werner Kristiansen, frilanskonsulent på rusfeltet i Bergen,
har gjort en tilsvarende iakttakelse under sitt oppsøkende arbeid:
– i 70- og 80-årene kom de fleste misbrukerne fra såkalt vanskelige
hjem, typisk preget av dårlig økonomi kombinert med psykiske
problemer. Barna var gjerne skolesvake. i dag er bildet et annet.
Jeg møter stadig oftere narkomane fra overraskende greie forhold,
familiemessig og økonomisk. Mange blir narkomane i voksen
alder, og mister totalt ønsket om framdrift i livet. Jeg vet ikke hva
som har skjedd i samfunnet, om det er en større tomhet i folk. Vi
står overfor et komplekst problem, sier Kristiansen.
Mennesker som trenger behandling for ruslidelser er en uensartet
gruppe med mange sammensatte problemer og med særegne
behandlingsbehov. Det er store variasjoner med hensyn til omfang og
art av skadelig bruk, psykososiale faktorer og psykisk og somatisk
helsetilstand. Et økende antall er blandingsbrukere, det vil si at de
43

” Eksplosjon
ruser seg på både alkohol, legemidler og illegale rusmidler. Over halvparten
av de behandlingstrengende har en psykisk lidelse av lengre
varighet, som angst, depresjon og selvmordstanker. Like mange har
somatiske skader og sykdom som skyldes et høyt forbruk av rusmidler.
Ifølge fagfolk innen rusfeltet, har misbruksbildet endret seg de siste
årene. Pasientene er generelt blitt dårligere, både fysisk og psykisk.
(legeforeningen, 2006.).
Stoff overalt
– tilgangen på stoff er stor overalt på bygda, forteller Pernille:
– Mange unge som slett ikke burde ha behov for å ruse seg,
begynner med litt partydop for å unngå kjedsomheten, og så baller
det på seg. Vi trenger som samfunn å få en dypere forståelse
for dette. Problemet er for stort til å bli feid under teppet. Men
politikerne som burde gå foran med å normalisere rusmisbrukere,
er redde og skygger unna. til gjengjeld er politikerne gode til å
stille krav til misbrukerne: Du skal greie deg selv, du skal se deg
selv som samfunnsborger, du skal være edru og avlegge rene
urinprøver: krav, krav, krav. Men når du ikke greier å leve opp til
kravene, fordi du har så mye angst og blir sett så ned på, hva da?
Hvordan komme tilbake til arbeidslivet når hverdagen din er styrt
av angst som du ikke kan få behandling for?
44
av unge brukere i Oslo
narkomiljøene i Oslo har hatt en voldsom tilvekst av unge under
25 år siden 2005.
– alder, bakgrunn og nasjonalitet varierer mer enn tidligere,
forteller gruppeleder Børge erdal i Uteseksjonen.
Han kan fortelle om en oppsiktsvekkende økning av ungdommer
og yngre voksne under 25 år, som enten har utviklet et
rusproblem, eller regnes for å være i risikosonen for å utvikle
problemer med rus og kriminalitet. Hittil i år har Uteseksjonen
registrert kontakt med 1075 forskjellige personer mot 698 i
samme periode i fjor og 521 i 2005.
(Dagsavisen 22.6.07)

Et klassespørsmål
arno Victor nielsen mener at panikken for narkotika handler om
at stoffene har spredd seg fra overklassen til sosiale tapermiljøer.
Dermed blir det sett som en trussel mot samfunnet.
– Dette har klare klasseperspektiver, det handler om å hindre
at de fattige og sårbare på bunnen av samfunnet blir umulige å
kontrollere. Forbud har alltid rettet seg nedover, de på toppen har
til alle tider kunnet få tak i det de ønsket gjennom sine nettverk.
Kokain, hasj og ecstasy er i mange kretser akseptert som helgedop,
og de høyere klassene har i generasjoner kunnet skaffe morfin på
resepter fra legevenner, konstaterer han.
Krigen
Den gode fiende av nils Christie og Kettil Bruun fra 1984 er en
internasjonal klassiker om denne problemstillingen. i norge har
boka aldri fått den statusen den fortjener.
i Den gode fiende kan man bli klok på de historiske og politiske
forutsetningene for at politiet og rettsvesenet i dag må bruke så
mye krefter på å bekjempe narkotika. Det er, sammen med våpen,
blant verdens mest profitable varer, og har akkumulert ufattelig
rikdom til kriminelle miljøer. Bare unntaksvis blir de største fiskene
tatt og rettsforfulgt. Krigen mot narkotika føres fortrinnsvis i den
motsatte enden av spekteret, mot folk som hutler seg gjennom
tilværelsen, i daglig kamp for å holde abstinensene stangen.
«Narkotikakrigen fortsetter. Men den går stadig dårligere. Mer stoff
slipper inn. Flere bruker. Flere dør. Flere tviler på om vi er på rett vei
i denne krigen», skrev nils Christie i forordet til tredjeutgaven av
boka i 2003. (5)
45

Onde krefter
i Dagbladet tok sissel Benneche Osvold opp tråden:
Vi er oppdratt til å se «narkotikaproblemet» som påført oss utenfra
av onde krefter, et anslag mot vår sivilisasjon, begått av fremmede, i
motsetning til den menneskeskapte alkoholen som er en del av samfunnet
helt til topps, både som venn og fiende. Slik slår illusjonen om
det narkotikafrie samfunnet tilbake med destruktiv kraft. Christie vil
ha oss til å se at narkotika ikke rammer blindt, men treffer hardest
de på forhånd sårbare, og slår ut de som har minst å stå imot med.
I krigen mot narkotika er makta superheltene, altså lovgiverne og
lovens håndhevere. Det er de utstøtte brukerne som i praksis er både
fiende og sivilbefolkning, og som sammen med sine pårørende bærer
krigsomkostningene. Skammen og smerten over tap av liv og verdighet
er deres. Sterke krefter vil ikke ha slutt på krigen. Det preger også
medienes fremmedgjørende og oppskrudde krigsreportasjer. Narkotikakrigen
trenger sårt en fredsmekler. Får Nils Christie oppdraget,
spurte Osvold i sin kommentar. (6)
Det er det visst lite som tyder på.
46

5 – Forbudt hjelp
Christianshavns torv i København er preget av en rekke statuer
av grønlandske fangstmenn. På benkene og på asfalten sitter og
ligger drukkenbolter av den hardbarka sorten, av både grønlandsk
og etnisk dansk opphav. De nyter Årgangsøl fra Wiibroe og Master
Brew fra Carlsberg, som begge holder over 10 prosent. tross
kauking og krangling når været er godt, at ølet flyter og rusen blir
høy, er det sjelden med vold.
Det er heldig for de mange barnefamiliene i området som må
krysse torget når de skal handle i supermarkedet. Den forbausende
gjensidige toleransen mellom barnefamilier og drankere er vel
typisk dansk. Bortskjemte unger som hyler over at de ikke fikk det
godteriet de pekte på i butikken, får gjerne et vennlig, fordrukkent
ord med på veien.
Så feil kan man ta
i en leilighet i tredje etasje bor psykiateren torben lars rosted
Christensen med utsikt over menasjeriet. rosted opplevde sitt
kvarters berømmelse da norsk tV 2 høsten 2003 besøkte ham på
konsultasjonen hans på strøget, for å intervjue ham om den
norske subutex-trafikken til Danmark. Få måneder senere fikk han
plutselig beskjed om å stanse behandlingen av norske narkomane.
– Han bergenseren som tipset tV 2 om meg, hadde urealistiske
forventninger om lydhørheten på stortinget. Han trodde at det
kunne bidra til å overvinne den merkelige tilstanden i norsk nar-
47

kotikapolitikk, om jeg stod fram og fortalte om min praksis. så
feil kan man ta. Jeg hadde jo ikke selv mulighet til å vurdere det
politiske klimaet i norge, sier rosted med et sukk.
Bergenseren han snakker om, heter Johnny teigland. Han har
i årevis organisert turer for norske narkomane til Danmark og
andre land, til leger som er villige til å utskrive subutex til dem.
teigland kjenner ikke til andre i norge som organiserer slike turer,
og oppgir at han i dag mest jobber med å motivere folk til å søke
seg inn i lar.
– Det er synd å måtte si det, men teigland har i årevis vært en
bedre ressurs for mange norske narkomane enn det offisielle behandlingsapparatet.
Det sier en del om situasjonen i norge, mener
Bjørn n. i Haugesund.
selv tror ikke teigland at tv-innslaget om subutex-trafikken til
Danmark gjorde noen forskjell. – tV 2 ble med nettopp fordi det
var mye i pressen om turene til Danmark. tV 2 gjorde en god jobb.
Jeg tror følgene ville blitt de samme uansett, norske myndigheter
var allerede begynt å interessere seg for rosted, sier han.
Måtte kutte ut
rosted selv mener derimot at tv-innslaget gjorde det mulig for
norske myndigheter å få tak i navnet hans. Dermed kunne man
kontakte den danske sundhedsstyrelsen direkte, med krav om at
de skulle stoppe ham i å utskrive resepter til norske narkomane.
rett før jul i 2003 måtte han over natta kutte ut sin legehjelp til
flere titalls nordmenn som var avhengige av hans resepter for å
få medisin mot heroin.
– reglene i norge og Danmark er stort sett de samme, men de
administreres forskjellig. Også i Danmark er det bare spesielle
sentre som får behandle narkomane. Den største forskjellen er
den norske nidkjærheten. Jeg har ikke så mange erfaringer med
norge, men jeg fornemmer det klart. Masse norske leger kunne
ha gjort det samme som meg. Men om de hadde gjort det, ville
de mistet forskrivningsretten, sier han.
48

Torben Lars Rosted Christensen
rosted synes den danske tenkemåten er mer sympatisk. Man må
ha regler, men det er ingen grunn til bål og brann så lenge den
enkelte legen opptrer fornuftig. Myndighetene skal kunne gripe
inn, og gjør det i første omgang med en løftet pekefinger overfor
angripelige forhold.
– Om idiotien fortsetter, har de makt nok til å ta grep. Men de
skal ikke overvåke legene. Den enkelte lege skal kunne behandle
folk ut fra sine legefaglige vurderinger. Om legen utskriver subutex
til noen pasienter utenom behandlingsapparatet, blir det tolerert.
så tidlig som i 2001 ba sundhedsstyrelsen meg sende inn
journaler over alle mine norske pasienter. Det medførte ingen
problemer.
Rike Norge
rosted vil gjerne ha sitt på det tørre, og synes det er ubehagelig
at norske helsemyndigheter har reist tvil om hans praksis.
49

– Jeg forstår ikke den offisielle norske holdningen. Men det er jo
ikke meningen at man skal forstå alt, sier han med en tørr latter:
– i Danmark vet vi jo alle at norge er et rikt land. Men at dere
skal være så rike, at dere kan la masse unge liv gå til spille på
denne måten, det er ufattelig.
rosted opplyser at de fleste av de norske pasientene hans hadde
vært i behandling tidligere, men hadde overtrådt reglene og blitt
kastet ut. Han understreker at utkasting reelt sett er det eneste
maktmiddelet man har.
– Jeg har selv brukt det. Men det er et spørsmål hvor lenge man
skal nekte folk behandling. Jeg finner det betenkelig om det går
lang tid før pasienten kommer i betraktning igjen. Husk, det er
sterke krefter vi kjemper imot. rusavhengighet er et stort og komplisert
problem. Og abstinenser er en voldsom tilstand.
Legens oppgave
– så du mener at du kan vurdere når det er riktig å gi en person
behandling for narkomani?
– Ja, det er jo min oppgave som lege, sier rosted. Han unnlater
å tilføye «for pokker», slik andre ville gjort etter å ha fått et så
dumt spørsmål. rosted er mildheten selv.
– Det kan jo tenkes at en person kan forlede deg, om han kler
seg ut i stinkende filler, sørger for ikke å ha sovet om natta og har
tatt avføringsmiddel før han kommer i konsultasjonen. Men man
kan bruke den samme argumentasjonen når det gjelder blindtarmsbetennelse
eller hvilken som helst annen lidelse: når du
ikke kjenner pasienten, må du bruke utdannelse og erfaringer til
for å stille diagnose. Det finnes jo det som heter Münchausensyndromet,
at du forteller de villeste historier til legen. Det kan
lykkes når du lærer å si de riktige tingene – folk klarer jo også å
skaffe seg pass med falsk navn. Om vi skal ha et system som det
er 100 prosent umulig å lure, vil det også være galt. ellers vil det
alltid være noen som faktisk trenger hjelp, som ikke vil kunne få
hjelp, slår rosted fast med ettertrykk.
50

” Lovlig
å importere medisin
ifølge schengen-avtalens artikkel 75 er det fullt lovlig å medbringe
reseptbelagt medisin inn og ut over norsk grense. For
medikamenter som inneholder narkotika, for eksempel subutex
og metadon, er det lov å medbringe nok til en måneds forbruk
fra land i schengen og en ukes forbruk fra land utenfor. Det
samme gjelder nervemedisin. For begge typer medisin skal apoteket
som utleverer dem, gi pasienten en attest på at resepten
er korrekt, til å vise fram hos tollvesenet. Dette kan man lese på
legemiddelverkets hjemmeside.
regelverket er skapt dels for at narkomane i behandling skal
kunne reise på ferie. Dels handler det om at schengen-avtalen
gir fritt legevalg i hele schengen-området. For narkomane betyr
det mulighet til å søke behandling i land som har mindre strikte
regler for legene enn hjemlandet.
For at pasientene skal slippe å foreta kostbare utenlandsturer
etter medisin hver eneste måned, vil legene som hjelper dem,
ofte ordinere dobbel dose på resepten. legen avtaler muntlig
med pasienten at den ordinerte dosen skal halveres, slik at
medisinen holder til to måneders forbruk.
Toppmotiverte
Han hadde i sin tid flere titalls norske pasienter fra flere byer. De
kom i organiserte grupper, mange hadde pårørende med de første
gangene.
– Dette var snakk om toppmotiverte folk med massiv støtte fra
sine pårørende. Jeg vil kalle dem toppen av misbrukerpopulasjonen.
Bare det å planlegge og skaffe penger til medisin og en månedlig
reise fra nord-norge, er noe den enkelte misbruker aldri
ville klare på egen hånd. Man kan beskylde narkomane for mye,
men ikke for å ha evnen til langtidsplanlegging. Dette var folk som
kom til meg i årevis. resultatene var til dels fantastiske, jeg så
menneskelige vrak få tilbake verdigheten og begynne å fungere
som fornuftige samfunnsborgere igjen. Dette er en av de situasjoner
i min legekarriere der jeg virkelig har merket at jeg kunne
gjøre en forskjell – så lenge det gikk. så lenge jeg overtrådte de
danske reglene i fred og ro, var det ingen problemer. Det skulle
51

en norsk anmeldelse til, sier rosted, og understreker at han aldri
har angret et sekund.
– Jeg medvirket til at noen fikk et nytt håp i tilværelsen. Den
eneste betenkeligheten var at jeg ikke kunne treffe dem ofte
nok.
Gratis behandling
– noen av dine daværende pasienter har rost deg for at du
behandlet dem gratis …?
– Det bygger på en misforståelse. Det er gratis å gå til legen i
Danmark. Hadde jeg tatt det minste honorar, ville det blitt regnet
som pushing og kunne gitt fengselsstraff. Jeg gikk inn i dette fordi
jeg mente det var viktig og humanitært, men har samtidig passet
på at det skulle være moralsk uangripelig. Det eneste jeg har vært
redd for, var at noen av mine pasienter skulle selge subutex på
gata. Jeg gjorde det klart for alle at én idiot var nok til å stoppe
behandlingen av alle. Og jeg var omhyggelig med å ha gode kontaktpersoner
som kunne ta ansvaret for medisinen til den enkelte.
alt i alt en meget sober praksis, konkluderer rosted.
– Hvilke tanker har du gjort deg senere?
– Jeg har inntrykk av at det er alt for lite erkjennelse av det
medisinske aspektet i dette i norge. Det er tydeligvis sterke krefter
som fortsatt opplever misbruk mer som en moralsk defekt
enn som en sykdom. De anser vedlikehold av pasienten som et
dårlig behandlingsresultat – det eneste akseptable er helbredelse.
Om du ikke vil høre, må du føle. resultatet er at mange dør. i
virkelighetens verden er helbredelsesprosenten for narkomane
alarmerende lav. Vedlikehold gir mulighet til å bli en del av samfunnet.
alternativet er et elendig liv i vedvarende jakt på stoff, med
utsikt til fallitt, fengsel, sykdom, død.
52

Fikk tilgivelse – dansk toleranse
rosted forteller at en gruppe pasienter var på vei fra Bodø da han
plutselig fikk beskjed om å stanse behandlingen av norske pasienter.
– Men jeg fikk «tilgivelse» på forhånd fra fylkeslegen til å ta
imot denne siste gruppen. Det er et eksempel på toleransen i det
danske systemet. Man kan som regel snakke seg til rette om man
har rimelige argumenter.
– Men jeg har aldri helt forstått hvorfor danske myndigheter
valgte å bøye seg for nordmennene i denne saken. sundhedsstyrelsen
erkjenner problemene i norge, at mange narkomane
går i hundene fordi det mangler behandlingstilbud. Jeg antar at
problemet ble ansett som for lite til at man orket å havne i konflikt
med norske myndigheter, sier rosted.
53

54
6 – Til å gråte blod over
Det var et menneskelig møte som fikk Gunnar Kristiansen til å
innse at noe var galt i den norske rusomsorgen. På det tidspunktet
var han prest i Bodø.
Gunnar Kristiansens «oppvåkning» kom da han ble kjent med
en 23-årig misbruker med en forferdelig historie bak seg. På grunn
av narkogjeld til en pusher på Østlandet, ble den narkomane holdt
som gissel og til slutt skutt i brystet under et basketak med gisseltakeren.
Han lå to dager uten legehjelp mens lungene ble fylt
med blod. livet ble reddet med nød og neppe, da broren fant fram
til ham og fikk tilkalt politi og ambulanse.
Søkte hjelp hos presten
Hjemme i Bodø havnet han på gata og var et traumatisert heroinvrak
da han oppsøkte Gunnar Kristiansen, knust fordi han ikke
kunne få legehjelp til nedtrapping.
– Jeg er oppvokst i et konservativt miljø og har alltid vært opptatt
av lov og orden. Jeg har alltid hatt et utmerket forhold til
politi og myndigheter. Det har jeg for så vidt fortsatt, men det er
blitt mer nyansert, sier Kristiansen. i dag jobber han som prest
og sjelesørger ved Kirkens Bymisjon i Oslo.
Presten ble kjendis i Bodø da lokalavisa slo opp at han var blitt
arrestert på sykehuset for vold mot politiet. ifølge Kristiansen selv
var det følgende som skjedde:
– en narkoman på sykehuset hadde tilkalt meg som prest. Da
jeg kom til vestibylen, hadde politiet lagt ham i gulvet med hånd-

jern på ryggen. Han hadde nettopp fått sydd igjen et stikksår i
armen rett ved pulsåren, og jeg fryktet at den hardhendte behandlingen
skulle få stingene til å gå opp. en kvinnelig betjent holdt
meg tilbake. «Volden» bestod i at jeg rev meg fri for å gå bort til
ham. Det fikk kollegaen hennes til å storme fram, legge meg ned
og sette på meg håndjern. Hele episoden ble filmet av sykehusets
overvåkningskamera, og det kom aldri noen tiltale for vold mot
politiet. episoden lærte meg at man blir satt i bås med de narkomane
om man prøver å hjelpe dem, sier Gunnar Kristiansen.
Men dette var lenge etter møtet med den 23-årige gutten med
den dramatiske gisselepisoden bak seg.
– Møtet med ham utfordret for alvor prinsippene mine. Jeg
forstod hvordan han led og hvordan heroin eller et substitutt var
eneste mulighet til å holde nervene i ro etter årevis med stoffmisbruk.
så jeg fulgte ham til legen for å tale hans sak. Men legen
tilbød en brutal nedtrapping – 20 temgesic var alt han ville skrive
resept på. Det er som å pisse på en oljebrann. Gutten ble svart i
blikket og satte seg ytterst på kaikanten, vettskremt. Gunnar, jeg
kommer til å dø, sa han. Og der og da begynte han å dø.
Ett par sko
– etter et selvmordsforsøk fikk jeg ham inn i psykiatrien. Men uten
medisin som bærebjelke ble livet håpløst for ham. Da jeg skulle
på ferie, ringte jeg for å si ha det, men han tok ikke telefonen. Jeg
dro hjem til ham og oppdaget skoene hans utenfor den låste døra.
Jeg visste at han bare hadde ett par, så jeg tok en stige og klatret
opp for å se inn igjennom vinduet. Og der lå han på gulvet, med
en sprøyte i armen. Da ambulansepersonellet hadde gjenopplivet
ham, fortalte de at han ville vært død om de hadde kommet et
kvarter senere.
– så stakk han til Oslo. Mora visste at han var i livsfare og
alarmerte politiet. Men de klarte ikke å forholde seg til det. tre
måneder senere satte han dødsdosen.
– Det kom mange misbrukere i begravelsen, flere av dem hen-
55

Gunnar Kristiansen
vendte seg til meg og fortalte om sine møter med det norske
helsevesenet. Jeg hadde vært så naiv: norge snur vel ikke ryggen
til så mange som trenger hjelp?
Tok ansvar
Gunnar Kristiansen klarer ikke å holde tårene tilbake og må stoppe
fortellingen i flere omganger. etter guttens død bestemte han seg
for å ta ansvar. Via omveier fant han fram til psykiateren torben
lars rosted Christensen i København, og reiste nedover med en
ung narkoman. etter 14 dagers opphold og hyppige samtaler med
rosted, besluttet Gunnar Kristiansen å ta med seg flere narkomane
dit. schengen-avtalen gjorde det jo fullt lovlig å benytte
leger i utlandet.
– tilfeldigvis holdt Venstre fylkesårsmøte i Bodø da vi kom
tilbake fra København. Jeg tok med meg gutten og oppsøkte
daværende justisminister Odd einar Dørum, som var gjest på
56

møtet. Han lyttet velvillig og innrømmet at det hersket betydelig
sprik i regjeringen om rusomsorgen og schengen. Men han lovet
å orientere politikamrene og gjøre alt han kunne for at vi ikke
skulle få problemer på grensen. Han ga til og med mobilnummeret
sitt til gutten jeg hadde med, og oppfordret ham til å ringe
om han skulle få problemer. Det var en utrolig gest.
Dersom pasienten ikke får tilbud om behandling innen den individuelle
fristen, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp fra
privat tjenesteyter eller tjenesteyter i utlandet. Pasienten kan også få
oppfylt retten til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det ikke finnes
dekkende medisinsk behandlingstilbud i Norge. Retten til nødvendig
helsehjelp i utlandet inntrer også hvis det ikke finnes et adekvat
tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud for rusmiddelbruk i Norge.
(legeforeningen, 2006.)
Bussreiser
etter møtet med Dørum begynte Gunnar Kristiansen å organisere
bussreiser for en gruppe på 12 nordnorske narkomane til København.
– regien var streng, jeg involverte familiene til alle som kom
med og lot dem styre medisineringen etter rosteds instrukser. Vi
møttes jevnlig til samtaler, individuelt eller i grupper. Og alle fikk
det bedre, både pasientene og familiene deres, som hadde lidd
og følt seg maktesløse så lenge. Underveis mottok jeg en storm
av telefoner fra hele nord-norge. alle tryglet om å få bli med, men
jeg måtte si nei – dette var noe jeg drev med på fritida, det var
begrenset hva jeg kunne makte. så jeg oppfordret dem som ringte
til å starte lokale grupper. Men det kreves jo minst én ildsjel som
kan stå for oppfølging og kontroll.
Kristiansen forteller at han underveis ble oppmerksom på at
mange røykte hasj i tillegg til subutexen de fikk av rosted. Han
likte det ikke, men måtte erkjenne at det var peanuts i forhold til
det de hadde drevet med før. så ingen ble forvist fra gruppa av
den grunn.
57

– Det er forferdelig å tenke på hvor mange som er blitt kastet
ut av lar på grunn av hasjrøyking, man kan bli kvalm av mindre.
Gunnar Kristiansens danmarksturer ble etter hvert kjent i lokalmiljøet
og nådde også veien til riksmedia.
Taskenspill
– Jeg tror vi ble utsatt for taskenspill av regjeringen. en stortingsrepresentant
fra KrF i nordland var overstrømmende over at en
prest ville satse så mye, men var totalt taus da partiet holdt landsmøte.
Daværende helseminister Dagfinn Høybråten snakket om
et «hull» i schengen-avtalen som han ville bruke alle krefter på å
tette. Jeg har hørt at han skrev brev til sundhedsstyrelsen i
København kort tid før rosted ble beordret til å stoppe. Uansett
må det ha vært underhåndskontakter. at en helseminister fra KrF
kan opptre slik overfor en desperat behandlingstrengende gruppe,
er til å gråte blod over, et gigantisk svik.
rosteds stoppordre kom mens Gunnar Kristiansen var på vei
med en gruppe til København. Men rosted fikk «tilgivelse» til å
ta seg av denne gruppen før det var endelig stopp, som beskrevet
i forrige kapittel.
– nå stod jeg også maktesløs tilbake. Flere misbrukere angrep
meg fordi jeg ikke kunne hjelpe dem, man kan bli deppa av mindre.
tre av de tolv i min gruppe er døde av overdoser siden, andre
møter jeg sporadisk på gata i Bodø, der de har vendt tilbake til
sine tidligere liv. Det er trist å møte dem, flere av dem sliter
ekstremt. et par stykker er kommet i lar.
Arrogant fengselslege
Mens lar-pasienter kan beholde medisineringen når de sitter i
fengsel, fikk Gunnar Kristiansen oppleve det motsatte for en fra
hans gruppe:
– Han fikk ikke så mye som en eneste pille, og fikk ikke lov
til å ta med seg sin egen subutex i fengselet. Mora hans spurte:
58

«Hva i all verden tenker dere på?» Fengselslegen svarte: «Det
skulle han ha tenkt på før, og søkt lovlige kanaler.» Mora repliserte:
«står du over justisministeren? Han går god for behandlingen!
Vi har søkt i årevis om å komme inn i et norsk prosjekt.
Jeg synes du opptrer rimelig arrogant.» Men like lite hjalp
det.
Søppel
– ledende politifolk i Bodø har sagt til kjenninger av meg at jeg
jobber med søppel. Jeg søkte prestejobber i Bodø der jeg var
eneste søker, men fikk avslag. Jeg har fått øynene opp for at i
norge jobber du med verdige eller uverdige pasienter. Denne
holdningen har forplantet seg langt inn i det politiske og helsefaglige
miljøet. når du misbruker en sjanse, er du uverdig, selv om
sidemisbruk er en del av sykdomsbildet.
Kristiansen forteller at en varaordfører spurte om han var i slekt
med de narkomane som han engasjerte seg i. – Jeg svarte nei, og
tilføyde at jeg heller ikke hadde sex med dem. tenk å beskylde
meg for å ha skjulte motiver. Det finnes andre motiver for å hjelpe
mennesker i nød enn egeninteresse.
Himmelropende
– norsk helsevesen har mye å rydde opp i, i forhold til hva det har
skapt av tilleggslidelser og himmelropende urettferdighet, mener
Gunnar Kristiansen.
– Mange i helsevesenet som egentlig er klar over hvor galt det
står til, tør ikke si noe av feighet og frykt for sin egen karriere, og
toer sine hender. når de har skjønt hvor kontroversielt det var,
det jeg drev på med, er de blitt fulle av betenkeligheter og har
trukket seg unna. Jeg har sluttet å tro på støtte fra den kanten.
Man bukker for autoritetene, går stille i dørene og prøver ikke å
stå opp mot helsepolitikken om man jobber i helsevesenet. Det
har oppstått en etikk som binder personalet til arbeidsgiveren,
59

med taushetsklausuler og konstant frykt for å bli oppfattet som
illojal. så heller la de narkomane dø i stillhet.
Nyprektighet
– Vi er vitner til en nyprektighet som er til å få frysninger av. norge
holder på å bli en kravstor, egosentrisk nasjon, der lykken er den
encellede familien, men der fallhøyden er blitt så stor. solidariteten
er nesten borte, velferdsbegrepet er på vei ut til fordel for
individuell karriere. Man blir sin egen lykkes smed, og mislykkes
du, er det din egen skyld. Hva vil skje i de kommende generasjoner
i et land der mediene og folk flest er opptatt av røkkes milliarder,
mens ingen retter kikkerten den motsatte veien, mot gata?
Hva er skjedd med «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som
ikke rammer deg selv»? undrer Gunnar Kristiansen med det berømte
arnulf Øverland-sitatet. nå har han gitt opp å jobbe med
rusomsorg på grunn av de hjerteskjærende svikene han har opplevd.
«Tenkte du var interessert!»
Det har vist seg vanskelig å finne et dokument som bekrefter
Gunnar Kristiansens formodning om underhåndskontakter mellom
norske og danske myndigheter for å få stanset danmarksturene.
Det kan skyldes at den eventuelle kontakten har foregått
muntlig.
loven om offentlighet i forvaltningen betyr at offentlige myndigheter
skal gi aktinnsikt, med visse begrensninger. Men arkivet
hos Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke finne noe om
saken. Danske sundhedsstyrelsen har imidlertid funnet fram til
en korrespondanse fra august 2003. Dette var før tV 2 intervjuet
torben lars rosted Christensen og navnet hans ble allment
kjent.
i en mail til en kontorsjef i det danske indenrigsministeriet
sendte seniorrådgiver torbjørn K. Brekke i det daværende sosial-
60

og helsedepartementet en link til en artikkel og et lydinnslag i
nrK, der Gunnar Kristiansen ble intervjuet om danmarksturene.
«Jeg fant dette på nrk.no, og tenkte du var interessert!», skrev
Brekke, som nå er seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.
i dag hevder han ikke å huske hvor mye kommunikasjon
som fant sted om saken, og i hvilken grad det foregikk muntlig
eller skriftlig.
– så vidt jeg husker, foretok vi oss ikke mer i saken, men overlot
til danske myndigheter å vurdere lovligheten i dette, sier
han.
Brekkes mail ble videresendt til en rekke personer i Danmark,
deriblant spesialkonsulent eva Bidstrup i sundhedsstyrelsen. Hun
sendte den videre til en ansatt i lægemiddelstyrelsen, med en
følgetekst som tyder på at saken hadde vært under utvikling en
stund:
«Kære Karin
Mon du kunne hjælpe os (igen) med en kørsel vedr. subutex. Jeg
vedlægger en artikel fra et norsk blad der omtaler at ni norske narkomaner
tager til København og ved en speciallæge får subutex til
5 uger ad gangen. Kan vi komme identifikationen af denne speciallæge
lidt nærmere ved Lægemiddelstyrelsens hjælp? Så kan embedslægeinstitutionen
evt. tage over det sidste stykke.»
eva Bidstrup husker ikke den konkrete mailen, men forteller i likhet
med rosted Christensen at danske leger generelt skal henvise
narkomane pasienter til spesielle sentre med kompetanse til å
behandle narkomane.
– siden 1996 har man arbeidet på å sentrere behandlingen på
færre og spesialiserte hender. Men det finnes mange unntak, der
kompetansen er delegert ut til leger som ønsker og makter å
arbeide med rusfeltet. i den konkrete saken har den pågjeldende
legen trolig ikke lovlig kunne påta sig behandlingen, sier hun.
eva Bidstrup bekrefter at sundhedsstyrelsen ikke uten videre
61

kan gjennomskue hvilke leger som måtte utskrive subutex. Men
det kan lægemiddelstyrelsen, og de to styrelser samarbeider
løpende om å holde overblikk over situasjonen. Hun forteller at
det er gjenstand for en løpende diskusjon hvordan leger og
sundhedsstyrelsen skal forholde seg til utskrivning av medikamenter
som narkomane kan ha nytte av.
Med andre ord fortaper det seg i en tåke av byråkratiske formaliteter
hva som virkelig hadde skjedd høsten 2003, før Gunnar
Kristiansens gruppe brått fikk stoppet behandlingen.
62

Del 2
lar, leGene
OG De narKOMane
63

7 – Behandlingsmonopolet
lar – legemiddelassistert rehabilitering – er navnet på det medisinske
norske behandlingsmonopolet for narkomane som ble
startet i 1998 under et annet navn. Det har hatt en lang og trang
fødsel – i 1998 ble de første 50 narkomane startet opp på metadon.
inntil da var det bare hiv-positive narkomane som kom i betraktning.
De siste årene har antallet lar-pasienter nærmest eksplodert,
fra 1500 i 2002 til 4300 i dag. tallet skal ifølge sosial- og helsedirektoratets
vurdering opp på 7000, hvis flere inkluderes etter hvert
som reglene mykes opp fra 2008.
De nåværende inntakskriteriene til lar er at klienten skal:
– ha fylt 25 år.
– ha en langvarig misbrukerkarriere. Misbruket skal på søkertidspunktet
og over flere år ha vært klart opiatdominert.
– i rimelig omfang ha gjennomgått behandling og rehabilitering uten
bruk av metadon og opioider med sikte på rusfrihet.
Det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene dersom rusmiddelmisbrukeren
har en kronisk og livstruende sykdom som gjør behandlingsopplegget
nødvendig, eller dersom en samlet vurdering tilsier det. (7)
Mens rusomsorgen tidligere var underlagt sosialtjenesten, ble
den i 2001 flyttet over til helsevesenet. lar ble etter rusreformen
i 2004 overført fra fylkeskommunene til staten, og står for vurdering
av om narkomane skal anerkjennes til medisinering i form
65

av metadon eller subutex. Medisinen utskrives av fastlegen i samarbeid
med lar i mesteparten av landet, mens lar har ansvaret
alene en del steder.
lar har også ansvaret for å sørge for at det blir utarbeidet
individuell plan for den enkelte og at det blir opprettet ansvarsgruppe,
med fastlege, sosialkontor, lar-representant og noen
ganger barnevernet som deltakere, om mulig også en pårørende.
1,5 urinprøver pr. uke
Videre er oppgaven å sørge for at det blir tatt urinprøver – prøver
som sluker en stor del av budsjettet for rusbehandlingen. Urinprøver,
analyse av dem og kontroll av medisininntak ble for tre år
siden anslått til å koste 200 millioner kroner i året.
ingen synes å ha det nøyaktige tallet – det finnes ikke noe sentralt
lar å ringe til. Hver lar-region har autonomi. Men siden
antallet lar-pasienter er fordoblet i tilsvarende tidsrom, må utgiftene
til urinprøver og kontroll formodes å ha fulgt med.
ifølge årsrapporten LAR i Norge – statusrapport for 2006, avla
67,7 prosent av lar-pasientene regelmessige urinprøver, mens
20,6 prosent gjorde det på basis av stikkprøver. i gjennomsnitt
for hele landet avla pasientene 1,5 prøver pr. uke. (8)
Spesialisthelsetjeneste
lar er underlagt de regionale helseforetakene, men er på lokal
basis ofte drevet av Frelsesarmeen, Blå Kors o.a. samlet kalles
det en tverrfaglig spesialisthelsetjeneste. Det låter kanskje ikke
like imponerende når man vet at lar lider under en kritisk mangel
på leger, psykologer og sykepleiere. De aller fleste ansatte er
sosionomer, og med typisk én lege tilknyttet hvert av helseforetakene.
66

” statusundersøkelsen
2006 gir en indikasjon på rusmestring blant
lar-pasientene, men tallene er usikre. Undersøkelsen indikerer
at litt under 15 prosent av norske lar-pasienter har brukt opioider
utenom lar-medikamentet siste 30 dager, 36 prosent cannabis,
45 prosent et benzodiazepinpreparat og 19 prosent et
sentralstimulerende middel. samlet vurdert hadde 47 prosent
ikke noen rusepisoder, 19 prosent enkeltstående episoder, mens
27 prosent ruset seg regelmessig.
15,1 prosent av pasientene fikk forskrevet benzodiazepin,
mens fire av ti hadde brukt benzodiazepin siste fire uker.
noe over halvparten av lar-pasientene ble i 2006 vurdert å
hatt god rusmestring de siste fire ukene, mens 12,4 prosent
hadde hatt en avhengighetspreget rusmiddelbruk. (8)
Legemangel
Legeforeningen gjennomførte høsten 2005 en enkel kartlegging av
hvor mange leger som arbeider i rusfeltet innen spesialisthelsetjenesten.
Spørreskjema ble sendt til alle registrerte rusbehandlingsenheter,
godt og vel 200, og av disse svarte 84. Kartleggingen gir en pekepinn
om at legebemanningen innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling
er liten. Kun halvparten av stillingshjemlene tilknyttet feltet var besatt.
En firedel av institusjonene hadde bare legespesialist på deltid, og
halvparten hadde ikke tilknyttet spesialist verken på heltid eller deltid.
I perioden etter at rusbehandling ble overført til helsetjenesten, er de
kartlagte enhetene blitt tilført 14 nye stillingshjemler.
Mange av de forespurte institusjonene meldte at de unnlot å besvare
Legeforeningens spørreskjema fordi de ikke har lege tilknyttet i det
hele tatt. På bakgrunn av dette, er det trolig enda færre leger tilknyttet
feltet enn hva som fremgår av denne kartleggingen. (legeforeningen,
2006.)
2,12 milliarder
etter innføring i spesialisthelsetjenesten i 2004 har kostnadene til
rusbehandling hatt en stor økning. Kostnadene i 2006 var på 2,12
mrd. kroner. Målt i faste priser var dette en økning på 8,3 prosent
67

fra 2005 og hele 16 prosent fra 2004, en større vekst enn i somatisk
spesialisthelsetjeneste og i det psykiske helsevernet, kan man lese
i årsrapporten om rusomsorgen i 2006 fra sinteF Helse. (9)
ifølge rapportens redaktør solfrid lilleeng representerer disse
tallene på ingen måte de samlede utgiftene til rusomsorgen. Det
er kun spesialisthelsetjenestens kostnader til tverrfaglig spesialisert
behandling av rusmiddelmisbrukere som er estimert i denne
rapporten. Det er en gråsone mellom psykiatri og rus, og rapportens
tall er trolig en underestimering av det riktige utgiftsnivået
for rusbehandlingen.
– Vi prøver å nøste opp i hvordan man kan kartlegge dette
området. Men det er et langt lerret å bleke å legge fram et fullt
regnskap for rusomsorgen på nasjonalt plan, sier solfrid
lilleeng. arbeidet med å kartlegge kommunale tiltak til rusmiddelbrukere
og de tilhørende kostnader, er i startfasen.
” Tabell
Ventetid
tross klare påbud om det motsatte i pasientrettighetsloven, kan
det være flere måneders ventetid før man overhodet får beskjed
om man er opptatt i lar. Dette kalles gjerne den skjulte meta-
68
10: Tjenestetilbud og aktiviteter knyttet til rusmiddelarbeidet
i kommunen. 2002-2005. Prosent av alle kommuner i Norge
2002 2003 2004 2005
rusmiddelkonsulenter 22 22 25 28
Oppsøkende tjeneste 12 14 16 18
Boligtilbud til misbrukere 20 26 23 24
lavterskel omsorgstilbud 14 18 18 20
andre tiltak 14 19 20 23
nettrapport sirUs januar 2007: Narkotikasituasjonen i kommunene
2002–2005, Basert på informasjon fra helse- og sosialetaten
og politiet.

donkøen. Deretter havner man i den åpne metadonkøen med
ytterligere måneders ventetid. Og til slutt kan man begynne å
innta metadon eller subutex. i dag får rundt 2/3 av lar-pasientene
metadon og 1/3 subutex. sosial- og helsedirektoratet har som
mål at pasientandelen på subutex skal vokse.
lar blir administrert forskjellig i de forskjellige regionene. Kriteriene
for innskriving og utskriving tolkes ulikt. noen steder er
man svært strenge. andre steder blir det ikke grepet inn, tross
langvarig sidemisbruk som avsløres i urinprøvene. Derfor arbeides
det nå på med å utforme et sett felles retningslinjer, slik at pasientene
kan bli behandlet likt over hele landet. De skulle egentlig
ha vært presentert vinteren 2007, men er utsatt til 2008. Mer om
dette i kap. 22.
Den forskjellige utskrivningspraksisen for lar rundt om i landet
bygger på følgende, ikke helt klare retningslinjer:
«Ved omsetting av illegal narkotika og/eller vanedannende legemidler
eller begrunnet mistanke om dette, og ved bruk av vold og/eller
trusler om vold skal klienten skrives ut, med mindre det vil fremstå
som en uforholdsmessig reaksjon. Vedvarende alkohol- og narkotikamisbruk
ved siden av behandlingen, fusk med urinprøver eller legemiddelinntak,
manglende oppmøte til avtaler/henting av legemiddel og
samarbeidsvegring i forhold til avtaler, regelverk og/eller tiltaksplan
kan gi utilstrekkelig behandlingseffekt. Slike forhold kan derfor gi
grunnlag for utskriving.» (7)
Med danske øyne
Peter ege, sosialoverlege i København og en av nordens førende
eksperter på rusbehandling, var invitert som innleder på en konferanse
i 2005 der lar skulle evalueres. eges innlegg er sammen
med de øvrige foredragene på konferansen lagt ut på nettet. (10)
to aktuelle forskningsrapporter om lar var grunnlag for konferansen,
og etter å ha lest dem fant ege trøst i at de norske forskerne
i likhet med ham selv fant organiseringen av lar «innvik-
69

let» og «lite oversiktlig». Han beskrev lar som «noe byråkratisk
og meget kontrollorientert»:
– Jeg tror det henger sammen med at man ikke ustraffet legger
en behandling for hat i så mange år. Den i mange år så framherskende
motstanden mot metadonbehandling i norge har trolig
vært en vesentlig årsak til at man var nødt til å gjerde inn behandlingen
med et byråkratisk regelsett og mye kontroll for å gjøre
den stueren og akseptabel.
ege stusset over de høye prisene på utlevering av metadon og
subutex i norge, opp til 150 kroner pr. dose, som til sammenligning
koster 5–10 kroner i Danmark. Han slo fast at prisnivået
«selvsagt» skyldes alle kontrollforanstaltningene:
– Utgiftene til urinprøver er anslått til 35–40 mill. kr pr. år, og
det er de rene prøveutgiftene. i tillegg kommer så personalutgifter
til prøvetaking og administrasjon. lavt satt er den samlede
utgiften på ca. 200 mill. kr, der utgiftene til kontroll sluker mesteparten.
Man har brukt 200 mill. kr før man overhodet begynner å
behandle. Det er vel verd å spørre om denne utgiften er rimelig,
eller om man kan flytte ressurser fra kontroll til behandling. all
kontrollen kan virke stigmatiserende, den kan påvirke den terapeutiske
alliansen mellom behandler og pasient negativt og kan
være en barriere i forhold til rehabiliteringen, sa ege, som også
stilte seg kritisk til den strenge utskrivingspraksisen i lar:
– Også i Danmark vil manglende utbytte av behandlingen føre
til utskrivning, men i praksis er det svært vanskelig å avgjøre når
dette er tilfellet. Vold og trusler fører alltid til en tidsbegrenset utskrivning
fra behandlingsinstitusjonen, men medisineringen blir
videreført i «nøytral» regi. sidemisbruk og salg av medikamenter
fører aldri til utskrivning, ut fra en betraktning om at pasienter ikke
skal utskrives pga. den atferd som de behandles for, men fører i
stedet til revisjon av behandlingsplan og utleveringsregime.
ege tok avstand fra at de norske behandlingssentrene ifølge de
to forskningsrapportene ser på rehabilitering og «harm reduction»
som motstridende mål. Han fant det meningsløst at det på denne
måten er uenighet om hva lar kan og skal.
70

Forvrøvlet begrep
– Det er etter min mening tale om en ufruktbar motsetning, primært
fordi «harm reduction» er et ganske forvrøvlet og intetsigende
begrep i behandlingssammenheng, og fordi det er så
følelsemessig ladet. «Harm reduction» er blitt et demonisert
begrep. enten brukes det som et uforpliktende plussord, nærmest
som synonym for brukervennlighet og pragmatisme. eller også
ses det som uttrykk for en mer eller mindre skjult liberaliseringstendens,
for en la det skure-holdning og ettergivenhet i forhold
til mer ideelle mål. Jeg vil på god dansk og pragmatisk vis prøve
å oppheve denne motsetningen. Glem begrepet «harm reduction»
og erstatt det med graduerte mål. Målsetningen om rehabilitering
er fin, men om det skal forstås snevert som normalisering og
selvforsørgelse, er den urealistisk for flertallet av brukere.
– Jeg tror det er mer hensiktsmessig å operere med en overordnet
målsetning som heter bedre livskvalitet. Målsetningen kan
være selvforsørgelse, men det kan også være mindre misbruk,
mindre kriminalitet, en rimelig bolig, frivillige aktiviteter osv. sagt
på en annen måte: Operer med graduerte mål, faseinndel behandlingen,
differensier behandlingen både i forhold til mål og ressurser,
og differensier og nedton kontrollforanstaltningene. så
tror jeg at norsk lar med alle de kvaliteter det inneholder, går en
lykkelig og harmonisk framtid i møte, sa Peter ege.
På bakgrunn av norsk og internasjonal forskning kom sosial- og
helsedirektoratet i 2005 med en rekke anbefalinger til Helse- og
omsorgsdepartementet om den framtidige politikken (11), der
det blant annet heter:
Livreddende tiltak
Et av de klareste funnene i forskningslitteraturen er at substitusjonsbehandling
er livreddende. Slik behandling reduserer overdosedødsfall
ned mot null. Dette bekreftes av de foreliggende evalueringene.
Selv om evalueringene ikke gir gode nok svar på hva som skjer med
pasienter som bryter eller skrives ut av LAR, er det ingen tvil om at
71

de løper større fare for overdosedødsfall enn pasienter som forblir i
behandling.
Sosial- og helsedirektoratet mener at erfaringen med LAR som
et livreddende tiltak, fordrer at tilbudet gjøres tilgjengelig for en
så stor del av de tungt opioidavhengige som mulig, også om disse
ikke har ambisiøse rehabiliteringsmål med sin substitusjonsbehandling.
LAR-evalueringene viser at oppfølgingen av LAR-brukerne i sosialtjenesten
gjennomgående er dårlig; for eksempel konkluderer (en
forskningsrapport) at «en betydelig, men ikke konkretiserbar andel
av pasientene får et lite aktivt rehabiliteringstilbud». Dette er en
situasjon som verken er i overensstemmelse med intensjonene bak
innføring av LAR i Norge eller med ulike plandokumenter fra myndighetene.
Sosial- og helsedirektoratet mener at alle brukere av LAR må gis
mulighet til å oppnå endringer i livet i retning av integrering i normalsamfunnet.
Det påligger dermed samfunnet store forpliktelser til
å stille til rådighet de redskaper som er nødvendige for å få til en slik
prosess, både for de brukerne som endrer livsstil langsomt og de som
raskt ønsker å oppnå omfattende rehabiliteringsmål.
Et knapphetsgode
sosial- og helsedirektoratet påpeker imidlertid en prekær ressursmangel
i tiltakene:
LAR er et knapphetsgode, med lange offisielle og skjulte ventelister.
Tiden fra innsøking til inntak varierer mellom 0 og 24 måneder i de
ulike sentrene. Den lange ventetiden har enkelte steder ført til skjulte
ventelister eller at en i sosialtjenesten velger å la være å søke; omfanget
av dette er ukjent, heter det videre.
legeforeningens rapport fra 2006 underbygger dette:
Det utføres mye bra arbeid i rusfeltet, men satt på spissen tilbys ruspasienter
mange steder spesialisthelsetjeneste kun på papiret. Tverr-
72

faglig spesialisert rusbehandling er i dag en helsetjeneste med stor
mangel på helsepersonell. Mye av behandlingen av ruspasienter er
dessuten ikke bygget på vitenskapelig dokumentert kunnskap. Tilbudet
som gis, er snarere styrt av om det finnes en ledig behandlingsplass
enn av om det er den rette behandlingen som tilbys. (…) Norge trenger
en faglig kvalitetsreform for rusfeltet som sikrer flere leger, sykepleiere
og psykologer, mer kompetanse og økt faglighet i tjenesten.
Svikter rusfeltet
i mai 2007 protesterte Fagrådet for rusfeltet (*) i en pressemelding:
Soria Moria-erklæringen var den første regjeringserklæringen som
hadde et omfattende og ambisiøst kapittel om rusfeltet. Når vi har
etterspurt opptrappingsplanen har vi fått til svar at den like om hjørnet,
men det viser seg at det aldri har vært det nærmeste hjørnet.
Denne planen har støtt på usedvanlig mange hjørner og vi kjenner
ikke i dag til hvilket hjørne den ligger bak. Men siden opptrappingsplanen
verken var nevnt eller det lå penger i revidert budsjett 2007,
så må vel det nærmeste hjørnet være 2008? (12)
Fagrådet utsendte en ny pressemelding da statsbudsjettet for
2008 ble lagt fram i oktober 2007: (13)
Fagrådet har anslått behovet til ca. 1,8 milliarder kroner. Det er store
udekkede behov innen forebygging, behandling, omsorg, rehabilitering
og forskning. Hva hjelper en opptrappingsplan de rusmiddelavhengige
og deres pårørende når det ikke er tilstrekkelig midler til iverksettelse.
Regjeringen sier den ønsker å bekjempe fattigdom. Rusmiddelavhengige
er blant de definert fattige i Norge. Budsjettet svikter de fattige.
Regjeringen sier den ønsker velferd og inkludering. Gjelder dette også
de rusmiddelavhengige? Budsjettet for 2008 tyder ikke på det. Hvordan
mener regjeringen den skal innfri sine egne ambisjoner om en
opptrapping av rusfeltet når det bevilges 100 millioner kroner som
skal fordeles på mer enn 400 kommuner, 4 regionale helseforetak,
73

frivillige organisasjoner og forskning? Budsjettet for 2008 er et svik
mot rusmiddelavhengige og deres pårørende.
En stor oppgave
en forskningsrapport fra iris 2006 (14) slår fast at det er en stor
oppgave å rehabilitere narkomane til arbeidsmarkedet og et vanlig
liv, en oppgave som i norge er tildelt kommunene i samarbeid
med lar. Derfor er ambisjonsnivået kanskje for høyt i lar:
Skal en lykkes, synes følgende vilkår å måtte være til stede:
– brukerne må ha god kontroll over sin rusmiddelbruk,
– de må være motiverte for å komme inn i arbeid,
– de må ha et godt sosialt nettverk og gode boforhold,
– de må medvirke aktivt og ta ansvar i tiltakene,
– det må være en velfungerende ansvarsgruppe,
– tiltakene må være forutsigbare for klientene og
– det må være god tilgang på psykisk helsetjeneste, siden så mange
sliter med en psykiatrisk problematikk.
Dette er krevende vilkår å oppfylle, og det stiller alvorlige spørsmål
ved hvor høye ambisjoner en kan ha for arbeidsrehabilitering av personer
i LAR.
Ut fra litteraturen får vi et inntrykk av at innsatsen for økt yrkesdeltakelse
blant rusmiddelmisbrukere generelt er liten i de fleste andre
europeiske land.
Psykisk forverring i LAR
iris-rapporten opplyser at det høye antallet dødsfall blant opioidavhengige
var en viktig begrunnelse for etableringen av lar i
norge. rapporten forteller blant annet følgende:
antakelig reduseres dødeligheten ved inntak i lar med minimum
50 prosent. ni av ti lar-pasienter bruker ikke lenger illegale
opioider.
74

eduksjonen i kriminalitet og prostitusjon er betydelig. På den
annen side viser lar-klientene ofte en dårlig somatisk og psykiatrisk
helsetilstand. Mye tyder på en forverring av den psykiske
tilstanden etter at klientene kom inn i lar, spesielt når det gjelder
depresjon. Det er mange som mangler sosialt nettverk og sliter i
forhold til arbeid, aktivitet og sosial fungering.
tre fjerdedeler av lar-klientene har sin egen bolig, mens bare
en av fem er i lønnet arbeid eller under utdanning. arbeidsinntekt
er viktigst for bare 6 prosent av klientene, mens tallene for de
offentlige ytelsene er: attføring – 34 prosent, uføre-/alderspensjon
– 36 prosent og sosialhjelp – 19 prosent.
iris-rapporten påpeker store forskjeller mellom fylker og landsdeler
når det gjelder hvilke psykososiale tiltak som tilbys larklientene.
* Fagrådet innen rusfeltet representerer bredden av tiltak og organisasjoner som arbeider
innen behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon. Blant medlemmene,
151 i alt, finnes i tillegg også frivillige organisasjoner, organisasjoner for pårørende
og brukere. Fagrådets formål er å fokusere, samle, drøfte og formidle erfaringer
for å sikre rusfeltet best mulig organisatoriske, faglige og ressursmessige betingelser.
(kilde: hjemmesiden rusfeltet.no)
75

76
8 – En LAR-avdeling
For å forstå bedre hva lar handler om, kan det hjelpe å se nærmere
på hva lar mer konkret foretar seg. av tilfeldige årsaker falt
valget på lar-avdelingen i Bodø, der jeg gjorde intervjuer i juni
2007. siden det er store forskjeller rundt om i landet på hvordan
lar administreres, er Bodø neppe mer representativ enn hvilken
som helst annen by.
Vinglete regime
– Usikkerheten er stor blant lar-pasienter, dels fordi de behandles
vidt forskjellig i de ulike landsdelene, dels fordi de opplever
regimet som vinglete, forteller Carl eliassen. Han er leder av den
lokale avdelingen i Bodø og Fauske for den nordnorske brukerforeningen
Marborg, et forum for lar-pasienter.
eliassen forteller om store endringer i regimet etter at hele
nord-norge ble underlagt lin – lar i nord – i tromsø i 2004.
– Før det, mens vi var under lar Midt i trondheim, var regimet
veldig strengt og firkantet – men også forutsigbart. De var nær
brukerne og ringte gjerne til oss om det var noe. etter at vi kom
under lin, startet det raskt et sidemisbruk av blant annet hasj og
amfetamin. Jeg kjenner folk som ikke har avgitt en ren urinprøve
på to år, uten at de har hørt noe. nå hører vi signaler om at det
skal strammes inn igjen. enkelte har fått lov til å røyke cannabis
– nå har de fått beskjed om at prøvene skal være rene i løpet av
7–8 uker om de ikke vil risikere å bli utskrevet. Folk blir jo veldig
usikre av slik vingling og doble signaler. Det handler tydeligvis

om at folk som sitter på toppen rundt om i landet, tolker reglene
vilkårlig, sier eliassen.
som eksempel nevner han at lar Midt utskriver pasienter etter
at de har røykt cannabis to–tre ganger, mens lar Øst i Oslo er
langt mer tolerante. – Kanskje den kommende innstrammingen
hos oss går på alder, at de eldste får større slingringsmonn, mens
regimet skal strammes for de yngre? Jeg aner det ikke, sier Carl
eliassen, som selv hevder å ha vært helt rusfri i fem år.
Må få flere sjanser
anita aspvik, fagkonsulent ved lar i nords avdeling i Bodø,
bekrefter at det er kommet beskjed fra tromsø om et strengere
regime. Hvor strengt det skal være, er foreløpig uklart. Men det
vil neppe bli så strengt som i lar Midt-norge.
– Det har ingen hensikt å være for strenge. På den annen side
er det feil signal å slippe tøylene for mye. Det handler jo om å
prøve å skape et rusfritt liv. noen klarer seg godt fra dag én i lar,
andre må ha en lengre prosess. Og da nytter det ikke å utskrive
folk fra behandlingen for raskt når de ruser seg, de må få flere
sjanser, mener aspvik.
Carl eliassen kaller det på sin side en helt feil tankegang å utskrive
folk som viser symptomer på den sykdommen de er i
behandling for. – Det må være mulig å finne en mer menneskelig
løsning. Det verste er at de blir utskrevet til ingenting og er henvist
til gata igjen, sier eliassen. Han er sammen med andre fra brukerforeningene
høringsberettiget i prosessen med utformingen
av de nye lar-retningslinjene som etter planen skal komme i
2008.
– Håpet er jo at vi skal få like retningslinjer over hele landet. Men
i det nyeste utkastet jeg har sett, står det «bør» en rekke steder
hvor man kunne ønske at det stod «må» eller «skal». Hvis det blir
det endelige resultatet, vil det fortsatt være åpent for forskjellsbehandling
etter hvor i landet man befinner seg, sier eliassen.
Han er også bekymret for om de nye retningslinjene vil bety at
77

Carl Eliassen
flere unge blir satt på metadon, som for de fleste betyr livslang
behandling.
– Den nåværende aldersgrensen på 25 år, med mulighet for å gjøre
unntak, er grei. Mange av de yngre misbrukerne bør heller trappes
ned på subutex, slik at de kan få muligheten til å skape seg et liv.
Gledelig
til gjengjeld gleder han seg over at pasientene har voksende innflytelse.
– Det har skjedd store framskritt – for tre–fire år siden ville det
vært utenkelig at systemet hørte på oss det handler om. Men det
mangler fortsatt mye på at vi blir behandlet som andre pasientgrupper.
Det finnes en del veteraner i systemet som fortsatt ser
oss som «bare» narkomaner – som har valgt dette livet selv og
blitt straffet med en selvpåført sykdom. De har vanskelig for å
78

forstå at ingen ønsker å bli narkoman – at vi har tatt et skjebnesvangert
valg på et eller annet tidspunkt i livet av andre årsaker
enn lyst. Mange av oss er blitt utnyttet seksuelt eller har andre
traumatiske opplevelser fra barndommen, der selvmedisinering
får folk inn på en sti som ingen ønsker.
eliassen understreker at andre i behandlingssystemet direkte
gleder seg over den økende brukermedvirkningen. «Det er så bra
– det er jo dere som vet hvor skoen trykker», er en reaksjon han
har fått flere steder.
– Og det har de fullstendig rett i. Man får håpe at det med årene
blir normalt med en slik holdning overalt der rusproblemer behandles.
Fortsatt opplever noen av tillitsfolkene våre å være gisler
for fagpersoner som er pålagt å samarbeide med pasientene, men
ikke klarer å mobilisere tillit til dem. Da er det nytteløst å påpeke
at fagpersonene misforstår hva dette handler om. Men jeg har
inntrykk av at de helse- og sosialarbeiderne som utdannes nå, får
et mer nyansert grunnsyn på narkomane, sier Carl eliassen.
anita aspvik er blant dem som bare ser positive konsekvenser
i den økende brukerinnflytelsen.
– Det har tidligere vært fraværende i behandlingen, men er på
vei inn overalt nå. lar er jo fortsatt ung, så det er handler om å
prøve seg fram og finne en form på samarbeidet mellom pasienter
og behandlingsapparat. Om den enkelte skal gå 100 prosent
inn for sin egen rehabilitering, er det viktig å føle stor eierandel i
prosessen. Jeg føler at folk flest har fått en mer nyansert holdning
til narkomane, spesielt etter det flotte tv-programmet om paret
siv og Knut i Oslo og hans kamp for å få henne inn i behandlingssystemet.
Det fikk utvilsomt mange til å innse hvilket forferdelig
liv det er å være narkoman. Det er viktig at vi ser dem som
enkeltmennesker, sier aspvik.
Smått med rehabilitering
Carl eliassen forteller at han havnet på heroin i 1978, etter flere
år med amfetamin, lsD og hasj. en slik ruskarriere er typisk,
79

forklarer han: etter hvert blir man så sliten av stoffbruket at man
prøver heroin for å roe seg ned. Og før man vet ordet av det, er
man hekta. Han har vært på metadon siden 2000. Men egentlig
rehabilitering har han kun vært i gang med det siste året, hvor
han har vært aktiv i Marborg:
– Jeg har vært med på så mye nyttig dette året og føler at jeg
gjør noe bra. Mange flere burde få en slik opplevelse. Det tok
årevis å komme vekk fra mitt gamle miljø og til et punkt i livet der
jeg følte meg sikker på ikke å sprekke igjen, sier eliassen. Han
mener mye mer burde gjøres fra kommunenes side for å hjelpe
eks-misbrukere i gang med et nytt liv.
ifølge anita aspvik er forklaringen på kommunenes labre innsats
at de med rusreformen i 2004 ble påført en rekke oppgaver,
uten å få vite hvordan de skulle utføre dem.
– Det skjedde hodestups og uten at kommunene hadde forutsetninger
for det, sier hun.
Nedlagt i et halvt år
et annet problem i rusbehandlingen er den manglende kapasiteten
i lar, som blant annet medfører lange ventelister for folk som
vil ut av avhengigheten. i 2006 klaget eliassen på vegne av Marborg
til Helsetilsynet over lar i Bodø som hadde ligget nede i et
halvt år på grunn av sykemeldinger. Klagen fikk medhold.
– Men vi er fortsatt altfor få til å kunne gi et skikkelig tilbud,
sier anita aspvik: – så vi har måttet legge om arbeidsrutinene for
å kunne møte pasientene så ofte som vi er pålagt, sier hun, og
påpeker at lin var stipulert til å ta 90 pasienter da det startet. i
mai 2007 var antallet 203, men fortsatt er antallet på fagkonsulenter
7. Hun gleder seg til den direkte legekontakten som vil
komme når nordlandssykehuset i Bodø i 2008 overtar de lokale
lar-pasientene fra Universitetssykehuset i tromsø.
– samarbeidet har for så vidt vært greit, selv om den fysiske
avstanden er stor, sier hun.
eliassen kaller det en skandale at lar er så underbemannet.
80

Anita Aspvik
– Det er en tap-tap-situasjon for både samfunnet og den enkelte
misbruker, sier han.
selv om han er enig i mye av kritikken mot lar, er han glad for
at det tross alt er skapt et slags behandlingsapparat i norge som
har fått OD-tallene til å falle markant.
Kollektiv straff
Brukerforeningen Marborg i Bodø/Fauske ble startet høsten 2005.
Den direkte foranledningen var at politiet under en razzia fant to
flasker metadon hos en person som ikke var pasient i lar.
– Vi ble kollektivt straffet for det, gjennom at alle pasientene
måtte hente metadonen sin hver dag på apoteket, også de som
var vant til å få for en uke eller to om gangen. Det ble et kjempeproblem
for dem som var i jobb. Jeg mener det var en voldsom
overreaksjon fra lar – det kan ikke være deres ansvar å sørge for
at det ikke blir solgt medisin. Det må være en sak mellom den
enkelte pasient og politiet, sier eliassen.
– Dette er nok et eksempel på hvordan narkomane behandles
annerledes enn andre pasientgrupper. Det selges jo mengder av
81

medisin i form av valium, rohypnol, morfin etc. på gata, uten at
det er snakk om å ta medisinen fra for eksempel kreftpasienter.
Vanskelig å nå ut
Marborg er sterkt inspirert av søsterforeningen i tromsø med
samme navn. Der er de kommet mye lenger i arbeidet, blant annet
med prosjektet «tilbake til verden» som tilbyr kursing og jobb,
og «oppmuntringspenger» til deltakerne. Fordi de driver disse
tiltakene, har tromsø-avdelingen fått 347 000 kroner i støtte av
sosial- og helsedirektoratet for 2007. Med slike økonomiske midler
kunne det vært mulig å få i stand flere positive aktiviteter også
i Bodø-området, mener Carl eliassen. Men hittil er det bare lyktes
å komme i kontakt med en tredel av de lokale brukerne.
– Dessverre er det bare de mest ressurssterke og «vellykkede»
vi kjenner. De som fortsatt lever på gata og har sidemisbruk, og
som kunne ha stor nytte av oss, deltar ikke i aktivitetene. tendensen
er trolig den samme over hele landet. Vi har startet en
arbeidsgruppe som prøver å trekke flere med og skape bedre
aktiviteter, forteller eliassen.
anita aspvik opplyser at lar-kontorets rolle i forhold til brukerforeningen
Marborg, er å sende ut brev fra foreningen til de
rundt 70 lar-pasientene i Bodø og omegn. navnelista er nemlig
underlagt taushetsplikt. i tillegg blir det holdt samarbeidsmøter,
og aspvik ser fram til hvordan Marborg kan bidra til den videre
utviklingen.
Premiepasient hos LAR
en av de ressurssterke i Bodø er «leo» som har gått på metadon
i ni år, etter en tiårig heroinkarriere. Han forteller at «gnaget» inni
ham forsvant og alt ordnet seg, så snart han fikk metadon.
som mange andre narkomane er han kunstnerisk anlagt. Han
spiller gitar, blant annet holder han kirkekonserter, han underviser
unge musikere og har et voksende navn som maler.
82

Men han har lite godt å si om den norske rusomsorgen, som
innebærer at han fortsatt – etter ni år – skal levere urinprøve hver
uke.
To desiliter når som helst
– Gjennom årene er jeg blitt så god til det, at jeg kan levere to
desiliter urin når som helst på døgnet. Men jeg har hatt mange
gyseropplevelser, spesielt de første årene. en gang gikk jeg uten
metadon i 17 dager, fordi urinprøven viste at jeg hadde røykt cannabis
– som jo sitter lenge i kroppen. Jeg holdt på å bli gal. Men
andre har hatt det verre – flere jeg kjenner holdt på å dø under
avrusningen. i stedet for å gi dem medisin, tilbød man dem sonde
for å få næring i dem. selv om behandlingssystemet er giret på
alkoholikere, er det altfor mange som forstår null om stoffer.
– Jeg har tilbudt lar å jobbe for dem i halv stilling, for å kunne
besvare dumme spørsmål fra dem som driver med behandling
av narkomane. selv om det er en del gode krefter, er inkompetansen
massiv hos andre, mens jeg kjenner til alt som har med stoffer
og rus å gjøre. Men de bare fnyste av meg, forteller leo.
Må ha cannabis
leo forklarer at han har kjempet en årelang kamp for å få lov til å
røyke cannabis. Han hevder cannabisen tar vekk bivirkningene av
metadon, blant annet søvnløsheten.
– til slutt fikk jeg lov å røyke, jeg er jo en premiepasient som
fungerer i samfunnet, det ville ikke hjelpe noen å hive meg ut. Det
er selvsagt ikke bra at det er noen av oss som ikke klarer å skape
seg et liv igjen. Problemet er at systemet er så strikt og straffene
så rigide – bortsett fra oss premiepasienter behandler de alle likt.
De har så mye å lære. Det er fortsatt alt for mye fokus på urinprøver
og straff, sier leo, og viser til episoden med to flasker metadon
på avveier i byen.
– Denne panikken for lekkasje er så tøvete. selvsagt vil det skje
83

lekkasjer – mange mennesker behandler seg selv med lar-medisin
som de får kjøpt hos venner. Ville det være bedre om de gikk på
heroin?
leo er også kritisk til den manglende sammenhengen i behandlingen.
– lar står bare for medisin og kontroll, den sosiale rehabiliteringen
må man spørre andre om hjelp til. i sin tid ba jeg sosialkontoret
om støtte til å skaffe tennisutstyr, for å komme i gang
med et eller annet, når jeg slapp det daglige suget etter heroin.
De sa tvert nei. så spurte jeg Kirkens Bymisjon om det samme.
De bevilget meg fullt utstyr og 40 timer hos en instruktør – og
sendte meg til og med til en turnering der overnattingen kostet
900 kroner døgnet. De hjalp meg også i gang med malingen, nå
holder jeg separatutstillinger.
– Det største problemet er å få dem til å dra i samme retning.
i dag bekjemper etatene hverandre. Det er det rene pengetrylleri,
selv om midlene i bunn og grunn kommer fra samme kasse.
Fersking i LAR
«Orion» kommer fra ei lita bygd i salten. Han har rusa seg siden
14-årsalderen, de første årene på alkohol, etter hvert på alle slags
stoffer og piller. For 10 år siden ble han hekta på heroin. Han har
kjempet i årevis for å komme inn i lar. i februar 2007 startet 46åringen
behandlingen.
– Det har vært mye om og men, en lang og seig kamp som
mange taper. Har du ikke ressursene til å stå på selv, må du ha
hjelp for å komme inn. Jeg har måttet krype og mase og holde
tallrike møter med lar der de har utfrittet meg om hvilke mål jeg
har. Men det første målet er jo å få medisin, før det er det umulig
å sette seg andre mål om slikt som bolig og hva jeg vil med livet
mitt. De har et slikt a4-bilde av narkomane i lar: Du tilhører en
kategori, du er sånn og sånn, du lyver, stjeler og manipulerer. De
klarer ikke se mennesket bak. Det er utrolig vanskelig å bli tatt på
alvor.
84

Orion forteller at han fikk beskjed om at han var godkjent som
lar-pasient i januar 2004. Mens han ventet i metadonkøen, brakk
han ryggen i en trafikkulykke. Dermed ble behandlingsopplegget
utsatt. i ventetida fikk han dolcontin, altså kunstig morfin. i juli
2006 begynte han å avgi urinprøver. Og i februar 2007 begynte
han på metadon. les i kap. 21 om hvordan han har opplevd
det.
Orion er skeptisk til hele konseptet for norsk rusomsorg. Han
aksepterer at man må bevise noe for å få medisin og at det må
være en viss styring.
– Men det blir for mye fram og tilbake, for mye prøving og
kontroll. Vi på berget skal alltid være best, vi skal alltid finne opp
det nye, mens det sitter folk på sin høye hest og skal styre alt. i
stedet kunne man bruke erfaringene fra andre land som er kommet
mye lenger i rusbehandlingen og har erfart hva som virker.
85

86
9 – En feilsatsing
Jan Geir Hessen, leder av narkotikaavsnittet hos politiet i Haugesund,
tar imot på kontoret sitt, der en anselig samling beslaglagte
hasjpiper er stilt ut i bokhylla.
Hessen er en vennlig mann med fast blikk og håndtrykk. Jeg
har oppsøkt ham for å spørre om den erfarne politimannens
erfaringer med lar og hans holdninger til den norske rusomsorgen.
Haugesund er kjent for et stort antall narkomane og en skremmende
statistikk for overdosedødsfall, knapt 100 i årene 1996–
2005.
– lar har medført færre overdosedødsfall og mindre kriminalitet.
Men kan det virkelig være politikernes ambisjonsnivå? Målet
må jo være å få de narkomane ut av den onde sirkelen, å sette i
gang en behandling som kan gi dem et annet innhold i livet enn
narkotika. Medisinen de får hos lar hjelper bare mot abstinensene,
ikke mot trangen til rus. Og trangen til rus er jo problemet.
i mine øyne ligner lar så langt en feilsatsing.
ifølge Hessen kom lar raskt til å handle mer om politikk enn
om behandling: Politikerne vil vise handlekraft – og gjør det ved
å pøse ut medisin. Man har satset på kvantitet i stedet for kvalitet.
så kan misbrukeren rusle hjem og sette seg på hybelen med
medisin i blodet, men uten et apparat rundt seg til å bygge opp
et liv. Den daglige dosen blir innholdet i livet.
Metadon alene endrer lite i et ellers kaotisk liv. Vi har aldri sagt at
metadon gir utdannelse til en mann som falt tidlig ut av skolen. Eller
verdighet til en person som ikke har selvrespekt. Eller et sosialt nettverk

Jan Geir Hessen
til en som har mistet alt. Slike problemer må behandles med andre
metoder. (15)
Hessen mener politikerne for så vidt ikke har sviktet – de har
jo bevilget en masse penger til rusbehandling. svikten ligger heller
hos fagfolkene som er satt til å forvalte pengene:
Kvalitet
– Hvorfor bruker man pengene som man gjør? Blir de brukt på
best mulig måte? Hvilke resultater kan man vise til? Hva er målet,
om det ikke er å hjelpe folk i gang med et nytt liv, undrer Hessen,
og uttaler seg «helt bastant» på ett punkt:
– Man burde satse på kvalitet i stedet for kvantitet. Om man
brukte pengene på et ordentlig opplegg for 30 personer i en gitt
by, i stedet for det nåværende ikke-opplegget for 100, ville det
kanskje være mulig å hjelpe 15 av dem helt vekk fra gata. i dag er
inntrykket at man bare bruker mer og mer penger uten noe egentlig
formål, sier Hessen.
Den manglende kvaliteten i behandlingen fører ifølge Hessen
til at pasientene stort sett kan fortsette som før:
87

– når du har vært narkoman i 20 år, er å tenke på stoff det
eneste du kan. tankegangen har du med deg når du kommer inn
i lar. narkomane er vant til småhandel, å kjøpe og selge med
det formålet alltid å ha litt penger til overs. Det tar de også med
seg inn i lar. antallet i behandling betrakter jeg som skryt – satt
på spissen kunne man like gjerne gitt dem heroin. Og nå snakker
man om å ta enda flere inn i lar. Men det får ingen effekt om
man så dobler antallet – ut over at det kommer enda mer medisin
på gata.
Intet samarbeid
Hessen svarer negativt på spørsmålet om det hersker et fornuftig
samarbeidsklima mellom lar og politiet.
– Vi har ingen formalisert kontakt til lar. når en person søker
om behandling, sender de et formelt brev til oss. De ber om personens
historikk, det er vel å merke bare antallet av konkrete,
bevislige saker de er interessert i. ikke det som kommer i tillegg,
alt det vi vet om vedkommende. De tar aldri kontakt med dem
som jobber med narkobekjempelse i politiet lokalt – i hvert fall
ikke her i Haugesund, det kan jo være annerledes andre steder.
Hessen opplyser at enkelte narkomane han har hatt god kontakt
med, har bedt ham om å skrive til lar. i slike tilfeller har han gjort
det.
– Men lar kunne brukt telefonen og spurt: Hva vet dere om
ham eller henne, kan dere skrive noe om det? Det gjør de ikke – jeg
vet ikke om de overhodet tenker i de baner. Vi har jo veldig godt
kjennskap til byens narkomane, og er på fornavn med dem etter
å ha sittet på hver vår side av bordet mange ganger gjennom
årene, sier Hessen.
Taushetsbelagt
– Hvordan burde samarbeidet være?
Hessen understreker at politiets opplysninger er taushets-
88

elagte, og at det ville være nødvendig å innhente pasientens
samtykke før politiet ble kontaktet av lar. Det kunne øke kunnskapsnivået
betraktelig.
– lar burde sørge for å ha skikkelig kontakt med dem som
jobber med dette. De som beslutter hvem skal få behandling,
burde vel ut fra faglige standarder ønske best mulig informasjon
om den enkelte. Men de fleste tenker trolig på politiet «bare» som
politi, og ikke som enkeltpersoner med konkrete kunnskaper om
folk. Man kunne godt ha tenkt litt lenger. Det ville være lett å løfte
røret og ringe til vedkommende lokale politimann og få hans
inntrykk av personen. Det kan være betenkelig om man ikke kjenner
politimannen og frykter at det vil bli for subjektivt. Da må man
gå forsiktig fram, snakke seg inn på hverandre, høre på fornuftige
vurderinger og sile vekk slikt som: «Han er en jævel, han skal ikke
ha hjelp.»
Hessen mener at etter hvert som partene fikk erfaring i å snakke
sammen, kunne det gi lar et bredere vurderingsgrunnlag.
– Vi vil godt kunne ymte frampå om at den personen bør følges
tett opp, mens den vil klare seg bra etter første bøygen etc. For vi
kjenner dem jo på godt og vondt, sier Hessen.
89

90
10 – Klager er gull
– Dere er geriljasoldater for rusmiddelavhengige. Dere må hjelpe
dem å klage. Vi ser på klagene som det rene gull, men mottar alt
for få av dem, sa helsedirektør lars e. Hanssen.
Han holdt et engasjert innlegg da Fagrådet innen rusfeltet
arrangerte et nasjonalt ruspolitisk seminar våren 2007. seminaret
hadde rundt 150 deltakere som jobber i rusfeltet over hele landet,
og hadde som overordnet tema: «Fra rett til urett – er dagens
rusmiddelavhengige rettsløse?»
svaret på spørsmålet var et mer eller mindre ubetinget ja fra
alle som holdt innlegg. Det dreide seg dels om folk som jobber
med ruspasienter, dels om folk som forsker på rusfeltet.
Helsetilsynet har fått en sentral rolle etter rusreformen i 2004,
for å kontrollere svikt i tilbudet om nødvendig helsehjelp, nå som
ruspasienter skal ha dette tilbudet på linje med andre pasienter.
Helsetilsynet skal påse at tiltakene drives etter krav til medisinskfaglig
forsvarlig bemanning.
Lær av feilene
Hanssen oppfordret alle som jobber innen rusfeltet til å lese de
tilsynsrapportene som ligger på Helsetilsynets hjemmeside, etter
en rekke alarmerende funn ved et omfattende tilsyn i kommunene
i 2006.
– særlig skal man lære av de feilene man selv og andre begår.
Men det er utrolig å se at når man finner et avvik i et foretak eller
en kommune og det blir rettet opp, så kan den samme feilen

dukke opp i samme kommune i en annen del av tjenesten, eller
i en nabokommune, som om ingenting var skjedd. Dette vil vi ha
slutt på. Vi vil ha lærende organisasjoner, sa han og skjerpet
tonen:
– Jeg synes det minste kravet vi kan stille, er at om folk absolutt
skal gjøre feil, må de finne på nye feil hver gang (latter i salen).
Og jeg vil si at det er mange feil som er brukt opp. Dem kan dere
lese om i rapportene våre. Dere kjenner godt innholdet av de
klagene vi mottar rundt kriteriene for inntak i lar og utskrivning
fra lar, urimelige vilkår for oppstart, doseringsnivå og doseringsform,
bruk av b-preparater sammen med metadon og subutex og
avslag i forbindelse med det, sa han og fortsatte: – Vi er litt myke
i kantene nå og forståelsesfulle for at noe er nytt. Men jeg sier det
bare én gang. Mange rusmiddelavhengige får ikke sin rett til nødvendig
helsehjelp innfridd. Det er uverdig. et samfunns verdighet
vurderes på hvordan det behandler sine svakeste og mest utsatte.
Det er det det hele dreier seg om.
Surrealistisk møte
På bakgrunn av hans tale på konferansen, kontakter jeg lars e.
Hanssen som velvillig innvilger en intervjuavtale. Det blir en småsurrealistisk
seanse med en vennlig helsedirektør som igjen og
igjen må beklage at han ikke kan svare på spørsmålene om hvorfor
tingene er som de er i norsk rusomsorg. Underveis blir beklagelsene
så sterke at han må reise seg opp for å legge vekt bak
ordene.
– Vi driver jo med tilsyn og har meninger om det vi finner og
ikke finner. Men det er ikke vår oppgave å forklare hvorfor tingene
er som de er, vi er veldig lojale mot den indre skjønnhet i forvaltningen,
slår han fast.
91

92
11 – Et system for de friske
ifølge psykiateren arild schillinger er det en logisk forklaring på
at norges hjelpeapparat for narkomane svikter mange av dem
som trenger hjelpen mest: Den enkelte trenger kompetanse i hvordan
man benytter seg av hjelpeapparatet. når man mangler slik
kompetanse, faller man utenfor.
Hjelpeapparatet er med andre ord best egnet for dem som er
minst syke. Folk skal være i stand til å uttrykke egne behov og
være aktive i forhold til de hjelpetiltakene som er mulige. De som
kan sette ord på sine problemer, kan få hjelp ut fra det de forteller.
Men de som ikke makter eller tør legge fram problemene sine,
opplever seg avvist av systemet i seg selv. i stedet for at de skal
lære å tilpasse seg behandlingssystemet, burde vi ha et system
som tilpasser seg den dårligst stilte gruppen, mener schillinger.
i tillegg til å være psykiater og overlege ved Østfoldklinikken,
er han regional nettverkskontakt i Kompetansesenteret for Dobbeldiagnose
(*), Helse Øst, og har vært med på å etablere videreutdanningen
i dobbeldiagnose ved Høgskolen i Østfold. Videre
er han styremedlem i Fagrådet innen rusfeltet i norge og satt i
legeforeningens ekspertgruppe til Gjennombruddsprosjektet rusbehandling
som ble avsluttet i 2006. arild schillinger kan som en
av få i norge både legge overlegetyngde og langvarige praktiske
erfaringer bak sin kritikk av rusomsorgen.
– Mange marginale familier er mistenksomme overfor systemet.
Du regner med at «hjelpen» består av et slag i trynet: Om de
virkelige problemene dine avdekkes, forventer du mer straff enn
hjelp, enten du sliter med rusproblemer, arbeidsløshet eller den

” Vil
kriminaliteten som ofte følger med å leve på sidelinjen. Du antar
at det bare vil skje det samme som alltid har skjedd med deg, at
du blir avslørt som mindreverdig og dermed straffet av samfunnet,
sier arild schillinger.
På en øy
ha alarmtelefon for barn
Barneombud reidar Hjermann ønsker en nasjonal og offentlig
alarmtelefon for barn.
«når barn er i akutt nød, når de opplever omsorgssvikt, vold,
mishandling eller selv utsetter seg for fare, er det viktig at hjelpen
er noen tastetrykk unna. i dag opplever mange at det er komplisert
og upraktisk å komme i kontakt med hjelpeapparatet, og
mange steder i norge er det ikke mulig å få barnevernfaglig
bistand utenom kontortid,» skriver Hjermann i en kronikk i VG
28. Juni 2007.
Han setter saken på spissen:
«i dag har vi pizzakjeder som lar deg bestille pizza på ett og
samme nummer landet rundt. Paradoksalt nok finnes det ikke
ett nummer en kan ringe når en skal melde bekymringer om
barn i trøbbel. Dette må endres.»
schillinger ser sosionomene, sammen med helsesøstrene, som
de viktigste vaktbikkjene innenfor systemet når det gjelder rusproblemer.
i en ideell verden burde de kunne tilby hjelp når de møter
en klient som de oppdager har alvorlige problemer, og forebygge
at problemene overføres til neste generasjon som sosial arv.
– Men de lever som på en øy, de har ingen å henvise videre til,
men blir ofte sittende med problemene i fanget. Om helsesøster
oppdager at en mor er tverr, sur og avvisende, da får hun greie
seg selv. Man vet jo at om man begynner å grave i materien, er
det sannsynligvis mye tungt der inne. systemet har ikke tid til å
gå inn i det, og heller ikke psykiatrisk kompetanse til å handle.
ingen «eier» dette problemet, derfor faller ruspasientene igjennom.
Først når vi får bygget et system som tidlig kan hjelpe de
dårligste på en ålreit måte, kan vi begynne å snakke om forebyg-
93

ging i et bredere perspektiv. Og det er noe som vil lønne seg, ikke
minst samfunnsøkonomisk.
Samhandling
På spørsmålet om hva aktørene på feltet burde gjøre, svarer schillinger
at det viktigste er å utvikle samhandling mellom de forskjellige
profesjonene for å skape flyt.
– alt er jo veldig båslagt. Om du får den hjelpen de har til rådighet
i én bås, er det noe som faller bort på veien til den neste.
Utfordringen er å samarbeide om en kontinuerlig og helhetlig
oppfølging av de dårligste. Det er fint nok med profesjonalisering
og utvikling av egen kompetanse, men dette handler om de mest
kompliserte pasientene, med sammensatte problemer og sammensatte
behov som krever flere slags kompetanse. Og det kan
bare klares med en felles fagforståelse.
– naV burde være et eksempel på slik samhandling. Kan de
tjene som et slags forbilde?
– arenaen ligger der, men samhandlingskompetansen er ikke
til stede mellom dem som steller med arbeid, trygd og sosialhjelp.
når du har vært rusmisbruker i 20 år, er det riktig da å fortsette
som sosialklient, fordi du ikke har kompetansen til å gå gjennom
et system som skal evaluere om du burde ha uføretrygd? Fordi
du er så dårlig som du er og for svak til å kreve dine rettigheter
oppfylt, mister du dem. Og systemet gjør ikke noe for å oppsøke
deg og gi deg de tilbudene du egentlig har rett til. når sosionomen
sier at denne karen bør få uføretrygd, lyder svaret: Har han forsøkt
behandling? Men han har aldri vært i behandling, han greier det
jo ikke. Beklager! På denne måten stopper systemet de dårligste
av de dårlige.
Fratas rettigheter
som konkret eksempel nevner schillinger at man skal ha fast
inntekt for å få boliglån i banken. Uføretrygd regnes som fast
94

Arild Schillinger
inntekt, men om man mangler kompetansen til å søke om uføretrygd,
fratas man rettigheter i samfunnet.
schillinger mener mye av naV-systemet er preget av gammelt
tankegods overfor en gruppe som har hatt pasientrettigheter siden
2004. Han viser til undersøkelser som påviser at 60 prosent av
de klientene som sosialkontorene forstår har rusproblemer, ingen
hjelp får:
– De blir ansett som snyltere, latsabber og sosiale utskudd som
bare driver og ruser seg, og blir møtt med mistillit. Om du ikke
jobber, er det fordi du ikke vil jobbe. Man mangler perspektivet
at her er det snakk om folk som ikke kan jobbe på grunn av ulike
omstendigheter.
LAR
når man så endelig kommer så langt i ruskarrieren at man møter
lar, står man overfor de samme problemene. lar er skapt for å
hjelpe de dårligste av de dårlige, de heroinavhengige som med
schillingers ord er de mest asosiale blant rusavhengige, de som
95

står ved endestasjonen og er minst i stand til å motta behandling.
– Da skal du oppfylle en rekke kriterier om du vil ha hjelp og
om du ikke vil miste hjelpen. Du må vise at du greier deg uten
sidemisbruk, selv om du har ruset deg på alt mulig i mange år.
Dermed blir det veldig vanskelig for legen som setter behandlingen
i verk, han kan bli tvunget til å skrive deg ut fra behandlingen
fordi du ikke greier å leve opp til kravene. alle undersøkelser viser
jo at det går ille med dem som blir skrevet ut, at dødsrisikoen
øker voldsomt.
schillinger påpeker at lar noen steder i landet bruker tid på å
lære pasientene å utvikle kompetanse til å være i lar, mens systemet
andre steder ikke innser at det er noe som må ta tid. Han
forteller om en pasient i Østfold han kom i kontakt med da pasienten
var innlagt på sykehus med alvorlig streptokokkforgiftning
på grunn av urene sprøyter. Mannen hadde blitt paranoid av de
stramme rammene i lar og angrepet personale fysisk, noe som
selvsagt førte til utkasting. schillinger lyktes å få ham definert som
forskningsobjekt, for å kunne få ham tilbake på medisin. Gjennom
et to år langt forløp er det lyktes å bygge opp den nødvendige
kompetansen til å motta behandlingen. i dag utvikler han seg, og
er i ferd med å starte et datafirma.
schillingers poeng er at det er mulig å gi hjelp selv i de vanskeligste
tilfeller, bare forholdene blir lagt til rette.
Vet lite om rus
tidsskrift for Den norske legeforening offentliggjorde i 2005 en
undersøkelse av undervisningen i rusproblematikk på lege- og
psykologstudiet i Oslo, Bergen og trondheim. sirUs-forskeren
ingeborg rossow konkluderte at undervisningen på rusfeltet i
løpet av grunnutdanningen på syv år er «svært liten og antakelig
neppe tilstrekkelig til å gi en god faglig kompetanse». Bare ett
av ca. 150 kurs legeforeningen tilbød medlemmene våren 2004,
handlet om rus. rossow kom med en klar anbefaling om å styrke
96

denne delen av utdannelsen, ikke minst på bakgrunn av rusreformen.
– Det er ikke skjedd noe å rope hurra for siden den gang. Det
er fortsatt dårlig stell, også for dem med treårig utdannelse innen
helse- og sosialfag, sier schillinger i 2007. sosionomene og vernepleierne
får noe kunnskap, barnevernpedagogene får altfor lite,
mens sykepleierne avslutter studiet nærmest blanke på dette
feltet.
schillinger forteller at en del høyskoler har startet opp videreutdanning
innenfor rusproblematikk, men at det virker som disse
tilbudene nå blir færre i stedet for flere.
Han opplyser at han i legenes videreutdanning innenfor psykiatri,
der 40 prosent av pasientmassen har rusproblemer, ikke
hørte ett ord om rus gjennom et fireårig forløp. Om man skulle
dra en parallell til det medisinske feltet, ville det være som å spesialisere
seg i indremedisin uten å lære noe som helst om hjerte-/
karlidelser.
På stedet hvil
– så ille er det. Det er nesten ikke tilgjengelige meritterende plasser
i psykiatriutdannelsen for leger som ønsker ruskompetanse.
Det betyr at leger som ender opp innenfor rusfeltet stort sett er
idealister, de kan ikke bruke ruskompetansen innenfor noen som
helst spesialisering.
– For danske leger er det ikke meritterende å ta jobb på Grønland.
De står karrieremessig på stedet hvil så lenge de oppholder
seg på Grønland. er det en parallell?
– så absolutt, svarer schillinger: – Du skal være veldig dedikert
for å få til noe fornuftig, ellers får du store problemer med den
videre karrieren. skal fagfeltet løftes, må det gis mulighet til forskning,
utvikling og ikke minst meritterende jobbing, konstaterer
han.
Det er spesielt vanskelig å rekruttere leger og sykepleiere og til dels
også psykologer til rusfeltet. At rusmiddelavhengige primært har vært
97

sosialtjenestens ansvar kan sannsynligvis forklare noe av dette. Det er
også nærliggende å tro at manglende vitenskapelig dokumentasjon
på effekt av behandlingen har bidratt til å gi rusfeltet lav status.
Legeforeningen vurderer bemanningssituasjonen innen rusfeltet som
så mangelfull at det må vurderes å iverksette ekstraordinære rekrutteringstiltak
Det blir også fremholdt at dårlig rekruttering har sammenheng
med at arbeid innen rusbehandling er en blindgate for videre
karriere som spesialist. (legeforeningen, 2006.)
For sent
arild schillinger ble intervjuet til denne boka på grunn av et innlegg
han holdt på konferansen om rusavhengiges rettsløshet våren
2007.
På konferansen hevdet schillinger at det som regel er for sent
og dermed meningsløst å drive rusforebyggende arbeid overfor
8–10–12-åringer. all erfaring viser at mennesker i risikosonen kan
oppdages og hjelpes tidlig, gjerne allerede i førskoleladeren. Det
er ikke vanskelig å finne disse barna, som lett blir synlige på grunn
av utagerende atferd eller tilbaketrekking og dermed vansker med
å omgås andre. Det krever at barnehager, sFO og skolen tilføres
mer kompetanse. Men hvor er fagfolkene? Om det fantes fagfolk
til det, kunne det hjelpe med ukentlige hjemmebesøk i risikofamilier.
Og aller helst skulle det foregå via ambulante team som
flytter kompetansen, ikke barna, slo schillinger fast på konferansen.
Han understreker at han mener dette er en sørgelig forsømt
debatt. – Man skulle tro at barn i faresonen får hjelp når de blir
oppdaget. Men det skjer bare i de aller groveste tilfeller av omsorgssvikt,
der barnevernet kan involveres. De har begrenset
kapasitet, selv om registeret av tiltak og metoder er blitt betydelig
bedre de siste årene. Det er et stort problem. For dette blir dyre
barn, hevder schillinger, og viser til at de dyreste plassene i barneverninstitusjoner
koster 10 000 kroner i døgnet. Disse barna
vil alltid være kostbare fordi de vil ha behov for mange tjenester.
98

” 250
000–300 000 barn i norge lider under foreldrenes rusmisbruk.
Mange av disse opplever psykiske og fysiske skader som
følge av at en eller begge misbruker rusmidler. Den største gruppen
innenfor dette er alkoholmisbruk. en nyere amerikansk
undersøkelse fastslår at 95 prosent av disse barna går gjennom
barndommen uten at andre får rede på deres situasjon. Undersøkelsen
viser også at disse barna har opptil 50 ganger så stor
sjanse for å utvikle fysiske skader i voksen alder, som følge av
psykiske skader i barndommen, og som igjen kan føre til tidlig
død.
Disse barna er gjemt og dermed også glemt i samfunnet.
i tillegg til å gi hjelp til barn av rusmisbrukere ønsker vi å gi informasjon
og kunnskap om dette området, slik at dette nå kan
bli satt på dagsordenen. Det satses enormt mye på behandlingsfeltet,
men nå er det på tide at det også satses like mye på
forebyggende arbeid. For: på den måten kan vi redusere framtidens
rusmisbruk!! et barn av en rusmisbruker har fire ganger
så stor sjanse til selv å begynne å misbruke rusmidler! Ved å gi
dem den støtten og hjelpen de trenger som barn, kan vi være
med på å senke denne statistikken.
Derfor ber vi sosial- og helsedirektoratet om å prioritere forebyggende
arbeid innenfor rusfeltet.
Camilla lunde, arbeidernes edruskapsforbund
når det gjelder de dårligste, vil få av dem noensinne bli skattebetalere
og veldig mange av dem er omgitt av tragedier, understreker
schillinger.
Mor og barn
Årsaker til narkomani kan være mange, kompliserte og tilfeldige.
Men grunnlaget til mange menneskers rusproblemer legges
allerede i de første leveårene. Morens og barnets evne til å etablere
et godt samspill er helt essensielt, ifølge arild schillinger.
– nøkkelordet er tilknytning. tilknytningen mellom mor og barn
er helt avgjørende for barnets videre liv. skaden skjer ofte veldig
tidlig, og hjelpen må komme tidlig, men gjør ikke det fordi
behandlingsapparatet ikke strekker til, sier han.
en utrygg tilknytning mellom mor og barn fører ofte til psykiske
problemer senere og/eller rusmisbruk. atferdsproblemer hos barn
99

kan ofte settes i sammenheng med utrygg tilknytning. tilknytning
påvirkes av mange faktorer. Psykisk sårbarhet hos mor eller far i
form av rusproblemer, personlighetsforstyrrelse, alvorlige psykiske
lidelser som schizofreni, bipolare lidelser, aDHD, alvorlig angst
eller depresjoner, er typiske eksempler som kan skade tilknytningen.
Mor eller far kan ofte vise seg å ha blitt slik de er på grunn
av egne tilknytningsproblemer i barndommen. svangerskapsdepresjon
kan ofte være en utløsende faktor for tilknytningsproblemer.
Forskningen viser ifølge schillinger at 12–15 prosent av fødende
kvinner blir rammet av svangerskapsdepresjoner, men bare de
1–2 prosent tøffeste tilfellene blir oppdaget rutinemessig på helsestasjonen.
Dette illustrerer godt hvor vanskelig det er å identifisere
sårbare foreldre.
– når svangerskapsdepresjon så blir oppdaget, er det mor som
er syk og blir sendt til behandling. Men det er egentlig forholdet
mellom mor og barn som er sykt.
Sosial arv
Han påpeker at helsestasjonenes primære oppdrag historisk sett
er å sjekke den fysiske helsen hos barn. Perspektivet har imidlertid
endret seg, slik at psykisk helse også er i fokus. Dermed skal
de også sjekke tilknytningen, men her er det vanskelig å finne
klare symptomer på at noe er galt. Derfor trenges det ofte grundigere
sjekk, spesielt i tilfeller der det er klart at mor ruser seg
eller er psykisk belastet på annen måte. Det er ikke noe bedre om
far er veldig impulsiv, har rusproblemer og/eller personlighetsforstyrrelser
og slår mor og barn. Da utvikler ikke relasjonene i
familien seg normalt, og problemet blir overført fra generasjon
til generasjon, som sosial arv.
– Vi vet at det skaper psykiske problemer hos barnet om det
ikke klarer å tilknytte seg mor eller omvendt. Da får du det man
kan kalle en avstøtningsreaksjon. Vi vet at oppvekstvilkårene i en
familie bestemmer hvordan du kommer til å få det i samfunnet.
100

” Slakter
program for rusforebygging
For tiden foregår det en heftig meningsutveksling om det stort
anlagte programmet «Unge og rus». ifølge sirUs, statens institutt
for rusmiddelforskning, er programmet nærmest verdiløst.
«Hvorfor programmet «Unge og rus» er blitt positivt vurdert
i rapporten til Utdanningsdirektoratet og sosial- og helsedirektoratet,
er for oss en gåte. riktignok påpekes det at skolene bør
følge instruksene for implementering, men funn som kan tyde
på at mindre strukturerte opplegg virker mot sin hensikt, forbigås
i stillhet. at det ikke kunne påvises forskjeller mellom tiltaks-
og kontrollgruppene etter et snaut år, er heller ikke nevnt med
et ord,» skrev tre sirUs-forskere i tidsskrift for Den norske
legeforening nr. 10 2007:
«skolebaserte tiltak påvirker i liten grad de unges rusmiddelbruk
… i rapporten framgår det at nesten ingen av de rusforebyggende
programmene som benyttes i norske skoler er
effektevaluert. Mange av dem har heller ingen faglig forankring,
men bygger på gode intensjoner og løse antakelser om hva som
kan påvirke de unges rusmiddelbruk …
i praksis blir skolebaserte tiltak sjelden gjennomført i nøyaktig
samsvar med instruksene. Derfor kunne det kanskje ha vært
mer berettiget å advare mot bruk av programmet enn å anbefale
det.» skrev forskerne Pape, Baklien og rossow.
Programmet er på vei inn i blant annet Oslo-skolen.
«tid og krefter går med til foreldremøter og intensiv kursing
av lærerne, og dyrebar undervisningstid blir brukt til å gjennomføre
opplegget. lokale myndigheter og skoleverket handler
i god tro – nå også med støtte fra en offentlig nedsatt forskergruppe
som synes å mangle empirisk belegg for sine vurderinger,»
skrev sirUs-forskerne.
Å bli asosial som individ, å havne på skråplanet og begynne å ruse
seg, å få psykiske problemer, mye av dette bunner rett og slett i
hvordan du har det som barn.
– Men er ikke dette å stigmatisere mødrene? er det ikke bare
noe gammelt oppkok fra Freud som man er gått bort fra for
lengst?
– Det er riktig at man tidligere la mye skyld på mødrenes skuldre
når barna utviklet autisme eller schizofreni. Det har man gått
bort fra i dag. Men det foreligger utrolig mye forskning som stad-
101

fester sammenhengen mellom tilknytningsvansker og psykiske
problemer. Det behøver ikke være det som er forklaringen, det er
mange andre årsaker til at folk blir rusavhengige. Men det bærer
ofte galt av sted når det finnes tilknytningsproblemer som det
ikke blir gjort noe med, sier schillinger.
17 prosent
Forskningen viser ifølge schillinger at 17 prosent av befolkningen
får rusproblemer: 12 prosent med alkohol, 3 prosent med lovlige
medikamenter og 2 prosent med illegale stoffer.
– Og du påstår at man tidlig kan oppdage mange av dem som
kommer til å havne blant de 17 prosentene?
– Ja, det er ikke noe hokuspokus med det. Greier du å innordne
deg i skolen, greier du også å innordne deg i samfunnet. Om du
spør en lærer i barneskolen, vil svaret være: Den og den blir det
ikke noe av. Men barnehager og skoler vet ikke hvor de skal henvende
seg. Vi har et system som ikke vil se disse barna, fordi det
ikke er noe hjelpeapparat å henvende seg til. Og til og med når
barnevernet blir koblet inn, blir de ganske maktesløse i noen tilfeller
med voldelige og utagerende foreldre.
schillinger opplyser at han har ruspasienter som forteller at
pappa var så sinna at han skremte barnevernet av gårde, og at de
aldri kom tilbake. Én fortalte at når han og kameratene ble tatt av
politiet og kjørt hjem, ble barnevernet koblet inn for kameratene.
Men han selv ble satt av på trappa hjemme, politiet ville ikke
snakke med foreldrene og barnevernet holdt seg langt unna. Den
gangen syntes han det var kult, men han utviklet et stort rusproblem
og sliter mye psykisk i dag. Det er mange slike eksempler.
Moralske pekefingre
schillinger forteller om en konferanse han deltok på i 2006 om
hva som virker når det gjelder forebygging i skolen.
– skremselspropaganda er veldig lite effektivt. Vi begynner å få
102

mye forskning som påviser det. Den eneste effekten slike programmer
har, er å døyve den dårlige samvittigheten hos skoleledere
og lærere som synes de må gjøre noe. Da er antimobbekampanjer
og programmer som handler om å inkludere i stedet for å
ekskludere de vanskelige barna, en langt bedre policy. Husk at
lærere ofte er de verste mobberne. Den beste forebyggingen er å
gjøre noe for dem man kan se har det dårlig i skolen. enkelte
skoler har fått midler til fagpersoner som kan se på lærernes
samhandling med klassen og eventuelt hjelpe de aller svakeste,
men dette er bare et begynnerstadium av noe som forhåpentligvis
er på vei, slår arild schillinger fast.
* Mange rusavhengige har dobbeltdiagnose, det vil si at de både er rusavhengige og har
alvorlige psykiske lidelser.
… denne pasientgruppen utgjør omtrent 1 ‰ av befolkningen (4000 personer i Norge til enhver
tid). Rundt halvparten av dem som har en alvorlig sinnslidelse, har også store deler av livet et
rusproblem. For personer med angst og depresjon gjelder dette mellom en tredjedel og en fjerdedel.
Disse pasientene er kanskje den minst tilpasningsdyktige delen av befolkningen. De har gjennomgående
massiv funksjonssvikt og dårlig eller manglende evne til å benytte seg av tjenesteapparatet,
både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. De har i beste fall en viss kontakt med sosialkontoret
og er svingdørspasienter i den tradisjonelle psykiatrien. De får enten ingen behandling, eller
de har forsøkt alt uten at noe behandlingstilbud kan gi dem den hjelpen de har behov for. Når
pasientene blir 18 år og voksenpsykiatriens ansvar, har mange allerede en lang karriere som rusmiddelbrukere
med psykiske plager. (legeforeningen, 2006.)
103

104
12 – De «greie» legene
«Pegasus» og «Carina» bor i en småby på Østlandet, rundt en
times togreise fra Oslo. Begge har gått på metadon i en årrekke.
Da Carina arvet en slump penger for et par år siden, valgte det
middelaldrende paret å forlate rusmiljøet i Oslo og kjøpe leilighet
i småbyen. Deres største frykt er at naboene skal forstå at de er
narkomane. Derfor lever de stillferdig og unngår å stikke seg ut
på noen som helst måte. Begge har uføretrygd, Pegasus supplerer
økonomien med en deltidsjobb på et lager.
Men fastlege har de ikke kunnet få.
– ingen lege i kommunen ville ha oss som pasienter, fordi vi er
narkomane. «Jeg driver ikke med slikt,» er svaret vi har fått alle
steder vi har spurt. som narkoman blir du vant til ikke å bli
behandlet som menneske.
– så vi har beholdt den gamle fastlegen. Det er tungvint å måtte
reise til Oslo hver gang vi skal til lege. Heldigvis har vi en lege
som forstår oss. Uten ham hadde vi neppe levd i dag, mener
Pegasus og Carina.
Spedalske
– Pegasus og Carina er et elskelig par. Men de narkomane er
norges spedalske, sier fastlegen deres i Oslo, som ikke ønsker å
stå offentlig fram. så vi kaller ham dr. X. Han bruker ord som
skremmende, nedverdigende og ydmykende om det manglende
legetilbudet i kommunen de bor i.
legenes rolle i den norske rusomsorgen er å utskrive metadon

eller subutex i samråd med lar. Dessuten å delta i ansvarsgruppemøter
med pasienten, sosialtjenesten, noen ganger barnevernet
og av og til en pårørende. På møtet diskuteres temaer som rusmestring,
boligforhold og hva som ellers fungerer godt og dårlig
i pasientens liv.
– ansvarsgruppemøtene kan være nyttige. Men de kan også
ende som en ren parodi, der myndighetspersonene som deltar
utelukkende gjør det av plikt og helt uten engasjement. Dessuten
er det ofte smått med kompetanse om hva det handler om å være
narkoman, sier dr. X, som deltar i slike møter med Pegasus og
Carina i hovedrollen bare en gang i året, siden de er veteraner i
lar.
Han synes legene er tildelt en «ugrei» rolle i den norske rusbehandlingen.
reglene er uklare og de fleste allmennleger kvier
seg for å ta inn narkomane pasienter. Dr. X kaller det en splittelse
i legestanden.
Uklar jus
– Jusen i seg selv er uklar. som lege kan du nekte å skrive ut medisin
når du finner det uforsvarlig. Men kan du nekte å skrive ut
metadon til en lar-pasient som har valgt deg som fastlege? Jeg
har diskutert dette med flere kolleger, men ingen kjenner svaret.
Det er utvilsomt riktig når mange leger viser til at de ikke har
forstand på området. Men jeg er sikker på at mange avviser
narkomane pasienter av makelighet – det er mye mer hyggelig
med rene og pene pasienter som kan betale for seg, enn slike
rotekopper narkomane ofte er.
selv kunne dr. X hatt heltidspraksis bare med lar-pasienter
som blir henvist til ham. i begynnelsen var meldingen fra lar at
han bare skulle motta noen få pasienter.
– når lar skjønner at du er «grei» som lege, presser de på for
at du skal ta flere pasienter for dem. Jeg har flere ganger måttet
opptre uhøflig og nærmest bøllete overfor lar.
som de fleste leger ønsker dr. X å ha en allsidig praksis. Og
105

narkomane er en komplisert pasientgruppe. i tillegg til massive
psykiske, sosiale og medisinske problemer, har de ofte dårlig
betalingsevne – dr. X mener de burde ha gratis behandling.
De siste ti årene er egenandeler for å oppsøke allmennlege nesten
doblet. Legeforeningen er kritisk til og bekymret over økningen. Egenandeler
rammer de med svak betalingsevne hardest – mennesker med
dårlig økonomi har i alminnelighet også flest helseplager. For enkelte
pasienter er egenandelene i ferd med å bli så høye at de fungerer som
en barriere for å oppsøke lege. For at betalingsevne ikke skal stå i veien
for tilgang til nødvendig helsehjelp, mener Legeforeningen at det er
nødvendig at utsatte pasientgrupper – ungdom, rusmiddelbrukere og
mennesker med psykiske lidelser – ikke skal betale egenandeler.
Legeforeningen mener at fritak for egenandeler er et viktig tiltak for
å øke tilgjengeligheten til helsetjenesten for rusmiddelbrukere. (legeforeningen,
2006.)
Bare trøbbel
– De fleste har det nødvendige tillitsforholdet til sin lege og er
snille og greie, men noen av pasientene er bare trøbbel. Det kan
bli endeløse diskusjoner når en pasient begynner å spille på at
han vet om andre lar-pasienter som får beroligende medisin
eller sovemedisin hos meg. Det er utrivelig å måtte opptre som
drittsekk i slike situasjoner. noen pasienter er det tull med i årevis,
forteller dr. X.
– Carina har fortalt at hun ikke tør å spørre deg om nervemedisin,
selv om hun sliter, fordi lar har så strenge kjøreregler
for det?
– Det er helt feil. Hun skal bare spørre. som lege er det mitt og
bare mitt ansvar å vurdere medisineringen. Men det stemmer at
lar er veldig negative til nervemedisin – og der er jeg langt på
vei enig med dem. samtidig er dette medikamenter som de fleste
narkomane knasker i forveien, skaffet fra det illegale markedet.
Mange trenger i det minste nedtrapping på nervemedisin sammen
med metadonen, sier dr. X, og viser til at nesten alle metadon-
106

pasienter i Oslo-området bruker cannabis og andre tabletter i
tillegg.
Bedre enn alternativet
– Det virker som om lar i Oslo til en viss grad har gitt opp kampen
mot cannabis. selv har jeg mer og mer fått den holdningen
at det er ok med et visst sidemisbruk. Pasientene som er i medikamentell
behandling har det jo uansett uendelig mye bedre enn
om de skulle fortsatt å bruke heroin, og de unngår å havne i kriminalitet
og prostitusjon. Jeg sier dette ut fra egne erfaringer og
vet ikke hvor representative mine synspunkter er for den norske
legestanden, understreker dr. X.
Hovedproblemet i norsk rusomsorg er, mener han, at det er så
lite fokus på pasientenes psykiske plager. –Det blir slett ikke tatt
så alvorlig som det burde. Den offisielle holdningen kan best
beskrives som: «nå får du metadon. nå må du pinadø være fornøyd.»
Metadonen tar abstinensene etter heroin, men løser ingen
psykiske problemer. Det er veldig vanskelig å få tilbud til pasientene
i det psykiatriske helsevesenet, flere av mine har fått blanke
avslag. Det samme gjelder de aller fleste privatpraktiserende
psykologer og psykiatere – de skyr narkomane som pesten, sier
dr. X.
Den psykiske helsen er generelt mye dårligere blant tunge rusmiddelavhengige
enn i normalbefolkningen. De vanligste psykiske lidelsene
i denne gruppen er angstlidelser, stemningslidelser, særlig depresjon,
og personlighetsforstyrrelser. 65–85 % har en eller flere psykiske lidelser.
Hos noen pasienter oppstod den psykiske lidelsen før den skadelige
bruken av rusmidler, for andre er det motsatt og hos noen pasienter
eksisterer lidelsene samtidig uten årsak-/virkningssammenheng. Det
er også en overhyppighet av skadelig bruk av rusmidler hos psykiatriske
pasienter. En større norsk undersøkelse konkluderer med at minst 2/3
av de som var behandlet i russektoren hadde behov for et tjenestetilbud
der den psykiske lidelsen og rusmiddelavhengigheten ble behandlet
samtidig. (legeforeningen, 2006.)
107

En knivsegg
Åshild Vivelid er både privatpraktiserende lege og kommunalt
ansatt overlege innen samfunnsmedisin i Bergen. Hun har opp
mot 100 pasienter i behandling for rusavhengighet, der halvdelen
er opiatavhengige. Hun er enig med dr. X i at legestanden er satt
i en vanskelig situasjon når det gjelder rusbehandling. likevel
mener hun flere leger bør ta utfordringen.
– Mange leger er redde for støyende pasienter som kan skremme
andre på venterommet. Det behøver ikke være noe problem. Jeg
pleier å avtale helt klare kjøreregler ved den aller første konsultasjonen.
De skal oppføre seg ordentlig, ellers tar vi det opp.
ifølge Vivelid må legene balansere på en knivsegg i forholdet
til narkomane pasienter.
– Vi må være ryddige og forsiktige for ikke å miste forskrivningsretten
når vi behandler rusavhengige. Det har skjedd med noen
gode leger som har fulgt legeetikken og gitt det de mener er riktig
behandling. Det foreligger også mye dokumentasjon fra de samme
legene på at behandlingen er livreddende og gjør rehabilitering
mulig. i mitt tilfelle ser jeg et skrekkscenario om det skulle skje
for meg. Mange pasienter vil bli satt i umulige og uverdige situasjoner
om jeg ikke kan hjelpe dem mer. Jeg har behov for å være
ryddig i forhold til alle parter, og vurderer min behandling fortløpende
ut fra behovet og ut fra gjeldende lovgivning. Årene har
lært meg at det er smart å være veldig forsiktig, understreker
Vivelid.
legene har mulighet til å tilby den enkelte pasient en tre måneders
nedtrapping på medikamentet temgesic, for å komme ut
av heroinavhengighet. Deretter må de henvises til lar om de
fortsatt trenger medisin. norske leger kan ikke skrive ut subutex
eller suboxone uten at det skjer i lar-regi.
Faglig og etisk uforsvarlig
– Ventetidene til lar er et tungtveiende argument for at fastleger
bør kunne starte behandling med subutex eller suboxone umid-
108

Åshild Vivelid
delbart. lars retningslinjer vil forhåpentligvis bli mer smidige på
blant annet dette området.
Vivelid forklarer at i Bergen – hun vet ikke hvordan praksisen
er ellers i landet – er regelen til lar at dersom pasienten ikke
henter medisinen tre påfølgende dager, mister vedkommende
retten til medisin, med mindre uteblivelsen skyldes dokumenterbar
sykdom. Det innebærer at pasienten skrives ut uten nedtrapping.
– Det er en praksis som er faglig og etisk uforsvarlig, og livsfarlig
for den som rammes. når medisinen ikke hentes, kan det
skyldes at man er kommet i en rusperiode – dette handler dog
om rusavhengige pasienter som kan ha en temmelig lang vei å
gå fram til full rehabilitering. Vi må finne andre måter å håndtere
dette på.
Vivelid kaller det å sette pasienter i en «farlig og svært risikabel
tilstand», når lar nedtrapper pasienter og deretter seponerer
dem (fratar dem medisinen helt) på grunn av stort sidebruk.
109

– i begge tilfeller blir pasienten overlatt til fastlege og sosialtjeneste.
når fastlegen ikke har «lov» til å substituere med opiater,
kolliderer dette med alle faglige og etiske prinsipper. Hvilke
andre kronikere behandles slik? undrer Vivelid.
Mangler forståelse
– Det mangler forståelse for hva rusavhengighet handler om og
hvor lang tid det faktisk tar å komme i orden, før man kan forvente
at pasientene oppfører seg som deg og meg. selv finner jeg det
fantastisk å delta i prosessen, der pasientene med små, små steg
endrer retning på livet. noen av pasientene mine som har hatt et
liv før de havnet i rusavhengighet, går i dag på universitetet eller
har fast jobb. når det gjelder den motsatte ytterligheten, de som
har store traumer fra barndommen og aldri ble ferdige med folkeskolen,
må vi være glade om medisinsk behandling kan gi dem
et bedre liv, et sted å bo, kontakt med familien, noe å gjøre om
dagen. Det gjelder å legge listen der listen skal legges.
– Først og fremst trenger vi ressurser til å følge denne pasientgruppen
mye tettere, i stedet for all kontrollen de utsettes for i
dag. Bedre rehabilitering, mer fokus på aktiviteter og sosialt liv
vil gjøre det mindre fristende å ruse seg. Om vi så ikke har fullstendig
styr på hva de tar, så får vi la være å vite det og overlate
det til privatlivets fred om de ellers oppfører seg korrekt, sier
Vivelid.
Tar lang tid
Hun mener at leger som har erfaring og er interesserte i å jobbe
med rusavhengige, bør få anerkjent sin kompetanse. Mange flere
rusavhengige vil kunne få riktig hjelp. Det vil minske køene til lar
og redde flere liv.
– Posisjonen vi har fått som leger burde ikke være så underlig,
dette handler jo om mennesker som har fulle pasientrettigheter.
Men det tar lang tid for helsevesenet og andre vesener å ta dette
110

” seksjon
for kliniske rusmiddelproblemer har undersøkt dødeligheten
blant norske lar-pasienter på venteliste, i behandling
og etter utskrivelse for årene 1998–2003. Dødeligheten pr. 100
pasientår var 2,4 for pasienter på venteliste til lar, 1,4 for
pasienter i lar-behandling og 3,5 for pasienter utskrevet fra
lar. På venteliste skyldtes 86 prosent av dødsfallene overdose,
mens overdosene sto for 40 prosent av dødsfallene under larbehandling
og 72 prosent av dødsfallene etter utskrivelse fra
lar. (8)
inn over seg. Vi som jobber mye med dette, møter mange sperrer
for samarbeid innen den enkelte tjeneste når det skal lages et
opplegg for en pasient.
Motivasjon
Vivelid mener at den rusavhengige er motivert for behandling den
dagen vedkommende ber om hjelp. Hun ergrer seg over at mange
i behandlingssystemet hevder at pasientene ikke er motiverte når
de ikke møter til behandling.
– Det blir helt feil. Dette har vi hatt et spill om i alle år. Vi trenger
en skikkelig opprydding på vegne av våre pasienter. når man
ikke møter eller ringer til avtalt tid, skyldes det ofte at livet er kaos,
at man ikke har penger på mobilen, eller at kontoret man skal
ringe til har en smal telefontid, sier Vivelid.
Mange plager
Hun forteller at det er mye godt legearbeid å gjøre for den enkelte
pasient, før behandlingsplanen eventuelt møter veggen andre
steder i helse- eller sosialvesenet, i form av lange ventetider og
andre hindringer.
– Fastlegen kan gjøre en grundig utredning, både psykisk og
somatisk. Det er vanlig legearbeid. Vi har regelmessige samtaler
med pasienten – slik vi skal med andre kronikere som skal reha-
111

iliteres til et bedre liv. Vi skal kartlegge sykdomsbildet og igangsetter
utredning og behandling.
Denne kronikergruppen har dårlig helse. i tillegg til rusavhengigheten
lider mange eksempelvis av kroniske sår og byller, hepatitt
B og C, hiv, andre alvorlige og livstruende infeksjoner, blodpropper,
diabetes. De utsetter seg for vold og ulykker i langt større
grad enn andre og har særdeles ofte psykiske sykdommer eller
plager.
Oppgaven blir å sette pasientene i posisjon til behandling for
avhengigheten, slik at de kan få et bedre og lengre liv, sier Åshild
Vivelid, som har planer om å skrive en metodebok for fastleger
om behandling av ruspasienter.
112

13 – Planken ut
en lege som i likhet med Birger schroll har måttet gå planken ut
i forsøket på å hjelpe narkomane pasienter, er Martin Haraldsen
i sandefjord. Han har trosset forbudet mot å gi narkomane
medisin mot abstinenser i mer enn tre måneder, og er blitt straffet
av Helsetilsynet.
Helsetilsynet har utlevert en sladdet kopi av brevet, der Haraldsen
i januar 2004 ble fratatt forskrivningsretten for a- og B-preparater.
i brevet til Haraldsen blir det slått fast at «Substitusjonsbehandling
av rusmisbrukere faller klart utenfor det som betraktes
som vanlig praksis.» Videre heter det:
«Helsetilsynet har registrert at De har vært svært engasjert i arbeidet
med behandling av rusmisbrukere gjennom flere år. Deres hovedargument
synes å være at rekvireringen hjelper mennesker med et
svært vanskelig problem (narkomani) til å kunne leve et mer verdig
liv med mindre kriminalitet og bedre sosial funksjon… Det fremgår
videre at De mener at disse pasientene ikke får den hjelpen de har
behov for gjennom de godkjente LAR-oppleggene, bl.a. fordi det skal
være svært lang ventetid på å komme inn i et slikt opplegg.»
Den lar vi stå et øyeblikk: «De mener» at det «skal være» lang
ventetid. Med andre ord: Det er ikke noe Helsetilsynet kjenner til.
På den annen side kan Helsetilsynet redegjøre for hvordan tingene
skal foregå etter boken:
113

Forutsetning
«Det er en forutsetning, når et behandlingsopplegg med sikte på
rusfrihet igangsettes, at det opprettes et strukturelt tverrfaglig samarbeid
omkring hver enkelt pasient,» skriver Helsetilsynet. Med sin
forutsetning om rusfrihet torpederer Helsetilsynet Haraldsens
hovedargument i hans behandling: at det er bedre å holde pasientene
i live med vedlikeholdsbehandling mens de venter på et
eventuelt behandlingsopplegg, enn å la dem gå rundt i daglig
livsfare for en heroinoverdose.
Ansvar
i Helsetilsynets brev fortsetter beskrivelsen av behandlingen slik
den skal foregå:
«Det er kommunens sosialtjeneste som er ansvarlig for rehabiliteringsopplegg
for rusmisbrukere. Behandlingen krever et samarbeid
mellom sosialkontoret, den ordinære kommunale helsetjenesten (fastlegen),
psykiatrisk andrelinjetjeneste og det regionale LAR-opplegget.
Dette kan organiseres gjennom opprettelse av ansvarsgrupper. Kommunen
skal sørge for at det utarbeides en individuell plan for den
enkelte mottaker, og denne bør definere ansvarsforhold for de ulike
aktørene.
Det er den behandlende lege som skal være ansvarlig for regelmessig
kontroll (blodprøver og urinprøver) og regelmessige konsultasjoner.
Kontrolltiltakene bør være anmeldte og uanmeldte. Utlevering av
medikamenter må skje under kontroll ved at pasienten møter fram
daglig, og ved at det er etablert trygge ordninger for helg osv. Det skal
også være etablert ordninger for prøvetaking under behandlingen, og
sidemisbruk eller andre tegn på avvik fra behandlingsplanen må følges
opp.
Rekvireringen bør være strukturert i forhold til en definert nedtrappingsplan,
fortrinnsvis under påvente av inntak i LAR. Dersom utlevering
av medikamenter til den enkelte pasient foregår med mindre
grad av kontroll og strenge vilkår når den foregår utenfor etablerte
114

LAR-opplegg, vil dette være uforsvarlig og egnet til å undergrave den
struktur som forsøkes etablert i de godkjente LAR-tiltakene.
Rekvireringen til de pasientene som er gjengitt over er etter Helsetilsynets
vurdering uforsvarlige fordi det mangler klar indikasjon for
behandlingen, det foregår ingen planlagt nedtrapping av medikamentene,
og det er påvist diverse sidemisbruk av andre medikamenter
parallelt med rekvireringen. Rekvireringen virker mer å være styrt av
hvilke behov pasienten gir uttrykk for at han har enn medisinske
vurderinger. Det fremgår også i liten grad av journalene hvorvidt og
når pasientene evt. er innsøkt i godkjent LAR-opplegg.»
en useriøs person som Haraldsen må da ønske å gjemme seg
under en stein etter å ha blitt så grundig avslørt og smekket over
fingrene? Det skal imidlertid vise seg at mannen gjerne vil intervjues.
Og han viser seg å være dypt engasjert i og ha mange sterke
meninger om norsk rusbehandling, selv om han er fratatt sine
viktigste legefaglige muligheter på området. i stedet jobber han
på sykehjem og tar legevakter.
Heroinen vekk fra gata
Det er en usedvanlig kald vinterdag til Vestfold-kysten å være.
snøen ligger meterhøy og legger sammen med det skarpe solskinnet
et uvirkelig skjær over den vakre, historiske, kritthvite trehusbebyggelsen
ved havna i sandefjord. Martin Haraldsen dukker
opp i bilen og kjører opp til hjemmet med utsikt over havna.
Han forteller at sandefjord – ut over sin idylliske trehusbebyggelse
– har status som en av de verste byene i norge, når det
gjelder statistikken for OD-dødsfall. selv begynte han å behandle
narkomane med Paralgin forte allerede tidlig i 1990-årene, noe
han mistet forskrivningsretten for i 1997. i 2000 fikk han den tilbake
før tida, fordi fylkeslegen mente han skikket seg bra.
– i samråd med fylkeslegen startet jeg opp med noen pasienter
som fikk subutex eller temgesic utenom lar. Det var en diakon
som satte meg på dette, og jeg fant at det var viktig som lege, siden
115

lar-tilbudet var mangelfullt. Det ble fort til 50 pasienter. OD-tallene
falt på denne måten fra rundt ti i året til null, og har ligget lavt
siden 2002. Fra da av og i nærmere fem år skal det bare ha vært
én heroinbruker i byen, og han måtte utenbys for å kjøpe dopet.
Haraldsen viser til at politiet kunne bekrefte at mange av pasientene
sluttet med kriminalitet. Han holdt tverrfaglige møter og
et større seminar som involverte mange aktører: politiet, Kriminalomsorg
i frihet, kommunen, arbeids- og trygdekontoret. Det
ble tatt urinprøver hos Frelsesarmeen etter alle kunstens regler
og gitt personlig oppfølging der.
– Jeg så jo at alle som deltok fikk det mye bedre, mens ingen
fikk det verre. Det skapte en positiv smitteeffekt.
49 av 50 i live
Haraldsen vet at kun én av hans daværende pasienter er død av
overdose. Kommunen overtok gjennom et usedvanlig initiativ
pasientene hans da Haraldsen mistet forskrivningsretten, og sørget
for at de fikk medisin mens de ventet på lar. Han forteller at
4 av hans 50 tidligere pasienter har kuttet ut medisinene og i dag
er helt rehabiliterte, har gode familieforhold og er i faste jobber
eller har startet eget firma. De fleste av resten har vært eller er i
lar. Mange er imidlertid kastet ut på grunn av sidemisbruk og
balanserer på kanten av avgrunnen igjen, selv om de har vært i
opptil åtte år uten heroin.
Gamle sannheter
Haraldsen mener den norske rusbehandlingen er systematisk
forfeilet med sitt byråkrati og fokus på kontroll og urinprøver. Han
mener i likhet med Åshild Vivelid at allmennlegene skal starte
behandling med buprenorfin. Om det oppstår problemer, er det
viktig å kunne henvise videre til spesialister. leger som kvier seg
for å ta imot ruspasienter, bør ifølge Haraldsen ha plikt til å henvise
pasienten til en kompetent kollega.
116

Martin Haraldsen
i dag er det bare lar å henvise til. Haraldsen påpeker at 2/3 av
dødsfallene blant heroinavhengige skyldes overdoser. så farlig er
det å være narkoman. Heroinbruk er den viktigste dødsårsaken
blant 15–40-åringer i norge.
– til tross for denne kunnskapen, mangler samspillet mellom
politikere og fagfolk, – de «sender bare ballen fra seg» og holder
seg til gamle sannheter, mens viktige internasjonale rapporter blir
ignorert, sier Haraldsen.
Essensiell medisin
som eksempel viser han til en rapport fra det europeiske narkotikabyrået
eOnn fra 2006, som klart dokumenterer at erstatningsmedisinering
med metadon og subutex gir færre overdoser, bedre
helse og mindre kriminalitet, dersom det gis tidlig nok, uten
avbrudd.
rapporten bekrefter også at Fn har gjort metadon og subutex
til såkalte «essensielle medisiner», der det ikke er en forutsetning
117

med full pakke av sosiale tiltak før behandlingen kan starte, slik
praksisen er i lar. Dersom sosialhjelpen forsinker den medisinske
behandlingen, kan det gjøre vondt verre.
sjefen for Fns kontor for narkotikaspørsmål (UnODC), antonio
Maria Costa, oppfordret sommeren 2006 verdens regjeringer
til å satse mer på å hjelpe dem som sitter fast i avhengighet med
et lettere tilgjengelig behandlingsapparat.
Grunnleggende
– Man trenger ikke bolig for å komme i gang med subutex, slik
lar krever. Det er helt grunnleggende å starte medisinsk stabilisering
for både opioider og sidemisbruk i første omgang. Da blir
man også bedre i stand til å dra nytte av psykososial behandling.
norge følger vanligvis godt med i internasjonale medisinske framskritt,
men her ligger vi helt i bakleksa. Vi har tall for OD-dødsfall
som ligger to–tre ganger høyere enn gjennomsnittet i europa, på
grunn av sent innsatt behandling og en farlig eksklusjonspraksis
fra behandling. når folk blir kastet ut fra lar, mister de ofte også
boligen, og det eneste alternativet er gatelivet. som eks-pasient
stiller du ikke akkurat først i køen for å komme inn igjen. Og køen
kan være lang, konstaterer Haraldsen.
Han viser til at hver 12. lar-pasient blir ekskludert årlig i norge.
Følgen er en overdødelighet som synes å nøytralisere den positive
effekten av lar-behandling.
Haraldsen påpeker at selv et fattig land som romania er bedre
til å få overdosedødstallene ned enn norge, selv om de ikke har
råd til andre tiltak enn medisin.
I Norge har antallet dødsfall stabilisert seg de siste fire årene på et
nivå nær 40 prosent lavere enn i toppåret 2001 da 338 døde (Kripos).
Tallene har de siste fire årene ligget på omkring 200 i året. I 2005
registrerte Kripos 184 narkotikarelaterte dødsfall.
Lavere tall til tross, den norske dødeligheten blant narkotikabrukene
er ifølge EMCDDA (EONN på norsk) blant de høyeste i Europa. Mens
andelen i gjennomsnitt var 13 per million innbyggere i Europa var
118

den tilsvarende andelen over 25 i Norge, Danmark, Estland, Luxembourg,
Finland og Storbritannia. Og mens antall narkotikarelaterte
dødsfall utgjorde i snitt 3 prosent av alle dødsfall blant europeere
under 40 år, var andelen over 7 prosent i Norge, Danmark, Hellas,
Luxembourg, Malta, Østerrike og Storbritannia. (16a)
Tvilsomt grunnlag
– Dette er jo et komplisert område, der tiltakene ofte bygger på
et svakt grunnlag. lars metode er aldri dokumentert. De fem
siste årene er antallet lar-pasienter nesten tredoblet, men overdosetallene
er likevel rundt 200 i året. så selv om lar bruker
dokumenterte medisiner, synes feil metoder å utvanne denne gevinsten.
Fra mange hold er det ytret krav om lavterskelbehandling
parallelt med lar, for å dekke opp for abstinensene i hele gruppen
av heroinavhengige. Får alle det de skal ha, faller jo bunnen ut av
heroinmarkedet. Det ville også eliminert det kostbare kontrollregimet
i lar. lille Vestfold med fem prosent av norges befolkning
bruker nesten 7 millioner kroner i året bare på urinprøveanalysene,
og dertil kommer utgiftene med selve overvåkningen,
sier Haraldsen.
Han mener hele dette regimet bygger på tvilsomt grunnlag:
skepsisen i lar mot å tenke annerledes bygger i høy grad på at
noen få lar-pasienter i intervjuer har hevdet at norge må satse
utelukkende på lar for ikke å ødelegge motivasjonen hos pasientene,
både hos dem som er i lar og dem som venter på å
komme i lar.
Haraldsen viser til informasjon fra flere norske leger i blant
annet legetidsskriftet, som viser at allmennpraksis er godt egnet
for å styre lavterskelbehandling, slik Frankrike har gjort i 12 år.
Her er resultatene med subutex oppsiktsvekkende, OD-dødstallene
gikk ned med 80 prosent på fire år. (trine Bolstad (4) referer
en grundig, vitenskapelig gjennomgang av de franske erfaringene.)
119

Helt merkelig
– Men i norge har vi med lar-monopolet skapt et inkonsekvent
system med fare for maktmisbruk fra lars side og vilkårlighet
hos allmennlegene. legene innser jo at lar ikke kan hjelpe alle
– og så blir det opp til den enkelte lege å gjøre det han tør. Det er
helt merkelig. enten må det være riktig eller galt om legen gjør
jobben sin. Men på dette feltet havner man i problemer om man
har mer enn noe få pasienter.
Med andre ord: Jo mer erfaring du får med feltet, jo bedre kjent
du blir med miljøet og hva som foregår der, jo mer du påtar deg
arbeid som andre leger ikke ønsker, desto større fare beveger du
deg i. når du begynner å bli kjent blant narkomane som en som
kan behandle dem, får du kroken på døra. Du får etiketten «narkolege»
stemplet i panna og nektes å utføre jobben din. Det er
utrolig, mener Martin Haraldsen.
Han er fullstendig imot å sette flere tusen narkomane på
metadon, slik praksis er i norge, når man har en langt mindre
farlig og likeså virkningsfull medisin som buprenorfin.
– Fagfolkene skjønner ikke alltid dette. «Jeg hører at du sier
det,» er en reaksjon jeg har fått flere ganger, forteller han.
tross sin manglende mulighet til å skrive ut resepter, har Martin
Haraldsen fortsatt å være aktiv på rusfeltet. Han fører klagesaker
på vegne av pasienter som er kastet ut av lar, han følger
forskningen, deltar i kurs og holder foredrag.
Takknemlig
På spørsmålet om hva som driver ham, trekker han fram hvilket
takknemlig arbeidsfelt dette er – eller kunne være – for legestanden.
– Heroin er utvilsomt det verste og mest avhengighetsskapende
rusmiddelet vi kjenner. Men samtidig er det det letteste misbruket
å behandle. temgesic og subutex er nær ideelle medikamenter i
den sammenhengen. Folk klarner opp og får livsgnisten tilbake,
de får lyst og motivasjon til å skaffe seg et annet liv. i starten var
120

jeg skeptisk til ruspasienter og sendte flere på dør. Men så begynte
jeg å høre på hva folk hadde slitt med i livet av tøffe ting fra barnehjem,
seksuelt misbruk, død og tap.
– Jeg har ikke kjennskap til noe annet land som bruker like mye
penger på rusfeltet som norge, uten at resultatene står i forhold
til det. Med de midlene vi har til rådighet, med de beste tradisjonene
vi selv har og med de internasjonale erfaringene vi kan trekke
på, kunne norge i løpet av få år bli et foregangsland innenfor
rusbehandling. Men det krever at alle gode krefter samarbeider
og at vi har tilbud til alle i alle faser av rehabiliteringen, fra ren
oppbevaring av «skjeve eksistenser» som i Danmark, til total
nedtrapping og full yrkesmessig rehabilitering, sier Martin
Haraldsen.
Mangler kunnskap
Men ifølge sosial- og helsedirektoratet er det store kunnskapshull
på feltet.
Til tross for de to foreliggende evalueringene av LAR i Norge og omfattende
internasjonal forskning om substitusjonsbehandling, er det
fortsatt mye en ikke vet:
Vi vet generelt for lite om
– behandlingsskader, både av substitusjonsmedisinering alene og
interaksjoner med andre medikamenter
– buprenorfin versus metadon
– annen type medikamentell behandling, særlig naltrexone
For Norges vedkommende vet vi for lite om
– hva som skjer med søker/ventelistepasientene
– skjulte søkerlister
– hvordan funksjonsevnen over tid endrer seg hos den enkelte bruker
som blir i LAR
– hvorvidt brukerne får behandling for sine psykiske og somatiske
vansker
121

– boligstandard
– hva som skjer med dem som skrives ut – frivillig og ufrivillig
– prognose ved reinntak etter utskrivning
– kriminalitetsbildet blant brukerne
– graviditet/barn når mor er i LAR
På bakgrunn av den raske utbyggingen av LAR og forventet øking av
antallet pasienter i LAR også i framtida, anbefaler Sosial- og helsedirektoratet
at betydelige forskningsmidler avsettes for å øke kunnskapen
om bruk av substitusjonbehandling i arbeidet med opioidavhengige.
Det kan være gunstig å knytte denne forskningen til universitetsmiljøene
som står for utdanning av en betydelig del av de som
i framtida vil jobbe med LAR-pasienter. (11)
Dårlig unnskyldning
ifølge Martin Haraldsen er de manglende kunnskapene en dårlig
unnskyldning for ikke å ta et nødvendig tigersprang i norsk
rusomsorg.
– Heroinavhengige er ikke lenger klienter, men pasienter som har
en sykelig tilstand. For alle andre sykdomstilstander blir legene enige
over landegrensene om den beste behandlingen, selv om det kan
avvike noe. For heroinavhengige er det helt annerledes. Den enkleste
behandlingen er den beste, men det er tydeligvis for godt til å være
sant her på berget. resultatet er en dyr og dårlig behandling.
Haraldsen mener Frankrike har vist veien:
– andre land tar ikke helt etter, men norge er særest ved å holde
på sin egenutviklede modell. Forskjellen går særlig på hvor lett
tilgangen er til de svært effektive medisinene buprenorfin og
metadon. i norge er vi så opptatte av at medisinene ikke kan gis
uten at det sosiale rundt er på plass. Der Frankrike lar allmennlegene
ta seg av subutex-behandlingen, har vi en spesialkonstruert
«spesialisttjeneste» som både forsinker og fordyrer.
Haraldsen erkjenner at det kan være vanskelig å sammenligne
to så forskjellige land som norge og Frankrike.
122

– Men ser man på utviklingen over tid, blir opplysningene mer
til å stole på. europeiske land hadde samme gradvise økning i
overdosene fra 1985 til 1995, inntil man begynte med målrettede
– dog svært forskjellige – behandlingsopplegg. 10 år senere kan
vi trekke mye lærdom av dette. Frankrike har oppnådd en reduksjon
i OD-dødstallene på 90 prosent siden 1995, mens norge
snarere har fått en økning, med 60 prosent særlig markert etter
lar startet opp i 1998. Gjennomsnittet for eU-landene viser en
ca. 13 prosent nedgang. slike himmelvide forskjeller må jo ha en
forklaring, som vi kan lære av!
*EU-tallene inkluderer også Norge.
Linje 1 er oppstart av det franske Subutex-opplegget i allmennpraksis.
Linje 2 er oppstart av det norske LAR-opplegget på spesialistnivå.
Kilde: EMCDDA (EU’s narkotika-organ i Lisboa) og Kripos (Norge 2004–2006)
Grafisk framstilling ved Martin Haraldsen
De siste fem årene har norge hatt rundt 200 dødsfall årlig. Frankrike,
med sine over 60 millioner innbyggere, har hatt et årvisst fall
i antallet OD-dødsfall og er nå nede på 50.
– Om vi setter det i forhold til norske befolkningen på 4,7 millioner,
ser vi at norge har 50 ganger flere overdosedødsfall enn
Frankrike. Man må ha skylapper på for å forsvare den ressursødende
norske metoden som likeverdig med den enkle, franske.
Forskjellen er så gigantisk, at det nøyaktige forholdstallet spiller
en mindre rolle. Men etter en omlegging i norge må det være et
123

ealistisk mål å komme ned på 20–30 dødsfall i året i løpet av få
år, mener Martin Haraldsen.
– allmennpraksis må være riktig instans for et individrettet
lar-arbeid. Derfor burde lar-avdelingene heller hett «rusutredningen»
(rUt). Og buprenorfin burde, etter 18 år, igjen bli
B-preparat. Da kunne det blitt en annen dans for opioidavhengige
– terapi istedenfor kontroll, konkluderer Martin Haraldsen.
124

14 – Flyktning i Danmark
Den tidligere lar-pasienten Bjørn Ursfjord leser jus på andre året
ved Universitetet i København. Han kaller seg medisinsk flyktning
i Danmark.
statusen har han oppnådd fordi han er forsørget med norsk
uføretrygd og dermed ikke er en økonomisk belastning for det
danske samfunnet.
– For uføretrygdede norske narkomane er dette en klar mulighet,
selv om det kan være en stor belastning å måtte flytte fra sine
kjære og fra sine kjente omgivelser. Men jeg antar at stadig flere
vil flykte til Danmark om ikke den norske rusomsorgen blir mer
human, sier Birger schroll.
Han understreker at danske rustiltak skiller seg lite fra norske
når det gjelder kvaliteten på omsorg og rehabilitering. Den store
forskjellen består i at det er lettere å bli anerkjent som narkoman
av det danske helsevesenet og dermed få medisin.
Det kan tilføyes at den blide mentaliteten som mange nordmenn
tror er typisk dansk, skjuler en mørk side. Danmark lå
sammen med Ungarn i mange år i på europatoppen i selvmord,
og Danmark menes i dag å ha 15 000 – 20 000 sprøytenarkomane.
Dette er trolig en viktig del av forklaringen på at danskene for
lengst har oppgitt tanken om et rusfritt samfunn og i stedet har
satset på skadereduksjon. avholdsbevegelsen fikk heller aldri det
samme fotfestet i Danmark som i norge, og er i dag helt betydningsløs.
etter initiativ fra foreldrene til flere av pasientene hans, har
schroll gjort flere forsøk på å kjøpe hus i nord-Jylland der hus-
125

Bjørn Ursfjord (t.v.) sammen med Birger Schroll foran Københavns Universitet,
der Ursfjord leser jus. Han mener norske politikere bør stilles for en riksrett for
behandlingen norske narkomane er blitt utsatt for.
prisene er lave og noen av pasientene hans kunne bodd i kollektiv.
Men også i Danmark blir narkomane ansett som spedalske,
og naboprotester har satt en stopper for planene så snart de er
blitt kjent.
Bjørn Ursfjord, derimot, har leid seg hybel i København som
hvilken som helst annen student, og trives ved universitetet.
Og han kan fortelle om en helt annen medisinsk virkelighet enn
han opplevde i norge.
Som et normalt menneske
– Jeg har ikke hatt det så godt siden før jeg ble narkoman. Jeg føler
meg som et normalt menneske og har ingen problemer med å
omgås andre eller å følge med på forelesningene. Man kunne
godt ha gjort det samme i norge, med samme gode resultater,
sier Ursfjord.
Den danske behandlingsgarantien for narkomane betyr at man
skal være i behandling senest 14 dager etter at man har meldt seg
for systemet.
126

– Du slipper alt dette tullet med endeløse møter der du skal
krype og smiske for å overbevise dem om at du trenger medisin.
Det er nok å erklære: Jeg er narkoman, jeg trenger hjelp, forteller
Ursfjord.
– For meg tok det fem dager. Jeg avgir ingen urinprøver. Og jeg
får metadon i den doseringen jeg selv ønsker – de spør meg om
det fungerer, og gir meg støttemedisin i form av antidepressiva.
Dermed kan jeg slappe av og konsentrere meg om studiet. Hos
lar i norge tok det meg tre timer om dagen å ta buss til utdelingsstedet,
vente på metadon og ta buss tilbake. Her møter jeg i
behandlingssenteret en gang i uka og bestiller selv tid, slik at det
ikke skal kollidere med forelesningene.
Et paradoks
– Det er egentlig et paradoks at verdens rikeste land ikke klarer
noe så enkelt som å behandle narkomane, men i stedet har kludret
det til så til de grader. Her ligger Danmark minst 20 år foran
norge. Jeg er møkka lei det norske helsevesenet og byråkratiet
som har plaget meg i så mange år.
Ursfjord forteller at han sikter mot å søke et doktorandstipend
ved Københavns Universitet, der han håper å kunne sammenligne
de juridiske og helsemessige konsekvensene av rusomsorgen i
de nordiske landene, se på forskjellene og hva som virker og ikke
virker.
– Hvor mange er det ikke som dør i norge mens de venter på
behandling? ansvarlig helsepersonell har i alle år behandlet narkomane
som søppel, det er mange som burde stilles juridisk til
ansvar. Og politikerne som har tillatt dette, eksponerer seg vel
egentlig for riksrett, tror Bjørn Ursfjord.
Kastet ut av LAR
Ursfjord ble selv kastet ut av lar vinteren 2006, etter at det ble
påvist cannabis i urinen hans.
127

– tenk å ta fra meg medisinen mot heroinavhengighet fordi jeg
røykte hasj. Det er ufattelig, sier han, og forteller om noen vanskelige
år i lar med evige konflikter. ifølge Ursfjord selv skyldtes det
at han blandet seg i debatten om rusomsorgen, blant annet i form
av kronikker og leserbrev i Dagbladet og stavanger aftenblad.
– Hvorfor skal vi hjelpe deg, du som er så kritisk mot oss,
presterte lederen av lar i stavanger å si til meg. Det var vanskelig
å holde latteren tilbake, sier Ursfjord, som var i gang med
første år på jusstudiet i norge da han ble kastet ut av lar.
Han endte på gata, der han ble samlet opp av Birger schroll
som umiddelbart sendte ham til Danmark for å skaffe ham
medisin. Og i løpet av noen måneder vokste beslutningen om å
flytte til Danmark fram.
– Det kanskje viktigste de aldri har skjønt i det norske systemet,
er at en narkoman før eller senere får suget etter en rus, kanskje
en gang i måneden, selv om han er på metadon. Det er som når
normale folk tar en helgefyll – ingen grunn til å kaste narkomane
tilbake til gata, mener Ursfjord.
128

Del 3
BirGer sCHrOll
129

130

15 – Schrolls pasienter
Det er en vakker vårdag i mars 2007. sola steiker over Breiavatnet
i stavanger sentrum. Folk koser seg på benkene langs vannets
solside, foran den fantastiske domkirken som er bygget i gotisk
stil på 1200-tallet, etter at det opprinnelige bygget fra 1100-tallet
strøk med i en bybrann. På den andre siden av kirken bråker det
– de legger om plassen ned mot havnen så stavanger kan framstå
flott som europas kulturby i 2008.
Jeg er i stavanger for å snakke med flere av Birger schrolls
pasienter. Herfra går turen videre til Haugesund og Bergen, der
flere intervjuer venter. Uvirkelig å jobbe med et slikt tema, når
man er i stavanger for første gang og stemningen bare legger opp
til fred i sinnet.
skrikende måker over Breiavatnet stjeler brødbiter som blir kastet
ut til endene. Gubber trekker øl opp av veska. Fnisende ungjenter
deler den nyeste sladderen. Forelskede par rusler hånd i hånd.
Skjebnesvangert valg
Midt i denne idyllen sitter «lupus» på en av benkene. Han er i
slutten av 30-åra og har et slitent utseende. etter mange år på
heroin er han nå nedtrappet til en daglig minimumsdose subutex
og har håp om en framtid. Han ville trolig ha dødd i 2006, om det
ikke var for Birger schroll.
lupus forteller at han kom inn i lar i Kristiansand for seks år
siden.
– Jeg ble grundig utredet og var hele tida i kontakt med behand-
131

lerne. «Kan vi hjelpe deg med noe,» var innstillingen jeg møtte i
lar-senteret. For tre år siden tok jeg det skjebnesvangre valget å
flytte til stavanger. Det var som å komme fra dag til natt. Jeg møtte
et miljø der det var om å gjøre å lyve og jukse, krype og bukke og
skrape. Jeg krevde å få møte legen de har tilknyttet – og fikk et
meget ubehagelig møte med ham og en sosionom. etter 40 minutter
som føltes som et politiforhør, ga de meg beskjed om at jeg
skulle settes kraftig ned i subutex-doseringen.
lupus forteller om en gang han kom klokken 11.32 – to minutter
for sent til tiden da det skulle tas urinprøve. Han fikk lov å
pisse. Kvinnen tok imot reagensglasset, helte det ut og erklærte
at han hadde strøket til prøven fordi han var kommet for sent.
Han måtte skaffe subutex på gata den dagen.
– en annen gang skulle jeg levere to glass – det gjør man når
de noen ganger skal teste urinen for ekstra mange illegale stoffer.
Men jeg klarte bare å klemme ut nok til ett glass, uansett hvor
mye jeg presset. Da helte kvinnen ut glasset og fortalte at ett glass
var det samme som ingen urinprøve. igjen måtte jeg ut og kjøpe
subutex på gata.
lupus ble kastet ut av lar i påska 2006 etter «sidemisbruk»,
og havnet på heroinkjøret igjen.
Ville ta farvel
etter et par måneder på heroin ble han plutselig voldsomt syk.
Den daværende kjæresten kjørte ham på sykehuset.
– Jeg klarte ikke å gå ut av bilen. Mens ambulansefolkene løftet
meg ut på båra, kjeftet de over at hun ikke hadde ringt til dem
direkte. De løp med båra inn i heisen. så husker jeg ikke mer.
senere har jeg fått vite at jeg ville dødd i løpet av to timer, om jeg
ikke var kommet på sykehuset da. Jeg hadde noe som kalles multiorgansvikt.
Da jeg våknet på intensiv avdeling dagen etter, forstod
de ikke at jeg kunne gjøre rede for meg. neste dag stod hele
familien rundt senga mi, flere av dem hadde reist langveis fra for
å ta farvel. Men jeg kom meg jo.
132

Schroll ble rasende
lupus forteller at overlegen etter 14 dager på sykehuset ville sende
ham hjem til foreldrene på sørlandet, slik at han kunne spise og
sove, slappe av og komme seg. Overlegen forsøkte å få lov hos
lar til å sende med ham medisin til tre–fire uker fra sykehuset.
– Men selv om jeg var dødssyk, svarte de tvert nei. Det var her
Birger kom inn i bildet. Han ble rasende da han hørte min historie,
tok meg rett til Danmark og skaffet meg medisin. Jeg er ikke
et sekund i tvil om at han reddet livet mitt. så svak som jeg var,
ville det være umulig å leve med abstinenser i tillegg til det
andre.
siden denne skrekkopplevelsen har lupus vært i Birger schrolls
regi og er trappet ned til en minimal daglig subutex-dose. ifølge
schroll er han en habil maler som burde ha store muligheter til å
skape seg et levebrød gjennom kunsten.
Han kan ikke bekrefte lupus historie fra før han møtte ham i
hjelpeløs tilstand.
Aldri møtt legen
Men stavanger aftenblad gjorde en forbilledlig redaksjonell innsats,
da avisen vinteren 2007 lot to journalister grave i dybden i
forhold til lar, som drives av Frelsesarmeen i byen.
Gjennom flere uker og over 20 artikler brukte avisen et vell av
kilder for å beskrive de ofte uverdige forholdene. For eksempel
kunne en rekke pasienter opplyse at de aldri hadde møtt legen
som hadde ansvaret for behandlingen deres. en advokat fortalte
om hvordan klienten hans ble utskrevet av lar etter at hun hadde
klaget til Helsetilsynet over forholdene og fått medhold.
– lar tok ikke kontakt med henne. Hun fikk ikke forvarsel om
at hun ble utskrevet. Det ble ikke gjort noen forsøk fra lar på å
sjekke opp fakta i saken. ingen tok kontakt med mennesker som
er tett på denne kvinnen for å undersøke forholdene rundt henne,
sa advokaten.
133

Klatremus
tilbake ved Breiavatnet kommer schroll ruslende, iført et pappkrus
kaffe fra en kiosk. Han har med seg en annen fra stavanger-gruppen
som han presenterer, før han tar med seg lupus og rusler
over til en benk i nærheten for å få en prat. 32-åringen «Pictor»
setter seg ned på plassen som lupus har varmet opp, og begynner
å fortelle.
– Jeg er vel det de kaller en skikkelig versting. Jeg har dopet
meg og drevet gatelangs siden 12-årsalderen. Jeg har bodd på
hver benk i byen. Politiet har prøvd å holde øye med meg siden
jeg var 13. Jeg har sittet flere år i fengsel. Men aldri for vold, bare
småkriminalitet.
Pictor forteller at han alltid har lidd av angst. som barn turde
han ikke ta telefonen eller reise med buss alene.
– i alle år har det kommet og gått en følelse av å være i total fyr
og flamme. Jeg har et press i brystet av intens spenning og tror
ofte at nå klikker det for meg. Jeg ble hekta på heroin da jeg var
18. For å skaffe penger til heroin, måtte jeg begå en masse innbrudd,
opp til seks om dagen. Politiet kalte meg Klatremus – det
er vel neppe det taket jeg ikke har vært oppe på, sier han og
illustrerer med en håndbevegelse at det gjelder større deler av
byen enn vi kan se her fra domkirkeplassen.
– Det ligger i blodet på meg. når jeg går forbi en dør, tenker
jeg ofte på at det er 150 måter å få den opp på. Og jeg blir kanskje
nødt til å bruke de ferdighetene igjen, når medisinen fra Birger
slipper opp. For da er jeg fortapt, er jeg redd for.
Kjøpte på gata
– For tre år siden bestemte jeg meg for å prøve å kutte ut heroinet.
Jeg begynte å kjøpe subutex på gata og følte meg frisk med en
gang. Det tok ikke lang tid før jeg fikk meg arbeid. inntil jeg møtte
Birger, var jeg ute og kjøpte subutex i matpausen hver dag. Jeg
søkte om å komme i behandling hos lar. Jeg var oppe på krimvakten
og snakket med en betjent som har kjent meg siden jeg
134

var 13 år, og avtalte at lar kunne ringe til ham om de ville ha
bekreftet min historie. Det er tre år siden, tydeligvis har de aldri
ringt ham. etter halvannet år uten svar på min søknad, kontaktet
jeg dem for å finne ut hvorfor de ikke svarte. Beskjeden var at jeg
aldri hadde søkt – som om de hadde slettet alt fra meg. andre
gang jeg søkte, fikk jeg avslag direkte. Jeg var for oppegående, fikk
jeg beskjed om.
Tør ikke reise
– Men jeg vet jo selv at jeg må ha medisin, ellers havner jeg på
heroin igjen. tredje gang jeg søkte lar, fikk jeg en avtale med
legen der. Dagen etter ble jeg innkalt til sjefen på jobben, som
ville forhøre seg om rusproblemene mine. Det var fryktelig flaut,
jeg hadde ikke lyst til at noen på jobben skulle vite at jeg går på
subutex. Det kan bare være lar som har sladret, jeg kjenner til
flere som har mistet jobben etter å ha vært i kontakt med lar.
Men jeg viste bedriftslegen resepten fra Birger, og det var aldri
snakk om at de ville sparke meg.
Pictor forteller om møtet med lar. Beskjeden var at han først
måtte reise bort for å bli avruset, og at oppholdet ville vare fra
noen måneder til to–tre år.
– Det er jo absurd. For å få subutex hos dem, må jeg reise fra
byen uten å få subutex og uten å vite når jeg kan komme hjem
igjen. Jeg møter på jobb klokken 6.30 hver morgen, er godt likt på
jobben og liker kjempegodt å være der. Jeg har ingen utdanning,
dette er den første jobben jeg har hatt i mitt liv, og så må jeg slutte
med jobben og slutte med subutex i en periode av ukjent lengde,
for å få subutex igjen.
Pictor forteller at han rett og slett ikke tør ta imot tilbudet.
– Jeg har alltid vært redd for å reise vekk, det er en belastning
å hente medisin i Danmark. Og jeg frykter enda mer å reise vekk
i lar-regi. Det kan ende med noe tull om jeg ikke får medisin, og
jeg er redd for at livet mitt skal skjære seg for siste gang, om jeg
havner på heroin igjen. Det eneste jeg ønsker, er å leve et normalt
135

liv. Jeg er frisk så lenge jeg har min daglige dose subutex og litt
beroligende medisin. Jeg har en jobb jeg trives i, og jeg har lyst
til å flytte sammen med ei jente. Kanskje holder jeg på å få et liv,
undrer Pictor, mens måkene skriker over Breiavatnet.
I fengsel
i september 2007 er situasjonen en ganske annen. Pictor har
mistet jobben og sitter i varetekt etter en rekke innbrudd. Birger
schroll forteller om et dramatisk møte der han selv, Pictor, fastlegen
og bedriftslegen var til stede.
Bedriftslegen er overbevist om at Pictor henter sin subutex
ulovlig i Danmark. Fastlegen sier ingen ting. schroll blir neglisjert.
ifølge schroll er samme situasjon oppstått på flere arbeidsplasser
der noen av hans klienter jobber – arbeidsgiverne har fått kalde
føtter, fordi pasientene har spilt med åpne kort, samtidig som det
sprer seg en myte om at subutexen de henter i utlandet, er
«illegal».
samme situasjon oppstår etter hvert for «aquarius», som
sammen med «Vela» har vært pasienter hos schroll siden 2005.
De henter meg med bil etter at jeg har snakket ferdig med lupus
og Pictor, og kjører til rekkehuset sitt, der en stor, godslig hund
ønsker velkommen.
Begge har fast jobb, han jobber på land i oljebransjen, hun på
et sykehjem. Han er i slutten av 20-åra, hun er fire år yngre. De
har et barn sammen som går på folkeskolen, og lever bortimot et
normalt liv, bortsett fra at de går på subutex.
et halvt år senere henger jobben til aquarius ifølge schroll i en
tynn tråd, ikke fordi han har skulket eller gjort noe feil, men fordi
det er kommet fram at han henter subutex i utlandet.
Mange års kamp
Paret har en lang rushistorie og har vært kjærester siden hun var
14. Velas far var narkoman, aquarius har aDHD og snakker i et
136

asende tempo, begge har flere dommer bak seg. De har en gjeld
på en halv million kroner, forbrukslån banken har gitt dem med
pant i huset. alt er gått til heroin. aquarius mener bankene burde
stilles til ansvar for slikt, og håper det blir mulig å få en gjeldssanering.
De har søkt om hjelp i årevis. – legene avviser meg konsekvent,
forteller aquarius.
Begge har forgjeves søkt om å komme inn i lar. De vil ha
medisin og psykiatrisk oppfølging. aquarius har aldri fått svar.
Vela forteller at hun i sin tid ble kalt inn til samtale hos lar.
– Jeg ble møtt av ei jente som var yngre enn meg – hun må ha
vært helt nyutdannet sosionom, og viste i hvert fall ingen tegn på
livserfaring. tenk at en slik person kan bedømme min situasjon
og mine behov etter en halv times prat.
Norgesrekord
For noen år siden begynte de å kjøpe subutex hos lar-pasienter.
siden 2005 har schroll skaffet dem medisin i Danmark. De har
levd et normalt familieliv, bortsett fra at en gammel «venn» en
gang i 2006 angivelig truet dem til å oppbevare 270 gram heroin
for ham. Det ble funnet under en politirazzia i huset. Heroinet
var av så elendig kvalitet, at mengden ble omregnet til 12 gram.
Birger schrolls legeerklæring som ble lest opp i retten, førte til
at en ubetinget fengselsstraff ble omgjort til norgeshistoriens
lengste samfunnstjeneste, 400 timer, som aquarius er i gang med
å sone.
– Det var sterkt at dommeren hadde tiltro til Birgers vurderinger.
Dommeren forstod at vi har klart å snu livene våre, sier aquarius.
som den eneste av schrolls pasienter jeg møter, ser han fortrøstningsfullt
på framtida, selv om medisineringen fra Birger
schroll er i ferd med å opphøre. Han har jo solid inntekt og tror
det vil bli lett å finne leger i andre land enn Danmark, og at en
legeerklæring fra schroll vil bane vei.
137

– Men vi føler oss forfulgt av staten som medlemmer av en
pasientgruppe ingen får hjelpe. Og vi lurer jo på om vi skal være
nødt til å fortsette med denne trafikken resten av livet. For vi vil
aldri mer på heroin, og vi klarer oss ikke uten medisin.
I Haugesund
turen går videre til Haugesund, der jeg møter flere av schrolls
pasienter. For eksempel 25 år gamle «Cassiopeia» som har rømt
fra en rekke barneverninstitusjoner på Øst- og sørlandet siden
hun var 12. Foreldrene kunne ikke styre henne, rus var det eneste
som stod i hodet på henne. Hun forteller om en stefar som slo
henne og låste henne inne i et skap som straff. som 18-årig havnet
hun i Haugesund, der en 40-årig kvinne sørget for en jevn flyt
av heroin. etter hvert gikk det opp for Cassiopeia at «omsorgen»
skyldtes at kvinnen hadde planer om å prostituere henne, til felles
forsørgelse.
Jeg møter 32-årige «lyra» som fant faren sin i enden av et tau
på låven da hun var 5 år gammel. Hun fikk en stefar som vold-
tok henne og slo henne. livet hennes har handlet om rus siden
hun var 13. som 18-årig ble hun hekta på heroin. Hun opplevde
å bli avvist hos lar fordi hun ikke hadde noe rulleblad hos politiet.
samme begrunnelse fikk «indus» som ikke har en tilsvarende
traumatisk fortid. Han er medlem i Fagforbundet og var i årevis
tillitsvalgt på jobben, mens han utviklet heroinavhengighet i det
skjulte.
– Dette handler jo om folk som bruker fantastisk mye energi
på å gjøre seg usynlige for politiet. Da er det helt feil å bruke rullebladet
som kriterium, mener Pernille, som vi møtte i kapittel 2.
Vil ikke i LAR
Bussturen fra stavanger til Haugesund og videre til Bergen er en
opplevelse første gang man tar den. i hvert fall om værgudene er
138

i godt humør, slik de er disse dagene. Gammelt kulturlandskap
avløses av gigantiske oljeinstallasjoner, speilblanke fjorder og
snødekte fjell smiler om kapp med vårsola.
i Bergen skal jeg blant andre møte «sagittarius». Han er nok
en av schrolls pasienter og en av mange narkomane som slett
ikke ønsker å ha noe med lar å gjøre.
i sagittarius’ tilfelle handler det om at han har kone og fire barn
og fast arbeid. som lar-pasient ville han for det første måtte
bruke mye tid på å hente medisin hver dag og avlegge urinprøver.
For det andre ville han bli utstilt offentlig når han kom på apoteket
for å hente den daglige dosen.
– i forhold til jobben ville det være ødeleggende om det ble
avslørt at jeg er narkoman. Derfor er lar ikke et alternativ for
meg, forklarer sagittarius.
Han er en velformulert 40-åring med et utseende som ikke
bærer spor av 12 år på heroin. sagittarius forklarer at han har
drevet med diskret pushing i årevis for å ha råd til å holde seg
med en jevn flyt av heroin. På den måten har han klart å heve seg
over elendigheten på gata og opprettholdt sitt sosiale liv. samtidig
har han følt seg som en barmhjertig samaritan overfor lidende
narkomane, og insisterer på at han aldri har tjent annet enn til å
finansiere sitt eget forbruk av heroin.
Skulle korsfestes
– For tre år siden ble jeg stoppet av politiet, og en betjent erklærte
at jeg var pusherkonge i Bergen, og at de nok skulle få meg korsfestet.
Da trakk jeg inn årene og begynte å kjøpe subutex på gata.
etter hvert kom jeg i kontakt med Birger, og begynte å reise til
Danmark etter subutex.
sagittarius har opplevd årene i Birger schrolls regi som en lang
opptur, og er stolt over hva gruppa i Bergen har fått i stand.
– Det burde være folk som oss i alle byer, oppegående eksbrukere,
til å hjelpe narkomane i gang med et annet liv. Vi har en
helt annen form for kompetanse på området enn lar som med
139

sitt a4-opplegg gir alle samme behandling. Pasientene får ikke
delta i noe spennende eller hjelpe hverandre. Hos oss handler det
om å få folk ut av elendigheten gjennom å hjelpe dem i gang med
noe de har lyst til, og gi hverandre støtte til et rusfritt liv. Bare
samfunnet kunne forstå hvilken formidabel ressurs vi faktisk er,
sier sagittarius.
140

16 – Birger Schroll – et signalement
legen, som opprinnelig er dansk, har siden 2001 stort sett levd
uten penger og bodd på sofaen hos kjente eller i bilen, mens han
har reist land og strand rundt for å hjelpe sine narkomane pasienter
med å bygge et bedre liv.
Pasientene og deres pårørende elsker ham, diverse myndigheter
hevder han er en fare for samfunnet.
De jævligste
– Han har systematisk gått etter den hardeste kjernen av rusmiljøet,
de jævligste folkene, de som virkelig bør fjernes fra gata,
forteller Bjørn n., som har arbeidet tett sammen med schroll de
siste årene. Bjørn n. fungerer i dag som såkalt nettverkskoordinator
for schrolls gruppe i Haugesund.
– Jeg vet at han er personlig kristen, men han nevner det aldri.
Og i motsetning til andre kristne som hevder at Ordet er alt, så er
handlingen alt for Birger. selv om han stort sett har alle imot seg,
lar han seg ikke stanse av det. selvoppofrelsen er total. Jeg aner
ikke hvordan han har kunnet overleve økonomisk disse årene. Han
har ofret alt for folk som oss. Han har skrevet utallige, for det meste
forgjeves brev til kommuner, barnevern og sosialkontor for å få i
gang et samarbeid om pasientene, blant annet for å få dekket medisinutgiftene
deres og få i gang et samarbeid om rehabilitering. Han
har deltatt i rettssaker og fått redusert straffen for flere. Han har
drevet politisk lobbyvirksomhet på mange plan, sier Bjørn n.
schroll selv mener han har nærmere seks årslønninger til gode
141

for jobben han har gjort blant narkomane i norge. Han oppgir å
ha kjørt 100 000 kilometer om i året i de tre mest hektiske årene.
Han har i perioder mottatt over 100 sms-er om dagen, i tillegg til
alle telefonene og mailene.
Husrom, ikke hjerterom
Bjørn n. har flere ganger kontaktet et stort evangelisk miljø i
Haugesund som både har rikelig med husrom og skryter av å
drive med rusomsorg. Formålet var å be dem om å stille møtelokale
til rådighet når schroll var i byen, slik at han kunne treffe
foreldre og pasienter under verdige forhold.
– Men de har bare fnyst og påpekt at han jo er en person som
bor i bilen. Og jeg kan ikke la være å leke med tanken at han skulle
være Jesus som er kommet tilbake: Hvem tar imot ham? Det er
nøyaktig som for 2000 år siden. Den dagen Jesus måtte komme
tilbake, slik de kristne tror, ville ingen kjenne ham. De kristne ville
rakke ned på ham og motarbeide ham, akkurat som Birger opplever
det, sier Bjørn n.
Legeløftet
– For meg handler det om legeløftet, slår schroll fast. Å ikke hjelpe
folk som er i livstruende fare, som de heroinavhengige, er for ham
et direkte brudd på legeløftet. Han fortviler over norske legers
manglende muligheter eller vilje til å hjelpe overdosetruede narkomane.
– samtidig dør norske ungdommer som fluer mens de venter
på å komme i behandling, blir nektet behandling eller blir kastet
ut av behandlingen hos et tungrodd system.
Legeløftets etiske regler:
§ 1
En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.
Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.
142

Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter,
og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient
og samfunn.
§ 2
Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten
skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet
med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det
er mulig, bygge på informert samtykke.
§ 6
Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes
så snart så mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom
legen har sikret seg at en annen lege yter hjelp.
En lege kan avslå å ta en pasient under behandling, såfremt denne
har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege. (17)
ALT endret seg
slik skrev broren til en pasient i en mail til schroll i 2006:
Hei Birger! Ved neste tur så kan jeg dessverre ikke bli med (xxx) ned
(til Danmark for å hente medisin. Red.).
Har en stor jobb jeg holder på med, men kan bli med henne ned
gangen etter. Jeg er jo hennes ressursperson og jeg kan med stor
glede fortelle deg at det har gått veldig bra de siste månedene. Har
gitt henne mer ansvar og tillit. Noe som til nå har fungert over all
forventning. Kan merke på (xxx) at hun er lei «livet» på nåla og tar
mange riktige valg og er hun i tvil, så spør hun meg alltid til råds.
Jeg synes at siste henting var en grei måte å gjøre det på. Hentinga
i Hanstholm (i Nord-Jylland. Red.) har vært svært tung for (xxx)
pga. at det er langt å reise og hun har blitt tilbudt heroin i Aalborg
og slikt gjør meg svært bekymret. Så vi gjør slik som forrige gang at
hun henter i Hirtshals. Vil takke deg, Birger, for all hjelp og støtte
du har gitt min søster. Var på nippet til å gi opp håpet for henne,
143

men så kom du inn i våre liv og ALT endret seg. Er deg en stor takk
skyldig. Mvh…
Slaktet som lege
Underveis har schroll i to omganger fått innskrenket sin handlefrihet
som lege av Helsetilsynet. i januar 2004 fikk han inndratt
retten til å rekvirere a- og B-preparater.
i mars 2006 fikk han inndratt autorisasjonen som lege. Og i
desember 2006 reagerte danske myndigheter: Han fikk inndratt
retten til å utskrive subutex og metadon.
Han har imidlertid vært forutseende nok til å skrive resepter på
subutex til ett år om gangen i Danmark. rundt tida når denne
boka utkommer, går det på stumpene løs med forsyningene av
subutex til de 25–30 pasientene han fortsatt ikke vil slippe ansvaret
for.
i likhet med presten Gunnar Kristiansen og den danske psykiateren
rosted Christensen, mener schroll at det må ha vært
144
Birger Schroll

underhåndskontakter mellom danske og norske byråkrater, for å
hindre at schengen-avtalen om fritt legevalg blir praktisert mellom
de to landene.
Heller enn Hawaii
selv synes schroll at han får et stort menneskelig utbytte av
arbeidet:
– Jeg vil heller tilbringe min tid sammen med narkomane, enn
å sitte på en legekonferanse på et femstjerners hotell på Hawaii,
med tusen dollar i honorar om dagen fra et eller annet legemiddelfirma.
selv om narkomane er like forskjellige som alle mulige
andre mennesker, er de fleste av dem ekstremt varme, følsomme
og omsorgsfulle mennesker, med større kreativitet og kunstneriske
gaver enn folk flest kan forestille seg, sier Birger schroll.
Blanke tresko
Den omstridte legen har hatt et omflakkende liv i rollen som hjelper,
fram til det opprøret han har vært i gang med de siste årene.
som sønn av en sjøkaptein på den danske øya tåsinge, opplevde
han morfaren som den viktigste farsfiguren. Han var fisker og
sosialdemokrat av den gamle skolen, og jobbet som fergemann
om natta for å få råd til å sende døtrene sine til en fin pikeskole
på Fyn:
– Han lærte meg at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville og se ut
akkurat som jeg ville. Men treskoene skulle alltid være blanke.
Det var et spørsmål om verdighet, forklarer schroll.
De stod og glodde
allerede i barndommen innledet han sin livslange rolle som hjelper.
Voksne betrodde seg gjerne til den tenksomme gutten om
sine problemer, forteller han.
– Da jeg var 12 år og kom syklende ned til havna en dag, stod
145

det en masse voksne og glodde ned i vannet. Jeg fikk øye på en
gutt som lå på bunnen og hoppet øyeblikkelig uti for å få ham
opp. Han overlevde. Jeg var dypt sjokkert over de voksnes handlingslammelse.
Og den samme handlingslammelsen mener han å ha gjenfunnet
i den norske rusomsorgen.
Birger schroll ble i ung alder skipper på sin egen fiskebåt, med
base i Århus havn. – Det skjedde flere ganger at det kom folk om
bord og sa: Kan du ikke ta han guttungen her med på havet et par
uker, og se om du kan få skikk på ham? Og det gikk som regel
bra, så det lå vel i kortene at jeg skulle havne i et hjelperyrke, sier
han. Penger interesserte ham ikke, annet enn til å dekke de daglige
utgifter, så han kastet han seg på medisinstudiet mens han fortsatte
fisket på deltid.
Statoil og Mor Go’hjerta
som ferdigutdannet dro han til Færøyene, der han kombinerte en
stilling som kirurg med fiskeeksport til Portugal. senere ble det
blant annet legevikariater i sverige, avløst av fiske på Bornholm.
Fiskeryrket har han aldri helt gitt opp – for noen år siden tok han
permisjon fra sin daværende faste legejobb i aure på nord-Møre
for å dra på lofotfiske med den elskede sjarken sin. Fisket var
elendig, og gjennom et tilfeldig møte var han plutselig legevaktvikar
i Vågan kommune.
Underveis har han vært skipsdoktor på flere cruiseskip og jobbet
som hms- og k-ansvarlig (k-en står for kvalitetssikring) i statoil
og andre store norske bedrifter. – Jeg kunne ha vært en rik mann
for lenge siden, om jeg hadde ønsket det, hevder han: – Ved en
middag med noen næringslivstopper på den tiden ble jeg spurt
hva jeg egentlig gjorde i norge, så kritisk som jeg er til alt mulig.
Jeg er her som u-landsfrivillig, sa jeg. De kikket underlig på meg,
sier schroll på sitt Møre-dansk og fniser.
– Men jeg flytter aldri tilbake til Danmark. Jeg er blitt nordmann,
selv om det er mye som burde vært annerledes her.
146

Han har også skapt hms- og k-bevissthet blant husokkupanter
i Oslo, blant annet i Mor Go’hjerta-aksjonen.* Han var aktiv i
fattigdomsaksjonen under forhandlingene om soria Moriaerklæringen
etter stortingsvalget i 2005. rettferdighet for samfunnets
svakeste kan bare vinnes om de selv organiserer seg, mener
han.
Å våkne under en trapp
Å våkne under en trapp, gjelder ikke minst narkomane, en gruppe
som har fylt det meste i schrolls turbulente liv de siste årene.
– Jeg har gjort det enhver lege og myndighetsperson på det
sosiale område burde være forpliktet til, og følt på egen kropp
hvordan det egentlig er å høre til blant dem som er de svakeste
blant de svake i samfunnet, nemlig de narkomane. Hva er det å
være fattig, hvordan føles det å våkne en iskald morgen under en
trapp og sitte og skjelve sammen med to venner som er abstinente?
Jeg stiller gjerne erfaringene til rådighet.
* aksjonen dreide seg om en husokkupasjon i Mor Go’hjertas vei 23 på Bjølsen i Oslo. Det
varte fra oktober 2004 til de ble kastet ut i april 2005. 17 eldre bodde i huset, som hadde over
40 tomme leiligheter, da okkupantene flyttet inn. Fra dag én stekte okkupantene vafler og
kokte kaffe som et middel til dialog, og husets eget flagg var prydet av en vaffel.
«Birger schroll, som med sine 58 år er den eldste av okkupantene, sier at beboerne i
Bjølsen servicesenter ble forberedt på okkupasjonen.
– Vi har et godt samarbeid, og vi arrangerer sosiale sammenkomster med de gamle og
lokalbefolkningen, sier han.
– Vi prøver å få i gang en prosess der ungdommene kan overta driften av eiendommen
gjennom kursing og kompetanseheving. Dette kan gjøres med midler som allerede finnes
hos naV, sosialkontoret, Husbanken og i trygdesystemet, sier han.» (18)
147

148
17 – Schrolls metode
– Det jeg har jobbet med i årevis, er å hjelpe overdosetruede folk
opp av søla. i første omgang for å bli nyktre nok til å kunne reise
penger og organisere jevnlige turer til Danmark for å hente
medisin. etter hvert handler det om å heve selvbildet, forklarer
schroll.
– Bare det å gå gjennom tollen på rødt, for å vise fram den fullt
lovlige medisinen, er medvirkende til å gjenreise verdigheten og
følelsen av ansvar for eget liv. Min metode er ikke å gi folk råd,
men å gi dem et valg. små prosesser gir innsikt hos den enkelte,
og for å skape forandring, kreves det smertefulle valg. Mange små
forandringer gir etter hvert grobunn for sosial oppstigning. Dette
handler ofte om folk som aldri har lært å lese og skrive, som har
vært helt nede på bunnen og mistet alle begreper om økonomi
og andre ting. Jeg tror på, – nei, jeg vet – at de aller fleste har sider
der de har umåtelig gode menneskelige egenskaper. Det handler
om å finne det positive og begynne å dyrke det som en god gartner,
forteller han.
– De kunne fungere som helt normale samfunnsborgere, hvis
de fikk lov, tilføyer schroll.
i motsetning til de offisielle behandlingstiltakene som etterlyser
flere penger og folk, ser schroll sivilsamfunnet som en viktig og
gratis ressurs: Pårørende og eks-narkomane har en stor rolle å
spille for å få hjelpe narkomane på fote.
De fleste narkomane er i virkeligheten omsorgsfulle mennesker
som kan bli en kjemperessurs på blant annet eldreområdet om
de får den riktige hjelpen, hevder schroll.

Nettverk
schroll oppgir at hans viktigste verktøy er å bygge nettverk. Dels
ved at pasientene grupperer seg i sine respektive byer for å snakke
om sine problemer, håp og planer. Dels gjennom at han trekker
den enkeltes familie inn.
– For eksempel kontakter jeg moren til en ny pasient og spør
om hun vil passe medisinen. i første omgang helt på mitt ansvar,
hun skal bare ringe eller sende en tekstmelding om hun blir utsatt
for press. Underveis tar hun mer og mer ansvar på eget initiativ,
og er med på å bygge gjensidig respekt overfor sitt tidligere så
fortapte barn.
Overfor schroll skal pasientene dokumentere hvordan det går
gjennom å sende tekstmeldinger minimum to ganger i uka. Den
ene om hvordan det går generelt, den andre om medisinforbruket
– som blir kontrollert opp mot den enkeltes medisinregnskap.
Meldingene lagrer schroll elektronisk som journal over den enkelte.
De kan ringe til ham når som helst de har bruk for å snakke.
Om det er om natta, skal de helst sende en tekstmelding, så
ringer han neste morgen. Dessuten kjører schroll rundt til «sine»
byer for å holde møter med pasienter og pårørende, i planlagte
mønstre, etter behov eller uanmeldt.
Tillit
– Hvordan kan du stole på at det de skriver til deg ikke bare er
tullball for å holde deg tilfreds, mens du skaffer medisin til dem?
Og hvordan kan du hindre sidemisbruk? Det blir jo ansett som
en utkastingsgrunn i lar?
schroll forklarer at tillit til pasientene er første bud for å bygge
dem opp.
– sidemisbruk vil alltid forekomme, men i motsetning til å sette
kroken på døra for pasientene som lar gjør, tar jeg problemet
grundig opp med dem, krever en forklaring, finner ut om de er
utilfredse med behandlingen, gjenoverveier medisineringen og om
de har behov for andre psykiske tiltak, slår Birger schroll fast.
149

Utgangspunktet hans er at den enkelte skal lære å mestre sin
indre uro. Han er fullt bevisst på at dette er pasienter som har
brukt nervemedisin i årevis, kjøpt på gata. samtidig er han enig
med legekolleger som mener nervemedisin ikke bør brukes på
lang sikt. Derfor skal slik medisin trappes ned samtidig med at
bruken av subutex trappes ned til minimal dose.
Løpende vurdering
– Den norske vanetenkningen går ut på at pasienten skal settes
på x milligram subutex om dagen til vedlikehold – gjennomsnittet
i lar ligger på 18 milligram, en del pasienter får 32 mg om
dagen. Å skrive ut medisin går fort og koster lite, men faste doser
gjør bare tingene verre i lengden. Det er umulig å måle seg fram
på en medisin som har så komplekse mentale effekter som
subutex og andre opiater har. i stedet foretar jeg en løpende vurdering,
ut fra at medisinen skal brukes aktivt og dynamisk som
verktøy til å skape regularitet i tilværelsen, på veien fra dyp elendighet
til et normalt liv med mulighet for familie og jobb. Flere av
mine pasienter er nede på 1–2 milligram subutex om dagen, andre
er faset helt ut.
150
I årevis bodde Schroll i bilen, mens han kjørte
rundt mellom byene der pasientene hans bor.
Underveis oppdro han en rekke katter og hunder
som fikk navn som Valium, Paralgin forte
og Rohypnol. De ble i tur og orden gitt vekk til
pasientene som ifølge Schroll har hatt stor
nytte av kjæledyrene under rehabiliteringen.
Bildet er tatt i København i 2004, da Schroll
hadde mistet sin norske forskrivningsrett og var
begynt å bruke sin danske legelisens til å skaffe
pasientene medisin.

schroll forteller at han oppfordrer pasientene til å brekke dagens
subutex-dose opp i biter av forskjellig størrelse. når man skal
legge seg om kvelden, oppdager man kanskje at det er tre fliser
tilbake, og tenker: Dem gjemmer jeg til i morgen, eller: Jeg tar alle
tre og legger meg å sove, det blir deilig.
– På denne måten tvinger du deg selv til å vurdere hvordan du
har det hele tida, medisinen blir et verktøy. når jeg starter folk
opp, gir jeg dem så mye medisin at de merker det, både subutex
og beroligende medisin, så vet de at det virker. så lærer jeg dem
aldri å ta så mye at de kjenner det, å ta medisinsk dose, og oppdrar
dem til hele tiden å være med på å vurdere medisineringen.
Rett i journalen
ifølge schroll medfører denne gradvise bevisstgjøringen ofte en
forbausende språklig utvikling hos den enkelte. Dette handler om
mennesker som har vært så langt nede, at det blir parodi å snakke
om rehabilitering – de skal habiliteres fra bunnen av. Gjennom
sms-ene lærer de å sette ord på følelser og angst. sms-ene er
levende fordi de er resultatet av opplevde situasjoner og følelser.
alle sms-ene går videre til en egen server som lagrer dem
automatisk i journalene. serveren sender også sms-ene videre til
nettverkskoordinatorene i de respektive byene – de skal alltid være
oppdatert på hva som foregår.
– samtidig vurderer vi løpende kompetansenivået i nettverket
og analyserer hvordan kommunikasjonen fungerer, hva den dreier
seg om og under hvilke vilkår vi utfører oppgavene. etter hvert er
det tanken at disse lokale nettverkene skal bli mer formelle og
basis for å skape egne inntekter via verksteder o.l., på veien tilbake
til utdanning og arbeidsmarked. Jeg har gode erfaringer med det
tilsvarende Hvite seil-prosjektet i Kristiansund som myndighetene
gikk inn og kvalte i 2004. Vi kunne ha vært kommet mye lenger i
dag, om vi hadde fått lov til å utvikle dette i fred og ro. i stedet
opplever mine pasienter å bli trakassert og utelukket fra arbeidsmarkedet,
fordi de samarbeider med meg.
151

” –
Bevisstgjøring
schroll forteller at arbeidet i en gitt by gjerne tar utgangspunkt i
en gruppe narkomane som befinner seg helt på bunnen av hierarkiet.
De deler et kodespråk som bygger på deltakernes kriminelle
livsstil med småhandel av narkotika og nervemedisin og annen
småkriminalitet for å skaffe rus. De eneste to verktøyene denne
gruppen kjenner, er ifølge schroll dop og penger – som i virkeligheten
er identiske: Penger er lik dop er lik penger.
selvbildet deres er ifølge schroll ofte så lavt at de føler at de er
nødt til å påføre seg selv en straff. sprøytebruken, det å stikke seg
med en nål, blir en form for selvskading som oppfyller dette
behovet for straff.
– samtidig med at jeg gir dem medisin, lar jeg dem gjennomgå
en bevisstgjørende prosess, der det stille og rolig blir vridd på
verdinormene, en for en, skritt for skritt. Dette løfter den enkelte
og nettverket som samtidig konstant skal konsolideres.
når pasientene er ute av abstinenspanikken, er ett av de små
skrittene schroll snakker om, å utvikle det han kaller økonomisk
selvforsvar for den enkelte. Det handler om forløp på tre måneder
eller mer, der de skal lære å dokumentere og styre sitt eget penge-
152
Det verste ved å være narkoman, er skammen. i flere år viste
jeg meg ikke ute i dagslys. Denne skammen er felles for alle
narkomane. Jeg så på meg selv som noe dritt, en som ikke
fortjente noe godt. Du er helt innkjørt på at du er en belastning.
Du får ikke mer selvtillit når du hele tida møter et behandlingsapparat
som overhodet ikke forstår din situasjon. narkomani
er en livsstilssykdom, og må behandles deretter. Du kan ikke si
til en med diabetes 2 at han får en hel insulininjeksjon i dag, en
halv i morgen og så ingenting – bare fordi han innrømte at han
i jula spiste en sjokolade og litt ribbe.
– Jeg har på en måte unnskyldt både ham (Jens stoltenberg,
red.) og andre politikere på grunn av deres uvitenhet. De kan
ingenting om det å være narkoman, og det må være lov. et
problem er at de har måttet forholde seg til fagfolk som mener
ulike ting om hva som fungerer.
(nini stoltenberg til Dagbladet, 21.5.03)

forbruk som i sakens natur er beskjedent, siden eneste inntekt er
sosialhjelp eller uføretrygd.
Smerten
i bunn og grunn handler det om smerte – og et voksende skrik
etter lindring. Birger schroll stiller følgende diagnose:
– sykdommen samfunnet lider av i dag, skyldes først og fremst
at for mange unge sitter for mye på baken. Hos noen fører det til
fedme, hos andre til rusproblemer. Det naturlige for mennesket
som de fleste andre dyr, er å være i aktivitet dagen lang for å skaffe
føde. slik har det vært siden tidenes morgen, vi er de første
generasjonene som kan slippe. Dermed mister vi en løpende forsyning
av gledesstoffet endorfin som kroppen sender til hjernen
når vi lever normalt. Det er kroppens eget, naturlige opiat som
også virker på kroppens øvrige fysiologi, hjerte, blodtrykk og
mange andre ting, og virker smertestillende når det er behov for
det. Mangelen på endorfin skaper et sug som kan dempes med
kunstige stimulanser.
Fysisk aktivitet er ifølge schroll den beste vaksinen mot behov
for rus – om man for øvrig ikke er så skadet psykisk av traumatiske
begivenheter at det i seg selv peker mot en ruskarriere. Kurs i
kroppsbevissthet er blant schrolls virkemidler for å bevisstgjøre
pasientene om hvordan man selv kan skape endorfin.
Devaluering
Her er han inne på en av sine store kjepphester, det schroll kaller
devalueringen av legestandens verktøyer:
– samfunnet har på legestandens vegne tatt et verdivalg, vekk
fra omsorg og kjærlighet, det som ligger i det kristne kulturgrunnlaget.
standen har mistet utrolig mange terapeutiske verktøyer
som var vanlige for en generasjon eller to siden. tilbake er stort
sett bare reseptblokka, mens industrien utvikler stadig nye kjemikalier
til symptombehandling, ofte med stygge bivirkninger. Vi har
153

fått en stadig mer spesialisert og materialisert legeverden, mer
eller mindre i lomma på industrien.
– selv har jeg alltid brukt så lite medisin som mulig, penicillin
bare i unntakstilfeller. i stedet har jeg prøvd å heve folks egen
kompetanse, ikke minst når det gjelder å holde hodet kaldt i forhold
til barns sykdom. Foreldrenes panikk er ofte i seg selv en del
av barnas sykdom, og jeg har alltid brukt mye tid på å snakke med
foreldre og roe dem ned, og å leke og snakke med barna for bedre
å kunne stille diagnose.
Kamillete og grønnsåpe
Da han ble fratatt forskrivningsretten i 2004, opplevde han det
som et stort paradoks, på grunn av sin forsiktige omgang med
medisin:
– Jeg er glad i alternative metoder – kamillete, grønnsåpe og
akupunktur kan ofte utrette like mye som kjemikalier – og jeg
benytter gjerne massasje og håndspåleggelse.
– Healing?
– nei, nei, ikke noe med mirakler, men det er et fantastisk og
gratis verktøy å bruke hendene til å føle varme og spenninger når
man undersøker pasientens tilstand. samtidig er det behagelig å
bli befølt og bestrøket, det stimulerer i seg selv endorfinproduksjonen.
Jeg har en sterk tro på salutogenese, som populært kan
omskrives til kroppens evne til selvhelbredelse, forklarer
schroll.
Samler alt
– Det jeg driver med i forhold til ruspasienter, er ikke vanlig medisinsk
behandling slik man tenker på det i dag. Jeg tar utgangspunkt
i kroppen, slik den er ment å fungere fra Vårherres hånd.
Metoden er ikke noe man kan sitte og lese ut av hjernen eller
gjennom fysiologiske prøver. Man er nødt til å samle alt i et helhetlig
bilde – som ikke er et bilde, men en følelse, en klinisk følelse
154

som man må stole på: her er noe galt, her er noe riktig. Det er det
mange av mine kolleger som ikke tør – av frykt for å gjøre feil.
På havet
schroll tilkjennegir følgende syn på legegjerningen:
– Det er et kall for meg. Hva dét innebærer, gikk for alvor opp
for meg langt ute på havet, når jeg som skipsdoktor på store
cruiseskip skulle ta skjebnesvangre avgjørelser, langt vekk fra nærmeste
myndighet, for ikke å si forsikringsselskap. i dag er det helt
surrealistisk å bli forfulgt av myndighetene fordi jeg prøver å redde
liv i min egenskap av lege, sier han.
– Heroinabstinens er i virkeligheten ikke verre enn en voldsom
influensa. tar du en narkoman med ut på havet, uten heroin eller
medisin, har han valget mellom å hoppe over bord eller å holde
ut. De aller fleste vil velge det siste. Men det betyr ikke at han er
helbredet når han kommer på land igjen, selv om turen har vart
i flere uker. Det er en møysommelig psykisk prosess som kan vare
i mange år, etter hvor langt nede i misbruket personen har vært.
Oppgitt
Da ett av intervjuene med schroll til denne boka ble foretatt i Oslo
våren 2007, var han i en oppgitt stemning:
– Jeg har reist land og strand rundt i fem og et halvt år og gjort
en humanitær innsats som norge burde takke meg for, men jeg
har stort sett bare møtt motbør fra diverse myndigheter. Jeg er 61
år og har aldri følt meg så sliten som nå. Jeg orker rett og slett
ikke mer av dette. Jeg drømmer bare om å flytte hjem til aure og
sette i gang med å pusse opp sjarken min som jeg har forsømt i
årevis på grunn av dette sirkuset, sa han.
155

Nytt initiativ
Da han kom hjem til aure i mai etter årelang jobbing med narkomane
i seks norske byer og ørkesløse møter med diverse myndigheter,
sov han etter eget utsagn bort de første to ukene.
Få uker senere var han i gang med et nytt initiativ. i løpet av
sommeren 2007 bygde han sammen med flere grupper av pasienter
opp en leir av militærtelt og en lavvo på ei tomt han disponerer
i aure. leiren har allerede vært brukt til flere kursforløp, der
pasientene nå kommer til aure for å kurses i psykodrama og andre
aktiviteter som en del av et årelangt forløp fra gatenarkoman til
samfunnsborger.
– Helt fantastisk, sier en deltaker fra stavanger: – Bare det å
komme vekk fra byen og slappe av i naturskjønne omgivelser er
i seg selv medisin for sjel og kropp. Og Birger vet godt hva det er
han vil ha oss til å forstå og lære.
156

18 – Kampen mot byråkratiet
Birger schroll nekter å være «en mann med en sak». Men han er
blitt en sak, fordi han i årevis har fortsatt å behandle narkomane,
selv om han ikke får lov.
Bergenslegen Åshild Vivelid har møtt schroll og er fascinert av
hvordan han går inn for å gi et helhetlig tilbud til pasientene.
– Jeg forstår at han er direkte involvert og veldig tilgjengelig for
pasientene, grundig i arbeidet og journalføringen. Jeg håper han
får tid til å publisere metodene sine, jeg kjenner ikke til noen annen
som gjør en jobb som kan sidestilles med hans, sier Vivelid.
Motbør
andre har gjennom årene opplevd ham som en pestilens, når han
har kontaktet politikere, byråkrater, sosialtjeneste, barnevern og
politi i de kommunene han har arbeidet, for å søke støtte til sitt
opplegg. i konkrete saker har han ofte fått støtte. Men på det
overordnede planet har han stort sett bare møtt motbør, når han
har konfrontert lokale og nasjonale makthavere med elendigheten
i norsk rusomsorg. en av dem som synes han er en plage, er Jan
Geir Hessen, leder for narkotikaavsnittet ved Haugesund politi.
– schroll har prøvd å få i gang et samarbeid med oss, for å
skaffe seg selv legitimitet. Han har dukket opp her for å messe
om alt mulig og prøvd å få oss til å skape kontakt til ordføreren
og så videre. Men vi har valgt å holde ham på en armlengdes
avstand, og i stedet henvist ham til helsemyndighetene. ellers
ville det innebære at vi i politiet begynte å drive politikk, og det er
157

ikke vår oppgave. Vi skal sørge for at gjeldende lover overholdes,
blant annet ved å avdekke ulovlig salg av narkotiske stoffer, sier
Hessen.
Et spørsmål om moral
schroll er av motsatt oppfatning. – Mine pasienter har i årevis
vært «faste kunder» hos politiet, og jeg har skriftlig fullmakt fra
hver enkelt som opphever politiets taushetsplikt og gir meg lov
til å handle på pasientens vegne i det omfang jeg finner det nødvendig
til pasientens beste. Om politiet og andre myndigheter
kunne vært mer smidige, ville det være lettere å få folk vekk fra
gata og inn på et konstruktivt spor. Dette handler om moral, der
politi, sosial- og helsevesen burde være gjensidig forpliktet når
det gjelder å hjelpe folk ut av misbruket.
i de første årene kunne han få varm støtte, selv fra helsebyråkrater,
som i et brev fra kommuneoverlegen i Kristiansund til
Helsetilsynet i 2002. ironisk nok er dette sitert i et brev til schroll
i 2004, der Helsetilsynet inndrar retten hans til å utskrive a- og
B-preparater. i kommunelegens brev – som Helsetilsynet altså
siterer – heter det om schroll i hans daværende stilling som
sosiallege i Kristiansund:
De som har falt gjennom
«Han fanget etter hvert interesse for å gjøre noe med gruppen av
byens tyngste narkomane. De aller fleste innenfor denne gruppen har
et mangeårig rusmisbruk bak seg. Det har gjennom flere år vært
forsøkt en rekke behandlingsalternativer innenfor rammen som på
nasjonalt plan har vært ansett som «riktig behandling».
Pasientene som i dag er under behandling og rehabilitering hos
Schroll, er de som har falt gjennom alle slike tiltak, som tidligere har
vært forsøkt. For å si det med rene ord, gikk flere av dem for «lut og
kaldt vann» – avskrevet fra legehold vedrørende misbruket, undertegnede
inkludert.
158

… jeg har sett på Schrolls tiltak som interessant. Tiltaket er bygget
opp rundt en meget engasjert og oppriktig arbeidende lege som knytter
rehabiliteringen opp mot gruppetiltak og ansvarliggjøring av deltagerne.
Det største problemet innenfor denne gruppen personer er
omfattende og langvarig misbruk av medisineringen … Schroll forsøker
hele tiden å bringe inn andre momenter i tilværelsen enn medikamenter/misbruk
… det forsøkes med aktiv og helhetlig rehabilitering
av pasientene, det vil si hyppige samtaler og tilgjengelighet stort sett
hele døgnet.
Undertegnede samt sosialleder har vært løpende orientert. Det er
klart at det er mye kontroversielt med tankene til Schroll, noe som vi
jevnlig har tatt opp med ham. Vi har i den sammenheng også uttrykt
vår skepsis spesielt mht til medisineringen og forholdene rundt dette
(kontroll av inntak, sidemisbruk etc.).
Jeg har likevel forståelsen for at man i alle fall i en begrenset periode
neppe kommer utenom en viss medisinering. Uten dette vil en rehabilitering
av denne pasientgruppen være rimelig håpløst. Rekvireringen
bør absolutt ses på bakgrunn av den meget spesielle og «oppgitte»
gruppen han arbeider med.»
En samfunnsfiende
Mens han fikk mye positiv oppmerksomhet i starten, snudde
det da han mistet forskrivningsretten i 2004. i de siste årene har
en rekke helsebyråkrater fratatt schroll all ære og verdighet og
utpekt ham til en fare for samfunnet. Her følger bare et lite utvalg:
– Vi mener at hans virksomhet er uforsvarlig og at han har vist
grov mangel på faglig innsikt, sa seniorrådgiver Kristin Cordt-
Hansen i statens helsetilsyn i april 2006. Hun hevdet at han satte
pasientenes liv i fare ved å utskrive subutex uten å kontrollere
inntaket, og at han bidro til å holde dem fast i legemiddelavhengighet.
(19)
– Hans forskrivning er helt uforsvarlig, sa fylkeslege Ole Mattis
Hætta i desember 2005.
159

– Det alvorlige er jo at man bygger opp eller vedlikeholder et
medikamentmisbruk, slik at personer som egentlig ikke er avhengige,
kan opparbeide seg avhengighet. Og dette er forsyning av
narkotika til det illegale markedet, der det selges. Jeg tror det
meste havner der, sa Hætta. (20)
– Han skaper flere narkomane og økt rusmisbruk, sa Johannes
skår, leder av lar i rogaland i desember 2005. (21)
Løgn og falskhet
– De aner ikke hva de snakker om, sier schroll:
– Det har vært så mange løse påstander om meg, at jeg for
lengst har gitt opp å protestere. Myndighetenes kampanje mot
meg har vært preget av løgn og falskhet. Med våre metoder kan
den norske rusomsorgen utvikle seg fort og nå langt. eller man
kan fortsette som i dag og ende med å bli dømt nord og ned i
enhver norsk rettsinstans eller internasjonal menneskerettsinstans,
sier schroll, som har følgende kommentar til påstandene
om medisinsalg:
– Jeg har styr på hver eneste pille. Politiet har mulighet for full
klarhet over metodikk og lovgrunnlag, og jeg føler å ha god kontroll
på mine pasienter.
En bredside
Han avfeier påstander om «skremmende lav terskel» for å sette
folk i behandling, og retter i stedet en bredside mot lar og hele
den norske behandlingsinnsatsen:
– Jeg tar bare pasienter som etter mitt medisinske skjønn er
akutt overdosetruet. Det er min plikt å gripe inn, både ifølge legeløftet
og fordi den norske rusbehandlingen har spilt fallitt. Mangelen
på kompetanse i systemet er rystende, fortsetter han sitt
frontalangrep:
– Man kan ikke bygge trygghet og tillit inn i mennesker med
makt, kontroll, mistillit og intoleranse. Men det er akkurat det lar
160

prøver på. Gjennom å pøse ut metadon – som vi vet har mange
store og livsfarlige bivirkninger – og samtidig nekte pasienter
behandling for angsten, sorgen eller traumene som i sin tid kan
ha forårsaket misbruket og konstant setter dem i fare for å sprekke,
påtvinger man mennesker et system som viser seg destruktivt for
mange.
Demoraliserende
– Fallitten og sviket består videre i at man har fratatt en mengde
leger forskrivningsretten – jeg vil forsiktig anslå det til 50 – fordi
de har fulgt legeløftet og prøvd å hjelpe mennesker i nød gjennom
legefaglige skjønn. Det har dramatiske konsekvenser for den enkelte
lege som sitter med en praksis, personale, hus og hjem og
fratas muligheten for å gjøre annet enn hva det byråkratiske diktaturet
sier. Dels virker det demoraliserende å gi avkall på å handle
etter legeløftet. Dels blir legen mistenkeliggjort overfor pasienter
og kolleger av et system som etter min mening har lite troverdighet.
Det å være lege er en fantastisk gjerning, som gir en tilgang til de
dypeste lag av det menneskelige, når de som er i nød søker til oss for
å få en hjelp som ingen andre kan gi. Men det gir oss også en makt,
som hvis den misbrukes kan virke ødeleggende. Alle leger kjenner
denne destruktive evnen som ligger i systemet – når den som ber om
hjelp, avvises. (…)
Vi som er i systemet aksepterer systemets destruktive handlekraft;
uten å si noe, uten å protestere – for vi vet hvilke følger dette får. Vi
tier, og ved ikke å si noe avstumpes vi dag for dag, slik at vi til slutt
ikke lenger reagerer på blikkene fra sykesengen. (…)
De aller fleste leger tar etter hvert skade på sin sjel, for å verge seg
overfor de overgrep som skjer i vårt hierarkiske system – både overfor
pasienter og overfor hverandre. For leger er hardest overfor sine egne,
slik at rekkene skal sluttes og systemet holdes intakt utad. Derfor er
det viktig å forme kollegene etter dette harde prinsippet – spesielt
161

Birger Schroll
gjelder det yngre kolleger. Etter en streng tid på universitetet, hvor de
får sine faglige forbilder fra den del av legeverdenen som er den mest
ambisiøse og kompromissløse, fortsetter de sin turnustjeneste i perifere
sykehus med deres autoritative systemer. De som ikke passer i denne
sammenhengen, søker eller presses ut i allmennpraksis, de andre stiger
i gradene innen institusjonene – dersom de følger systemets strenge
uskrevne regler. De flinkeste og mest tilpasningsdyktige avanserer via
universitetenes psykopatifremmende seleksjon – og havner på toppen,
hvorfra dette systemet blir en selvkonserverende krets. (22)
Håper på rettsoppgjør
schrolls sinne og frustrasjon over all motbøren har gitt seg utslag
i flere politianmeldelser av blant andre fylkesleger som han mener
opptrer i strid med legeløftet. Men alle er blitt henlagt. Omvendt
er en rekke anmeldelser mot ham også blitt henlagt. Han håper
på et rettsoppgjør, der han kan få mulighet til å legge fram sin
omfattende dokumentasjon av det han kaller overgrep mot seg
162

selv og sine pasienter. Blant annet i form av journaler over pasienter
som er kastet ut av lar, og som schroll har satt i akutt
behandling.
–De tør tydeligvis ikke møte meg i retten. Men en dag kommer
de til å stå til ansvar. De vet at jeg har samlet tusenvis av legejournaler
og offentlige dokumenter som beviser overgrepene, sier
han, og røper at han har flere kasser med journaler lagret i en låve
på Østlandet, fordi ingen myndighet vil ta ansvaret for dem.
schroll avviste å bøye seg, da han i 2004 ble fratatt forskrivningsretten
til a- og B-preparater. i stedet for å la sine pasienter bli
henvist til et liv på gata igjen, slik de andre legene ble tvunget til,
utvidet doktor schroll nedslagsfeltet med fandenivoldsk stahet,
Han opprettet nettverksgrupper i en rekke byer med store overdosetall.
Han skrev resepter ved hjelp av sin danske legelisens, og
lot pasientene reise i grupper til Danmark for å hente medisin.
Problemer i Danmark
Og her var det at danske myndigheter kom inn i bildet, etter at
Helsetilsynet rutinemessig hadde gitt danskene beskjed. i desember
2006 fikk han beskjed om at han ikke lenger kan skrive ut
subutex og metadon i Danmark. Og mens det norske helsetilsynet
har tatt fra ham forskrivningsrett og autorisasjon gjennom to
omfattende skriv, var meldingen fra danske sundhedsstyrelsen
ganske kort:
«Indskrænkning af ordinationsretten: Sundhedsstyrelsen har den 3.
november 2006 frataget læge Birger Schroll retten til at ordinere
metadon og buprenorphin indtil videre.»
sundhedsstyrelsens beslutning har ført til en ny politianmeldelse
fra schrolls side. selv hevder schroll at han i 2006 ble tilbudt å få
alle sine norske legerettigheter tilbake, om han bare lovet å holde
seg unna narkomane.
163

Absurd karusell
– Men jeg bøyer ikke nakken, jeg vet at jeg har bygget opp langt
større kompetanse enn de som ønsker å ta knekken på meg og
mine behandlingsmetoder, sier schroll og hever stemmen:
– som lege og medmenneske kan jeg ikke passivt være vitne
til at samfunnets aller svakeste blir avspist med moralske pekefingre
fra bedrevitere og teoretiske synsere. Holdningen er at rusmisbrukere
skal stigmatiseres, mobbes, jages bort. «Man kan jo
ikke ha leger som behandler dem som mennesker. Det går slett
ikke an,» fnyser han med nedlatende tonefall.
Kampen har plassert ham i en byråkratisk og juridisk karusell
som blir stadig mer absurd, jo lenger den kjører.
Det tilsynet som skulle ligge til grunn for Helsetilsynets inngrep
mot ham i 2004 og 2006, har ifølge schroll aldri funnet sted. Det
skulle ha skjedd i 2001, men ble avlyst fordi schroll insisterte på
å ta opp samtalen med den daværende fylkeslegen.
– i 2007 venter jeg fortsatt på tilsynet – som de har plikt til å
gjennomføre.
– Dette er bare ett av de dokumenterbare momentene som det
vil være morsomt å legge fram i en rettssal, sier schroll.
schroll forteller at han underveis har henvendt seg til politi og
helsemyndigheter en rekke steder i norge og Danmark for å få
gjennomført det han kaller et seriøst tilsyn.
– Overalt har jeg vært fullstendig åpen på hva jeg driver med.
Og alle steder har jeg forklart at de som måtte stanse min praksis,
har juridisk plikt til å overta ansvaret for pasientene mine. Men
det er det tydeligvis ingen som er interessert i.
Brev til Stortinget og Regjeringen
i mai 2007 var han personlig inne og leverte et brev til både stortingspresidenten
og arbeids- og inkluderingsministeren med en
redegjørelse for behandlingsmetodene sine. i brevet understreket
han at det er behov for «akutt livreddende tiltak» for tallrike opiatavhengige
i norge.
164

– nøkternt sett har jeg et tilbud de ikke kan avslå, hevder han,
og kaller sin kamp «aktiv menneskerettighetsutøvelse»:
– Hva hjelper det med pasientrettigheter når man ikke har vanlige
menneskerettigheter? Med vår metode ville man kunne innfri
løftene i soria Moria-erklæringen til norges narkomane i løpet
av få måneder. Metoden er enkel, effektiv og går direkte til verks.
– Og ikke minst er metoden billig: De hundrevis av millioner som
sløses vekk hvert år på byråkrati, ineffektive behandlingsmetoder
og hårreisende inkompetanse, ville være rikelig til å erstatte norges
nåværende rusomsorg med noe som virker.
Maktutøvelse
ifølge Birger schroll ledes rusbehandlingen i helsemyndighetene
i både norge og Danmark av en liten sammensveiset klikk byråkrater
som har satt seg tungt på et område de færreste orker å
interessere seg for. De driver ikke med kompetanseheving og
kvalitetssikring, slik de burde, men med ren maktutøvelse. De
styrer mer av politikken enn de fleste politikere tør forestille
seg.
Her er schroll inne på noe som den danske professoren Jørgen
Jepsen også har vært borti. Under en forelesning i 2000 snakket
han om «en begrenset gruppe av leger som har spredd ut et
røykslør over emnet. For å avlede oppmerksomheten har man i
stedet vedtatt et metadonforsøk, dvs. stort sett et forsøk på å
oppruste metadonbehandlingen til et nivå lovgivningen allerede
for lenge siden har forutsatt skulle være nådd». (23)
Kodespråk
en annen av schrolls kjepphester er byråkratiets kodespråk.
Han trekker fram den medisinske, den juridiske og den økonomiske
koden: Dette er tre språkkoder som er uforståelige for folk
flest, og som dessuten er maktens språk i forskjellige forkledninger.
samtidig forstår de tre kodene ikke hverandre, hevder han:
165

– likevel blir disse kodene trumfet gjennom i samfunnet med
alvorlige konsekvenser for folk som ikke forstår dem. Men overfor
meg blir byråkratiet handlingslammet, noe som har gjort det mulig
for meg å kjøre videre så lenge. Uten at politiet, tollvesenet eller
barnevernet kan sette en finger på det jeg gjør, blir det umulig for
teknokratene og byråkratene på rusfeltet å stanse meg.
Ikke-juristene
Kodespråket er en av årsakene til at schroll er sterkt imot planene
om å redusere rollen til juryer og legdommere i norske rettssaler.
– når jeg opptrer i retten på vegne av mine klienter, snakker
jeg alltid direkte til ikke-juristene. De forstår den folkelige koden,
der det er mulig å forklare og skape sammenheng rundt gitte
begivenheter, uten at det skal kvernes gjennom den juridiske
koden. Derfor ville det være farlig for demokratiet å redusere den
folkelige innflytelsen i domstolene, mener doktor schroll, som
hevder allerede å ha vunnet den viktigste seieren:
– Opplegget mitt kan ikke stoppes nå, selv om jeg skulle falle
død om. De lokale nettverkene jeg har startet, er selvkjørende, så
lenge schengen-avtalen betyr fritt valg av lege i schengen-området.
Det er bare et tidsspørsmål før byllen sprekker, hevder han.
166

19 – Syklubben fra helvete
– så skulle da fanden stå her og høre på en flokk skitne narkomane.
Jeg er så drittlei av slarv og rykter. Jeg har aldri lovet å gjøre
annet enn det beste jeg kan. Men når man har abstinenser, er det
lett å tro på drømmer.
Birger schrolls stemme skjelver av sinne mens han kjefter på
sitt Møre-dansk. Vi er i et lokale som Haugesund-gruppa har leid
av de lokale speiderne. Det er februar 2007. Utenfor blåser det
iskaldt og regner surt.
i tillegg til gruppa på rundt ti er et tilsvarende antall utenforstående
med på møtet – slitne narkomane som håper å komme inn
i schrolls varme, og få faste forsyninger av subutex fra Danmark.
ansiktene til flere er formørket av selvrettferdig harme, mens de
hevder at de har fått løfter om hjelp. noen har vært med i gruppa
før, men er blitt kastet ut fordi de har solgt medisin. en er nettopp
kommet ut av fengsel og forteller med fortvilelse i stemmen at
han er på nippet til å kjøpe heroin.
Flytte til Danmark
schroll ber forsamlingen holde kjeft og forklarer situasjonen: Han
har mistet retten til å skrive ut subutex og metadon i Danmark.
De faste pasientene hans har resepter som er skrevet ut for ett
år, og er sikret ut 2007. Det eneste tilbudet han har til nye pasienter,
er å gi dem morfin. Og det vil han bare i unntakstilfeller – det
krever ekstremt disiplinert medisinhåndtering, og innebærer samtidig
stor fare for å sprekke.
167

en annen mulighet er å flytte til Danmark, for dem som er på
uføretrygd og dermed forsørget. i Danmark er det ingen sosialhjelp
å få, men er man forsørget med norsk trygd, kan man komme
inn under behandlingsgarantien som gir rett til medisinsk hjelp
for narkomane innenfor 14 dager etter at man har bedt om det.
Møtet blir oppløst i tumult og aggressivt kaos. Flere gråter.
Hvordan orker Birger schroll dette?
– når jeg roper og skriker slik, så spiller jeg en rolle. Jeg kan
ikke la alle disse skjebnene gå inn på meg, da ville jeg vært nervevrak
for lengst, forklarer han senere.
Tillitspersoner
etter møtet forklarer Bjørn n. hvordan arbeidet er organisert.
schroll utpeker såkalte nettverkskoordinatorer i hver by. i Haugesund
spiller Bjørn n. denne rollen. Gruppa finner en ressursperson
i familien til den enkelte og jobber gjennom denne. ressurspersonen
får legitimitet gjennom å oppbevare medisinen. Oppstår
det krise, ringer man til schroll eller Bjørn n. som griper inn og
overtar rollen. Folk som ikke har pårørende, har andre gruppemedlemmer
som ressurspersoner.
alle schrolls grupper er underlagt Hvite seil ltd., som Bjørn
n. er kasserer for. Pasientene betaler 1500 kroner til Hvite seil
hver gang de skal ha innløst resepter i Danmark. Pengene går til
drift, leie av lokaler, schrolls telefonutgifter, mikrolån til medlemmer
og annet.
– Men det har hele tida vært problemer med økonomien til
Hvite seil. Vi har flere ganger lagt ut for medisinen til folk som
aldri hadde til hensikt å betale, eller folk har stukket av fra hotellregninger
i Danmark. Visjonen er vakker, men neppe helt gjennomførbar,
i hvert fall ikke i den tidlige fasen av behandlingen.
Man låner ikke ut penger i disse miljøene, sier Bjørn n., og opplyser
at hans oppgave er å holde styr på kvitteringene og få puslespillet
til å stemme.
168

Mange smeller
– Det er et problem i seg selv at Birger har så stor tro på det gode
i folk. Vi er syklubben fra helvete – han får mest motstand fra dem
han hjelper. Han har opplevd så mye sinne og hat, skuffelser,
nederlag, svik og svindel, det er utrolig at han har holdt ut så
lenge. Det kan være vanskelig å fatte hvor harde folk i rusmiljøene
kan være – det kan ta flere år for den enkelte å forstå det om seg
selv. Birger har gått på mange smeller når folk har sviktet.
Derfor innebærer arbeidet i Hvite seil-gruppa også mye stress
og press, innbrudd, tyveri av medisin og trusler. Da schroll kontaktet
politiet i Haugesund for å skape åpenhet om arbeidet, ga
det i seg selv problemer for gruppa, fordi politiet er så skeptiske
til schroll.
– Muligens er en del av strategien hans å provosere oss til å ta
sakene i egne hender. i hvert fall valgte vi å kontakte politiet selv,
og understreke at vi ikke var sendt av Birger, men at vi kom ut fra
et oppriktig ønske om åpenhet til gagn for egen behandling og til
hjelp for andre.
Hos politiet igjen
Bjørn n. forteller at det var en underlig opplevelse å sitte overfor
Jan Geir Hessen igjen – en politimann som har arrestert ham
tallrike ganger mens han levde på gata, satt på ham håndjern,
lagt ham i bakken, ransaket ham, lest opp hans rettigheter.
– i starten var det stivt, formelt og høflig. etter hvert løste det
seg opp, vi har hatt mange gode diskusjoner. Han har gitt gode
råd om hvor vi skulle henvende oss i konkrete saker. Vi har vært
helt åpne om lekkasjer av medisin, han vet at medisin fra oss bare
lekker de riktige stedene, til folk som er opiatavhengige og trenger
hjelp til å holde seg unna heroin.
Jan Geir Hessen bekrefter kontakten. – Disse gutta er jo fortvilte
av og til – jeg har stilt meg til disposisjon både ansikt til ansikt
og telefonisk. De spør, jeg gir råd og svarer om for eksempel regler
og lover. Det er et viktig moment for meg at de ikke havner i noe
169

galt. Det er jo avklart, opplest og vedtatt at man kan hente medisin
i utlandet, vi har hatt runder før med fylkeslegen og Helsedepartementet
om det.
Lokale strenger
ifølge Bjørn n. er det slitsomt når Birger schroll ikke respekterer
at politiet ikke vil se ham.
– når han er i byen, vil han alltid ha aksjoner og demonstrasjoner,
der det for oss handler om å gå forsiktig fram. Vi prøver å
spille på de strengene det er mulig å spille på lokalt, for å skape
forståelse for vår egen kamp. Han vil ha bulder og brak, og for
eksempel gå rett inn på kontoret til kommunelegen og slå i bordet.
Men han vet jo at han blir avvist, politiet vil ikke en gang åpne
brev fra ham. Hessen har sagt til oss at Birger blir for lite konkret,
at han kommer med for tunge politiske problemstillinger. Men
politiet er behjelpelige når tingene er konkrete, helt inn til beinet,
forklarer Bjørn n.
Skylapper
sagittarius fra Bergen (kapittel 15), har lignende vurderinger, da
jeg møter ham måneden etter.
– Før gikk alt på skinner, vi var klare til å erobre verden. Vi hadde
mye bedre resultater enn lar. sidemisbruket var minimalt, vi
psyket hverandre opp i gruppa til å holde oss unna rus. Birger er
en barmhjertig samaritan som gjør alt for oss, han har alle gavene
og er utrolig allvitende. Men når det gjelder kampen mot myndighetene,
har Birger skylapper på, og skaper konstant problemer
for seg selv og for oss. Han skremmer byråkratene og oppdager
ikke at han skyter seg selv i foten, sier sagittarius.
schroll sier selv at han provoserer med vilje.
– skal jeg ha muligheten til å flytte byråkratene, er jeg nødt til
å hisse dem opp eller få dem til å le. Det kalles psykodrama. De
får en fysiologisk reaksjon som tvinger kroppen til handling. enten
170

eagerer de med å begå overgrep mot meg og mine pasienter – det
har jeg kilovis av skriftlig dokumentasjon for. eller de trekker seg
bort og prøver å fortie det de har hørt – og kommer til å slite med
samvittigheten. For det sitter mange ansatte innenfor sosialvesen,
barnevern, helsevesen og politi rundt i kommunene som vet det
meste om hvor galt det står til med norsk rusomsorg. Men de tør
ikke si noe, fordi de risikerer å komme i konflikt med fylkeslegene
og de sentrale byråkratene i Oslo.
Drastisk
tross konflikten med schroll om strategien, uttrykker Bjørn n.
forståelse. –Han er blitt feid av banen, neglisjert og oversett overalt.
når du har møtt veggen på denne måten i seks år, blir det
tungt i lengden. Han er virkelig redd for hva som skal skje med
oss når han ikke kan skaffe subutex lenger – akkurat som vi selv
er det. Det vi ser er en mann som ikke har tid til dialog, han føler
at det må skje noe drastisk her og nå om han skal oppnå et gjennombrudd
en gang for alle. På den måten gjør han det vanskelig
for oss – men tingene må ses i sammenheng. Vi er jo egoistiske
som først og fremst tenker på vår egen behandling og helst vil
unngå Birgers politiske spill. Det skal ildsjeler som ham til for å
skape forandring.
Og det er et langt lerret å bleke, mener Bjørn n. selv om narkomani
er anerkjent som sykdom, er sykdommen stort sett usynlig
i nyhetsbildet, bortsett fra når det gjelder drap begått under
rus, store beslag eller når en kjendis som nini stoltenberg står
fram.
En ikke-sak
– alle andre sykdommer får oppmerksomhet i den konstant
pågående debatten om helsevesenet. enten det er leukemi eller
cerebral parese er vi vitne til en løpende evaluering, som en del
av samfunnsutviklingen. Det blir snakket med store ord når
171

ehandlingstilbudene er for dårlige. Men narkomani er aldri et
naturlig innslag i nyhetene eller i valgkamper. Det er et ikke-tema,
bortsett fra at det noen ganger blir nevnt i bisetninger når det
snakkes om fattigdom. Jeg forstår ikke denne merkelige stillheten,
at narkomani ikke er en sak i seg selv. For det handler jo om
tusenvis av ofre og langt flere pårørende enn for mange andre
sykdommer. Det burde i seg selv gjøre narkomani til en toppsak
i samfunnsdebatten. Men tausheten har vart i 30 år. Kanskje det
handler om en pinlig taushet fordi norge ikke er et foregangsland
på dette området, eller fordi folk stoler på lar og ikke gidder
engasjere seg i temaet, undrer Bjørn n.
– Hvor begynner stillheten? Hvor i helvete skal diskusjonen
starte? Hvordan kan vi slippe ut av denne drøvtyggingen på tragedievinkelen
og begynne å snakke om den sykdommen det faktisk
er? Folk flest har ikke relevant informasjon, ut over noen
fordomsfulle drypp om kriminalitet, vold og overdoser. Bortsett
fra enkelte hederlige unntak gir mediene ikke folk grunnlag til å
gjøre seg opp en egen mening om saken – og dermed er det
kanskje dødfødt som valgkamptema for politikerne. Her har vel
Birger gjort det han har kunnet for å bryte igjennom den usynlige
muren. Han har til og med politianmeldt seg selv flere ganger, ut
fra tanken at dårlig omtale er bedre enn ingen omtale.
Vanskelig
Bjørn n. understreker at den helsemessige gevinsten for den
enkelte har vært enorm gjennom Hvite seil. Det som ikke fungerer,
er å få virkeliggjort Birger schrolls visjon om at hver gruppe
skal skape en lokal jobbstasjon, der folk kan henvende seg for å
få utført småjobber: maling, hagearbeid etc. Bjørn n. forteller at
han føler seg utelukket fra arbeidsmarkedet, at han og gruppa har
prøvd alt, men alltid møtt veggen.
– Det har henvist oss til ensomhet – vi har jo ingen venner i
rusmiljøet mer, og får heller ikke nye venner i de streite miljøene.
Vi blir sett ned på, fordi vi henter medisin i utlandet. Vi får ingen
172

Bjørn N.
ros eller anerkjennelse fordi vi har tatt tak i vår egen situasjon. i
stedet blir vi stigmatisert og slaktet som skurker, lokalavisen har
flere ganger skrevet at vi henter illegal subutex i Danmark, og at
vi benytter et smutthull i schengen-avtalen. Men det vi gjør er fullt
lovlig, og alternativet ville jo være å leve som kriminelle for å få
tak i heroin.
Syklubben fra helvete på tur
Det er sent i september 2007. Fire fra Haugesund-gruppa er i
København for å hente medisin: Bjørn n., «indus», «Cassiopeia»
og den svære bamsen «Hercules». De ankommer utslitte sent
fredag kveld etter å ha kjørt over fjellet fra Haugesund og gjennom
sverige. Ferge til nord-Jylland var et uaktuelt alternativ, det er for
dyrt.
173

Men de har et haleheng. to som er kastet ut fra gruppa gjentatte
ganger på grunn av kontraktbrudd, «Draco» og «Hydra», er på
vei i en bobil.
De to har kjørt i dagevis, har først oppsøkt Birger schroll på
nord-Møre for å få ham til å forbarme seg over dem. Han reagerer
med å kaste dem på dør. Men godmodig som han er, ombestemmer
han seg og beslutter å gi dem enda en sjanse. Det
ligger jo fortsatt resepter i deres navn på apoteket.
nå sender schroll tekstmeldinger til gruppa i København om
at de skal ta seg av de to andre. ellers, truer han, vil han ikke sende
de nødvendige faksene til apoteket som gjør reseptene gyldige.
Disse faksene er fast rutine, for å sikre at det ikke utleveres en
pille uten ordre fra schroll.
Ordren fra schroll er at Draco og Hydra skal skrive under på at
gruppa skal passe på medisinen til de er tilbake i Haugesund. Der
skal den leveres til politiet, siden de to ikke kan betros å passe på
den selv, ikke har ressurspersoner til det og gruppa nekter å gjøre
det.
nok en schroll-provokasjon mot politiet.
Bjørn n. og de andre er fortvilte da jeg møter dem om kvelden
for å høre hvordan det går. Draco og Hydra har stjålet medisin,
solgt medisin, stukket av fra regninger, kommet med falske
anklager mot Hvite seil og Birger schroll til politiet flere ganger.
Og i morgen skal de møte dem og være sosiale.
Venter dårlig stemning
– Vi vil ikke ha noe med dem å gjøre. Dette blir bare bråk og trusler
og dårlig stemning. Politiet vil selvfølgelig ikke oppbevare
medisinen, og hva skal vi gjøre da? Diskusjonen summer rundt
bordet. De tre andre gleder seg over at Hercules er med, så har
de i hvert fall et fysisk overtak.
neste dag går det overraskende rolig for seg. etter noen pip
om at de ikke vil betale for noe de ikke har fått, legger Draco og
Hydra seg helt flate. Hver av dem blar opp 1500 kroner i lege-
174

honorar og 4050 kroner for subutex samt 100 kroner for beroligende
medisin, og mottar kvitteringer for det.
etterpå bestemmer gruppa seg for å trosse schrolls ordre og
legge Dracos og Hydras medisin i en bankboks hjemme i Haugesund,
for å utlevere litt om gangen.
Hauger av pengesedler blir talt igjen og igjen. Det skal hentes
medisin til seks personer som hver får 16 brett med syv stykker
åtte milligrams subutex. Mange ukers amnesti fra heroinen, kaller
Bjørn n. det.
Men noe skjærer seg. Mot alle avtaler oppsøker Draco døgnapoteket
om natta og lykkes i å få utlevert sin egen medisin. Han
kjører av gårde med det samme, sammen med Hydra, uten at
gruppa vet noe om det. som schrolls særlig fortrolige får Bjørn
n. og indus utlevert medisinen til Hydra på apoteket neste dag.
De tror schroll har kommet på bedre tanker og kansellert Dracos
resept, siden det ikke ligger medisin til ham der.
Bløffen
Da de ringer til Draco for å oppfylle schrolls påbud om sosialt
samvær, unnskylder han seg med at han er dårlig. i virkeligheten
er bobilen langt oppe i sverige, noe gruppa finner ut etter hvert.
For gruppa er det et problem å krysse grensen med medisinen
til en person som ikke er med, det er ulovlig. De frykter problemer
på grensen når de rutinemessig kontakter tollvesenet. Overfor
tolleren legger de situasjonen åpent fram og får lov til å kjøre
videre med Hydras medisin, med avtale om å avklare det med
tollvesenet i Haugesund når de kommer hjem.
– tolleren var utrolig grei. Vi så først bobilen på en rasteplass
oppe på fjellet. Der utspilte det seg en forestilling som fortjente
en Oscar. Først hjemme i Haugesund forstod vi at Draco hadde
fått medisinen sin, forteller indus senere.
175

Fikk Subutex etter påbud fra politiet
i Haugesund ringer Draco til politiet – som tydeligvis ikke kan
gjøre annet enn å be gruppa utlevere medisinen til Hydra. alle
papirene stemmer jo. Utleveringen foregår under politiets vitnepåsyn,
for å unngå senere beskyldninger om at noe av medisinen
mangler. ironisk nok fører schrolls stunt med å presse politiet til
å ta ansvar, til det motsatte av ønsket effekt. Kort tid etter er det
subutex å få på gata i Haugesund som et kortvarig blaff, inntil
Dracos og Hydras danmarkstur er finansiert.
176

Del 4
DYP sPlittelse
177

178

20 – Kampen for en brukerforening
Per arvid eikeland og samboeren stina Henriksen kunne ha vært
sentrale figurer i den norske narkotikadebatten – om den hadde
vært preget av mer normale forutsetninger.
De har gått på buprenorfin i en 20-årsperiode, og ført en lang
kamp for å starte en brukerforening, for at de det dreier seg om
– de opiatavhengige – skal bli hørt i debatten.
De første årene fikk de sin medisin hos lokale leger i Vestfold,
men det fikk en brå slutt. siden har det vært mange problemer
rundt medisinene. eikeland, Henriksen og andre medlemmer av
foreningen har hentet medisin i Danmark og andre land, med
hjelp av blant andre Birger schroll og torben lars rosted Christensen.
Den dag i dag må de betale sin egen medisin.
Følger forskningen
Den lokale brukerforeningen i tønsberg inspirerte lidelsesfeller
rundt i landet til å ta lignende initiativer, inntil alt ble kvalt. Jeg har
møtt paret flere ganger i København og fått inntrykk av at de er
oppegående mennesker som følger forskningen og den politiske
situasjonen på rusfeltet via sitt internasjonale kontaktnett. De har
skrevet aviskronikker og holdt mange foredrag for å øke kunnskapen
om opiatavhengighet, etter at de selv slapp ut av heroinfella.
Da jeg møter eikeland hjemme i tønsberg vinteren 2007, er
han syk og nedbrutt av motgang. 16 ukers sykehusopphold de
siste to årene på grunn av muggsopp i leiligheten har ikke gjort
det bedre. en gammel hepatitt C-smitte fra sprøytebruk har ødelagt
immunforsvaret.
179

– Jeg er utslitt, utbrent, demotivert, boikottet, baksnakket, tråkket
på. i årevis har jeg slitt opptil 14 timer om dagen for at vi skal
bli hørt. Men jeg drømmer fortsatt om at det kan skapes uavhengige
team av leger og sosialfaglige medarbeidere for stoffbrukere.
Om vi fikk lov til å utvikle de menneskelige egenskapene vi har, i
stedet for å bli skjøvet til side, kunne vi blitt en kjemperessurs på
hele det sosiale området, sier eikeland.
Visjon
På et seminar arrangert av Fagrådet for rusfeltet i 2001, fikk han
mulighet til å legge fram en samlet visjon for hvordan rusavhengige
selv kan bli en viktig faktor i planleggingen av hvordan behandlingen
av dem skal legges opp. Pasienter som har tillit til helsevesenet,
blir raskere friske, slo han blant annet fast.
Den gang var Brukerforeningen i tønsberg inne i varmen –
underveis hadde de lyktes i både å få økonomisk støtte og bli hørt.
Følgende kunne man for eksempel lese i det seriøse tidsskriftet
rus & avhengighet (nå rus & samfunn) i 2001:
180
Per Arvid Eikeland

” Brukerforeningen
i Tønsberg
Brukerforeningen i Tønsberg (BFiT) ble stiftet i 1999 for å styrke rusavhengiges
sosiale og samfunnsmessige interesser, motvirke diskriminering
og avhjelpe maktesløshet, men også gi støtte og rådgivning til enkeltmedlemmene.
Den skal «synliggjøre de forhold som preger narkoområdets
sosiale, politiske og økonomiske forhold, og de konsekvenser det får
for det enkelte menneske. Foreningen ønsker å være brukernes talerør og
arbeide for troverdighet i forhold til myndigheter, politikere, institusjoner,
fagfolk, medier, stoff- og medisinbrukere» (fra formålsparagrafen).
Foreningen er inspirert av Brugerforeningen i Danmark. Den norske
foreningen har i dag rundt 400 medlemmer. Foruten i Tønsberg er det
nylig stiftet lokalforeninger i Haugesund og på Karmøy.
– Brukernes kompetanse må bli hørt og brukt til å hjelpe andre, sier
lederen, Per Arvid Eikeland. Foreningen har ofte deltatt i debatter om
behandling, der den hevder at økt livskvalitet bør være et mer sentralt
mål enn i dag, og at rusmiddelmisbrukere må ha samme rett til behandling
som andre pasientgrupper. Foreningen ønsker å utvide behandlingsplasser
både med og uten medikamentstøtte.
BFiT er tildelt 500 000 kroner over statsbudsjettet og har fått noe støtte
fra fylkeskommunen. Ellers får den støtte fra næringsdrivende og støttemedlemmer.
Foreningen er medlem av Fagrådet innen rusfeltet,
tilknyttet NAMA (National Alliance of Methadone Advocates), en
internasjonal interesseorganisasjon for metadonbrukere og ENCOD
(European NGO Council On Drugs & Development), og er høringsinstans
på flere administrative nivåer.
Det siste året har Brukerforeningen vært med i forberedelsene av
Rusplan for Vestfold fylkeskommune 2001–2006. Foreningen godkjent
som oppdragsgiver for avtjening av samfunnstjenestedom og samarbeider
med Kriminalomsorg i frihet (KIF)om dette. Foreningen deltar
i forebyggende arbeid på barne- og ungdomsskoler og gir undervisning
ved sosialhøgskoler og i helsefaglige utdanninger. I øyeblikket samarbeider
BF med Sosial- og helsedepartementet og et kommunikasjonsbyrå
om et prosjekt som skal kartlegge rusavhengiges informasjonsbehov.
På planen er å sette i gang et brukerstyrt ettervern. Foreningen
formidler kontakt mellom medlemmer og to danske leger som til
sammen behandler 50 av medlemmene med Subutex. Schengenavtalen
gjør det mulig å ha med seg medikamenter fra ett EØS-land til et
annet for inntil fem ukers forbruk. Det norske helsetilsynet har bedt
danske helsemyndigheter finne fram til disse legene, men det har ikke
vært mulig. De ønsker ikke å stå fram med navn.
– Brukerforeningen får daglig henvendelser fra mennesker som ønsker
kontakt med utenlandske leger, den siste tiden også fra norske leger
som ønsker å behandle pasienter med utenlandsk Subutex og som etter
de norske retningslinjene hindres i å forskrive medisinen selv, sier Per
Arvid Eikeland.
181

slik var det altså da tingene så lyse ut. eikeland forteller at det
siden har gått nedoverbakke med foreningen.
– Da de lokale legene her i Vestfold ble stoppet, kom det i gang
gode opplegg med subutex-behandling i Danmark for en rekke
pasienter. lar har fått alt til å gå i vranglås. Mange av mine gamle
venner som er havnet i lar, går i dag rundt som metadon-zombier,
etter at lokale leger gjennom årelang jobbing hadde fått stablet
dem på beina. en etter en har de fått slått beina vekk under
seg. lar-pasientene sitter skrudd og sveisa fast i kjemisk lobotomi.
Jo større kapasitet lar får, desto flere ødelegger de livet til.
Verken jeg eller stina vil noensinne inn i lar, sier eikeland, som
ikke kan skjule bitterheten han føler over all motstanden han har
møtt og over de mange vennene som sitter fast i lar, om de ikke
er døde underveis.
Små grep
– Det er så mange små grep som kunne vært gjort, for å få folk
til å sprette ut av metadongulaget og inn i normale liv. Pengene
som bevilges til rusomsorg kunne vært brukt så mye bedre, om
man hadde vist oss litt tillit. Her i tønsberg er kommunen i ferd
med å stenge Bymisjonen og andre tiltak for de rusavhengige,
samtidig med at heroinen er begynt å strømme inn til byen igjen.
ansatte i helsevesenet rister på hodet over utviklingen.
selve ordet rusmisbruker er ifølge eikeland typisk for den norske
tankegangen om rusproblemer, og i seg selv en misforståelse.
Det er en håpløs diagnose for en sammensatt gruppe, der det
eneste fellestrekket er at man bruker rusmidler, og der behovene
er vidt forskjellige. Han liker heller ikke ordet narkoman, som han
finner stigmatiserende. i stedet bør man bruke ord som stoffbruker
eller stoffavhengig.
182

Aktive stoffbrukere
Det samme mener Jørgen Kjær, leder i den danske Brugerforeningen
for aktive stofbrugere (BF).
– stoffbrukere er et mye mer dekkende uttrykk. navnet på vår
forening signaliserer at vi driver med aktiviteter i tillegg til å være
opiatavhengige. Vi er medisinert, enkelte av oss har et behersket
stoffbruk ved siden av. Men vi betaler husleia og er ikke misbrukere
lenger. selv om heroin er illegalt, er det ikke misbruk å ta det av
og til. Man blir jo heller ikke alkoholiker av å drikke litt i helgene.
Man kan også ta heroin rekreativt, sier Kjær.
BF får årlig støtte på i alt rundt to millioner kroner fra stat og
kommune, og disponerer 650 kvadratmeter lokaler.
BFs lokaler rommer blant annet en stor stue med gode møbler,
moderne kjøkken der det daglig lages middag til et skiftende antall
medlemmer, musikkrom og lokale til redigering av lyd og
video, begge med tipp-topp utstyr, sykkelverksted, treningslokale,
pool-rom, meditasjonsrom, kontorer, undervisningslokale og helserom
der sykepleiere kommer på besøk etter behov.
en egen avdeling rommer internasjonale tidsskrifter om rus,
og et imponerende antall permer med danske og utenlandske
avisutklipp om narkotikapolitikk fra det siste tiåret. en pårørendeforening
som utgir sitt eget tidsskrift, har også kontor her.
Tenner hjernen
BF har 650 medlemmer, 200–300 av dem kommer innom fast. en
av BFs aktiviteter er den såkalte sprøytepatruljen, som de siste ni
årene har samlet opp brukte kanyler fra gater, torg, oppganger og
lekeplasser i Københavns mest belastede bydel, Vesterbro. i 2006
ble det inngått en kontrakt med kommunen som i 2007 utløste
400 000 kroner for jobben.
– BF har også en viktig sosial betydning for medlemmene. Folk
som kommer hit tidlig i behandlingsfasen, er ofte kaotiske. etter
hvert lærer de seg å omgås andre på respektfullt vis, og finner sin
nisje innenfor de aktivitetene vi kan tilby. Folk reiser seg fra sitt
183

tidligere kaos, tenner hjernen og blir normale, forteller Jørgen
Kjær.
Høringsberettiget
Foreningen har vært selvstyrt siden 1996 og fått voksende innflytelse.
BF er høringsberettiget i lovgivningsprosessen rundt
sosial- og behandlingstiltak for narkomane.
inntil regjeringsskiftet i 2001 var BF fast medlem i seks arbeidsgrupper
under det regjeringsnedsatte narkotikarådet. Det var
ifølge Jørgen Kjær en nyttig instans. Det ble erstattet av rådet for
socialt udsatte, til stor skade for de narkomane.
– nærmest over natta forsvant overblikket og statistikken. en
systematisk finger på pulsen var vekk. Det ble vanskelig å finne
ut hva som skjedde på den andre siden av kommunegrensen, og
enda verre ble det da kommunereformen 1.1.2007 kastet rundt
på hele området og overførte behandlingstiltakene fra de tidligere
fylkene til kommunene.
så selv om narkomane har behandlingsgaranti i Danmark, er
situasjonen langt fra rosenrød. i 2006 fikk 41 prosent ifølge Jørgen
Kjær ikke det lovbefalte behandlingstilbudet innenfor tidsfristen
på 14 dager. Han understreker at det også i Danmark er mange i
behandlingstiltakene som viser en nedlatende holdning til pasientene,
men i mindre grad enn før.
184
Når Jørgen Kjær er rundt og holde foredrag på skoler
og institusjoner, har han alltid med seg denne talerstolen
med noen av de mange hundre tusen sprøytene
som sprøytepatruljen har samlet opp i årenes løp.

På tynn is
– Brugerforeningen er ikke er en kamporganisasjon, men snarere
en preventiv og rådgivende interesseorganisasjon. Vi samarbeider
med behandlingssystemet, som på flere måter er bra, men som
også kan bli bedre. Vi er for sårbare og svake til å bryte håndbak
med myndighetene, men vi ønsker å bidra til å utvikle potensialet
i behandlingstiltakene. Vi går på tynn is og er bevisste på ikke å
trampe for hardt, vi er jo også avhengige av politisk goodwill. Vi
har faste undervisningsopplegg for relevante utdanninger, fra
politiskole til sosionom-, sykepleier- og legestudiet, der elevene
gjennom oss får viktige kunnskaper om hva det handler om å
være stoffavhengig.
ifølge Jørgen Kjær kan ikke samfunnet ansette seg ut av narkotikaproblemet.
Poenget er ikke å ha masse mennesker til å oppfinne
livet for narkomane – det kan de selv, om behandlingstiltakene
utviser smidighet og kreativitet.
– noen kan ha bruk for psykososial oppfølging i startfasen, en
form for fødselshjelpere. Men de fleste er bedre hjulpet gjennom
å få fred og ro til å bygge opp seg selv og definere hvilke tiltak de
trenger.
Pinlige nordmenn
Kjær opplever den manglende norske og svenske lydhørheten
overfor stoffbrukere som «det rene helvete» i forhold til Danmark.
Han forteller at BF har hatt en masse nordmenn på besøk siden
starten.
– Det blir litt pinlig når vi har besøk av profesjonelle behandlere
fra norge som utbryter «Herregud, så rent dere har det». Fordommene
om at en forening som vår nødvendigvis lever bak nedtrukne
persienner, med fulle askebegre, brennemerker på møblene og
sovende narkomane i sofaene er fortsatt sterke.
lar har aldri kontaktet BF, opplyser Kjær, og viser til at det er
ført loggbok over begivenhetene i huset hver eneste dag i alle år
foreningen har eksistert. Han husker en ekkel opplevelse fra 1990-
185

årene: et av de tidlige norske metadonprosjektene omfattet 35
hiv-smittede narkomane. De ville gjerne besøke BF. Men den
daværende forgjengeren til lar sa blankt nei – det var ikke råd til
det. De tilbød å betale turen selv, men da lød meldingen at om
de reiste, ville de ikke få metadon med på turen.
– De kontaktet oss og spurte om vi kunne skaffe metadon til
de få dagene det dreide seg om, forteller Kjær: – Det kunne vi
muligens via noen vennlige leger – men så kom kontraordren:
Om de reiste til oss, ville de bli utskrevet fra behandlingen. De
ble nektet sine innlysende demokratiske rettigheter til å lære om
brukerorganisering.
Alt skar seg
Underveis ble Jørgen Kjær kjent med Per arvid eikeland, og har
ifølge sistnevnte vært en solid støtte for å bygge opp en norsk
brukerforening, så lenge det varte.
Hva var det som skar seg så grusomt for BF i tønsberg, når
foreningen var så godt i gang med å få innflytelse?
Per arvid eikeland forteller at BF fikk den årlige støtten på en
halv million kroner bare to ganger før vinden snudde. Deretter
sørget ledende helsebyråkrater for å få avbrutt samarbeidet som
var etablert mellom BF og Helsetilsynet i Vestfold.
– alt dette kan dokumenteres, og jeg håper det blir gjenstand
for en granskning. For det som skjedde var egentlig en begivenhet,
der norsk rusomsorg stikk i strid med stortingets ønske ble sendt
på en årelang ørkenvanding bort fra pasientenes behov, hevder
eikeland.
Han forteller at han og stina Henriksen personlig fikk ansvaret
for alle utestående regninger for BF, da den økonomiske støtten
forsvant. De er slått personlig konkurs for flere år siden og lever
av knapper og glansbilder, mens de stadig mottar en strøm av
inkassokrav i postkassen. Den psykiske knekken har vært stor.
186

Gir seg ikke
– Jeg vet at det er byråkrater i Vestfold gråter over at de ikke har
fått oss overende. Men jeg gir meg ikke før jeg ligger i graven.
eikeland trekker fram riO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon,
som en av de største hindringene for en god debatt om
stoffbrukernes situasjon og behov.
– Da støtten til oss ble stoppet, sørget man samtidig for en
strøm av penger til riO. På det tidspunktet var riO noen guttunger
helt uten kompetanse på rusfeltet, som gjerne ville tjene
penger på å behandle narkomane. Underveis har de begynt å skyve
noen stoffavhengige foran seg, med noen helt misforståtte utspill
som ikke tjener til annet enn å forsterke mytene om narkomane.
De har bedrevet massiv feilinformasjon og har tilrøvet seg våre
konsepter, men med motsatt budskap. De er imot alt som kan
hjelpe, og evaluerte sprøyterommet i Oslo som en fadese allerede
dagen etter at det åpnet. De har satt noen navn på tingene som
er fjernt fra virkeligheten, sier han, og nevner også landsforeningen
mot stoffmisbruk og Forbundet mot rusgift som eksempler
på foreninger som har gjort livet surt for norske stoffbrukere.
Å lukte blomster
– De er så ute av perspektiv, så fjernt fra virkeligheten, så langt
fra et objektivt grunnlag, at det blir håpløst å få en vettug ordveksling
om hva som kan hjelpe folk som oss. Det viktigste er ikke
alltid mer terapi, flere samtaler, men å få være litt i fred, å få
medisin man kan ha i lomma uten fare for å bli arrestert, å få
muligheten til å kjenne på egne følelser og få tilbake sexlysten, å
kjenne lukten av blomster. Med det som utgangspunkt går det
ikke lang tid før man selv ønsker å gå inn i et konstruktivt opplegg
for rehabilitering.
eikeland mener riOs navn er en selvmotsigelse: som misbruker
er man ikke i stand til å ivareta andres interesser enn sine
egne.
– Men vi lar oss lure, vi er våre egne verste fiender og godtar
187

dessverre bildet av oss selv som narkomane drittsekker når samfunnet
trenger syndebukker. De som gjør noe for oss, for eksempel
religiøse foreninger, gjør det i form av almisser, mens de selv
slår mynt på hvor gode de er. Vi skal stå med lua i handa og være
takknemlige for en liten kurv på lille julaften.
eikeland har heller ikke mye godt å si om brukerforeningene
for lar-pasienter.
– De er ikke populære blant brukerne, og må i motsetning til
oss fiske etter medlemmer. Vi har som uavhengig forening mandat
fra både stortinget og brukerne, et mandat vi blir forhindret i
å bruke.
188

21 – Medisin som dop – dop som medisin
De fleste narkomane har årelange erfaringer fra et besynderlig
univers av legale og illegale stoffer. Det handler om å eksperimentere
seg fram til stoffer som passer ens personlige behov for selvmedisinering,
virkelighetsflukt og rus.
Jørgen Kjær i den danske Brugerforeningen bruker begrepet
polystoffbrukere om folk som liker å mikse en cocktail av for
eksempel heroin, kokain, metadon, sovepiller og alkohol i blandingsforhold
som gir den ønskede effekten. Speedball er en velkjent
miks av heroin og kokain.
Cassiopeia, en av mine kilder i Haugesund, forteller om det
rene stoffuniversitetet, når hun testet ut stadig nye stoffer sammen
med vennene i tenårene i Vestfold. alt skulle prøves, i alle tenkelige
kombinasjoner.
– Hovedregelen var: aldri å være alene når vi testet et fremmed
stoff eller en kombinasjon vi var usikre på. Kunnskapsnivået ble
etter hvert høyt, forteller Cassiopeia.
Den største gleden for henne var å ha heroin nok til å svømme
fullstendig vekk og sovne med hodet på eller under bordet. Hun
brukte GHB på samme måte, der grensen mellom rus og død er
hårfin; Cassiopeia elsket å havne i en komalignende tilstand. Da
forsvant all smerten over et liv som syntes håpløst.
Det kan være et sjokk å komme fra en verden der alt er tillatt,
til et behandlingsunivers med skarpe, firkantede rammer.
Livet uten rus kan oppleves overveldende eller kaotisk etter oppstart
med metadon. Brukeren er i ferd med å samle sammen rester fra et
skadeskutt liv og skape en sammenhengende og meningsfull historie
189

om seg selv. De sørger over tap av venner, helse, drømmer og at livet
ble som det ble. De kjenner lettelse og takknemlighet over muligheten
til å forlate livet som rusmisbruker. Brukerne beskrev dette som «å
komme til et nytt land» og «å våkne opp til det virkelige livet». Det
synes nødvendig at denne perioden ikke hoppes over på grunn av eget
eller andres ønske om rask «normalisering». Behandlingen bør være
fleksibel nok til å gi den enkelte tid og rom til å være i opplevelsen av
å ha overlevd rusmisbruket og mulighet til å reorientere seg i livet.
Siden brukere er ulike i hvor lang tid det tar å forsone seg med overgangen
fra ruslivet til et nyktert liv, må det gjøres en vurdering av hvor
lang tid den enkelte trenger for å kunne «lande». (24)
Uforutsigbart
46-årige Orion, som vi møtte i kapittelet om lar i Bodø, er under
opptrapping på metadon da jeg møter ham i juni 2007.
– Jeg har vel prøvd det meste som finnes av stoffer. Men ingenting
har vært så uforutsigbart som metadon, sier 46-åringen etter
tre måneders metadonbehandling.
som fersk lar-pasient håper han å få seg et slags liv og flytte
tilbake til hjembygda fra sitt nåværende midlertidige bosted i
Bodø.
Ti reaksjoner
– spør ti stykker, og du vil få ti forskjellige svar på hvordan metadon
virker. reaksjonene er ekstremt forskjellige, både fysisk og
psykisk. noen har positiv effekt, andre får det bare dårlig, og det
finnes alle mulige mellomreaksjoner som på ulike vis disponerer
folk for sidemisbruk, hevder han:
– noen får 70 mg og føler seg friske hele dagen. noen må ha
290 mg. selv er jeg i løpet av tre måneder trappet opp til 140 mg,
men skal trappes videre opp. Jeg sliter voldsomt med søvnen og
er så glemsk at det er nifst. i natt har jeg heldigvis sovet litt, ellers
ville jeg ikke ha orket å stille opp til intervju og risikere ikke å huske
190

halvparten av hva jeg selv sier. Jeg har begynt å trene og holde
meg i aktivitet, men det har bare gjort meg enda mer oppgira,
selv om fastlegen påstod at det motsatte skulle skje. Jeg er deprimert
det meste av tida, men har ikke tort å fortelle lar hvordan
jeg har det.
– Jeg er ikke interessert i at metadonet skal styre livet mitt, slik
det gjør nå, men at det skal holde meg frisk. Jeg har prøvd subutex,
men fikk masse nerver av det, så jeg valgte metadon. Men
jeg visste ikke hva jeg gikk inn på, sier Orion.
en rekke av de rusavhengige som er intervjuet til denne boka,
har tilsvarende historier å fortelle. noen får det bra med en gang
på metadon, blir våkne og i stand til å styre sine egne liv. andre
blir sløve, overvektige, søvnløse, mister sexlysten og har vanskelig
for å komme videre med livet på grunn av de mange bivirkningene.
Buprenorfin
alle legene som er intervjuet til denne boka, er enige om at subutex
og temgesic, med det felles virkestoffet buprenorfin, langt er å
foretrekke. i motsetning til subutex, er det lovlig for fastleger å
utlevere temgesic til heroinavhengige, men bare i en tre-måneders
periode mens de venter på lar-behandling.
Buprenorfin, forkortet BPn, er et lettere stoff som er enklere å
trappe ned til små doser enn metadon, det har færre bivirkninger
og er i motsetning til metadon sjelden livsfarlig å ta sammen med
andre stoffer eller alkohol.
BPn opphever virkningen av heroin – tar man heroin innenfor
ett til to døgn etter at man har tatt subutex eller temgesic, får det
ingen eller liten effekt.
Individuelt
Men i likhet med metadon er virkningen individuell – noen synes
ikke det har den ønskede effekt, og foretrekker metadon. Det er
191

med andre ord et komplisert felt å bevege seg inn på. av samme
grunn får lar-pasienter velge om de ønsker metadon eller subutex,
noen steder etter en tvungen prøveperiode på subutex.
Pegasus, som vi møtte i kapittel 12, forteller at han i sin tid var
i tvungen subutex-behandling i tre måneder, før han kunne velge.
Og valget var lett: subutex virker ikke på ham – han føler seg like
syk.
– Metadonen gjør meg frisk. Den verste bivirkningen er at den
tar sexlysten totalt, det er som å slå på en bryter, sier han, mens
kona Carina nikker samtykkende.
Piller eller saft
subutex utleveres i pilleform. De skal smelte under tunga, svelger
man dem, har de ingen effekt. lar-pasienter i tidlig stadium må
smelte pillene under påsyn av personale, for å hindre at de selger
pillene – eller tar dem med hjem for å knuse dem og sprøyte dem
i armen.
Metadon utleveres bare i flytende form i norge, i flasker med
en halv- eller heldagsdose, blandet ut i saft. i likhet med subutex
inntas det under overvåkning, inntil pasienten anses for tilstrekkelig
stabilisert til at fastlegen kan utskrive det for en uke eller
mer om gangen.
– Jeg ville mye heller hatt metadon som tabletter, slik det er
vanlig i andre land, sier Pegasus, som kaller den norske praksisen
barnehagementalitet.
– Carina og jeg er på høye doser og skal ha to flasker hver om
dagen. Da vi for et par somre siden skulle ha en av våre sjeldne
ferier – 12 dagers bilferie på Vestlandet – måtte vi ha med oss en
svær pose med 48 flasker. Den måtte vi slepe med oss hver gang
vi forlot bilen, det største skrekkscenarioet var at alle flaskene
skulle bli stjålet ved et innbrudd i bilen, forteller Pegasus.
192

Bare barnemat
Carina husker tilbake til den første tida på metadon, da de måtte
avlegge hyppige blodprøver på et sykehus i Oslo. stadig opplevde
de at blodprøvene ble rotet vekk eller ikke sendt til det rette stedet.
Konsekvensen var at de gjentatte ganger ble nektet medisin fordi
det ikke forelå blodprøver.
– andre mennesker hadde ikke orket et slikt sirkus. i dag ville
jeg tatt livet av meg om jeg plutselig stod uten medisin, jeg hadde
ikke klart et slikt helvete en gang til. at de kan gjøre slikt mot folk
… Det er mange som begår selvmord når metadonen blir tatt fra
dem, sier hun.
– abstinensene du får uten heroin er bare barnemat mot metadon-abstinensen,
supplerer Pegasus: – ingen kan forstå det
uten å ha prøvd det selv, det er et smertehelvete i hver eneste
muskel, nerve, sene, man kan bli sinnssyk av mindre. Jeg vil aldri
i livet oppleve metadonabstinenser igjen. av samme grunn var
jeg veldig i tvil i sin tid om jeg skulle våge å starte på metadon.
For jeg innså at jeg må ta det resten av livet.
ifølge Jørgen Kjær får rundt 100 danske pasienter metadon i
injiserbar form. sprøytebruk er en så integrert del av sykdomsbildet
deres, at det anses for håpløst å kurere. Han opplyser at et
nytt sirkulære anbefaler legene å ordinere injiserbar metadon om
pasientene fortsetter med intravenøst inntak, enten de gjør det
med saftblanding eller metadon i pilleform som knuses. Bare i
København ventes antallet som får det i injiserbar form å øke med
50 i løpet av kort tid. Han synes det er rart at norge og sverige
nekter å anerkjenne dette symptomet, når selv land som iran,
nepal og indonesia utleverer injiserbar metadon.
Store doser
subutex utleveres i gjennomsnittsdoser på 18 mg hos lar, mens
den gjennomsnittlige metadondosen er på 112 mg. Mens prisforskjellen
er moderat mellom metadon og subutex, er prisen for
den overvåkede utleveringen langt dyrere for subutex enn for
193

metadon. Årsaken er at en dose metadon drikkes på sekunder,
mens det tar 5–10 minutter å oppløse subutex-dosen under tunga.
Flere mener derfor at prisen er årsaken til at lar i så høy grad har
satset på metadon.
Psykologen reidar Hole påpekte dette under et møte i sosial- og
helsedirektoratets referansegruppe for de nye lar-retningslinjene:
– Preparatvalg har også en kostnadsside. så lenge medikamentkostnader
ligger i driftsbudsjettene, er det et press i retning av
det billigste medikamentet. Medikamentkostnadene må ut av
driftsbudsjettene.(25)
Kontroll
ifølge Martin Haraldsen er det sløsing med ressursene og direkte
kunnskapsløst i norsk rusomsorg, når lar kontrollerer subutex
like strengt som metadon ved medisininntak. Kontrollene må
først og fremst hindre farlig spredning og overdosedød. subutex
og temgesic på avveier synes å fortrenge de sterkere stoffene som
metadon og heroin. De stabiliserer pasienten på en annen måte,
også den slitne narkomane som måtte kjøpe stoffet på gata.
– lar overser det helt vesentlige, at metadon er dødelig ved
feil bruk, langt farligere enn subutex, sier Haraldsen.
Høy gatepris på både subutex og metadon gjør at pasienten ønsker
høyere dose for å kunne selge noe. en maksdose hos lar på 32 mg
subutex, fire tabletter, kan ha en gateverdi på opp til 1600 kr.
siden stadig flere er kommet på metadon de siste årene, har
det skjedd en brå stigning i antall dødsfall der metadon er involvert.
i en fjerdedel av 223 norske OD-dødsfall i 2004 ble metadon
påvist som mulig dødsårsak. 45 av 55 dødsfall der metadon var
involvert i 2005 gjaldt folk som ikke var i lar, ifølge Martin
Haraldsen:
– selv når det brukes riktig, kan det ta liv. Metadon redder nok
mange liv i lar, men det tar også mange liv utenfor. en stor dose
på 250 mg kan ta livet av fem ikke-avhengige, sier Martin Haraldsen.
194

«Tucana» viser fram en flaske metadon fra LAR som hun har kjøpt på gata i
Haugesund. Hun er avvist av LAR i flere omganger.
– Dessuten er det krevende å skifte fra metadon til subutex,
men ikke omvendt. Det er viktig å ta riktige valg, når denne
behandlingen oftest synes å være livslang, sier han.
Nyttig i kort tid
når det gjelder BPn, kan det ifølge Haraldsen være nyttig for den
enkelte å bli overvåket i starten, for å hjelpe pasienten å overvinne
fristelsen til å knuse pillen og sette den intravenøst. Urinprøver
avviser han som nytteløse i de fleste tilfeller.
– Det kan være en hjelp på veien mot mindre sidemisbruk, samt
ved attføring og overfor barnevernet. Men som systematisk brukt
verktøy kan det virke mot sin hensikt. Mange finner all kontrollen
nedverdigende, samtidig som det hemmer rehabiliteringen, når
du skal bruke tid på å avgi urinprøver i stedet for mer nyttige
aktiviteter. Det blir for mange møter med andre rusavhengige når
195

du skal til kontroll. Hovedsaken er jo at du selv vet hva du har
tatt, sier Martin Haraldsen.
Han påpeker at kontrollen av BPn-inntak fører til at noen
pasienter beholder pillen under tunga til de er kommet ut fra
medisinutdelingen, og deretter selger den. Dermed innebærer
kontrollen en smittefare – dette er jo pasienter som lider av alle
mulige andre sykdommer.
i Bergen hører jeg om en lar-pasient som har lært seg å bytte
ut subutex-pillen med en isoporbit som ligner til forveksling, uten
å bli oppdaget. På gata selger han halve pillen.
Dødsdom
ifølge Birger schroll anbefaler farmakologien en nedtrappingsperiode
på 9–15 måneder for metadonpasienter.
– lar trapper ned i løpet av tre uker, når folk blir kastet ut av
behandlingen. Det er ofte ensbetydende med en dødsdom, hevder
schroll.
– Metadon er det absolutt tyngste opiat som finnes. Filosofien
i lar synes å være at man vil dope pasientene så grundig ned at
man slipper å høre klager fra dem, sier schroll, som bare i unntakstilfeller
gir pasienter metadon.
Tvilsom metadon
schroll mener at om metadon først skal benyttes, bør det være i
den rene form, metadonklorid. Men i norge har man flere steder
valgt en annen, billigere form, såkalt rasemisk metadon. Den innviklede,
kjemiske forklaringen er i kortversjon at medikamentet
består av 50 prosent metadon og 50 prosent speilvendt metadon.
– Det er allment kjent at rasemisk metadon har mindre medisinsk
effekt. til gjengjeld er bivirkningene så sterke, mange og
entydige, at det er ufattelig at medikamentet er tillatt. i alle andre
tilfeller ville man si: Forurenset medisin bruker vi ikke, pasienten
skal ha det beste, det er farlig å bruke noe man ikke vet hvordan
196

virker. Jeg kan ikke forestille meg at det er foretatt noen som helst
klinisk undersøkelse på rasemisk metadon. Hvilke data har man
brukt som påskudd for å benytte medikamentet – er de reelle,
eller er det bare juks og svindel?
schroll tror at man bare har tatt de vitenskapelige resultatene
fra metadonklorid og overført dem til rasemisk metadon.
– Jeg kan ikke få øye på annet motiv til å bruke rasemisk metadon
enn det rent økonomiske, sier schroll, som opplyser at han selv
har gitt metadonklorid til flere pasienter som var kastet ut av lar,
og har iakttatt hvordan bivirkningene gradvis har fortatt seg.
Han er også kritisk til at metadonen fra Den norske eterfabrikk
som benyttes en del steder i norge, inneholder alkohol.
– Dermed kan dosen virke som en morgendram, og vekke lysten
til å drikke mer, sier schroll.
Uten å komme inn på typen og kvaliteten av metadon eller
spørsmålet om alkohol eller ikke, er legemiddelverket kommet
med et innspill i forhold til de nye lar-retningslinjene. Det dreier
seg om industri- kontra apotekframstilt metadon.
En kartlegging av apotek i november 2005 viste at bare 7 % av
apotek som har «metadon-kunder» fortrinnsvis utleverte metadon
med markedsføringstillatelse. Etter den tid har Den norske Eterfabrikk
(DnE) fått større innpass i markedet uten at vi kjenner dagens tall.
Legemiddelverket mener leger fortrinnsvis bør forskrive legemiddel
med markedsføringstillatelse fremfor apotekfremstilt gitt at dette er
tilgjengelig på markedet. Samtidig har leger fri forskrivningsrett og
apoteket skal levere ut legemidler «nøyaktig etter resept». Rekvirerer
legen Metadon DnE som har markedsføringstillatelse, er apoteket
pliktig til å utlevere dette … Vår erfaring er at leger i stor grad …
overlater til apoteket å velge preparat. (26)
Må tåle gatesalg
Martin Haraldsen og Birger schroll medgir at en del av pasientene
deres utvilsomt har solgt BPn videre. De mener at et visst videresalg
kan være nyttig.
197

– Du selger litt til kameraten, han selger beroligende medisiner
til deg. Kanskje har han for lite penger til å innløse resepten og
ber deg om å spleise mot at du får ti temgesic. Dette blir av noen
sett på som triksing og fiksing. Men vi må tåle at en viss prosent
av medisinen flyter rundt i dette miljøet, så lenge behovet er så
stort, sier Haraldsen, og viser til at sosial- og helsedirektoratet
sommeren 2006 snakket om å sette i gang et storstilt lavterskeltilbud,
der folk kunne få subutex utenom lar.
– Men siden har vi ikke hørt mer om det, selv om det er velkjent
at 2/3 av de heroinavhengige befinner seg utenfor lar, og at
mange av dem er motivert for å komme vekk fra heroinen.
Fortrenger heroin
Haraldsen avviser at subutex og temgesic «på gata» bidrar til
nyrekruttering av narkomane. – Min erfaring er at det på sikt er
problemløsende. Det virker psykisk stabiliserende og gir bedre
mulighet til å komme i posisjon til behandling. Man oppsøker
ikke miljøet for å få tak i subutex – det gir ubehagelige bivirkninger
og er ikke attraktivt for andre enn svært heroinavhengige som
ofte foretrekker alternativer til heroin.
en konsekvens av dette er at det blir det mindre etterspørsel
etter heroin på gata, en deprimerende situasjon for pushere. Personer
som er på jakt etter rus må finne noe annet enn heroin om
heroinen er fortrengt. i en slik situasjon ville nok noen få kunne
bli avhengige av BPn uten å ha brukt heroin på forhånd. Men det
gir langt fra slik fare for liv og helse og kriminalitet som ved heroin,
sier Haraldsen.
– Dette er det kanskje vanskelig å forstå, om man ikke ser tingene
i sammenheng. Mange tror at all narko er like ille, enten det
dreier seg om heroin, hasj eller buprenorfin. at under et milligram
temgesic om dagen kan fortrenge heroinbehovet og holde folk i
live, høres for utrolig ut. Vi har jo mye forskning som viser at det
også samfunnsøkonomisk er svært lønnsomt å behandle narkomane
i stedet for å la dem gå for lut og kaldt vann.
198

Et intrikat problem
Jan Geir Hessen, sjef for narkotikaavsnittet ved Haugesund politi,
har et todelt syn på saken. Politiets oppgave er å sørge for at loven
blir fulgt, og loven sier at lovlig utlevert, sterk medisin blir ulovlig
i det øyeblikket den selges videre. Derfor opplevde han det som
et intrikat problem da det begynte å dukke opp subutex på gata
i byen.
– Det skjedde for et par år siden. i starten var gateprisen på
subutex 800 kroner pr. tablett. senere sank den til 200. Det sier
jo noe om markedskreftene, om tilbud og etterspørsel.
Hessen kan imidlertid fortelle at heroin i mellomtida nesten er
borte fra gatebildet, sammen med overdosene. Det er bemerkelsesverdig
i en by der heroinmarkedet nærmest eksploderte tidlig
i 1990-årene, og der antallet narkotikarelaterte dødsfall har variert
mellom 5 og 14 i året i årene 1996–2005, i alt 97 dødsfall. Det er
høye tall i en by med 30 000 innbyggere og 30 000 til i nabobygdene
på Haugalandet.
– De siste årene har det bare vært små drypp av heroin her. til
gjengjeld er det mye amfetamin i byen. Men våre iakttakelser tyder
på at heroinen er på vei tilbake igjen. Om det blir bråstopp på
tilførselen av subutex, kan vi få et kjempeproblem rett i trynet,
sier Hessen.
Suboxone
lar er i ferd med å utfase subutex og i stedet ordinere suboxone
til pasientene i Haugesund og andre steder i landet. Dermed får
lar stoppet en medisinlekkasje.
suboxone er et kombinasjonspreparat av subutex og motgiften
naltrexone, som brukes ved gjenoppliving etter overdoser. suboxone
har den pussige egenskapen at det virker som subutex om
det smeltes under tunga, men er uten virkning om det oppløses
og injiseres. Da opphever naltrexone effekten av subutex. Dermed
er suboxone i mindre grad enn subutex gjenstand for gatesalg.
199

Fra utlandet
i tillegg til lar-pasienter er det narkomane som henter medisin
i utlandet, som forsyner gata med subutex. lokalavisen i Haugesund
har i flere omganger hengt ut Birger schroll som hovedkilden
til dette. Han hevder imidlertid å ha styr på hver eneste pille:
Medisinen lekker utelukkende til folk som ellers ville ha heroin
som eneste alternativ.
– Jeg krever navn, telefonnummer og personnummer på dem mine
pasienter måtte selge til, for å kunne journalføre og dokumentere alt,
og se om jeg kan hjelpe vedkommende opp av søla. Mange er trukket
inn i mine nettverk på denne måten. slik har jeg fått kartlagt
brukermassen og fått en rekke narkomane ut av kriminaliteten.
Vinn-vinn
Han bare fnyser av dem som mener at han har skapt nye narkomane.
– salg til andre enn narkomane og salg med profitt er
strengt forbudt og en politisak. Men salg til narkomane holder
dem jo i live og fortrenger heroinen fra gata, slik det er skjedd i
både Kristiansund og Haugesund. Det er en vinn-vinn-situasjon
både for den enkelte og for samfunnet, slår Birger schroll fast.
en annen kilde til gate-subutexen i Haugesund er bergenseren
Johnny teigland, som har arrangert turer for en mengde narkomane
på Vestlandet til leger i utlandet. Hessen er enda mer skeptisk
til ham enn han er til Birger schroll:
– Det er mange leger inne i bildet for teiglands pasienter.
Behandlingen krever kunnskap om den enkelte pasient. Jeg har
vanskelig for å forestille meg at leger i utlandet som ser pasientene
kanskje en gang hver annen måned, kan gi kvalifisert oppfølging.
Og det er velkjent i miljøet at teigland oppfordrer pasientene sine
til å selge en del av medisinen de får i utlandet, for å finansiere
turene. Det handler vel mye om business og profitt for ham, mener
Jan Geir Hessen. Han er imidlertid klar over at både Johnny teigland
og Birger schroll er på vei ut av bildet, og frykter en ny flom
av heroin i Haugesund.
200

BDZ
et annet omstridt element i norsk rusbehandling er mange
pasienters trang til beroligende medisin, benzodiazepiner (BDZ).
De har kjøpt det på gata i årevis og er eksperter på å bruke det i
kombinasjon med illegale stoffer.
i lar er BDZ mer eller mindre bannlyst, i hvert fall i startfasen
der man skal bevise at man kan holde seg «rusfri» før man kan
få metadon eller subutex mot heroinabstinensene. Deretter er det
mye opp til det lokale regimet – i visse deler av landet er det
nærmest umulig, mens det andre steder er mer opp til lar-pasientens
fastlege å vurdere behovet for BDZ i kombinasjon med
abstinensmedisinen.
Umenneskelig
ifølge lar-pasienten Carl eliassen i Bodø er det riktig å være
restriktiv med hvem som skal få BDZ. Mange ruser seg på det,
og som narkoman blir man gjerne dyktig til å argumentere for
behov som man egentlig ikke har.
– noen av oss trenger det virkelig. Og da bør det ikke være så
vanskelig å få de medisinene som halvparten av norges befolkning
får uten problemer. tilstanden og behovet hos den enkelte
må avgjøre, sier han og viser til at i noen lar-distrikter får 40
prosent av pasientene BDZ legalt, mens bare 5 prosent får det i
andre distrikter – nok et eksempel på forskjellsbehandlingen
innenfor lar.
– Husk at vi er en gruppe som har vært vant til å løse problemene
våre kjemisk i årevis. Da blir det umenneskelig å skulle kutte
ut eller trappe ned medisinen raskt. en sterkt traumatisert kvinne
jeg kjenner som hadde brukt nervemedisin i 25 år, måtte kutte ut
på flekken da hun kom i lar. Hun ble veldig syk og begynte å
kjøpe rohypnol på gata, før hun fikk lovlig medisin. en annen fikk
medisinen hun trengte i tre år, før hun startet en human nedtrapping
over 15 måneder, og klarer seg nå helt uten beroligende
medisin. Det blir mye et spørsmål om fastlegen din er sterk nok
201

til å tørre stå opp imot lar, og hevde ditt behov for medisin mot
angst og psykiske plager, sier eliassen.
Kan være nødvendig
ingen av legene som er intervjuet i denne boka, ser langtidsbehandling
med BDZ som et konstruktivt middel på veien ut av
heroinavhengigheten. til gjengjeld kan en kortere eller lengre
nedtrappingsperiode på BDZ være nødvendig.
Martin Haraldsen viser til at mange lar-pasienter har fått et
alkoholproblem på grunn av manglende BDZ, noe som i seg selv
setter lar-plassen i fare.
arild schillinger påpeker at overopphoping av angst og depresjon
er vanlig blant narkomane.
– Det er mye forskning som viser at kronisk BDZ-avhengighet
ikke gjør situasjonen bedre, men verre for folk med psykiske problemer.
De får det bedre når de blir trappet ned. Det krever spesielt
mye tålmodighet å få opiatavhengige til å forstå dette. Men
før man begynner å trappe dem ned, må man kartlegge avhengighetsbildet.
er man avhengig av BDZ, hjelper ikke metadon og
subutex mot angsten. Det kan ta lang tid å hjelpe pasientene til
å få en egenforståelse for at dette er noe de må ut av. Om man
tar BDZ fra dem, slik lar gjør mange steder, kommer man ingen
vei med dem, mener schillinger.
En kamp
– Det blir en kamp når pasientene ønsker medikamenter som jeg
ikke finner det medisinsk forsvarlig å utskrive. De appellerer, de
forteller historier, de presser. Om du er sliten på slutten av dagen
og gir etter for presset, er du blitt en «snill» lege, og så har du
det gående, sier Åshild Vivelid.
Hun finner det imidlertid for firkantet, når lar er negativ til alt
annet enn metadon og subutex i behandlingen.
– Jeg tenker at vi må gå så langt som mulig i å behandle folk
202

med medikamenter som vi vet virker i øyeblikket. BDZ kan være
bra for kortvarig behandling, det tar de viktigste problemene, men
på lang sikt skaper det bare mer angst. Jeg har pasienter som har
klart å komme seg ut av gigantisk, langvarig BDZ-bruk. Men de
trenger en overgang, en tid til å komme i posisjon og få overblikk
over situasjonen. Om jeg er i ferd med å miste en pasient fordi
jeg sier nei til alt, tør jeg ikke ta den risken. Da må jeg ta noen
grep som får vedkommende til å stole på meg, sier hun.
Designerdop
Birger schroll deler skepsisen mot BDZ, men bruker det likevel
som en integrert del av behandlingen til dem som har behov. Han
utskriver to slags BDZ til sine pasienter, nitrazepam og Diazepam,
den første mot uro og søvnløshet, den andre mot panikkangst.
Begge typer skal i likhet med subutex trappes ned. Han ramser
opp en rekke kjente beroligende medisiner som flyter på gata i
norge – designerdop – som fører til store karakteravvik og psykotiske
reaksjoner.
– Det er ufattelig at legene skriver ut slik medisin og setter folk
til å ta dem i faste doser. Dette er medisin som er skapt til å virke
angstdempende når du faktisk har angst, men som bare fører til
tilvenning og avhengighet om du tar det jevnlig.
Den beste pillen
schroll forklarer at hans forskrivning av BDZ innebærer at ruspasientene
skal dokumentere og begrunne hver eneste pille de
tar, i form av en tekstmelding.
– Den beste pillen du har, er alltid den du har i lomma. i stedet
for å flykte eller pakke i deg alt mulig for å dempe panikken, tar
du et skritt tilbake og prøver å overskue situasjonen. Du tar fram
mobilen og skriver en tekstmelding, der det for eksempel står at
sist du var i denne situasjonen, da du skulle inn i toget sammen
med 30 andre, holdt du på å flykte. Men du tok en pille, den virket,
203

og du turde å gå inn i toget. Den mestringen gjorde at du nå
kanskje tør gjennomleve situasjonen uten å ta en pille. slik får jeg
angstepisoder og mestringen av dem dokumentert i journalen til
den enkelte.
– når medisinregnskapet viser at en pasient har tatt 52 Diazepamer
på en måned, skriver jeg og spør: Har du hatt angst 52
ganger? Om svaret da er: nei, den og den tok jeg for å slappe litt
av, så er det ok! Hovedsaken er bevisstgjøringen av en tilstand
der pasienten ubevisst tenker: nå har jeg det dårlig, nå må jeg ta
noe. Den vesentligste smerten er angsten for smerte. Den er mye
verre enn selve smerten, slår han fast.
Heroin som medisin
Det er utbredt kjennskap blant stoffbrukere til at om man får
heroin i faste doser, faller behovet for BDZ, i motsetning til når
man bruker metadon eller subutex. Bjørn Ursfjord har stor interesse
for forsøkene i blant annet sveits, nederland, tyskland og
storbritannia med å dele ut heroin til narkomane.
– Heroin er blitt demonisert de siste 50 åra. Men det er den
beste medisinen mot heroinabstinenser, langt bedre enn kunstige
produkter med alle sine bivirkninger. Heroinbrukeren yter sitt
optimale når han er på heroin i korrekt dosering, og det er i tillegg
et stoff som ikke skader kroppen. leger kan fortelle at når de
obduserer en heroinist, er alle indre organer normale, mens de
er ødelagt hos en alkoholiker. Og narkomane skader ikke samfunnet
på noen måte, før de blir nødt til å begå kriminalitet for å skaffe
stoff, og dermed skaper ofre, sier Ursfjord.
Heroinutdeling på vei
i Danmark har det vært politisk flertall siden våren 2007 for legeordinert
heroin til tungt belastede, såkalt behandlingsresistente
narkomane, slik det foregår i flere europeiske land. et heroinforsøk
har lenge vært på dagsordenen, og vant avgjørende tilslutning
204

” Rekordhøst
tasmania. Over 90 prosent av den illegale morfinen kommer for
tiden fra afghanistan – mot 50 prosent for 10 år siden. sommeren
2007 kunne media melde om rekordhøst i landet. et
tankekors når man tar i betraktning at først Usa, senere natOs
isaF-styrker har stått massivt i landet siden 2001.
– Den afghanske regjeringshæren og isaF-styrkene vil ikke
ødelegge opiumsavlingene deres, for vi vet at dere ikke har andre
former for inntekt. Vi ønsker ikke å ta levebrødet fra dere, lød et
løfte til sør-afghanske bønder som ble spredd via flere radiostasjoner
vinteren 2007. etter kritikk ble «reklameinnslaget» tatt
av lufta i løpet av kort tid. Utspillet var et forsøk på å vinne støtte
og tillit i sivilbefolkningen, for å undergrave oppslutningen om
taliban, heter det i et ntB-telegram fra 19. mars 2007. en rapport
fra the senlis Council, en tenketank med ekspertise i narkotikabekjempelse,
fortalte samtidig om en massiv vekst i den
afghanske opiumsproduksjonen etter Usas invasjon. Veksten
var på 50 prosent fra 2005, til 6100 tonn i 2006, ifølge en rapport
fra det amerikanske UD som anslo at arealet som brukes til
opiumsdyrking i landet vokste med 70 prosent samme år.
senlis-rapporten som bygger på intervjuer med 17 000 afghanske
menn, viser at natOs linje motarbeides av Kabul-regjeringen
som fører en hardhendt politikk mot opiumsdyrkerne. senlis
konkluderer med at i stedet for å føre en politikk i splid med seg
selv, bør natO og den afghanske regjeringen legalisere opiumsdyrkingen,
til produksjon på landsby-nivå av morfin til det legale
verdensmarkedet. Den kontroversielle konklusjonen ble straks
feid av bordet.
Opiumsvalmuen trives mange steder. i de siste årene har den
fått voksende økonomisk betydning i latin-amerika. Paradoksalt
nok har det skjedd samtidig med Usas kostbare og forgjeves
innsats for å kvele kokainproduksjonen ved å bombe ødeliggende
koka-plantasjer med kjemikalier fra lufta.
rundt 90 prosent av morfinen til legalt bruk blir produsert på
etter at den konservative avisen Berlingske tidende vinteren 2007
brakte en rekke rystende artikler fra heroinmiljøet.
ett av avisens eksempler på hvor dypt man kan falle som
heroinavhengig, var beretningen om en prostituert. Hun har en
gang i uka besøk av en nekrofil kunde. Han doper henne ned til
bevisstløshet med et ukjent stoff. når hun våkner igjen, aner hun
205

ikke hva han har gjort med henne. Men hun får gode penger å
kjøpe heroin for.
– Den artikkelen gjorde trolig utslaget i diskusjonen om et
heroinforsøk, sier Jørgen Kjær.
Permanent tilbud
etter at den danske helseministeren endret mening og gikk inn
for heroinutdeling i november 2007, er det ikke lenger snakk om
et heroinforsøk. et bredt politisk flertall ønsker et permanent tilbud
til de trolig 1000–1200 av Danmarks 15 000–20 000 heroinavhengige
som har vist seg uimottakelige for behandling.
Brugerforeningen er høringsberettiget i saker om rusomsorg,
og ifølge Kjær har det gjort inntrykk på danske politikere, når han
har formidlet erfaringer fra andre steder. For eksempel fra liverpool,
der rundt 400 fikk gratis heroin i 14 år inntil 1998. Det stoppet
da Usas justisminister krevde, og tydeligvis fikk gjennomslag
for, at den ansvarlige legen John Marks fikk sparken, forteller
Kjær.
– Kriminaliteten blant de narkomane falt med 91,6 prosent
mens de fikk gratis heroin. Der mange ellers selger heroin for å
finansiere eget bruk, var det ifølge byens politisjef ingen lekkasje
av legeordinert heroin i liverpool. Og hvorfor skulle det være det?
Folk fikk jo akkurat den medisinen de trengte. Det fantes ikke
heroin på gata, fordi de faste avtakerne var medisinert. Da prosjektet
ble nedlagt, ble de 400 klientene omlagt til metadon, med
det resultatet at 29 døde av overdose det første året, sier Kjær.
Han forteller at varehuset Marks & spencer i liverpool var så
tilfredse med prosjektets «petty crime rate» at eierne donerte
100 000 pund til den første international Harm reduction Conference
i liverpool. Jørgen Kjær finner det betegnende at få norske
og enda færre svenske fagfolk har deltatt i de årene han selv har
vært med. Men han håper på stigende norsk interesse, etter at
filosofien om skadereduksjon har fått voksende innflytelse i norge.
Den 19. iHrC-konferansen blir holdt i Barcelona høsten 2008.
206

Kjær understreker at når de gamle stoffbrukerne er medisinert,
blir markedet for lite til å holde et illegalt marked av import og
salg i gang. Han hevder at det egentlig er langt færre som er
disponert for avhengighet av heroin, enn de mange som faktisk
er avhengige i dag. De fleste må gjennomgå ubehageligheter som
kvalme og oppkast mens de venner seg til det.
Naturmedisin?
i virkeligheten, tror Jørgen Kjær, er en viss prosent av befolkningen
født med for lav endorfinproduksjon, noe som gjør dem pysete
og gir dem lav smerteterskel og mindre utholdenhet.
– i denne kategorien er det folk som føler seg helt normale for
første gang i sitt liv, når de prøver morfin eller heroin. tenk om
det er slik at naturen har en så enkel løsning på et medisinsk
problem som en liten prosent av oss lider av, og så blir disse
folkene systematisk forfulgt på grunn av manglende kunnskap.
Det er aldri forsket på dette, men om det blir bevist, er det utvilsomt
mange som vil få røde ører!
Legalisering av heroin
Den danske filosofen arno Victor nielsen mener det finnes
ugjendrivelige argumenter for å legalisere heroin, på bakgrunn
av erfaringene fra en rekke europeiske land: Det betyr færre dødsfall
blant narkomane, mindre kriminalitet, færre hiv-smittede
osv. alle mennesker vet at heroin er sterkt avhengighetsskapende,
og bare et forsvinnende mindretall vil risikere avhengigheten for
å kunne døyve smertene i sjela. legalisering vil bety at dette lille
mindretallet vil kunne holde seg med stoff til rimelig pris og av
forutsigbar kvalitet, og at politiet kan bruke kreftene på viktigere
saker.
– Men argumentene preller av på motstanderne som vann på
gåsa. Det må skyldes et slags behov for å fastholde narkomane
som utskudd, sier han.
207

i norge har jusprofessor asbjørn strandbakken ved Universitetet
i Bergen argumentert for gratis heroin til tunge narkomane
for å få ned kriminaliteten. Han mener det er ille at narkomane
må fornedre seg til kriminelle handlinger for å få penger til stoffet
de er avhengige av. ifølge strandbakken er det et sosialt og samfunnsmessig
problem som bør løses på politisk nivå.
På politisk nivå er det imidlertid lite støtte å hente. Feltet er
fortsatt nærmest tabubelagt i norge, og politisk er bare Unge
Venstre og Miljøpartiet De Grønne positive til forslaget.
Cannabis som medisin og rusmiddel
Omtrent like tabubelagt er forslaget om å legalisere cannabis.
som det framgår av andre kapitler i denne boka, er det en utbredt
oppfatning blant metadonbrukere at cannabis er et effektivt middel
for å lindre bivirkningene av metadon. Dermed må de fortsette
som kriminelle, nå for å døyve bivirkningene av medisinen mot
heroin.
For 100 år siden ble cannabis ansett som et effektivt legemiddel.
På 1800-tallet var det et av de hyppigst utskrevne legemidlene
i Usa.
Flere amerikanske delstater har siden 1980-årene gjennom folkeavstemninger
tillatt cannabis for å lindre kvalme og andre lidelser
hos bl.a. kreftpasienter.
Cannabis er kjent i tre former: som marihuana, toppskudd fra
hampplanten, som hasj, harpiks blandet med plantedeler og
endelig som cannabisolje. Planten dyrkes eller vokser vilt i store
deler av verden.
i tillegg kommer såkalt skunk, en genmodifisert utgave av planten,
som kan være opp til 25 ganger sterkere og fortrinnsvis dyrkes
i drivhus i europa.
ifølge årsrapporten for 2006 fra eUs narkotikabyrå eOnn, antas
tre millioner europeere å røyke cannabis på daglig basis. Dobbelt
så mange – seks millioner – røyker det av og til. (16)
nederland er det eneste landet i europa som tillater cannabis
208

For 100 år siden var cannabis et anerkjent legemiddel, også i Norge. Som det
framgår av annonsen fra 1900, var dette spesifikke cannabis-preparatet til salgs
i alle apotek og større kolonialbutikker i Danmark og Norge, og ble anbefalt som
frokostdrikk til barn.
i salgsleddet, via de såkalte coffee shops. i en rekke land ser man
mer eller mindre gjennom fingrene med det, mens andre land,
deriblant norge, bekjemper det på linje med harde stoffer.
Flere forskere har sammenlignet cannabisens farlighetsgrad
med tobakk og alkohol. Men det finnes mye forskning som har
påvist at cannabis kan gi store skader ved massivt bruk og også
ved begrenset bruk blant psykisk sårbare personer, spesielt unge
og spesielt om de røyker skunk. Den voksende utbredelsen av
skunk er årsaken til at en rekke fagfolk som tidligere har anbefalt
legalisering av cannabis, har uttalt seg med større skepsis de siste
årene.
i eOnns årsrapport for 2006 kan man bl.a. lese følgende:
I kampen for å forebygge eller utsette første gangs bruk av cannabis
bør det tas med i betraktningen at ungdom er mer utsatt for cannabisforgiftning.
Profilen til unge cannabisbrukere, i alle fall når det gjel-
209

der de tidlige fasene av bruken, skiller seg ikke fra profilen til unge som
bruker alkohol eller tobakk. Dette understøtter tanken om at generelt
forebyggingsarbeid for ungdom ikke bør fokusere utelukkende på cannabis,
men også bør rette seg mot bruk av alkohol og tobakk. (16)
Debatten i Danmark
siden leseren må formodes å kjenne den norske debatten rundt
cannabis, kan det være grunn til et lite blikk på den danske debatten
som et eksempel på hvor vanskelig temaet er.
i Danmark har det i praksis vært lovlig å inneha opp til 10 gram
cannabis til eget bruk, ifølge en politivedtekt fra 1968. i 2001 tiltrådte
anders Fogh rasmussens regjering, som legger stor vekt
på lov og orden. i 2005 ble lovgivningen endret med et forbud
mot cannabis, og justisminister lene espersen foreslo vinteren
2007 at størrelsen på boten for å bli tatt med selv den minste
mengde cannabis skal heves fra 500 til 2000 kroner.
Forbudet har skapt en helt ny situasjon for dansk politi, som
ikke har fått flere ressurser til å bekjempe de 400 000–600 000
danske hasjrøykerne som nå er definert som kriminelle. Og flere
fagfolk på rusfeltet finner den nye lovgivningen lite konstruktiv.
en av dem er Peter ege, sosialoverlege i København. Han regnes
som en av nordens førende eksperter innenfor rusfeltet. i en
aviskronikk (26) konstaterer han at rundt 75 prosent av ressursene
som brukes på narkotikapolitikk, i forveien brukes på kontrolldelen,
altså politiet, mens bare 25 prosent går til behandling og
forebygging.
Når man våger seg ut i å betvile fornuften i det eksisterende forbudet
mot hasj og andre narkotika, er det aldri utgangspunkt for en
fornuftig diskusjon. Enten er reaksjonen taushet, eller også blir man
stemplet som en uansvarlig bygdetulling. Jeg er derfor nødt til å si at
jeg ikke har ubendige anarkistiske tendenser eller liberalistiske tilbøyeligheter.
Tvert imot er jeg temmelig vill etter lover, forordninger,
påbud og forbud og kontrollen som følger med, om de bare tjener et
fornuftig formål og ikke har for negative omkostninger, skriver ege.
210

Politisk arroganse
ege beskylder regjeringen for «en enorm politisk arroganse» når
den fortsetter å skjerpe kontrollpolitikken uten å ha «noen som
helst viten om effekten og uten at man gjør seg noen bestrebelser
på å innhente denne viten. Kontrollpolitikken er aldri til diskusjon,
fordi den betraktes som ubetinget positiv».
ifølge ege har den nederlandske legaliseringen av cannabis ført
til litt flere brukere, men til færre brukere av harde stoffer, fordi
legaliseringen gjør det lettere å skjelne mellom stoffene.
Det er ingen lett diskusjon og ingen lette løsninger. Det er gleder og
fornøyelser knyttet til inntakelsen av rusmidler, men også alltid en risiko
for skader og utvikling av misbruk, og det gjelder også hasjen. Forbud
har bare en begrenset effekt, er dyrt og har mange skadevirkninger.
Men en legalisering vil også ha sine problemer. Så hva gjør man?
Diskusjonen om en eventuell legalisering er ikke en diskusjon om
hvorvidt hasj er skadelig. Det vet vi det er, spesielt for unge og psykisk
sårbare individer. Det er heller ikke en diskusjon om hvorvidt forbruket
av hasj skal reguleres, men om man kan regulere på en mer intelligent
eller hensiktsmessig måte enn den nåværende.
Flere misbrukere
ege konstaterer at forbudet ikke har hatt noen effekt: Forbruket
har stabilisert seg på et høyt nivå, og antallet misbrukere er trolig
stigende, spesielt blant sårbare unge og psykisk syke.
Min gjetning er at en legalisering vil medføre en viss stigning i
forbruket, men ikke i antallet av misbrukere, fordi de som misbruker
i dag, gjør det av tungtveiende personlige og sosiale grunner, og de vil
misbruke helt uavhengig av om det eksisterer et forbud eller ei. Fordelen
ved å oppheve forbudet er (…) at man flytter reguleringen fra
den juridiske til den sivile sfæren. Når det kommer til stykket, er det
likevel primært den uformelle, sosiale kontrollen som avgjør hvor mye
som røykes, og især hvordan. (…) Det er den enkelte selv, familien og
vennene og det nære samfunn som skal gjøres ansvarlig for de fornuftige
røykevanene, ikke politiet og justisministeren.
211

En opphevelse av forbudet vil forplikte oss til å skape normer og
ritualer for omgang med stoffet og til å oppdra de unge til en fornuftig
omgang med det. Samtidig får vi anledning til, i likhet med det
som gjelder for alkohol, å markere en aldersgrense for når det er rimelig
å bruke stoffet. Det vil være et fremskritt i forhold til i dag, hvor
det er like forbudt og dermed også like tillatt å røyke for den voksne
og for den 12-årige.
Forbudet virker ifølge ege som en form for statsstøtte til kriminelle
grupper. Han avstår fra å komme med forslag til hvordan
en legalisering skal skje, men viser til at det er «mye grøde og
oppbrudd i de europeiske landenes narkotikapolitikk».
Begrepsforvirring
nils Christie og Kettil Bruun påviser i Den gode fiende (6) hvordan
narkotika- og misbruksbegrepet er mer egnet til å forvirre enn å
klargjøre hva tingene handler om:
narkotika stammer fra det greske ordet narkoun som betyr
gjøre inaktiv eller gjøre nummen.
Dette passer jo utmerket på dagliglivets forståelse av hva som hender
med oss på sykehuset: Vi får narkose under operasjonen, gjøres
ufølsomme, slipper smerten. Men hva så med stoffer som antas å ha
den motsatte virkning, gjøre en aktiv – våkenhetsstoffer som for eksempel
amfetamin? Det passer jo slett ikke sammen med narkotika
verken i betydningen inaktiv eller nummen.
Derfor er ordet narkotika slik det brukes i dag en misforståelse:
Det eneste fellestrekket stoffene i kategorien har, er at de er ulovlige.
samtidig er en rekke lovlige medikamenter like farlige eller
mer farlige enn diverse narkotiske stoffer.
På samme måte skapes det mange misforståelser med ordet
misbruk:
Enkelte av stoffene på statsmaktens liste over narkotika er totalt fordømt.
Det vil som hovedregel si at verken leg eller lærd skal kunne
tillate dem brukt. Selv ikke medisinske argumenter får gyldighet, stof-
212

fene er generelt forbudt. Eksempler på dette er heroin og cannabispreparater
(…) På denne måten har statsmakten gjort det noe enklere
for oss når det gjelder å skille mellom bruk og misbruk. Alle brukere
blir misbrukere. Narkotikabrukere blir narkotikamisbrukere fordi de
bruker narkotika. På samme måte blir det med all bruk som ikke er
autorisert av medisinere. Bruk er med visse unntak misbruk, kan man
lese i Den gode fiende.
Hva er misbruk?
Mer nøkterne definisjoner av misbruk og avhengighet kan man
finne på hjemmesiden stofinfo.sst.dk som er skapt av den danske
sundhedsstyrelsen:
Misbrug vil sige et vedvarende, skadeligt brug af psykoaktive stoffer som
tobak, alkohol, hash, kokain, heroin m.fl. Psykoaktive stoffer er midler,
der ændrer ens sindstilstand. Skaderne kan både være fysiske (fx lungesygdomme),
psykiske (dårlig hukommelse, depressioner) og sociale (fx
fravær fra skole eller arbejde, krise i familien, tab af venner).
Misbrug kommer ikke fra den ene dag til den anden, men udvikles
over et stykke tid, hvor personen bruger et eller flere af de psykoaktive
stoffer oftere og oftere og i større og større mængder – tit til trods for
pinlige situationer og andres protester.
En del misbrugere udvikler det, man kalder afhængighed. Man er
afhængig af et psykoaktivt stof når 3 (eller flere) af disse tegn passer
på forbrug
– man bruger større og større mængder for at få den samme virkning
– man får det fysisk og psykisk dårligt, hvis man ikke får stoffet (abstinenssymptomer)
– man længes så meget efter stoffet, at det er svært at tænke på
andet
– at det er vigtigere for en at bruge stoffet end at tage hensyn til
andre og de ting, man har at gøre
213

– man har svært ved at styre, nedsætte, holde op med sit brug af
stoffet
– man bliver ved med at bruge stoffet, selvom man har indset, at
det er skadeligt for en
De dårlige fiendene
ifølge Den gode fiende skyldes den ensidige krigen mot narkotika
at det er umulig å bekjempe legemiddel-, alkohol- og tobakkindustrien.
tobakkens skadevirkninger er velkjente – vanerøykere
mister mellom seks og tolv år av livslengden. alkohol medfører
trolig 10 000 for tidlige dødsfall i året i norden. Og legemiddelindustrien
har ofte måttet trekke tilbake medikamenter fordi de
er farlige.
Markedet er overfylt med skadelige og unødige legemidler, og en
aggressiv og uetisk markedsføring – særlig i den tredje verden – har
bidratt til tusenvis av dødsfall. (…)
På denne bakgrunn kunne man jo tenke seg at de enkelte nasjoner
og nasjonene i fellesskap ville føre aggressive kampanjer mot de farlige
stoffer. Men det skjer ikke, og forklaringen er sørgelig enkel: Det dreier
seg her om dårlig egnede fiender. De er sterke. De har sentrale posisjoner
både nasjonalt og internasjonalt. De møtes med sympati i vide
kretser. Og de er i stand til å føre en offensiv kamp mot enhver som
ønsker å få dem under kontroll.
Den gode fiende
Det gjelder altså å velge fiende. ifølge Christie og Bruun skal den
perfekte fiende oppfylle bestemte vilkår, der syv kjennetegn er
særlig viktige:
1 Makt er å få sin vilje gjennom, uansett de andres ønsker. Den
første og ofte største kamp gjelder selve definisjonen av fienden.(...)
Fienden bør ikke defineres slik at en mektig gruppe i samfunnet
stiller seg bakom denne fienden og protesterer mot en slik definisjon
214

av det sosiale problemet. Kvinner som myrdet sine nyfødte, ble sett
på som 1800-tallets sentrale kriminalpolitiske problem. Ikke menn
som lot gravide kvinner i stikken. Ikke sosiale problem som gjorde
det umulig for menn å gifte seg, eller for kvinner å gi liv til sine
barn.
2 Man må kunne betegne fienden som farlig, gjerne som djevelsk,
umenneskelig. Ofte vil hele fienden fremstilles slik, andre ganger
lederne, forførerne. Noen ganger er fienden farlig for alle, av og til
– som ved avgrensede sosiale problem – bare for seg selv. Indignasjon
er et viktig element i kampen. Kriger kan ikke utkjempes på
et kjølig, analytisk nivå. Overdrivelser og skrekkbilder vil brukes i
de fleste forstadier til krig, og bruken av dem øker jo verre krigen
måtte utvikle seg. Ideelt er det om man kan lokalisere en gruppe
individer som bærer i seg alt det verste ved fienden, som kroppsliggjør
denne. En slik homogen gruppe med likeartede egenskaper
blir stående som erkerepresentanten for det onde.
3 De som har ansvaret for kampen mot fienden må kunne kjenne
seg trygge i sin kamp. Kritikk får vente til krigen er vunnet. Om de
skal kunne samle folket til kamp, må de få være i fred og fremstå
troverdige også om de i sin iver skulle gripe til visse overdrivelser i
beskrivelsen av fienden eller av problemets karakter. Fienden må
fremstå som så sterk at ekstraordinære fullmakter er beføyet.
Ett middel til å skape denne trygghet i kampen er at samfunnets
vanlige kontrollforanstaltninger for å forebygge maktmisbruk i noen
grad settes ut av kraft. Et annet middel er at lederne i stor utstrekning
selv får definere om det skjer fremgang eller tilbakegang i
kampen. I krigstid gjør sensuren det vanskelig for landets borgere
å vurdere hvordan slagene utvikler seg. På samme måte kan man
oppleve hvordan de offisielle bulletiner redegjør for kampen mot
de sosiale problem. For den vanlige befolkning blir det meget vanskelig
å vurdere fremgang eller motgang. Ikke-autoriserte krigskommentatorer
kunne gi fienden kort på hånden. Jo hardere krig, jo
mindre intern diskusjon om krigens mål og krigens midler.
4 Gode fiender er de som aldri dør. Generaler kan ønske seirer, men
ikke alltid fred. I kriger med begrensede tap kan det være bedre å
215

holde krigen varm og motpartens kapitulasjon fjern. Strategien i
slike tilfelle blir at det stadig kommer kunngjøringer om fremgang
og delseirer, men fienden er mektig og slu og derfor stadig en
betydelig trussel mot fedrelandet. Den fremgangsrike kampen kan
bli enda mer fremgangsrik om generalene får enda mer ressurser
i form av materiell og ekstraordinære fullmakter.
5 For å hindre folkelig innblanding i krigføringen kan det være hensiktsmessig
at fienden defineres så vagt at det ikke blir lett å kontrollere
om den blir sterkere eller svakere. Fienden kan i slike tilfelle
defineres slik at man etter behov kan inkludere eller ekskludere
grupper som har eller kanskje har hatt tilknytning til fienden. Den
perfekte fienden er klar nok til å bekjempes når man ser ham, men
uklar nok til at man aldri kan være helt sikker på at det ikke skjuler
seg enda flere der bak i tussmørket. Den perfekte fiende kan
man både overvinne og beholde.
6 Men det er grenser for uklarhet. Skal den ytre fiende kunne ivareta
de indre behov, må denne fiende ha symbolverdi som et motstykke
til – en negasjon av – det gode og det riktige. Jo sterkere symbolverdi,
desto mer kan en slik fiende samle og oppheve andre motsetninger.
7 Det er også grenser for konstruktiv fantasi. Kampen mot narkotika
kunne vanskelig ha fått det omfang og vært ført med den intensitet
vi snart skal beskrive, om det ikke også hadde eksistert helt
realistiske grunner for angst for mange av stoffene. Det som sies
og skrives og erfares om stoffers virkninger, stoffers farer, stoffers
slavebindende makt til ungdoms fordervelse og andres berikelse,
noe av dette har også en kjerne av sannhet. Fienden må ikke
reduseres til det absurde. Fienden finnes og kan daglig erfares, om
enn ikke i omfang og styrke og med mål og mening som angitt av
generalene.
Krigen
Jørgen Jepsen, professor og daværende leder ved det danske
Center for rusmiddelforskning, påpekte i en forelesning i 2000
216

(23) at krigen mot narkotika for alvor startet i Usa rundt 1984,
da ronald reagan lanserte sitt korstog mot stoffer for å kapre
stemmer. ifølge Jepsen har Usa lyktes å påvirke store deler av
verden til en politikk som ofte har skadet mer enn den har
gagnet.
Ikke blot i Danmark, men i hele Europa og i f.eks. Latinamerika,
arbejdede agenter fra DEA siden 1980ernes midte på at vende mere
liberale nationale narkotikapolitikker i amerikansk retning. Dette skete
på tværs af og i modstand mod traditionelle europæiske retstraditioner,
der betragtedes som besværlige forhindringer for en effektiv narkotikabekæmpelse.
(…)
Via internationalt politisamarbejde og – især gennem den indsats,
der udøves uden for landets grænser af den amerikanske Drug Enforcement
Administration – «DEA» – har USA gradvis udhulet modstanden
imod sine retsligt tvivlsomme metoder og har lært fremmede
politistyrker at anvende amerikanske metoder. (…)
USA har fungert som dukkefører for de aldrende systembevarere i
International Narcotics Control Bureau (INCB) og FNs Narkotikakommission.
(…)
Ytringsfriheden og den åbne debat (i Danmark. Red.) er således
blandt de mest prominente ofre for USAs narkotikakrig. En embedsmand
med tætte kontakter til FNs Narkotikakommission og INCB
– og dermed til de amerikanske holdninger – har i realiteten været
den dominerende faktor, støttet af en begrænset gruppe af læger, der
har udspredt et metodologisk røgslør over emnet. (…)
Pointen her er ret banal: Krigen mod narkotika er lige så korrumperende
og korrumperet, som de “dødens købmænd», den angivelig
er rettet imod.
Den amerikanske senator Hiram Johnsson udtalte allerede i 1917
de senere ofte citerede ord:
“The first victim when war comes is truth» eller på dansk citeret
som “I krigstid er sandheden et af de første ofre». Churchill har sagt
det endnu mere markant: “I krigstid er sandheden så dyrebar, at hun
må udstyres med en livvagt af løgne».
USAs politiske brug af narkotika fortjener i øvrigt nærmere belys-
217

ning. Sagen er jo den, at USA i tidernes løb har set igennem fingrene
med eller ligefrem støttet handel med narkotika, i tilfælde hvor man
har haft brug for støtte fra tvivlsomme regimer mod mere tvivlsomme
regimer. Under Vietnam-krigen stod CIA bag produktion og handel
med heroin for at opnå støtte til den gedulgte krigsførelse mod Nordvietnam
gennem Laos. “Air America» var dække for transporter af
heroin og opium iværksat af USA. Krigsførelsen imod Nordvietnam
var altså vigtigere end krigen mod narkotika på det tidspunkt.
Senere har USA støttet Talibans narkotikaproduktion og -handel,
da man i sin tid ønskede deres støtte i krigsførelsen for at drive russerne
ud af Afghanistan, og i Serbien har USA på tilsvarende vis set igennem
fingre med narkotikahandel for at fremme sine politiske interesser og
tilgodese sine lokale støtter.
218

22 – De nye retningslinjene: Fred i vår tid?
Under arbeidet med denne boka har det vært interessant å følge
debatten om nye retningslinjer for lar. Formålet med dem er
bl.a. at lar-pasienter skal behandles likt over hele landet. retningslinjene
skulle ha foreligget over nyttår i 2007, noe som i
første omgang ble utsatt i ett år.
nå ligger de an til å bli lansert høsten 2008.
i november 2005 holdt sosial- og helsedirektoratet en såkalt
rådslagning om de kommende endringene, der Martin Blindheim,
seniorrådgiver i sosial- og helsedirektoratet bl.a. slo fast følgende:
– I dag har vi erkjent at det er både psykologiske, biologiske og sosiale
faktorer bak rusmiddelavhengighet. Opiatavhengighet er en kronisk
sykdom, en kompleks tilstand, preget av tilbakefall og med høy
dødelighet.
Direktoratet har anbefalt at det lages gode faglige retningslinjer for
LAR-behandling. Det er etter vår mening en forutsetning for videreutviklingen
av et forsvarlig og ensartet tilbud innen substitusjonsbehandling
i Norge. Gjennom statsbudsjettet 2006 har direktoratet nå
fått dette i oppdrag: «Som en oppfølging av evalueringen av LAR og
de faglige anbefalinger som er gjort på bakgrunn av denne, vil Helse-
og omsorgsdepartementet gi Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å
utarbeide faglige retningslinjer for LAR og annen tverrfaglig spesialisert
behandling av rusmiddelmisbrukere.» (28)
219

Mange aktører
Underveis er det laget flere utkast til retningslinjer av en arbeidsgruppe.
en rekke høringsberettigede organer, institusjoner og
foreninger har gitt sitt besyv med, og en referansegruppe har
møttes og diskutert forslagene.
Mye av dette kan leses på sosial- og helsedirektoratets hjemmeside:
shdir.no/rusmidler. Ved å klikke på opiatretningslinjene
får man tilgang til et hav av dokumenter som viser at det i dag
finnes en solid base av kunnskap om feltet i norge.
inntrykket er imidlertid at det fortsatt legges opp til en gigantisk
behandlingssupertanker med full pakke til alle klienter, som det
vil ta mange, mange år å bygge ut og ikke minst å skaffe kompetent
mannskap til. Med andre ord synes det fortsatt å være stor avstand
mellom de justeringene som legene og andre kilder i denne boka
etterlyser, og ønsket om å bygge en supertanker først.
Motsetningen mellom stillferdig hjelp til den enkelte narkomane
og markskrikerske tanker om full rehabilitering står klarere enn
noensinne.
Her følger et utplukk fra shdir.no/rusmidler som sier en del om
splittelsen i norsk narkotikapolitikk og det kompliserte arbeidet
med å skape felles retningslinjer for lar-inntak og utskrivning.
Ingen anbefalinger
For å begynne et sted, er det følgende noen referatpunkter fra et
møte i referansegruppa 16. oktober 2006. Gruppa er bredt sammensatt
av eksperter, forskere, leger og andre behandlere, samt
brukere. Kladdeboka som det vises til er det daværende utkastet
til nye retningslinjer:
Hovedspørsmål 1:
Bør substitusjonsbehandling ha rusfrihet som målsetting?
Diskusjonen viste sterkt ulike meninger i referansegruppa som
således ikke ga noen klar anbefaling.
220

Hovedspørsmål 2:
Bør substitusjonsbehandling som hovedregel startes opp etter avgiftning
fra alle andre rusmidler enn opioider?
Diskusjonen viste sterkt ulike meninger i referansegruppa som
således ikke ga noen klar anbefaling.
Hovedspørsmål 3:
Bør buprenorfin vanligvis være førstevalget i LAR?
Diskusjonen viste i hovedsak enighet i referansegruppa om en
slik anbefaling.
Bør det være forskriftsfestet krav til Individuell plan (IP) i LAR (i
motsetning til Individuell plan som en rettighet, slik loven sier)?
Diskusjonen viste sterkt ulike meninger i referansegruppa som
således ikke ga noen klar anbefaling.
Bør bruk av cannabis vurderes på linje med bruk av andre rusmidler
i LAR (eksempelvis alkohol og benzodiazepiner)?
Diskusjonen viste ulike meninger i referansegruppa som således
ikke ga noen klar anbefaling, men innleggene tenderte mot å
ønske en retningslinje med et restriktivt syn på cannabisbruk.
(25)
Brukernes synsvinkel
ett av de grundigste og mest interessante høringssvarene er fra
nasjonalt Folkehelseinstitutt (24), og starter slik:
Metadonbrukerens egen stemme når ikke alltid frem i den vitenskapelige
debatt fordi kun få undersøkelser nasjonalt og internasjonalt er
utført fra metadonbrukerens synsvinkel. Særskilt for FHIs uttalelse er
at den tar utgangspunkt i brukerens eget perspektiv. Vurderinger og
konklusjoner fra forskere som har lagt en slik synsvinkel til grunn for
sine undersøkelser står sentralt i uttalelsen.
221

Det følgende er bare noen få utplukk fra FHis uttalelser. en rekke
henvisninger til forskningsrapporter er utelatt her – alle finnes i
det omfattende dokumentet som ligger på sosial- og helsedirektoratets
hjemmeside:
Overgangen fra rusmisbruk til en ny tilværelse leder gjerne også til
store eksistensielle og sosiale problemer. Opplevelsen av å være ensom
er sentral for de fleste av brukerene. Brukerene føler gjerne at omgivelsene
har vanskelig for virkelig å forstå deres spesielle livshistorie og
verdensanskuelse. De føler seg derfor alene med sine erfaringer. Brukerne
opplever gjerne at skiftet fra rusverdenen til den nyktre verden
gjør det nødvendig å søke etter nye svar på spørsmål om livsmål,
livsmening og livsverdier. De strever med å samle og formulere sine
tanker om dette og å gjenkjenne og håndtere tilhørende følelsesreaksjoner
og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder.
Død
Opiatmisbrukere i metadonprogram har vært døden nær flere ganger
i perioden med aktivt rusmisbruk. Årsakene er antagelig mer varierte
enn overdoser alene og omfatter indirekte rusrelaterte årsaker som
vold, sykdommer og infeksjoner. Mange brukere forteller at en betydelig
del av deres omgangskrets er døde av de samme grunnene. Reaksjoner
på dette har i utstrakt grad blitt døyvet med rus. Ved overgangen
til metadon oppleves sorg, sinne og dårlig samvittighet fordi de
ikke klarte å redde andres liv, sterkere enn tidligere, fordi heroinens
bedøvende virkning er borte. I tillegg til det nye livets øvrige utfordringer,
må brukerene også håndtere dette. Flere har forsøkt, eller har
tenkt på, å ta sitt eget liv i tiden før metadonbehandlingen. Lindberg
og Ramstrøm (1997) fant at antall selvmord blant rusmisbrukere var
30 ganger høyere enn i befolkningen ellers. Kokkevi, Winter og Dahl
(1997) antar at omkring 30 prosent av opiatmisbrukere har prøvd å
ta sitt eget liv en eller flere ganger.
Individer som ruser seg mens de mottar metadonbehandling, opplever
at de kjemper for et nytt liv med en stadig frykt for å miste
222

metadonet. De assosierer utelukkelse fra metadonbehandlingen ikke
bare med tap av et verdig liv, men også med død. Brukerne tror at en
stor del av de som blir utelukket, dør av overdose eller begår selvmord.
Stigmatisering
Når metadonbrukere blir møtt med aksept, kan de tvile på andres
hensikter og forestille seg at de blir møtt med overbærenhet eller «falsk
aksept». Mange slike brukere føler at de må være flinkere enn andre
for å bli akseptert som likeverdige, for eksempel i en arbeidssituasjon.
De opplever at kommunikasjonen og samhandlingen med andre snevres
inn til å dreie seg om stigmaet. De kan føle seg fanget i sin sosiale
rolle som avviker. Stereotypiene kan slik fungere som selvoppfyllende
profetier.. Rutinene knyttet til henteordning, metadonutdelingen (for
eksempel drikkes under oppsyn) og kontroll av mulig «sidemisbruk»
(urinprøver) oppleves stigmatiserende, fordi de bygger på en antagelse
om at brukerne besitter «rusmisbrukerkjennetegn» som uærlighet og
manipulasjon. Å bli kontrollert på denne måten kan oppleves krenkende,
selv om brukerne kan være innforstått med de faglige og
politiske vurderingene ordningen er tuftet på.
Noen brukere skjuler metadonet for familie, kjærester, venner og
kolleger. Hemmeligholdelsen krever tid, oppfinnsomhet og planlegging
og kan avstedkomme sosiale «kniper», dårlig samvittighet og selvforakt.
Redselen for å bli avslørt som metadonbruker, hindrer dem i
å gå inn i konvensjonelle roller som kjæreste, arbeidstaker og venn.
Mål
Brukernes målsettinger med metadonbehandlingen er ikke nødvendigvis
sammenfallende med hjelpeapparatets eller samfunnets. Brukernes
målsettinger kan spenne fra overlevelse eller redusert injisering
til full integrasjon i samfunnet. Deres perspektiv er ofte å ha overlevd
rusmisbruket og et redusert jag etter penger og heroin, kriminalitet,
prostitusjon og en uforutsigbar tilværelse. Behandlingsapparatets per-
223

spektiv, slik det oppfattes av brukerne i flere norske undersøkelser er
total rusfrihet og tilegnelse av normal livsstil. For mange brukere fører
denne avstanden til en opplevelse av å aldri være «bra nok». Ett skudd
heroin i uka er utskrivingsgrunn fra behandlingen, men kan samtidig
bety en kraftig reduksjon i heroininntak som de fleste på forhånd ikke
trodde var mulig. Noen brukere oppfatter at samfunnets og behandlingsapparatets
mål og vurdering av hva som er et verdig liv, er viktigere
enn deres egen vurdering.
Narkotika, metadon og moral
Det menneskelige lidelsesaspekt som påføres stoffmisbrukere gjennom
det norske strafferettslige kontrollapparatet er tillagt for lite vekt i
kampen for «et narkotikafritt samfunn». Rusmisbrukere straffeforfølges,
arresteres for å bære brukerdoser, jages fra sine tilholdssteder og
stigmatiseres. Hvilke stoffer som betraktes som legale eller illegale,
kan betraktes som et klassespørsmål. Et slikt perspektiv er lite synlig
i den norske narkotikadebatten. «Krigen» har lenge vært basert på
et etisk og moralsk fundament som overskygger reelle menneskelige
og samfunnsmessige konsekvenser. Narkotikapolitikk og tiltak for
rusmisbrukere må ta utgangspunkt i den reelle situasjon og ikke i
utopiske mål, for selv om det hadde vært best om ingen brukte narkotika,
så gjør mange det.
Anbefalinger
På bakgrunn av dette kommer FHi med en rekke anbefalinger til
de kommende retningslinjene for lar, blant annet følgende:
Sett i lys av at tilbakefall er en forventet atferd når man gjennomgår
endring er håndtering av tilbakefall en naturlig del av det terapeutiske
arbeidet som inngår i enhver oppdatert rusbehandling. Slik terapeutisk
håndtering av tilbakefall må tilpasses hvert enkelt behandlingsforløp.
Hvilke konsekvenser som eventuelt skal følge tilbakefall må
avtales mellom den enkelte bruker og behandler/behandlingsteamet.
224

Overordnede retningslinjer vil kunne være skadelige for det individuelt
tilpassede forløpet.
Krav til rusfrihet som mål for behandling bør bortfalle. Mål for
behandling vil variere fra bruker til bruker, og vil for de fleste gjennomgå
mange endringer underveis. Det sentrale er at det er brukeren
selv som styrer sin egen endringsprosess, i samarbeid med forståelsesfulle
og tålmodige veiledere/rådgivere/behandlere. Ved å stille for
mange overordnede krav vil hver enkelt bruker oppleve at de ikke er
deltakende i sin egen endringsprosess, men passive mottakere. Ved
selv i stor grad å styre og være med på utarbeidelse av egen behandlingsplan,
inkludert målsetting, samt plan for hvordan håndtere tilbakefall,
vil sjansene for behandlingssuksess øke. I enkelte tilfeller vil
det derfor være riktig å la brukeren selv definere mål for behandling
som innebærer fortsatt bruk av (enkelte) rusmidler. Det sentrale her
blir et spørsmål om grad av rusfrihet. For enkelte vil rusfrihet være et
urealistisk mål. Planlagt rusbruk vil derfor være å foretrekke fremfor
frekvente tilbakefall. Ønske om fortsatt bruk av rusmidler vil også
kunne endre seg over tid for den enkelte bruker.
Skadereduksjon, nei takk
Dette er altså vurderingene fra Folkehelseinstituttet. Helt andre
synspunkter kommer fra landsforbundet mot stoffmisbruk (29).
lMs mener at full rusfrihet fortsatt må være det eneste målet
for rusbehandlingen, og bruker begrepet skadereduksjon nærmest
som et skjellsord. lMs skriver bl.a. følgende i sitt høringssvar:
Det må nå tas et standpunkt sentralt: Skal LAR være et lettvint skadereduserende
tiltak uten kontroll? Eller skal LAR være en behandling
som kan føre ut av et rusmisbruk? I dag finnes det få eller ingen kriterier
for LAR-behandling flere steder i landet vårt. Mange steder er
LAR så lite vellykket at det kan være vanskelig å i det hele tatt kalle
det behandling. Men LMS ønsker ikke medisinering som et nytt lavterskel/skadereduserende
tilbud. Alle andre pasientgrupper får
225

medisiner for å bli friske og ikke for å bli avhengige av sterkt vanedannende
medisinering.
Skal LAR være som opprinnelig tenkt – en behandling for ruspasienter,
eller skal LAR være et skadereduserende tiltak der ruspasientene
aldri skal blir friske? LAR slik det fungerer i Oslo i dag er mer et overgrep
enn et håp om en framtid med hjem, familie og arbeid. LAR i
dag gir ofte ikke store verdigheten, men er kun en måte å overleve på
en noe bedre måte i et rusmisbrukermiljø. LMS advarer mot et LARtilbud
uten målrettet og tilstrekkelig oppfølging gjennom år.
LMS vil henvise til at man ser på LAR-Midt som vi vet har meget
gode resultater, fordi det her stilles strenge krav til hjemkommunene
og brukerne. Målet er et liv uten avhengighet av rusmidler, og dette
lykkes i stor grad. For 2005 er 11,4 prosent utskrevet fra tilbudet pga.
rusing eller begrunnet mistanke om salg. Dvs. at nesten 90 prosent
lykkes med målsettingen om et liv uten avhengighet av rusmidler.
Mange av disse kommer seg i arbeid, skole osv.
Blir disse kravene forlatt sitter vi igjen med en form for lavterskeltilbud,
du får et LAR der kravet blir «litt mindre rusing».
Fastlegene
Det er nevnt at fastlegene skal få rett til å foreskrive medisiner som
metadon, Subutex osv. LMS mener bestemt at dette ikke vil fungere.
De fleste fastleger i dag ønsker ikke rusmisbrukere som pasienter og
har altfor lite kunnskap om rusmisbruk. Legestudiet slik det er i dag
berører knapt nok faget rusavhengighet. Skal fastlegene i framtiden
foreskrive tunge avhengighetsmedikamenter til ruspasienter, må det
en mye større kompetanse på området inn i legers utdanning. Før
dette skjer, vil slik LMS ser det, en slik forskrivning fort ende opp med
skadereduksjon i stedet for behandling/rehabilitering.
Øking av LAR-pasienter
LMS er sterkt imot å øke antall LAR-pasienter fordi oppfølgingen
og intensjonene med et «friskt» liv bort fra gata og rusmiljøene ikke
226

lengre følges tilstrekkelig opp. Før LAR-inntakene økes i spesialisthelsetjenesten
må kommunene få penger til kontroll og oppfølging.
Rehabilitering til et liv uten rus, til et verdig liv med hus, jobb og
familie må være en selvfølge for ruspasienter som behandles med
medisiner. Det kan nå virke som om LAR brukes som et politisk
løsningsmiddel for å bedre livskvalitet der og da. Tungt avhengighetsskapende
medisiner er ofte begynnelsen på nye problemer og
veien videre er lett å glemme. Ofte er veien tilbake til å bruke narkotika
og tilbake i rusmiljøet overhengende stor. Metadon var tenkt
som et behandlingstilbud. I dag brukes medisinering mer og mer
som et lavterskeltilbud der livskvaliteten kun måles ut fra laveste
kriterier. Det som defineres som livskvalitet for en rusmisbruker
ville sjelden du eller jeg sett på som livskvalitet, konkluderer
lMs.
RIOs høringssvar
riO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon, bidrar med følgende
vurderinger (30):
Uavhengig av antallet som kunne hatt nytte av LAR så er det svært,
svært få som virkelig kan gjøre seg nytte av det dersom oppfølgingen
ikke er til stede.
Helselovgivningen beskriver LAR-behandling som en rettighet for
pasienten, men det er vel å merke dersom man har nytte av behandlingen.
Dersom antallet i LAR dobles eller mangedobles uten at kommunene
blir satt i stand til å takle oppfølgingen så vil denne nytteverdien
være betraktelig redusert … Det meste og det viktigste av
behandlingen skjer i kommunen. Da må man konsentrere seg om
først og fremst få på plass den biten.
Det er svært uheldig dersom for mange, for fort, blir presset inn i
et tiltak som allerede i dag ikke er i stand til gi et godt nok tilbud. Den
lille oppfølgingen som måtte være i kommunene i dag vil ramle
sammen, og resultatet bli at det går ut over dem det gjelder. Kommunene
må ikke pådyttes mer ansvar enn de allerede har for rehabi-
227

literingen i LAR, uten at det følger øremerkede midler med det økte
ansvaret. Oppfølging av mennesker i LAR-tiltak er mangelfullt allerede
i dag, og er dette problemet det først og fremst må gjøres noe med.
Retningslinjene
De kommende lar-retningslinjene som denne diskusjonen handler
om, er i ferd med å bli et omfattende dokument. På flere punkter
er det lagt opp til brudd med eller oppmyking av tidligere norsk
praksis, noe de lidenskapelige protestene i et par av høringsdokumentene
over er et tegn på.
Her følger noen utplukk fra et utkast som ble offentliggjort i
juni 2007 og fortsatt ligger på hjemmesiden i januar 2008.(31)
Dokumentet inneholder en mengde nyttige og oppdaterte fakta
og bakgrunnsinformasjoner. spørsmålet blir så om det er mulig
å bruke disse kunnskapene til å formulere noen retningslinjer som
på den ene siden kan tilfredsstille både tilhengere og motstandere
av skadereduksjon, og skape en form for nasjonal forsoning om
rusomsorgen, og på den annen side kan skape et regime som får
ned de store overdosedødstallene i norge og samtidig sikrer større
suksess for rehabiliteringen. noen steder nærmest dirrer teksten
av dilemmaer. Den er spekket med «kan» og «bør»-formuleringer
som om de blir stående, vil kunne bety fortsatt forskjellsbehandling
rundt om i landet:
Substitusjonsbehandling med metadon og seinere også buprenorfin
har gradvis vokst fram til å bli den dominerende behandlingsformen
for opioidavhengighet på verdensbasis. En drivende faktor i denne
utviklingen har vært den omfattende overdosedødelighet og oversykelighet,
særlig hiv-infeksjon, som er knyttet til illegal heroinbruk.
Sprøytebruk, vanligvis av heroin, er i dag ansvarlig for en betydelig
andel av nye hiv-infeksjoner, i Øst-Europa og sentral-Asia nær 70
prosent.
228

” Millioner
å tjene på metadon-behandling
samfunnet sparer 360 000 kroner for hver tunge stoffmisbruker
som behandles med metadon eller subutex. Det viser en undersøkelse
gjennomført av agderforskning. Undersøkelsen er en
analyse av et rusbehandlingsprosjekt gjennomført ved ruspoliklinikken
i Vest-agder. Formålet med undersøkelsen var å finne
ut om behandlingsopplegget gav et positivt samfunnsøkonomisk
bidrag.
i undersøkelsen har man fulgt 50 tunge rusmisbrukere i alderen
26–44 år, som gjennom et år er blitt behandlet med metadon
eller subutex. alle hadde minst ti år med tungt misbruk
bak seg. i tillegg til behandling fikk samtlige også tilbud om
rehabilitering og tilrettelegging av arbeids- og boligsituasjon.
Forskerne har sett på hva det ville koste med behandling for
misbrukerne i ett år, og målt dette opp mot en rekke andre
faktorer. regnestykket er gjort ved å se på hvilke utgifter sosial-
og helsevesenet, politi- og fengselsetaten, samt forsikringsselskaper
ville kunne få med de samme misbrukerne i løpet av ett
år, dersom de ikke fikk behandling. Det er også tatt hensyn til
faktorer som mulige ekstra inntekter ved å få flere folk i arbeid,
samt besparelser i form av mindre behov for institusjonsplasser.
Åpenbar inntjening
Året før behandlingen stjal rusmisbrukerne i undersøkelsen for
ca. 11,9 millioner kroner for å få penger til stoff. etter behandling
var det tilsvarende tallet 1,2 millioner.
Gjennomsnittlig antall dager i fengsel før undersøkelsen var
48 dager pr. år for hver av rusmisbrukerne. Året etter undersøkelsen
var tallet nede i 12 dager pr. person.
Før behandling var 30 prosent av klientene innlagt på institusjon
til enhver tid. Året etter var tallet sunket til 5–10 prosent.
Oppsiktsvekkende resultater
totalt kan samfunnet spare ca. 20,4 millioner kroner årlig på
utgifter til helse, politi og fengsel, samt rusmisbrukernes tyverier.
Behandlingen av 50 narkomane med metadon eller subutex
koster totalt ca. 3,2 millioner pr. år. Dette betyr at samfunnet
totalt kan tjene ca. 17,2 millioner pr. år på 50 rusmisbrukere.
Og forskerne mener at det er et forsiktig anslag.
(Pressemelding fra agderforskning 15. mai 2002)
229

Følgende formulering vil vel – om den blir stående – må kunne
regnes til det endelige farvel med total rusfrihet som mål med all
behandling:
Pasienter som har vært rusfrie over en periode på flere år, kan sammenliknes
med andre pasienter som trenger medikamentell behandling
for å holde en kronisk sykdom under kontroll. Slik en astmapasient
trenger medisiner for å hindre nye astmaanfall, trenger den opioidavhengige
substitusjonslegemiddelet for å hindre tilbakefall til heroinbruk.
Men nå er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen:
Fra første stund har det vært bred politisk og faglig enighet om at
substitusjonsbehandling i Norge skal ha rehabilitering som mål. Samtidig
har LAR-tiltakene i Norge vært preget av streng kontroll sammenlignet
med en rekke andre land. Inntakskriteriene har vært blant
de strengeste i Europa.
Streng kontroll og til dels lange ventelister for å komme med i LAR
har medført et sterkt press for å liberalisere rammeverket rundt substitusjonsbehandling
de siste årene. På den annen side har den mangelfulle
psykososiale rehabiliteringen som LAR-evalueringen avdekket
og de økte problemer knyttet til lekkasje av substitusjonsmedisin til
et illegalt marked, medført et press om å senke inntakstakten / øke
kontrollvolumet.
7000
Basert på anslag over antallet sprøytebrukere i landet, erfaringer fra
andre land og en vurdering av tilstrømmingen til LAR, anslo Sosial- og
helsedirektoratet i 2005 at rundt 7000 av de anslått opioidavhengige
i Norge, eller 70 prosent, vil kunne dra nytte av substitusjonsbehandling
I 2006 nedjusterte SIRUS estimatet over antallet sprøytebrukere i
landet. Ut fra antagelsen at 85 prosent av alle sprøytebrukere er
230

heroinbrukere, vil antallet injiserende heroinbrukere ligge mellom 7000
og 10 600 i 2004/2005.
Det foreligger ingen vurdering av hvor mange som røyker heroin/
inntar opiater på annen måte enn ved injisering eller hva slags
behandlingsbehov disse har. Av pasienter i LAR til nå har nesten alle
tatt heroin intravenøst.
Tilstrømmingen til LAR synes ikke å ha avtatt. Nasjonalt kompetansesenter
for LAR opplyser at det i 2006 kom 1003 pasienter i
behandling. Tross dette var det 484 som ventet, 50 flere enn forrige
år. Andelen som reinntas øker, og var i 2006 kommet opp i 25,8
prosent. Lavt frafall og høyt reinntak bidrar således til at mange fortsatt
er på vente- og søkerliste.
samlet sett velger sosial- og helsedirektoratet å holde fast ved
anslaget på 7000 potensielle lar-pasienter i norge, men understreker
at tallmaterialet som anslaget er basert på, er usikkert.
Brukermedvirkning
Pasienter i LAR har opplevd kontrolltap i stort omfang i livet. Av
hensyn til sikkerheten til den enkelte pasient og til tredjeperson er
kontrollnivået i LAR høyt. Kontrollen medfører erfaringsmessig at
mange pasienter opplever stor grad av umyndiggjøring. Særlig gjelder
dette den første tiden etter oppstart av behandling, som anses som
svært viktig for etablering av gode vaner. Paradoksalt nok vil dermed
oppstarten i en behandling som har selvstendiggjøring og normalisering
av livssituasjonen som mål, kunne oppfattes som et ytterligere
kontrolltap. Dette kan motvirkes ved å legge stor vekt på brukermedvirkning.
Brukermedvirkning i medisinsk behandling og sosial rehabilitering
innebærer at pasienten tar styring i egen rehabilitering og dermed får
økt myndighet. For behandler forutsetter brukermedvirkning en holdning
til pasienten der lydhørhet og respekt for pasientens valg står
sentralt. For pasienten medfører brukermedvirkning en oppgivelse av
en offerrolle som erstattes av en handlende ansvarlig person.
Brukerorganisasjonene i LAR og andre påpeker at brukermedvirk-
231

ning må vektlegges så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Individuell
plan ses som et sentralt redskap som bør etableres tidlig. Brukerforeningene
i LAR og i rusfeltet generelt erfarer at informasjonen som
gis i LAR, varierer fra tiltak til tiltak, at informasjonen har ulik kvalitet
og at den i for liten grad er skriftlig. De erfarer at mange pasienter
er lite forberedt på hva som venter dem ved oppstart og hva som
kreves av dem. De påpeker at oppstart i LAR, gjennomføring av et
(re)habiliteringsopplegg og eventuelt avslutning av behandling er
krevende prosesser for pasientene som kan lettes ved bedret informasjon.
De understreker at like viktig som informasjonen som forbereder
pasienten på kontrolltiltak, er informasjon om ulike støttetiltak.
Mange pasienter har på bakgrunn av tidligere erfaringer liten tillit
til behandlere. Å skape en god behandlingsallianse så tidlig som mulig
er viktig, men kan by på store utfordringer. Trygghet og tillit skapes
ved at behandlerne er forutsigbare og tydelige. Manglende trygghet
og tillit kan av og til gi seg utrykk i pågående, aggressiv og til og med
truende atferd. Enkelte av pasientene har i perioder manglende
impulskontroll, ofte knyttet til inntak av rusmidler. I disse tilfellene
blir det enda viktigere at behandlerne kommuniserer klart og tydelig.
Hvis pasienten får opplevelsen av å mestre noe, gir dette motivasjon
til å arbeide videre. Det er derfor av stor betydning å hjelpe pasienten
til å se også de små fremskrittene og gi han/henne ros for innsatsen
og det som er oppnådd så langt. Å hjelpe pasienten med å sette seg
realistiske mål er viktig i motivasjonsprosessen.
Medikamenter
Noen pasienter har overdreven tro på hva LAR-medikamentet alene
kan utrette og blir derfor skuffet når de etter en tid innser at behandling
med medikamenter også krever stor innsats fra deres side.
Videre bør behandleren motivere pasienten til å arbeide mot rusfrihet,
i alle fall å redusere skadelig bruk av rusmidler mest mulig. Dette
gjøres ved å gi informasjon og kunnskap om rusmidlenes skadevirkninger
og tydeliggjøre at reduksjon av rusmiddelbruk er nødvendig for
232

at han/hun skal komme videre i sin rehabiliteringsprosess. Behandlerne
må bidra til å gi pasienten tro på at det er mulig å oppnå
kontroll i forhold til rusmiddelbruk og motivere pasienten til å arbeide
mot sine mål på forskjellige områder.
Benzodiazepiner skal nesten aldri brukes. Unntak kan være klare
angst- eller søvnvansker knyttet til klare og dramatiske situasjoner slik
som ulykker, dødsfall osv. I slike tilfeller skal medikasjonen være kortvarig
(få dager). Særlig misbruksfarlige benzodiazepiner skal under
alle omstendigheter unnvikes.
Urinprøver for å kontrollere forsvarligheten av den medisinske behandlingen
bør avlegges to ganger i uken de første tre månedene etter
oppstart, deretter en gang i uken det første året og så etter individuell
vurdering, men ikke mindre enn to ganger årlig.
Oppmyking
Dokumentet legger opp til en viss oppmyking av utleveringsordningene
for medisin til lar-pasienter, og samtidig mindre strikte
direktiver på utskriving fra lar. Men igjen: Mye «bør».
Henteordning for LAR-medikamentet bør være slik at den ikke
hindrer pasientens deltakelse i utdanning, yrkesliv og dagligliv for
øvrig.
Hvis det påvises at en pasient ikke tar hele eller deler av sitt substitusjonslegemiddel,
men avhender det på annet vis, for eksempel
ved salg, kan dette være indikasjon på at pasienten
– ikke er opioidavhengig.
– får forskrevet for høy dose
– ikke klarer å administrere ta-med-hjem- doser
– har behov for penger
Omsetting av LAR-medikament liksom omsetting av andre illegale
rusmidler er lovbrudd som rammes av straffeloven. Det er imidlertid
ikke helsevesenets oppgave å straffe lovbrudd ved å frata en pasient
en medisinsk behandling. Lovbrudd etterforskes av politiet og straffes
eventuelt gjennom rettsvesenet.
233

Hvis det påvises at pasienten avhender hele eller deler av sitt substitusjonsmedikament
bør situasjonen drøftes med pasienten for å
klarlegge årsaken og møte den med relevante tiltak.
Dersom pasienten har et vedvarende atferdsmønster med uteblivelse
fra henting enkelte dager, må dette tas opp med pasienten for å
klarlegge bakgrunnen for uteblivelsen samt følgene av manglende
henting.
Legenes rolle
Her er det også små tegn på en oppmyking. er det en liten seier
på vei til Åshild Vivelid og likesinnede?
Fastleger vil være i kontakt med pasienter med etablert opioidavhengighet
og bli utsatt for krav om oppstart av substitusjonsbehandling.
I mange tilfeller har fastleger startet opp substitusjonsbehandling
før pasienten er vurdert av spesialisthelsetjenesten. Helsetilsynet
anser dette som uforsvarlig praksis.
I noen tilfelle kan det ta tid fra spesialisthelsetjenesten har vurdert
at indikasjon for LAR er til stede, til behandling i spesialisthelsetjenesten
kan ta til. Dersom spesialisthelsetjenesten har ventetid og en fastlege
ønsker å samarbeide om behandlingen, kan det utvikles forsvarlige
rutiner som forsvarer oppstart av substitusjonsbehandling før LAR.
I slike tilfeller bør det være tett samarbeid mellom fastlege og
ansvarlig spesialisthelsetjeneste.
Spesialisthelsetjenesten må kunne angi dato for overtakelse av
behandlingsansvaret. Pasienten må forplikte seg til å motta tilbudet
fra spesialisthelsetjenesten så snart dette er tilgjengelig.
Eventuelt bruk av A- og B-preparater bør alltid skje i samråd med
LAR-ansvarlig lege.
Fast utlevering av legemidler skal skje etter de samme regler som
for pasienter som har startet opp LAR.
Tiden bør brukes til nedtrapping av eventuell forskrevet benzodiazepin.
Dersom pasienten bruker andre rusmidler, bør det inngås avtale
om poliklinisk avvenning fra disse.
234

Under disse betingelsene kan forskrivning av opioid fortsette frem
til oppstart i LAR. Dersom pasienten kan dokumentere (ved urinprøver)
at han eller hun ikke bruker andre midler enn forskrevne opioider,
kan pasienten vanligvis gå direkte over til ordinær LAR-medikasjon.
Tiden frem til ordinær oppstart bør brukes til kvalitetssikring av
behandlingsplaner, individuell plan og samarbeidsavtaler.
Ved stabilisering anbefales buprenorfin.
Dosering bør skje i samråd med LAR-tiltak.
Ny utfordring
ifølge Martin Haraldsen er det kommet et tydelig signal fra Helsetilsynet
i forbindelse med en pasient som er kastet ut fra lar
etter sidemisbruk, og som Haraldsen har hjulpet med å klage:
Klagen fikk medhold. nå ser Helsetilsynet det som like alvorlig å
kaste pasienter ut fra lar som å slukke en respirator, lyder Martin
Haraldsens vurdering av avgjørelsen.
Dermed står lar overfor en ny og stor utfordring.
Legen Birger Schroll og Per
Arvid Eikeland, leder i den
norske Brukerforeningen,
begge utenfor de offisielle
behandlingstiltakene, viser
hva de mener om saken.
Bildet er tatt under et
besøk i den danske Brugerforeningen
i 2004.
235

236
Ordforklaringer
A-, B- og C-preparater: a-preparater er legal, narkotisk medisin, for eksempel morfin. De er underlagt
svært strenge regler for utlevering, og skrives på spesielle resepter. B-preparater er beroligende
medisin og sovemedisin som er vanedannende og tillagt skjerpet kontroll når det gjelder
utskriving og utlevering. C-preparater er reseptpliktig medisin som ikke er vanedannende.
LAR – Legemiddelassistert Rehabilitering. Det statlige monopolet som bestemmer om narkomane
fortjener å komme i behandling for rusmiddelavhengighet. lar har videre ansvaret for
den medisinske oppfølgingen, i samarbeid med fastlegen, og for at det blir holdt såkalte
ansvarsgruppemøter. Deltakere foruten pasienten selv og lar er typisk sosialkontoret, fastlegen
og en pårørende. rehabiliteringen – å føre den narkomane tilbake til et liv som samfunnsborger
– er det derimot kommunen som har ansvaret for.
OD-overdose
Benzodiazepiner -slang: benzo, forkortelse: BDZ – beroligende medisin som rusavhengige
flest har svært klare ideer om nødvendigheten av – i tillegg til de illegale rusmidlene. siden
de færreste narkomane kan få BDZ på legalt vis, kjøper de det ofte hos mennesker som får
det utskrevet legalt og selger det videre, dels havner det på gata via smugling fra utlandet.
Vedlikehold, substitusjonsbehandling: Å holde heroinavhengige fra heroinen ved hjelp av preparater
som fjerner abstinensene.
Skadereduksjon, harm reduction: tiltak for å redusere skadene ved stoffbruk, uten nødvendigvis
å stanse stoffbruket.
Helbredelse – Å oppnå et rusfritt liv etter narkomani.
Endorfin
Endorfiner er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise
og drikke. De blir også skilt ut i kroppen når man skader seg, trener eller blir forelsket, og
kunstig gjennom akupunktur. endorfiner er peptider som blir produsert i bukspyttkjertelen
og hypothalamus hos virveldyr. De er opioide og ligner opiatene i det at de kan gi analgesi
(smertedemping) og en følelse av velvære. stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin».
til forskjell fra mange andre signalstoffer blir endorfin værende i blodet i mange timer etter
at de er laget. (Kilde: Wikipedia)
Lavterskel helsetjeneste til narkomane: Utdeler medisin mot abstinenser til narkomane utenfor
offisielle behandlingsopplegg. Vinteren 2007 foregikk dette i 34 norske kommuner, ifølge
helseminister sylvia Brustad. (Dagbladet 1.2.07)
Tverrfaglig spesialisthelsetjeneste = lar
SIRUS: statens institutt for rusmiddelforskning
Forskrivningsrett: legens rett til å utskrive reseptpliktig medisin.
Metadon og Subutex
Metadon og Subutex er syntetiske stoffer som ligner på morfin. Metadon hemmer abstinenssymptomer
etter morfin og heroin, og blir derfor brukt i rehabilitering av narkomane. Metadon

tas ofte som væske. subutex er et syntetisk fremstilt morfinlignende medikament med
virkestoffet buprenorfin. subutex blokkerer opiat-reseptorene i hjernen, derfor får man ingen
ruseffekt. Faren for overdosedødsfall er derfor minimal. subutex har mye til felles med
metadon, men er mindre avhengighetsskapende. subutex tas som piller, men kan gi en rus
hvis det injiseres. Bruk av Metadon og subutex krever et godt utbygd støtteapparat, noe som
er årsaken til at bruken av disse stoffene er omdiskutert.
Temgesic
Temgesic er tett beselektet med subutex, med den vesentlige forskjell at det brukes i mye lavere
doser.
Opiater, opioider, morfica: fellesbetegnelse på en bestemt gruppe stoffer/medisiner, dels de
som kommer fra opiumsplanten: opium, morfin og heroin, dels kjemiske erstatninger i form
av buprenorfin og metadon.
Legene
Persongalleri
Birger Schroll, dansk lege bosatt i norge. Mistet i 2004 forskrivningsretten til a- og B-preparater
(retten til å skrive ut resepter på sterk medisin). Fortsatte å behandle pasientene sine
med medisin han skrev ut på sin danske legelisens. Mistet sin norske legelisens våren 2006.
Fikk høsten 2006 inndratt rettigheten til å utskrive to medikamenter i Danmark, nemlig metadon
og subutex, de vanligste preparatene til å behandle narkomane pasienter.
Martin Haraldsen. Privatpraktiserende lege i sandefjord som i 2000 begynte å behandle lokale
narkomane, med den følge at de årlige OD-dødsfallene i byen sank fra rundt 10 til 0. Mistet
i 2004 forskrivningsretten til a- og B-preparater.
Torben Lars Rosted Christensen. Dansk psykiater med praksis i København. Medisinerte flere
titalls tilreisende norske narkomane, inntil de danske helsemyndighetene kom med en skarp
oppfordring til å slutte å behandle nordmenn i 2003.
Åshild Vivelid. Overlege i Bergen som har rundt 100 narkomane pasienter. Balanserer ifølge
eget utsagn på en knivsegg i forhold til myndighetene, og er nøye på ikke å trå det minste
skritt ved siden, i frykt for både egen praksis og skjebnen til pasientene hun har tatt det
medisinske ansvaret for.
Arild Schillinger, overlege ved Østfoldklinikken og en sentral kritiker av norsk rusomsorg og
forebyggingsinnsats.
Dr. X. Privatpraktiserende lege i Oslo som har en rekke narkomane pasienter og i likhet med
kollega Vivelid er fortvilt over at så få leger ønsker å ta ansvar på dette feltet.
Narkomane i behandling
Bjørn N. tidligere heroinist, nå pasient av Birger schroll og nettverkskoordinator, en form for
tillitsmann, for schrolls nettverk av pasienter og pårørende i Haugesund.
Bjørn Ursfjord. tidligere heroinist, kom i behandling hos lar, men ble kastet ut fordi han
røykte cannabis. tilbake på heroinkjøret ble han samlet opp av Birger schroll og fraktet til
Danmark. Der er han nå i behandling hos det danske systemet, og studerer jus ved Universitetet
i København.
Carl Eliassen. nåværende lar-pasient i Bodø. Formann i den lokale brukerforeningen Marborg
og dermed høringsberettiget både på det lokale og nasjonale planet når det gjelder rusomsorg.
237

Jørgen Kjær. Formann i den danske Brugerforeningen for aktive stofbrugere.
Per Arvid Eikeland. Har med base i tønsberg jobbet i en årrekke for å skape en norsk brukerforening.
Dessuten en rekke pasienter, foreldre og behandlere i Bergen, rogaland, Oslo-området
og Bodø som har krevd anonymitet.
Andre kilder
Gunnar Kristiansen. Prest og sjelesørger ved Kirkens Bymisjon i Oslo. tidligere prest i Bodø,
der han vakte oppsikt ved å arrangere Danmarks-turer for lokale narkomane som ikke kunne
få behandling i det norske systemet.
Paul Werner Kristiansen. Frilansbehandler i Bergen. Kontakter narkomane på gata han tror
trenger hjelp. Om kjemien stemmer mellom han og personen han kontakter, handler han på
vegne av personen overfor de rette myndigheter, for å få i gang et behandlingsopplegg.
Anita Aspvik. saksbehandler hos lar i Bodø.
Jan Geir Hessen. sjef for narkopolitiet i Haugesund.
Lars E. Hanssen. Helsedirektør og det eneste maktmennesket som har fått mulighet til å
uttale seg i denne boka.
238
Kildehenvisninger
1. sirUs, statens institutt for rusmiddelforskning, Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene
1968–2007
2. thomas lundqvist, klinisk psykolog ved Universitetssykehuset i lund ifølge ntB
6.11.2007.
3. ingrid Høie og terje sletnes (red), «På helsa løs – Når rusbruk blir misbruk og misbruk blir
avhengighet», statusrapport fra Den norske lægeforening, avdeling for informasjon og
helsepolitikk, 2006. (ligger på nettet)
4. trine Bolstad, «Fordi du er narkoman» En studie av forholdet mellom heroinbrukere og
helsevesenet. Masteroppgave i kriminologi. institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det
juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2006. (ligger på nettet)
5. nils Christie og Kettil Bruun: Den gode fiende. Universitetsforlaget a/s, 3. utgave 2003
6. Dagbladet 22.5.2003
7. Helsedepartementet 2002
8. Helge Waal, thomas Clausen, Carl aamodt, Pål H lillevold, SKR RAPPORT 1/2007: LAR I
NORGE: Statusrapport 2006. seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Universitetet i Oslo,
sKr. nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering, lar Øst, 2006
9. solfrid e. lilleeng (red.), SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling, sinteF Helse, 2006
10. 5. nasjonale konferanse: legemiddelassistert rehabilitering, 16.–17. mars 2005. LAR i
Norge på rett vei?
11. Oppfølging av lar-eValUerinGene.
– anbefalinger fra sosial- og helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Oversendt mai 2005
– evaluering av legemiddelassistert rehabilitering. aiM research Based Consulting,
03.11 2004
– Bidrag til evaluering av legemiddelassistert rehabilitering. seksjon for kliniske rusmiddelproblemer
(sKr), Universitetet i Oslo, november 2004

12. «Hvor var det det butta?» – Pressemelding fra Fagrådet innen rusfeltet 21.5.2007
13. «Regjeringen svikter de rusmiddelavhengige – igjen!» Pressemelding fra Fagrådet innen
rusfeltet 18.10.2007
14. terje lie og sverre nesvåg, «Betydningen av ulike psykososiale tiltak i rehabiliteringen av
opioidavhengige i substitusjonsbehandling – en kunnskapsoppsummering», international
research institute of stavanger (iris), 2006
15. Vincent Dole, fysiolog, etablerte metadonbehandling i Usa i 1960-årene.
16. Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk eOnn: Årsrapport
narkotikasituasjonen i Europa 2006
16a. rus & avhengighet nr. 6, 2006: Narkotikasituasjonen i Europa
17. «Etiske regler for leger», vedtatt av landsstyret i legeforeningen i 1961 med endringer,
senest 2002, avsnitt 1. «alminnelige bestemmelser»
18. aftenposten 15.11.2004
19. Bergens tidende 21.04.06
20. nrK rogalands hjemmeside, 15.12.2005
21. nrK rogalands hjemmeside, 16.12.2005
22. Ole Fyrand: Legen – i teknikkens eller menneskets tjeneste? 1992
23. Jørgen Jepsen: Narkotikakrigens ofre avskjedsforelesning 8. desember 2000 Center for
rusmiddelforskning, 2001 (Jepsen var inntil da leder for senteret)
24. notat om nasjonal faglig retningslinje for medikamentell behandling og rehabilitering
av opioidavhengige. Dato: 05.05.06, (shdir.no/rusmidler)
25. nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av opiatavhengige. referansegruppemøte
16. oktober 2006, referat (shdir.no/rusmidler)
26. nasjonal faglig retningslinje for medikamentell behandling og rehabilitering av opioidavhengige,
25.7.2006 Høringsuttalelse fra legemiddelverket (shdir.no/rusmidler)
27. Politiken 21.3.2007
28. … og bedre skal det bli.rådslag om nasjonal kvalitetstrategi i rusfeltet.sosial- og helsedirektoratet,
22. november 2005, referent: tone Øiern, journalist r&a. (shdir.no/rusmidler)
29. Høringsnotat fra landsforbundet Mot stoffmisbruk Oslo, 8. mai 2006. anne-May Hogsnes,
sentralstyreleder, (shdir.no/rusmidler)
30. Høringsnotat fra riO – rusmisbrukernes interesseorganisasjon 9. april 2006. For riO:
ragnar Moan, 2006-07-25, (shdir.no/rusmidler)
31. sosial- og helsedirektoratet 28.6.07 – Utkast til: nasjonal faglig retningslinje for medikamentell
behandling og rehabilitering av opioidavhengige, (shdir.no/rusmidler)
Anbefalte hjemmesider til videre lesning:
norske:
Fhn.no (Foreningen for human narkotikapolitikk)
narkoman.net
Prolar.no
rusfeltet.no
rus.no (tidsskriftet rus & samfunn)
rustiltak.no
shdir.no/rusmidler
sirus.no
Danske:
Brugerforeningen.dk
Crf-au.dk (Center for rusmiddelforskning)
stofinfo.sst.dk
239

Ole Martin Larsen
mellom alle stoler
narkomane og leger utenfor rusomsorgen
– Norsk narkotikapolitikk er en byll som bare skal stikkes hull
på, sier Birger Schroll.
– Det bør være realistisk å få de alarmerende norske overdosedødstallene
ned med 80–90 prosent på få år, sier
Martin Haraldsen.
– I Danmark vet jo alle at Norge er et rikt land. Men at dere
har råd til å la masse unge liv gå til spille på denne måten, det
er ufattelig, sier Torben Lars Rosted Christensen.
Disse legene, alle sammen stoppet av myndighetene
i sitt hjelpearbeid overfor narkomane, er tre av et stort
antall personer som i denne boka kaster lys over dagligliv
og skjebne for de mange narkomane som ikke slipper
gjennom nåløyet i de norske behandlingstiltakene. Gjennom
intervjuer med leger, narkomane, pårørende og andre
kilder som er fortvilte over norsk narkotikapolitikk, tegner
forfatteren et dystert og kritisk bilde og etterlyser en mer
åpen tankegang om behandlingsformer og tiltak.
ISBN 978-82-92-61108-1
,!7II2J2-gbbaib!
Bokas forfatter er norsk journalist, født
i 1954. Han har dekket Danmark for
Arbeiderbladet i 1987–1995 og Aftenposten
i 1996–2005, og har parallelt
skrevet for en rekke fagblad.
forlaget
aktuell