MENIGHETSBLADET - Den norske kirke

Fra v. Åmland, Vågsvold,
Ytterdahl og Hananger
av et gratislotteri med flott
glasskunst som premier. Undertegnede
var så heldig å vinne,
og er svært takknemlig og glad
for en nydelig glassengel som
nå henger i vinduet og lar seg
gjennomskinne av høstlys.
Arne Åmland innledet med
å vise bilder og fortelle om
personer som gjorde ham
takknemlig og lærte ham om
takknemlighet før panelet, bestående
av Åmland selv, Alfred
Vågsvold, Stein Ytterdahl og
Jan Hananger slapp til. Det ble
en variert erfarings og tankeutveksling
som kalte fram smil
og latter såvel som undring og
ettertanke.
Takknemlighet gjør noe med
oss. Både når vi møter det hos
Tone Kjønniksen med glasskronen
Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund. Nr 5 - 2011
andre, og når vi åpner opp for det inne i oss.
Diakon Hananger fortalte en levende historie
om det. Han var gått trøtt og lei etter 15 år med
andakter på eldresenteret i Lyngdal fordi de
gamle virket uinteressert og satt og halvsov,
og han hadde sagt fra seg vervet. Da hans siste
andakt var ferdig skjedde det noe. En mann som
alltid kvilte hodet på armene og virket som han
sov, løftet plutselig hodet og sa: ”Når du holder
andakt, Hananger, er det så lett å forstå hva du
mener. Takk.” Den takken var det som skulle til
for å gi diakonen lyst og energi til å fortsette. Og som han sa:
” Nå har jeg holdt på i 15 år til og det er det gøyeste og greieste jeg
vet.”
Alfred Vågsvold etterlyste
noen ”tanter” i det mannsdominerte
panelet og fortalte
om sin gamle tante som på
slutten av et langt liv hadde
gitt ham dette kloke rådet:
”Gjør dine gleder enkle.
Kunsten å være takknemlig
henger kanskje sammen med
dette”, sa han. Og fortalte at
hennes råd hadde gitt ham mot
til å lage sine hyperenkle
skulpturer og likeens malerier.
Både han og vi kan kjenne
takknemlighet overfor denne
En glad vinner av en engel.
kloke tanten som slik har vært
til inspirasjon for en kunst som gleder og inspirerer mange.
Stein Ytterdahl viste en ukjent side av seg selv og leste egenskrevne
dikt skapt ut fra opplevelser i en krevende arbeids
situasjon. Han la vekt på at en grunnfølelse av takknemlighet kan
gi raushet og storsinn til å takle sinne og frustrasjon både hos seg
selv og andre. Han mente også at om vi evner å bringe inn litt
nysgjerrighet og utforskningstrang, kan vi snu en negativ situasjon
til noe postitivt.
At takk også kan stige ut av kriser og smerte minnet Kolbein
Hauge fra salen oss om og viste til Aleksander Solsjenitsyn som sa
”velsignede slaveleir” om sine 8 år i Sovjets fangeleire i Sibir fordi
den tiden hadde vært med å forme og utvikle ham som menneske.
Dette er bare noen smakebiter av de forskjellige sidene ved
takknemlighet som ble berørt av panelet. Men dette konseptet er
absolutt noe som kan gjentas. Hva med en slags ”verdibørs” eller
samtalekvelder over slike og tilsvarende temaer i regi av diakonien
eller menigheten? Hansken er herved kastet.
Side